Hammerstadvegen 25

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 419 m²
BRA-i: 328 m²
BRA-e: 79 m²
BRA-b: 12 m²
TBA: 30 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har parkeringsmuligheter på egen grunn foran boligen. I tillegg medfølger en frittstående dobbelgarasje utstyrt med leddporter og automatisk portåpner.

Eiendom

Tomteareal er 2 526 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er flat og skrånende, opparbeidet med busker, trær, diverse beplantning, områder med naturtomt, hagedam og gruslagt innkjørsel.

Byggeår

1924

Innhold

Eneboligen går over fire etasjer og består av følgende rom: 1. etasje: To vindfang, gang, hall, to toalettrom, kjøkken, stue og spisestue. 2. etasje: To ganger, fire soverom og bad. Loft: Gang og to soverom. Kjeller: Bod, fyrrom, trimrom og annet rom med sluk. Eiendommen har flere uteplasser, deriblant en innglasset terrasse/vinterhage på 12 m², en terrasse på 30 m² og ytterligere terrasser. Videre disponerer eiendommen en frittstående garasje over to etasjer med garasjerom på 47 m² og et innredet loft på 25 m², samt en utvendig bod på 7 m².

Standard

En enebolig med røtter tilbake til 1924, gjennomgripende modernisert og utvidet på 1980-tallet, og siden videreutviklet av nåværende eiere. Boligen strekker seg over fire plan, med de sosiale rommene i 1. etasje, fire soverom og bad i 2. etasje, og to innredede rom på loftet. I kjelleren ligger et innredet trimrom, bod og fyrrom. Kjøkkenet ble pusset opp i 2021 og bergvarmepumpe av fabrikat NIBE ble installert i 2018. Standarden varierer mellom etasjene: 1. etasje og 2. etasje er i normal til god stand, mens badet i 2. etasje har et oppgraderingsbehov. Tomten på over 2 500 kvadratmeter rommer en kommunalt godkjent hagedam, sydøstvendt terrasse med markise, sydvestvendte terrasser og en innglasset vinterhage. 1.etasje: Vindfang: Hovedinngang via tofløyet inngangsdør inn til entré med benker og skohyller på begge sider av inngangsdøren. Hall og gang: Fra vindfanget åpner hallen seg opp med parkett og trepanel, og trappen til 2. etasje går langs den ene veggen med håndløper i tre. Vegg mellom hallen og det som tidligere var felles arbeidsrom er fjernet og her er det innredet err rom som i dag brukes som bibliotek, med trepanel i grønn farge og gulvflater av parkett. Rommet har plass til store bokhyller langs veggene og gir utsyn mot hagen og vinterhagen. Toalettrom: Et toalettrom ligger under trappen i tilknytning til hallen. Rommet har parkett på gulv og trepanel på vegger og himling. Innredningen består av et vegghengt servantskap med nedsenket servant og ett-greps armatur, speil, overskap og belysning over servant, samt frittstående toalett. Rommet har radiator på vegg og mekanisk avtrekksvifte i himling. Det ble registrert svikt i gulvet under trappen samt kaldtrekk mellom vegg og gulv. Kontor: Rommet som på byggetegningene er omtalt som bibliotek er gjort mindre og brukes i dag som arbeidsrom/kontor. Et lyst rom med store vindusflater mot sydvest og utgang via balkongdør til de sydvestvendte terrassene. Rommet har parkett og trepanel, Kjøkken: Lekkert kjøkken som ble pusset opp i 2021 med innredning med hvite, profilerte fronter, benkeskap, overskap og ett benkehjørneskap med karusellfunksjon. Mørke benkeplater av laminat med en nedfelt oppvaskkum med ett-greps kran. Kjøkkenet har en frittstående kjøkkenøy med ekstra oppbevaringsplass. Integrerte hvitevarer som nedfelt platetopp, stekeovn og mikrobølgeovn plassert i høyskap, samt et frittstående kjøl/fryseskap med isbitdispenser medfølger. Ventilasjonen sikres av en vegghengt ventilator. Det er montert