Bronkavegen 105

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 140 m²
BRA-i: 125 m²
BRA-e: 15 m²
TBA: 37 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på egen tomt, med gruset innkjøring og parkering ved tunområde.

Eiendom

Tomteareal er 58 671 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 58 671,4 m². Tomten er opparbeidet med gruset innkjøring, plen og noe beplantning. Terrenget er tilnærmet flatt, med et bekkeleie i nordgrensen. Eiendommen består av 31,9 daa dyrket mark, 17,0 daa produktiv skog, 7,1 daa annet markslag og 2,6 daa bebyggelse/veier. Parkering på tunområdet. Eiendommen er skylddelt i 1933, og grensene er ikke nøyaktig oppmålt i nyere tid. Den vestlige grensen følger vegkanten til Bronkavegen som en hjelpelinje og er ikke en koordinatfestet eiendomsgrense. De øvrige grensene har varierende og dels lav nøyaktighet. Kjøper må påregne at det faktiske arealet kan avvike fra det oppgitte.

Byggeår

1925

Innhold

Eneboligen over halvannen etasje med kjeller består av følgende rom: 1. etasje: Entré, to stuer, kjøkken/spisestue, bad og vaskerom. 2. etasje: Tre soverom og loftstue. Kjeller: Teknisk rom. Boligen har en åpen terrasse på 37 m² ved 1. etasje, et lite overbygd repos ved ytterdøren og et delvis overbygd areal ved sidedøren. Eiendommen har en frittstående låve fra 1925-1940 med et eksternt bruksareal på 150 m² i 1. etasje. Låven benyttes til boder og lagerrom. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Et hvitmalt våningshus fra 1925 med rødt bølgeblikk-tak, en stor syd-sydvestvendt terrasse og en frittstående låve fra rundt 1940. Boligen er fordelt over to etasjer med tre soverom og en loftstue i 2. etasje, og stue, kjøkken/spisestue, bad og vaskerom i 1. etasje. Overflater og innredning bærer preg av alder og blandet standard: loftet ble innredet i 2004 med nytt panel, gulv og elektrisk anlegg, mens 1. etasje i stor grad har overflater fra byggeåret. Badet og vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Den som kjøper dette eiendommen, kjøper et hus med sjel og substans, men må påregne arbeid. Inngang fra nord via en laminert ytterdør. Entréen er kombinert med trapperommet til 2. etasje og har plass til å henge fra seg yttertøy på knaggrekke langs veggen. Sikringsskapet med automatsikringer er plassert her, og kursene er merket. En elbillader er montert ved ytterdøren. Herfra leder en innvendig tretrapp med tette opptrinn og malte overflater opp til 2. etasje. Trappen mangler håndløper på vegg. Fra entréen åpner stuen seg mot øst, med malt trepanel på veggene og himlingsplater i taket. Vedovnen med bakmontert røykrør og metallplate mot gulvet gir rommet varme utover det en luft/luft-varmepumpe fra 2018 kan gi alene. Sotluke i veggen ved pipen. Vinduene, med isolerglass fra 2003 og gjennomgående kryss-sprosse, slipper inn lys fra to sider. Gjennom en åpning i veggen ser man rett inn i kjøkken/spisestuen, slik at rommene henger naturlig sammen uten å miste sin egen karakter. Kjøkkenet fra 2004 er romslig nok til et stort spisebord og har innredning med profilerte heltre fronter og laminerte skrog. Benkeplatene er laminerte, og oppvaskkummen er i keramikk. Ventilator over komfyrplassen med avkast via yttervegg. Det er opplegg for oppvaskmaskin. Vegger over benkeplater er kledd med malt trepanel. Åpne løsninger for hvitevarer. En eldre vedfyrt støpejernskomfyr med bakmontert røykrør og metallplate mot gulvet står som et særpreg midt i rommet, tilknyttet den innvendige teglpipa. I gulvet er det en gulvlem med adkomst til kjellertrappen under. Kjøkkenet mangler lekkasjevakt og komfyrvakt. Badet i 1. etasje har et oppgraderingsbehov. Rommet har gulvbelegg med oppbrett, Respatex våtromsplater på vegger og himlingsplater i taket. Installasjoner: vegghengt servant, gulvmontert WC og dusjhjørne med forheng. Oppvarming med elektrisk panelovn. Naturlig ventilasjon via ventil i himling og tilluft gjennom spalte under dørblad. Terrassen på 37 m² vender mot syd-sydvest og er understøttet på støpte pilarer med gulv av impregnerte terrassebord og impregnert rekkverk. Det er god plass til både sittegruppe og spisebord. Terrassen ble løftet og skolet opp i 2021. Et lite overbygd repos ved ytterdøren mot nord gir ly ved inn- og utgang. Opp trappen møter du loftstuen, innredet i 2004 med panel på vegger og himling og furugulv. Skråhimlinger følger takformen og gir rommet en lun karakter. Vedovnen med toppmontert røykrør og metallplate mot gulvet er tilknyttet den innvendige teglpipa. En luft/luft-varmepumpe fra 2025 