Ullershovvegen 37 og 39

Landbrukseiendommen Søndre Ullershov ligger landlig og fritt til ved Gamle Nes i Vormsund, i et åpent kulturlandskap preget av store gårdsbruk og vidstrakte jorder. Eiendommen har en fredelig beliggenhet i Nes kommune, like ved odden der elvene Glomma og Vorma møtes, med umiddelbar nærhet til de historiske Nes kirkeruiner. Dagligvarehandelen og servicetilbud finnes i Vormsund sentrum, en kort kjøretur unna, med butikker som Coop Extra og Kiwi, samt AMFI Eurosenteret og apotek. For barnefamilier er det barnehager og skoler i kommunen, deriblant Vormsund barnehage og Vormsund ungdomsskole, i tillegg til flere barneskoler og videregående skoler som nås med en kort kjøretur eller skolebuss. Nærområdet byr på allsidige frilufts- og fritidsaktiviteter. Elvemøtet gir gode forhold for båtliv, kano, kajakk og fiske, og om sommeren knytter sluseanlegget ved Svanfoss vannveien sammen mot Mjøsa. Det er opparbeidede turløyper og skiløyper over Tesiåsen, og Nes Golfklubb ligger også i Vormsund. Kollektivtilbudet er tilgjengelig med buss fra holdeplassen ved Nes kirke en kort gåtur unna, mens Årnes stasjon med togforbindelser ligger en kort biltur unna. Oslo Lufthavn Gardermoen nås på rundt en halvtime med bil, og kjøreturen inn til Oslo tar under en time via E16 og E6.

Eiendommen er bebygget med et våningshuset, kårbolig, drengestue, låve, grisehus, sidebygning, vognskjul, hagestue, stabbur og vedskjul/kjellerbu.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av Kommuneplan for Nes kommune 2024 - 2036 (plan-ID 2021021), ikrafttrådt 19.03.2024. I kommuneplanen er 464 205 m² avsatt til LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (nåværende), og 151 m² er avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (nåværende, områdenavn VN3). Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR-områder kan det være bygge- og deleforbud. I tillegg er det ikke sannsynlig at man får godkjent bruksendring av eksisterende bygninger eller oppføring av nye bygninger i strid med hovedregelen. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR-kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR-områder kan ikke skje uten dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. Eiendommen grenser til Glomma og Vorma og omfattes av kommuneplanens bestemmelser for vassdrag. I henhold til kommuneplanens arealdel § 2.4.1 er det byggeforbud for bygge- og anleggstiltak i området inntil 100 meter fra strandlinjen langs hovedvassdrag. Byggeforbudet gjelder foran avsatte arealformål. Videre skal det etter § 2.4.2 opprettholdes en naturlig kantsone med vegetasjon på minimum 20 meter langs hovedvassdrag. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kommuneplanens arealdel er området der eiendommen ligger markert med fareområde for ras- og skredfare (H310, berører 248 152 m²), det vil si fare for kvikkleireskred. Kommunen har dermed evaluert risikoen for skred og gradert området i forhold til sannsynlighet og risiko og merket på kartene større soner og områder som kan skli ut. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett, www.skrednett.no. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene. I henhold til kommuneplanens arealdel § 12.5 skal det i plan- og byggesaker gjennomføres en geoteknisk vurdering som er tilstrekkelig for å klarere området for bebyggelse og anlegg. Kommunen kan kreve at det i tillegg gjennomføres geotekniske grunnundersøkelser, og vurdering og undersøkelser skal utføres av geoteknisk fagkyndig. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På kommuneplanens arealdel er området der eiendommen ligger, markert med hensynssone flom (H320, berører 53 903 m²), det vil si fare for flom. Flom i vassdrag kan føre til oversvømmelser, at løsmasser fraktes over store områder og til flomskred i bratte områder. Etablerte sikringstiltak som for eksempel terrengtiltak, dreneringsgrøfter, flomverk og skredvoll kan redusere sannsynligheten for fare. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider langs vann og vassdrag, og av arealplanen fremkommer byggegrenser. Kartene garanterer ikke at potensielle skred og ras ikke kan nå lengre ut enn til de angitte faresonene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet egne retningslinjer for skredfare knyttet til vassdrag. Se www.nve.no for mer informasjon. I henhold til kommuneplanens arealdel § 12.6 er sonen beregnet ut fra 200-års flomhøyde. Tiltak tillates ikke uten at de er beregnet til å tåle belastning fra 200-års flom eller tilstrekkelig flomsikring er etablert. Eiendommen berøres av hensynssone H550 (KULA-landskap Nestangen), som omfatter 464 357 m² av eiendommen. Sonen ivaretar kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Etter kommuneplanens arealdel § 12.9 skal tiltak underordne seg kulturlandskapet som helhet, og ved søknad om tiltak skal fjernvirkning og påvirkning på viktige kulturmiljøer og landskap vurderes. Tiltak skal tilpasses landskapets karakter i materialbruk og skala. Eiendommen berøres av hensynssone H570_5 (Bevaring kulturmiljø - Nestangen), som omfatter 463 983 m² av eiendommen. I henhold til retningslinjene i kommuneplanens arealdel § 12.1 skal nye tiltak tilpasses eksisterende bebyggelse med hensyn til materialbruk og proporsjoner, og ikke være til sjenanse for etablerte siktlinjer, bygningsmiljøer eller kulturlandskap. Bygninger som inngår i registreringene til kulturminneplanen bør i størst mulig grad bevares og istandsettes etter antikvariske prinsipper. Ved søknad om riving av kulturminneregistrerte bygninger skal det vedlegges antikvarisk tilstandsrapport. Eiendommen berøres av hensynssone H590 (Vingersdalen ravine), som omfatter 129 498 m² av eiendommen. Etter kommuneplanens arealdel § 12.8 skal ravinedalenes landskap og naturmiljø bevares. Det tillates ikke tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på områdets art eller karakter, herunder oppføring av bygninger, anlegg, vegbygging, drenering, uttak, oppfylling, planering eller lagring av masser. Vi anbefaler alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Tomteareal er 464 300 m² på eiet tomt.

