Enervegen 16

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 230 m²
BRA-i: 199 m²
BRA-e: 31 m²
TBA: 18 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er parkering i frittstående dobbelgarasje. I tillegg er det gode parkeringsmuligheter på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 920 m² på eiet tomt.

Eiet hjørnetomt på ca. 920 m². Tomten ligger i et slakt skrånende terreng, og har en pen og frodig hage som er opparbeidet med plen, beplantning, frukttrær og busker. Gruset innkjøring og gårdsplass. Parkering på egen eiendom og i garasje. Eiendommen har normale sol- og lysforhold, bolig med utearealer og terrasse orientert mot sør. eiendommen er delvis innhegnet med nettinggjerde, og det er hekk mot naboen på nordsiden. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. På grunnkartet som megler har mottatt fra Hamar kommune er det oppgitt at tomtegrensene er mindre nøyaktige. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1963

Innhold

Frittliggende enebolig over tre etasjer som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, vindfang, gang, stue, kjøkken, soverom, bad, bod og kott. 2. etasje: Gang, tre soverom og bad. Kjeller: Kjellerstue, vaskekjeller og to boder. Eiendommen disponerer en overbygget terrasse på 15 m² og et overbygget inngangsparti på 3 m². Frittstående garasje på 31 m² med garasjerom og to boder. .................. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse".

Standard

Velkommen til Enervegen 16! Frittliggende enebolig over tre plan, opprinnelig oppført i 1963 og tilbygget med kjøkken, bad, bod og et soverom i 1. etasje i 1986. Boligen har en innholdsrik planløsning med stue, separat kjøkken, fire soverom fordelt over to etasjer, to bad, innredet rom i kjeller og vaskekjeller. Eiendommen har i tillegg en frittliggende garasje med boder, samt en overbygget terrasse mot sør. Standarden er i hovedsak fra byggeår og tilbygningsår, og boligen gir et godt utgangspunkt for videre modernisering for å tilfredsstille dagens krav til standard og komfort.. Vindfang og entré: Velkommen inn! Fra et overbygget inngangsparti på 3 m² blir du via et vindfang ønsket inn i gangen med belegg på gulv og malte veggflater. Rommet har plass til oppheng av yttertøy, adkomst til et kott for oppbevaring, samt trappegang som knytter etasjene naturlig sammen. Stue: Vinkelstuen er et stor og lyst rom med flere gode møbleringsmuligheter. God plass til flere sittegrupper og stort spisebord. Stuen har tregulv med parkett i deler av rommet, samt belegg og laminat i resten av rommet. Rommet har overflater med malt panel, malte og tapetserte plater, og er utstyrt med både peisovn med stålplate foran ildsted og en luft-til-luft-varmepumpe fra Toshiba. Fra stuen fører en tofløyet terrassedør direkte ut til en overbygget terrasse på 15 m² mot sør med malte terrassebord og rekkverk. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i tilbygget fra 1986 og har innredning med profilerte fronter, overskap, underskap og skuffer. Innredningen har laminert benkeplate, fliser i benkerygg, rustfri oppvaskkum med ettgreps blandebatteri og opplegg for oppvaskmaskin med frittstående oppvaskmaskin tilkoblet. Det er avsatt plass til komfyr med kjøkkenventilator og mekanisk avtrekk ført ut gjennom yttervegg. Det er plass til en koselig spiseplass ved et av kjøkkenvinduene. Bad 1. etasje fra 1986: Badet i 1. etasje har våtromsbelegg med oppbrett mot vegg på gulv, våtromstapet på vegger og folierte takessplater i himling. Rommet er innredet med baderomsinnredning, servant med ettgreps blandebatteri, gulvstående toalett og dusjkabinett. Oppvarming via elektriske varmekabler i gulv, og ventilasjon via elektrisk avtrekksvifte. Badet har et oppgraderingsbehov. Soverom 1. etasje: På samme plan som stue og kjøkken ligger et soverom i tilbygget del. Rommet har belegg på gulv, malte vegger og plass til seng og garderobeskap. ............... 