Klundbyvegen 181

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 369 m²
BRA-i: 178 m²
BRA-e: 191 m²
TBA: 30 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Parkering på egen tomt i gruset gårdsplass og i låve med plass til to biler.

Eiendom

Tomteareal er 64 738 m² på eiet tomt.

Eiendommen har et totalt areal på ca. 64,7 dekar og består av et gårdstun med bebyggelse, fulldyrket jord samt to skogteiger. Terrenget er delvis skrånende, med enkelte fall mot bygningene. Gårdsplassen er opparbeidet med grus. Eiendommen er sammensatt av to teiger. Eiendomsgrensene er digitalisert fra eldre kartgrunnlag og er ikke nøyaktig innmålt i terrenget. For hovedteigen er den vestlige grensen mot Klundbyvegen angitt som en hjelpelinje langs veikanten. Kjøper må derfor være oppmerksom på at både grenselinjer og samlet areal kan avvike ved en eventuell fremtidig oppmåling. Tunområdet med bebyggelse utgjør om lag 2,8 dekar av eiendommens totale areal. Jordbruksareal: Eiendommen omfatter ca. 18,4 dekar fulldyrket jord. Jordbruksarealet disponeres i dag av annen gårdbruker gjennom utlån eller leieavtale. Arealet er fordelt på tre relativt jevnstore skifter med nær tilknytning til gårdstunet. Skiftene er av begrenset størrelse og har en arrondering som må vurderes opp mot dagens driftsformer og maskinbruk. Eiendommen er underlagt driveplikt i henhold til jordlova § 8. Skogressurser: Eiendommen har totalt ca. 34 dekar produktiv skog, inkludert myrarealer, med middels til høy bonitet fordelt på to teiger. Den største skogteigen ligger i direkte tilknytning til jordbruksarealene øst for tunet og består hovedsakelig av granskog med bonitetsklasse 17. Den andre skogteigen ligger ca. 1 km nordvest for tunet langs Klundbyvegen, med veiadkomst i den ene enden. Også denne teigen består i hovedsak av granskog, med om lag lik fordeling mellom bonitetsklasse 14 og 17. Kartdata viser videre ca. 4 dekar lauvskog med bonitetsklasse 14, beliggende delvis mellom to av jordskiftene. I tillegg finnes enkelte mindre arealer med uproduktiv skog. Skogarealene omfattes av forvaltningsplikten etter skogbrukslova § 4. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1976

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: kjøkken, stue/spisestue, to soverom, bad og toalettrom Kjeller: vindfang, kjellerstue, stue/oppholdsrom, teknisk rom og tre boder Veranda på 27 m² og terrasse på 3 m². På eiendommen er det en låve på 191 m² som inneholder møkkjeller, stall, fjøs, vedskjul og garasje/lager med to biloppstillingsplasser. Låven er medtatt som BRA-e i arealoppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det er utstedt innflyttingstillatelse for tillatelse til å flytte inn i enebolig datert 01.06.1977. At slike tillatelser/attester eksisterer gir ingen garanti for at det ikke senere er utført arbeider som ikke er byggemeldt/godkjent. Jf. plan- og bygningsloven § 21-10 (5) utstedes det ikke lengre ferdigattest for tiltak det er søkt om før 01.01.1998. Dette innebærer at byggverkene lovlig kan brukes og omsettes uten at det foreligger ferdigattest. Det betyr imidlertid ikke at ulovlige bygde tiltak blir lovlige. Det er utstedt ferdigattest for bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel i bolig datert 13.05.2026. Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger datert 16.02.1976 for eneboligen. Dagens bruk av underetasjen samsvarer med godkjent bruksendring fra 2026. For øvrig er det avvik mellom godkjente byggetegninger og dagens planløsning og fasader. Boligen er tilbygget med et nytt vindfang, og det opprinnelige vindfanget inngår nå i stue og kjøkken. Videre er boligen tilbygget med en takoverbygget veranda på 27 m² mot sør, samt en terrasse på ca. 3 m² foran inngangspartiet. Det er også satt inn balkongdør mot fasade sør. Det foreligger ikke tegninger i kommunens arkiv som viser disse tilbyggene eller fasadeendringene, og det foreligger ikke dokumentasjon på at tiltakene er byggemeldt. Byggeår for tilbygget og verandaen er ikke kjent. Tilbygg av denne størrelsen og fasadeendringer er normalt søknadspliktige tiltak. Innvendig fjerning eller sammenføyning av vegger kan også være søknadspliktig dersom det innbefatter inngrep i bærende konstruksjoner. På eiendommen står det også en låve med opplyst byggeår ca. 1900. Det foreligger ikke dokumentasjon på at bygget er byggemeldt. Låven er oppført lenge før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965. Det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiv for tiden før 1965.