Eiendommens totale areal utgjør 464,3 daa i henhold til opplysninger i NIBIO gårdskart. Av dette utgjør - Fulldyrket mark 261,4 daa - Innmarksbeite 26,7 daa - Produktiv skog 163 daa - Annet markslag 1,2 daa - Bebygd, samfunn, vann, bre 12 daa Eiendommen består av 3 teiger. Utdrag fra takstmannens beskrivelse av arealene: Jordbruksareal Det drives økologisk kornproduksjon på hele det fulldyrkede jordbruksarealet. Det har vært drevet økologisk kornproduksjon på gården siden 2008. Det fulldyrkede jordbruksarealet på gården består av flere skifter. To større skifter på 81,6 daa og 39,3 daa ligger inntil og på vest- og østsiden av gårdsveien og gårdstunet på eiendommen. Skiftet på 81,6 daa har sørhelling fra den øvre, flate delen ned mot skogsarealet på sørsiden av teigen. Skiftet har et bratt parti på 1,3 daa helt i sør. Hele skiftet er egnet for større landbruksmaskiner. Det opplyses at det i den vestre delen av skiftet ble lagt ny drenering med 110 mm plastrør før 2007. Videre er det lagt ny drenering på tre steder på teigen lenger vest. Skiftet på 39,3 daa er flatt i overkant og heller svakt mot sør og beitearealet på sørsiden. Deler av begge skiftene som ligger inntil gårdsveien og nord for gårdstunet, består av jord som er godt egnet til grønnsaksproduksjon med jordarter av grusholdig og siltig mellomsand. Dette gjelder også ca. 10,0 daa fulldyrket jordbruksareal beliggende inntil øst- og sørsiden av gårdstunet, med jord bestående av organisk jord og sandjord. Skiftet ble systematisk grøftet for mange år siden, og det opplyses av eier at det er et tett rør i den søndre delen av skiftet. Videre opplyses det at det i forbindelse med etablering av minirenseanlegg på gården ble lagt en 110 mm. drensrør fra anlegget og sørover skiftet ned til jordekanten ved innmarksbeite To skifter som ligger ned mot Nes kirkeruiner og inntil Ullershovvegen har et areal på 26,3 daa og 47,9 daa. Her opplyses det at det ble lagt ny drenering på den østre delen av det største skiftet i år 2000. Videre er det to skifter som ligger sør og nord for Ullershovfallet på henholdsvis 13,3 daa og 23,0 daa. I den nordre delen av skiftet på 13,3 daa opplyses det at det ble lagt ny drenering i 2010 med 110 mm drensrør i plast. Det opplyses av eier at det på skiftet på 23,0 daa er utfordringer med at det kommer opp store mengder vann på ett sted på den vestre delen av teigen. Det er synlige jernutslag fra vannet, og dette må utbedres. Det må lokaliseres hvor vannet kommer fra, slik at vanntilsiget kan stoppes. Jorda på gården er i hovedsak lettdreven. Store deler av arealet har god arrondering, og skiftene har i varierende grad god teigutforming. Innmarksbeitet på gården består av flere mindre beitearealer. Et beiteareal på 12,4 daa ligger helt sør på eiendommen og ned mot Vorma. Store deler av dette arealet er gjenvokst med bar- og lauvskog. Ett beite på 9,9 daa ligger på sørsiden av jordbruksarealet, nærmere og på østsiden av gårdstunet. Her er beitet bratt og gjenvokst med bar- og lauvskog. 4,9 daa av dette beitearealet er brattere enn 1:3. Øvrig jordbruksareal definert som innmarksbeite er mindre arealer som ligger i randsonen av det fulldyrkede jordbruksarealet, og disse er bratte og tilvokste. Av det samlet jordbruksarealet med fulldyrket jord og innmarksbeite har 14,7 daa en helling større enn 1:3, og 11,1 daa har en helling mellom 1:5 og 1:3. De bratte arealene er i hovedsak innmarksbeite, der kun 1,3 daa er fulldyrket jordbruksareal med en helling på mellom 1:5 og 1:3. Dette gjelder et areal nederst på skiftet som ligger vest for gårdstunet. I følge NIBIO/Kilden består eiendommen Ullershov Østre av jord med god jordkvalitet. 34,7 daa av jordbruksarealet har svært gode jordressurser, 196,2 daa har gode jordressurser og 26,3 daa har middels gode jordressurser. Jordressursklasser defineres ut fra jordas dreneringsegenskaper, dybde til fast fjell, fordeling av partikkelstørrelsene sand, silt og leir, innhold av grove fragmenter samt innhold av organisk materiale. Samlet sett har gården en høy andel jord med god jordkvalitet. Jorda på gården består i overflatesjiktet av ulike jordarter som siltig lettleire og siltig mellomleire. Øst for gårdstunet er det noe innslag av mellomsand og finsand, samt grusholdig siltig sand. Det er også et areal på ca. 2,6 daa med organisk jord beliggende inntil og på østsiden av gårdstunet. Øvrig jordbruksareal har lavt innhold av organisk materiale, med unntak av ett areal inntil og på østsiden av gårdsveien mellom Ullershov Østre og Ullershov, som har mineraljord med høyt innhold av organisk materiale i overflatesjiktet. Videre har 183,0 daa av jordbruksarealet liten erosjonsrisiko, 76,2 daa har middels erosjonsrisiko og 0,6 daa har stor erosjonsrisiko. Et areal på ca. 35,6 daa beliggende vest for gårdstunet er bakkeplanert. I henhold til NIBIO/Kilden er 12,3 daa av dette arealet bakkeplanert, og 22,4 daa er delvis bakkeplanert. Videre opplyses det av eier at den søndre delen av skiftet på 47,9 daa ved Nes kirkeruiner er bakkeplanert. Det meste av jordbruksarealet er systematisk grøftet, og grøftetilstanden skal være relativt god. Det er behov for nygrøfting og drenering av skiftet på 23,0 daa nord for Ullershovfallet. Det opplyses at det er registrert enkeltplanter av floghavre på gården. Eier har fulgt opp dette systematisk gjennom manuell luking og har god kontroll på utbredelse av plantene. Det ble i 2018 tatt jordprøver på hele jordbruksarealet og det er i ettertid tatt enkeltprøver. Det opplyses at økologisk kornproduksjon og ikke bruk av kunstgjødsel bidrar til at pH verdien i jorda hever seg noe. Men samlet er det noe behov for kalking av jorda på gården. Eiendommen Ullershov Søndre har i følge NIBIO/Kilden høyt potensial for nedbørsbasert kornproduksjon med tidligbygg. Avlingsnivået i den økologiske kornproduksjonen og bruk av fangvekster ligger noe lavere enn ved tradisjonell kornproduksjon med kunstgjødsel. I avkastningskalkylen og grunnrenteberegningen for kornproduksjonen legges det derfor til grunn et avlingsnivå tilsvarende tradisjonell kornproduksjon. Det opplyses av eier at steinfyllingene som ble lagt mot Vorma og Glomma i perioden 1968 til 1972 har bidratt til å redusere erosjonen mot skogs- og jordbruksarealet på gården. Samlet takstverdi på jordbruksarealet på Ullershov Søndre settes til: kr. 4 295 000,- Skogsareal Produktivt skogsareal på Ullershov Søndre oppgis i NIBIO Gårdskart til å være 163,0 daa, samt 0,9 daa uproduktiv skog. Skogsarealet på gården består av flere skogteiger, der skogen strekker seg fra den nordre enden og nære Kongsvingerveien, ned Vingersdalen på sørsiden av jordbruksarealet og ned til Vingersevja ved Vorma. Videre ligger det en skogteig nord for Nes kirkeruiner og ned mot Glomma og en mindre skogteig ned mot Vorma. Hele det produktive skogsarealet på Ullershov Søndre består av skog i god vekst og på høy bonitet. Skogen består av en hovedvekt med granskog, men også mindre innslag av andre treslag. Skogen består videre av