2. etasje: Soverom. I 2. etasje ligger tre soverom med skråtak og varierende takhøyde. Rommene har belegg og laminat på gulv, lyse veggflater, og plass til senger og garderobeløsninger, herunder integrerte skap og kott. Bad 2. etasje: Badet i 2. etasje ble etablert i 2005 og har våtromsbelegg med oppbrett på gulv og våtromsbelegg på veggene, samt malte plater i himling. Rommet er utstyrt med servant med ettgreps blandebatteri, gulvstående toalett og dusjkabinett. Oppvarming via stråleovn montert over dør og naturlig ventilering gjennom ventil i taket. ................. Kjeller: Innredet rom/Kjellerstue: Kjellerstuen ble innredet i 1976 og har ubehandlet panel, malte mur- og betongflater samt malt panel i himling. Gulvflatene har vegg-til-vegg-teppe og betong. Rommet er utstyrt med en vedovn med stålplate foran ildsted, og takhøyden er målt til 2,00–2,04 meter. Rommet er ikke omsøkt og er ikke godkjent til varig opphold. Vaskekjeller: Vaskekjelleren har uisolert støpt betonggulv og murvegger av sparesteinsbetong. Rommet er utstyrt med utslagsvask og en 200 liters Oso varmtvannsbereder fra 2008. Overflater: Gulv: Parkett i del av stue, for øvrig belegg og laminat. Uisolert støpt betonggulv på grunn med vegg-til-vegg-teppe, malt og ubehandlet betong i kjeller. Våtromsbelegg på bad i 1. etasje og bad i 2. etasje. Vegger: Malt panel, samt malte og tapetserte plater. Ubehandlet panel og malte mur- og betongflater på sparesteinsbetong i kjeller. Fliser i benkerygg på kjøkken. Våtromstapet på bad i 1. etasje og våtromsbelegg på bad i 2. etasje. Himling: Malte plater og folierte takessplater. Malt panel i kjeller. Lagring: Innvendig bod og kott i 1. etasje, kott i 2. etasje, samt to boder i kjeller. Adkomst til kaldloft via himlingsluke i gang. Frittliggende garasje på 31 m² med to boder i tilknytning til garasjen. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 08.09.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1963, senere tilbygget i 1986. Boligyttervegger er i bindingsverkskonstruksjon, isolert med flis og/eller mineralull, og kledd med tømmermannspanel og liggende panel i gavlveggene. Etasjeskiller er i trekonstruksjoner over kjeller og 1. etasje, med ukjent isolering. Kjelleren har støpt, uisolert gulv på grunn. Kjelleryttervegger er av sparesteinsbetong, og det er forutsatt fundamentering til fast byggegrunn. Grunnmuren har sprekkdannelser ved tilbygget del på hjørne mot nord-vest. Byggegrunnen består av morenemasser. Tak: Saltak med sperrekonstruksjon og himling isolert med mineralull. Takflatene er tekket med betongtakstein fra tilbygningsår, med bordet undertak pålagt asfaltpapp. Det er helbeslått pipehatt, beslått luftehatt og stigetrinn for feier. Iht. tilstandsrapporten er det anmerket følgende: - Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Ved fuktmåling ble det ikke registrert restfuktighet, og fuktskjoldene vurderes å være av eldre opprinnelse. - Det er påvist fukt- og råteskader i vindskiene mot nord Pipe/Ildsted: Murt teglpipe fra byggeår med sotluke i kjeller. Pipen er pusset og malt innvendig. Det er peisovn (kombiovn) i stue og vedovn i kjeller. Gnistsikring er utført med stålplate foran ildstedene. Vinduer: Malte trevinduer med 2-lags isolerglass fra 1980, 1986, 1993 og 2018. I kjelleren er det malte koblede vinduer/varevinduer med 1+1 glass. - Det er påvist råte i karm på vindu i stue mot øst. - Det er påvist punktert isolerglass i vinduet ved badet i 1. etasje. - Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. - Påvist manglende vannbrett over vinduene ved gavl mot nord på tilbygget del Dører: Malt hovedytterdør i tre med 2-lags isolerglass fra 1999. Malt tofløyet terrassedør i tre med 2-lags isolerglass fra 1990. Innvendig er det malte glatte dører, finerte innerdører og malte speiltredører med blandet alder. Trapper/adkomst: Malt tretrapp til 2. etasje med lakkerte trappetrinn, tette opptrinn og malt rekkverk. Malt tretrapp til kjeller med belegg på trappetrinn, tette opptrinn og malt rekkverk. Balkong/terrasse: Overbygget inngangsparti på ca. 3 m², fundamentert på betongfundament. Utført med malte terrassebord og beiset/malt rekkverk. Adkomst til overbygget terrasse fra stue på ca. 15 m². Terrassen er fundamentert på lettklinkerblokker lagt direkte på terreng, og er utført med malte terrassebord og malt rekkverk. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger med kobberrør. Stoppekran og vannmåler er plassert i kjeller. Avløpsrør av dels plast (PVC) og dels støpejern, med lufting over tak. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2008 er plassert i kjeller. Det er plastsluk i bad i 1. og 2. etasje. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk. Tilluft via ventiler i yttervegg og vinduer. Mekanisk avtrekk fra kjøkken og bad i 1. etasje. Naturlig ventilering gjennom takventil på bad i 2. etasje. Kjøkkenventilator med avtrekk ut gjennom yttervegg. Tekniske detaljer: Luft/luft varmepumpe fra Toshiba med innedel i stue. Boligen har oppvarming med elektriske varmekabler på bad i 1. etasje, panelovner og vedfyring. Stråleovn på bad i 2. etasje. Montert røykvarslere i alle etasjeplan og nyere brannslukningsapparat. Garasje: Garasje på ca. 31 m² fra 1986, fundamentert på støpt plate på mark med ringmur av lettklinkerblokker. Bygget er oppført i uisolerte trekonstruksjoner med saltak tekket med takstein. Yttervegger er kledd med tømmermannspanel. Leddporter, hvorav en med elektrisk portåpner. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg i form av hovedsakelig åpent ledningsnett. Sikringsskap i vindfang med digital strømmåler, automatsikringer og 40A hovedsikring. Kursene er merket. Nytt sikringsskap i 2009. Samsvarserklæring inne i sikringsskapet. ................... Iht. tilstandsrapporten har følgende elementer fått tilstandsgrad 2(TG2) eller tilstandsgrad 3(TG3): TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Ved fuktmåling ble det ikke registrert restfuktighet, og fuktskjoldene vurderes å være av eldre opprinnelse. Det er påvist fukt- og råteskader i vindskiene mot nord. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Isolasjonen dekker luftingen mot raftet. Dårlig lufting og luftlekkasjer kan erfaringsmessig gi kondensskader og isdannelser i den kalde årstiden. Det er registrert symptomer på aktivitet fra biologiske skadegjørere. Muselort er observert på kaldloftet, men omfanget er ukjent. Fuktskjoldene stammer sannsynligvis fra eldre lekkasjer, men det anbefales å kontrollere tilstanden jevnlig for å avdekke eventuelle nye fuktproblemer. Dersom det oppstår nye fuktskjolder, kan dette medføre risiko for råte, soppdannelse og skader på konstruksjonen. Fukt- og råteskadede vindskier må skiftes ut for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for inntrenging av vann i takkonstruksjonen. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det føre til ytterligere råte, svekket konstruksjon og økte utbedringskostnader. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Luftingen bør forbedres ved å fjerne isolasjon som dekker ventilasjonsåpningene mot raftet, og sikre tilstrekkelig ventilering av takkonstruksjonen. Dårlig ventilering og luftlekkasjer kan føre til kondensskader og isdannelser, noe som øker risikoen for fuktskader og redusert levetid på takkonstruksjonen. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge omfanget av aktivitet fra skadedyr, samt hvor mus tar seg inn på loftet. Tiltak for å tette eventuelle åpninger og hindre videre inntrenging bør iverksettes for å unngå lukt, helserisiko og skade på bygningskonstruksjonen. Ved behov anbefales det å kontakte skadedyrfirma for videre oppfølging. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist råte i karm på vindu i stue mot øst. Det er påvist punktert isolerglass i vinduet ved badet i 1. etasje. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Påvist manglende vannbrett over vinduene ved gavl mot nord på tilbygget del. Vinduer har usikker fremtidig funksjon da isolerglassruter er eldre enn 35 år. Dette medfører økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne over tid. Vindu med råte i karm må skiftes ut for å hindre videre forringelse og unngå risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Dersom råteskaden ikke utbedres, kan dette føre til økt varmetap, inntrenging av vann og ytterligere skade på bygningen. Punktert isolerglass i vinduet ved badet i 1. etasje bør skiftes ut for å unngå redusert isolasjonsevne, duggproblemer og potensiell fuktskade på omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Det bør monteres vannbrett over vinduene ved gavl mot nord på tilbygget del for å hindre vanninntrenging i veggkonstruksjonen. Manglende vannbrett øker risikoen for fuktskader og redusert levetid på både vinduer og tilstøtende bygningsdeler. Det bør påregnes utskifting av vinduer med eldre isolerglassruter, da disse har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt varmetap og redusert komfort. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er påvist fukt- og råteskader i takkonstruksjonen over terrassen mot sør, samt enkelte spredte råteskader i noen rekkverksbord. Taktekkingen over terrassen med generelt preg av elde og slitasje. Rekkverket på inngangspartiet er for lavt i forhold til dagens krav (målt til ca. 80 cm). Rekkverket på terrassen mot sør er målt til 99 cm. Fukt- og råteskadet materiale bør skiftes ut, og årsaken til fuktinntrengningen må utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for ytterligere råte, svekket bæreevne og redusert levetid for konstruksjonen. Rekkverket bør forhøyes slik at det tilfredsstiller dagens krav til høyde, for å redusere risikoen for fallulykker og ivareta sikkerheten for brukerne. - Bad 1. etasje - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromstapet er eldre enn 7 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å oppgradere tettesjiktet på gulv og vegg til dagens standard for å sikre tilstrekkelig fuktsikring. Konsekvensen av å beholde eldre våtromsløsninger er økt risiko for lekkasjer, fuktskader og følgeskader på tilstøtende konstruksjoner. Konsekvensen er at membranen /tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er påvist noe mosebelagte takstein, samt enkelte sprekker i takstein. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Mose bør fjernes fra taksteinene for å forhindre opphopning av fukt og risiko for frostspreng, som kan skade taktekkingen. Takstein med sprekker bør skiftes ut for å unngå vanninntrengning og påfølgende skader på undertak og takkonstruksjon. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er påvist noe folieflass på enkelte beslag, spesielt på isbordbeslagene. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Folieflass på beslag bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusert beskyttelse mot fuktinntrengning, noe som kan føre til skader på underliggende konstruksjoner. Det bør monteres snøfangere på taket for å oppfylle sikkerhetskrav og hindre fare for snøras, som kan medføre personskader eller skade på eiendom. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i den stående bordkledningen. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting). Det er observert inntrekksveier for gnagere ved hjørnekassene. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut for å hindre videre skadeutvikling og redusere risikoen for råte i veggkonstruksjonen bak. Det anbefales også å undersøke tilstanden på bindingsverket bak kledningen før ny kledning monteres, for å avdekke eventuelle skjulte skader. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre god uttørking og redusere risikoen for fuktskader og råte i konstruksjonen. Manglende lufting kan føre til oppfukting av kledning og underliggende konstruksjoner, noe som øker faren for skader over tid. Det bør etableres gnagesikring ved hjørnekassene for å hindre at gnagere får tilgang til konstruksjonen. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for at mus og andre skadedyr kan komme inn i veggkonstruksjonen, noe som kan føre til skader på isolasjon og bygningsmaterialer, samt økt risiko for lukt og helseplager. - Ytterdører | Terrassedøren har usikker fremtidig funksjon da isolerglassruter er eldre enn 35 år. Dette medfører økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne over tid. Det bør påregnes utskifting av vinduer med eldre isolerglassruter, da disse har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt varmetap og redusert komfort. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm, spesielt mellom gang og bad i 2. etasje. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Det anbefales å vurdere utbedring dersom skjevhetene oppleves som sjenerende eller ved fremtidig renovering. Konsekvensen av høydeforskjeller er økt risiko for snublefare, samt at det kan påvirke brukervennlighet og estetikk. I eldre bygninger er slike avvik vanlig og har normalt ingen alvorlig konstruksjonsmessig betydning, men større skjevheter kan indikere underliggende konstruksjonssvikt som bør undersøkes nærmere. For å utbedre nivåforskjellene må det gjennomføres oppretting av gulv og etasjeskiller. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for snublefare, redusert brukskomfort og eventuelle utfordringer ved fremtidig oppussing eller tilpasning av dører og listverk. - Rom under terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i innforet vegg, men det er ikke påvist fuktskader i dette området. Hulltaking er foretatt i kjellerstue, på ytterhjørne mot sør-vest. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur ved åpne murvegger. Det er påvist symptomer/tegn på svertesopp/muggsopp ved hulltaking i kjellerstue. Høyt fuktnivå i trekonstruksjonen gir økt risiko for utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge årsak og omfang av det høye fuktnivået, samt overvåke utviklingen over tid. Tiltak for å redusere fuktinntrengning bør vurderes for å unngå fremtidige fuktskader, råte og muggsopp, som kan føre til skader på konstruksjonen og dårligere innemiljø. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktgjennomtrengingen i kjellermur, for eksempel ved forbedring av drenering eller utvendig fuktsikring. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, sopp- og muggdannelse, samt forringelse av bygningsmaterialer og innemiljø. Tegn på svertesopp eller muggsopp i rom under terreng indikerer fuktproblemer. Dette kan føre til dårlig inneklima, helseplager og videre nedbrytning av materialer. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er registrert spor etter skadedyr, men omfanget er ukjent. Det ble observert muselort på kaldloftet. Det er påvist inntrekksveier for gnagere. Det er registrert åpninger i utvendig kledning, spesielt ved hjørnekassene. Det anbefales å gjennomføre grundigere undersøkelser for å kartlegge omfanget av skadedyr, samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre inntrenging og skade. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for skader på bygningskonstruksjoner, helseplager og ytterligere spredning av skadedyr. Åpninger i utvendig kledning, spesielt ved hjørnekassene, bør tettes for å hindre at gnagere får tilgang til bygningskonstruksjonen. Konsekvensen av åpne inntrekksveier er økt risiko for skader på bygningen, luktproblemer og mulig spredning av sykdommer. - Bad 1. etasje - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. - Bad 1. etasje - Overflater, vegger og himling | Innerdøren er plassert i våtsonen, dusjvegger hindrer direkte vannsprut. Materialer er beskyttet mot direkte vannsprut ved dagens bruk, men plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning i veggkonstruksjonen, og forkorte levetiden til materialet. Det bør vurderes å bytte ut innerdøren med et produkt av fuktbestandige materialer, eller sikre at dagens løsning med ette dusjvegger opprettholdes for å hindre vannsprut på innerdøren. Dersom det dusjes direkte på overflater uten tilstrekkelig beskyttelse, øker risikoen for vanninntrengning i veggkonstruksjonen og fuktskader, noe som kan forkorte levetiden til materialene. - Bad 1. etasje - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er påvist "blemmer" i gulvbelegget enkelte steder, vurdert til å være forårsaket av skruer eller festemidler i den underliggende gulvkonstruksjonen. Det bør vurderes tiltak for å utbedre fallforholdene til sluk, slik at de tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav. Konsekvensen av manglende eller utilstrekkelig fall er økt risiko for vannansamling og fuktskader i konstruksjonen, noe som kan føre til kostbare reparasjoner over tid. Blemmer i gulvbelegget bør utbedres for å sikre at tettheten opprettholdes og for å unngå risiko for fuktskader i underliggende konstruksjon. Over tid kan dette føre til svekkelser i gulvbelegget og utettheter, som videre kan føre til vanninntrengning og påfølgende skader. - Bad 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist lekkasje fra sisterne til klosettskål. Det anbefales å kontrollere og utbedre lekkasjen ved å justere eller skifte defekte pakninger eller mekaniske deler i sisternen. Ved vedvarende problemer bør komponenter eller hele sisternen vurderes skiftet ut. Lekkasje fra sisterne til klosettskål kan føre til unødvendig vannforbruk og økte kostnader, samt indikere slitasje eller feil i interne komponenter. - Bad 2. etasje - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Bad 2. etasje - Overflater, vegger og himling | Innerdøren og el av skråhimling er plassert i våtsonen, dusjvegger hindrer direkte vannsprut. Materialer er beskyttet mot direkte vannsprut ved dagens bruk, men plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning i veggkonstruksjonen, og forkorte levetiden til materialet. Det bør vurderes å bytte ut innerdøren og himlingen over dusjsonen med et produkt av fuktbestandige