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En enebolig fra 1976 med planløsning over to plan, beliggende på en landbrukseiendom med en gammel låve fra rundt 1900 på andre siden av gårdsplassen. Boligen er oppgradert i 2016 med ny utvendig kledning og etterisolering av yttervegger, nytt vannanlegg og oppgradering av badet. Det elektriske anlegget ble også gjennomgått samme år. I 1. etasje finner du stue, spisestue, kjøkken, to soverom, bad og toalettrom. Kjelleren inneholder kjellerstue med vedovn, stue/oppholdsrom og tre boder. Oppvarmingen består av vedovner i begge etasjer, en luft-til-luft-varmepumpe fra 2008 og panelovner, supplert med gulvvarme i entré og på badet. Entré: Fra inngangsdøren i treverk med 2-lags isolerglass trer du inn i en entré med flislagt gulv og gulvvarme. Rommet har panelplater på veggene og åpner seg direkte mot stue og spisestue. Overgangen fra fliser i entréen til laminat i stuen markerer skillet mellom ute og inne på en tydelig måte. Stue: Stuen og spisestuen utgjør en åpen, sammenhengende sone som strekker seg over en god del av 1. etasje. Teglsteinspipa med vedovn er det tydeligste blikkfanget i rommet, plassert sentralt og synlig fra begge soner. Balkongdøren i treverk med 2-lags isolerglass leder ut til den takoverbyggede verandaen mot sør. Vinduene mot hagen slipper inn dagslys fra flere retninger. Panelplater på veggene er malt hvite, og himlingsplatene gir et ryddig uttrykk. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i tilknytning til spisestuen og har innredning med laminerte skrog og profilerte fronter. Laminert benkeplate med kjøkkenkum. Laminatplater over benkeplate ved kjøkkenkum og bak komfyr. Det er plass til frittstående komfyr. Integrert microbølgeovn, oppvaskmaskin, fryseskap og kjøleskap. Kjøkkenventilator er montert over komfyrplassen. Vinduer mot hagen gir godt arbeidslyse over benkeplaten. Soverom 1. etasje: Boligen har to soverom i 1. etasje. Det ene soverommet har laminatgulv og plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider. Det andre soverommet, også med laminatgulv er brukt som kontor og har plass til skrivebord og oppbevaring. Begge rommene har trevinduer med 2-lags isolerglass fra 2008 og formpressede innvendige dører. Bad 1. etasje: Badet ble oppgradert i 2016 med nytt vannanlegg, nytt sluk, nytt våtromsgulv og vegger. Gulvbelegg med gulvvarme og tilnærmet flatt gulv med lokalt fall i dusjsonen. Veggene har baderomsplater, og himlingen har himlingsplater med downlights. Innredningen består av servant med underskap, speil med tilhørende belysning, dusjhjørne med glassdører og opplegg for vaskemaskin. Sluk er av plast. Mekanisk avtrekk og tilluft ved dør. Badet har et oppgraderingsbehov knyttet til fallforhold på gulvet utenfor dusjsonen. Toalettrom 1. etasje: Toalettrommet har laminatgulv, panelplater på vegger og panel og formpresset panel i himling. Innredningen består av servant og gulvmontert toalett. Rommet har naturlig avtrekk og panelovn. Veranda: Fra stuen er det utgang til en takoverbygget veranda på 27 m² mot sør, fundamentert med tresøyler på betongfundament. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist er i treverk. Verandaen har plass til sittegruppe og spisebord, og takoverbygget gir ly for regn. I tillegg er det en terrasse på 3 m² foran inngangspartiet, også i treverk. Kjellerstue: Kjelleren nås via den innvendige tretrappen fra 1. etasje. Kjellerstuen har innvendige utforede vegger på deler av grunnmuren, støpt gulv på grunn med belegg og teppegulv på deler av gulvet. Vedovnen i kjellerstuen gir rommet varme og karakter. Veggene er kledd med trepanel, og himlingen er av tre. Kjellerstuen har god takhøyde og plass til sofagruppe. Stue/oppholdsrom kjeller: Kjelleren har også ett rom som kan benyttes som stue eller oppholdsrom. Trepanel på vegger og himling i tre, tilsvarende kjellerstuen. Teppegulv på gulvet. Rommet har vindu med 1+1 lags glass fra byggeår. Låve: På eiendommen står en låve fra rundt 1900, plassert