Berger Langmoens veg 38

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 253 m²
BRA-i: 193 m²
BRA-e: 60 m²
TBA: 6 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Eiendommen har to garasjer og en carport, hver med plass til én bil. Den ene garasjen har vippeport med garasjeportåpner. Det er også gode parkeringsmuligheter på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 074 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1074 m². Tomten er tilnærmet flat og er opparbeidet med plen og beplantning, samt gruset gårdsplass. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1932

Innhold

Eneboligen består av følgende rom: 1. etasje: kaldt vindfang, kjøkken, stue og toalettrom. 2. etasje: to soverom, bad og tre kott. Kjeller: bad, vaskekjeller, to boder og kott. Videre har boligen en terrasse på 6 m² med adkomst fra stuen. Eiendommen har flere frittstående sekundærbygninger, herunder et garasje/uthus på 46 m² med garasje og to boder, en carport på 17 m² og en frittstående garasje på 14 m². Bygningene er medtatt som BRA-e i areal oppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest i kommunens arkiv. Det gjøres særskilt oppmerksom på at lagerbygningen er oppført helt eller delvis utenfor markert eiendomsgrense, på tilgrensende eiendom. Megler har ikke fått fremlagt dokumentasjon som viser at forholdet er rettslig avklart eller formalisert med eier av tilgrensende eiendom. Forholdet er av privatrettslig karakter, og kjøper overtar risikoen for eventuelle krav og konsekvenser knyttet til dette. Dette kan blant annet omfatte krav om fjerning, endring eller inngåelse av avtale med berørt eier, samt eventuelle kostnader eller begrensninger i rådighet. - Det foreligger ikke dokumentasjon på at garasje/uthus fra 1932 er byggemeldt. - Det foreligger ikke dokumentasjon på at tilbygget carport på ca. 17 m² er byggemeldt. - På eiendommen er det også oppført en frittstående garasje på ca. 14 m² med ukjent byggeår. Det foreligger ikke tegninger fra byggeår i kommunens arkiv. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En enebolig fra 1932 med den karakteristiske halvvalmede takkonstruksjonen, stående trepanel og teglsteinspipe som preger byggeperiodens boliger. Huset er fordelt over tre plan: kjeller, 1. etasje og 2. etasje. Innvendig bærer boligen tydelig preg av sin alder, med originale panelvegger, profilerte innerdører og ildsteder som vedovner, åpen peis og pelletsovn. Oppvarmingen suppleres av en luft til luft varmepumpe fra 2013 og panelovner. Boligen har et oppgraderingsbehov på flere punkter, særlig knyttet til bad og kjeller. Entré: Inn fra ytterdøren i treverk møter du et kaldt vindfang med fliser på gulvet og panel på vegger og i himling. Vindfanget er uisolert, slik det var vanlig ved byggeåret. Herfra åpner en profilert innerdør seg inn til hallen i 1. etasje, der trappen til 2. etasje starter. Trappen i treverk svinger seg opp langs veggen med håndløper i tre. Fra hallen er det videre adkomst til stuens ulike rom og til gangen som leder mot kjøkken og toalettrom. Stue: Stuen strekker seg over en stor del av 1. etasje og er delt i en stue- og en spisestuedel, forbundet uten vegg mellom seg. Rommet har plass til både sofagruppe og spisebord for mange gjester. Panelvegger og panelhimling er malt hvite, og gulvet er parkett. Den åpne peisen i teglstein med hvitmalt kappa dominerer den ene veggen og gir rommet varme vinterstid. Pelletsovnen er plassert ved siden av peisen. En luft til luft varmepumpe fra 2013 er montert på veggen. Store vindusflater på flere sider slipper inn dagslys, og en balkongdør gir utgang til terrassen mot øst. Fra stuen er det også adkomst til kjøkkenet og til hallen med trappen. Terrasse: Terrassen mot øst på 6 m² har adkomst fra stuen. Konstruksjonen er i betong og treverk. Terrassen har vedlikeholdsbehov, og rekkverket tilfredsstiller ikke dagens krav til høyde og åpninger. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i tilknytning til stuen og har vinduer som slipper inn godt dagslys. Innredningen er eldre med slette fronter og benkeplate i laminat. Vask i rustfritt stål med 1-greps kjøkkenarmatur. Det er plass til komfyr, og det er utslagsvask i rommet. Frittstående kjøleskap medfølger ikke. Kjøkkenventilator med avtrekk ut er montert. Panel og malte slette plater på veggen mellom over- og benkeskap. Innredningen bærer preg av elde og slitasje, og kjøkkenet mangler bruksfunksjoner som er forventbare i dag. Toalettrom: Toalettrommet i 1. etasje har gulvbelegg, panel på vegger og panel i himling. Servant med 1-greps servantarmatur og speil på