Vadheimsvegen 2967
Småbruk med stort potensial | Tomt på 281 dekar| Usjenert plassering i Ytredalen | Flott utsikt |
Prisantydning
kr 1 990 000
Totalpris
kr 2 054 800
kr 1 990 000
1 990 000,00 (Prisantydning)
Omkostninger
13 700,00 (Boligkjøperforsikring - Help* (valgfritt))
49 750,00 (Dokumentavgift)
260,00 (Grunnboksutskrift)
545,00 (Tinglysing pantedokument)
545,00 (Tinglysing skøyte)
--------------------------------------------------------
51 100,00 (Omkostninger totalt (uten Boligkjøperforsikring - Help))
64 800,00 (Omkostninger totalt (med Boligkjøperforsikring - Help))
--------------------------------------------------------
2 041 100,00 (Totalpris inkl. omkostninger (uten Boligkjøperforsikring - Help))
2 054 800,00 (Totalpris inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring - Help))
--------------------------------------------------------
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Visning
Henter visninger...
Nøkkelinformasjon
165 m2
6996 Vadheim
Selveier
281 186 m2
136 m2
1981
3
2
165 m2
6996 Vadheim
Selveier
281 186 m2
136 m2
1981
3
2
Selge egen bolig?
Bestill en e-takst av boligen din, så vet du hva du kan kjøpe for.
Beskrivelse
Kart
Mer informasjon om eiendommen
Nærområdet
Småbruket ligg på Senneseth i Sunnfjord kommune, i botnen av ein trong dal med bratte fjellsider på begge sider. Huset er plassert litt opp frå dalbotnen, med ope jordbrukslandskap framfor seg og skog tett innpå i bakkant. Frå terrassen ser ein utover dalen og fjella som reiser seg på kvar side. Det er stille her, med få naboar. Naturen er det som definerer kvardagen her. Skog og fjell startar rett ved tomtegrensa, og frå eigedomen er det direkte tilgang til terrenget rundt. Næraste busstopp er Dregebø, berre eit par minutts gange unna, med ruter mot både Vadheim og Sande. Joker Vadheim nås med bil på under fem minutt. Sande skule (1.-10. klasse) ligg om lag ti minutt unna med bil, og det finst barnehage i Vadheim i same avstand. Førde, som er regionsenteret i Sunnfjord, nås med bil på rundt tjuefem minutt. Der finn ein eit fullstendig servicetilbod, vidaregåande skular og Førde lufthamn, Bringeland. For den som søkjer ro, natur og avstand frå tettstad, er dette ein stad der ein verkeleg får det.
Reguleringsplan
Eigedomen er omfatta av reguleringsplan Høyanger gr-Grytås (plan-ID 143020110003), vedteken 22.06.2011. Av eigedomen er 15 002 m² regulert til landbruksformål (felt LNFRL), 943 m² til annan veggrunn - grøntareal (felt AVG) og 448 m² til veg (felt PV). Eigedomen omfattast òg av Kommuneplanen sin arealdel 2024-2035 (plan-ID 2021001), vedteken 20.06.2024. Arealbruken er i planen avsett til landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) og naturområde. Eigedomen ligg i eit LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningslova § 11-7. LNFR-føremålet omfattar a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gardsrelatert næringsverksemd, og b) areal for spreidd bustad-, fritids- eller næringsbebyggelse. Som hovudregel kan området ikkje utviklast med tanke på bustadbygging eller annan bebygging, ettersom det skal takast omsyn til mellom anna allemannsretten, naturvern, landbruksinteresser og friluftsliv. I LNFR-område kan det vere bygge- og deleforbod, og det er normalt lite sannsynleg at ein får godkjent bruksendring av eksisterande bygningar eller oppføring av nye bygningar i strid med hovudregelen. I arealdelen av kommuneplanen kan det gå fram korleis LNFR-kategorien påverkar eigedomen. Reguleringa gjeld kommande tiltak; eksisterande bustader og fritidsbustader kan nyttast i tråd med tidlegare gjevne kommunale løyve, men LNFR-statusen kan få konsekvensar ved eventuell gjenreising, til dømes etter brann. Oppføring av nye bustader i LNFR-område kan berre skje etter dispensasjon, eller dersom det er heimla i gjeldande reguleringsplan. Kontakt meklar for nærare informasjon. Eigedomen er registrert i SEFRAK-registeret. Dette kan få betydning ved eventuell søknad om riving, flytting eller endring av bygningen. SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg) er eit register over eldre bygningar og andre kulturminne. Alle bygningar oppførte før 1900 er registrerte (med unntak av Finnmark), og bygningane er kartfesta, oppmålt og fotograferte. Bygningar som er SEFRAK-registrerte er ikkje underlagde særlege