Gråbeinstigen 4A

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 178 m²
BRA-i: 145 m²
BRA-e: 33 m²
TBA: 11 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen disponerer en frittstående garasje med leddport og biloppstillingsplass på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 189 m² på festet tomt.

Festet tomt på 1189,4 m². Tomten er flat og opparbeidet med hage. Grunneier er Allstad Grunneiendom AS. Når eiendommen er solgt må ny fester fylle ut "Egenerklæring om festeformål". Dette skjemaet vil megler hjelpe med. Ny eier må godkjennes av bortfester.

Byggeår

1952

Innhold

Enebolig over tre plan som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, stue, spisestue og kjøkken. Loftsetasje: Tre soverom, bad og kott. Kjeller: Toalett/bad, tre bodrom og vaskerom. Overbygget terrasse på 11 m² med utgang fra stuen. Eiendommen har en frittstående garasje på 33 m².

Standard

1. etasje Entré og gang: Fra inngangspartiet kommer du inn i en entré som leder videre til en sentral gang med trapperom. Herfra er det tilgang til boligens øvrige etasjer og rom. Kjøkken: Kjøkkenet har en innredning med profilerte fronter og laminert benkeplate. Rommet er utstyrt med en oppvaskkum i stål, keramiske fliser mellom over- og underskap, og det er opplegg for oppvaskmaskin. En kjøkkenventilator sørger for avtrekk ut. Stue og spisestue: Stuen og spisestuen utgjør boligens sosiale sone, med god plass til både sittegruppe og spisebord. I stuen er det en vedovn, og i spisestuen en vedkamin, begge tilknyttet en mursteinspipe. Fra stuen er det utgang til en overbygget treterrasse på 11 m². Loftsetasje Tre soverom: Loftsetasjen inneholder boligens tre soverom, praktisk samlet rundt en gang. Rommene har malte trevinduer med 2-lags glass. Bad: Badet på loftet ble overflatemessig pusset opp rundt 2013. Rommet har baderomsplater på veggene, flislagt gulv og malt panel i himlingen. Innredningen består av en servant og dusj med dusjvegger. Kjeller Kjelleren har en takhøyde på rundt 190 cm, noe som er lavere enn dagens krav til varig opphold. Rommene i denne etasjen er derfor definert som tilleggsdel og egner seg primært til lagring og tekniske funksjoner. Bad/toalettrom: I kjelleren er det et rom som i dag benyttes som toalettrom. Det er utstyrt med et gulvstående toalett og en servantinnredning. Rommet har malt belegg på gulvet og panelplater på veggene. Vaskerom: Kjellerens vaskerom er utstyrt med opplegg for vaskemaskin og skyllekum. Her er også boligens varmtvannstank fra 2018 plassert. Rommet har gulvbelegg. Overflater: Gulvoverflater: Vinyl, malt gulvbelegg og laminat. Vegger: Malt panel, tynnpanel, laminat, strie og tapet. Himling: Malt panel, malte plater og takess. I kjelleren er gulvkonstruksjonen av betong med overflater av laminat og belegg, og vegger av betong/mur med innvendig utforing kledd med plater, panel og laminat. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer medfølger ikke salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27.02.2026. Boligen må sees på som et oppussingsobjekt. Det må påregnes betydelige oppgraderinger og modernisering av både overflater og bygningsmessige forhold for å bringe eiendommen opp til dagens standard og forskriftsnivå. De fleste faggrupper, herunder tømrer, murer, elektriker, rørlegger og maler, må forventes involvert i en helhetlig rehabilitering. Basert på visuell befaring, enkle fuktindikasjonsmålinger, stikktakinger, opplysninger fra rekvirent samt gjennomgang av offentlige registre, har takstingeniøren kommet til følgende overordnede vurdering av eiendommens tekniske tilstand: Bygningen er oppført før 1953 og har, som følge av alder, gjennomgående redusert tilstand og begrenset restlevetid på flere bygningsdeler fra byggeår. Det gjøres særskilt oppmerksom på at bygget er oppført etter datidens byggeskikk, og at det generelt må forventes vesentlige avvik i utførelse og kvalitetsnivå sammenlignet med dagens krav og standarder. Boligen fremstår med betydelig vedlikeholdsetterslep og forfall, både utvendig og innvendig. Det må påregnes omfattende kostnader knyttet til oppgradering og rehabilitering. Videre må det tas høyde for og budsjetteres med uforutsette kostnader, da skjulte feil og mangler erfaringsmessig kan forekomme i eldre konstruksjoner. Bygning: Enebolig oppført før 1953, med byggeår antatt å være 1952. Bygningen er oppført etter datidens byggeskikk. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående bordkledning. Tilbygget ved inngangspartiet har en murkonstruksjon som er utvendig pusset. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Bygningen har betonggrunnmur og er fundamentert med støpte såler. Det er støpt gulv mot grunn i kjeller, hvor gulvkonstruksjonen består av betong. I rom under terreng består veggene av betong/mur med innvendig utforing kledd med plater, panel og laminat. Drenering og utvendig fuktsikring er fra byggeår. Tak: Saltak i trekonstruksjoner med prefabrikerte takstoler. Taktekkingen er av betongtakstein, mens taktekking over terrasse er av papp. Undertaket er av bord. Nedløpsrør og takrenne er av metall i lakkert utførelse. Beslag er av metall og pipen er helbeslått. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe som er pusset innvendig og kledd med mursteinstapet i stue. Det er påkoblet en vedovn i stue og en vedkamin i spisestue. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass fra 1974 og fra byggeår. Det er et vindu med ett lags glass og med varevindu i entre fra byggeår, samt blyglassvindu i trappegang og i stue fra byggeår. Dører: Bygningen har malt ytterdør og malt terrassedør i tre med 2-lags glass fra ukjent alder. Innvendig er det finerdører og en 3-speils dør. Trapper/adkomst: Mellom 1. etasje og loftsetasje er det en tretrapp med malte vanger, rekkverk av stående spiler og malt håndløper. Mellom 1. etasje og kjeller er det en malt tretrapp med håndløper på en side. Utvendige trapper er av tre med impregnerte materialer og malt rekkverk. Balkong/terrasse: Overbygget treterrasse/treplatting på 11 m² med utgang fra stue. Den har malte gulvbord, malt rekkverk og vinduer med ett lags glass. