Trulsrudtoppen 8

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Forsikringspolise

90354297

Areal

BRA: 264 m²
BRA-i: 214 m²
BRA-e: 50 m²
TBA: 77 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Det medfølger en garasje på BRA 43 m². I tillegg er det plass til biloppstilling på gårdsplassen. Garasje mangler en del ferdigstillelse innvendig.

Eiendom

Tomteareal er 657 m² på eiet tomt.

Tomten er delvis inngjerdet og pent opparbeidet med plen, belegningsstein, støttemur og gruset innkjøring med parkering på egen grunn.

Byggeår

1988

Innhold

Enebolig over to plan som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, stue, kjøkken, to soverom, walk-in closet og to bad. Underetasje: Innredet rom (ikke godkjent for varig opphold), to innredede rom (ikke godkjent som soverom), bod og teknisk rom. Fra stuen er det utgang til en terrasse på 51 m² og en balkong på 13 m². Ved inngangspartiet er det en terrasse på 13 m². Eiendommen har en frittstående garasje på 43 m². Det er oppført en frittstående bod på 7 m² som står på nabotomt.

Standard

1. etasje: Entré: Innbydende entré med flislagt gulv og plass for oppbevaring av tøy/entrémøbler. Det er adkomst til bad fra entreen. Stue: Stuen er lys og romslig med god plass til både spisebord og sofagruppe. En peis med innsats gir en lun atmosfære. Rommet har eikeparkett fra 2018 og et karnappvindu fra 2022 som slipper inn godt med lys. Fra stuen er det utgang til både en stor terrasse og en balkong. Kjøkken: Separat kjøkken med praktisk kjøkkenøy. Kjøkkenet er fra merket "ASTER", som er opplyst å være kjøpt brukt og satt inn i 2018. Kjøkkeninnredningen har glatte fronter, benkeplate av granitt og oppvaskkum av kompositt. Det er keramiske fliser på vegg ved innredning og kjøkkenøy har integrert koketopp og integrert avtrekk. Det gjøres oppmerksom på at koketoppen er skadet med sprekk. Det er opplegg for oppvaskmaskin og avsatt plass for kjøl/frys. Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad, samt dører/kjøkkenskap har justeringsbehov. Det er ikke montert komfyrvakt i kjøkkenet som er et krav på dette kjøkkenet ut ifra alder. Bad 1: Badet ligger i tilknytning til hovedsoverom, walk-in-closet og ble i følge eier nytt i 2020. Badet har store keramiske fliser på vegger og gulv samt malte plater med downlights i himling. Det er opplegg for integrering av høyttalere. Innredningen består av dobbel servant i skuffeinnredning, vegghengt toalett, badekar og dusjvegg av glass. Det er elektrisk styrt vifte og luftespalte under dør. Gulvet har elektriske varmekabler. Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker og at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Bad 2: Det andre badet ligger ved entré som også er opplyst å være fra 2020. Badet har keramiske fliser på gulv og vegger samt downlights og integrerte høytalere i himling. Innredning består av servant, vegghengt toalett og dusjvegger. Gulvet har elektriske varmekabler. Det er elektrisk styrt vifte og tilluftspalte under dør. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Soverom og walk-in-closet: Første etasje har 2 soverom. Hovedsoverommet har adkomst til et eget walk-in-closet. Soverom nr. 2 er ideelt som barnerom, gjesterom eller kontor. Uteplasser: Boligen har 3 uteplasser. Fra stuen er det utgang til en terrasse på 51 m² med impregnerte gulvbord, malt rekkverk med liggende panel og levegg mot nabo. Det er en balkong på 13 m² med impregnerte gulvbord og malt rekkverk med stående panel som også har adkomst fra stuen. Ved inngangspartiet er det en terrasse på 13 m² med vedlikeholdsfrie gulvbord av kompositt og malt rekkverk. Oppføring av balkong og endringer av terrasser samsvarer ikke med godkjente byggetegninger og er ikke omsøkt. Les mer om dette under punktet "ferdigattest/brukstillatelse" i salgsoppgaven. Underetasje: I underetasjen er det en kjellerstue med vedovn, to innredede rom som i dag benyttes som soverom, og et påbegynt teknisk rom/vaskerom. En tofløyet dør med glassfelt åpner fra trapperommet inn til rom benyttet som kjellerstue. Rommene i underetasjen er innredet for varig opphold, men bruken er ikke omsøkt eller godkjent av kommunen. Les mer om dette under punktet "ferdigattest/brukstillatelse" i salgsoppgaven. Påbegynt teknisk rom/vaskerom: Det er påbegynt bygget et teknisk rom/vaskerom i underetasje, Rommet har malte plater på vegger og keramiske fliser på gulv. Det er lagt opp til vann og avløp, det er ikke fall til sluk på gulv, det er ikke synlig membran på rommet og fall til sluk er fraværende. Rommet er ikke ferdigstilt og fremstår under bygging. Det er ikke gitt tilstandsgrad på dette rommet da det er under bygging og ikke er ferdigstilt. Ytterligere undersøkelser anbefales. Overflater: Gulv: Eikeparkett (lagt 2018), laminat og keramiske fliser. Vegger: Malte flater, tapet, trepanel, panelplater og ubehandlede gipsplater. Himling: Malte plater, himlingsplater og takpanel. Lagring: Boligen har en innvendig bod i underetasjen. I tillegg er det en frittstående bod på 7 m² og en garasje på 43 m². Garasjen er delvis innredet med et rom som i dag brukes til trening. Det er innlagt strøm i garasje. Garasjen mangler en del ferdigstillelse innvendig og det er slagskade i dør. Ringmur er ikke slemmet/pusset. Det er utført fasadeendring av garasjen som ikke er omsøkt i kommunen. Les mer om dette under punktet "ferdigattest/brukstillatelse" i salgsoppgaven. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven. Funksjonaliteten på medfølgende hvitevarer er ikke kjent.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 28.04.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1988. Bygningen har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår med stående bordkledning. Boligen har gjennomgått oppgraderinger de siste årene, med blant annet to nyere bad, påbegynt teknisk rom/vaskerom, flere nye overflater og utskifting av flere vinduer og dører. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Bygningen har grunnmur i lettklinkerblokker, med antatt såleblokk under. Det er betonggulv i underetasje. Bygget er ikke utført med radonsperre. Utforede vegger under terreng er ansett som en risikokonstruksjon. Dreneringen er antatt fra byggeår, og det er stedvis synlig grunnmursplast. Forstøtningsmurer er av lettklinkerblokker og tørrmur. Eiendommen ligger innenfor område merket med marin sone (løsmasser) på kommunekartet. Tak: Boligen har valmet tak i trekonstruksjon. Taktekkingen er av betongtakstein og undertaket er av sutakplater. Kaldloftet er besiktiget fra loftsluke og noe begrenset fra gangbane. Nedløpsrør og takrenner er av metall i lakkert utførelse, og beslag er av metall. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe, vedovn og peis med innsats. Vinduer: Boligen har malte trevinduer med 2-lags glass fra forskjellige årstall. Nyere 2-lags vinduer er montert på karnapp i stue, kjøkken og ett bad. Nytt vindu på hovedsoverom og walk-in-closet ble satt inn i 2020. Nye karnappvinduer på kjøkken og i stue i 1. etasje ble satt inn i 2022. Dører: Bygningen har fabrikkmalt hovedytterdør og ytterdør i fabrikkmalt utførelse i underetasje, begge nye i 2020. Balkongdøren er en malt tredør med 2-lags glass fra 2008. Terrassedøren er en hev/senk-dør i malt tre fra 1988. Innvendig har boligen malte 3-speils dører, samt en tofløyet dør med glassfelt mellom stue og entré i kjeller. Trapper/adkomst: Innvendig er det en malt tretrapp med vanger og rekkverk, med sklisikring. Utvendig er det en trapp av impregnert tre fra terrasse til terreng og mellom nivåer i hagen. Trappen ved inngangspartiet har trinn av vedlikeholdsfrie komposittbord. Terrassetrappen ble bygget i 2020. Balkong/terrasse: Terrasse med utgang fra stue på ca. 51 m², bygget i 2020, med impregnerte gulvbord og malt rekkverk med liggende panel. Balkong med utgang fra stue på ca. 13 m² med impregnerte gulvbord fra ca. 2022 og malt rekkverk med stående panel. Frokostterrasse ved inngangsparti på ca. 13 m², bygget ca. 2020, med vedlikeholdsfrie gulvbord av kompositt og malt rekkverk. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber og rør-i-rør-system, hvorav nye rør-i-rør ble lagt i 2020. Avløpsrør er av plast. Varmtvannstanken er på ca. 300 liter. Hovedstoppekran og vannmåler er plassert i påbegynt teknisk rom/vaskerom. Eiendommen er tilknyttet privat vannverk via private stikkledninger og har privat minirenseanlegg. Ventilasjon: Boligens ventilasjonssystem er basert på naturlig avtrekk over tak eller til yttervegg via termisk oppdrift. Tilluft tilføres via veggventiler og/eller spalteventiler i vinduer. Det er elektrisk styrt avtrekksvifte på badene. Kjøkkenet har ventilator med kullfilter integrert i koketoppen. Tekniske detaljer: Boligen har vannbåren varme via radiatorer, men disse er ikke tilkoblet. Det er røykvarslere i begge etasjer og brannslukningsapparat i boligen. Garasje: Garasje fra 1994, fundamentert med støpt plate på mark og ringmur av lettklinkerblokker. Yttervegger er av bindingsverk kledd med panel. Bygget har valmet tak tekket med takstein, samt renner og nedløp av metall i lakkert utførelse. Det er 2-lags vinduer, en enkel leddport, to ytterdører og innlagt strøm. Større vinduer er satt inn av nåværende eier. Bod: Frittstående bod av ukjent byggeår, stående på blokker på terreng. Den har enkelt bjelkelag, tregulv og yttervegger med maskinlaft. Dørene er panelte. Bygget har saltak tekket med takstein. Elektrisk anlegg: Boligen har sikringsskap med automatsikringer. Det mangler bakdeksel på el skap. Det ligger noe løse koblinger på kaldloft. Noe påkostninger/utbedringer av det elektriske anlegget må påregnes. Det elektriske anlegget er ikke gjenstand for fagkyndig kontroll i forbindelse med befaringen, og vurderingen er begrenset til en visuell gjennomgang av synlige og tilgjengelige komponenter. Skjulte installasjoner, koblingspunkter og intern oppbygning i sikringsskap er ikke kontrollert. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1988 Byggeår. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja På bakgrunn av opplyst eller registrert alder på det elektriske anlegget samt manglende samsvarserklæring anbefales det at det gjennomføres en el-kontroll utført av el-takstmann eller annen kvalifisert fagperson med kompetanse innen kontroll av elektriske anlegg. En slik kontroll vil kunne avdekke eventuelle avvik, slitasje eller behov for oppgraderinger som ikke lar seg avdekke ved en ordinær visuell befaring. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Det mangler ildfast plate foran på gulv ved peis i stue. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det må monteres ildfast plate under/foran ildsted. Ildfast plate foran vedovn er et nødvendig sikkerhetstiltak for å hindre brann. Den må være utført i ubrennbart materiale, som stål, glass eller stein, og ha minimumsmål i samsvar med ovnens størrelse og forskriftskrav (vanligvis minst 30 cm foran ildstedet.) Om det ønskes ytterligere kontroll av pipe og ildsted anbefales det å innhente det lokale feiervesenet for kontroll. - Terrengforhold | Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. Det er påvist at terreng har noe fall mot bygning på en side. Det bør foretas terrengjusteringer. Lokale tiltak/endring av fall på terreng. Konsekvens: Når terrenget heller mot huset, vil regnvann og smeltevann naturlig samle seg inntil grunnmuren. Dette øker risikoen for vanninntrenging gjennom sprekker, dårlig drenering eller kapillært oppsug. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Lokal utbedring må utføres. Den mest grunnleggende metoden for å håndtere mose på tak er å rengjøre det regelmessig. Dette kan gjøres ved hjelp av en kost eller en trykkvasker. Vær imidlertid forsiktig med høyt trykk, da dette kan skade taktekkingen og vann kan trenge inn i konstruksjonen. For mindre områder med mosevekst kan det være mulig å fysisk fjerne mosen ved å skrape eller børste den forsiktig av taket. Konsekvens: Mose har en tendens til å beholde fuktighet, og dens tilstedeværelse på taket kan føre til opphopning av vann. Dette kan øke risikoen for vanninntrenging, noe som kan føre til lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen. Mosevekst på tak kan ha alvorlige konsekvenser for takets funksjonalitet og estetikk. Derfor er det viktig å ta tiltak for å håndtere og forebygge mosevekst på taket, samt å regelmessig inspisere og vedlikeholde taket for å sikre at det forblir i god stand. - Nedløp og beslag | Det mangler påkobling av flere nedløp. Det ble under befaring oppdaget nedløpsrør med frostskade. Det registreres at lakk/maling flasser fra beslag. Avflassing