restriksjonar, men registreringa fungerer som ei åtvaring om at det bør gjerast ei lokal vurdering av verneverdien før kommunen eventuelt gir løyve til å rive, flytte eller endre bygningen. For bygningar eldre enn 1850 er det lovpålagt at slik vurdering skal gjennomførast før ei byggje- eller rivingssøknad kan godkjennast. SEFRAK er i hovudsak eit kulturhistorisk register med verdi som kjeldemateriale for lokalhistorie, men registeret vert òg brukt av forvaltninga som eit grunnlag for å identifisere verneverdige bygningar. For denne eigedomen gjeld registreringa fleire bygningar, mellom anna ei stølsbu med fjøs som er meldepliktig, og ruinar etter eldre bygningar. Ta kontakt med kommunen dersom du ønskjer nærare informasjon om dette. Eigedomen vert råka av følgjande omsynssoner: - Omsynssone H370: Faresone høgspentanlegg Det skal søkjast særskilt om tiltak innanfor bandleggingssona for høgspentlinjene. - Omsynssone H310: Ras- og skredfare (Aktsemdsområde for skred S2 og S3) På kart frå kommunen ligg heile/delar av eigedomen i eit område som er markert som faresone for ras og skred, til dømes steinsprang, steinskred, lausmasseskred, fjellskred eller snøskred. I slike område kan det gjelde forbod, bruksmessige avgrensingar og/eller krav om sikringstiltak, mellom anna i samband med byggetiltak, terrenginngrep eller andre arbeid i eller nær faresona. For desse sonene skal geotekniske undersøkingar utførast av fagkunnige før søknad om tiltak. Fagkunnig utgreiing må slutte seg til at tiltaket kan gjennomførast, og eventuelle avbøtande tiltak skal vere bygde og gjennomførte før bruksløyve. For nærare informasjon om grunnforholda og aktuelt risikobilete for denne eigedomen, vert det rådd til å ta kontakt med kommunen eller Norges geotekniske institutt (NGI) — sjå www.ngi.no. - Omsynssone H210/H220: Støysone (Raud og Gul sone) På kart frå kommunen ligg delar av eigedomen i område markert som RAUD SONE og GUL SONE for støy (T-1442). I raud sone skal det ikkje etablerast nye bustader. I gul sone skal alle tiltak planleggast slik at støyforholda innandørs og utandørs vert tilfredsstillande. Kjøpar vert rådd til å ta kontakt med kommunen for nærare informasjon om kva støysonemerkinga inneber for denne eigedomen. - Omsynssone H560: Bevaring av naturmiljø (Anadrom elvestrekning) Tiltak og inngrep i sona skal vurderast i samsvar med naturmangfaldlova § 7. Det er krav om utgreiing knytt til naturmiljø før det kan gjennomførast tiltak. - Omsynssone H320: Flaumfare På karta til kommunen ligg heile/delar av eigedomen i eit område som er markert som faresone for flaum. I slike område kan det gjelde forbod, bruksmessige avgrensingar og/eller krav om sikringstiltak, mellom anna ved byggetiltak, terrenginngrep eller andre arbeid i eller nær faresona. Flaumvurderingar skal utførast av fagkunnige før søknad om tiltak, og fagkunnig utgreiing må slutte seg til at tiltaket kan gjennomførast. Kjøpar vert rådd til å ta kontakt med kommunen eller NVE for nærare informasjon om grunnforholda og kva konsekvensar faresonemerkinga kan ha for denne eigedomen. - Omsynssone H550: Omsyn landskap Sona gjeld landskapsomsyn tilknytt vassdraget. - Omsynssone for bevaring av kulturmiljø Reguleringsplanen sikrar steinbruene ved sørenden av Dregebøvatnet som viktige kulturminne gjennom denne omsynssona. Kopi av situasjonskart, eigedomsrapport, reguleringsplanar med tilhøyrande føresegner m.m. ligg vedlagt i salsoppgåva eller kan fåast ved å vende seg til meklar. Interessentar vert oppmoda om å setje seg inn i desse dokumenta.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 152
- Bruksnummer: 3
- Kommunenummer: 4647 - Sunnfjord
Areal
BRA: 165 m2
BRA-i: 136 m2
BRA-e: 29 m2
TBA: 37 m2
Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.
Parkering
Det er integrert garasje i forbindelse med bustaden. Elles plass til fleire bilar på tunet.
Eiendom
Tomteareal er 281 186 m2 på eiet tomt.
Eigd tomt på ca. 281 daa. Arealet er fordelt på tre teigar. Tomta er ei stor naturtomt med grasmark, buskar og tre, og ligg i eit landleg og skråande terreng. Det er gruslagd gardsplass ved bustaden.
Tomtegrensa går ut i vegbana. Dette arealet kan ikkje reknast med ved berekning av utnyttingsgrad og bebygd areal.
I tillegg har eigedomen ein uavklart eigardel i eit jordsameige på ca. 5 962 dekar.
