Finnlendermoen 42

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 142 m²
BRA-i: 121 m²
BRA-e: 21 m²
TBA: 22 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Denne boligen disponerer to parkeringsplasser i henhold til sameiets vedtekter. Parkeringsplassene er i henhold til seksjoneringsbegjæringen ikke registrert som en tilleggsdel til denne boligseksjonen. En slik vedtektsfestet rettighet er i henhold til eierseksjonsloven tidsbegrenset til 30 år, og kan falle bort eller bli endret av sameiet. Kontakt megler for mer informasjon.

Eiendom

Tomteareal er 1 153 m² på eiet tomt.

Felles eiet tomt på 1153,1 m². Tomten er relativt flat og opparbeidet med plenarealer og gruset parkering. Oppgitt tomteareal er beregnet fra Matrikkelen og kan avvike fra nøyaktig areal. Grensene er av middels til høy nøyaktighet, men det tas forbehold om at grensepunkter kan mangle eller være feilregistrert. Sameiets tomt er fellesareal, dersom det ikke er gjort nærmere avtaler om bruk av tomten i vedtekter og seksjoneringsdokumenter.   Denne boligen disponerer en naturlig del av tomten som er inngjerdet. Det er iht. seksjoneringsbegjæringen ikke en tilleggsdel til denne boligseksjonen. Selv om bruken kan ha vært slik over lengre tid, gjøres det likevel oppmerksom på at en slik bruk av sameiets fellesareal kan falle bort eller bli endret av sameiet. Det er oppført en frittliggende utebod på ca. 16 m² i 2020. Det foreligger ikke godkjente tegninger, ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for denne bygningen hos kommunen. Denne står på felles tomt til sameiet, og det er ikke fremlagt noen dokumentasjon på at denne tilhører denne seksjonen.