av overflatebehandling på beslag indikerer svekket vedheft, som kan skyldes alder, værpåvirkning og/eller mangelfull forbehandling ved tidligere behandling. Beslag er særlig utsatt for fukt- og temperatursvingninger, noe som over tid bryter ned malingssystemet. Lokale tiltak med påkobling av nedløp og eventuelle utskiftninger av frostskadet nedløpsrør. Konsekvens: Frostsprengte nedløp kan føre til redusert eller manglende bortledning av takvann. Dette kan medføre økt fuktbelastning mot fasade, grunnmur og terreng, med risiko for fuktskader over tid. Skadde nedløpsrør bør utbedres eller skiftes ut for å sikre tilfredsstillende bortledning av overflatevann fra bygningen. Konsekvens beslag: Når overflatebehandlingen brytes ned, vil det ubeskyttede metallet bli mer utsatt for korrosjon (rust). Dette kan på sikt føre til redusert levetid på beslagene og i verste fall svekket funksjon, med økt risiko for fuktrelaterte skader i tilstøtende bygningsdeler. Det anbefales å fjerne løs maling, rengjøre og eventuelt rustbehandle underlaget før påføring av ny egnet grunning og overflatebehandling. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Musesperre må etableres. Andre tiltak: Musesperre er et viktig tiltak for å hindre mus og andre skadedyr i å trenge inn i bygninger, dette inkluderer å inspisere for sprekker, tette åpninger rundt rør og ledninger, og bruke materialer som hindrer mus i å gnage seg gjennom. Mus har en naturlig tendens til å gnage, og de kan gjøre betydelig skade på elektriske kabler, isolasjonsmaterialer, møbler og andre eiendeler. Uten en luftespalte mellom kledningen og vindsperren vil fukt som trenger inn i veggen, enten fra nedbør eller innvendig damp, ha vanskelig for å tørke ut. Dette kan føre til opphopning av fukt, noe som over tid skaper grobunn for råte og mugg i konstruksjonen. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder i undertak/takkonstruksjon. Loftsluke/stige er for kort, slik at denne ikke når ned til gulv. Lokal utbedring bør utføres. Fuktmerker og/eller svertesopp i taket er ofte en indikasjon på vanninntrenging og/eller for lite/manglende ventilasjon som igjen fører til kondensproblematikk. Over tid kan denne fukten forårsake strukturelle skader, som råteskader, det kan også føre til dårlig inneklima. Det er derfor viktig å ta tak i slike problemer når disse blir oppdaget. Ytterligere undersøkelser anbefales. Det bør monteres loftstige i riktig lengde for enklere adkomst. - Vinduer | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Antatt punktert vindu i kjellerstue. Skadet i glass på lite vindu i kjellerstue. Utvendig omramming ligger stedvis ned på vannbrettbeslag, hvor det er anbefalt med dreneringsspalte på ca 6 mm. Punktering av vinduer er vanskelig å oppdage og det kreves ofte spesielle lysforhold. Punktering kan være påregnelig som følge av ordinær bruk/slitasje. Det kan derfor ikke utelukkes at det kan være punkterte vinduer. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Konsekvens med manglende dreneringsspalte på utvendig omramming kan være oppfukting av treverk som igjen kan føre til råteskader. Konsekvens: Forholdene kan medføre redusert brukskvalitet, varmetap, økt risiko for fukt- og kondensskader samt redusert levetid på vinduene. - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er skade på karm til ytterdør i kjeller Det registreres fuktskader på sidefelt til ytterdør i 1 etasje. Andre tiltak: Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Ytterdør i underetasje må justeres. Konsekvens: En ytterdør skal ikke bare fungere som en inngang, men også bidra til å beskytte boligen mot vær, temperaturendringer og uønsket trekk. Dersom det oppstår utettheter mellom dør og karm, kan dette føre til en rekke problemer som påvirker både inneklima, energiforbruk og komfort. Det har vært noe fuktinntrenging i sidefelt til ytterdør. Dette har medført oppfukting av materialer og svelling. Over tid kan forholdet føre til råteskader og svekket funksjon samt redusert levetid på dør og sidefelt dersom tiltak ikke utføres. - Hev/senk terrassedør | Det er sprekk/ripe i glasset i terrrassedør. Karmene i døren er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det må påregnes vedlikehold og/eller at døren skiftes ut. Slitasjen kan medføre redusert overflatebeskyttelse, noe som over tid kan føre til økt fuktopptak, redusert levetid og behov for hyppigere vedlikehold. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Panel til levegger ligger helt ned i terreng, søyle til balkong står helt ned i terreng, det bør gjøres tiltak ved disse forholdene. Malingsavskalling på treverk på terrasser. Tilstandsgrad 2 er gitt på bakgrunn av disse forholdene. Det bør gjøres tiltak med panelbord og søyle som ligger ned i terreng. Konsekvens: Treverk som ligger helt ned til terreng er svært fuktutsatt og utsatt for råteskader. - Overflater | Noe generell overflate og bruksslitasje som diverse merker, hakk, sår osv på vegg og gulvflater etter vanlig bruk. I tillegg redet stedvis slagskader eller lignende på overflater. Det ble bemerket noe bom (hulrom under) i flere gulvfliser i underetasje. Det gjenstår noe diverse ferdigstillelse. Gulvlister ligger stedvis ikke helt ned til gulv. Omfanget av hva som skal gjøres av oppussing, må vurderes av ny eier. Det må påregnes diverse utbedringer av overflater. Bom i flisgulv oppstår når flisene har dårlig vedheft til underlaget, noe som kan føre til en hul lyd ved banking og risiko for at flisene løsner over tid. Det anbefales en vurdering av omfanget for å avklare nødvendige tiltak. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. I stue registreres høydeforskjell på ca 5 mm målt gjennom hele rommet. I gang registreres høydeforskjell på ca 8 mm målt gjennom hele rommet. I trapperom i kjeller måles det ca 16 mm målt gjennom hele rommet. I kjellerstue måles det ca 17 mm høydeforskjell målt gjennom hele rommet. Det ble under befaring bemerket noe stedvis knirk. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Selv om knirk i seg selv ikke nødvendigvis påvirker utseendet på gulvet, kan det indikere dårlig utført håndverk eller aldring av materialer. Tiltak for knirk: Før man gjør tiltak er det er det viktig å identifisere årsaken til knirkingen. Dette kan kreve en grundig inspeksjon av gulvet og undergulvet. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Noe lokale tiltak/utskiftninger kan være påregnelige. Tiltak består normalt i enkel justering av hengsler eller tilpasning av dørblad/karm. Dette vurderes som et enkelt og lite kostnadskrevende vedlikeholdstiltak. Konsekvens: Forholdet kan medføre noe redusert brukskomfort og økt slitasje på dørblad og karm over tid. - Vannledninger | Det mangler tettemuffer i enden av varerør på rør-i-rør-system. Rørkursene på rør-i-rør systemet på vannledninger er ikke merket. Vannet på eiendommen var under befaring avstengt. Langvarig avstenging av vann kan medføre uttørking og forringelse av pakninger, tetninger og andre komponenter i rør og armaturer. Når vannet igjen settes på, kan dette føre til lekkasjer eller behov for utskifting av enkelte deler. Det anbefales å kontrollere alle vannførende installasjoner nøye ved oppstart av vannforsyningen og eventuelt engasjere fagperson for gjennomgang og utbedring. Følgende forhold er funnet under tildigere befaring utført av undertegnede: Koblinger til bereder ligger delvis inne i vegg. Koblinger ligger åpent i vegg i påbegynt vaskerom. Vannledninger, skap osv mangler ferdigstillelse. Rørkurser er ikke merket i kjeller. Det renner og drypper fra rør i fordelerskap i kjeller. Det er ikke undersøkt hva dette kommer av men det kan se ut som det er både kondens samt en drypplekkasje. ytterligere undersøkelser rundt disse forholdene må påregnes. Det må monteres tettemuffer i enden av varerørene. Rørkurser på rør-i-rør system bør merkes. Lokale tiltak, det anbefales en kontroll av vvs anlegget av rørlegger. Konsekvens: Varerør som har åpninger vil kunne ved en lekkasje føre til vannutstrømmninger på uønskede og ukontrollerte områder. Kondens på rør og eventuelle dryppgekkasjer kan føre til fukt/råteskader. Det er viktig å ta tak i slike ting straks det blir oppdaget. Det anbefales å kontrollere alle vannførende installasjoner nøye ved oppstart av vannforsyningen og eventuelt engasjere fagperson for gjennomgang og utbedring. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Avløpsrørene har ikke vært i bruk over en tid. Når avløpsanlegget står ubrukt, kan det oppstå uttørking av vannlåser, noe som kan føre til luktproblemer fra avløpssystemet. I tillegg kan stillestående fukt og sedimenter i rørene over tid medføre begroing, avleiringer og korrosjon, særlig i eldre rørmaterialer som soil eller støpejern. Dette øker risikoen for lekkasjer eller redusert gjennomstrømning når systemet tas i bruk igjen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å foreta en visuell kontroll og eventuelt kamerainspeksjon av avløpsrørene før de tas i bruk. Spyle og rense rørsystemet for å fjerne eventuelle avleiringer og sikre fri flyt. Kontrollere vannlåser og tetninger, og påse at disse er fylt med vann før bruk for å hindre lukt. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Tilkobling med stikkontakt kan føre til overoppheting eller varmgang, og gir økt risiko for feil og svekket brannsikkerhet. For å lukke avviket må varmtvannsberederen tilkobles fast av autorisert installatør, i henhold til gjeldende standarder. - Drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Topplist på grunnmursplast er stedvis sprukket og løs. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Ved ikke fungerende drenering og fuktsikring kan vann trenge inn gjennom grunnmuren. Dette kan føre til fuktproblemer og muggvekst, som igjen kan påvirke inneklimaet. For å unngå disse konsekvensene er det viktig å sørge for at dreneringssystemet på boligen er i fungerende stand. Dette innebærer blant annet regelmessig vedlikehold, reparasjoner og i noen tilfeller installasjon av nye dreneringssystemer for å sikre at vannet blir effektivt ledet vekk fra bygningen. Det er også lurt å være oppmerksom på terrengnivået rundt huset og sørge for at terrenget heller bort fra bygningen for å minimere risikoen for vanninntrenging. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Lokal utbedring må utføres. Det er observert sprekker og riss i grunnmuren. Omfang og årsak til disse skadene er ikke nærmere vurdert, men de kan ha sammenheng med naturlige setninger, belastninger eller fuktpåvirkning over tid. Videre undersøkelser kan være nødvendig for å avklare om sprekkene påvirker byggets stabilitet og om tiltak bør iverksettes for å forhindre videre utvikling. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er ikke montert komfyrvakt i kjøkkenet som er krav på dette kjøkkenet ut ifra alder. Det er ikke påvist tegn på at det er montert lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum, dette er et krav på kjøkkenet ut ifra alder. Koketopp er skadet med sprekk. Det er registrert en del hakk og merker på overflater. Dører på kjøkkenskap henger skjevt og fremstår med justeringsbehov. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Komfyrvakt må monteres. Det bør monteres lekkasjedeteksjon ved oppvaskmaskin/oppvaskkum. Sprekken i koketoppen anses som en skade som kan påvirke både funksjon og sikker bruk. Slitasje i form av hakk og merker på overflater indikerer normal bruksslitasje, men er stedvis av et slikt omfang at det påvirker det visuelle inntrykket. Skjeve skapdører tyder på behov for justering eller mulig slitasje på hengsler. Skadet koketopp kan medføre redusert funksjon og i noen tilfeller risiko ved videre bruk. Overflateskader har primært estetisk betydning, men kan også gjøre renhold vanskeligere. Skjeve skapdører kan gi redusert funksjonalitet og videre slitasje på innredningen dersom forholdet ikke utbedres. Det anbefales å vurdere utskifting av koketopp. Overflater kan utbedres eller skiftes ved behov. Skapdører bør justeres, og hengsler kontrolleres og eventuelt skiftes. - Kjøkken - Avtrekk | Det er kun kullfilterventilator på kjøkkenet og heller ikke andre forserte/mekaniske avtrekksløsninger fra kokesonen. Om mulig bør det etableres mekanisk/forsert avtrekk ut fra kokesonen. Denne løsningen gir generelt svakere ventilasjonseffekt enn avtrekk direkte til friluft. Matos og fukt fjernes i mindre grad fra boligen, og filtrene krever jevnlig vedlikehold og utskifting for å opprettholde tilfredsstillende funksjon. - Bad ved entre - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Da gulvet utenfor dusjsonen er laget uten fall skal det etter tek 17 krav være 15 mm med vanntett sjikt fra topp flis til topp membran ved dør. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. - Bad ved entre - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. - Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Da gulvet utenfor dusjsonen er laget uten fall skal det etter tek 17 krav være 15 mm med vanntett sjikt fra topp flis til topp membran ved dør. Det er påvist noe sprekker i silikonfug i våtsone samt at det er noe søl med silikonfuge på flis et par steder på våtrommet. Andre tiltak: Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Silikonfuger må tettes. Våtrommet fungerer med de andre avvikene men det er viktig å være klar over disse. Konsekvens bom i fliser: Det observeres under befaringen ingen løse fuger eller lignende som i såfall ville tyde på nødvendigheten av utbedringer innen rimelig tid. Det er viktig å være klar over forholdet og eventuelle gjøre tiltak men når dette blir nødvendig er vanskelig å si noe om. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Hull for synliggjøring av lekkasje er tettet med silikon. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vannbåren varme | Vannbåren varme via radiatorer men disse er ikke koblet på. Ytterligere undersøkelser angående hva som kreves for å ferdigstille dette anbefales. Røroppleggene i boligen er ikke nærmere kontrollert og tilstandsvurdert på befaringen, utover det som er synlig i rommene. En eventuell utvidet kontroll må utføres av en rørlegger. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Eiendommen ligger i et område med moderat til lav forekomst av radon i følge radonkart. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Det bør gjennomføres radonmålinger. Håndløpere og rekkverk er viktige for å gi støtte og balanse når man går opp eller ned trappen. Uten en håndløper kan personer som bruker trappen være mer utsatt for å miste balansen eller falle, spesielt eldre, eller personer med redusert mobilitet og barn. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming. Det er elektriske varmekabler på begge bad i 1. etasje. Boligen har elementpipe, vedovn og peis med innsats. Vannbåren varme via radiatorer er installert, men disse er ikke koblet på. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har tilgang på vann fra Gimilvann. Gimilvann fakturerer to ganger i året for fastavgift, vannavgift, leie vannmåler og avgift registrert mengde pris pr. m3. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet. Eiendommen har privat avløpsanlegg/minirenseanlegg. Det gjøres spesielt oppmerksom på at kommunen har informert den 10.06.2025 om at det er satt ned et nytt avløpsanlegg uten å søke. Dette er selger bevisst om. Kjøper må søke om installering av avløpsanlegg/minirenseanlegg og betale gebyrene iht. kommunen sitt gebyr regulativ. Iflg kommunen skal det betales for byggesøknaden og utslippstillatelse. Kjøper oppfordres til å kontakte Gjerdrum kommune, avd. vann og avløp. Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Det betales ekstra pr. husstand i sameiet for bl.a. denne i sameiet Trulsrudtoppen, se punktet "Velforening" for ytterligere informasjon. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. En del kommuner utelater denne informasjonen når megler ber om kommunale opplysninger, de gir kun info om at adkomsten er offentlig. Det kan derfor være avvik i informasjonen som fremkommer av denne salgsoppgaven og de kommunale opplysningene. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv.
Vannavgift: kr 3 996
Vannmåler: Eiendommen får vann fra Gimilvann. Fakturert avgift 1.ste halvår 2026 kr 1998,- inkl. 3 personer i husstand, pluss avgift for forbruk. Gimilvann SA fakturerer to ganger per år. Dette kommer i tillegg til de kommunale avgiftene. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk og antall personer i husstanden. Vannmåler er ikke installert. Gimilvann SA fakturerer to ganger i året. En faktura for første halvår og en faktura for andre halvår. Gimilvann SA priser for 2026/2027: Fastavgift pr. år: kr. 2257,70 Vannavgift pr. person pr. år: kr. 504,- Leie vannmåler pr. år: kr. 332,12 Avgift registrert mengde pris pr. m3: kr. 14,49