Byggeår
1981
Innhold
Bustaden går over to plan med følgjande innhald: Underetasje: Vindfang, gang, stove/kjøkken (ikkje godkjent for varig opphald), soverom, bad/vaskerom og to boder. 1. etasje: Gang, toalettrom, bad, soverom, kjøkken og stove. Det er i tillegg ein integrert garasje og ei utebod i underetasjen. Eigedomen har terrassar på totalt 37 m². Det ligg føre godkjende og byggemelde teikningar for fritidsbustaden datert 19.08.1981. Dagens planløysing avvik frå desse. Eit rom i underetasjen er i dag innreidd som stove/kjøkken, men er på teikningane godkjent som disponibelt rom (tilleggsdel). Slik bruksendring frå tilleggsdel til hovuddel er normalt søknadspliktig. Seljar påtek seg ikkje ansvar for å byggjemelde eller få godkjent omgjeringa i ettertid. Frå kommunen kan det kome reaksjonar overfor eigar, til dømes krav om tilbakeføring, krav om omsøking, ilegging av overtredingsgebyr m.m. Kommunen kan krevje at gjeldande forskrifter og regelverk blir lagt til grunn ved eventuell omsøking. Dette kan mellom anna innebere krav til takhøgd, lysflate, ventilasjon, rømningsveg, brannsikring, storleik på uteareal, tal på parkeringsplassar mv. Uavhengig av kva reaksjonsform kommunen måtte nytte, er dette kjøpar sitt ansvar og risiko. Dei oppgitte romma er definerte av bygningssakkyndig i samsvar med vedlagd rapport, basert på dagens faktiske bruk, uavhengig av kva som er godkjent av bygningsstyresmaktene.
Standard
Bustad over to plan på Nedre Drægebø, plassert i eit dallandskap med fjell på alle kantar. Bygningen frå 1981 har to fulle etasjar med stove, kjøkken, soverom og bad på kvart plan. Overflater og innreiing ber preg av byggeåret, og begge bad har eit tydeleg oppgraderingsbehov. Den som kjøper dette, kjøper seg rom, natur og potensial for å gjere plassen til sin eigen. Underetasje, vindfang og gang: Inn frå hovudinngangen i underetasjen kjem ein inn i eit vindfang med golv av belegg og trapp opp til 1. etasje rett framfor seg. Gangen fordeler seg vidare til dei ulike romma i underetasjen. Overflater er av eldre standard med naturleg alde og slitasje, og det er merke etter tidlegare reparasjon av fuktskade i himlingen. Stove i underetasjen: Stova i underetasjen er romsleg og har plass til sofagruppe og spisebord. Vedomnen gir varme og er eit fast punkt i rommet. Golvet har ein registrert høgdeskilnad på 30 mm, noko som er merkbart. Innvendige dører i stova har sprekker i glaset. Kjøkken i underetasjen: Kjøkkeninnreiinga har kvite frontar med kantlister og handtak i lakka treverk, og laminat benkeplate med nedfelt oppvaskkum. Ventilator og frittståande kvitevarer. Det manglar ei kort benkeplate ved komfyren, og røyrgjennomføringane i veggen bak oppvaskbenken er ikkje fuga. Soverom i underetasjen: Soverommet i underetasjen har plass til dobbeltseng. Golvet har ein registrert høgdeskilnad på 20 mm gjennom heile rommet, og 10 mm innanfor ei målelengde på 0,5 m framfor garderobeskapet. Det er synleg skade i himlingen etter ein eldre vasslekkasje. Bad/vaskerom i underetasjen: Badet i underetasjen rommar golvmontert klosett, veggmontert servant, veggmontert dusj med forheng og opplegg for vaskemaskin. Golv med plastsluk, varmekabel og belegg med oppbrett langs veggane. Veggar med våtromstapet. Himling med malte plater. Avtrekk via el. ventilvifte. Badet har eit tydeleg oppgraderingsbehov. 1. etasje, entré og gang: Frå trappa opp frå underetasjen kjem ein inn i ein gang i 1. etasje som fordeler seg til stove, kjøkken, soverom, bad og toalettrom. Gangen har belegg på golvet og tapet på veggane. Stova i 1. etasje: Stova i 1. etasje er den rommet som verkeleg gjer inntrykk. Store vindauge mot aust og sør slepper fjellsidene inn i rommet, og på klåre dagar strekker utsikta seg langt nedover dalen. Vedomnen står plassert i rommet og gir varme. Terrassedøra i treverk frå 2016 opnar ut mot betongterrassen langs aust- og sørfasaden. Golvet har ein registrert høgdeskilnad på 22 mm. Vindauga på vest- og sørveggen er skifta i 2016 med støyreduserande 2-lags glas, utført av Statens vegvesen i samband med støyisolering av bustadhuset. Kjøkken i 1. etasje: Kjøkkenet i 1. etasje har innreiing med finerte overflater, laminatbenkeplate og oppvaskbenk med stålbeslag for oppvaskkum, skyljekum og avrenningsplate. Ventilator med utkast over tak og frittståande kvitevarer. Kjøkkenet har plass til spisebord inne i rommet. Soverom i 1. etasje: Soverommet i 1. etasje har plass til dobbeltseng med nattbord. Vindauget gir dagslys inn i rommet. Bad i 1. etasje: Badet i 1. etasje har veggmontert dusj med forheng og veggmontert servant. Golv med plastsluk, varmekabel og belegg med oppbrett langs veggane. Veggar med tapet. Himling