lekkasjestopper og komfyrvakt. Rør-i-rør for vannrør. Det er registrert en sprekk i platetoppen. Spisestue: Vegg i vegg med kjøkkenet finner du spisestuen, som er et eget rom med plass til et stort spisebord og sofagruppe. Her er det vedfyrt ildsted med teglsteinspipe fra opprinnelig byggeår, og vinduene ved karnapp slipper inn dagslys. Det er påvist råteskader på vinduer ved karnapp, og utbedring må påregnes. Peisestue: Peisestuen er boligens mest særpregede rom. Gulvet er belagt med fliser, veggene er kledd med trepanel fra gulv til tak, og himlingen har synlige bjelker i tre. Et vedfyrt ildsted i naturstein dominerer hjørnet av rommet, med en elementpipe fra ombyggingsåret. Store skyvedører i glass åpner direkte mot den sydøstvendte terrassen og hagen. Rommet har plass til store sofagrupper og gir direkte forbindelse til hagen og terrassen. Sydøstvendt terrasse: Fra peisestuen er det utgang til en sydøstvendt terrasse på 30 kvadratmeter, belagt med trebord og utstyrt med rekkverk i treverk, markise og utebelysning. Terrassen har plass til loungemøbler og spisebord, og vender mot hagen og hageanlegget med dam. Sydvestvendte terrasser og vinterhage: Fra kontoret er det utgang til sydvestvendte terrasser av trekonstruksjoner belagt med trebord. I tilknytning til disse terrassene ligger en innglasset vinterhage i metall- og glasskonstruksjon med trebordgulv og plass til sittemøbler. Vinterhagen har utvendig adkomst og fungerer som et skjermet uterom store deler av året. Toalettrom: Fra peisestuen er det adkomst til wc-rom 2. Et lyst rom med flislagt gulv og vannbåren varme. Veggene har panelplater og himlingen himlingsplater. Innredningen består av en vegghengt servant med ett-greps armatur, speil, stikkontakter og belysning over servant, samt frittstående toalett. Rommet er ventilert med naturlig avtrekk via klaffventil i himling. Vegg i vegg med dette rom er det også et vindfang. Trapp: Den innvendige trappen i treverk leder fra hallen i 1. etasje opp til 2. etasje. Trappen har håndløper i tre på én side. Gang: Fra trappeplanet i 2. etasje fordeler gangen seg til fire soverom og badet. Hovedsikringsskapet er plassert i gangen i 2. etasje. Soverom: 1 2.etasje er det 4 gode soverom. Hovedsoverom med god plass for dobbeltseng og nattbord. Rommet har en stor innebygd garderobeløsning med skyvedører i tre og speil, og gir adgang til skap, hyller og skuffer. De tre øvrige soverommene i 2. etasje har lakkerte og malte tregulv og trepanel på vegger. Rommene har plass til dobbeltseng og nattbord. Ett av rommene har skråtak langs ytterveggen. Gangen mellom 2 av soverommene er innredet som walk-in closet. Bad: Eldre bad med enkel standard fra perioden 1980-1985 med oppgraderingsbehov. Gulvet har gulvbelegg, veggene er delvis flislagte og delvis tapetserte, og himlingen har himlingsplater. Innredningen består av et vegghengt servantskap med to nedsenkede servanter og ett-greps armaturer, speil, stikkontakt og belysning over servanter. Det er dusjhjørne med skyvedører og to-greps armatur, samt frittstående toalett. Rommet har radiator på vegg og naturlig avtrekk. Det ble registrert slitasje og sprekkdannelser i servant, riss i flisfuger, og på bakgrunn av alder på membran og rørinstallasjoner, kombinert med registrerte slitasje- og vedlikeholdsrelaterte forhold, vurderes våtrommet å ha betydelig usikkerhet knyttet til videre funksjon og gjenværende levetid. Våtrommet er derfor gitt TG 3. Våtrommet bør totalrenoveres for å tilfredsstille dagens krav til funksjon og sikkerhet. Loft: Fra 2. etasje leder en innvendig trapp opp til loftet, som har en gang med glassrekkverk og takvindu. Loftet