lauvskog med overvekt av or. Skogarealet er i hovedsak beliggende vest og sør for gårdstunet, og er preget av et markant ravinesystem og bratt skogsterreng ned mot elvene Vorma og Glomma. Mye av gårdens innmarksbeite ligger i disse områdene; det er bratt, vanskelig tilgjengelig og i stor grad tilvokst med bar- og lauvskog. Skogen står på næringsrik leirjord. Jordsmonnet i skråningene og i bunnen av ravinene består av finkornet leire som holder godt på fuktigheten og er svært mineralrik. De dype ravinedalene gir dessuten god ly for vinden, noe som opprettholder en høy luftfuktighet og et lunt mikroklima. Disse optimale vekstforholdene resulterer i høy bonitet og en svært god årlig tilvekst. Den raske tilveksten fører imidlertid ofte til en løsere vedstruktur. Det fuktige mikroklimaet i ravinene gir dessuten optimale levekår for råtesopp. Der trærne står tett og fuktig, sprer råten seg raskt gjennom rotsystemene. Den svært høye tilveksten på granskog i raviner på Romerike – ofte omtalt som «hagaskog» – gjør at man må anta en noe redusert tømmerkvalitet. Det legges derfor til grunn en høy andel massevirke ved fremtidig tømmeravvirkning. Skogen består av flere mindre bestand av hogstmoden skog. I verditaksten over skogsarealet legges til grunn en engangshogst med påfølgende nyetablering og foryngelse gjennom planting. Driftsforholdene i skogen vurderes som noe utfordrende på grunn av enkelte svært bratte partier, men hoveddelen av arealet anses alikevel som egnet for maskinell hogst. Det er ikke opparbeidet skogsbilvei i skogen for transport av tømmeret. Noe skogsareal er båndlagt med nøkkelbiotoper i den søndre delen av eiendommen mot Glomma. Takstmann legger i verdiberegningen til grunn en beregnet rotnetto/driftsnetto på kr. 133,- pr. m3 og et beregnet langsiktig hogstvolum som tilsvarer balansekvantum med netto tømmervolum på 91 m3. Med en kapitaliseringsrentefot på 4,0 % gir dette en skogverdi på: kr. 133,- x 91 x 1/0,04 = kr. 302 575,- som neddiskontert til verdi jevn hogst: kr. 168 009,- Videre legges det til grunn en engangshogst på 220 m3, som gir en beregnet verdi av engangshogst: kr. 30 723,- Samlet skogverdi kr. 198 732,- Takstverdi på skogen på Ullershov Søndre settes til: kr. 200 000,- Jakt Eiendommen er den del av Nes Utmarkslag der det jaktes rådyr, elg og hjort på eiendommen. Det er skutt en hjort i skogen hvert år i en periode på tre år. Verdien av jakt settes til kr. 5,- pr. daa skogsareal, som kapitaliseres ut fra en skjønnsmessig vurdert kapitaliseringsrente satt til 4,0 %: kr. 5,- x 163 x 1/0,04= kr. 20 375,-. Samlet takstverdi av jaktinntekter settes til: kr20 000,-.

Landbrukseiendommen omfatter et tradisjonsrikt våningshus oppført i 1790 og tilbygd i 1920, samt en frittstående kårbolig/sidebygning oppført i 1930. Våningshuset har bevart en rekke opprinnelige bygningsdetaljer med tregulv, trepaneler og flere ildsteder, og byr på en romslig planløsning fordelt over to plan samt kjeller under tilbygg. Bygningene har en eldre standard der modernisering og oppgraderinger må påregnes. Kårboligen/sidebygningen er registrert i kommunens register som garasje/ uthus/ anneks til bolig og det finnes ikke noe dokumentasjon som tilsier at bygget er godkjent for beboelse. På generelt grunnlag opplyser kommunen at om det er koblet til vann og avløp så er ikke det ensbetydende med at det er godkjent til beboelse. Våningshus Entré og gang: Inngangen markeres av et overbygget inngangsparti med tregulv, rekkverk, søyler og dekorative detaljer. En innadslående tofløyet ytterdør i tre med enkelt glass leder inn til entréen, hvor en klassisk tretrapp med repos fører videre opp til andre etasje. Rommet har tregulv og malte panelvegger. Dagligstue: Dagligstuen preges av tregulv samt trepaneler på vegger og himling. Rommet er utstyrt med en åpen peis, og en dobbel terrassedør med smårutede glassfelt gir direkte utgang til hagen. Spisestue: Spisestuen har tregulv, eldre dekorert tapet og trepaneler på vegger, samt lerretduk og trepaneler i himling. Rommet er utstyrt med en etasjeovn i støpejern for vedfyring. Peisestue: Peisestuen har tregulv og trepaneler på vegger og himling. Rommet er utstyrt med en luft-til-luft varmepumpe samt vedovn, og har terrassedør med to lags isolerglass og sidevinduer som leder ut til hagen. Kjøkken 1. etasje: Kjøkkenet i første etasje har gulvbelegg, malte trepaneler på vegger og himling, samt veggfliser ved utslagsvask og vedovn. Innredningen består av skap og benkeplate i heltre, heldekkende benkebeslag med vaskekummer, komfyr, oppvaskmaskin, utslagsvask og kjøkkenventilator. Fra kjøkkenet går en bi-trapp med dør i tre opp til andre etasje. Soverom 1. etasje: Soverommet i tilbygget i første etasje har tregulv, malte trepaneler på vegger og tak-ess-plater i himling. Bad 1. etasje: Badet i tilbygget har vinylbelegg på gulv med varmekabler, trepanel og baderomsplater på vegger samt tak-ess-plater i himling. Rommet er innredet med heldekkende servant med underskap, speil og dusjkabinett, og har naturlig avtrekk via ventil i himling. Badet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom 1. etasje: Separat toalettrom i tilbygget med gulvbelegg og varmekabler i gulv, malte plater på vegger og tak-ess-plater i himling. Rommet er utstyrt med frittstående toalett og servant. Loftstue: Loftstuen i andre etasje har gulvbelegg og malte trepaneler på vegger og himling. Rommet er utstyrt med vedovn, og en tofløyet dobbeltdør med enkelt glass gir utgang til en overbygget, sørvendt veranda. Kjøkken 2. etasje: Kjøkkenet i andre etasje har vinylfliser på gulv og malte trepaneler på vegger og himling. Innredningen har over- og underskap, heltre benkeplate, eldre benkeskap med heldekkende benkebeslag, komfyr, benkemodell oppvaskmaskin, lite kjøleskap under benk og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Fire soverom i 2. etasje: I andre etasje ligger fire soverom med tregulv og malte trepaneler på vegger og himling. Tre av rommene er utstyrt med egne vedovner, og det ene soverommet har tilknyttet kott for oppbevaring. Bad 2. etasje: Badet i andre etasje har malt betonggulv, malte trepaneler på vegger og tak-ess-plater i himling. Rommet har servant, speil og dusjkabinett, samt naturlig avtrekk. Badet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom 2. etasje: Toalettrommet i andre etasje har støpt malt betonggulv og gulvbelegg, malte plater og trepanel på vegger samt trepanel i himling. Rommet er utstyrt med frittstående toalett. Kårbolig/sidebygning Stue – kårbolig: Stuen i kårboligen har laminatgulv, vegger med tømmerpanel og trepanel, samt tak-ess-plater i himling. Rommet er utstyrt med en luft-til-luft varmepumpe og har dør med utgang til terrasse i trekonstruksjoner. Kjøkken – kårbolig: Kjøkkenet ligger i åpen løsning mot stuen og har innredning med glatte fronter, over- og underskap samt laminert benkeplate med nedfelt vaskekum. Kjøkkenet er utstyrt med komfyr, oppvaskmaskin, kjøl/frys og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Kjøkkeninnredningen