med malte plater. Naturleg ventilering via takventil og luftespaltar i dør og vindauge. Badet har eit tydeleg oppgraderingsbehov. Toalettrom i 1. etasje: Toalettrommet har golvmontert klosett og veggmontert servant. Golv med belegg, veggar med tapet og himling med malte plater. Naturleg ventilering via takventil og luftespalte i døra. Terrasse: Langs aust- og sørfasaden ligg to betongterrassar med eit samla areal på 37 m². Terrassen over garasjen og terrassen over uteboda mot sør gir uteplass med utsikt mot dalen og fjella rundt. Terrasserekkverk av impregnert treverk med malte overflater, skifta i 2018. Overflatebehandlinga på terrassedekka er slitt og skjoldete, og rekkverka har flekkvis malingsslitasje. Tretrappene mellom terreng og terrassane har slitt overflatebehandling. Overflater: Golv: Golv med belegg i dei fleste rom. Betonggolv i underetasjen/kjellaren. Veggar: Veggar med malte plater og strier, og i nokre rom med tapet. Himling: Himlingar med malte plater. Etasjehøgder ca. 2,4 m. Lagring: Integrert garasje i underetasjen med golv av betong, veggar av lettklinkerblokk med pussa overflater og dekke av betong med underliggande kondensisolering. Vippeport i treverk med malte overflater. Utebod med golv av betong, veggar av betongsteinsmur og dekke av betong med underliggande kondensisolering. Ytterdør i utebod av plassbygd enkel standard med malte overflater. To innvendige boder i underetasjen. Omsetning av brukt eigedom Ein brukt eigedom vil som regel ikkje vere i same stand som om den var ny. Tekniske krav, type bustad, teknikk og skikkar endrar seg over tid. Bruksslitasje og ytre forhold kan gjere at tilstanden blir dårlegare etter kvart, sjølv om det ikkje er synleg. Kjøparar kan ha mindre forventningar til eldre bustader enn nye, og det kan vere skadar eller feil som ikkje er beskrive, men som seljar likevel ikkje kan haldast ansvarleg for. Normal bruksslitasje er ikkje ein mangel, og det er ikkje sikkert at det som opplevast som ein feil ved ein eigedom er ein mangel i rettsleg forstand. Det er difor viktig å setje seg grundig inn i tilstanden på den eigedomen ein vil kjøpe.
Hvitevarer
Kvitevarene som står i bustaden følg med. Det er av eldre dato og blir levert utan noko form for garantiar.
Adkomst
Enkel adkomst inn på eigedomen frå E39. Avkjørsle og gardsveg opp på tunet delast med nabobruka.
Byggemåte
Informasjonen er henta frå vedlagte tilstandsrapport, datert 04.05.2026. Bygning: Fritidsbustaden vart påbegynt i 1980 og tatt i bruk i 1983. Ytterveggane er av bindingsverk med utvendig kledning av ståande trepanel, og med liggande trepanel i gavlveggane. Delar av kledningen har vore skifta. Grunnmuren er av lettklinkerblokk med pussa overflater utvendig og isolert utforing med kledning av plater innvendig. Etasjeskiljet er av tredekke, og golvet i underetasjen er av betong. Rom under terreng har golv av betong og yttervegg av lettklinkermur med innvendig isolert utforing med isolasjon, plastfolie og plater. Det er ikkje kjennskap til byggjegrunnen. Tak: Takkonstruksjonen har saltakform og ventilert kaldloft, oppbygd av plassbygde w-takstolar med undertak av rupanel med papp. Taktekkinga er av betongtakstein. Takrenner og nedløpsrøyr er av plast frå byggjeåret, med luftehetter av lakkert metall og vindskier av måla treverk. Pipe/Eldstad: Det er vedomn i stova i underetasjen og i stova i 1. etasje. Pipa er av lettklinkerblokk med pussa overflater og har sotluke i underetasjen. Utvendig pipeløp har pussa overflater og plattlodd i overgangen til taktekkinga. Vindauge: Bustaden har vindauge med måla trekarmar med 2- og 3-lags glas frå byggjeåret. Vindauga på vest- og sørveggen i 1. etasje har måla trekarmar med 2-lags støyreduserande glas frå 2016. Dører: Ytterdør i hovudinngangen har finerte overflater og 2-lags glas, medan ytterdøra i 1. etasje har finerte overflater og sidefelt med 2-lags glas. Ytterdøra til uteboda er av plassbygd enkel standard med måla overflater. Garasjen har vippeport i treverk med måla overflater. Terrassedøra i stova er frå 2016, i treverk med måla overflater og 2-lags glas. Trapper/tilkomst: Innvendig er det ei trapp med trekvite lakka overflater og handtre langs ei side av trappeløpet. Utvendig er det tretrapper mellom terreng og terrassane. Balkong/terrasse: Langs aust- og sørfasaden er det terrassar med eit samla areal på 37 m². Det er betongterrasse over uteboda mot sør og over garasjen. Terrasserekkverka er av impregnert treverk med måla overflater. VVS-installasjonar: Vassleidningane er av koparrøyr frå byggjeåret, medan avløpsrøyra er av plast. Vassinntaket er ein plastslange med kuleventil, tilgjengeleg via luke i garasjegolvet, der det òg er