Drevdalsvegen 2607

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 286 m²
BRA-i: 99 m²
BRA-e: 187 m²
TBA: 13 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det medfølger dobbelgarasje med bred vippeport og 2-fløyet dør. Garasjen har innlagt strøm. I tillegg er det gruset innkjøring og parkeringsareal med plass til flere biler på eiendommen.

Eiendom

Tomteareal er 5 358 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er vestvendt og lett hellende med enkelte flatere partier. Den består hovedsakelig av tidligere jordbruksarealer, supplert med naturtomt med stedegen vegetasjon. Eiendommen har gruset innkjøring og parkeringsareal med plass til flere biler. Adkomst til eiendommen skjer fra kommunal veg via en privat veg som er tilknyttet en vegforening. Det må påregnes kostnader til brøyting og vedlikehold av den private veien. Naboeiendommen gnr. 30, bnr. 156 har tinglyst bruksrett til adkomstvei over eiendommen.

Byggeår

1927

Innhold

Eneboligen går over to etasjer pluss kjeller og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue og bod. 2. etasje: Bad, kontor, to soverom og bod. Kjeller: Bod. Boligen har en terrasse på 8 m². Eiendommen har flere frittstående tilleggsbygninger: Garasje: Bod og garasje. Driftsbygning: 1. etasje inneholder fjøs og låve. 2. etasje inneholder låve og låvebru. Stabbur: Stue/kjøkken. Anneks: Soverom i 1. og 2. etasje. Terrasse på 3 m². Anneks 2: Soverom i 1. etasje. Terrasse på 2 m². Uthus: Bod og utedo. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger ikke byggetegninger av boligen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Stallheim II er et gammelt våningshus fra 1927 med røtter i laftet tømmerkonstruksjon, fordelt over to etasjer med kjeller. Eiendommen byr på noe langt mer enn selve boligen: en dobbelgarasje fra 1996, en eldre låvebygning, to annekser i laftet tømmer, et uthus med utedo, og et stabbur godkjent i 1996 med ildsted og soverom. Til sammen utgjør dette en sjelden samling av bygninger på en tomt på over 5 000 m². Hovedhuset bærer tydelig preg av sin alder og har et oppgraderingsbehov som kjøper må ta inn i vurderingen. For den rette kjøperen er dette en eiendom med særpreg, omgivelser og potensial - i meget vakker og stille natur. Entré: Døren inn til huset åpner mot en entré med tregulv og trepanel på vegger og himling. Rommet har en varm, gammeldags karakter med synlig tømmerprofil i konstruksjonen. Herfra er det adkomst til stuen og trapperommet som leder til 2. etasje. Sikringsskapet er plassert i gangen i 2. etasje. Stue: Stuen i 1. etasje har tregulv og trepanel på vegger, og vedovnen tilknyttet skorsteinen er rommets tydeligste trekk. Brannmuren er kledd med steinplater, og brannsikringen mot gulv er utført med metallplate. Røykgassrøret er toppmontert. Rommet har plass til sofagruppe og spisebord, og vindusflatene mot hagen slipper inn dagslys fra flere sider. Fra stuen er det utgang til terrassen mot sør. Terrasse: Åpen terrasse mot sør på 8 m², understøttet på Lecablokk med impregnerte terrassebord. Terrassebordene har noe avflassing av overflatebehandling og har vedlikeholdsbehov. Kjøkken: Kjøkkenet i 1. etasje har innredning med malte fronter og skrog, heltre benkeplate og benkebeslag med utslagsvask og oppvaskkum i metall. Over komfyrplassen er det ventilator med avkast via yttervegg. Vinylbelegg på vegger over benkeplater. Det er åpne løsninger for hvitevarer. I tillegg er det montert vedovn på kjøkkenet, tilknyttet samme skorstein som stuen, med metallplate som brannsikring mot gulv. Kjellertrappen er plassert under gulvlem i kjøkkenet. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og det er registrert lekkasje fra rørinstallasjonen under vasken. Kjøkkenet har et oppgraderingsbehov. Trapperom og gang: Innvendig hovedtrapp mellom etasjene er utført i tre med tette opptrinn og malte trinn. Trappen har rekkverk med håndløper. Det mangler håndløper på vegg på én side. Ved 2. etasje er det etablert rekkverk som ivaretar fallsikring. Soverom i 2. etasje: I 2. etasje ligger to soverom. Det ene har trepanel på vegger og tregulv, med skråtak og to vinduer som slipper inn dagslys. Rommet har plass til dobbeltseng og kommoder. Det andre soverommet har himlingsplater og vinylbelegg, med skråtak og to vinduer. Begge rommene har panelovn. Kontor i 2. etasje: I 2. etasje er det et rom innredet som kontor. Rommet har trepanel på vegger og tregulv, med skråtak. Bad i 2. etasje: Badet i 2. etasje er av ukjent alder og har gulvbelegg med beleggsoppbrett, vinylbelegg i dusjsonen og trepanel på øvrige vegger. Himlingen er kledd med himlingsplater. Det er montert gulvsluk. Sanitærutstyret består av gulvmontert WC, servant og dusjvegger med glassdører. Oppvarming med panelovn. Ventilasjon skjer naturlig via klaffventil i yttervegg, med tilluft via åpen dør. Badet har et oppgraderingsbehov. Kjeller: Kjelleren har betongvegger og betonggulv og er ikke måleverdig areal på grunn av lav takhøyde. Her er stoppekran, vannpumpe, trykktank og varmtvannsbereder plassert. Det er registrert fuktpåvirkning i kjelleren, og kjelleren har vedlikeholdsbehov. Under deler av bygningen er det krypkjeller med begrenset inspeksjonsmulighet. Stabbur: Stabburet er godkjent av kommunen i 1996 og er oppført i tømmerlaft på steinfundament med ett skift Lecablokker. Bygningen har to etasjer med trebord i gulvene og plassbygd tretrapp mellom etasjene. Inngangspartiet er inntrukket med terrassegulv. Det er tre vinduer og ytterdør i treverk. Bygningen har saltak tekket med takstein og skorstein med ildsted. Stabburet er innredet med soverom og stue/kjøkken. Anneks 2: Anneks 2 er et enkelt anneks i laftet tømmer fundamentert på pilarpunkter, med tregulv og trepanel i himling. Bygningen har to vinduer med sprosseinndeling og tredør, med terrasseplatting ved inngangen. Innvendig er det registrert kjøkkenskap, gassbluss og vedovn. Det er montert solcellepaneler tilknyttet annekset med styreenhet innvendig. Overflater: Gulv: Betong i kjeller, vinylbelegg og tregulv i øvrige rom. Vegger: Vinylbelegg, betong og trepanel. Himling: Malt panel, trepanel og himlingsplater. Lagring: Bod i 1. etasje og bod i 2. etasje i hovedhuset. Kjeller med adkomst via kjellertrapp under gulvlem i kjøkkenet, brukt til tekniske installasjoner. Krypkjeller under deler av bygningen med begrenset adkomst. Dobbelgarasje fra 1996 med tilhørende bod med separat inngang, strøm innlagt, støpt plate på mark. Uthus med utedo og bod fra 2005, fundamentert på pilarpunkter. Låvebygning med bod under låvebrua. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.06.2026. Bygning: Enebolig bygget i 1927, som er et våningshus. Ytterveggene fremstår hovedsakelig i bindingsverk med utvendig stående trekledning, uten etablert luftespalte bak. Deler av ytterveggene er i håndlaftet tømmerkonstruksjon fra byggeåret, som senere synes å være utforet utvendig og innvendig med bindingsverk. Oppbygning og isoleringsgrad er ukjent. Etasjeskillet mot krypkjeller er et stubbeloft med trebjelkelag. Etasjeskillene mot kjeller og 2. etasje er hovedsakelig i trebjelkelag, og det er ukjent om de er isolert. Deler av dekket over kjeller er i betong. Kjelleren har betonggulv og pussede murvegger. Det er krypkjeller under deler av bygningen med begrenset inspeksjonsmulighet og enkelte ventiler. Grunnmuren er i betong med støpte kjellergulv, men såler og frostsikring er ukjent. Byggegrunnen består av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med bølgeblikk av ukjent alder. Undertakets oppbygning er ikke verifisert. Takkonstruksjonen er et sperretak med hanebjelker, innvendige skråhimlinger og deler med flat himling. Det er et loftsrom uten tilgjengelig adkomst. Himlingene fremstår som isolerte, men materiale og tykkelse er ukjent. Det er ikke verifisert om det er dampsperre eller tilfredsstillende lufting. Takrenner og nedløp er i metall og plast av ukjent alder. Det er ikke takrenne på østlig takflate, og takflatene mangler snøfangere. Skorsteinen har pusset overflate og montert regnskjerming. Pipe/Ildsted: Innvendig fremstår skorsteinen som en ett-løps betong- eller teglpipe fra byggeåret, med tilhørende luftekanal. Over tak fremstår skorsteinen med synlig tegl og puss, og det er montert pipebeslag/regnskjerming. Synlige pipevanger og brannmurer i 1. og 2. etasje er pusset og malt. Skorsteinen er tilknyttet vedovn i stue i 1. etasje, hvor brannsikringen mot gulv er utført med metallplate og brannmuren er kledd med steinplater. Det er også registrert en vedovn på kjøkkenet tilknyttet skorsteinen, med metallplate som brannsikring mot gulv. Vinduer: Vinduer med isolerglass av varierende alder, med produksjonsår fra 1991 og enkelte med ukjent alder. Det er også registrert koblede, sidehengslede og utadslående vinduer med enkelt glass og kittfals. Enkelte vinduer mangler vannbrettbeslag. Boligen har hovedsakelig varevinduer. Dører: Laminert ytterdør og terrassedør med glassfelt av ukjent alder. Innvendige dører er hovedsakelig heltre tredører fra byggeåret, men det er også registrert tredører med kryssfiner som speilfyllinger. Trapper/adkomst: Tretrapper til inngangsparti og terrassedør. Innvendig hovedtrapp mellom etasjene er utført i tre med tette opptrinn, malte trinn og rekkverk med håndløper. Kjellertrappen er en enkel, plassbygget tretrapp plassert under en gulvlem i kjøkkenet. Balkong/terrasse: Åpen terrasse på ca. 8 m² ved 1. etasje mot sør, med ukjent byggeår. Terrassen er understøttet på Lecablokk, og fundamentering og frostsikring er ukjent. Gulvet består av impregnerte terrassebord. VVS-installasjoner: Vanninntak med PE-rør og stoppekran i kjeller. Vannførende rør er i all hovedsak av kobber med åpne koblinger. I kryperom tilknyttet kjeller er det montert vannpumpe og trykktank. Synlige avløpsrør er av PP- eller PVC-plast, og bunnledningene fremstår også som utført i samme materiale. Det er stakeluke i kjeller. En eldre varmtvannsbereder av merket Høiax (RSB 30) på 30 liter er plassert i kjelleren. Ventilasjon: Boligen har hovedsakelig naturlig ventilasjon via veggventil og naturlige luftlekkasjer. Kjøkkenet har mekanisk avtrekk via ventilator. Badet har naturlig avtrekk med ventil i himling og tilluft via åpen dør. Tekniske detaljer: Oppvarming med panelovn på bad, vedovn i stue i 1. etasje og vedovn på kjøkken. Garasje: Dobbelgarasje med bod, byggeår 1996. Bygningen er fundamentert med støpte såler, grunnmur og plate på mark. Ytterveggene er i bindingsverk med utvendig stående og liggende trekledning. Garasjen har bred vippeport og 2-fløyet dør, mens boden har separat adkomst. Bygningen har saltak tekket med stålplater, og takrenner og nedløp i metall. Det er innlagt strøm. Driftsbygning: Låvebygning fra 1927 med ukjent alder. Bygningen har en tradisjonell konstruksjon med gjødselkjeller utenfor bygget, uisolert trebjelkelag i låvedelen og støpt gulv i fjøsdelen. Ytterveggene er hovedsakelig i bindingsverk, med deler i laft. Låvegulv og kjørebane er i treverk. Vinduene er varevinduer. Bygningen har saltak tekket med bølgeblikk, uten takrenner og nedløp. Det er en bod under låvebrua, og en utedo er sammenbygget med låven. Utedo og bod: Uthus med utedo og bod, byggeår 2005 (også oppgitt som ukjent). Bygningen er fundamentert på pilarpunkter og har yttervegger i bindingsverk med utvendig stående trekledning. Den har labankdører og pulttak tekket med stålplater, uten takrenner og nedløp. Anneks: Enkelt anneks, ukjent byggeår, fundamentert på pilarpunkter. Det har tregulv, yttervegger i laftet tømmer og himling kledd med trepanel. Annekset har tredør og ett vindu med sprosse-inndeling. Bygningen har saltak tekket med torv, uten takrenner eller nedløp. Ved inngangspartiet er det etablert takoverbygg med terrassebord som gulvdekke. Anneks 2: Enkelt anneks, ukjent byggeår, fundamentert på pilarpunkter med tregulv. Ytterveggene er i laftet tømmer og himlingene er kledd med trepanel. Annekset har tredør og to vinduer med sprosse-inndeling. Bygningen har saltak tekket med bølgeblikk, uten takrenner og nedløp. Ved inngangspartiet er det etablert terrasseplatting. Innvendig er det kjøkkenskap, gassbluss og vedovn. Det er tilknyttet solcellepaneler med styreenhet, men uten registrert batteribank. Stabbur: Stabbur av ukjent alder, godkjent av kommunen i 1996. Bygningen er oppført i tømmerlaft, fundamentert på steinfundament med Lecablokker. Det har to etasjer med trebord på gulvene og en plassbygd tretrapp. Saltaket er tekket med takstein. Bygningen er uten takrenner og nedløp, men har skorstein og ildsted. Elektrisk anlegg: Elektrisk inntak via luftstrekk. Sikringsskap og inntak er plassert i gangen, med eget skap for inntakssikringer med porselenssikringer. Anlegget har for øvrig digital AMS-måler og porselenssikringer (skrusikringer). Kursene er mangelfullt merket. Anlegget er et 3-fase 230 V-anlegg, og størrelsen på hovedsikringene er ukjent. Ledningsnettet er i hovedsak åpent montert og av eldre utførelse, uten dokumentasjon om alder eller oppgraderinger. Det ble registrert ujordede stikkontakter. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1960 Anlegg som helhet vurdert fra 1960 eller nyere. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Ingen opplysninger. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Anlegg fra byggeåret. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Kurser må merkes. Kursfortegnelsen bør henges opp. Strømanlegget vurderes som underdimensjonert etter dagens anbefalinger. Generell oppgradering bør påregnes. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist betydelige og spredte råteskader i bordkledningen. Kledningen har avskalling av maling og lokale råteskader, spesielt i områder med begrenset avstand mellom kledning og terreng. Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting bak kledningen. Deler av kledningen er ført ned mot terreng med liten avstand til bakken, noe som avviker fra dagens anbefalte utførelse og øker risikoen for fuktopptak, råteskader og redusert levetid. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen vil fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Lokal utbedring må utføres. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Råteskadde kledningsbord bør skiftes ut, og fasadene må påregnes vedlikehold og ny overflatebehandling. Ved fremtidige utbedringer anbefales det å etablere tilfredsstillende lufting bak kledningen og sikre tilstrekkelig avstand mellom kledning og terreng i tråd med dagens anbefalte løsninger. Dersom forholdene ikke utbedres, kan manglende lufting og liten avstand til terreng medføre økt fuktbelastning og videre råteutvikling i kledningen. Det kan ikke utelukkes at tilsvarende forhold over tid også kan medføre fukt- og råteskader i underliggende konstruksjoner som ikke er synlige ved ordinær befaring. Dette kan føre til redusert levetid og behov for mer omfattende reparasjoner. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er ingen lufting i konstruksjonen. Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Hele takkonstruksjonen fremstår som gjenbygget med innvendige himlinger og uten tilgjengelig adkomst til loftsrom eller konstruksjonsoppbygning. Det var derfor ikke mulig å inspisere takkonstruksjonen utover vurderinger basert på bygningens alder og observasjoner fra underliggende etasje. Det er ikke påvist etablerte lufteløsninger i takkonstruksjonen, og ventileringen vurderes som begrenset eller mangelfull. Det er registrert avvik ved gjennomføringer i takflaten. Det ble registrert råteskader ved himling samt rennmerker på innvendig pipeløp, noe som indikerer tidligere eller pågående fuktpåvirkning. Utvendig fremstår skorsteinen utført med en betongskjerm utformet som beslag. Det kunne ikke verifiseres om denne løsningen gir tilfredsstillende tetting mot nedbør. På grunn av konstruksjonens lukkede oppbygning og begrensede inspeksjonsmuligheter er det knyttet usikkerhet til takkonstruksjonens oppbygning, ventilasjonsforhold og generelle tilstand. Det kan ikke utelukkes at det foreligger ytterligere fukt- og råteskader i skjulte konstruksjoner som ikke var tilgjengelige for inspeksjon ved befaring. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Påviste skader må utbedres. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Lokal utbedring bør utføres. Lufting/ventilering bør forbedres. Registrerte råteskader og tegn til fuktpåvirkning indikerer at det kan ha forekommet vanninntrengning i takkonstruksjonen over tid. Dersom årsaken til fuktpåvirkningen ikke avdekkes og utbedres, kan dette medføre videre utvikling av fukt- og råteskader, redusert levetid på konstruksjonen og behov for mer omfattende reparasjoner. Det anbefales nærmere undersøkelser av takkonstruksjonen ved etablering av adkomst til loftsrommet eller i forbindelse med fremtidige rehabiliteringsarbeider. Gjennomføringer i takflaten og tettingen rundt skorsteinen bør undersøkes og utbedres ved behov for å redusere risikoen for videre fuktinntrengning. Manglende lufting og utilstrekkelig ventilering av takkonstruksjonen bør utbedres for å redusere risikoen for kondens, fuktskader og råteutvikling i skjulte konstruksjoner. På grunn av begrenset inspeksjonsmulighet og usikkerhet rundt konstruksjonens oppbygning og tilstand, må det påregnes risiko for skjulte skader og behov for ytterligere tiltak. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist et betydelig antall vinduer med punkterte eller sprukne glassruter. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. Det er registrert at enkelte vinduer er vanskelige å åpne og lukke. Det ble påvist avvik ved innsettingsdetaljer rundt enkelte vinduer. Flere vinduer fremstår med alders- og slitasjepreg, og det er registrert slitte karmer med oppsprekking i trevirket. Det ble også registrert avflassende maling og sprukket kitt på enkelte vinduer. Videre ble det observert et betydelig antall vinduer med skader på glass, herunder punkterte isolerglassruter og sprukne glassruter. Det mangler glass i ett vindu i kjelleren. Det ble også registrert tegn til innvendig kondensering på enkelte vindusglass. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Skader og slitasje på vinduene bør utbedres for å opprettholde funksjon, redusere varmetap og sikre tilstrekkelig tetthet mot vær og vind. Manglende glass i kjellervindu må erstattes for å gjenopprette klimaskillet og hindre fuktskader. Avflassende maling, sprukket kitt og oppsprukne karmer bør utbedres for å forhindre videre nedbrytning av treverket. Vinduer som er vanskelige å åpne/lukke bør justeres for å sikre tilfredsstillende bruk og tetthet. Avvik ved innsettingsdetaljer bør utbedres for å redusere risiko for fuktinntrengning og skader på tilstøtende konstruksjoner. Dersom nødvendige tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til videre nedbrytning, redusert funksjon, økt varmetap og økt risiko for fuktskader. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det ble utført høydeavviksmålinger på kjøkken og i soverom i 2. etasje. Målingene viste avvik utover det som normalt forventes i ferdige gulvkonstruksjoner. På kjøkken ble det registrert nivåforskjeller på opptil 33 mm, med høydeavvik på inntil 30 mm over 2 meters målelengde. I soverom i 2. etasje ble det registrert nivåforskjeller på opptil 72 mm, med høydeavvik på inntil 50 mm over 2 meters målelengde. De registrerte avvikene overstiger normale toleranser. Forholdene kan skyldes setninger, deformasjoner over tid eller at etasjeskillerne er utført med begrenset dimensjonering etter datidens byggeskikk. Det kunne ikke fastslås hva som er den eksakte årsaken til avvikene ved ordinær befaring uten nærmere konstruktive undersøkelser. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. De registrerte høydeavvikene overstiger det som normalt forventes i ferdige gulvkonstruksjoner. Skjevheter og deformasjoner kan påvirke brukskvaliteten, gi utfordringer ved plassering av møbler og inventar, samt vanskeliggjøre fremtidige overflatearbeider. Dersom forholdet skyldes svekkelser, underdimensjonering eller videre deformasjon i etasjeskilleren, og det ikke gjennomføres tiltak ved behov, kan avvikene øke over tid. Dette kan medføre ytterligere skjevheter, svikt og knirk i gulvkonstruksjonene, samt økt belastning på tilstøtende bygningsdeler og overflater med risiko for følgeskader. Det anbefales å følge med på om skjevhetene utvikler seg over tid. Ved tegn til økende deformasjoner, endret funksjon eller i forbindelse med ombyggings- eller rehabiliteringsarbeider, bør konstruksjonene undersøkes nærmere av fagkyndig med konstruksjonskompetanse for å vurdere behovet for forsterkning eller andre utbedringstiltak. Grunnet påvist skjevheter anses bjelkelaget å måtte åpnes i sin helhet for kartlegging av skadeomfang. Permanente deformasjoner anses å ha blitt påført. Kostnader med utbedringer av bjelkelaget må påregnes. - Rom Under Terreng | Det er ikke mulig å foreta hulltaking i underetg i utsatte konstruksjoner. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Murvegger og betonggulv i kjelleren viser typiske tegn på langvarig fuktpåvirkning, som fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løs puss og avskallinger. Ved kontroll med fuktmåler ble det registrert en fuktverdi på 23 % i himling og bjelkelag, noe som indikerer forhøyet fuktinnhold på måletidspunktet. Målingen gir kun en indikasjon på fuktforholdene og dokumenterer ikke skadeomfang eller skadeårsak alene. Trappevanger, lettvegger i bindingsverk, tredører, vinduer og trereoler er plassert direkte mot betong- og muroverflater. Disse bygningsdelene er utsatt for fuktopptrekk fra konstruksjonene og har økt risiko for utvikling av fukt- og råteskader over tid. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det må foretas tiltak for å redusere/begrense fuktgjennomtrenging inn i kjeller. Den registrerte fuktpåvirkningen medfører økt risiko for videre nedbrytning av mur- og trekonstruksjoner, herunder råte, muggsopp, avskalling av puss og redusert levetid på materialer. Organiske materialer i kontakt med betong- og muroverflater er særlig utsatt for fuktopptrekk og påfølgende skader. Det anbefales at det gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge årsak, omfang og eventuelle skjulte skader, for å unngå utvikling av større skader og kostnader. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem. Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer. Stedvis terrengfall inn mot grunnmurer. Enkelte nedløp har utkast direkte til terreng. Kjelleren har normal fuktbelastning, tatt konstruksjon og årstid i betraktning. Det er tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid, som fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjelleren kan settes i sammenheng med manglende drenering. Det ble observert fritt vann på gulvet og synlig fukt på kjellervegger ved befaringen. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Lokal utbedring må utføres. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Manglende dreneringssystem, fravær av synlige utvendige fuktsikringer, terrengfall inn mot grunnmurer og nedløp med avrenning direkte til terreng medfører økt fuktbelastning på grunnmur og kjellerkonstruksjoner. De registrerte fuktskjoldene, kalk- og saltutslagene, muggveksten, løsnet puss, avskallinger, fritt vann på gulvet og synlig fukt på kjellerveggene indikerer at kjelleren over tid har vært utsatt for fuktpåvirkning. Dersom forholdene ikke utbedres, kan fortsatt fuktinntrengning føre til ytterligere nedbrytning av puss og overflater, økt risiko for mugg- og råteskader i tilstøtende organiske materialer, redusert brukskvalitet og behov for mer omfattende reparasjoner. Fuktbelastningen kan også påvirke innemiljøet negativt. Det anbefales å etablere tilfredsstillende terrengfall bort fra bygningen, lede takvann bort fra grunnmuren og foreta en nærmere vurdering av behovet for drenering og utvendig fuktsikring. Eventuelle organiske materialer med fukt- eller muggskader bør undersøkes nærmere og utbedres ved behov. Det må påregnes vedlikeholds- og utbedringstiltak for å redusere risikoen for videre fuktskader og følgeskader på konstruksjonene. - Kjøkken 1. etasje: Overflater og innredning | Det er registrert utettheter eller vannlekkasjer i røropplegg. Det er ved bruk av fuktindikator rundt utsatte hvitevarer påvist indikasjoner på fuktighet. Det er registrert fuktighet i kjøkkenskapet under utslagsvasken. Ved tapping av vann er det synlig lekkasje fra rørinstallasjonen under vasken. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato og fremstår som umoderne, med normal alders- og bruksslitasje. Benkeplaten i tre og øvrige overflater har synlige slitasjemerker. Lekkasje må tettes. Strakstiltak nødvendig. Drypping fra vannrør i kjøkkenbenken kan føre til omfattende fuktskader i området og tilliggende konstruksjoner, dersom det ikke foretas tiltak umiddelbart. Det er viktig å merke seg at fuktindikatormålinger kan være beheftet med noe usikkerhet. Derfor anbefales det å gjennomføre grundigere undersøkelser for å bekrefte omfanget av fuktindikatorutslagene og identifisere kilden. Dette kan innebære bruk av mer avanserte fuktmålere, inspeksjon bak overflatematerialer etc. Den registrerte vannlekkasjen bør utbedres snarest for å unngå fuktskader på kjøkkeninnredning og tilstøtende bygningsdeler, samt redusere risikoen for utvikling av råte og muggsopp. Omkringliggende konstruksjoner bør kontrolleres for eventuell fuktpåvirkning. Kjøkkeninnredningen er av eldre dato og har synlige slitasjemerker, og det må påregnes vedlikehold eller utskifting i nær fremtid som følge av alder og slitasje. Lekkasjevakt og komfyrvakt anbefales montert (ikke krav). TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Tekkingens alder er ikke kjent, men det vurderes at mer enn halvparten av forventet levetid er passert. Det kunne ikke verifiseres om det er etablert undertak, da takkonstruksjonen er lukket og ikke tilgjengelig for inspeksjon uten destruktive inngrep. Dersom undertak er til stede og er fra byggeåret, tilsier aldersbetraktninger at forventet brukstid kan være overskredet. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Det må påregnes økt risiko for aldersrelaterte svekkelser og eventuelle utettheter i taktekkingen som følge av ukjent alder på konstruksjonen. Siden undertakets oppbygning ikke kunne verifiseres ved befaring, foreligger det usikkerhet knyttet til konstruksjonens videre funksjon og risiko for skjulte avvik. Taket bør følges opp med jevnlige kontroller og vedlikehold for å avdekke eventuelle lekkasjer eller skader på et tidlig tidspunkt. Ved fremtidig utskifting av taktekkingen anbefales nærmere undersøkelse av undertakets oppbygning og tilstand. Dersom det avdekkes manglende eller utilstrekkelig undertak eller sekundærtekking, bør dette utbedres eller etableres for å redusere risikoen for vanninntrenging og følgeskader. På grunn av alder må det påregnes at takets bygningsdeler kan ha behov for vedlikehold, nærmere undersøkelser og eventuelle utskiftinger. - Nedløp og beslag | Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Beslag i overgang mellom vegg og tak ved inngangspartiet og ved stuen er montert uten innfelling bak kledningen. Utførelsen avviker fra dagens anbefalte løsning og medfører økt risiko for fuktinntrengning bak kledningen. Det er ikke montert snøfangere over gangsoner, noe som medfører fare for nedfall av snø og is. Ødelagte takrenner og nedløp må utbedres. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Manglende innfelling av beslag bak kledningen bør utbedres for å redusere risikoen for fuktinntrengning og skade på underliggende konstruksjoner. Snøfangere bør monteres over gangsoner for å hindre fare for nedfall av snø og is. Ødelagte takrenner og nedløp bør utbedres eller skiftes ut for å sikre effektiv bortledning av takvann og unngå økt fuktbelastning på fasader og konstruksjoner. Det må påregnes vedlikeholds- og utbedringsbehov som følge av bygningsdelens alder og forventet aldring. - Utvendige dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Isolerglasset i terrassedøren fremstår som punktert. Det er registrert manglende eller delvis manglende tetningslister. Døren har behov for justering for å oppnå tilfredsstillende funksjon og tetthet. Dører må justeres. Terrassedøren har punktert isolerglass, manglende eller delvis manglende tetningslister og behov for justering. Tiltak bør iverksettes for å utbedre disse forholdene for å unngå redusert isolasjonsevne, trekk og nedsatt tetthet mot vær og vind, noe som kan føre til økte varmetap og risiko for fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Noe avflassing av overflatebehandling er observert på terrassebordene. Avflassing av overflatebehandling medfører at treverket i større grad eksponeres for vær- og fuktpåvirkning. Dersom vedlikehold ikke utføres, kan dette føre til økt fuktopptak, nedbrytning av overflaten og redusert levetid på bygningsdelen. Over tid kan manglende overflatebehandling bidra til oppsprekking av treverket og utvikling av råteskader. Det anbefales å skrape og rengjøre løse og avflassede partier, utføre nødvendig forarbeid og påføre ny overflatebehandling. Eventuelle skader i underliggende treverk bør undersøkes nærmere og utbedres ved behov. - Innvendige overflater | Det er registrert økt slitasje på gulvoverflater i gangsoner og andre områder med høy belastning. Innvendige overflater fremstår for øvrig med normal bruksslitasje og alderspreg. Det er registrert bruksslitasje på innvendige overflater, herunder økt slitasje på gulvoverflater i gangsoner. Forholdet vurderes å være i samsvar med alder og normal bruk, men vedlikehold og fornyelse må påregnes over tid for å unngå ytterligere forringelse og sikre tilfredsstillende funksjon. - Pipe og ildsted | Skorsteinen fremstår som en eldre konstruksjon med høy alder, og det foreligger ingen dokumentasjon på tilstand, rehabilitering eller innvendig kontroll av pipeløpet. Deler av pipevangene og murkragene er innkledd eller tildekket, noe som har begrenset inspeksjonsmulighetene og medfører at eventuelle skjulte skader eller avvik ikke har kunnet avdekkes ved befaringen. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Tettheten i overgangen mellom pipebeslag og skorstein lot seg ikke verifisere, og eventuelle svakheter i beslag eller inntekking kan derfor ikke utelukkes. På grunn av alder må det også påregnes økt behov for vedlikehold og eventuelle utbedringer av skorsteinen i tiden fremover. Skjulte skader eller svekkelser i skorsteinen kan ikke utelukkes som følge av begrenset inspeksjonsmulighet og manglende dokumentasjon. Dette medfører økt risiko for skjulte feil, redusert brannsikkerhet og mulige følgeskader på tilstøtende konstruksjoner. Eventuelle utettheter i pipebeslag eller inntekking kan over tid medføre fuktinntrenging og følgeskader på skorstein og omkringliggende bygningsdeler. På grunn av skorsteinens alder må det påregnes vedlikehold og eventuelle utbedringer i nær fremtid. Det anbefales å kontrollere pipebeslag og inntekking ved fremtidige takarbeider, samt å følge opp skorsteinens tekniske tilstand gjennom ordinært feie- og tilsynsarbeid. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Krypkjeller har en uavklart situasjon, konstruksjon med skadepotensiale. Kryperom uten tilkomst for å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller). Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Tilkomst til lukket kryperom bør etableres. En tilstandsrapport som denne baseres på en visuell befaring uten inngrep i konstruksjonen. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader utenfor krypkjelleren under befaringen, slik som misfarging av treverk, spesielle insekter eller råteskader i konstruksjoner, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det anbefales derfor at en er oppmerksom på denne risikoen og undersøker dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Jevnlig kontroll av krypkjellere anbefales. Det må forutsettes fuktmiljø ved krypkjellere tilsvarende det som er påvist ved kjeller, skader kan dermed ikke utelukkes. Plast mot grunnen kan vurderes som supplement til forbedret ventilering av kryperommet, utlegging av plast kan redusere avdamping fra grunnen og fuktbelastningen i kryperommet. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m2 krypkjeller. - Innvendige trapper | Den innvendige trappen mellom etasjene mangler håndløper på vegg på én side. Kjellertrappen er en enkel plassbygget tretrapp uten rekkverk eller håndløper. Trappevangene står direkte mot betonggulvet uten fuktsikring, noe som gjør konstruksjonen utsatt for fuktopptrekk og økt risiko for råteskader over tid. Kjellertrappen gir kun adkomst til tekniske-/driftsarealer og ikke til etablerte oppholdsrom. Manglende håndløper reduserer sikkerheten ved bruk av trappen og øker risikoen for fall. Det anbefales å montere håndløper på manglende side av hovedtrappen for å bedre sikkerheten. Trappevanger i direkte kontakt med betong kan over tid få fuktskader og råte. Det anbefales å etablere fuktsikring eller avstand mellom trappevanger og betonggulv ved kjellertrappen for å redusere risikoen for fuktopptrekk og råteskader. Selv om kjellertrappen kun gir adkomst til tekniske-/driftsarealer og ikke omfattes av samme krav som boligtrapper, vil montering av håndløper og eventuelt rekkverk bidra til økt brukssikkerhet. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører har behov for justering. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på dørene. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte dører bør justeres eller utbedres for å sikre god funksjon og forhindre ytterligere slitasje. Da dørene har overskredet forventet levetid, må det påregnes økt risiko for funksjonssvikt og behov for utskifting på sikt. - Bad 2. etasje: Overflater vegger og himling | Overgangen mellom dusjsonen og tilstøtende veggpanel tilfredsstiller ikke kravene til fuktsikring i våtsone. Utførelsen medfører økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen dersom vann trenger inn i overgangen. Det er uegnede materialer i definerte våtsoner ved dusj og servant. Området i dusj og 1m på hver side av dusj, og 0,5 m på hver side og over servant defineres som våtsone der det må brukes egnede materialer. Trepanel er ikke et egnet materiale. Overgangen mellom dusjsonen og veggpanelet har økt risiko for fuktinntrengning, noe som over tid kan føre til oppfukting av underliggende konstruksjoner, råte, muggvekst og redusert levetid på bygningsdelene. Overgangen bør utbedres slik at den oppfyller gjeldende krav til fuktsikring i våtsone. Ved rehabilitering av våtrommet anbefales en godkjent og sammenhengende tettesjiktløsning med forskriftsmessig overgang mellom våtsone og øvrige veggflater. - Bad 2. etasje: Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er registrert tilnærmet flatt gulv og noe varierende fallforhold utenfor dusjsonen. Oppbrett ved dørterskel er målt til ca. 42 mm, og det er etablert tett sarg rundt sluket i dusjsonen. Tett terskelløsning ved dusjnisje hindrer avrenning av evt lekkasjevann fra baderomsinstallasjoner til sluk. Langvarig eller gjentatt fuktbelastning kan øke risikoen for fuktgjennomtrengning i utette overganger eller svikt i tettesjiktet, dersom slike forhold er til stede. Det må foretas utbedring av fallforhold. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det bør etableres avrenning inn til sluk for hele våtrommet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Manglende fall mot sluk utenfor dusjsonen innebærer økt risiko for at vann ikke ledes til sluk som forutsatt. Dersom gulvet utsettes for vannsøl utenfor dusjsonen, kan dette medføre økt fuktbelastning på gulv, overganger og tilstøtende konstruksjoner. Forholdet anbefales utbedret ved rehabilitering av våtrommet, slik at gulvfallet tilfredsstiller gjeldende krav og anbefalinger, for å redusere risikoen for fuktskader og følgeskader på konstruksjonen. - Bad 2. etasje: Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Overskredet forventet levetid for våtrom. Det er registrert mangelfull utførelse ved rørgjennomføringer i våtsone, hvor tettingen ikke er utført i samsvar med dagens anbefalte løsninger. Slike gjennomføringer utgjør kritiske punkter i tettesjiktet og innebærer økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Membranløsningen og slukløsningen anses å ha passert sin forventede brukstid. Vurderingen er basert på løsningens alder og visuell befaring. Membran og tilslutning mellom membran og sluk er skjulte bygningsdeler, og deres tilstand og funksjon kan derfor ikke verifiseres uten destruktive undersøkelser. Overvåk konstruksjonen jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må løsningen utbedres, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Mangelfull tetting ved rørgjennomføringer bør utbedres for å redusere risikoen for fuktinntrengning og påfølgende skader i konstruksjonen. Membran- og slukløsningen har passert sin forventede brukstid, noe som gir økt risiko for svikt og lekkasjer. Forholdet bør følges opp, og det anbefales å planlegge rehabilitering av våtrommet hvor membran- og slukløsningen utføres i samsvar med gjeldende krav og anerkjente byggdetaljer, for å unngå fremtidige fuktskader. - Bad 2. etasje: Sanitærutstyr og innredning | Sanitærutstyret er av høy alder og har passert forventet brukstid. På grunn av alder må det påregnes økt vedlikeholdsbehov og økt sannsynlighet for funksjonssvikt eller lekkasjer sammenlignet med nyere installasjoner. Det ble ikke registrert synlige lekkasjer eller funksjonssvikt ved den visuelle befaringen. Den høye alderen medfører økt risiko for svikt i komponenter og pakninger, med fare for vannlekkasjer. Sanitærutstyret bør følges opp gjennom jevnlig kontroll og vedlikehold, og utskifting må påregnes ved funksjonssvikt eller i forbindelse med fremtidig rehabilitering av våtrommet. - Bad 2. etasje: Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft skjer via åpen dør. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Manglende tilrettelagt tilluft kan redusere ventilasjonens funksjon og gi mindre effektiv luftutskifting i rommet, noe som kan medføre økt fuktbelastning og risiko for sopp- og fuktskader ved normal bruk av våtrommet. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel luftespalte eller ventil ved dør, som en del av en helhetlig ventilasjonsløsning i samsvar med gjeldende krav og anbefalinger, for å redusere risikoen for skader. - Kjøkken 1. etasje: Avtrekk | Kjøkkenventilatoren er av eldre dato og har passert mer enn halvparten av forventet brukstid. På grunn av alder må det påregnes redusert funksjon og økt risiko for slitasje. Bygningsdelen må forventes å kreve vedlikehold eller utskifting i nær fremtid. Redusert funksjon i kjøkkenventilatoren kan gi dårligere osoppfang og ventilasjon, med økt risiko for oppbygging av fukt, matos og fett i kjøkkenet. Ventilatoren bør kontrolleres med hensyn til funksjon og rengjøring, og det må påregnes vedlikehold eller utskifting i nær fremtid på grunn av alder og normal slitasje. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. De innvendige vannledningene har passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Vurderingen er basert på opplysninger om alder og visuell befaring. Det ble ikke registrert synlige lekkasjer eller andre tegn til funksjonssvikt på de tilgjengelige delene av røropplegget ved befaringen. Skjulte rørføringer har ikke vært tilgjengelige for inspeksjon. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Den høye alderen på vannledningene innebærer at restlevetiden er betydelig redusert sammenlignet med nye installasjoner. Dersom vannledningene utvikler lekkasjer eller svikt, kan dette medføre vannskader på bygningsdeler og inventar. Tilstanden til skjulte rørføringer har ikke kunnet vurderes ved visuell befaring, noe som gir økt usikkerhet om tilstanden og risiko for skjulte skader. Det anbefales jevnlig kontroll av tilgjengelige rørføringer og oppfølging ved tegn til lekkasje eller funksjonssvikt. Utskifting bør inngå i den ordinære vedlikeholds- og fornyelsesplanleggingen for å redusere risikoen for plutselige vannskader. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det har ikke vært mulig å verifisere om avløpsanlegget er utført med tilfredsstillende kloakklufting. Røroppleggets alder er ukjent, og vurderingen er derfor begrenset til synlige og tilgjengelige deler av installasjonen. Tilstanden og utførelsen av skjulte deler av avløpsanlegget har ikke kunnet vurderes ved befaringen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Den begrensede inspeksjonsmuligheten medfører at eventuelle avvik ved kloakklufting eller skjulte deler av avløpsanlegget ikke har kunnet avdekkes ved befaringen. Dersom avløpsanlegget ikke har tilfredsstillende kloakklufting eller det foreligger skjulte feil, kan dette medføre redusert funksjon, luktproblemer, tilbakeslag eller lekkasjer med risiko for fuktpåvirkning av tilstøtende bygningsdeler. Ved tegn til slike forhold bør det gjennomføres nærmere undersøkelser. Ved fremtidige arbeider på avløpsanlegget anbefales det å kontrollere at kloakklufting og øvrige installasjoner er utført i samsvar med gjeldende krav. På grunn av anleggets alder må det påregnes økt behov for vedlikehold og fornyelse i tiden som kommer. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Boligen har begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler. Kjøkkenet er utstyrt med mekanisk avtrekk via ventilator. For øvrige rom skjer ventilasjonen ved naturlig luftutskifting gjennom veggventiler og naturlige luftlekkasjer i bygningskonstruksjonen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Begrenset ventilasjon kan gi redusert luftutskifting, økt luftfuktighet og risiko for kondens, dårlig inneklima og fuktrelaterte skader. Det anbefales å sørge for regelmessig lufting og å holde eksisterende ventiler åpne og funksjonsdyktige. På sikt bør det vurderes å etablere flere tilluftsventiler eller oppgradere ventilasjonsløsningen for å oppnå bedre luftutskifting i boligen. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Varmtvannsberederen fremstår som av eldre dato med ukjent installasjonsår. Det ble registrert overflatesmuss og alderspreg på berederen, og det foreligger ingen opplysninger eller dokumentasjon om servicehistorikk eller eventuelle utskiftinger av komponenter. Eldre varmtvannsberedere har generelt økt risiko for svikt og lekkasjer som følge av alder og normal slitasje. Dersom lekkasje oppstår, kan dette medføre fukt- og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales å innhente nærmere vurdering av berederens alder, tilstand og tilkoblinger fra fagkyndig. Utskifting bør vurderes dersom berederen har høy alder, viser tegn til svekket funksjon eller ved fremtidige oppgraderinger av det tekniske anlegget. Bereder tilkoblet veggstikk. Bereder plassert i rom uten sluk. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Varmtvannsberederen bør vurderes av fagkyndig med hensyn til alder, tilstand og tilkoblinger, for å avdekke eventuelle feil eller mangler. Utskifting bør vurderes dersom berederen har høy alder, viser tegn til svekket funksjon eller ved fremtidige oppgraderinger av det tekniske anlegget. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for svikt og lekkasjer, som kan medføre fukt- og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner samt behov for mer omfattende reparasjoner. Lekkasjevakt i tilknytning bereder evt flytting av bereder til rom med sluk anbefales. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmuren var i hovedsak tildekket av terrengmasser og kunne derfor ikke besiktiges utvendig. Eventuelle skader, sprekker, fuktpåvirkning eller mangler ved utvendig fuktsikring og drenering har ikke vært mulig å kontrollere. Vurderingen er begrenset til synlige og tilgjengelige deler av konstruksjonen. Manglende inspeksjonsmulighet medfører at grunnmurens utvendige tilstand, herunder eventuelle skader og utførelsen av fuktsikring og drenering, ikke har kunnet vurderes. Dette gir økt usikkerhet og risiko for skjulte skader, fuktinntrengning eller setningsskader. Dersom det oppstår tegn til slike forhold, bør det gjennomføres nærmere undersøkelser av de aktuelle konstruksjonene for å avdekke eventuelle skader og forhindre videre forringelse. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Terrengforhold | Terrenget ved synlige grunnmurer er tilnærmet flatt. Dette er ikke i henhold til anbefalingene om at terrenget skal ha et fall på minst 2 cm per meter og minst 3,0 meter ut fra grunnmuren. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget bort fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter og minst 3 meter ut fra grunnmuren, for å hindre at overflatevann ledes mot bygningen. Konsekvensen av manglende fall er økt risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmur og kjeller. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 66 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Avløpsanlegget må sjekkes. Foreta kontroll av brønnvann. Vannkvalitet må dokumenteres. Vann- og avløpsanlegget er av ukjent alder og uten fremlagt dokumentasjon, noe som medfører usikkerhet om utførelse, funksjon og teknisk tilstand. Eventuelle skjulte feil eller mangler har derfor ikke kunnet avdekkes ved befaringen. Det anbefales å få avklart avløpsanleggets oppbygning og funksjon, samt kontrollere at løsningen tilfredsstiller gjeldende myndighetskrav. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. På grunn av anleggets alder må det påregnes økt behov for vedlikehold og eventuelle oppgraderinger i tiden fremover. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og høy alder er økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og kostbare reparasjoner. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagkyndig. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Det mangler håndløper på vegg på én side av det innvendige trappeløpet. Trappen oppfyller dermed ikke dagens anbefalte sikkerhetsnivå for håndløpere, noe som gir redusert støtte og sikkerhet ved bruk. Dette medfører økt risiko for fallulykker, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom (NVE Atlas). Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det bør gjennomføres radonmålinger. Manglende håndløper reduserer sikkerheten ved bruk av trappen og øker risikoen for fallulykker, spesielt for barn, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. Det anbefales å montere håndløper på vegg i hele trappeløpets lengde for å bedre sikkerheten og gi tilfredsstillende støtte ved bruk. Det anbefales å gjennomføre radonmålinger for å avklare om radonnivåene i boligen er innenfor anbefalte grenser. Uten radonmålinger er det usikkerhet knyttet til innemiljøet, og det kan være helserisiko ved forhøyede radonverdier. Eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom. Det anbefales å vurdere behov for tiltak for å redusere risiko for skader ved eventuell flom, da dette kan medføre fare for vanninntrenging og materielle skader. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Fastmonterte panelovner i diverse rom, blant annet på bad. I stuen i første etasje er det montert en vedovn som er brannskjermet med metall- og steinplater. Det er i tillegg montert en vedovn på kjøkkenet tilknyttet skorsteinen. Videre er det registrert en vedovn i anneks 2, samt etablert skorstein og ildsted i stabburet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat stikkvei fra fylkesvei. Det må påregnes kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann og avløp. Privat vannforsyning fra egen brønn. Privat avløpsanlegg med slamavskiller, kum og spredegrøfter. Kommunen har en tømmeordning for slamavskilleren. Det fremgår av tilstandsrapporten at gråvann fra kjøkkenet ledes direkte ut i terrenget. Infiltrasjonsanlegget er av eldre dato og renseevnen er usikker. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer slamtømming, feiing og renovasjon. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Slamtømming: kr 1 315,20 - Feiing: kr 584,- - Renovasjon: kr 0,- - Eiendomsskatt: kr 444,- Totalt: kr 2 343,20 Årsprognose for 2026 er kr 2 364,90. Dette inkluderer ikke renovasjonsgebyr, da eiendommen er registrert som ubebodd. Ved ibruktakelse vil et årlig renovasjonsgebyr på kr 4 163,- tilkomme. Renovasjon faktureres av SØIR og feiing/tilsyn faktureres av Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS. Slamtømming og eiendomsskatt faktureres av Trysil kommune.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: Ukjent årstall: - Deler av yttervegger, som opprinnelig var i håndlaftet tømmer, er utforet utvendig og innvendig med bindingsverkskonstruksjoner

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med usikker aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 1 899,20
• Eiendomsskatt: kr 444