Byggeår

2012

Innhold

Boligen inneholder følgende rom: 1. etasje: Gang, bad, to soverom og stue/kjøkken. Loft: Gang, bad, to soverom og tre boder De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en frittstående utebod på eiendommen. Bodarealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Disponibelt rom/bod på loft er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at eventuell nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Frittstående utebod er oppført uten at dette er søkt om og uten at eventuell nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.  I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en innholdsrik og praktisk halvpart av en vertikaldelt tomannsbolig fra 2012, fordelt over to plan. Første etasje samler de sosiale sonene med en åpen løsning mellom stue og kjøkken, i tillegg til to soverom og bad. Andre etasje utgjør en mer privat sone med ytterligere soverom og et bad, noe som gir en funksjonell og familievennlig romfordeling. Entré: Fra et overbygget inngangsparti kommer du inn i en gang som fungerer som et knutepunkt i første etasje. Herfra er det tilgang til boligens to soverom, bad og stue, samt trapp opp til loftsetasjen. Stue og kjøkken: Stuen og kjøkkenet er i en åpen og sosial løsning. Stuen har både varmepumpe og en vedovn som gir ekstra varme, og det er direkte utgang til terrassen. Kjøkkeninnredningen har glatte fronter, laminatbenkeplate med nedsenket vask og vannfaste plater over benken. Av integrerte hvitevarer finnes oppvaskmaskin, platetopp, stekeovn og komfyrvakt. Hele sonen har balansert ventilasjon. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en sørvendt terrasse på 22 m². Terrassen er bygget på terreng og har rekkverk med stående kledning samt en tett levegg mot naboen, som gir en skjermet uteplass. Bad i første etasje: Badet har flislagte overflater på gulv og vegger, med elektriske varmekabler i gulvet. Rommet er utstyrt med en innredning med nedfelt servant, toalett og dusjdører. Det er også opplegg for vaskemaskin. Her er boligens tekniske sentral med samlestokk for rør-i-rør-systemet, hovedstoppekran, varmtvannsbereder på 198 liter og aggregat for balansert ventilasjon. To soverom i første etasje: Denne etasjen inneholder to soverom med parkett på gulvet og malte plater på veggene. Loftsplan: En malt tretrapp med eiketrinn leder opp til loftsetasjen. Her finner du en gang som gir adkomst til to soverom, et bad og boder. Den opprinnelige loftstuen er ombygget for å gi flere rom. Bad på loft: Også dette badet har flislagte vegger og gulv med elektriske varmekabler. Innredningen består av en servant, toalett og dusjdører med fast bunnlist. Rommet har balansert ventilasjon. Soverom på loft: Loftet inneholder to soverom. I tillegg er et disponibelt rom som er innredet som soverom. Opprinnelig viser byggetegningene at dette er en loftstue. Bruken av dette rommet som soverom kan være søknadspliktig. Overflater: Gulvoverflater: Parkett og fliser. Vegger: Malte plater. Himling: Himlingsplater. Lagring: Boligen har god lagringsplass med knekott med kottluker på både sør- og nordsiden av bygget i loftsetasjen, i tillegg til to innvendige boder. Det er også en utvendig bod på 5 m² i tilknytning til hovedbygningen. I tillegg er det en frittliggende utebod på 16 m², oppført i 2020. For denne uteboden foreligger det verken godkjente tegninger, ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Velkommen til en hyggelig visning! For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven. Funksjonaliteten på medfølgende hvitevarer er ikke kjent.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 12.02.2026. Bygning: Vertikaltdelt tomannsbolig på to plan, byggeår 2012. Bygningen har grunnmur i isolerte elementer og støpt plate på mark med ringmur. Veggene har bindingsverkskonstruksjon med liggende bordkledning. Etasjeskillet mot loftsetasjen er et trebjelkelag. Boligen har gulv av betong på grunn i 1. etasje. Byggegrunnen er ukjent, og grunnundersøkelser er ikke foretatt. Oppbygging av drenering er også ukjent. Tak: Taktekkingen består av betongtakstein med doble vindskiebord og toppbord. Takkonstruksjonen har A-takstol med ventilering synlig i raftekasser. Det er etablert kottluker inn til knekott, men kaldloftet over flathimlingen er lukket og ikke kontrollert. Takrenner, nedløp og pipebeslag er i sort aluminium og stål. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe, vedovn og sotluke/feieluke. Vinduer: Boenheten har malte trevinduer med 3-lags glass. Dører: Boenheten har malt hovedytterdør, boddør og malt balkongdør i tre med glassfelt. Innvendig har boligen malte fyllingsdører. Trapper/adkomst: Boligen har en malt tretrapp med eiketrinn. Det er rekkverk i loftetasjen med stående spiler. Balkong/terrasse: Terrasser er bygget på terreng med terrassedekke inntil yttervegger. Terrassen fra stue har rekkverk med stående kledning og tett levegg mot nabo. Terrassearealet er 22 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) med samlestokk plassert på badet i 1. etasje. Hovedstoppekran er også plassert her. Avløpsrør er av plast. Varmtvannstanken er på 198 liter, produsert i 2012, og er plassert på bad i 1. etasje. Ventilasjon: Boligen har balansert ventilasjon med aggregat plassert på badet i 1. etasje. Kjøkkenet har avtrekk via det balanserte anlegget, og badene har avtrekk i himling og tilluft under dør. Tekniske detaljer: Badene har elektriske varmekabler. Det er installert en varmepumpe fra 2018. Bygget har radonsperre i henhold til byggeår, og det er observert radonbrønn på soverom i 1. etasje. Det er montert brannmeldere i hver etasje og en brannslukker. Frittliggende utebod: Bod oppført i 2020 med støpt gulv, bindingsverk med liggende kledning og pulttak med ukjent taktekking. Det er opplyst om at uteboden er oppsatt av tidligere eier. Elektrisk anlegg: Sikringsskap er plassert i gang med automatsikringer og AMS Strømmåler. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 0 Montert AMS Strømmåler av Eltron 15.06.2021, samsvarserklæring på målermontering i dør sikringsskap Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei - Det er fremvist samsvarserklæring for deler av installasjon. Det foreligger ikke noe på eldre installasjonsarbeider. Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja - Det er bemerket løse kontakter på vegg ved vaskemaskin inne på bad. Koblingsbokser fremstår som løse. - Ettersom det ikke foreligger noe dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduet på badet i 1. etasje har råteskader på innvendig side, som skyldes høy kondens på grunn av utilstrekkelig ventilasjon i bygget. Generelt er flere vinduer skadet på innvendig side som følge av kondensskader, vinduer på alle soverom lar seg ikke lukke helt og bør vurderes for utskifting. Det er på enkelte vinduer tegn til utvendig ising, dette relateres til kondenseringen som oppstår på vinduene. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det bør utbedres ventilasjon i bygget for å redusere kondens og forhindre videre råteskader på vinduer. Vinduer med råteskader og de som ikke lar seg lukke helt bør vurderes for utskifting for å sikre funksjon og forhindre ytterligere fuktskader. Dersom tiltak ikke iverksettes, vil det være økt risiko for ytterligere råte, redusert energieffektivitet og mulig skade på omkringliggende konstruksjoner. Tiltakskostnad er satt for bytte av baderomsvindu og reparasjon av resterende vinduer, men det kan ikke utelukkes at flere vinduer må byttes, og utbedringskostnaden vil variere i henhold til dette. - Utvendig - Dører | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Ytterdøren og balkongdøren har fuktskader på innvendige utforinger og nedre del av dørblad. Dette skyldes utett pakning mellom dørblad og karm, kombinert med utilstrekkelig innvendig ventilasjon. Dette fører til isdannelse og fuktskader. På vindusflatene til ytterdør og balkongdør er det observert kondens, noe som har ført til svertesopp og fuktskader. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte dører. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det bør utføres utskifting av dørutforinger og opptørking av dørbladene for å utbedre eksisterende fuktskader. Dørbladene bør følges opp for eventuell oppsvelling, og dersom dette oppstår, må ytterdør og balkongdør byttes ut. For å redusere risikoen for videre fuktskader, svertesopp og isdannelse, bør tetningslister mellom dørblad og karm utbedres, og inneklimaet forbedres. Manglende utbedring kan føre til ytterligere skade på bygningsdeler, redusert energieffektivitet og forringet inneklima. Tiltakskostnad er satt for bytte av utforinger og arbeidet rundt dette. Kostnader vil øke dersom dørene også må byttes ut. - Innvendig - Innvendige dører | Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Det er bemerket slitasjeskader på enkelte dørblad. Dørbladet til bod i loftetasjen har et gjennomgående hull. TG3 settes for denne skaden. Det bør utbedres overflateskader på dører og utskifting av boddør. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan skadene forverres over tid og påvirke både utseende og funksjon. Tiltakskostnad settes for utskifting av boddør på loft. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Det er værslitt og oppsprukket trevirke/trepaneler på vindskibord og toppbord. Taktekking, takrenner og beslag er snødekt. Vurderingen er derfor basert på kjent alder og materiale. Det må påregnes overflatebehandling og eventuelt utskifting av værslitt og oppsprukket trevirke på vindskibord og toppbord for å hindre videre forringelse og redusere risiko for råteskader. Nærmere undersøkelser av taktekking, takrenner og beslag bør gjennomføres når taket er snøfritt, da det kan være skjulte skader som ikke er synlige ved dagens befaring. Manglende kontroll kan medføre at skader forverres over tid og gir økte utbedringskostnader. Overvåk tilstanden jevnlig og utfør nødvendige vedlikeholdstiltak for å sikre takets funksjon og levetid. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er bemerket slitte overflater på ytterkledningen enkelte steder rundt bygget, spesielt i nedre del av vegglivet. Det er utført kontroll av lufting bak ytterkledningen enkelte steder. Det bemerkes noe glipper i ytterhjørner hvor mus og skadedyr kan komme inn bak kledningen. Det må påregnes overflatebehandling av fasaden enkelte steder, og jevnlig vedlikehold anbefales for å forhindre større skader på kledningen. Det bør monteres musebånd eller annen egnet sikring på hjørnene for å hindre at skadedyr får tilgang bak ytterkledningen og inn i konstruksjonen. Manglende sikring kan føre til lukt, utettheter og redusert isolasjonsevne. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Bemerkning settes da det ikke var mulig å vurdere terrassen fra stue på grunn av snødekke. Undersøkelse vil kunne gjennomføres når forholdene tillater det. Kontroll av gulv, konstruksjon og rekkverk bør utføres når dette er mulig. Manglende kontroll medfører usikkerhet om tilstanden, og det kan foreligge skjulte skader eller svakheter som kan medføre økt risiko for fuktskader eller redusert sikkerhet. - Innvendig - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det bemerkes slitasjeskader på overflater som vegger, parkettgulv og listverk i boligen. Overflater må utbedres eller skiftes. Lokal utbedring av overflater bør utføres for å forhindre ytterligere slitasje og forringelse av materialene. Oppsprekk i parkettgulvet ved dør mot gang bør utbedres for å unngå økt skadeomfang og redusert levetid på gulvet. - Innvendig - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det er bemerket hakk i pipeløpet oppe på loft. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. For å redusere risikoen for brann og skade på gulvet bør det monteres ildfast plate under sotluke/feieluke, med tilstrekkelig avstand til brennbart materiale i henhold til gjeldende forskrifter. Konsekvensen av manglende tiltak er økt fare for antennelse av brennbart materiale ved feiing eller sotuttak. Pipeløpet på loft bør pusses opp og males for å hindre ytterligere forringelse av overflaten og redusere risikoen for fuktskader eller svekkelse av konstruksjonen. - Innvendig - Innvendige trapper | Trappen har slitasjeskader på overflatene til rekkverket. Overflatebehandling av rekkverket bør utføres for å hindre videre slitasje og forringelse av materialet, samt for å opprettholde sikkerheten og det estetiske uttrykket. Manglende vedlikehold kan føre til økt risiko for skader og redusert levetid på rekkverket. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Rørkursene på rør-i-rør systemet på vannledninger er ikke merket. Kursfortegnelse for rør-i-rør-systemet mangler, noe som kan gjøre det vanskelig å identifisere de ulike rørkursene ved behov for vedlikehold eller reparasjon. Rørkursene på rør-i-rør-systemet bør merkes tydelig. Manglende merking kan føre til at det blir vanskelig å identifisere og vedlikeholde de riktige delene av rørsystemet, noe som kan medføre økt risiko for feil ved reparasjoner og unødvendige kostnader ved fremtidig vedlikehold. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon fra balansert ventilasjonsanlegg på ett eller flere rom i boligen. Det er opplyst av selger at det oppstår ising inne i aggregatet ved lave utetemperaturer. Anlegget har derfor vært avslått, noe som har medført kondens på vinduer og dører. Anlegget må sjekkes av fagperson. Det bør gjennomføres en grundig kontroll og utbedring av ventilasjonsanlegget for å hindre ising i aggregatet og sikre tilstrekkelig ventilasjon i alle rom. Mangelfull ventilasjon og ising i aggregatet kan føre til dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for fuktskader på bygningsdeler. - Bad 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist sprekker i fliser. Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vinduet er plassert i våtsonen og er av et materiale som ikke tåler fukt. Vinduet har også skader som følge av kondens, noe som er kommentert under punktet Vinduer. Det er registrert sprekk i en veggflis over døren. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Vinduet bør byttes ut med et fuktbestandig materiale for å redusere risikoen for ytterligere fuktskader og forringelse av konstruksjonen. Sprekk i veggflis bør utbedres for å hindre at fukt trenger inn i underliggende konstruksjon, noe som kan føre til skjulte fuktskader. - Bad 1. etasje - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Gulvet er tilnærmet flatt (har ikke motfall) utenfor dusjsonen. Dette medfører økt risiko for at lekkasjevann ikke ledes effektivt til sluk, noe som kan føre til oppsamling av vann på gulvet utenfor dusjsonen. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Vær oppmerksom ved bruk. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvet bygges om slik at det etableres riktig fall til sluk. Manglende fall og stengte avrenningsveier kan medføre at vann ikke ledes til sluk ved lekkasje, noe som øker risikoen for fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Ved eventuell renovering bør det påses at våtrommet bygges med korrekt fall til sluk. Som ekstra sikring bør det monteres vannføler på gulv ved dør som er tilkoblet vannstoppventil. Dette kan bidra til å forhindre skade i tilstøtende rom ved eventuell vannstigning inne i rommet. - Bad 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader på innredning. Det er observert noe svelling på siden av servantskapet mot dusjen. Innvendig hylleplate er også noe berørt av fukt. Lokal utbedring må utføres. Riss er vanligvis overfladiske skader i servantens overflate eller glasur. Konsekvensene av riss er hovedsakelig kosmetiske. Lokal utbedring bør utføres for å hindre videre utvikling av fuktskader på servantskapet og innredningen. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan skadene forverres og føre til behov for mer omfattende reparasjoner eller utskifting av innredningen. - Bad 1. etasje - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Avtrekket fremstår som svekket, noe som medfører at ventilasjonssystemet ikke fungerer tilfredsstillende. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Vedvarende høyt fuktnivå kan føre til omfattende skader på innredning, bygningsdeler og overflater. Avtrekkssystemet må utbedres. Avtrekkssystemet bør utbedres slik at ventilasjonen fungerer tilfredsstillende, for å unngå opphopning av fukt og dårlig inneluft, noe som kan føre til fuktskader og redusert bokomfort. - Kjøkken 1. etasje (Stue/kjøkken) - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Innredningen fremstår med slitasjeskader på overflater. Benkeplaten har sår i overflaten. Platetopp har sprekk i glasset. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Lokal utbedring av overflater og kjøkkeninnredning bør utføres for å hindre videre skadeutvikling og forringelse av funksjon og estetikk. Platetopp med sprekk i glasset bør byttes for å unngå risiko for personskade og ytterligere skade på apparatet. - Bad loftsetasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er registrert fuktskader på taklister i dusjsonen, noe som antas å skyldes utilstrekkelig ventilasjon av rommet. Det er observert enkelte riss i flisfuger inne i dusjsonen. Overflater må utbedres eller skiftes. Fuger bør skiftes ut. Påviste fuktskader kan føre til muggvekst over tid, noe som kan påvirke inneklimaet. Dersom skadene utvikler seg, kan dette svekke bygningens konstruksjon og medføre større skader på tilstøtende konstruksjoner. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Det bør utbedres fuktskader på taklister og riss i flisfuger for å hindre videre fuktinntrengning og forringelse av materialene. Videre bør ventilasjonen i rommet forbedres for å redusere risikoen for fremtidige fuktskader. Manglende utbedring kan føre til økt skadeomfang, sopp- og muggdannelse, samt redusert levetid på overflater og konstruksjon. - Bad loftsetasje - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Gulvlisten ved dusjdører hindrer avrenning til sluk fra øvrige deler av rommet. Det er observert misfarging i mykfugen ved overgang mellom gulv og vegg i dusjsonen. Gulvet utenfor dusjsonen er tilnærmet flatt og har ikke motfall. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Mykfugen mellom vegg og gulv i dusjsonen bør byttes eller utbedres for å hindre vanninntrengning og redusere risikoen for fuktskader. Vær oppmerksom ved bruk, da manglende fall og stengte avrenningsveier kan føre til at vann ikke ledes til sluk ved lekkasje, noe som øker risikoen for fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvet bygges om slik at det etableres riktig fall til sluk. Ved eventuell renovering bør det påses at våtrommet bygges med korrekt fall til sluk. Som ekstra sikring anbefales det å montere vannføler på gulv ved dør, tilkoblet vannstoppventil, for å forhindre skade i tilstøtende rom ved eventuell vannstigning inne i rommet. - Bad loftsetasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er observert bruk av teip på toalettet, noe som indikerer løse deler. Det er registrert vann på gulvet under vannuttaket til toalettet. Det ble ikke avdekket tegn til aktiv lekkasje under befaringen, men forholdet bør følges opp. Speilet har slitte overflater. Det bør gjennomføres utbedring av toalettet for å sikre at alle deler er faste og funksjonelle, for å unngå ytterligere skade eller lekkasje. Vann på gulvet under vannuttaket til toalettet bør følges opp med nærmere undersøkelser og eventuelle utbedringer for å forhindre fuktskader og lekkasjer. Slitte overflater på speilet bør vurderes utbedret eller byttet for å opprettholde funksjon og estetikk. - Bad loftsetasje - Ventilasjon | Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Avtrekket fremstår som svakt, noe som kan medføre redusert ventilasjonseffekt og dårligere luftkvalitet i boligen. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. Vedvarende høyt fuktnivå kan føre til omfattende skader på innredning, bygningsdeler og overflater. Avtrekkssystemet bør utbedres for å sikre tilstrekkelig ventilasjonseffekt og god luftkvalitet i boligen. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det oppstå risiko for dårlig inneklima, økt fuktbelastning og mulige fuktskader. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Deler av takkonstruksjonen er gjenbygget, og det er derfor ikke mulig å foreta en fullstendig vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etasje. Konstruksjonen er ikke inspisert da den er lukket og utilgjengelig for visuell kontroll. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser dersom det blir aktuelt å åpne konstruksjonen, og dokumentasjon på utførelse for takkonstruksjonen bør innhentes om mulig. Konsekvensen av manglende tilgang til takkonstruksjonen er at skjulte feil og avvik ikke kan utelukkes, noe som medfører økt risiko for skjulte skader eller mangelfull utførelse. - Tomteforhold - Terrengforhold | Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomten når den er snøfri. Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomten når den er snøfri, for å avdekke eventuelle avvik i terrengforholdene. Manglende vurdering kan medføre at feil eller mangler ikke oppdages, noe som kan gi økt risiko for fuktbelastning mot bygningen. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Selveierleilighet