materialer, eller sikre at dagens løsning med ette dusjvegger opprettholdes for å hindre vannsprut på innerdøren. Dersom det dusjes direkte på overflater uten tilstrekkelig beskyttelse, øker risikoen for vanninntrengning i veggkonstruksjonen og fuktskader, noe som kan forkorte levetiden til materialene. - Bad 2. etasje - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det bør vurderes tiltak for å utbedre fallforholdene til sluk, slik at de tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav. Konsekvensen av manglende eller utilstrekkelig fall er økt risiko for vannansamling og fuktskader i konstruksjonen, noe som kan føre til kostbare reparasjoner over tid. - Bad 2. etasje - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv og vegg vurderes å være eldre enn 20 år, da det ikke foreligger dokumentasjon eller andre opplysninger om alder. Dette medfører usikkerhet rundt den fremtidige funksjonen. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført tettesjikt og alder på våtromsvinyl. Manglende dokumentasjon og høy alder på belegg medfører økt risiko for nedsatt funksjon, lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Det anbefales å vurdere tilstand og eventuell utskifting av tettesjiktet for å redusere risikoen for fremtidige skader. - Bad 2. etasje - Ventilasjon | Det er kun oppdriftsventilasjon (naturlig ventilasjon) på våtrommet. Dette kan medføre utilstrekkelig luftutskifting og redusert ventilasjonseffekt. Det bør etableres mekanisk avtrekksvifte på våtrommet. Manglende mekanisk avtrekk gir dårlig ventilasjon, noe som kan føre til økt fuktbelastning, kondens og risiko for mugg- og råteskader. - Innvendige vannledninger | Glødde kobberrør er eldre enn 15 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å vurdere utskifting av de eldste glødde kobberrørene, da alder medfører økt risiko for lekkasjer og skader på grunn av materialtretthet og korrosjon. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt sannsynlighet for vannskader og kostbare reparasjoner. - Innvendige avløpsrør | Plastrør og støpejernsrør er eldre enn 33 år, noe som medfører usikkerhet knyttet til deres videre funksjon og levetid. Det anbefales å gjennomføre en grundig kontroll av avløpsrørene for å vurdere tilstand og eventuelt behov for utskifting. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer og tilstopping, noe som kan føre til fuktskader og kostbare reparasjoner dersom skader oppstår. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år på tilbygget del, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke registrert utvendig fuktsikring av grunnmuren mot kjeller ved opprinnelig del, og på grunn av bygningens alder vurderes det som sannsynlig at slik fuktsikring mangler. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det bør etableres tilfredsstillende utvendig fuktsikring av grunnmuren, spesielt på opprinnelig del hvor slik sikring sannsynligvis mangler. Fuktsikringen på tilbygget del bør vurderes nærmere og eventuelt oppgraderes, da den er av eldre dato og har usikker funksjon. Konsekvensen av manglende eller utilstrekkelig fuktsikring er økt risiko for fuktinntrengning, skader på konstruksjonen og redusert brukstid for kjellerarealer. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsaken til det forhøyede fuktnivået, samt vurdere behov for utbedring av fuktsikring og drenering. Konsekvensen av forhøyet fukt er økt risiko for skader på konstruksjonen, sopp- og muggdannelse, samt redusert innemiljø. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser ved tilbygget del på hjørne mot nord-vest. Sprekkdannelser bør undersøkes nærmere og eventuelt utbedres for å hindre videre utvikling og redusere risiko for vanninntrenging eller setningsskader. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Terrenget bør justeres slik at det etableres tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren for å lede vann bort fra bygningen. Manglende fall kan føre til vannansamlinger ved muren, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skader på grunnmur og konstruksjon. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det foreligger ikke rapport etter radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke om radonnivået overstiger anbefalte grenseverdier. Konsekvensen av manglende målinger og radonsperre er økt risiko for helseskadelige radonnivåer innendørs, noe som kan medføre helsemessige plager for beboere. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendig trapp til 2. etasje. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Åpningene i rekkverket bør reduseres slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å hindre at barn kan komme seg gjennom eller sette seg fast. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for personskade, spesielt for små barn. Det er ikke krav om å oppgradere rekkverkshøyder til dagens forskriftskrav, men det anbefales å øke høyden på rekkverket ved rehabilitering for å redusere risikoen for fall og personskader. Lav rekkverkshøyde gir økt fare for ulykker, spesielt for barn og eldre. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. - Helse, miljø og sikkerhet | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Takvinkel og type taktekking tilsier at det på grunn av sikkerhet foreligger krav til snøfangere. Rekkverket på inngangspartiet er for lavt i forhold til dagens krav (målt til ca. 80 cm). Rekkverket på terrassen mot sør er målt til 99 cm. Det foreligger ikke rapport etter radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendig trapp til 2. etasje. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det bør monteres snøfangere på taket for å oppfylle sikkerhetskrav og hindre fare for snøras, som kan medføre personskader eller skade på eiendom. Rekkverket bør forhøyes slik at det tilfredsstiller dagens krav til høyde, for å redusere risikoen for fallulykker og ivareta sikkerheten for brukerne. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avdekke om radonnivået overstiger anbefalte grenseverdier. Konsekvensen av manglende målinger og radonsperre er økt risiko for helseskadelige radonnivåer innendørs, noe som kan medføre helsemessige plager for beboere. Åpningene i rekkverket bør reduseres slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å hindre at barn kan komme seg gjennom eller sette seg fast. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for personskade, spesielt for små barn. Det er ikke krav om å oppgradere rekkverkshøyder til dagens forskriftskrav, men det anbefales å øke høyden på rekkverket ved rehabilitering for å redusere risikoen for fall og personskader. Lav rekkverkshøyde gir økt fare for ulykker, spesielt for barn og eldre. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen blir oppvarmet med strøm og ved. Det er varmekabler på badet i 1. etasje og ellers er det panelovner i de fleste oppholdsrom. Stråleovn på badet i 2. etasje. Det er installert varmepumpe som gir jevn og god temperatur til boligen, og denne er plassert i stuen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. ............... Boligen har murt teglsteinspipe fra byggeåret, og sotluke er plassert i kjeller. Det er en kombiovn (ved/parafin) i stuen samt en vedovn i kjeller. .................. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke lengre er tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger. Kommunen kan gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og eventuelle tanker må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

- Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 - Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. - Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen. - Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2009: - Nytt sikringsskap med digital strømmåler, automatsikringer og 40A hovedsikring, montert av Elektrikeren Hamar AS 2005: - Bad i 2. etasje oppgradert med overflater, installasjoner og komponenter

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er opplyst i egenerklæringen at det ble foretatt radonmåling på 2000- tallet. Ikke påvist radon den gang. Det foreligger ingen dokumentasjon på dette. Det er ikke utført radonmåling i nyerer tid, og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. ..................... Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På planrapport som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. høy aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 12 865
• Eiendomsskatt: kr 11 081
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4,0 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Eiendomsskattegrunnlaget på denne eiendommen er kr 4 329 000.-. Se kommunens nettsider for mer informasjon.