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber. Stoppekran og vannmåler er plassert på vaskerom. Avløpsrørene er av PVC. Varmtvannstanken er på ca. 194 liter, fra 2018, og er plassert i vaskerom. Ventilasjon: Ventilasjonen er basert på naturlig avtrekk over tak eller til yttervegg, kombinert med ventilator fra kjøkken og avtrekksvifte fra bad. Tilluft slippes inn via veggventiler og/eller spalteventiler i vinduer. Tekniske detaljer: Det er synlige påfyllingsrør utvendig, og det er derfor antatt at det er en nedgravd oljetank på eiendommen. Det er en dagtank for tidligere oljefyring i trappegangen. Garasje: Garasjen er fundamentert med støpt plate på mark og har ringmur av lettklinkerblokker. Ytterveggene er av bindingsverk, utvendig kledd med stående panel. Saltaket er tekket med stålplater. Renner og nedløp er av stål i lakkert utførelse. Garasjen har en enkel leddport, en gangdør, et 2-lags vindu og et ett-lags vindu med varevindu. Elektrisk anlegg: El-skap med skrusikringer og en automatsikring er plassert i trappegang i loftsetasje. Det elektriske er av eldre årgang. Det observeres mye løse ledninger i boligen. Oppvaskmaskinen er pr idag koblet med bruk av skjøteledning, denne bør tilkobles fast, jordet stikkontakt dimensjonert for belastningen. Eventuell oppgradering bør utføres av autorisert elektriker. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1952 Byggeår. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales på grunnlag av at el anlegg har en alder på ca 74 år samt diverse løse ledninger registrert i boligen en el-kontroll av en el- takstmann eller annen fagperson innen kontroll av elektriske anlegg. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist et betydelig antall vinduer med punkterte eller sprukne glassruter. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer er av eldre årgang og det er registrert omfattende skader og funksjonssvikt. Det er påvist svertesopp, kondensskader, råteskader i karmer, vinduer som er vanskelige å åpne og lukke, samt punkterte glass. Forholdene indikerer at vinduene har nådd eller overskredet forventet levetid. Det er registrert betydelig forekomst av svertesopp og fuktskader i vindu på soverom i loftsetasjen. Gummilist i vinduet er morken, nedbrutt og løs. Utvendig omramming ligger stedvis ned på vannbrettbeslag, hvor det er anbefalt med dreneringsspalte på ca 6 mm. Vinduer med råteskader må erstattes med nye. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Konsekvens: Skadene medfører redusert tetthet, isolasjonsevne og funksjon, samt økt risiko for fuktinntrenging i tilstøtende bygningsdeler. Over tid kan dette føre til ytterligere råte- og fuktskader, redusert inneklima og økte varmetap. Tiltak: Tiltak bør utføres for å sikre tilfredsstillende tetthet, energieffektivitet og funksjon, samt for å hindre videre fukt- og råteskader i omkringliggende konstruksjoner. Konsekvens: Forholdet indikerer langvarig fuktpåvirkning og mangelfull tetting i vinduet. Dette kan medføre videre nedbrytning av vinduskonstruksjonen, økt risiko for råteskader i tilstøtende bygningsdeler samt redusert inneklima i rommet. Tiltak: Det anbefales å utbedre eller skifte vinduer inkludert utskifting av gummilister og eventuelt andre skadde komponenter. Årsak til fuktpåvirkning bør avklares og utbedres for å hindre gjentakelse. Det bør gjøres tiltak for bedre ventilering av flere rom. Konsekvens: Kondens på vinduer skaper et fuktig miljø som er ideelt for vekst av mugg og muggsopp. Konsekvens med manglende dreneringsspalte på utvendig omramming kan være oppfukting av treverk som igjen kan føre til råteskader. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Terrasse har skjevheter i takoverbygg. Det registreres et vindu som er sprukket. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Råteskader i terrassekonstruksjoner er et vanlig problem, spesielt i klima med mye nedbør og fuktighet. Disse skadene oppstår når treverket i konstruksjonen utsettes for fukt over lengre tid. Råte kan føre til alvorlige strukturelle problemer og kan påvirke både sikkerheten og levetiden til terrassen. Sprukket vindu må utskiftes. Ytterligere undersøkelser anbefales. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. 1 etasje: Det ble målt ca 40 mm høydeforskjell gjennom hele rommet i stue. Det ble målt ca 10 mm høydeforskjell på kjøkken målt gjennom hele rommet. Kjeller : Det ble målt ca 10 mm høydeforskjell i trapperom. Det ble målt over 30 mm høydeforskjell i bodrom i kjeller. Loftsetasje: Det ble målt ca 15 mm høydeforskjell på soverom ved trapp. Det måles ca 20 mm høydeforskjell på soverom. Det observeres stedvis knirk i gulv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Konsekvens: De registrerte høydeforskjellene og skjevhetene kan indikere skjevheter i bærende konstruksjoner eller aldring av etasjeskillere. Knirk kan indikere bevegelse i konstruksjonen, men er ikke uvanlig i eldre bygg. Tiltak: Det anbefales nærmere vurdering av konstruksjonene for å avklare årsak til nivåforskjellene, spesielt der avvikene er størst. Eventuelle tiltak kan være avretting, forsterkning eller justering av konstruksjoner dersom dette anses nødvendig. Knirk kan eventuelt utbedres ved lokal sikring eller oppstramming ved rehabilitering. - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Pipevanger er ikke synlige. Pipen er kledd inn med baderomsplater på bad. Videre er én side av pipen kledd igjen på kjøkken, samt at deler av pipen i kjeller er innkledd. I stue er pipen overflatebehandlet med mursteinstapet. Innkledning og overflatebehandling vanskeliggjør visuell kontroll av pipens konstruksjon og overflatetilstand. Dette kan medføre at eventuelle skader, rissdannelser eller avskallinger i murverk ikke avdekkes ved ordinær inspeksjon. Vedkamin – spisestue Det er installert vedkamin i spisestue. Ved inspeksjon ble det registrert betydelige sprekker i ildfaste steiner (brennkammeret) Videre mangler ubrennbar plate på gulv foran ildstedet. Bak vedkamin er det tettet et tidligere hull etter påkobling til pipe. Tettingen fremstår ikke som forskriftsmessig utført. Sprekker i ildfaste steiner kan redusere ildstedets funksjon og sikkerhet, samt medføre økt varmebelastning på omkringliggende konstruksjoner. Manglende ubrennbar plate foran ildstedet er et avvik fra branntekniske krav. Det er avvik i forhold til synlige pipevanger, kravene er som følger: 2 synlige sider på elementpipe/rehabilitert pipe ellers 4 synlige sider. Pipe/vegg bak vedovn Det er registrert tydelige tegn til varmegang på overflate bak vedovn i stue. Forholdet er observert i tilknytning til mursteinstapet på vegg/pipestokk. Det fremstår som misfarging og påvirkning av overflatematerialet, noe som indikerer at vegg/pipens overflate har vært utsatt for høy temperatur over tid Registrerte forhold tyder på utilstrekkelig varmebeskyttelse eller manglende avstand mellom ildsted og bakvegg/pipestokk. Varmegang i overflatematerialer kan medføre nedbrytning av materialer og økt risiko for antennelse dersom forholdene vedvarer. Det må monteres ildfast plate under/foran ildsted. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Det må foretas lokal utbedring. Tiltak: Utskifting av ildfaste steiner i brennkammer, eventuelt utskifting av ildsted. Etablering av ubrennbar plate foran ildsted i henhold til gjeldende krav. Kontroll og forskriftsmessig utbedring av tidligere røykrørstilkobling. Det anbefales kontroll av kvalifisert fagperson/feier. Konsekvens ved manglende tiltak: Forholdene kan medføre økt brannrisiko, redusert sikkerhet ved fyring og mulig pålegg fra feiervesen eller tilsynsmyndighet. Utbedring bør prioriteres før videre bruk. Konsekvens ved manglende tiltak Dersom forholdet med innkledde pipevanger ikke utbedres, foreligger økt risiko for varmegang i brennbare materialer, noe som over tid kan føre til brann. Tiltak pipe/vegg bak vedovn Kontrollere avstand mellom ildsted og bakvegg i henhold til produsentens anvisninger og gjeldende krav. Fjerne mursteinstapet og kontrollere underliggende konstruksjon for varmeskader. Etablere godkjent brannmur eller annen forskriftsmessig varmebeskyttelse ved behov. Kontroll og vurdering anbefales utført av kvalifisert fagperson/feier før videre bruk. Konsekvens ved manglende tiltak Ved fortsatt bruk uten utbedring kan varmegang føre til ytterligere nedbrytning av materialer og i verste fall antennelse av brennbare bygningsdeler. Om det ønskes ytterligere kontroll av pipe og ildsted anbefales det å innhente det lokale feiervesenet for kontroll. - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig Det er registrert typisk "kjellerlukt" Det er registrert omfattende synlige fuktskader Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Det er registrert bruk av dampsperre på innvendig side av utforet vegg mot terreng og det registreres damp/vann på dampsperren ved hulltaking. Løsningen var tidligere vanlig praksis, men er ikke i tråd med anbefalt byggemåte etter dagens prinsipper for fuktsikring av konstruksjoner under terreng. Vegger mot terreng er utsatt for fuktvandring fra omkringliggende masser og betong/murverk. Bruk av dampsperre på innvendig side kan medføre at fukt blir innestengt i konstruksjonen. Råteskader og soppangrep Det er observert omfattende råteskader i trekonstruksjoner. I tillegg er det registrert mycelstrenger fra sopp, noe som indikerer aktiv eller tidligere soppvekst i konstruksjonen. Mycelstrenger (ledningslignende sopptråder) har evne til å transportere fukt og næring over avstander, og forekomst av slike strukturer er forenlig med alvorlig fuktrelatert skade. Skadeomfanget vurderes som betydelig. Registrerte forhold indikerer langvarig fuktbelastning og nedbrytning av treverk. Det må foretas tiltak for å utbedre årsak til fukt-/råteskadene samt utbedre råteskadene Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Konsekvens ved manglende tiltak Dersom konstruksjonen utsettes for fukt og uttørking hindres av dampsperren, kan dette over tid føre til skjulte fuktskader, muggsoppvekst, luktproblemer og redusert levetid på materialene. Forholdet kan medføre kostnadskrevende utbedringer dersom skade utvikler seg. Tiltak: Området rundt bygningen bør sikres med tilstrekkelig drenering slik at vann ledes bort fra fundamentet. Takrenner og nedløp bør kontrolleres og holdes intakte og funksjonelle. Videre anbefales inspeksjon av kjellervegger med tanke på sprekker og lekkasjer, og disse bør tettes med egnet tettemasse der det er nødvendig. Ventilasjonen i kjelleren bør forbedres, for eksempel ved etablering av ventiler eller bruk av avfukter, for å redusere fuktbelastningen. Eksisterende saltutslag kan fjernes ved mekanisk rengjøring, eksempelvis ved børsting med stiv børste. Konsekvens: Over tid kan saltutslag svekke maling, puss og overflatebehandling, noe som kan føre til avskalling Fukt i kjeller: Alt organisk materiale i kjeller (som treverk, gips eller isolasjon) bør fjernes for å hindre og eventuelt oppdage fukt, råte og soppskader. Konsekvens fukt i kjeller: Dersom fuktigheten i en utforet trevegg i en kjeller under terreng overstiger 20 %, kan det føre til råteskader, muggsoppvekst, dårlig inneklima, skadedyr og verdifall på boligen. For å unngå store skader og kostnader er det viktig å finne årsaken til fuktproblemet, utbedre drenering og ventilasjon, samt bruke fukttolerante materialer i kjellerkonstruksjoner. Tidlige tiltak kan forhindre omfattende skader og sikre en trygg og sunn bolig. Tiltak råteskader: Kartlegging av skadeomfang ved åpning av konstruksjoner. Fjerning av alt angrepet materiale. Uttørking av konstruksjonen. Tiltak bør utføres av kvalifisert fagperson med erfaring fra sopp- og råteskader. Konsekvens ved manglende tiltak Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan råteskadene utvikle seg videre med økt nedbrytning av konstruksjonen. Dette kan føre til redusert bæreevne, setningsskader og i alvorlige tilfeller konstruksjonssvikt. Aktiv soppvekst kan også medføre spredning til tilstøtende bygningsdeler og betydelig økte utbedringskostnader. Ventileringen av kjeller må forbedres. Konsekvens: Soppangrep kan medføre nedbrytning av trevirke og andre organiske materialer, redusert bæreevne samt risiko for videre spredning til tilstøtende konstruksjoner. Enkelte typer sopp kan utvikle seg raskt under gunstige fuktforhold og medføre omfattende skader dersom tiltak ikke iverksettes. I tillegg kan dette påvirke innemiljøet negativt. Tiltak: Det anbefales at det gjennomføres grundigere undersøkelser av fagkyndig med kompetanse innen bygningsbiologi/skadeutredning. Undersøkelsene bør avklare om det foreligger soppangrep, identifisere type sopp samt kartlegge omfang og eventuell spredning i konstruksjonen. Årsak til fuktforhold må samtidig avdekkes og utbedres før eventuelle skadede materialer saneres og erstattes. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Det er også kapillært oppsuging i konstruksjonen i kjeller. Kapillær oppsuging, er en vanlig utfordring i kjellere, spesielt i eldre bygninger. Dette oppstår når vann fra grunnen trekkes opp gjennom porøse materialer som betong, mur eller teglstein, via kapillærkrefter. I kjellere med dårlig eller manglende fuktsperre, vil vann fra grunnvannet trekke opp i vegger og gulv, og kan bli synlige som fuktige flekker eller saltutslag. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Ved ikke fungerende drenering og fuktsikring trenger vann inn gjennom grunnmuren. Dette fører til fuktproblemer og muggvekst, som igjen påvirker inneklimaet. For å unngå disse konsekvensene er det viktig å sørge for at dreneringssystemet på boligen er i fungerende stand. Dette innebærer blant annet regelmessig vedlikehold, reparasjoner og i noen tilfeller installasjon av nye dreneringssystemer for å sikre at vannet blir effektivt ledet vekk fra bygningen. Tiltak for å kunne forbedre problemet med kapillært oppsug er å etablere fuktsperre mot grunn, men dette er sjelden en enkel operasjon. Det er også lurt å være oppmerksom på terrengnivået rundt huset og sørge for at terrenget heller bort fra bygningen for å minimere risikoen for vanninntrenging. Tiltak: Det anbefales etablering av ny drenering og oppgradering av utvendig fuktsikring rundt grunnmur. Arbeidene bør utføres etter dagens anbefalte løsninger, herunder knotteplast/isolasjon og tilfredsstillende bortledning av overflatevann. Tiltakene anses som nødvendige for å redusere fuktbelastningen i kjeller. - Oljetank | Det er ikke fremlagt dokumentasjon på at oljetanken er sanert, tømt eller fylt med masser. Tanken er av ukjent materiale og ukjent tilstand. Dersom tanken er av stål, er det risiko for korrosjon og lekkasje. Manglende dokumentasjon og videre usikkerhet om fylling/tømming innebærer at risiko for forurensning eller lekkasje ikke kan utelukkes. Tiltak: Ved utfasing av oljefyring skal tanken tømmes, rengjøres og enten fjernes eller fylles med masser i henhold til forskrifter. For å unngå problemer med oljetanker, forurensning av grunn osv, er det viktig å følge gjeldende regelverk og sørge for forsvarlig vedlikehold og eventuelt fjerning av gamle oljetanker. Rådføring med eksperter og kommunen kan bidra til en trygg og bærekraftig håndtering av oljetanker. - Bad, loftsetasje - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har flere feil og mangler. Tettesjikt/ tetteløsninger og fall til sluk er ikke etter dagens krav. Det ble målt omtrent 18 mm høydeforskjell fra gulvet ved terskelen til sluket. Eventuelt lekkasjevann har ikke tilgang til sluk. Mye fuktmerker i himling. Svertesopp i silikonfuger osv. Manglende tilluft til ventilasjon. Mye svertesopp i takplater. Opplistingen er ikke uttømmende, men ment å gi et overordnet inntrykk av registrerte feil og mangler ved våtrommet. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales full oppgradering/totalrenovering av våtrommet. Dette innebærer utskifting og dokumentert utførelse av: -tettesjikt -sluk og rørtilkoblinger -fallforhold -ventilasjon -overflater og våtromsløsninger Tiltak bør utføres av kvalifiserte fagfolk og i henhold til gjeldende regelverk Konsekvens: Manglende oppgradering kan over tid medføre: -fuktinntrenging i konstruksjoner -utvikling av skjulte fukt- og råteskader -risiko for muggvekst og redusert inneklima -følgeskader på tilstøtende bygningsdeler - Bad, kjeller - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har flere feil og mangler. Rommer er ikke bygget som et våtrom med tetteløsninger og fuktsikre materialer. Fall til sluk er ikke etter dagens krav. Det er tydelige fuktskader på panelplater på vegg. Rommet har ingen fungerende ventilasjon. Opplistingen er ikke uttømmende, men ment å gi et overordnet inntrykk av registrerte feil og mangler ved våtrommet. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales full oppgradering/totalrenovering av våtrommet. Dette innebærer utskifting og dokumentert utførelse av: -tettesjikt -sluk og rørtilkoblinger -fallforhold -ventilasjon -overflater og våtromsløsninger Tiltak bør utføres av kvalifiserte fagfolk og i henhold til gjeldende regelverk Konsekvens: Manglende oppgradering kan over tid medføre: -fuktinntrenging i konstruksjoner -utvikling av skjulte fukt- og råteskader -risiko for muggvekst og redusert inneklima -følgeskader på tilstøtende bygningsdeler - Bad, kjeller - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Ved andre fuktundersøkelser enn hulltaking, er det påvist indikasjoner på fuktskader. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for at eventuelle skader i veggen ikke avdekkes. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. konsekvens: Det er påvist fukt i veggkonstruksjonen. Registrerte målinger/observasjoner indikerer at fukt har trengt inn i konstruksjonen, noe som kan medføre svekket materialstyrke, nedbrytning av bygningsdeler samt økt risiko for utvikling av sopp- og råteskader over tid. Tiltak: Det anbefales snarlig videre undersøkelser ved åpning av konstruksjonen for å avdekke skadeomfang. Skadde materialer må fjernes og erstattes. Årsak til fuktinntrengning må identifiseres og utbedres. Det må påregnes rehabilitering av berørte bygningsdeler for å sikre forskriftsmessig fuktsikring og varig løsning. - Vaskerom, kjeller - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Vaskerommet har flere feil og mangler. Tettesjikt/ tetteløsninger er ikke etter dagens krav. Det ble målt omtrent 28 mm høydeforskjell fra gulvet ved terskelen til sluket. Rommet fremstår med mye fuktskader, treverk på vegger og tak har råte og soppskader, synlige mycel fra sopp på betongvegg. Det er brukt dampsperre på vegg bak utforing mot mur/betong. Det registreres mye saltutslag og løs maling/puss på vegger Rommet har ingen ventilasjon. Opplistingen er ikke uttømmende, men ment å gi et overordnet inntrykk av registrerte feil og mangler ved våtrommet. Det er observert omfattende råteskader i trekonstruksjoner. I tillegg er det registrert mycelstrenger fra sopp, noe som indikerer aktiv eller tidligere soppvekst i konstruksjonen. Mycelstrenger (ledningslignende sopptråder) har evne til å transportere fukt og næring over avstander, og forekomst av slike strukturer er forenlig med alvorlig fuktrelatert skade. Skadeomfanget vurderes som betydelig. Registrerte forhold indikerer langvarig fuktbelastning og nedbrytning av treverk. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Det anbefales full oppgradering/totalrenovering av våtrommet. Dette innebærer utskifting og dokumentert utførelse av: -tettesjikt -sluk og rørtilkoblinger -fallforhold -ventilasjon -overflater og våtromsløsninger Tiltak bør utføres av kvalifiserte fagfolk og i henhold til gjeldende regelverk Tiltak: Området rundt bygningen bør sikres med tilstrekkelig drenering slik at vann ledes bort fra fundamentet. Takrenner og nedløp bør kontrolleres og holdes intakte og funksjonelle. Videre anbefales inspeksjon av kjellervegger med tanke på sprekker og lekkasjer, og disse bør tettes med egnet tettemasse der det er nødvendig. Ventilasjonen i kjelleren bør forbedres, for eksempel ved etablering av ventiler eller bruk av avfukter, for å redusere fuktbelastningen. Eksisterende saltutslag kan fjernes ved mekanisk rengjøring, eksempelvis ved børsting med stiv børste. Konsekvens: Over tid kan saltutslag svekke maling, puss og overflatebehandling, noe som kan føre til avskalling Fukt i kjeller: Alt organisk materiale (som treverk, gips eller isolasjon) bør fjernes for å hindre og eventuelt oppdage fukt, råte og soppskader. Konsekvens fukt i kjeller: Dersom fuktigheten i en utforet trevegg i en kjeller under terreng overstiger 20 %, kan det føre til råteskader, muggsoppvekst, dårlig inneklima, skadedyr og verdifall på boligen. For å unngå store skader og kostnader er det viktig å finne årsaken til fuktproblemet, utbedre drenering og ventilasjon, samt bruke fukttolerante materialer i kjellerkonstruksjoner. Tidlige tiltak kan forhindre omfattende skader og sikre en trygg og sunn bolig. Tiltak råteskader: Kartlegging av skadeomfang ved åpning av konstruksjoner. Fjerning av alt angrepet materiale. Uttørking av konstruksjonen. Tiltak bør utføres av kvalifisert fagperson med erfaring fra sopp- og råteskader. Konsekvens ved manglende tiltak Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan råteskadene utvikle seg videre med økt nedbrytning av konstruksjonen. Dette kan føre til redusert bæreevne, setningsskader og i alvorlige tilfeller konstruksjonssvikt. Aktiv soppvekst kan også medføre spredning til tilstøtende bygningsdeler og betydelig økte utbedringskostnader. - Vaskerom, kjeller - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Det er i hulltakingen påvist fukt/råteskader. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. konsekvens: Det er påvist fukt i veggkonstruksjonen. Registrerte målinger/observasjoner indikerer at fukt har trengt inn i konstruksjonen, noe som kan medføre svekket materialstyrke, nedbrytning av bygningsdeler samt økt risiko for utvikling av sopp- og råteskader over tid. Tiltak: Det anbefales snarlig videre undersøkelser ved åpning av konstruksjonen for å avdekke skadeomfang. Skadde materialer må fjernes og erstattes. Årsak til fuktinntrengning må identifiseres og utbedres. Det må påregnes rehabilitering av berørte bygningsdeler for å sikre forskriftsmessig fuktsikring og varig løsning. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Tilbygg ved inngangsparti er tekket med takstein men takvinkelen er ikke stor nok til denne type tekking. For tekking med takstein bør takvinkel være minst 22 grader. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Taktekking og undertak har brukt opp mer enn halvparten av sin forventede levetid. Selv om det ikke nødvendigvis er registrert aktive lekkasjer på befaringstidspunktet, innebærer alder og naturlig slitasje økt risiko for svikt i materialene. Når takets komponenter nærmer seg slutten av sin levetid, øker sannsynligheten for redusert tetthet, spesielt ved gjennomføringer, skjøter, overganger og detaljer som beslag og renner. Små skader eller svakheter kan utvikle seg raskere enn på et nyere tak, og kan føre til fuktinntrenging i undertak og takkonstruksjon. Eventuelle lekkasjer kan medføre følgeskader i form av fuktskader, råte i treverk, svekket isolasjonsevne og i verste fall skader på innvendige overflater. Konsekvens og tiltak ved lav takvinkel: Lavere takvinkel enn anbefalt kan føre til vanninntrenging under taksteinen, med fare for fuktskader på undertak og underliggende konstruksjoner over tid - særlig ved sterk vind og slagregn. Det anbefales å innhente dokumentasjon fra produsent eller utførende som bekrefter at undertak og steinlegging er tilpasset aktuell takvinkel. Dette kan inkludere bruk av asfaltbasert underlagsbelegg på taktro, utvidet overlapp og eventuelt spesialgodkjent stein. Dersom slik dokumentasjon ikke kan fremlegges, anbefales det å etablere en tettere løsning, eventuelt bytte tekking til en som er egnet for lav takvinkel (for eksempel papp, folie eller profilerte metallplater med høy tetthet). - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er registrert frostsprengte nedløpsrør. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Konsekvens: Når taknedløp leder vann direkte ned på terrenget ved grunnmuren, kan dette føre til problemer som på sikt kan skade både bygningen. Store vannmengder rundt grunnmuren kan trenge inn i kjelleren og forårsake vannskader. Tiltak: -Koble taknedløpet til et rør som leder vannet bort fra grunnmuren eventuelt samle opp regnvannet i tønner for senere bruk i hagevanning, noe som også reduserer vannansamling ved grunnmuren. Konsekvens: Frostsprengte nedløp kan føre til redusert eller manglende bortledning av takvann. Dette kan medføre økt fuktbelastning mot fasade, grunnmur og terreng, med risiko for fuktskader over tid. Tiltak: Skadde nedløpsrør bør utbedres eller skiftes ut for å sikre tilfredsstillende bortledning av overflatevann fra bygningen. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Det er stedvise sprekkdannelser i forblending/utvendig puss. Det er stedvis løs puss og maling på murfasader. Lokal utbedring må utføres. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Musesperre må etableres. Konsekvens: Løs puss og avflasset maling på murfasader kan føre til økt fuktinntrenging i konstruksjonen. Over tid kan dette medføre videre nedbrytning av pussjiktet, frostskader og redusert levetid på fasaden. Tiltak: Løs puss og maling bør fjernes, og fasaden bør utbedres med egnet reparasjonsmørtel. Overflaten bør deretter behandles med diffusjonsåpen maling eller overflatebehandling tilpasset murfasader. Tiltak anbefales for å hindre videre forringelse og fuktskader. Uten en luftespalte mellom kledningen og vindsperren vil fukt som trenger inn i veggen, enten fra nedbør eller innvendig damp, ha vanskelig for å tørke ut. Dette kan føre til opphopning av fukt, noe som over tid skaper grobunn for råte og mugg i konstruksjonen. Musesperre er et viktig tiltak for å hindre mus og andre skadedyr i å trenge inn i bygninger, dette inkluderer å inspisere for sprekker, tette åpninger rundt rør og ledninger, og bruke materialer som hindrer mus i å gnage seg gjennom. Mus har en naturlig tendens til å gnage, og de kan gjøre betydelig skade på elektriske kabler, isolasjonsmaterialer, møbler og andre eiendeler. - Takkonstruksjon/Loft | Undertaket er misfarget. Misfarging av undertak kan skyldes tidligere eller pågående fuktpåvirkning, kondens som følge av utilstrekkelig ventilasjon på kaldloft, luftlekkasjer fra oppvarmede rom under, eller naturlig aldring og støvavsetninger over tid. Kaldloft er svært begrenset besiktiget, da inspeksjonen er utført stående på stol