eit stakepunkt. Varmtvasstanken er frå 1993, og varmekolben har vore skifta. Ventilasjon: Ventilasjonen er basert på naturleg ventilering, som var normalt for byggjeåret. Badet i 1. etasje har naturleg ventilering via takventil og luftespalter, medan bad/vaskerom i underetasjen har avtrekk via elektrisk ventilvifte. Kjøkkena i begge etasjar har ventilatorar, der den i 1. etasje har utkast over tak. Garasje: Golv av betong med treluke for tilkomst til inntak for vatn og avløp. Veggar av lettklinkerblokk med pussa overflater. Dekke av betong med underliggande kondensisolering. Utebod: Golv av betong. Veggar av betongsteinsmur. Dekke av betong med underliggande kondensisolering. Det elektriske anlegget er frå byggjeåret med delvis skjult installasjon og sikringsskap med skrusikringar. Det er registrert svimerke i sikringsskapet og det har vore branntilløp i trafo for ringeklokke etter lynnedslag. Alle bygningsdelar og installasjonar har avgrensa levetid. Konstruksjonane er bygd etter lov og forskrift som tek utgangspunkt i byggeåret og vil normalt ikkje tilfredsstille krava i dag. Med omsyn til den tekniske standarden på bygningane vert det vist til vedlagde tilstandsrapport fra takstmann Bjarte Roska datert 04.05.2026, der enkelte bygningselementer har oppnådd tilstandsgrad 3 (TG3), tilstandsgrad 2 (TG2) og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Interessentar vert oppmoda til å sette seg grundig inn i desse punkta samt eigenerklæringa som ligg ved salsoppgåva før det vert lagt inn bod på eigedomen. Meklar gjer elles merksam på kjøpar si undersøkingsplikt med heimel i avhendingslova. Nedanfor finn ein ei kort oppsummering av det den bygningssakyndige har beskrive av avvik ved bustaden som har fått tilstandsgrad 2 (TG 2) eller 3 (TG 3) OG TG IU (Ikkje undersøkt). TG3 med store eller alvorlege avvik: - Etasjeskille og gulv mot grunn | Ved nivellering av golv og etasjeskilje er det registrert høgdeskilnader. TG er sett med omsyn til registrert høgdeskilnad i golvet i stove/kjøkken og soverommet i underetasjen. Andre rom varierer mellom standarden sine toleransekrav til TG 1 og TG 2. Underetasje. 30 mm i stove/kjøkken i underetasjen. 20 mm i soverommet i underetasjen målt gjennom heile rommet, og 10 mm innafor ei målelengde på 0,5 m framfor garderobeskapet. Andre rom har under 15 mm og ligg innafor toleransekrava til TG1. 1. etasje 22 mm i stova. Andre rom har under 15 mm og ligg innafor toleransekrava til TG1. Konsekvens/tiltak: I rom med store høgdeskilnader og lokale svanker vil avvika kunne vere av bruksmessig betydning. Med omsyn til kostnad bør ei eventuell retting gjennomførast ved ei generell modernisering. Kostnadsestimatet er for golva i stove/kjøkken og soverommet i underetasjen. I andre rom vil høgdeskilnadane vere av mindre bruksmessig betydning. Kostnadsestimat: 20 000 - 100 000 - Pipe og ildsted | TG 3 er sett med omsyn til at feieluka ikkje har forskriftsmessig avstand på minimum 30 cm til brennbart materiale. Kalkutslag i pipa i soverommet i underetasjen etter fukttransport i pipevangane. Etter fukttransport i pipevangane kan det ikkje utelukka fuktskade i tilliggande treverk. Under synfaringa vart det opplyst at utvendig pipepuss er oppgradert i seinare tid på grunn av tidlegare lekkasje. Riss i brannmuren ved omnen i underetasjen. Konsekvens/tiltak: Blende treverk som har avstand til sotluka under 30 cm. Fjerne kalkutslag og overflatebehandle pipa. Flikke riss i brannmuren. Kostnadsestimat: Under 20 000 - 1. Etasje Bad - Generell | Overflater og tettesjikt er frå byggjeåret og har passert normal levetid. Våtromstapeten stettar ikkje dagens krav til tettesjikt. Vindauge står innafor dusjen si definerte våtsone og er ikkje av fuktbestandig materiale. Ventileringa er ikkje tilfredsstillande for våtrom. Synleg fuktmerke i himlingsplatene rundt takventilen, antatt etter avrenning av kondens. Konsekvens/tiltak: Registrerte avvik og badet sin alder tilseier at renovering må påreknast i nær framtid. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 - Underetasje Bad og vaskerom - Generell | Tettesjiktet er utett rundt avløpet frå toalettet. Tettesjikt av våtromstapet tilfredsstiller ikkje dagens krav. Overflatene er elles av eldre slitt standard og har passert normal levetid. Konsekvens/tiltak: Behov for renovering må påreknast. Kostnadsestimat: 200 000 - 500 000 TG2 med avvik som kan krevje tiltak: - Taktekking: Taktekkinga har passert over halvparten av normal levetid. - Nedløp og beslag: Roteskade i vindskia mot søraust og det er ikkje montert stigetrinn for tilkomst til pipa. - Veggkonstruksjon: Det er ikkje montert gnagarnetting i underkant av kledningen. - Takkonstruksjon og loft: Registrert ekskrement etter mus/røysekatt og manglande luftespalte mellom isolasjon og undertak. - Vinduer: Vindauge frå byggjeåret er slitt og har oppnådd normal levetid. Manglande dryppkant medfører fare for roteskade. - Dører: Ytterdører og garasjeport er naturleg slitt, og for dører med 2-lags glas er tilnærma normal levetid oppnådd. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger: Flekkvis malingsslitasje på rekkverk og slitt overflatebehandling på terrassedekka. - Utvendige trapper: Utvendige tretrapper har slitt overflatebehandling. - Innvendig - Overflater: Skade i himling etter eldre vasslekkasje, demonterte himlingsplater og manglande kledning i bod. - Innvendig - Rom Under Terreng: Målt fuktkvote på 18 vektprosent i innvendig utforing, som ligg i risikosona for muggsopp. - Innvendige dører: Sprekker i glaset i stovedøra i underetasjen. - Vannledninger: Koparrøyra har hatt fleire lekkasjar og gjenverande brukstid er usikker. - Avløpsrør: Over halvparten av normal levetid er passert. - Varmtvannstank: Varmtvasstanken har passert normal levetid. - Fuktsikring og drenering: Dreneringa har passert over halvparten av normal levetid, og det manglar topplist på grunnmursplasten. - Grunnmur og fundamenter: Grunnmuren har svinn- og fugeriss i overflatene. - Utvendige vann- og avløpsledninger: Leidningsnettet er frå byggjeåret og har passert over halvparten av normal levetid. - Septiktank: Ingen dokumentasjon for teknisk tilstand, og behov for oppgradering må kunne påreknast grunna alder. - 1. Etasje Kjøkken - Avtrekk: TG er basert på alder og at gjenverande brukstid kan vere usikker. - 1. Etasje Toalettrom - Overflater og konstruksjon: Toalettrommet manglar mekanisk avtrekk. - Underetasje Stue/kjøkken - Overflater og innredning: Manglande benkeplate ved komfyr og manglande fuging rundt røyrgjennomføringar. - Underetasje Stue/kjøkken - Avtrekk: TG er basert på alder og at gjenverande brukstid kan vere usikker. - Underetasje Bad og vaskerom - Tilliggende konstruksjoner: Fuktkvote på 20,2 vektprosent og merkbar mugglukt frå borehol. Helse, miljø og sikkerhet: Bygningen er ikkje oppført med radonsperre og det er ikkje utført radonmåling. Det er ikkje montert handtre på veggen på begge sider av innvendig trapp. Terrasserekkverka tilfredsstiller ikkje dagens krav til minimum 1 m høgde og maks 20 mm opning mellom liggande rekkverkskledning for å hindre klatring. Bygningen har to bueiningar, men er ikkje registrert som tomannsbustad og det er ikkje brann- og lydskiljekonstruksjon mellom bueiningane. Oppsummeringa over er ikkje uttømmande, og du vert oppmoda til å lese og setje deg grundig inn i alt salsmateriell. For ordens skuld nemner vi at TGIU står for «tilstandsgrad ikkje undersøkt», til dømes fordi ein del av bygget ikkje har vore tilgjengeleg for inspeksjon. Desse delane kan dermed ha feil eller manglar som ikkje er avdekte.
Eiendomstype
Småbruk
Oppvarming
Elektrisitet og vedfyring. Det er montert vedomn i stova i 1. etasje og i stova i underetasjen. Vidare er det varmekablar i golv på badet i 1. etasje og på bad/vaskerom i underetasjen. Dersom rom ikkje har vegg- eller fastmonterte varmekjelder ved vising, følgjer dette heller ikkje med. Tilstandsrapporten beskriv den tekniske tilstanden til byggverket. Det ikkje utført kontroll av dei elektriske installasjonane (el-takst) sjølv om bygningssakkunnig kan ha knytt kommentarar til el-anlegget ut frå heilt enkle vurderingskriterium. Sidan el-anlegget ikkje er kontrollert, er det ikkje usannsynleg at det seinare kan bli avdekt avvik frå dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Vidare må kjøpar vere førebudd på at det kan måtte gjerast oppgraderingar på grunn av slitasje, manglande vedlikehald, arbeid som er utført av ufaglærte, alder eller tekniske løysingar som ikkje held dagens standard. I Noreg er det ei av oppgåvene til «Det lokale eltilsynet» (DLE) å utføre tilsyn med elektriske anlegg i bustader og fritidsbustader. Alle bustader skal ha periodisk kontroll kvart 20. år, og hytter/fritidsbustader blir kontrollerte kvart 30. år. El-anlegget er ein bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling. Ein må difor rekne med at dagens anlegg ikkje nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparat eller rehabilitering av bad med varmekablar, samt installeringer for elbilladar.
Strømforbruk
Seljar har ikkje budd på eigedomen og kjenner ikkje til straumforbruk. Det er ikkje bestilt Norgespris på straum for eigedomen. Meklar gjer merksam på at desse utgiftene er knytt til dagens eigar og at desse vil kunne endre seg med omsyn til anna bruk av bustaden enn i dag eller andre avtalar med leverandørar.