har et oppgraderingsbehov. Soverom – kårbolig: Soverommet i kårboligens første etasje har laminat på gulv, plater og trepanel på vegger samt tak-ess-plater i himling. Vinduene har to lags isolerglass. Bad og vaskerom – kårbolig: Badet i kårboligen har vinylbelegg med oppkant på gulv, trepanel på vegger og tak-ess-plater i himling. Rommet er utstyrt med heldekkende servant med underskap, speil med sideskap, toalett, dusjkabinett, panelovn og opplegg for vaskemaskin. Badet har et oppgraderingsbehov. Innredet loftsrom – kårbolig: Loftsetasjen i kårboligen har atkomst via en innvendig trapp og inneholder et loftsrom med isolerte vegger, vindduk og trepanel/plater under skråtak. Rommet er ikke godkjent for varig opphold. Overflater: Gulv: Våningshuset har i hovedsak tregulv og gulvbelegg, malt tregulv på soverom i 2. etasje, samt malt betonggulv på bad og toalettrom i 2. etasje og vinylfliser på kjøkken i 2. etasje. Kårboligen har parkett, laminat, malt tregulv og vinylbelegg på bad. Vegger: Våningshuset har trepanel, malte trepaneler, tapet og dekorert eldre tapet i spisestue, baderomsplater på bad i 1. etasje, samt fliser ved utslagsvask og vedovn på kjøkken. Kårboligen har plater, tømmerpanel og trepanel. Himling: Våningshuset har trepanel, malte trepaneler, tapet, tak-ess-plater og lerretduk i spisestue. Kårboligen har tak-ess-plater og trepanel. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Låve: Låvebygningen ble opprinnelig oppført i 1725 som en kjørebrulåve i laftet tømmer, og utvidet med påbygg i 1907 i grovt bindingsverk med stall. Grunnflate og bruttoareal (BTA) på ca. 434,0 m². Fundamentert på steiner og steinpunkter. Kledd med låvepanel på vegg mot tunet samt nord- og sørgavlen. Takkonstruksjon med saltaksform tekket med profilerte takplater. Rom over stallen er isolert med 5 cm mineralull, gipskledd, og har støpt armert betonggulv. Grisehus: Grisehuset ble oppført i 1870 i murte teglsteinsvegger med treoverbygg og tilbygg i Leca murblokker i østre gavlende. Grunnflate og bruttoareal (BTA) på ca. 162,0 m². Fundamentert på betongsåle og betonggulv. Takkonstruksjon i tre med saltaksfasong tekket med profilerte takplater, understøttet innvendig av H-bjelker i jern på vertikale søyler. Vognskjul: Vognskjulet ble oppført i 1975 i bindingsverk i tre med stående tømmermannspanel, med grunnflate og bruttoareal (BTA) på 168,0 m². Fundamentert på betongringmur og støpt betongplate. Takkonstruksjon med takstoler i tre tekket med profilerte takplater. Tre skyveporter i front med åpning målt til 3,35 m. Hagestue: Hagestuen er oppført antakelig midt på 1700-tallet i laftet tømmer i en etasje med stående trepanel. Fundamentert på stablet stein. Saltak tekket med sementstein med armert plast under taksteinen. Stabbur: Stabburet er et tradisjonelt laftet stabbur oppført i 1725 med grunnflate og bruttoareal (BTA) på 60,0 m². Fundamentert på dreide trepilarer og treramme. Taket er tekket med takstein i tegl. Strømtilførsel via luftstrekk fra hovedbygningen. Vedskjul/kjellerbu: Laftet bygning oppført antakelig på 1800-tallet med grunnflate og bruttoareal (BTA) på 24,0 m². Fundamentering er mur og støpt kjellerbu med innvendig areal på 17,0 m². Taket er tekket med takstein i tegl med armert plast under taksteinen. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er eller har vært skadedyr (mus) i boligen. Skadedyr kan gi skjulte skader på boligen og omfanget kan ikke avdekkes før konstruksjonen er åpnet og kontrollert. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 20.10.2026. Våningshus: Bygning: Våningshus over to plan med tilbygg over et plan, samt et kjellerrom under den sør/vestre del av tilbygg. Byggeår 1790. Store deler av bygningen ble oppgradert i 1920 og tilbygget er også fra denne perioden. Hoveddel har grunnmur av spekket naturstein, tilbygg har støpte murvegger, så langt det kan observeres. Yttervegger i tømmer og stående trekledning. Tilbygg har ukjent veggkonstruksjon. Etasjeskille av trebjelkelag. Kjeller under del av tilbygg med innvendig tilgang, består av trapperom og en kjeller/matbod. Kjelleren har støpt plate på grunn, murvegger og trepanel i himling. Krypkjeller under hoveddel har ikke tilgang og er kun vurdert utvendig med terrengfall, drenering og ventiler. Tak: Saltakskonstruksjon med ark på hoveddel og pulttakskonstruksjon på tilbygg. Møneloft med utvendig tilgang fra veranda har isolert etasjeskille med sydde matter og noe mineralull. Deler av underpanel mot tak er skiftet. Loft over tilbygg med innvendig tilgang, loftet er isolert med ca. 10 cm mineralull ned mot 1. etasje. Hoveddel har taktekking av sement takstein med undertak av rupanel og papp, iht. stikkprøver. Tilbygg har taktekking av taksteinsprofilerte metallplater, ukjent undertak. Eldre tekking fra ukjent alder. Takrenner, skottrenner, nedløp og beslag av metall. Piper av murstein over tak. Stigetrinn til vestre pipe. Vindskier og gavlgarnityr med spir av tre. Pipe/Ildsted: To mursteinspiper i hoveddel og en i tilbygg som ikke er i bruk og heller ikke ført over tak. Piper er tilkoblet åpen peis i stue og flere vedovner i begge etasjer. Pipe i tilbygg har tegn etter varmegang og avrenning i spiskammers og dør til sotluke har falt av. Vinduer: I hovedsak eldre koblede trevinduer og vinduer med enkelt glass. Sidevinduer med 2-lags isolerglass til terrassedør i peisestue er datert 2007. Dører: Innadslående panelt ytterdør av tre til vindfang. Innadslående tofløyet ytterdør av tre med enkelt glass til entre. Tofløyet dobbeltdør med enkelt glass fra veranda til loftstue. Terrassedør med 2-lags isolerglass fra peisestue til terrasse, datert 2007. Eldre heltredører med speil og flere er tofløyede, samt finerdører. Enkle lemmedører til kott. Trapper/adkomst: Hovedtrapp med repos i tre fra entre til 2. etasje. Bi-trapp med dør i tre fra kjøkken til soverom 2. etasje. Balkong/terrasse: Overbygde verandaer mot sør med tregulv, rekkverk, søyler og utsmykking. Overbygget inngangsparti til entre med tregulv, rekkverk, søyler og utsmykking. Sørvendt overbygget veranda på 10 m² med tilgang fra loftstue i 2. etasje. VVS-installasjoner: Synlige vannrør av kobber, samt noe plast. Stoppekran og vannmåler er plassert i toalettrom 1. etasje. Synlige avløpsrør av støpejern og plast. Avløpslufting har synlig rør på toalettrom 2. etasje og på møneloft. Tilbygg har vakumventil på avløpsrør i toalettrom 1. etasje. Sluk under kabinett på bad 1. etasje, og soil sluk på bad 2. etasje. To stk. varmtvannsberedere; en 200 liter produsert i 2006 plassert i spiskammers, og en vegghengt 110 liter plassert i toalettrom 2. etasje. Ventilasjon: Bygningen har naturlig ventilering med vinduer. Bad 1. etasje har naturlig avtrekk med ventil i himling og tilluft under dør. Bad 2. etasje har naturlig avtrekk med ventil i himling. Toalettrom i 1. og 2. etasje har naturlig ventilasjon med ventil i himling. Kjøkken 1. etasje har kjøkkenventilator over komfyr uten avtrekk. Kjøkken 2. etasje