vegg over servant. Gulvmontert toalett. Panelovn. Tilluft via spalte under dørblad. Toalettet har et avvik med rennende vann. 2. etasje: Trappen fra hallen i 1. etasje leder opp til 2. etasje, der en gang fordeler seg mot to soverom, bad og tre kott. Gangen har parkett på gulvet og panel på vegger og i himling, malt i en karakteristisk blå farge som preger etasjen. Soverom 2. etasje: De to soverommene i 2. etasje er romslige og har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider. Parkett på gulvet. Panelvegger med panel i himling. Det ene soverommet har en vedovn plassert i rommet, tilknyttet teglsteinspipa. Vinduene gir dagslys inn i rommene. Profilerte innerdører. Bad 2. etasje: Badet i 2. etasje har brystning med baderomsplater og panel over brystning. Panel i taket. Belegg på gulvet. Badekar. Gulvmontert toalett. Baderomsinnredning med profilerte fronter og benkeplate i laminat. Servant med 1-greps servantarmatur. Speil på vegg over servant. Mekanisk avtrekk med tilluft via spalte under dørblad. Badet har et betydelig oppgraderingsbehov og frarådes brukt i nåværende stand. Kjeller: Kjelleren inneholder gang, to boder, vaskekjeller, bad og kott. Veggkonstruksjonen er utforet trekonstruksjon på innsiden av grunnmuren, med synlig grunnmur ellers. Kjelleren har påviste fuktproblemer og bør undersøkes nærmere. Innvendig stoppekran og vannmåler er plassert på badet i kjelleren. Varmtvannsbereder på 200 liter fra 1992 er plassert i kjelleren. Bad kjeller: Badet i kjelleren har synlig grunnmur og plater på vegger, malt slett tak og betonggulv. Dusjsone uten forheng eller dører. Servant med 2-greps servantarmatur. Gulvmontert toalett. Stråleovn på vegg. Sluk i støpejern. Badet har et betydelig oppgraderingsbehov. Vaskekjeller: Vaskekjelleren har betonggulv, betong på vegger og pusset tak. Eldre vaskekum i betong. Opplegg for vaskemaskin. Overflater: Gulv: Parkett i stue, spisestue, gang og soverom. Gulvbelegg i kjøkken, toalettrom og bad i 2. etasje. Teppegulv i deler av boligen. Heltregulv i enkelte rom. Fliser i entré (kaldt vindfang). Betonggulv i kjeller. Vegger: Panel gjennomgående i boligen. Himling: Panel gjennomgående i boligen. Lagring: Uthus fra 1932 med to boder og garasje med 1 biloppstillingsplass. Uthuset har støpt ringmur, gruset gulv i garasjen og tregulv i bodene. Yttervegger i trekonstruksjoner kledd med stående panel, saltakkonstruksjon tekket med metallplater. Dører i treverk. Vippeport i treverk med garasjeportåpner. Tilbygget carport på 17 m² med gruset gulv, yttervegger i trekonstruksjoner og pulttakkonstruksjon tekket med metallplater. Frittstående garasje med ukjent byggeår på 14 m², fundamentert på blokker lagt direkte på grunnen, gruset gulv, yttervegger i trekonstruksjoner kledd med stående panel, pulttak i trekonstruksjoner og plassbygget tofløyet port i treverk. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 15.06.2026. Bygning: Enebolig oppført med yttervegger i trekonstruksjoner kledd med stående panel, og etasjeskiller i trekonstruksjoner. Grunnmur i spresteinsbetong. I kjeller er det støpt gulv på grunn, og det ble ikke brukt fuktsperre ved byggeår. Veggkonstruksjon under terreng er utforet trekonstruksjon på innsiden av grunnmur, med synlig grunnmur ellers i kjelleren. Byggegrunnen er ukjent. Vindfanget er uisolert. Tak: Halvvalmet takkonstruksjon i treverk med ett takopplett, kombinert kaldt loft og skråtak/skråhimling. Taket er tekket med lakkerte/folierte metallplater fra 2000. Det er undertaksbord. Bygningen har større avstand mellom taksperrer/takstoler enn hva som er normal byggeskikk i dag. Utvendige beslag, renner og nedløp er i metall, med vindskier i treverk. Pipe/Ildsted: Pipe i teglstein. Vedovner. Åpen peis. Pelletsovn. Sotluke i kjeller. Feieluke på loft. Vinduer: Hovedsakelig vinduer med 1-lags glass med innvendige varevinduer med 1-lags glass. Eldre trevinduer med to-lags glass i kaldt vindfang. Dører: Ytterdør i treverk. Ytterdør i treverk med to lag glass. Balkongdør med 1-lags glass med innvendig varedør med 1-lags glass. Innvendige dører er profilerte dører. Trapper/adkomst: Trapper av treverk mellom etasjene. Utvendig er det en trapp og rekkverk i metall foran inngangen, og en trapp i betong i forbindelse med terrassen. Balkong/terrasse: Terrasse mot øst på 6 m² med adkomst fra stue. Konstruksjoner i betong og treverk. VVS-installasjoner: Synlige vannledninger i metall. Innvendig stoppekran og vannmåler er plassert på badet i kjelleren. Synlige innvendige avløpsrør er i soil/støpejern og noe plast. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 1992 er plassert i kjeller. Ventilasjon: Ventilasjon består av naturlig og mekanisk ventilasjon. Boligen har naturlig ventilasjon i oppholdsrom med ventiler i yttervegg, ventiler i vinduer, eller ved aktiv lufting med åpne vinduer. Det er mekanisk avtrekk på bad i 2. etasje og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Oppvarming består av vedfyring, pellets og strøm. I hovedsak ved hjelp av panelovner, luft til luft varmepumpe fra 2013, ildsted og pelletsovn. Garasje/uthus/carport: Byggeår 1932. Støpt ringmur. Gruset gulv i garasjen. Tregulv i boder. Yttervegger oppført i trekonstruksjoner kledd med stående panel. Saltakkonstruksjon tekket med metallplater. Vindskier i treverk. Utvendige beslag, renner og nedløp i metall. Dører i treverk. Vippeport i treverk med garasjeportåpner. Carport med gruset gulv. Yttervegger i trekonstruksjoner satt direkte på grunnen. Pulttakkonstruksjon tekket med metallplater. Garasje: Ukjent byggeår. Fundamentert på blokker lagt direkte på grunnen. Gruset gulv. Yttervegger oppført i trekonstruksjoner kledd med stående panel utvendig. Pulttak i trekonstruksjoner. Vindskier i treverk. Plassbygget tofløyet port i treverk. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg utført med hovedsakelig åpent anlegg. Sikringsskap med skrusikringer. Det er ikke fremvist samsvarserklæringer for arbeid utført på det elektriske anlegget. Manglende samsvarserklæring kan være en indikasjon på at arbeider på det elektrisk anlegget er utført av ikke autorisert fagperson. Det er opplyst fra eier: At det elektriske anlegget har grunninnstallasjon fra byggeår. Sikringer løser ikke ut uten grunn. Det har ikke vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget. Løs koblingsboks. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Et strømanlegg som ikke tilfredsstiller forskrifter kan utgjøre en fare for forbruker, dersom det må foretas utbedringer kan dette medføre høye kostnader. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vinduer | Det er påvist vindu(er) med fukt/råteskader, vinduer med sprukne glass, og det registreres vindu(er) med utvendig avflassing av overflatebehandling. Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på vinduer er oppnådd, eller nært forestående. Vinduer har høyt varmetap i forhold til dagens krav. Vinduskitt er slitt og har løsnet enkelte steder. Lav høyde mellom terreng og kjellervinduer. Omramming rundt vinduer er ført ned på vannbrett, risiko for fuktopptrekk i treverket. Vindu(er) med råteskader må skiftes ut. Sprukne glass må skiftes ut. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Vinduene bør skrapes og overflatebehandles. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Eldre isolerglass medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Varmetap fra vinduer kan forårsake at varm luft stiger inn på kaldtloft og er med på å skape kondens og ising på taktro i den kalde årstiden. Vedlikehold/ utskiftinger må påregnes for vinduer der vinduskitt er slitt og har løsnet. Manglende vinduskitt kan føre til økt fuktpåkjenning og redusert isolasjonsevne. Det bør vurderes tiltak for å øke avstanden mellom terrenget og kjellervinduer for å redusere risikoen for fuktskader i vinduene og vanninntrenging ved snøsmelting og mye nedbør. Tiltak anbefales for omramming rundt vinduer. Forholdet krever skjerpet grad av tilsyn og vedlikehold med dagens utførelse. Avstand mellom beslag/vannbrett og omramming bør være minimum 6 mm og endeveden på omrammingen bør overflatebehandles. Dersom det ikke gjøres tiltak vil det være økt risiko for fuktskader i treverket. - Dører | Det er påvist dør(er) med fukt/råteskader. Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på dører er oppnådd, eller nært forestående. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på dører tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Døren(e) står foran utskiftning. Ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre dører. Dører med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dør skiftes. - Utvendige trapper | Trapp foran inngang: Trappen er løs og ikke festet til vegg. Rekkverk er lavere enn dagens krav. Åpninger i rekkverk er større enn dagens krav. Trapp har skjevheter. Trapp ifm terrasse: Det er ikke montert rekkverk. Betong har skader. Tilstandsgrad 3 settes pga manglende rekkverk. Trapp foran inngang: Trapp bør festes. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet. Åpninger i rekkverk som er større enn dagens krav kan medføre redusert sikkerhet, særlig for barn. Det foreligger økt risiko for fallulykker og personskader. Det anbefales å utbedre eller supplere rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende anbefalinger og forskriftskrav. Trapp ifm terrasse: Uten rekkverk er det lettere å miste balansen og falle, noe som kan føre til skader, spesielt for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Manglende rekkverk betyr som regel at konstruksjonen ikke er i samsvar med loven, noe som kan føre til pålegg om utbedring. Skader i betong bør utbedres slik at fukt og frost i skader trappen ytterligere. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Fuktmåling på undersiden av etasjeskille mot kjeller viste skadelige fuktverdier ut mot/ over grunnmur. Mindre riss og sprekker i betonggulv, er ikke unormalt byggeåret tatt i betraktning. Støpte plater vil alltid ha enkelte skjevheter. Eldre betonggulv var normalt ikke armert, og er ikke dimensjonert slik som dagens gulv. Fuktsperre ble ikke brukt under kjellergulv ved byggeåret, fuktopptrekk kan derfor forekomme. Fuktopptrekk via fundament og gulv må påregnes på eldre kjellere selv om fuktsikring utbedres. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser for å avdekke eventuelle fukt- eller råteskader i deler av etasjeskiller som er skjult. Dersom slike skader påvises, kan det medføre behov for omfattende utbedringer og kostnader, samt redusert bæreevne og risiko for ytterligere skadeutvikling. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser rundt etasjeskillerens stivhet. Det er påregnelig med avstivninger av etasjeskille dersom man ikke godtar noe svikt i etasjeskiller. Mindre riss og overflatesprekker i eldre betonggulv er vanlig og skyldes typisk svinn, temperaturbevegelser og naturlig aldring. Slike riss har normalt ingen konstruktiv betydning og påvirker i liten grad gulvets bæreevne eller funksjon. De kan imidlertid gi noe ujevnhet i overflater og i enkelte tilfeller bidra til økt støvutvikling. Ingen umiddelbare tiltak anses nødvendige. Dersom rissene utvikler seg, eller dersom gulvet skal overflatebehandles eller påføres nye belegg, kan lokal utbedring eller avretting vurderes. Videre oppfølging anbefales kun ved synlig progresjon. Manglende fuktsperre under kjellergulv fra byggeåret innebærer økt risiko for fuktopptrekk fra grunnen. Dette kan gi forhøyet fuktbelastning i gulv og tilstøtende konstruksjoner, særlig i perioder med høy grunnfukt. På eldre kjellere må fuktopptrekk via gulv og fundament uansett påregnes, selv om senere fuktsikringstiltak er utført. Det anbefales å overvåke fuktforholdene og vurdere tiltak som forbedrer drenering, ventilasjon og avlastning av fukt mot konstruksjonen. - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt årsak til fuktpåkjenninger og omfanget på eventuelle skader. Eventuelle tiltak og kostnadskonsekvens baseres på resultat av undersøkelsen. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det registreres knirk/lyd i trapp(er). Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet til kjellertrapp. Kjellertrapp har kontakt med fuktig grunnmur / kjellergulv. Dette har ført til høyt fuktinnhold treverket i trappen og fuktskader. Om kjøper ønsker en trapp uten knirk/lyd så kreves det utbedring eller utskifting. Åpninger i rekkverk som er større enn dagens krav kan medføre redusert sikkerhet, særlig for barn. Det foreligger økt risiko for fallulykker og personskader. Det anbefales å utbedre eller supplere rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende anbefalinger og forskriftskrav. Uten håndløper på vegg har brukere ingen fast støtte for balanse, noe som øker risikoen for fall. Ekstra farlig for barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Håndløper på vegg må monteres for å lukke avviket. Det er krav til håndløper på begge sider i et trappeløp. Fuktskadet treverk må skiftes ut. Trappen må sikres mot fukt. Råteskader i trapp kan føre til deformasjoner og i verste fall kollaps. - Fuktsikring og drenering | Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Det er påvist fuktvandring og fuktopptrekk på innsiden av grunnmur. Dette er indikasjoner på defekt/svekket fuktsikring. Flere vegger er kledd inn i kjeller/underetasje. Dette begrenser vurderingen av bygningsdelen på innsiden. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil være avgjørende for nødvendige tiltak. Sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Ved redrenering anbefales det å etterisolere på utsiden av muren. Det presiseres at kapillært oppsug fra underliggende jord- og grunnmasser kan gi kapillærtransport av fukt inn i konstruksjonen, noe som kan resultere i forhøyede fuktverdier i både gulv- og veggkonstruksjoner dersom kapillærbrytende sjikt er utilstrekkelig eller mangelfullt utført. Konstruksjon rundt og under bygget kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende eller svikter. Sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Det er symptomer på sviktende drenering og det vil være påregnelig med forhøyede fuktverder i konstruksjonen, noe som over tid kan føre til råteskader som kan være kostbare å utbedre. Konstruksjon rundt og under bygget kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende/svikter. Viktig å merke seg at oppgradering av drenering/fuktsikring ikke automatisk fjerner fuktproblemer i rom under terreng da det må påregnes fuktopptrekk fra grunnen gjennom betonggulv/fundamenter/grunnmur. - Bad 2.Etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er ikke etablert tettesjikt/membran i hele våtsonen, og ikke fuktsikre materialer i hele våtsonen. Gulvet har motfall. Tettesjikt/membran og slukløsning har oppnådd forventet brukstid. Det registreres knirk i gulv. Gulvbelegget har løsnet fra underlaget enkelte steder. Fortsatt bruk av våtrommet frarådes da dette kan føre til fuktskader. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad Kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Tilliggende konstruksjoner våtrom Kjeller | Det er åpenbare fuktskader på rommet. Se punkt "Generell" Våtrom. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking, lekter og undertak er oppnådd. Når taktekking, lekter og undertak har oppnådd halvparten av forventet funksjonstid, må det påregnes økt risiko for slitasje, punktvise skader og behov for vedlikehold eller utskifting i årene som kommer. Materialenes aldring kan medføre redusert sikkerhet mot fuktinntrengning. Det anbefales jevnlig kontroll av takflater, beslag og gjennomføringer for å avdekke tidlige tegn til slitasje. Videre bør det planlegges for fremtidig utskifting av taktekking og tilhørende konstruksjoner. - Nedløp og beslag | Takrenner og beslag har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Råteskadet treverk i vindski er registrert. Flassing på takrenner/beslag. Beslag er ikke ført under kledning i overgang tekking/kledning på over kaldt vindfang. Det er ikke montert beslag på vannbrett under vinduer. Når takrenner og beslag har passert halvparten av forventet funksjonstid, øker risikoen for slitasje, lekkasjer, deformasjoner og redusert avrenningsevne. Eldre materialer vil over tid gi større risiko for fuktpåvirkning på fasade og konstruksjon. Det anbefales jevnlig kontroll og rengjøring av takrenner, nedløp og beslag for å sikre god funksjon. Råteskadet treverk må skiftes ut. Råteskadet treverk fører til at vindskiene mister sin styrke og stabilitet. Dette kan gjøre taket og omgivelsene mer utsatt for skader, spesielt under kraftig vind eller snøfall. Avhengig av krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av beslag som flasser / har rustet. Ved ingen/feilplassert beslag er det fare for at vann kan renne inn i overgangen mellom tak og vegg, noe som kan føre til lekkasjer og vannskader på både taket og veggene. Det anbefales å montere eller korrigere beslag i overgang mellom tak og vegg slik at vann ledes bort fra konstruksjonen på en forskriftsmessig måte. Det er anbefalt med beslag på vannbrett over og under vinduer. Uten beslag er det fare for at vann trenger inn i veggkonstruksjon og kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake mugg og råte. Dette kan svekke bygningsstrukturen og skape et usunt inneklima. - Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Kledning bærer preg av elde og slitasje. Avflassing av overflatebehandling. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Råteskader på deler av kledning. Ingen eller liten avstand fra kledning og ned på vannbrett/beslag. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning- bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Manglende/redusert lufting av kledning kan føre til at fuktighet blir fanget bak kledningen. Dette kan resultere i råte og muggvekst, som kan skade både kledningen og den bakenforliggende konstruksjonen. Dette kan føre til hyppigere behov for vedlikehold og utskifting. Kledning som er råteskadet må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Kostnader for utbedringer må påregnes. Tilstand på utvendig kledning øker risikoen for skjulte råteskader i veggkonstruksjon. Uten tilfredsstillende avstand til vannbrett/beslag vil vann trekkes opp av kledningen og veggen bak. Dette kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake fuktskader. - Takkonstruksjon/Loft | Noe råteskader i kledning under takutstikk. Skrå, isolerte takflater er ikke mulig å inspisere uten bygningsmessig inngrep. Skråhimling har begrenset lufting. Det er begrenset lufting av takkonstruksjonen. Loftsluke mangler pakning. Denne bygningen har større avstand mellom taksperrer/ takstoler enn hva som er normal byggeskikk i dag. Råteskadet treverk må skiftes ut. Denne skrå, isolerte takflaten er å betrakte som en risikokonstruksjon som har høy skadefrekvens. Det er fare for fukt i konstruksjonen, samt ising over tak. Problemet kan være forårsaket av for eksempel feil oppbygning av konstruksjon og manglende lufting m.m. Lufting/ventilering bør forbedres. Det anbefales også å føre jevnlig tilsyn med takkonstruksjon, spesielt ved større nedbørsmengder og snøsmelting. Konsekvensen av manglende lufting, Kan være kondens og ising som igjen kan forårsake fuktskader i konstruksjonen. Loftluke bør isoleres og det bør samtidig monteres pakning. Ved uisolert loftluke kan det oppstå uønsket varmetap/kondensering på kaldt loft. Når det er stor avstand mellom taksperrer/ takstoler er det påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen på vinterstid. Det er ikke registrert avvik som tilsier at det er behov for strakstiltak, men jevnlig inspeksjon av konstruksjonene anbefales. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Konstruksjonene har skjevheter. Det registreres sprekker i betongen/gulvet. Skyldes sannsynligvis setninger i grunnen. Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm der høyde til terreng er mer enn 0,5 meter. Rekkverket er lavere. Åpninger i rekkverk er større enn dagens krav. Konstruksjoner/overflater er værslitte. Skjevheter i konstruksjonen kan medføre redusert funksjon og estetisk kvalitet, samt økt belastning på tilstøtende konstruksjoner. Ved behov bør det utføres utbedringer. Manglende fundamentering på frostsikker grunn kan medføre setninger, bevegelser og skjevheter i konstruksjonen. Ved behov bør konstruksjonen sikres eller bygges om med fundamentering til frostfri dybde, alternativt med andre godkjente metoder som hindrer bevegelser. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet. Åpninger i rekkverk som er større enn dagens krav kan medføre redusert sikkerhet, særlig for barn. Det foreligger økt risiko for fallulykker og personskader. Det anbefales å utbedre eller supplere rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende anbefalinger og forskriftskrav. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. - Overflater | Heksesot/støvkondens på overflater. Stedvis knirk i gulv. Det er registrert løse fliser i kaldt vindfang. Bruksmerker, riper, hull etter bildeinnfesting, tv og møbler er påregnelig på alle overflater. Det er parafinlukt i boligen. Det er observert tegn til heksesot på overflater i boligen. Dette er sotpartikler i inneluften som oftest fester seg på kaldeoverflater. en kombinasjon av utilstrekkelig ventilering, bruk av ildsted eller stearinlys, og underliggende kuldebroer i konstruksjonen. Kjemisk avdamping fra nye materialer (f.eks. maling) kan også akselerere prosessen. Heksesot kan fjernes med sotsvamp eller fettløsende spesialrengjøring, men dette fjerner ikke årsaken til misfargingen. Heksesot fester seg ofte på "kuldebroer" (kalde punkter på vegg og tak). Bedre isolering av vegg og tak kan være tiltak, kombinert med bedret ventilasjon. Knirk kan indikere underliggende problemer. Knirk i gulvet kan tyde på feil montering av overflater/underlag/skjevheter i underliggende konstruksjon. Om kjøper ønsker et gulv uten knirk/lyd så kreves det utbedring eller utskifting. Utbedring kan være omfattende og kostbart. Løse fliser bør limes. Årsak til at fliser løsner bør kartlegges. Vedvarende parafinlukt i boligen kan indikere lekkasje fra eldre fyringsanlegg eller lagringsutstyr. Dette kan medføre helserisiko ved innånding av flyktige organiske forbindelser, redusert innemiljøkvalitet og potensiell brannfare dersom lekkasjen er betydelig. Det anbefales å gjennomføre en snarlig faglig vurdering av eventuelle parafintanker, rørføringer og tilhørende installasjoner for å avdekke lekkasjekilder. Eventuelle defekte komponenter bør utbedres eller fjernes, og boligen bør luftes grundig inntil luktproblemet er eliminert. - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er montert flere ildsteder i 1.et enn hva som normalt er tillatt. Normalt er det tillatt med to ildsteder. Mer enn halvparten av forventet funksjonstid er oppnådd, eller nært forestående på pipe/ ildsted. Større avstand til brennbart materiale må lages. Vurderingen er