med visuell kontroll og fotografering opp på loftet. Det er derfor ikke mulig å foreta en fullstendig vurdering av loftets konstruksjon og tilstand. Det er observert tegn til mus på kaldloft. Kaldloft gir gode skjulesteder for mus, spesielt i høst- og vinterhalvåret når de søker varme og ly. Mus kan gjøre skade på isolasjon, gnage på treverk og elektriske installasjoner, samt føre til luktproblemer og hygieniske utfordringer. For å redusere risikoen for videre aktivitet er det viktig å tette eventuelle åpninger og sprekker der mus kan komme inn, samt sikre gjennomføringer for rør og kabler. Det anbefales også å holde loftet ryddig og fritt for materialer som kan brukes til reir. Andre tiltak: Konsekvens: Misfarging kan indikere fuktrelaterte forhold som, dersom de vedvarer, kan føre til redusert levetid på undertaket og tilstøtende konstruksjoner. Over tid kan dette medføre økt risiko for muggvekst, råteskader og svekket funksjon i takkonstruksjonen dersom årsaken ikke avklares og utbedres. Tiltak: Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser av kaldloftet for å avklare årsak til misfargingen. Eventuelle forhold som begrenset lufting, luftlekkasjer eller fuktpåvirkning bør utbedres. Videre bør utviklingen følges over tid, og tiltak vurderes dersom det påvises aktiv fukt eller skader. Ytterligere undersøkelser av kaldloftet anbefales for å få et mer fullstendig bilde av forholdene. Det bemerkes at konstruksjon og undertak er fra byggeår, og det må påregnes at det kan forekomme skader eller slitasje på kaldloftet som følge av alder. Tilstedeværelse av mus kan medføre hygieniske forhold, luktproblemer og støy, samt risiko for skader på bygningskonstruksjoner og installasjoner. Mus kan gnage på isolasjon, treverk og elektriske ledninger, noe som kan føre til funksjonssvikt og i verste fall brannfare. Forekomst av mus indikerer at det finnes tilgjengelige adkomstveier til bygningen, ofte via sprekker, åpninger ved grunnmur, kledning, ventiler eller gjennomføringer. Eldre boliger er særlig utsatt dersom tetting og sikring ikke er utført etter dagens standard. Manglende tilgang til kaldt loft hindrer vurdering av konstruksjonens tekniske tilstand. Dette gjør at det ikke kan utelukkes at skjulte forhold finnes. Det anbefales å etablere forsvarlig adkomst til loftsrommet, slik at visuell inspeksjon kan gjennomføres, og tiltak kan iverksettes dersom det avdekkes skjulte forhold. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Terrassedør fremstår med synlig slitasje som følge av normal påvirkning fra vær og vind. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Terrassedør bør påregnes utskiftet pga alder. Eldre terrassedør kan fortsatt være funksjonell men disse har også gjerne noen svakheter. Eldre ytterdører er laget av heltre og har lite eller ingen isolerende materiale i kjernen. Dette kan føre til betydelig varmetap, trekk og høyere oppvarmingskostnader. - Overflater | Det er registrert at overflater i boligen har betydelig mer slitasje enn det som normalt kan forventes ut fra alder og bruk. Dette gjelder både gulv, vegger og tak. Gulv: Det er observert tydelige bruksmerker, riper, hakk, sprekker i skjøter, misfarging. fuktskader og generell overflateslitasje. Vegger: Veggoverflater har synlige merker, hull etter tidligere innfestinger, sprekker, skjolder og slitasje på maling eller tapet. Overflatene fremstår stedvis ujevne og med behov for oppgradering. Tak: Takflater har misfarging, merker og enkelte overflatesprekker. Det er også registrert ujevnheter og sprekker i panel i tak. Samlet sett fremstår overflatene med en slitasjegrad som overstiger det man normalt kan forvente basert på boligens alder. Dette indikerer manglende vedlikehold over tid. Tiltak: Tiltak Det anbefales følgende tiltak: Gulv: Oppussing, eventuelt utskifting der skadene er omfattende. Vegger: Sparkling, sliping og maling av berørte flater. Utskifting av overflater etter behov. Tapet bør skiftes der det er skadet. Tak: Utbedring av sprekker og ujevnheter, samt overmaling av hele eller deler av takflatene. Konsekvens ved manglende tiltak: Dersom anbefalte tiltak ikke gjennomføres, kan følgende konsekvenser oppstå: Videre forringelse av overflater Økt risiko for fuktopptak i ubeskyttede materialer. - Innvendige trapper | Det er betydelig knirk i trapp. Trappen fremstår av eldre årgang og bærer preg av alder og bruk. Det er registrert sprekker, og deler av trappen mangler rekkverk og håndløper. Forholdene gir redusert sikkerhet og tilfredsstiller ikke dagens anbefalte krav til personsikkerhet. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Konsekvens: Manglende rekkverk og håndløper medfører økt risiko for fallulykker. Sprekker mellom trinn kan forverres over tid. Tiltak: Det anbefales oppgradering av trappen, herunder utbedring av sprekker, etablering av rekkverk og håndløper. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Dørene er av eldre årgang og påkostninger/utskiftninger kan være påregnelig. Tiltak består normalt i enkel justering av hengsler eller tilpasning av dørblad/karm. Dette vurderes som et enkelt og lite kostnadskrevende vedlikeholdstiltak. Konsekvens: Forholdet kan medføre noe redusert brukskomfort og økt slitasje på dørblad og karm over tid. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Irrdannelse indikerer fuktpåvirkning og begynnende korrosjon. Over tid kan dette medføre svekkelse av rørmaterialet og økt risiko for lekkasje. Forholdet kan også redusere installasjonens forventede levetid. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Andre tiltak: I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales kontroll av rør og koblinger for å vurdere om det foreligger pågående lekkasje eller behov for vedlikehold/utskifting. Eventuelle skader bør utbedres av fagkyndig rørlegger. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Det bør påregnes at det kan komme påkostninger med utskiftninger. Plutselige og uforutsette forhold som for eksempel fortetting og brudd være risikomomenter i alle anlegg. Spesielt i anlegg med en viss alder. Tegn til dette ble ikke påvist på befaringen. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. En av de største konsekvensene ved dårlig ventilasjon er opphopning av fuktighet, kondensproblematikk, spesielt på bad, kjøkken og i kjellere. Dette kan føre til mugg- og soppdannelse, som kan skade både bygningen og beboernes helse. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Tilkobling med stikkontakt kan føre til overoppheting eller varmgang, og gir økt risiko for feil og svekket brannsikkerhet. For å lukke avviket må varmtvannsberederen tilkobles fast av autorisert installatør, i henhold til gjeldende standarder. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Lokal utbedring må utføres. Det er observert sprekker og riss i grunnmuren. Omfang og årsak til disse skadene er ikke nærmere vurdert, men de kan ha sammenheng med naturlige setninger, belastninger eller fuktpåvirkning over tid. Videre undersøkelser kan være nødvendig for å avklare om sprekkene påvirker byggets stabilitet og om tiltak bør iverksettes for å forhindre videre utvikling. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader/fuktskjolder i kjøkkengulvet. Det er påvist at overflater har noe skader. Det er påvist fuktskjolder/svelling i bunnplate i benkeskap. Det registreres fuktskade i dør ved oppvaskkum samt at døren henger. Det mangler stikk til oppvaskmaskin, denne er pr d.d koblet med skjøteledning. Det må foretas lokal utbedring. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Oppvaskmaskin er tilkoblet via skjøteledning. Dette anses som en uheldig løsning grunnet økt risiko for varmgang og brann ved høy belastning. Fastmontert hvitevare bør være tilkoblet fast, jordet stikkontakt. Forholdet anbefales utbedret. Konsekvens: Fuktskader kan medføre svekkelse av materialer, deformasjoner og redusert bæreevne. Videre kan vedvarende fukt gi risiko for utvikling av sopp og muggsopp, samt dårlig inneklima. Skader i bunnplate og gulv kan også spre seg til tilstøtende konstruksjoner dersom årsaken ikke utbedres. Dør til kjøkkeninnredning som henger indikerer slitasje eller deformasjon i skrog/beslag Tiltak: Årsak til fukt må avklares og utbedres. Skadet gulv og bunnplate anbefales demontert og erstattet med nye materialer. Det bør foretas kontroll av tilstøtende konstruksjoner for å avdekke eventuelle skjulte skader. Hengsler og innfesting for kjøkkendør justeres eller skiftes ved behov. - Kjøkken - Avtrekk | Tilstandsgrad er gitt på bakgrunn av alder på ventilasjonsvifte. Tiltak: Lokale tiltak med service og rengjøring av avtrekksvifte og kanaler. Ny eier må selv vurdere å bytte kjøkkenventilator. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Utvendige trapper | Utvendige trapper er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Det bør foretas nærmere undersøkelser av utvendige trapper når de er snøfri. Trappen var snødekt på befaringsdagen og kunne derfor ikke vurderes i detalj. Etter snøsmelting kan det avdekkes forhold som slitasje på overflater, vedlikeholdsbehov og lokale skader, herunder fuktpåvirkning eller svekkelser i overganger og tilslutninger. Ny vurdering under snø- og isfrie forhold anbefales for å gi et mer fullstendig bilde av tilstanden. - Terrengforhold | Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomta når den er snøfri. Terrengforholdene rundt boligen var snødekket på befaringstidspunktet og lot seg derfor ikke vurdere i detalj. Forhold som terrengfall, avrenning, overflatevann, nivåforskjeller og tilpasning mot grunnmur var ikke synlige. Etter snøsmelting kan det avdekkes forhold som utilstrekkelig fall bort fra bygningen, lokale forsenkninger, områder med stående vann eller mangelfull vannavledning. Slike forhold kan over tid gi økt fuktbelastning mot grunnmur og underliggende konstruksjoner. Ny vurdering av terrengforholdene under snø- og isfrie forhold anbefales, da dette vil gi et mer fullstendig og korrekt bilde av terrengets funksjon og eventuelle behov for tiltak. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Rekkverket på innvendige trapper er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på utvendige trapper opp til dagens krav. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Konsekvens manglende rekkverk: Manglende rekkverk medfører økt risiko for fall og personskade, spesielt ved glatt føre, dårlig sikt eller for personer med redusert balanse. Forholdet vurderes å utgjøre et sikkerhetsmessig avvik. Tiltak: Det anbefales å etablere rekkverk i henhold til gjeldende krav for å redusere fallrisiko og bedre sikkerheten ved bruk av trappen. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. Konsekvens radon: Det er ikke foretatt radonmålinger i boligen. Som følge av dette foreligger det usikkerhet knyttet til radonnivået, og det kan ikke bekreftes om nivåene ligger innenfor anbefalte grenseverdier. Dersom radonnivåene er forhøyede, kan dette over tid medføre økt helserisiko for beboere. Manglende måling innebærer imidlertid ikke at det er påvist forhøyet radon, men kun at nivået er ukjent. Det er mangler/skader på brannslukningsutstyr ihht byggteknisk forskrift på søknadstidspunktet. Dersom søknadstidspunktet er før 15.november 1984 må uansett reglene som da ble innført følges. Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht byggteknisk forskrift på søknadstidspunkt og minst 1985. Dersom søknadstidspunktet er før 15.november 1984 må uansett reglene som da ble innført følges. Innhent nytt røykvarslerutstyr. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Tiltak: Det anbefales å etablere godkjent slukkeutstyr, for eksempel brannslokningsapparat og/eller husbrannslange, i henhold til gjeldende krav. Videre anbefales det å gjennomføre el-kontroll av kvalifisert elektroinstallatør for å avdekke eventuelle avvik og behov for utbedringer. Brannsikkerhet; Det bør fremskaffes brannslukningsutstyr for å oppfylle kravene i byggteknisk forskrift. Manglende eller defekt brannslukningsutstyr kan medføre økt risiko for personskade og materielle skader ved brann. Elektro; Det anbefales at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget for å redusere risikoen for brann og elektriske feil. Se elektrisk anlegg for ytterligere beskrivelser. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med vedovn i stue og vedkamin i spisestue. Det er synlige påfyllingsrør utvendig, og det er derfor antatt at det er en nedgravd oljetank på eiendommen. Det er en dagtank for tidligere oljefyring i trappegang. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende relger, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det kreves bortfesters samtykke til overdragelse av denne eiendommen. Overtagelse kan ikke skje før samtykke er på plass.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler. Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen. Det informeres at lamper i stuen og trappegangen, garderobeskap og kodelås ikke medfølger salget. Leietaker opplyser at panelovnen på toalettet/badet nede i kjelleren ikke fungerer. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven.