på andre siden av den grusede gårdsplassen. Låven er oppført med murt gråsteinsmur i møkkjeller og yttervegger i trekonstruksjoner med stående kledning, med teglstein på fjøsdelen. Saltak tekket med metallplater. Låven inneholder stall, fjøs, vedskjul og garasje/lager med to biloppstillingsplasser. Fjøsrommet er delvis innredet med gammel fjøsinnredning og benyttes som snekkerverksted med innlagt strøm. Selger opplyser at låven er slitt. Overflater: Gulv: Laminat i stue, soverom, toalettrom, spisestue og kjøkken. Fliser i entré. Gulvbelegg på bad. Teppegulv i kjellerstue, oppholdsrom og deler av kjellergulv. Vegger: Panelplater og malt strie i 1. etasje. Baderomsplater på bad. Trepanel i kjeller. Himling: Himlingsplater i 1. etasje. Himlingsplater med downlights på bad. Trehimling i kjeller. Takhøyde i 1. etasje varierende, målt 237 cm. Takhøyde i kjeller varierende, målt 214 cm. Lagring: Kjelleren inneholder tre boder. Låven på eiendommen inneholder stall, fjøs, vedskjul og garasje/lager med to biloppstillingsplasser, samt snekkerverksted med innlagt strøm i fjøsdelen. Selger opplyser at el-anlegg med sikringsskap med byttet ut i 2016. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 01.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1976 over ett plan og underetasje. Bygningen er oppført med grunnmur i sparesteinsbetong/betong. Innvendig er grunnmuren påforet med porebetong (ytong) og er stedvis innkledd med trekonstruksjoner. Yttervegger er i trekonstruksjoner med stående utvendig trekledning, som ble oppgradert og etterisolert i 2016. Etasjeskiller er i trekonstruksjoner. Gulv mot grunn er støpt i kjeller/underetasje, uten fuktsikring under betonggulvet. Det er en støpt ringmur med blindrom uten adkomst. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Taket er tekket med asfaltshingel, skiftet i 2016. Taket over verandaen er tekket med metallplater av ukjent alder. Det er undertaksbord. Boligen har et mønet skråtak i trekonstruksjon med kaldt loft og luftespalte ved raft. Tilbygget har også et mønet skråtak i trekonstruksjon. Utvendige beslag, takrenner og nedløp er av metall. Vindskier er i treverk. Pipe/Ildsted: Pipe i lettklinkerblokker. Det er montert vedovn i stue i 1. etasje og i kjeller. Vinduer: Trevinduer med 2-lags isolerglass, datert 2008. I kjeller er det trevinduer med 1+1 lags glass fra byggeår. Dører: Ytterdør og balkongdør er i treverk med 2-lags isolerglass. Ytterdør til kjeller er i treverk fra byggeår. Innvendige dører er formpressede. Trapper/adkomst: Utvendig trapp og rekkverk er i treverk. Innvendige trapper mellom etasjene er av treverk. Balkong/terrasse: Veranda på 27 m² med takoverbygg mot sør, fundamentert med tresøyler på betongfundament/pillar. Konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist er i treverk. Terrasse på ca. 3 m² foran inngangspartiet med konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. Fundamenteringen er ikke synlig. VVS-installasjoner: Innvendige vannrør er i plast, rør-i-rør, og ble oppgradert i forbindelse med renovering av bad/kjøkken. Det er et samleskap for vannledninger. Innvendig hovedstoppekran er plassert i kjeller. En vannpumpe er montert ved hovedinntak. Synlige innvendige avløpsrør er i plast. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2004 er plassert i teknisk rom. Ventilasjon: Ventilasjonen består av naturlig ventilasjon. Frisk tilluft tilføres gjennom ventil i yttervegg og ventiler i vindu. Badet har mekanisk avtrekk og tilluft ved dør. Kjøkkenet har kjøkkenventilator montert over komfyr. Toalettrommet har naturlig avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming består av strøm og vedfyring. Det er varme i gulv i entré og på bad, en luft-til-luft-varmepumpe fra 2008, ildsted og panelovner. Det er installert røykvarslere og håndslokker. Låve: Bygning fra 1900 oppført i skrånende terreng med murt gråsteinsmur i møkkjeller og stedvis fundamentering med gråstein direkte på terreng. Etasjeskillet er av støpt dekkekonstruksjon i fjøsdelen og ellers av tre og bærende gulvbord. Yttervegger er i trekonstruksjoner med stående kledning og av murt teglstein på fjøsdelen. Saltak i trekonstruksjon tekket med metallplater (bølgeblikk). Takrenner, nedløp og beslag er i metall. Murt