Vei, vann og avløp
Eigedomen har tilkomst via offentleg veg. Frå offentleg veg er det privat gruslagt veg fram til tunet. Grusvegen delast med nabobruka som ligg lenger oppe, og dei har rett til veg over eigedomen. Vatn og avløpsnett er privat. Utgifter for drift og vedlikehald av dette må dekkjast av dei som er tilknytte nettet. Selgar opplyser at eigedomen er påkobla brønn som ligg på nabobruket, denne er felles med dei. Selgar har ikkje testa kvaliteten på vatnet og kapasitet er ukjent då eigedomen kun har vore nytta i kortare perioder. Det foreligg ingen skriftleg avtale på at ein har rett til brønn (hente vatn) på nabobruket. Eigedomen er tilknytt eigen septiktank. Det er kommunal tømmeavtale. Ifølgje Sunnfjord Miljøverk blir tanken tømd kvart fjerde år.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
Eigedomsmeklarar er underlagd lov om kvitvasking og pliktar å rapportere til Økokrim om mistenkelege transaksjonar. Lov om kvitvasking har og strenge reglar om kontroll av legitimasjon frå alle partar i handelen, med dette, seljar, kjøpar og fullmektigar for desse.
Budgivning
Alle bod skal gjevast skriftleg og legitimert til meklar, som formidlar desse vidare til seljar. Dette gjer ein enkelt elektronisk ved å klikke på "gi bud" knappen på hjem.no, finn.no, via eiendomsmegler1.no eller på bodskjema vedlagt salsoppgåva. Meklar skal så snart som muleg stadfeste skriftleg ovanfor bodgjevar at bod er motteke og formidle det vidare til seljar. Bod må ikkje ha kortare akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte vising. Bod med kortare frist enn dette kan ikkje formidlast av meklar. Meklar pliktar å leggje til rette for ei forsvarleg avvikling av bodrunden. For at boda skal kunne bli handsama bør dei ikkje ha ein kortare akseptfrist enn 30 minutt frå bodet er gjeve. Bod som vert gjeve etter normal arbeidstid vert handsama/formidla påfølgjande arbeidsdag. Meklar tek ikkje ansvar for forseinkingar på el- eller telenettet. Under bodrunden kan akseptfristen kortast ned ved mottaking av nye bod. Akseptfristen frå kjøpar er absolutt. Det betyr at dersom seljar vel å akseptere bodet, må kjøpar meddelast aksepten innan akseptfristen går ut. Dersom du utset å gje inn bod til tett opp mot akseptfristen er det ei reell fare for at eigedomen kan bli seld før bodet ditt kjem fram til meklar. Ein syner elles til "Forbrukarinformasjon om bodgjeving", som også er ein del av salsoppgåva. Dersom kjøpar er utanlandsk statsborgar Dersom ein kjøpar er utanlandsk statsborgar krevjast det at ein har D-nummer til erstatning for norsk personnummer. Meklar rekvirerer dette samstundes som skøyte vert sendt inn til tinglysing hjå Kartverket. Skøytet vert så liggande hjå Kartverket fram til kjøpar har fått D-nummer av skatteetaten. Deretter vert skøytet tinglyst. Denne prosessen vil ofte medføre at oppgjer og utbetaling til seljar vert forseinka med nokre veker. Kjøpar må i desse tilfella enten ta atterhald i bod om forseinka utbetaling til seljar, eller vere budd på å dekke forseinkingsrenter. Kontakt ansvarleg meklar for informasjon før bodgjeving.
Overtakelse
Overtaking etter avtale, men ikkje før endeleg konsesjonsvedtak ligg føre. Legg inn ønskje om overtakingsdato ved bodgjeving. Mellom aksept av bod og tidspunktet for overtaking er det ikkje høve til å synfare eigedomen. Vi tilrår difor interessentar til å naudsynte mål og liknande på visinga.
Andre relevante opplysninger
Det ligg to stk. bunkere/skytterstillinger frå 2.verdskrig på eigedomen. Den eine ligg ca. 25 meter aust for bustaden, den andre ligg noko lenger unna. Desse er delvis fylt igjen med over tid, og selgar har ikkje kjennskap til tilstanden på konstruksjonane.
Boligselgerforsikring
Det er ikkje teikna bustadseljarforsikring på denne bustaden.
Boligkjøperforsikring
Vedlagt i salsoppgåva følgjer informasjon om Bustadkjøparforsikring Pluss og Bustadkjøparforsikring frå HELP Forsikring AS. Bustadkjøparforsikring er ei rettshjelpsforsikring som gir tryggleik og profesjonell juridisk hjelp dersom det blir oppdaga uventa feil eller manglar ved bustaden dei neste fem åra. Bustadkjøparforsikring Pluss har same dekning som bustadkjøparforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområde i privatlivet. Les meir om begge forsikringane i vedlagde materiell eller på help.no. Det blir gjort merksam på at meklarføretaket mottar kr 1 900 / 2 600 / 2 600,- (avhengig av bustadtype) i kostnadsgodtgjersle for kvar forsikringsavtale som blir formidla på Bustadkjøparforsikring Pluss og kr 2 900 ,- / 3 600,- / 3 600,- i kostnadsgodtgjersle for Bustadkjøparforsikring.