Boligselgerforsikring

Selger har ikke valgt å kjøpe boligselgerforsikring, men har likevel fylt ut selgers egenerklæringsskjema som en del av opplysningsplikten sin. Interessenter og budgivere plikter å gjøre seg kjent med innholdet i egenerkæringen, forut for inngivelse av bud.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, feiing, renovasjon og vann. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 13 628,98,- - Feiing: kr 588,00,- - Renovasjon: kr 3 853,02,- - Vann: kr 6 432,71,- Totalt: kr 24 502,71,- Årsprognose for 2026 er kr 23 436,94,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 30.10.2025 viste forbruk på 178 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2018: - Varmtvannstank på ca. 194 liter installert. 2013: - Bad i loftsetasje: oppgradert overflater (vegger, gulv og innredning).

Innløsningsvilkår festeavgift

Iht. festekontrakten er det ingen innløsningrett. Eventuell innløsning vil skje etter en konkret henvendelse til bortfester, og de vil i så fall vurdere tomtesalg til markedspris.

Regulering av festeavgift

Nåværende festeavgift før overføring er kr 10 454. Årlig festeavgift forfaller normalt 1. april hvert år. Fester har ved reguleringsbrev 24.09.2025 blitt informert om at festeavgiften skal oppreguleres til kr 104 040,- fra 01.07.2026 så fremt formålet med kontrakten på denne datoen fremdeles er utleie og selskap/juridisk person. Dersom boligen er solgt før 01.07.2026, og ny fester er en privatperson som skal bo i huset på festetomten skal det imidlertid skje en KPI-regulering av dagens festeavgift, fra tidspunktet som kommer først av overtagelsesdato og reguleringstidspunktet. Dersom det skal skje en KPI-regulering vil ny avgift bli kr 17 761,-. Dersom ny festeavgift allerede er tredd i kraft før salget, vil den ikke reduseres som følge av at boligen skal bli benyttet til egen bolig igjen på et senere tidspunkt. Festeavgiften er beregnet med utgangspunkt i at ny eier selv skal bo i huset på festetomten. Dersom ny fester ikke bor i huset eller for eksempel er en juridisk person, vil det påvirke ny festeavgift som nevnt i punktet over. Interessenter som er å anse som profesjonelle og/eller en juridisk person bærer ethvert ansvar, risiko og eventuelle konsekvenser til nevnte forhold. Grunneier krever at kjøper, etter budaksept, signerer egen erklæring som omhandler festeforholdets formål.

Festetid

Festeavtalen ble inngått i 1951 med en varighet på 99 år, regnet fra 01.07.1951.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Dersom boligen skal leies ut må dette skrives i egenerklæringen til bortfester, og festeavgiften vil da være høyere enn om man selv bor på eiendommen, se mer info under punktet "Regulering av festeavgift".

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Området ligger innenfor moderat til lav sone for radon.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 24 502,71
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen har ikke innført kommunal eiendomsskatt.