kjørebru med gråstein. Låvebru av tre. Fjøsrom er delvis innredet med gammel fjøsinnredning. Innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg utført med hovedsakelig skjult anlegg. Sikringsskap med automatsikringer. Det er opplyst fra eier: At det elektriske anlegget har grunninnstallasjon fra byggeår. Sikringer løser ikke ut uten grunn. Det har ikke vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad 1. etasje: Overflater Gulv | Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk, det er registrert motfall på deler av gulv utenfor dusjsonen. Ettersom det er fare for at lekkasjevann ikke ledes til sluk vil gulvet gis TG3. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Veggkonstruksjon | Det er observert glipper/åpninger i overganger/lufting i veggkonstruksjon der skadedyr kan komme inn. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. - Vinduer | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på vinduer er oppnådd, eller nært forestående. Værslitte vinduer. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Konsekvens av avviket/eldre vinduer/dårlige vinduer, gir en fremtidig kostnad på fornyelse/vedlikehold. Eldre vinduer medfører økt forbruk av energi til oppvarming. - Dører | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på dører er oppnådd, eller nært forestående. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på dører tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Dører er værslitte utvendig og det er sprekker i overflate. Slitasje på vrider og låsemekanisme. Ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre dører. Dører med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dør skiftes. - Utvendige trapper | NS 3600:2025 angir at synlige HMS relaterte forhold normalt ikke skal tilstandsgraderes. I dette tilfellet er det imidlertid registrert avvik som innebærer brudd på krav i dagens gjeldende teknisk forskrift for denne bygningsdelen. Tilstandsgrad er derfor satt på bakgrunn av manglende oppfyllelse av krav i teknisk forskrift, og ikke som en vurdering av HMS forhold i seg selv. Større åpninger enn dagens krav i rekkverk/inntrinn. Konstruksjonen er ikke bygget på frostsikker grunn, bevegelser og skjevheter vil derfor kunne forekomme. Trappetrinn har råteskader. Åpninger i rekkverk som er større enn dagens krav kan medføre redusert sikkerhet, særlig for barn. Det foreligger økt risiko for fallulykker og personskader. Det anbefales å utbedre eller supplere rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende anbefalinger og forskriftskrav. Manglende fundamentering på frostsikker grunn kan medføre setninger, bevegelser og skjevheter i konstruksjonen. Ved behov bør konstruksjonen sikres eller bygges om med fundamentering til frostfri dybde, alternativt med andre godkjente metoder som hindrer bevegelser. Råte registrert i enkelte trinn. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid er oppnådd, eller nært forestående på pipe/ ildsted. Vurderingen er basert på konstruksjonens alder hvor pipe og/eller ildsted har oppnådd om lag halvparten av forventet funksjonstid. Det er ikke påvist vesentlige avvik på befaringstidspunktet, men alder og bruk tilsier økt sannsynlighet for funksjonssvekkelse over tid. Videre bruk forutsetter løpende oppfølging, og kostnader knyttet til fremtidig vedlikehold, oppgradering eller utskifting må påregnes. - Rom Under Terreng | Det er gjort visuelle observasjoner av fuktmerker på overflater. Da drenering ikke er oppgradert siden byggeåret er det viktig å følge med på konstruksjonene. Kjeller er innredet etter byggeåret, og dette endrer forutsetningene for konstruksjonene. Det er risiko for fuktskader i innebygget konstruksjon. Det er påregnelig med tiltak utvendig i form av drenering/isolering av grunnmur. Mindre riss og sprekker i betonggulv, er ikke unormalt byggeåret tatt i betraktning. Støpte plater vil alltid ha enkelte skjevheter. Eldre betonggulv var normalt ikke armert, og er ikke dimensjonert slik som dagens gulv. Det anbefales å utføre ytterligere undersøkelser for å avklare omfanget av fukt og eventuelle skader på konstruksjonen. Ut fra resultatet av disse undersøkelsene og bruk av rommene treffes det beslutning om aktuelle utbedringstiltak. Mindre riss og overflatesprekker