Avgiftsbeskrivelse
Dette inkluderer renovasjon og avlaupsavgifter. Den totale årlege kostnaden vil variere etter eige forbruk. Renovasjon frå Sunnfjord Miljøverk utgjer kr 2 695,- for 2026. Avgifta gjeld for avtale om hytte utan dunk. Kommunale gebyr er ein kombinasjon av forskot, abonnement og enkeltgebyr fakturert etter levert teneste. Kommunen kjenner ikkje samla gebyr for ein eigedom for eit år før året er omme. I tillegg kjem eigedomsskatt, som for 2026 er stipulert til kr 1 966,-.
Moderniseringer og påkostninger
Følgjande moderniseringer er utførte dei seinare åra: 2018: - Skifta rekkverk på begge terrassane, utført av Dag Vidar Øksland - Oppgradert tak over inngangspartiet i underetasjen, utført av Dag Vidar Øksland 2016: - Skifta vindauge på sør- og vestveggen i første etasje i samband med støyisolering, utført av Statens vegvesen - Skifta terrassedør i stova 2012: - Støypt nytt betongdekke over uteboda, utført av Tore Aarbergsbotten Ukjent årstall: - Delar av utvendig kledning er skifta over tid Ifølgje seljars egenerklæring er følgjande arbeid utført: 2026: - Mellombels tetting av ventilasjonspipa, utført av ODBygg 2025: - Utvendig murpuss på pipa på grunn av sprekker 2024: - Endra fall på rør i taket i gangen i underetasjen etter frostsprenging, utført av Gaular rør 2022: - Utbetra himling i gangen i underetasjen etter lekkasje frå oppvaskmaskin 2018: - Montert separat kurs til komfyr i underetasjen
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle kostnader skal vere innbetalt til meklar sin klientkonto før overtaking. Det føresetjast at skøyte blir tinglyst på ny eigar. Dersom kjøpar ikkje ønskjer heimelsoverføring av eigedommen til seg, må det takast atterhald om dette i bodet.
Radon
Det er ikkje utført radonmåling og det er heller ikkje krav til dette, for meir informasjon vedrørande radon sjå www.dsa.no. Kjøpar overtek frå overtakingsdagen ansvaret for eventuelle utbetringstiltak som seinare må igangsetjast og betalast. Bygningen er ikkje oppført med radonsperre.
Sentrale lover
Generelle bestemmelser Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til megler, den bygningssakyndiges tilstandsrapport, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene, og slike forhold kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at interessenter rådfører seg med eiendomsmegler eller egne rådgivere før det legges inn bud. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mange Kjøper og selgers rettigheter og plikter reguleres av avtalen mellom partene, samt informasjonen som har vært tilgjengelig for kjøperen i forbindelse med handelen. Avtalen utfylles av avhendingsloven, og det gjelder ulike avtalevilkår avhengig av om kjøper er forbrukerkjøper eller ikke. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvarkan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgiver skal i budskjema avgi egenerklæring ombudgiver er forbruker eller næringsdrivende/ person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.
Personopplysningsloven
Vi gjer interessentar og kjøparar merksame på at vi vil handsame, etter personopplysingslova, personopplysningane dine i den utstrekning dette er naudsynt for å oppfylle våre lovpålagte plikter, med dette for å kunne gjere kundekontroll etter kvitvaskingslova samt for å utføre oppgåver som vi er pålagt etter eigedomsmeklingslova.
Annen informasjon
Odelsrett: Det er ikkje odelsrett på eigedomen.
Konsesjon: Eigedomen er konsesjonspliktig og kjøpar må pårekne buplikt ved kjøp. Det er driveplikt på all dyrka jord.
Vedrørande konsesjon gjeld følgande ved dette salet:
Seljar har risikoen for at det er avtalt for høg kjøpesum etter konsesjonslov § 9a. Kvar av partane kan i så fall fri seg frå avtalen ved skriftleg melding til meklar. Partane kan ikkje fremje krav mot kvarandre som følgje av slik oppseiing av avtalen.
Kjøpar har risikoen for at konsesjon vert nekta med grunnlag i konsesjonslov sine andre bestemmingar, med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd.
Dersom den situasjonen skulle oppstå at kjøpar ikkje får konsesjon grunna i dei forholda som er vist til i konsesjonslova sine andre bestemmelsar med dette § 9 første ledd nr. 1-4 eller § 9 andre til fjerde ledd, skal oppgjeret til seljar ligge føre som avtalt i § 1 i kontrakten, men då 2 månader frå endeleg vedtak om avslag.
Naudsynt sikkerheit for kjøpesummen må i eit slikt tilfelle opprettast som tredjemannspant i eigedomen, og seljar pliktar å underteikne på pantedokument for tredjemannspant, dersom partane ikkje innan 2 veker frå endeleg avslag på konsesjonen vert enige om anna sikkerheit.
Konsejonslova § 9 og § 9a har slik ordlyd:
§ 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer)
Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:
1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,
2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,
3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,
4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.
Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.
Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.
Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.
§ 9 a - (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom).
Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom.
Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense.
Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.
Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden.
Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 4 461
- Eiendomsskatt: kr 1 966
Kjøpe og selge - steg for steg
Skal du både kjøpe og selge bolig? Sammen med SpareBank 1 hjelper vi deg gjennom alle stegene – hele veien inn i ditt nye hjem.