basert på konstruksjonens alder hvor pipe og/eller ildsted har oppnådd om lag halvparten av forventet funksjonstid. Det er ikke påvist vesentlige avvik på befaringstidspunktet, men alder og bruk tilsier økt sannsynlighet for funksjonssvekkelse over tid. Videre bruk forutsetter løpende oppfølging, og kostnader knyttet til fremtidig vedlikehold, oppgradering eller utskifting må påregnes. - Innvendige dører | Halvparten av forventet brukstid på innerdører er oppnådd. Slitasje på vrider og låsekasser. Enkelte dører trenger justeringer. Dører bærer preg av bruksslitasje. Om kjøper har andre brukskrav eller krav til estetikk så kreves det utbedring eller utskifting. Justering av enkelte dører må påregnes når innerdører "går tregt mot karm". Dette er et typisk avvik som ofte oppstår på grunn av skjevheter, slitasje eller feil montering. Konsekvens er merker eller skader på karm og dørblad, samt at døren kan være vanskelig å lukke. Dørene må justeres eller skiftes. - Tilliggende konstruksjoner våtrom 2.Etasje | Enkelt fuktsøk med indikator på erfaringsmessig utsatte steder viste ingen unormale verdier. Selv om det ikke ble registrert unormale verdier ved enkelt fuktsøk er ikke rommet fuktsikkert. - Kjøkken 1.Etasje | Innredning bærer preg av elde og slitasje. Kjøkkenet mangler bruksfunksjoner som er forventbart på et kjøkken i dag. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. - Toalettrom 1.Etasje | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettet står å renner. Kondens på sisterne. Mulig feil på flottør. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Toalett bør utbedres eventuelt skiftes ut. - Vaskekjeller Kjeller | Rommet bygget uten særlig tanke på tetthet og fuktsikring, slik det er krav om i dag. Eldre rom med moderat bruksintensitet kan ved endret bruk ha en kort gjenværende brukstid. Det kan ikke utelukkes at det må foretas utbedringer av konstruksjonen, avhengig av bruksintensitet. Det er ikke behov for strakstiltak siden vaskekjeller fungerer med dagens bruk. Oppgradering og utskifting må påregnes om man har andre brukskrav. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må rommet rehabiliteres. - Vannledninger | Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at forventet funksjonstid for skjulte røranlegg er oppnådd. Stoppekran har oppnådd sin forventede brukstid. Kondens på vannrør. Når vannrørene har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid blir det økt risiko for lekkasjer og vannskader/ fuktskader. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. Stoppekran bør skiftes ut. Kondens på utsiden av kobberrør oppstår ofte når kalde rør møter varm og fuktig luft, typisk i rom med høy luftfuktighet og dårlig ventilasjon. Dette kan føre til fuktskader på omkringliggende materialer og økt risiko for korrosjon i skjøter og festemateriell, noe som reduserer brukstiden på installasjonen og medfører ekstra vedlikehold. For å forebygge problemet bør rørene isoleres med egnet kondensisolasjon og ventilere rommet godt. Kondens kan også skyldes at toalettet står å renner. - Avløpsrør | Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at forventet funksjonstid for avløpsrør er oppnådd. Eldre jernrør kan være utsatt for rust/groing og gi redusert gjennomstrømning/ risiko for lekkasjer. Deler av røropplegget bærer preg av ufagmessig utførelse. Det registreres misfarginger/rennemerker på utsiden av avløpsrør. Når avløpsrør har oppnådd forventet funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Utskifting av avløpsrør må påregnes. Lekkasjer og tilstopping av avløpsrør kan være en konsekvens av ufagmessig utførelse. Det oppfordres til kontroll av avløpsrør. Oppfordrer til at rørlegger går over anlegget og gjør nødvendige tiltak. - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. - Varmtvannstank | Varmtvannsbereder har oppnådd forventet brukstid. Det er innført krav i normen "NEK 400: Elektriske lavspenningsanlegg" om at nye varmtvannsberedere med effekt over 1500 watt ikke skal være tilkoblet med vanlig stikkontakt, men være såkalt fast tilkoblet. En bereder bør skiftes allerede etter 15 år for å unngå lekkasjefare. Vanligvis sier man at varmtvannsberedere i rustfritt stål har en brukstid på omtrent 15-20 år. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må bereder skiftes. Ved å skifte ut en gammel bereder med en ny, kan du redusere varmetapet med så mye som 50 prosent. En femtedel av strømforbruket i en bolig er knyttet til oppvarming av vann, og ved å skifte ut en gammel bereder kan du spare mye strøm. Kontroller forholdet/ avviket med elektriker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter dagens gjeldende krav. Tilkobling via støpsel og stikkontakt kan lede til varmgang/brannfare. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmur og fundamenter har oppnåd en alder som øker risiko for skader. Konstruksjonen er skjult og ligger under terreng utvendig, noe som gir svært begrensede inspeksjonsmuligheter. På grunn av alder, kan skjulte forhold eller avvik ikke utelukkes. Eldre betong kan ha redusert kvalitet. Utvendig avskalling av puss. Begrenset inspeksjonsmulighet gjør at faktisk tilstand ikke kan fastslås, og det foreligger en usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte skader. Eldre grunnmurer kan over tid være utsatt for fuktbelastning, setninger, riss eller nedbrytning som ikke nødvendigvis gir synlige tegn på innsiden. Skjulte forhold kan utvikle seg uten at det oppdages tidlig, og kan på sikt påvirke både konstruksjonens stabilitet og fuktforhold i tilstøtende rom. Det anbefales jevnlig observasjon av tilgjengelige flater for tegn til fukt, riss eller bevegelse. Dersom det planlegges ombygging, innredning eller andre tiltak som gir bedre tilgang til konstruksjonen, bør det gjennomføres en nærmere vurdering av grunnmurens tilstand. Videre undersøkelser bør vurderes dersom det oppstår symptomer på fukt, lukt, misfarging eller setningsskader. Forholdet anses ellers som normalt for bygningens alder. Malingsflass, salutslag og avskalling av murpuss som følge av mulig fuktvandring kan indikere at veggen utsettes for fuktbelastning over tid. Dersom fukt trenger inn i konstruksjonen, kan dette føre til nedbrytning av materialer, muggvekst og redusert innemiljø. Skadeutvikling kan foregå skjult bak overflater og være vanskelig å oppdage før omfanget øker. Uten nærmere undersøkelser foreligger det usikkerhet knyttet til faktisk tilstand og risiko for videre skade. Det anbefales å gjennomføre en nærmere vurdering av veggens fuktforhold for å avklare årsak til malingsflasset. Videre tiltak avhenger av resultatet av undersøkelsen, men kan omfatte utbedring av fuktkilder, forbedring av drenering/ventilasjon eller lokal reparasjon av overflater. Overvåkning av området for endringer i misfarging, lukt eller ytterligere flassing anbefales inntil forholdet er avklart. - Terrengforhold | Stedvis fall på terreng mot bygning, dette er avvik fra dagens krav. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra fundamentene. Vktig at man leder vann bort fra bygningen . Dette for å forhindre økt fuktbelastning på fundamenter/ grunnmur / kjeller. For å unngå fuktskader. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppnådd på utvendige vann- og avløpsledninger. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gjør den vanskelig å oppdage, med mindre man foretar en radonmåling. Radon dannes kontinuerlig i jordskorpa, hvor det er uranrike bergarter og/eller løsmasser. Utendørs er konsentrasjonen av radon vanligvis lav, men radon i luften innendørs øker risikoen for lungekreft. Radon kan være farlig når nivået overskrider grenseverdiene som er satt av DSA. Hvis du har målinger på over 100 Becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Du bør uansett ikke overskride 200 Bq/m3. Radonkartet viser at eiendommen ligger i et område med ukjent radon aktsomhetsgrad. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Boligen varmes i hovedsak opp ved hjelp av panelovner, en luft-til-luft-varmepumpe montert i 2013, samt vedovner, åpen peis og en pelletsovn. Det er montert en stråleovn på vegg på bad i kjeller. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 07.11.2022. Siste feiing er utført 01.09.2022. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, via privat adkomst fra tomtegrense.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 4 851,73 - Avløp: kr 5 964,18 - Renovasjon: kr 3 250,- - Feiing: kr 520,24 - Eiendomsskatt: kr 6 230,- Totalt: kr 20 816,15 Årsprognose for 2026 er kr 21 293,09. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 27.11.2025 viste forbruk på 37 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2000: - Taktekking utført med lakkerte eller folierte metallplater

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Bygget er ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger i et område klassifisert med «Usikker aktsomhet» for radon. Dette betyr at det ikke er nok data eller statistisk sikkerhet for å beregne aktsomhet for radon i området.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 14 586,15
• Eiendomsskatt: kr 6 230
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.