i eldre betonggulv er vanlig og skyldes typisk svinn, temperaturbevegelser og naturlig aldring. Slike riss har normalt ingen konstruktiv betydning og påvirker i liten grad gulvets bæreevne eller funksjon. De kan imidlertid gi noe ujevnhet i overflater og i enkelte tilfeller bidra til økt støvutvikling. Ingen umiddelbare tiltak anses nødvendige. Dersom rissene utvikler seg, eller dersom gulvet skal overflatebehandles eller påføres nye belegg, kan lokal utbedring eller avretting vurderes. Videre oppfølging anbefales kun ved synlig progresjon. - Innvendige trapper | NS 3600:2025 angir at synlige HMS relaterte forhold normalt ikke skal tilstandsgraderes. I dette tilfellet er det imidlertid registrert avvik som innebærer brudd på krav i dagens gjeldende teknisk forskrift for denne bygningsdelen. Tilstandsgrad er derfor satt på bakgrunn av manglende oppfyllelse av krav i teknisk forskrift, og ikke som en vurdering av HMS forhold i seg selv. Åpninger i opptrinn er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Trappen er bratt og har korte inntrinn. Trappen er lite egnet som adkomst mellom etasjer. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger mellom opptrinn som er større enn dagens krav kan medføre redusert sikkerhet, særlig for barn. Det foreligger økt risiko for fallulykker og personskader. Det anbefales å gjøre så mellomrom mellom opptrinn blir under 10 cm slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende anbefalinger og forskriftskrav. En bratt trapp øker risikoen for fallulykker, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Brattheten kan også gjøre trappen mer krevende å bruke i hverdagen, spesielt ved bæring av gjenstander. Vurder forbedring av sikkerhetstiltak som håndløper, sklisikring og bedre belysning. Ombygging kan vurderes der det er konstruktivt mulig. Manglende håndløper reduserer sikkerheten ved bruk av trappen og øker risikoen for fall, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt mobilitet. Det anbefales å montere håndløper på begge sider av trappen i høyde 0,8–0,9 m over trinnforkant. Håndløper bør være kontinuerlig, lett å gripe og føres forbi øverste og nederste trinn med avrundet avslutning. Åpninger i rekkverk som er større enn dagens krav kan medføre redusert sikkerhet, særlig for barn. Det foreligger økt risiko for fallulykker og personskader. Det anbefales å utbedre eller supplere rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende anbefalinger og forskriftskrav. - Varmtvannstank | Det er innført krav i normen "NEK 400: Elektriske lavspenningsanlegg" om at nye varmtvannsberedere med effekt over 1500 watt ikke skal være tilkoblet med vanlig stikkontakt, men være såkalt fast tilkoblet. Kravet ble opprinnelig innført i 2010 og gjaldt da varmtvannsberedere med effekt over 2000 watt, men ble endret til 1500 watt i 2014. Varmtvannsbereder har oppnådd forventet brukstid. Det er ikke krav om utbedring, men det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter dagens gjeldende krav. Tilkobling via støpsel og stikkontakt kan lede til varmgang/brannfare. Sikkerhet vurderes opp mot dagens krav. En bereder bør skiftes allerede etter 15 år for å unngå lekkasjefare. Vanligvis sier man at varmtvannsberedere i rustfritt stål har en brukstid på omtrent 15-20 år. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må bereder skiftes. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikringen på bygget er skjult og er en risikokonstruksjon. Dreneringen har en alder som øker sannsynligheten for fuktskader og at dreneringen har en usikker fremtidig funksjon. Forventet funksjonstid er varierende, med type drenering, materiale, grunnforhold, avrenningsforhold og klimaendringer. Halvparten av forventet brukstid eller mer på drenering/fuktsikring er oppnådd. Det er ikke fuktsikring under betonggulv. Det er tegn til kapilæroppsug i vegger. Ved oppføring av dette bygget var det ikke vanlig med fukstiskring og isolasjon under plate på mark. Det er registrert kapillæropptrekk i vegger, noe som fører til økt risiko for fuktskader. Viktig å følge med på utvikling. Konstruksjon rundt og under boligen kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende/svikter. Det gjøres oppmerksom på at etablering eller utbedring av