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt Tingretten om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før overtagelse kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt. Det gjøres oppmerksom på at eiendommen ikke nødvendigvis vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelsen. Kjøper må kunne regne med å fjerne eventuelle inventar/løsere fra boligen/boder/eiendommen som eventuelt står igjen på overtakelse. Ved tvangssalg er det ikke sikkert det foreligger komplette nøkkelsett, kjøper må selv fremskaffe og betale dette dersom det mangler.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Det gjøres spesielt oppmerksom på at kommunen har informert den 10.06.2025 om at det er satt ned et nytt avløpsanlegg uten å søke. Dette er selger bevisst om. Kjøper må søke om installering av avløpsanlegg/minirenseanlegg og betale gebyrene iht. kommunen sitt gebyr regulativ. Iflg kommunen skal det betales for byggesøknaden og utslippstillatelse. Kjøper oppfordres til å kontakte Gjerdrum kommune, avd. vann og avløp.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Forsikringsselskap

Gjensidige forsikring

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, feiing/tilsyn og gebyrer knyttet til privat avløpsanlegg (slamtømming og kontroll). Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Feiing: kr 662,- - Renovasjon: kr 4 174,- - Slam: kr 7 738,- Totalt: kr 12 574,- Årsprognose for 2026 er kr 13 522,-.

Betalingsbetingelser

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente på p.t. 12.5 % p.a. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Den del av boligen som er innredet for varig opphold i underetasjen er ikke godkjent til varig opphold eller som separat boenhet av kommunen. Konsekvensen ved søknad kan være at rommet ikke godkjennes for varig opphold. Kjøper overtar alt ansvar og risiko for dette.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller:   - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet.   Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 12 574
• Informasjon om eiendomsskatt: Det er per mai 2026 ikke vedtatt eiendomsskatt i Gjerdrum kommune.