supplerer oppvarmingen. Fra loftstuen er det adkomst til soverommene. De tre soverommene i 2. etasje er alle kledd med panel på vegger og himling og har furugulv, innredet i 2004. Skråhimlinger preger alle rommene, og deler av arealet har himlingshøyde under 1,9 meter. Det største soverommet har plass til dobbeltseng og skyvedørsgarderobe. De to øvrige rommene er mindre og egner seg til enkeltsengs bruk eller som gjesterom. Alle tre har vinduer med isolerglass fra 2003. Låve: På eiendommen står en frittstående låvebygning fra rundt 1940 med adkomst via slagporter og labankdører. Bygningen benyttes til boder og lagerrom og har et bruksareal på 150 m² i 1. etasje. Låven er ikke tilstandsvurdert og har lav standard med manglende vedlikehold. Noe treverk bør skiftes og bygningen bør males. Overflater: Gulv: Laminat i stue og kjøkken/spisestue i 1. etasje, vinylbelegg på bad, furugulv på loft (2. etasje). Overflater og overflatebehandlinger av blandet alder. Overflater på loft hovedsakelig fra 2004. Overflater ved vegger og himlinger i 1. etasje fra byggeår. Vegger: Ubehandlet og malt panel. Respatex våtromsplater på bad. Malt trepanel over benkeplater på kjøkken. Himling: Ubehandlet og malt panel, samt himlingsplater. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 26.05.2026. Bygning: Enebolig (våningshus) oppført i 1925 med 1½ etasje, kjeller og krypkjeller. Bygget har bindingsverkskonstruksjon med utvendig stående kledning som er avsluttet mot en tresokkel. Fasadene er uten etablert lufting bak kledningsbord. Etasjeskillere mot kjeller og 2. etasje er utført med trebjelkelag. Under kjøkkenet er det et kjellerrom med gulv og vegger av betong. Resten av bygningen har trebjelkelag over en krypkjeller som går under hele bygget. Grunn- og ringmurer er av sparesteinsbetong, og kjellergulvene er støpte. Byggegrunnen består av breelvavsetninger med høy sandsortering. Tak: Saltakskonstruksjon med kaldtloft, tekket med bølgeblikk av ukjent alder. Taket har ikke undertak. Takrennene og nedløpene er i metall, av ukjent alder, med utkast til terreng. Taket mangler snøfangere. Pipen er helbeslått over tak. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, med luftekanal. Pipen er helbeslått over tak og har montert regnskjerming. Pipevanger og brannmurer i 1. og 2. etasje er pusset og malt. Det er sotluke i stue i 1. etasje. Det er tilknyttet en vedovn i stuen i 1. etasje, en eldre vedfyrt støpejernskomfyr på kjøkkenet i 1. etasje, og en vedovn i loftstuen i 2. etasje. I trappeløpet til 2. etasje henger en eldre, frakoblet dagtank for tidligere parafinfyring. Vinduer: Vinduer med isolerglass fra 2003. Vannbrett med metallbeslag under vinduer. Det er luftespalter i overkarm på vinduene. Vinduene har gjennomgående kryss-sprosse og utenpåliggende små-sprosser. Enkelte små vinduer er uten sprosser. Dører: Ytterdører er laminerte, én ved gavl mot nord og én ved sideinngang mot vest. Innerdørene er av blandet alder, de fleste er heltredører. Døren til badet er en finert dør. Trapper/adkomst: Innvendig er det en tretrapp mellom etasjene med tette opptrinn og malte overflater. Det er også en enkel, plassbygget kjellertrapp i tre under en gulvlem på kjøkkenet. Utvendig er det tretrapper til terreng; en trapp med rekkverk på én side mot vest og en trapp uten rekkverk mot nord. Ved ytterdøren er det et repos og en trapp uten rekkverk. Balkong/terrasse: Åpen terrasse på 37 m² ved 1. etasje mot syd-sydvest. Terrassen er understøttet på støpte pilarer, med ukjent fundamentering og frostsikring. Gulvet er av impregnerte terrassebord, og rekkverket er impregnert. Det er også et lite overbygd repos ved ytterdøren med gulv av impregnerte terrassebord. VVS-installasjoner: Vanninntaket er av PE-plast med stoppekran i kjellerrom. Forbruksvann distribueres med plastrør og noen åpne kobberinstallasjoner, med åpne fordelerstokker i kjelleren. Røropplegget er av blandet alder. Avløpsrørene er synlig som PP- eller PVC-plast, mens bunnledningene fremstår som PVC-plast, soil eller sement, med en stakeluke i kjelleren. Varmtvannsberederen er fra 2006, på ca. 200 liter og er plassert i kjellerrom uten sluk. Et hydroforanlegg med vannpumpe og membrantank er montert i kjellerrommet. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Kjøkkenet har mekanisk ventilasjon med ventilator med avkast via yttervegg. Badet har naturlig ventilasjon med ventil i himling og tilluft via spalte under dørbladet. Vaskerommet har ikke etablert avtrekk og tilluft. Tekniske detaljer: Oppvarming består av en luft/luft varmepumpe i stue i 1. etasje fra 2018, og en luft/luft varmepumpe i stue i 2. etasje fra 2025. I tillegg er det en elektrisk panelovn på badet. Det er flere ildsteder i boligen: en vedovn i stuen i 1. etasje, en eldre vedfyrt støpejernskomfyr på kjøkkenet, og en vedovn i loftstuen i 2. etasje. Låve: Låvebygning, byggeår ca. 1940. Fundamentert med støpte vegger ved gjødselkjeller eller støpte pilarer. Etasjeskillet over gjødselkjeller er støpt, mens øvrige låvegulv har uisolert trebjelkelag. Yttervegger er i bindingsverk med åpent uisolert bindingsverk og utvendig stående kledning. Adkomst via slagporter og labankdører. Bygningen har sjalusier og enkelte enkle vinduer. Saltaket er tekket med bølgeblikk og er uten renner og nedløp. Nedre del av låvebruen er i betong, mens øvre del mangler. En eldre utedo er bygget på låvens vestre gavl. Elektrisk anlegg: Inntak med luftstrekk. Sikringsskap med automatsikringer plassert i entrè. Kurser er merket. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer og overspenningsvern. Åpent ledningsnett. Elbillader montert ved ytterdør. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1950 Anlegg som helhet vurdert fra 1950 eller nyere. Anlegget fremstår å være av blandet alder ifm. innredning loft i 2004, skiftet innmat sikringsskap og opplegg elbillader i 2025. Anlegget for øvrig av blandet alder uten kjent tidspunkt for utskiftelse. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Samsvarserklæring fremvist for elbillader og oppgradering sikringsskap. Samsvarserklæringer må fremlegges for øvrige installasjoner. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæring fremvist for elbillader og oppgradering sikringsskap. Samsvarserklæringer må fremlegges for øvrige installasjoner. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Bereder bør tilkobles fast el-tilkobling i henhold til gjeldende forskrift. Ved stue 2.etasje ledning med synlige ledere. Samsvarserklæringer må fremlegges. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Høydeavviksmålinger ved 2 stuer i 1.etasje med registrerte avvik opp mot 32 mm, ved kjøkken registrerte avvik på 12 mm. i 2.etasje ved soverom mot syd-øst registrert avvik på 40mm, ved soverom mot syd- vest og loftstue registrert avvik på 20 mm. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må skjevheter rettes opp. Dette vil normalt innebære omfattende arbeider med oppretting av bjelkelag og gulv, noe som sjelden er økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i eldre boliger. Dersom boligen en gang skal renoveres, bør slike tiltak vurderes. Skjevheter kan medføre ujevn slitasje, redusert bokomfort og utfordringer ved legging av nye gulvbelegg. Forholdet bør holdes under oppsikt, og ytterligere undersøkelser kan være nødvendig for å kartlegge omfanget av utbedringsbehovet. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagkyndig. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Bad 1. etasje, generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommets tettesjikt og våtsone bør oppgraderes og dokumenteres for å sikre at rommet tåler normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering og dokumentasjon medfører høy risiko for fuktskader på tilstøtende konstruksjoner, da eksisterende løsninger ikke nødvendigvis gir tilstrekkelig beskyttelse mot vanninntrenging. Kostnadsestimat for nytt våtrom. - Vaskerom 1. etasje, generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet bør totalrenoveres, inkludert etablering av tilfredsstillende tettesjikt/membran, sluk og ventilasjon, slik at rommet oppfyller dagens krav til våtrom. Manglende oppgradering medfører høy risiko for fuktskader og følgeskader på tilstøtende konstruksjoner, samt redusert brukssikkerhet og levetid for rommet. Kostnadsestimat for nytt vaskerom. - Vaskerom 1. etasje, tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Den valgte konstruksjonsutforming gir økt fare for skader. Avvik med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. Det anbefales å følge med på tilstanden i tilstøtende rom med fuktømfintlige overflater, da det over tid kan oppstå fuktskader dersom det skulle oppstå lekkasjer eller unormale vannmengder i vaskerommet. Regelmessig kontroll vil redusere risikoen for skjulte fuktskader. Kostnadsestimat for kontroll av fagkyndig. Dette punktet må sees i sammenheng med hovedpunktet for vaskerom. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Konstruksjoner med høy risiko for kondensskader grunnet manglende undertak, ingen påviste følgeskader. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det anbefales å overvåke takets tilstand jevnlig og vurdere utskiftning av taktekking, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Manglende undertak gir økt risiko for kondens- og fuktskader i takkonstruksjonen, noe som kan føre til skader på bygget over tid. Videre undersøkelse av taket bør utføres av fagperson under sikre forhold for å avdekke eventuelle skjulte skader. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Takflater uten snøfangere mot gangsoner. Manglende takstige og feieplatting. Stigetrinn og plattform for feier må monteres. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Det bør vurderes utskifting av beslag, renner og nedløp, da disse har overskredet forventet levetid, for å unngå lekkasjer og følgeskader på bygningen. Snøfangere bør monteres på takflater mot gangsoner for å redusere risikoen for skader ved snø- og isras. Takstige og feieplatting må monteres for å sikre tilfredsstillende og sikker adkomst for feier, slik at feiing og tilsyn kan utføres i henhold til gjeldende forskrifter. Manglende adkomst kan medføre fare for personskade og mangelfullt vedlikehold av skorstein. Pålegg om montering av takstige til pipe må påregnes. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Lusinger eller musebånd kunne ikke påvises. Enkelte kledningsbord med noe endeoppsprekking. Levealder for trekledningen er langt overskredet normal levetid. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Lokal utbedring/utskiftning bør utføres. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre god ventilasjon og redusere risiko for fuktskader og råte i veggkonstruksjonen. Lusinger eller musebånd bør monteres for å hindre inntrengning av skadedyr. Skadde og værslitte kledningsbord bør utbedres eller skiftes ut, og overflatebehandling bør fornyes i henhold til anbefalte intervaller for å forlenge levetiden og beskytte treverket mot videre forringelse. Lokale råteskader kan påregnes selv om dette ikke ble påvist. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Begrenset besiktigelse av kaldtloft fra gardintrapp under luke. Uten gangbaner for inspeksjon. Ventileringen av takkonstruksjonen fremstår noe begrenset. Kaldtloft uten etablert lufting, ventilering via generelle utettheter i konstruksjoner. Museekskrementer observert ved loftsluke. Enkelte vepsebol. Lufting/ventilering bør forbedres. Det bør etableres tilfredsstillende ventilering av kaldloftet for å redusere risikoen for fuktskader, mugg- og soppdannelse i takkonstruksjonen. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Det anbefales også å etablere gangbaner for bedre inspeksjonsmuligheter, samt å fjerne museekskrementer og vepsebol for å hindre skadedyr og ytterligere skade på konstruksjonen. Begrenset adkomst og manglende inspeksjonsmuligheter øker risikoen for at skader ikke oppdages i tide. Begrenset besiktigelse fra luke, kaldtloftet bør besiktiges i sin helhet. Se også under taktekking vedr manglende undertak. - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Enkelte vinduer med følgeskader etter kondens. Enkelte vinduer med en del slitasje og oppsprukket treverk utvendig. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det må foretas lokal utbedring. Det bør gjennomføres vedlikehold og utbedring av slitte og oppsprukne vinduskarmer, samt utbedring av skader etter kondens for å forhindre ytterligere forringelse og redusere risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Vinduer med betydelig slitasje eller følgeskader bør vurderes skiftet ut for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet, samt unngå økte vedlikeholdskostnader på sikt. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dører med preg av elde/slitasje. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Ytterdør ved sideinngang er ikke kontrollert da den på befaringstidspunktet var tildekket innvendig. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det bør vurderes utskifting eller utbedring av dører og karm, samt utskifting av tettelister for å sikre tilfredsstillende funksjon og tetthet. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt varmetap, redusert sikkerhet, inntrenging av fukt og trekk, samt videre forringelse av dører og karm. Ytterdør ved sideinngang bør kontrolleres nærmere når dette er mulig, for å avdekke eventuelle skjulte skader. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Overflater med noe bruksslitasje. Omfang av utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold må vurderes av den enkelte interessent. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Det er påvist sprekker i ildfast stein inne i ovnen. Noe sprekkdannelser ved ildsteiner i brennkammer ved vedovn stue 1.etasje og loftstue. Overflater pipevanger/brannmurer med enkelte riss. Ved støpejernskomfyr enkelte sprukne fliser på pipe/brannmur. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon. Det må foretas lokal utbedring. Skadet stein i ovnen må skiftes ut for å lukke avviket. Sprekker i ildfast stein og pipe bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risiko for brann og røyklekkasje. Tildekking av murkrager med treverk må fjernes, og utførelsen bringes i henhold til gjeldende brannforskrifter for å unngå økt brannfare. Sprukne fliser på pipe/brannmur bør skiftes ut for å sikre tilstrekkelig brannsikring og forhindre ytterligere skader. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Betongvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig grunnet konstruksjoner i murverk. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør vurderes tiltak for å redusere fuktinntrengning i kjellermur og gulv, for eksempel forbedret drenering eller fuktsikring. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, forringelse av konstruksjonen og dårligere inneklima over tid. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Dører og karmer med preg av elde/slitasje. Enkelte dører med justeringsbehov. Enkelte dører må justeres. Det bør vurderes utskifting eller vedlikehold av dører med preg av elde og slitasje, samt justering av dører som har behov for dette. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert funksjon, økt slitasje og mulig skade på karm og dørblad over tid. - Kjøkken 1. etasje, overflater og innredning | Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Kjøkken uten komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Overgang mot vegg bak benkeplate uten mykfuge. Det bør monteres lekkasjevakt og komfyrvakt for å øke sikkerheten og redusere risiko for vannskader og brann, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Mykfuge bør etableres i overgang mellom benkeplate og vegg for å hindre fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjonen. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Vurdering er basert på alder. Mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Stoppekran ikke merket. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. PEX plastrør har levetid på opptil 50 år. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å merke stoppekranen og montere lekkasjevakt på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader. Videre bør røropplegget kontrolleres av fagkyndig for å vurdere tilstand og eventuelt behov for utskiftning, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert og det er observert irring på enkelte kobberrør. Manglende tiltak kan medføre økt risiko for lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Normal forventet levetid på sementrør er ca 40 år. Ikke påvist kloakklufting. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Det bør etableres tilfredsstillende kloakklufting for å sikre korrekt funksjon av avløpsanlegget og forhindre luktproblemer eller tilbakeslag. Videre bør det vurderes utskiftning eller nærmere kontroll av eldre avløpsrør, da overskredet forventet levetid medfører økt risiko for lekkasjer og driftsproblemer. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. Rørføringer og isolasjon ved rørføringer i krypkjeller må kontrolleres. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Ventilasjon | Det er påvist avvik i ventilasjonsløsning i forhold til gjeldende krav på oppføringstidspunktet. Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler og spalteventiler i vinduene. Skjolder etter kondens er synlig ved vinduene på soverommet, noe som indikerer for dårlig ventilasjon. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Det bør etableres flere veggventiler eller vindusventiler for å sikre tilstrekkelig ventilasjon i alle rom. Konsekvensen av mangelfull ventilasjon er økt risiko for dårlig luftkvalitet, fuktskader og svekket inneklima, noe som kan føre til helseplager og skader på bygningskonstruksjonen. - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Ingen opplysninger om evt service. Normalt serviceintervall varmepumper hvert 2.år. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Dokumentasjon for service må fremlegges. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Bereder tilkoblet veggstikk. Eldre bereder, ingen opplysninger om feil/mangler. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. PEX-rør tilkoblet bereder. Bereder plassert i rom uten sluk. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales å skifte ut berederen grunnet høy alder, samt å etablere fast el-tilkobling i henhold til gjeldende forskrift. Det bør også vurderes å etablere lekkasjesikring eller annen løsning for å redusere risiko for vannskader, da berederen er plassert i rom uten sluk. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for plutselige lekkasjer og vannskader, samt fare for elektriske avvik. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagkyndig. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Manglende kantlist ved avslutning av drensplater der disse er montert. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Der det er drenering er denne ca 15 år. Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer ved fasade mot øst, syd og deler av fasade mot vest. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Det bør etableres tilfredsstillende dreneringssystem og utvendig fuktsikring ved grunnmurer der dette mangler, samt montere kantlist ved avslutning av drensplater. Manglende eller utilstrekkelig drenering og fuktsikring kan føre til økt risiko for fuktinntrengning i kjeller/underetasje, med påfølgende fare for fuktskader, sopp og redusert inneklima. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Innsiden av grunnmuren har misfarging. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Grunnmurer med noe omfang av riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av grunnmuren for å avdekke omfanget av riss og sprekker, samt vurdere behov for utbedring. Sprekker i grunnmuren kan føre til vanninntrenging, fuktskader og redusert bæreevne, noe som kan medføre økte vedlikeholdskostnader og skade på bygningen over tid. Tildekkede eller utilgjengelige partier bør gjøres tilgjengelige for inspeksjon for å redusere usikkerhet knyttet til tilstanden på fundamentene. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved deler av synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Ytterligere undersøkelser anbefales. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget bort fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter og minst 3 meter ut fra grunnmur, for å hindre vannansamlinger mot bygningen. Manglende fall kan føre til økt risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmur og kjeller. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget fremstår som mer enn 50 år gammelt (fra 1976 eller eldre). Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på septiktank. Normal levetid glassfibertanker er 25-30 år. Innhent dokumentasjon, om mulig. Vannkvalitet må dokumenteres. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det bør fremskaffes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget, inkludert vannkvalitet og offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand på anlegget bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil eller mangler, spesielt siden mer enn halvparten av forventet brukstid på ledninger og septiktank er passert. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og høy alder på anlegget er økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer eller forurensning, noe som kan medføre kostbare utbedringer og helsemessige utfordringer. - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på septiktank. Normal levetid glassfibertanker er 25-30 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å få gjennomført en fagkyndig vurdering av septiktankens tilstand for å avdekke eventuelle skader eller svakheter, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Dersom tanken har skjulte skader eller svekkelser, kan dette medføre risiko for lekkasjer, forurensning av grunnvann og kostbare reparasjoner eller utskiftninger. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Det er begrenset tilgang til å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller) da høyden på taket er svært lavt og kun tilgjengelig via en liten lufteluke. Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det anbefales å etablere bedre adkomst for inspeksjon av krypkjelleren, samt å gjennomføre en grundigere undersøkelse av utilgjengelige områder. Manglende tilgang medfører økt risiko for skjulte fukt- og råteskader i bjelkelag og tilstøtende konstruksjoner, noe som kan utvikle seg over tid og føre til kostbare utbedringer dersom skader ikke oppdages tidlig. Det må forutsettes fuktmiljø ved krypkjellere tilsvarende det som er påvist ved kjeller, skader kan dermed ikke utelukkes. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m2 krypkjeller. Plast mot grunnen kan vurderes som supplement til forbedret ventilering av kryperommet, utlegging av plast kan redusere avdamping fra grunnen og fuktbelastningen i kryperommet. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med moderat til lav radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales å gjennomføre radonmålinger, da det ikke foreligger dokumentasjon på utførte målinger. Uten målinger er det usikkerhet knyttet til radonnivået i boligen, noe som kan medføre helserisiko. - Innvendig trapp - Manglende rekkverk | Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. - Utvendige trapper - Manglende rekkverk | Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Utvendige trapper mangler rekkverk. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Rekkverk bør monteres på utvendige trapper for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fallulykker. - Innvendig trapp - Manglende håndløper | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Innvendig trapp til 2.etasje mangler håndløpere på vegger. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det bør monteres håndløpere på veggene i den innvendige trappen til 2. etasje for å redusere risikoen for fall og personskade. - Flomfare | Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom (NVE Atlas). Det bør vurderes tiltak mot flom, da eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom, for å redusere risiko for vannskader. - Skredfare (marin leire) | Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Opplyst ved NVE sine kartsider og naturbasekart fra Miljødirektoratet at eiendommen ligger i aktsomhetsområde med marin leire (NVE Atlas / naturbasekart fra Miljødirektoratet). Det bør vurderes tiltak for å redusere risiko for skred, da eiendommen ligger i et område med marin leire og er angitt som skredutsatt. Manglende tiltak kan medføre økt fare for skader på bygning og personer ved eventuelle skred. - Elektrisk anlegg | Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæring er ikke fremlagt for alle arbeider. Varmtvannsbereder bør etablere fast el-tilkobling i henhold til gjeldende forskrift. Det anbefales å få utført en elsjekk av autorisert installatør, samt å etablere fast el-tilkobling til varmtvannsbereder i henhold til gjeldende forskrift. Manglende samsvarserklæring og manglende kontroll kan medføre økt risiko for feil på det elektriske anlegget og fare for brann eller personskade. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Oppvarming består av luft/luft varmepumpe i stue i 1. etasje og i stue i 2. etasje. I tillegg er det en elektrisk panelovn på badet. Det er flere ildsteder i boligen: en vedovn i stuen i 1. etasje, en eldre vedfyrt støpejernskomfyr på kjøkkenet, og en vedovn i loftstuen i 2. etasje. Det er varslet om feiing i 2024 som ikke er utført. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger følgende avvik på eiendommen: - pulverapparat er over 10 år

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig vei. Eiendommen har privat vannforsyning fra egen brønn med sandspiss og privat avløpsanlegg med nedgravd glassfibertank på 6000 liter. Utvendige vann- og avløpsledninger er av eldre, ukjent alder. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, slamtømming og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 5 649,48 - Slamtømming: kr 1 887,24 - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 1 470,- Totalt: kr 9 590,72 Årsprognose for 2026 er kr 10 452,75.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Montert luft/luft varmepumpe i stue i andre etasje - Montert nytt rør i brønn og rengjort sandspiss, utført av Amundrud - Skiftet innmat i sikringsskap og montert elbillader 2018: - Montert luft/luft varmepumpe i stue i første etasje og lagt opp ny kurs, utført av Våler elektro 2014: - Montert hydroforanlegg med vannpumpe og membrantank i kjellerrom 2011: - Etablert drenering med knotteplast ved fasade mot nord og deler av fasade mot vest 2010: - Byttet bjelkelag i kjøkkengulv og lagt nytt tak i kjeller 2006: - Montert varmtvannsbereder i kjellerrom 2004: - Oppgradert kjøkken i første etasje med ny innredning og skrog - Innredet loftet og modernisert overflater - Oppgradert elektrisk anlegg i forbindelse med innredning av loft

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 8 121
• Eiendomsskatt: kr 1 470
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.