fuktsikring ikke automatisk gjør at fuktopptrekk i vegger og gulv forsvinner, da det må påregnes kapillæropptrekk fra grunnen. - Grunnmur og fundamenter | Skrå/vertikale sprekker er et symptom på bevegelser i grunn. Begrenset inspeksjonsmulighet gjør at faktisk tilstand ikke kan fastslås, og det foreligger en usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte skader. Eldre grunnmurer kan over tid være utsatt for fuktbelastning, setninger, riss eller nedbrytning som ikke nødvendigvis gir synlige tegn på innsiden. Skjulte forhold kan utvikle seg uten at det oppdages tidlig, og kan på sikt påvirke både konstruksjonens stabilitet og fuktforhold i tilstøtende rom. Det anbefales jevnlig observasjon av tilgjengelige flater for tegn til fukt, riss eller bevegelse. Dersom det planlegges ombygging, innredning eller andre tiltak som gir bedre tilgang til konstruksjonen, bør det gjennomføres en nærmere vurdering av grunnmurens tilstand. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår symptomer på fukt, lukt, misfarging eller setningsskader. Forholdet anses ellers som normalt for bygningens alder. - Terrengforhold | Stedvis fall på terreng mot bygning, dette er avvik fra dagens krav. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra fundamentene. (Det vil si jevnt fall på minimum 60 mm, 3 m fra fundamentene). Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre til fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Halvparten av forventet brukstid er snart oppnådd på utvendige vann- og avløpsledninger. Det er ikke registrert synlige avvik på vann- og avløpsrør som tilsier at man må påregne umiddelbare tilltak, men da deler av konstruksjon er skjult må det innhentes dokumentasjon på alder eller rør inspeksjon av vann- og avløpsrør for å kartlegge tilstand. - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppnådd på septiktank. Når mer enn halvparten av forventet brukstid er oppnådd på septiktanken, øker sannsynligheten for slitasje, korrosjon og funksjonssvikt. Eldre tanker kan ha redusert tetthet eller svekkede komponenter som ikke nødvendigvis er synlige uten nærmere undersøkelser. Dette kan over tid medføre risiko for lekkasje, forurensning av grunn og avløpsproblemer, samt potensielle kostnader knyttet til opprydding og utskifting. Det anbefales å innhente dokumentasjon på tankens alder, materiale og eventuelle tidligere kontroller. Dersom slik dokumentasjon ikke foreligger, bør det gjennomføres en faglig vurdering av tankens tilstand, gjerne med tetthetsprøving eller inspeksjon. Videre bør utskifting vurderes som et forebyggende tiltak dersom tanken nærmer seg eller har passert forventet levetid. Jevnlig oppfølging anbefales inntil forholdet er avklart. - Toalettrom 1. etasje: Overflater og konstruksjon | Ventilasjon vurderes som ikke tilfredsstillende. Rommet har ikke mekanisk avtrekk. Naturlig ventilasjon gir begrenset og væravhengig luftutskifting. Dette kan føre til redusert luftkvalitet, opphopning av lukt og økt fuktbelastning ved bruk. Mangelfull ventilasjon kan også bidra til vedvarende luktproblemer og dårligere inneklima over tid. Det anbefales å forbedre ventilasjonsforholdene ved å etablere mekanisk avtrekk og tilluft under dør. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. - Bad 1. etasje: Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking for fuktmåling i tilstøtende konstruksjon er ikke gjennomført da det ikke er fysisk mulig pga. tilliggende konstruksjoner. Kjøkkeninnredning ligger imot dusjhjørne. Fuktsøk på overflater er foretatt, se under membran tettesjikt. Når hulltaking for fuktmåling ikke er gjennomført innebærer dette en begrensning i undersøkelsen. Det kan ikke utelukkes at skjulte fuktforhold eller skader i konstruksjonen. Tilstandsgrad ikke undersøkt (TGIU) er derfor valgt for dette kontrollpunktet. Helse, miljø og sikkerhet - Radon og branntekniske forhold | RADON: Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget hadde ikke krav til radonsperre. Årsgjennomsnittet av radonkonsentrasjon i rom bør ikke overstige 200 Bq/m³ i inneluft. Er det radonnivåer over 100 Bq/m³, bør det gjøres tiltak for å redusere nivået. Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m³. Ved å gjøre radontiltak vil nivået kunne reduseres vesentlig. Det er krav til dokumentasjon av radonmålinger om hele eller deler av boligen er utleid. Mer informasjon kan leses på https://dsa.no/radon. BRANNTEKNISKE FORHOLD: Det er eier av et hvert objekt som er ansvarlig for at boligen tilfredsstiller krav til branntekniske forhold. Det skal være røykvarslere i hver etasje, plassert slik at alarm høres tydelig i oppholdsrom og soverom. I nye boliger skal røykvarslere være seriekoblet (krav i TEK17). Boligen skal ha godkjent håndslokker eller fast slokkeanlegg. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Oppvarming i boligen består hovedsakelig av elektrisitet og vedfyring. Eiendommen har en luft-til-luft varmepumpe. Det er etablert gulvvarme i entré og på badet, samt panelovner for supplerende oppvarming. Det er montert vedovn i stue i 1. etasje og i kjeller. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 06.01.2020. Siste feiing er utført 01.07.2022. Selger opplyser at det var nytt tilsyn 10.04.2026 med ingen avvik. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har tilgang på vann fra privat vannkilde( brønn). Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Eiendommen er tilknyttet egen septiktank. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale. Årlig avtalekostnad kr 3722,-. Tanken tømmes 1 gang pr år ifølge opplysninger fra kommunen. Siste tømming var 15.09.2025. Septiktanken er en del av det private stikkledningsanlegget og ansvaret for drift og vedlikehold, inkludert tømming påhviler eier. Det er registrert et infiltrasjonsanlegg med slamavskiller for denne eiendommen i kommunens arkiver. Det antas at anlegget er fra ca. 1980. Avløpsanlegget ble ved kartlegging utført i 2010 klassifisert som et klasse 3 anlegg (1 er best og 4 er dårligst). Det betyr at avløpsanlegget har en lavere rensegrad enn dagens rensekrav på nye anlegg. Dette er noe man kan forvente ut i fra anleggets alder. Det er eiers ansvar at anlegget er riktig dimensjonert og at det fungerer tilfredsstillende. Kjøper oppfordres til å kontrollere anlegget. I forbindelse med kommunens vedtatte Hovedplaner for avløp og vannmiljø, vil alle eiendommer med eldre private avløpsanlegg (eldre enn 30 år) få pålegg om å utbedre anlegget til å tilfredsstille dagens rensekrav eller tilknytte seg kommunalt v/a-nett hvis dette er etablert/blir etablert i nærområdet. Tidspunkt for dette er pt ikke avklart. Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. En del kommuner utelater denne informasjonen når megler ber om kommunale opplysninger, de gir kun info om at adkomsten er offentlig. Det kan derfor være avvik i informasjonen som fremkommer av denne salgsoppgaven og de kommunale opplysningene. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Det er ønskelig med en overtagelse min 3 måneder fra aksept av bud. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Selger opplyser at det er nedgravd bl.a. eldre takshingel og isolasjon på røysa nedenfor eiendommen. Kjøper er kjent med, aksepterer og overtar det fulle ansvaret for håndtering, eventuell fjerning og alle kostnader knyttet til dette etter overtakelse

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, feiing og slamtømming. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 954,- - Feiegebyr: kr 593,- - Slamtømming: kr 3 722,- - Eiendomsskatt: kr 2 988,- Totalt: kr 12 257,-

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2016: - Oppgradering av våtrom (bad), utført av Gjøvik Varme og Sanitær. Det ble lagt nytt våtromsgulv, vegger og nytt sluk. - Oppgradering av innvendige vannrør (plast, rør-i-rør) i hele huset i forbindelse med oppgradering av bad og kjøkken, utført av Gjøvik Varme og Sanitær. - Ny taktekking med asfaltshingel, samt oppgradert utvendig kledning og etterisolerte yttervegger. - Oppgradering av det elektriske anlegget, utført av Mjøselektro. Ukjent årstall: - Tilbygget vindfang med saltakkonstruksjon og veranda med takoverbygg. Det tidligere vindfanget er innlemmet i stue/kjøkken, og kjelleren er omdisponert.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Selger har opplyst at det ikke foreligger odel på eiendommen.
Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 9 269
• Eiendomsskatt: kr 2 988
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.