har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Luft-til-luft varmepumpe plassert i peisestue. Varmekabler i gulv på bad. Brannslukningsapparat i begge etasjer, datert 2006. Røykvarslere i begge etasjer. Kårbolig - sidebygning: Kårbolig over to plan. Byggeår 1930. Bygget er registrert i kommunens register som garasje/uthus/anneks til bolig og det finnes ikke noe dokumentasjon som tilsier at bygget er godkjent for beboelse. På generelt grunnlag opplyser kommunen at om det er koblet til vann og avløp så er ikke det ensbetydende med at det er godkjent til beboelse. Støpt grunnmur, så langt det kan observeres. Yttervegger av eldre reisverk uten at dette med sikkerhet kan stadfestes. Utvendig stående trekledning. Yttervegger er foret inn og etterisolert. Etasjeskille av trebjelkelag. Krypkjeller under bygning har tilgang fra luke under terrasse. Det ble observert luftekanaler i grunnmur. Tak: Saltakskonstruksjon med innredet og uinnredet loft, med innvendig tilgang. Eldre takkonstruksjon, som kan være underdimensjonert for tung taktekking, ved skifte av tekking må dette hensyntas. Uinnredet loft er isolert med sagflis til etasjeskille mot 1. etasje, innredet del har isolerte vegger og vindduk. Taktekking av eternittplater uten undertak. Takrenner, nedløp og beslag med og uten plastbelegg. Vindskier og toppbord av tre. Pipebeslag er ikke kontrollert grunnet manglende tilgang. Pipe/Ildsted: Bygningen har elementpipe uten tilkoblet ildsted. Vinduer: Trevinduer med 2-lags isolerglass og lufteventil. Vinduene ble skiftet i ca. 2007. Dører: Ytterdør av tre til stue, skiftet i ca. 2007, samt en panelt eldre ytterdør som ikke er i bruk. Profilerte formpressede innerdører. Trapper/adkomst: Innvendig "Samba-trapp" til loftetasje. Balkong/terrasse: Terrasse i trekonstruksjoner med spaltegulv og rekkverk, fundamentert på støpte søyler. VVS-installasjoner: Synlige vannrør av plast med rør-i-rør system. Stoppekran og vannmåler i benkeskap på kjøkken. Synlige avløpsrør av plast. Vakumventil for avløpslufting på loft. Sluk under kabinett på bad/vaskerom. Varmtvannsbereder er skjult i kjøkkeninnredning. Ventilasjon: Bygningen har naturlig ventilering med vinduer, samt en veggventil i stue. Bad/vaskerom har ikke ventilasjon utover ventil i vindu og eventuelt lufting med vindu. Kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Luft-til-luft varmepumpe plassert i stue. Brannslukningsapparat i vindfang, ukjent alder. Felles tekniske installasjoner / tomteledninger: Eiendommen er tilknyttet offentlig vann, via privat vannledning. Ny vannledning til offentlig tilkoblingspunkt i 2010. Eiendommen er tilknyttet privat mini-renseanlegg for avløp på tomten. Etablert Biovac mini-renseanlegg i 2010 for både våningshus og kårbolig. Drengestue: Drengestuen på gården er en laftet tømmerbygning oppført over halvannen etasje i 1880 med et bruttoareal (BTA) i første etasje på 60,0 m². Fundamentert på stablet stein uten kjeller. Yttervegger i laftet tømmer med utvendig kledning med stående faspanel. Eier har isolert knevegger og skrånende himling i andre etasje med 10 cm mineralull. Takkonstruksjon av sperretak med saltakform tekket i 2010 med eldre krummet takstein i tegl, nytt undertak og sløyfer. Én pipe hvor pipeløpet over tak er fjernet. Tilkoblet strøm via jordkabel fra låven. Elektrisk anlegg: Våningshus: El-anlegg med hovedsakelig åpent ledningsnett. Et sikringsskap er plassert i toalettrom 2.etasje og et i soverom 2.etasje med automatsikringer. Eier opplyser at deler av anlegget ble skiftet i ca. 2008. Det er ikke forevist dokumentasjon. Det er observert jordet og ikke jordet stikkontakter i samme rom, som peisestue. Kårbolig: El-anlegg med hovedsakelig åpent og skjult ledningsnett. Sikringsskap med automatsikringer er plassert i tidligere vindfang. Det foreligger ikke kursoversikt. Eier opplyser at anlegget delvis er oppgradert i ca. 2008. Det er ikke forevist dokumentasjon. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vindskier/gavlgarnityr (Våningshus) | Vindskier, gavlgarnityr og spir har råteskader og delvis demontert. Det bør gjennomføres en grundig kontroll og utbedring av råteskader på vindskier, gavlgarnityr og spir, samt montering av eventuelle manglende deler. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for videre forfall, fuktskader og redusert beskyttelse av takkonstruksjonen. - Yttervegger/Veggkonstruksjon (Våningshus) | Utvendig kledning, søyler o.l. har manglende vedlikehold og det ble påvist enkelte råteskader i kledning og bunnstokk. Kledning på tilbygg har liten avstand til bakkenivå og kan bli utsatt for fukt. Vegetasjon har vokset opp og ligger inntil kledning. Det må utføres en nærmere undersøkelse av utvendig kledning, søyler o.l. for å avdekke omfanget av skader. Kledning, bunnstokk o.l. med råteskader må skiftes og utvendige overflater overflatebehandles. Det bør opprettes god avstand fra kledning til bakkenivå, for å motvirke fuktskader. Vegetasjon som vokser opp på kledning bør fjernes for å sikre god uttørking av kledningen. Råteskader og manglende vedlikehold av kledningen vil fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Ved utskifting av kledning o.l. bør det tas hensyn til den verneverdige statusen bygningen har. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys (Våningshus) | Eldre trevinduer og omramming har til dels stor slitasje, det er også registrert sprekt glass i flere vinduer. Eldre trevinduer og omramming med stor slitasje samt sprekt glass må utbedres eller skiftes ut for å hindre varmetap, trekk og økt risiko for fuktskader og råte i omkringliggende konstruksjoner. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner (Våningshus) | Verandaer og inngangsparti har enkelte råteskader, løse rekkverksbord og slitasje. Deler med råteskader må skiftes ut, og løse rekkverksbord må festes for å sikre konstruksjonens stabilitet og sikkerhet. Verandaer og inngangsparti bør utbedres og overflatebehandles for å forhindre videre forringelse og redusere risikoen for personskade eller ytterligere skader på konstruksjonen. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) (Våningshus) | Trapperom har stående vann på gulv og det er råteskade i synlig takbjelke. I takbjelke ble det målt opp til ca. 24 % fukt, som er over grensen til skadelig fukt. Dette ses i sammenheng med rør for avløp/drenering fra varmtvannsbereder i spiskammers, som drypper ned i trapperom og forårsaker fuktskader. Kjellerrom har høy luftfuktighet med løs murpuss, i himling ble det målt opp til ca. 26 % fukt, som er over grensen til skadelig fukt. Det er ingen ventilering av kjeller. Treverk skal ha fuktinnhold lavere enn 15 vektprosent. I treverk med fuktighet over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst dramatisk. Hvis fuktinnholdet ligger over 20 vektprosent, er allerede muggsoppen dannet. Fibermetningsgrad for treverk er 28 vektprosent. Avrenningsrør fra bereder må utbedres og ikke ledes ned i kjeller, men til sluk eller fuktsikkert sted. Det er viktig å avdekke omfanget av skadene, utbedre fuktkilden og gjennomføre nødvendige reparasjoner eller utskifting av skadet konstruksjon. - 1. etasje bad (Våningshus) | Tettesjikt på gulv er av eldre gulvbelegg med skader og utettheter. Tettesjikt på vegger i våtsoner til dusj er delvis av baderomsplater, våtsone til servant har ikke synlig tettesjikt. Det er vurdert at tettesjikt har oppnådd forventet brukstid og ikke lenger oppfyller sin funksjon. Det er kun naturlig avtrekk og ikke mekanisk avtrekk, som er dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres, alle forhold med tettesjikt, våtsoner, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - 2. etasje bad (Våningshus) | Våtrommet har ikke fungerende tettesjikt på gulv og vegger. Det er eldre sluk. Det er kun naturlig avtrekk og ikke mekanisk avtrekk, som er dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres, alle forhold med tettesjikt, våtsoner, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak (Kårbolig) | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Vindskier har råteskader, manglende nedløp og lekkasjer fra takrenner. Det mangler snøfangere på taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler takstige til pipe. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko ved feiing. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Vindskier med råteskader må skiftes for å hindre ytterligere forringelse. Manglende nedløp og lekkasjer fra takrenner må utbedres eller skiftes for å sikre effektiv bortledning av vann fra taket. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til fuktskader på konstruksjonen, inkludert grunnmur og drenering, over tid. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Stigetrinn eller godkjent stige må monteres til pipe for å sikre adkomst ved feiing og tilsyn. Det skal bemerkes at på befaringstidspunktet er det ikke tilkoblet vedovn, iht. eier. - Yttervegger/Veggkonstruksjon (Kårbolig) | Det er stedvis påvist råteskader i kledning og det er liten avstand ned til bakkenivå, samt at vegetasjon vokser opp på kledningen. Råteskadet bordkledning må skiftes ut for å hindre videre fukt- og råteskader i konstruksjonen. Vegetasjon bør fjernes, og avstanden mellom nedkant av kledning og bakkenivå bør økes for å redusere risikoen for fuktopptak og ytterligere skader på kledning og veggkonstruksjon. Dersom tiltak ikke utføres, kan det føre til økt skadeomfang og behov for mer omfattende utbedringer på sikt. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys (Kårbolig) | Utvendig vannbrett og tetting rundt vinduer er mangelfull og det kan føre til at det kommer fukt inn i konstruksjonen. Et vindu er benyttet som katteluke og har skader. Det må utbedres beslag, vannbord, tetting og øvrige innsettingsdetaljer for å hindre videre fuktinntrenging, samt kontrollere og reparere eventuelle følgeskader i konstruksjonen. Vindu må utbedres eller eventuelt skiftes. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner (Kårbolig) | Terrassen har skader og manglende vedlikehold. Terrassen må utbedres og overflatebehandles. Fukt- og råteskader kan føre til svekket konstruksjon og redusert bæreevne, med risiko for videre skadeutvikling. - 1. etasje bad - Vanntett sjikt, membran og sluk (Kårbolig) | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Det er ikke vanntett sjikt i våtsoner på vegger. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Vanntett sjikt som ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon gir økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det er viktig å rehabilitere våtrommet med nytt, godkjent vanntett sjikt i henhold til gjeldende krav og våtromsnorm, for å sikre en tett og varig løsning. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. - 1. etasje bad - Ventilasjon (Kårbolig) | Rommet har utilstrekkelig ventilasjon. Det er viktig å etablere tilfredsstillende ventilasjon, for eksempel ved installasjon av avtrekksventil, mekanisk vifte eller annen egnet løsning som sikrer tilstrekkelig luftutskifting i rommet. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. - 1. etasje stue/kjøkken - Overflater og innredning (Kårbolig) | Kjøkkeninnredning har skader på benkeplate og skap. Skader på overflater eller kjøkkeninnredning kan medføre redusert funksjon, kortere levetid og økt risiko for videre skadeutvikling. Skadene kan også indikere underliggende problemer som fukt eller slitasje. Det bør påregnes større utbedring av innredningen eller foreta full utskiftning. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking (Våningshus) | Takplater over tilbygg er deformerte etter tråkkskader. Det er vurdert at takstein og undertak på hoveddel har oppnådd forventet brukstid og har usikker funksjon. Deformerte skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Det anbefales en nærmere undersøkelse av taket om det kan være utettheter og eventuelt utbedre disse eller skifte tekkingen. Konsekvens kan bli skader på underliggende konstruksjoner ved lekkasje. Det bør påregnes at taktekking må skiftes innen relativt kort tid, selv om det på befaringen ikke ble registrert lekkasjer. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak (Våningshus) | Eventuelt beslag eller tetting rundt piper er ikke synlig fra bakkenivå, piper har fuktmerker synlig på loft. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler takstige til østre pipe og stigetrinn til den vestre er ikke iht. dagens krav. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Beslag og tetting må undersøkes nærmere. Avvik i beslagløsninger kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Ved omlegging av taktekking bør det montere snøfangere tilpasset takets utforming for å ivareta sikkerheten. Manglende adkomst kan hindre sikker feiing og tilsyn av pipe, og kan være et avvik fra gjeldende krav. Stigetrinn for feier må monteres. - Takkonstruksjon/Loft (Våningshus) | Møneloft har fuktmerker ved gjennomføringer av piper i tak, fuktmålinger viste ca. 16 %, som er relativt normalt. Spor av mus registrert på møneloft og omfattende vepsebol. Møneloft er begrenset isolert og det er en del bygningsrester. Det må gjøres nærmere undersøkelser av loftet og gjennomføringer, dette må også ses i sammenheng med utvendig beslag til piper. Fuktskader i takkonstruksjonen kan føre til råte, svekket bæreevne og videre skadeutvikling. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til aktiviteten, samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre angrep og skadeutvikling. Vepsebol bør fjernes da disse kan være føde for mus. Det anbefales å rydde møneloft for materialer og avfall, samt etterisolere for å redusere varmetap fra underliggende etasjer, som kan skape kondens og fuktskader. - Ytterdører (Våningshus) | Eldre ytterdører har slitasje og manglende vedlikehold. Ytterdører må utbedres og vedlikeholdes for å forhindre ytterligere slitasje og forringelse. Manglende vedlikehold kan føre til redusert levetid, dårligere isolasjonsevne og økt risiko for fuktskader. - Overflater - vegger og himlinger (Våningshus) | Tapet og lerretduk i spisestue har skader. Tapet og lerretduk bør restaureres hvis mulig, eventuelt skifte overflater. - Krypkjeller (Våningshus) | Det er ikke mulig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det bør etableres tilgang til krypkjeller og om mulig utføre inspeksjon av fagkyndig. - Innvendige dører (Våningshus) | Tredører har stedvis slitasje, manglende vedlikehold og flere tar i karm eller terskel. Dører bør utbedres, overflatebehandles og justeres, for at dører fungerer til sin funksjon og forlenger levetiden. - Skadedyr og fuktkrevende insekter (Våningshus) | Det er registrert spor etter skadedyr flere steder i bygningen, av ukjent omfang. Spor etter skadedyr kan indikere aktivitet, med risiko for utvikling av skader over tid. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. - 1. etasje kjøkken - Avtrekk (Våningshus) | Ventilator er ikke tilkoblet avtrekk, ukjent om det er etablert kullfilter. Ventilator er plassert høyere over komfyr enn normalt og har begrenset effekt. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. Det bør undersøkes om det er montert kullfilter, eventuelt må dette monteres eller helst etablere avtrekk ut til det fri. Ventilator bør plasseres 50-65 cm over komfyr. - 1. etasje toalettrom - Avtrekk/ventilasjon (Våningshus) | Det mangler luftespalte i eller rundt dør. Det bør etableres luftespalte i eller rundt dør for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og funksjonell ventilasjon. Manglende luftespalte kan føre til dårlig luftkvalitet og redusert ventilasjonseffekt, noe som kan gi økt risiko for fukt og dårlig inneklima. - 2. etasje toalettrom - Avtrekk/ventilasjon (Våningshus) | Det mangler luftespalte i eller rundt dør. Det bør etableres luftespalte i eller rundt dør for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og funksjonell ventilasjon. Manglende luftespalte kan føre til dårlig luftkvalitet og redusert ventilasjonseffekt, noe som kan gi økt risiko for fukt og dårlig inneklima. - Innvendige vannledninger (Våningshus) | Det er vurdert at vannrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. - Innvendige avløpsrør (Våningshus) | Det bør undersøkes nærmere om avløpslufting på hoveddel er ført over tak. Avløpslufting med vakumventil er en sekundær løsning der ingen andre løsninger er mulig. Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg i hoveddel. Støpejernsrør før 1990 er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Innvendig vakuumventil er en sekundær løsning, og det anbefales at lufteledningen for avløpssystemet føres til det fri over øverste installasjon der dette er mulig. Dersom dette ikke utføres, kan det oppstå problemer med lukt, dårlig avrenning og risiko for at vannlåser tømmes, noe som kan føre til uønsket lukt og redusert funksjon i avløpssystemet. Det anbefales å etablere tilfredsstillende stakemuligheter for å sikre enkel tilgang for rensing og vedlikehold. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Ventilasjon (Våningshus) | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmtvannsbereder/tank (Våningshus) | Varmtvannsbereder i 1.etasje er tilkoblet med stikkontakt, dette er ikke iht. gjeldene krav. Fra 2010, skal det ved nyinstallasjon av varmtvannsbereder større enn 2000W, ha direkte el-tilkobling. (Fra 2014 større enn 1500W). Avrenning fra bereder i spiskammers er ført ned i kjeller og har medvirket til fuktskader. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift for å redusere risiko for varmegang og brann. Det anbefales å etablere avrenning til sluk eller annen godkjent løsning som begrenser skadeomfang ved lekkasje. Dette ses i sammenheng med punkt "Rom under terreng". - Fuktsikring og drenering (Våningshus) | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje, det er også tegn på fukt i kjeller, som kan ha sammenheng med manglende fuktsikring og drenering. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. - Terrengforhold (Våningshus) | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Skal bygningen dreneres anbefales terrengtilpasning med fall utover for å unngå unødig overflatevann mot gunnmur. Fallet må være minimum 1:50 i en avstand på minimum 3 meter fra vegglivet. (dvs. jevnt fall på 6 cm, 3 m fra vegglivet.) Iht. dagens krav. - Taktekking (Kårbolig) | Det er ikke etablert tett undertak under tekkingen, som kan føre til skader ved lekkasje. Det er benyttet eternittplater på taket, som kan inneholde asbest. Eternittplater med asbest utgjør normalt ingen helsefare så lenge de ikke bearbeides eller skades. Asbest ble forbudt i Norge fra 1978/79. Manglende undertak kan føre til utilstrekkelig beskyttelse mot vær og vind og øke risikoen for lekkasjer og skader på takkonstruksjonen. Ved eventuell utskifting av taktekking må det etableres tett undertak for å oppfylle dagens krav og hindre fremtidige fuktskader. Eternittplater med asbest er spesialavfall og må leveres til godkjent mottak ved utskifting. Konsekvensen av å ikke undersøke eller håndtere asbestholdige plater korrekt, er økt risiko for helseskader ved håndtering og ekstra kostnader ved fremtidig utskifting. - Ytterdører (Kårbolig) | Ytterdør tar i karm eller terskel. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre dører for å sikre normal funksjon. - Krypkjeller (Kårbolig) | Grunnet manglende tilgang på befaringstidspunktt er det ikke utført innvendig inspeksjon av krypkjelleren. Situasjonen er derfor uavklart. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det bør etableres enklere tilgang og foretas en inspeksjon for å vurdere konstruksjonen og eventuelt utføre utbedringer. - Innvendige dører (Kårbolig) | Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på dørene. Det anbefales å vedlikeholde eller utbedre dørene ved behov. - Skadedyr og fuktkrevende insekter (Kårbolig) | Det er registrert spor etter skadedyr, men av ukjent omfang. Spor etter skadedyr kan indikere aktivitet, med risiko for utvikling av skader over tid. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert. - 1. etasje bad - Dokumentasjon for våtrom (Kårbolig) | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - 1. etasje bad - Overflater, vegger og himling (Kårbolig) | Dører har ikke fuktbestandige materialer i våtsonen til dusjsone, løsningen eller byggematerialet er uegnet. Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Det anbefales å skifte ut uegnede materialer med fuktbestandige løsninger tilpasset bruk i våtsoner. - 1. etasje bad - Overflater gulv (Kårbolig) | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. - 1. etasje bad - Sanitærutstyr og innredning (Kårbolig) | Skap og bunnplate i benkeskap har slitasje og merker. Mindre skader kan eventuelt utbedres med egnet reparasjonsmateriale, men det bør sikres at overflaten er tett og hygienisk. Det anbefales å vurdere utskifting dersom skaden er omfattende. - Innvendige vannledninger (Kårbolig) | Fordelerskap for vannrør er ikke lokalisert. Det må gjøres ytterligere undersøkelser for å lokalisere fordelerskap eller tilsvarende. Manglende lokalisering av fordelerskap medfører økt risiko for at eventuelle lekkasjer ikke oppdages eller håndteres raskt, noe som kan føre til vannskader på bygningskonstruksjonen. - Innvendige avløpsrør (Kårbolig) | Avløpslufting med vakumventil er en sekundær løsning der ingen andre løsninger er mulig. Det er ikke observert stakeluke for avløpsrør. Iht. dagens krav skal installasjoner ha nødvendige rensepunkter for rengjøring. Innvendig vakuumventil er en sekundær løsning, og det anbefales at lufteledningen for avløpssystemet føres til det fri over øverste installasjon der dette er mulig. Dersom dette ikke utføres, kan det oppstå problemer med lukt, dårlig avrenning og risiko for at vannlåser tømmes, noe som kan føre til uønsket lukt og redusert funksjon i avløpssystemet. Installasjoner skal ha nødvendige rensepunkter (stakeluker e.l.) for rengjøring. Avløpsrør skal være selvrensende. Det bør gjøres nærmere undersøkelser om det finnes løsning for dette. Konsekvens ved manglende stakeluker er at man ikke kommer til for rengjøring og tette avløp med påfølgende skader. - Ventilasjon (Kårbolig) | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmesentral (fyrkjeler, varmepumper, fjernvarme, pelletsanlegg, gasskjeler, osv) (Kårbolig) | Luft-til-luft varmepumpe har nådd en alder som gjør at den har en usikker fremtidig funksjon. Den mangler deksel og det er opplysning, som tilser at den kan være delvis defekt. Det anbefales at varmepumpen vurderes av fagperson for å avdekke eventuelle feil eller behov for reparasjon. Konsekvensen av usikker fremtidig funksjon er risiko for redusert oppvarming, dårligere inneklima og økte energikostnader dersom varmepumpen svikter. - Varmtvannsbereder/tank (Kårbolig) | Varmtvannstank/berederen er ikke tilgjengelig for inspeksjon. Manglende tilgang gir usikkerhet om tilstand og funksjon, med risiko for at feil eller lekkasjer ikke oppdages i tide. Det anbefales å tilrettelegge for tilgang til varmtvannstanken for inspeksjon og vedlikehold. - Fuktsikring og drenering (Kårbolig) | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner (Våningshus) | Etasjeskillere (gulv mellom etasjer) er ikke en del av det som undersøkes i tilstandsrapporten. Det er derfor ikke utført målinger eller analyser av etasjeskillere. - 2. etasje bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom (Våningshus) | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner (Kårbolig) | Etasjeskillere (gulv mellom etasjer) er ikke en del av det som undersøkes i tilstandsrapporten. Det er derfor ikke utført målinger eller analyser av etasjeskillere. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Våningshus: Luft-til-luft-varmepumpe i peisestue, åpen peis i stue og flere vedovner i begge etasjer. Gulvvarme på bad i 1. etasje. For øvrig elektrisk oppvarming. Oppvarmingen er i dag basert på varmepumpe og elektrisitet, da det for tiden er nedlagt fyringsforbud i pipene. Kårbolig: Luft-til-luft-varmepumpe i stue. For øvrig elektrisk oppvarming. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Det fører en privat vei frem til denne eiendommen. Den private veien er tilknyttet offentlig vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. Eiendommen er tilknyttet et privat Biovac minirenseanlegg fra 2018 med kapasitet til tre boenheter. Hovedbygning og sidebygning er tilkoblet anlegget, og det er lagt rørledning frem til drengestuen. Tømming administreres gjennom kommunal tømmeordning. Eier er selv ansvarlig for drift, vedlikehold og eventuelle fremtidige oppgraderinger av det private anlegget.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om. Alle bygninger og utearealer overtas i utgangspunktet uten ytterligere rydding og rengjøring, men selger forbeholder seg retten til å fjerne/ta med seg det han måtte ønsker av møbler, inventar og løsøre før overtakelse. Eiendeler som ikke er fjernet innen overtakelse, eller som det ikke er skriftlig avtalt at selger skal beholde, overtas vederlagsfritt av kjøper.

Kårboligen/sidebygningen er registrert i kommunens register som garasje/ uthus/ anneks til bolig, og det finnes ikke noe dokumentasjon som tilsier at bygget er godkjent for beboelse. På generelt grunnlag opplyser kommunen at om det er koblet til vann og avløp så er ikke det ensbetydende med at det er godkjent til beboelse. Selger forbeholder seg retten til å fjerne gapahuken før overtakelse. Eiendommen vil ikke bli ytterligere ryddet å rengjort, og vil bli overlevert slik den står, men selger forbeholder seg retten til å fjerne/ ta med seg det han måtte ønske av møbler, inventar og annet løsøre fra alle bygninger før overtakelse.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen. Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter (slamtømming). Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Eiendomsskatt: kr 400,- - Feiing: kr 1 635,- - Renovasjon: kr 9 560,- - Slam: kr 2 578,- - Vann: kr 21 899,-

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2010: - Ny vannledning til offentlig tilkoblingspunkt og etablert Biovac mini-renseanlegg for både våningshus og kårbolig - Omtekking av tak på drengestue med eldre krummet teglstein, nytt undertak og nye sløyfer 2007: - Innvendig oppgradering av kårbolig/sidebygning, herunder etterisolering av yttervegger og himling, nye innvendige overflater, vinduer, ytterdør samt oppgradering av el-anlegg og VVS - Oppgradering av bad/vaskerom i kårbolig - Oppgradering av store deler av det elektriske anlegget i våningshus

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på eventuell boplikt, samt andre krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer.

Det ble foretatt radonmåling av denne boligen i 2014, jf. vedlagte rapport datert 17.06.2014. Verdiene av målingen ligger innenfor anbefalte grenseverdier siden tiltaksgrensen er til 100 Bq/m3, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre senere utbedringstiltak som må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område som i NVEs radonaktsomhetskart er definert med høy aktsomhetsgrad. Bygningen er ikke utført med radonsperre.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Odelsrett: Det er odelsrett på eiendommen. Det foreligger odelsfraskrivelse fra alle kjente odelsberettigede. Dette er alikevel ingen garanti for at det kan eksistere andre odelsberettigede. Odelsrett må hevdes av eventuelle odelsberettigede innen 6 mnd. fra overdragelse/tinglysing av skjøte. Dersom odelsrett benyttes annulleres avtalen mellom kjøper og selger så snart dom på odelsløsning foreligger. Kjøper bærer selv økonomisk risiko for eventuelle tap i den forbindelse. Ytterligere informasjon kan fås av megler.
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap. Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen. Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet.
Boplikt: Ny eier må påregne at boplikt vil bli ilagt som vilkår for konsesjon jf. konsesjonslovens § 11 annet ledd.