er innredet med to rom benyttet som soverom, med trepanel på vegger og tak og tepper på gulv. Skråtaket gir lav takhøyde langs ytterveggene. Loftsetasjen har blitt innredet i senere tid og er ikke omsøkt eller godkjent. Kjeller: Kjelleren har adkomst via innvendig trapp fra 1. etasje og inneholder et innredet trimrom, bod og fyrrom med branndør. Trimrommet har overflatebehandlet betong på gulv, trepanel og pussede og malte flater på vegger, og dekkeelementer i himling. Bergvarmepumpen av fabrikat NIBE er plassert i fyrrommet, og hovedstoppekranen er også her. Det er usikkerhet knyttet til godkjenningsstatus for trimrommet. Krypkjelleren under deler av bygningen har utvendig adkomst via dør i grunnmur. Overflater består av: Gulv: Loftetasje har tepper og tregulv. 2. etasje har lakkerte og malte tregulv. 1. etasje har parkett, gulvbelegg og fliser. Kjeller har overflatebehandlet betong. Vegger: Loftetasje, 2. etasje og 1. etasje har trepanel. Kjeller har trepanel samt pussede og malte flater. Himling: Loftetasje har trepanel. 2. etasje har trepanel og malte flater. 1. etasje har trepanel og himlingsplater. Kjeller har dekkeelementer. Lagring: Kjeller har bod. Eiendommen har en utvendig bod oppført i 2006 i trekonstruksjoner med støpt gulv mot grunn, stående og liggende trekledning og saltak belagt med betongtakstein. Det er også en frittstående garasje over to etasjer oppført i 1997, med støpt gulv mot grunn, grunnmur av lettklinkerblokker og yttervegger av trekonstruksjoner kledd med stående trekledning. Garasjen har saltak belagt med betongtakstein og er utstyrt med leddporter med automatisk portåpner og belysning. Garasjens 2. etasje har adkomst via utvendig trapp og har gulvflate, vegger og himling med trepanel. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 07.08.2026. Bygning: Enebolig er opplyst oppført i 1924, men eksakt byggeår er usikkert. Bygningen ble i hovedsak ombygget, modernisert og tilbygget omkring 1980, og består av to etasjer samt loft og kjeller. Ytterveggene er vurdert til å delvis være originale laftede konstruksjoner samt trekonstruksjoner fra ombyggingsåret, utvendig kledd med stående og liggende trepanel. Etasjeskiller er vurdert til å være av trekonstruksjoner, dekkeelementer og støpt gulv mot grunn i kjeller. Grunnmurene er oppført med konstruksjoner fra ulike byggeperioder, inkludert sparesteinsmur, teglsteinsmur og lettklinkerblokker. Byggegrunnens beskaffenhet er ukjent, men det er registrert partier med fjell utvendig og i krypkjeller. Krypkjeller med utvendig adkomst via dør i grunnmur. Gulvflater med betong. Synlige partier med fjell. Veggflater med natursteinsmur, teglstein og lettklinkerblokker. Synlig bjelkelag med stubbeloft. Synlige dekkeelementer. Det er vurdert at det er krypkjeller under deler av boligen som ikke har tilkomst for inspeksjon. Dreneringen rundt boligen vurderes å være fra ombyggingsperioden omkring 1980. Eldre deler av bygningen er delvis oppført mot fjell, og det ble stedvis registrert grunnmurskonstruksjoner uten synlig utvendig fuktsikring. Eventuelle skjulte fuktsikrings- og dreneringstiltak lar seg ikke verifisere ved visuell befaring. Tak: Boligen har saltak i trekonstruksjoner. Takkonstruksjonen er i hovedsak igjenbygget og er i stor grad skjult. Taket er tekket med betongtakstein fra ombyggingsåret 1980. Renner, nedløp og beslag er fra samme periode. Pipe/Ildsted: Boligen har tre piper og vedfyrte ildsteder i stue og spisestue. En pipe er satt ut av drift ukjent tilstand og funksjon i følge selgers opplysninger. Teglsteinspipene er vurdert til å være fra opprinnelig byggeår, mens en elementpipe er