Oppvarming

Boligen varmes opp ved hjelp av elektrisitet og vedfyring. Varmepumpe og vedovn på stuen. Elektriske varmekabler på begge bad. Panelovner på enkelte rom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Opplysninger fra brann- og feiervesenet viser at varslet tilsyn i 2024 ikke er utført. Siste tilsyn ble foretatt 11.12.2020 og siste feiing 12.06.2020.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca. 15.000 - 20.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Det er ikke kjent hvorvidt strømabonnementet for denne bolig er bundet opp til Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Adkomst til offentlig vei går over eiendommen(e) gnr.75, bnr. 249 og 150. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlike og andre kostnader for drift av veien.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Overtakelse

Det gjøres oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke nødvendigvis vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelsen. Kjøper må kunne regne med å fjerne eventuelle inventar/løsere fra boligen/boder/eiendommen som eventuelt står igjen på overtakelse. Ved tvangssalg er det ikke sikkert det foreligger komplette nøkkelsett, kjøper må selv fremskaffe og betale dette dersom det mangler.

Andre relevante opplysninger

Sameiet er ikke formalisert med styre, budsjett, regnskap eller årsberetning. Det foreligger ingen skriftlig avtale vedrørende bruken av fellesarealet og fakturaer betales fortløpende. Det foreligger vedtekter som er tinglyst sammen med seksjoneringen. Eiendommen er forsikret.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Betalingsbetingelser

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente på p.t. 12.5 % p.a. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensingene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven.   Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt, jf. eierseksjonsloven § 24. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet. Bestemmelsen gjelder ikke for fritidsboliger.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no. Bygget er iht byggeår utført med forskriftsmessig radonsperre, dokumentasjon foreligger i ferdigattest. Det er observert radonbrønn på soverom i 1 etasje.

Sentrale lover

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller:   - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet.   Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 27 168
• Eiendomsskatt: kr 3 836
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.