fra ombyggingsåret ca. 1980. Vinduer: Boligen har vinduer med to-lags isolerglass fra 1972, 1978, 1979, 1980 og 1986, samt vinduer med tre-lags isolerglass fra 1978 og 2009. Dører: Boligen har entrédører fra 1978, balkongdør med 3-lags isolerglass i stue fra 1978, og balkongdør med 2-lags isolerglass fra kontor fra 1979. Innvendig er det slette og profilerte innerdører, samt en branndør (B30) til fyrrom i kjeller. Trapper/adkomst: Boligen har innvendige trapper av treverk. Utvendige trapper av trekonstruksjoner samt mur og betong, med rekkverk av metall og trekonstruksjoner. Balkong/terrasse: Utgang fra stue til en sydøstvendt terrasse på 30 m². Terrassen er belagt med trebord og har et rekkverk laget av treverk. Rekkverkshøyden er målt til 100 centimeter. Terrassen er utstyrt med utebelysning, en stikkontakt og en markise for å gi ekstra funksjonalitet og komfort. Fra kontor i 1. etasje er det utgang til sydvestvendte terrasser. Trekonstruksjoner belagt med trebord. Det er også en sydvestvendt vinterhage på 11 m². Metall og glasskonstruksjon. VVS-installasjoner: Vanninstallasjonen består av kobberrør og plastbelagte kobberrør fra ombyggingsperioden omkring 1980. Hovedstoppekran er plassert i fyrrom i kjeller. Synlige avløpsrør er av plast, med enkelte rør stemplet 1978 og 1996. Stakeluker av plast og støpejern er synlig i kjeller og krypkjeller. Ventilasjon: Boligen har mekanisk og naturlig avtrekk, med tilluft via klaffventiler og vindusspalter. Tekniske detaljer: Boligen oppvarmes via et vannbårent varmeanlegg tilknyttet en bergvarmepumpe installert i 2018. Distribusjonsanlegget med radiatorer og vannbåren gulvvarme er fra ombyggingsperioden omkring 1980. Boligen har også en luft-til-luft-varmepumpe fra ukjent årstall. Selger har opplyst at det er etablert hagedam på eiendommen. Det er fremlagt dokumentasjon til bygningsakskyndig, datert 22.06.2023 som indikerer at tiltaket er godkjent av kommunen. Hagedammens utførelse, funksjon, dybde, tetthet, sikkerhet eller øvrige tekniske forhold er ikke vurdert som en del av denne befaringen. Eldre oljeanlegg er i følge selgers opplysninger fjernet ifm omlegging til bergvarmeanlegg. Utvendig bod: Utvendig bod i trekonstruksjoner, oppført i 2006. Bygningen har støpt gulv mot grunn, yttervegger kledd med trepanel og saltak tekket med betongtakstein. Garasje: Garasje over to etasjer, oppført i 1997. Bygningen har støpt gulv mot grunn, grunnmur av lettklinkerblokker, yttervegger kledd med trepanel og saltak tekket med betongtakstein. Andre etasje har adkomst via utvendig trapp. Det er registrert at trapp til 2. etasje mangler rekkverk. Rekkverk bør monteres av sikkerhetsmessige årsaker. Det ble observert noe tæring/saltskader på betonggulv i garasje. Elektrisk anlegg: Boligen har synlig og skjult elektrisk anlegg. Hovedsikringskap plassert i gang 2. etasje. Automatsikringer. Øvrige sikringskap plassert på loft, i kjeller og i frittstående garasje. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vinduer og takvinduer | Det er påvist råte på vinduer ved karnapp i spisestue 1. etasje. Det er påvist at takvindu på loft har punktert glass. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Råteskader på vinduer medfører nedbrytning av materialer og redusert tetthet. Dette kan føre til trekk, varmetap, fuktinntrengning og videre skade på omkringliggende konstruksjon. Det er viktig å utbedre eller skifte ut skadde vinduskomponenter. Omfanget av råteskadene bør vurderes, og det må sikres at årsaken til fuktpåvirkningen utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Punkterte eller sprukne glassruter gir redusert isolasjonsevne og økt risiko for fukt og varmetap. Vindu med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Prisestimat gjelder for utskifting av vinduer i karnapp med råteskader i 1. etasje. - Bad 2. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Badet er av eldre dato og har oppnådd høy alder sett opp mot forventet levetid for våtrommets bygningsdeler og tekniske installasjoner. Det ble registrert slitasje og sprekkdannelser i servant, riss i flisfuger samt naturlig avtrekk. Vannrør og våtrommets membranløsning vurderes å stamme fra ombyggingsperioden og har dermed høy alder. På bakgrunn av alder på membran og rørinstallasjoner, kombinert med registrerte slitasje- og vedlikeholdsrelaterte forhold, vurderes våtrommet å ha betydelig usikkerhet knyttet til videre funksjon og gjenværende levetid. Våtrommet er derfor gitt TG 3. Våtrommet bør totalrenoveres for å tilfredsstille dagens krav til funksjon og sikkerhet. Konsekvensen av å ikke oppgradere er økt risiko for lekkasjer, fuktskader og følgeskader på tilstøtende konstruksjoner, samt redusert brukstid og funksjon på grunn av slitasje og høy alder på membran og rørinstallasjoner. Det anbefales at alle arbeider dokumenteres og utføres av kvalifiserte fagpersoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Taket er tekket med betongtakstein fra ombyggingsåret 1980. Taktekkingen har oppnådd en høy alder sammenlignet med forventet levetid for bygningsdelen. Ved befaringen ble det ikke registrert knekte, forskjøvede eller manglende takstein. Taktekkingen bærer imidlertid preg av aldersrelatert slitasje med tæring og slitt overflate som følge av lang tids eksponering for vær og vind. På grunn av alder og registrert slitasje må redusert restlevetid og framtidige vedlikeholds- eller utskiftingstiltak påregnes. Taktekkingen bør følges opp med jevnlig tilsyn og vedlikehold. På grunn av høy alder og synlig slitasje må det påregnes behov for utskifting eller større vedlikeholdstiltak i nær fremtid, for å unngå økt risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Renner, nedløp og beslag er fra ombyggingsåret 1980 og har oppnådd en høy alder sammenlignet med forventet levetid for bygningsdelene. Ved befaringen ble det registrert aldersrelatert slitasje i form av avflassing på overflater. Det ble videre observert lekkasjemerker i enkelte renneskjøter, noe som indikerer redusert tetthet i skjøtene. Registrerte forhold er typiske alders- og slitasjeskader som må forventes på bygningsdeler av denne alderen. På grunn av alder, registrert slitasje og tegn til lekkasje i rennesystemet må vedlikeholds- og utbedringstiltak påregnes. Det bør gjennomføres vedlikehold og utbedring av renner, nedløp og beslag for å sikre tilstrekkelig tetthet og funksjon. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for lekkasjer og fuktskader på tilstøtende bygningsdeler, samt redusert levetid på tak- og dreneringssystemet. - Takkonstruksjon/Loft | Skråtakskonstruksjonen er innbygget og ikke tilgjengelig for inspeksjon. Det var derfor ikke mulig å kontrollere oppbygging, ventilering, dampsperre, isolasjonsløsninger eller utførelse rundt gjennomføringer. Det ble registrert et mindre fuktmerke i himling i stue. Årsaken til forholdet kunne ikke avklares ved befaringen. Fuktkontroll av tilgjengelige områder ga ikke utslag på forhøyede fuktverdier. Utover dette ble det ikke registrert symptomer på fuktskader, lekkasjer eller andre forhold som indikerer svikt i konstruksjonen på befaringsdagen. Deler av takkonstruksjonen vurderes å kunne bestå av både eldre og nyere bygningsdeler. Vesentlige deler av konstruksjonen er skjult bak innvendige overflater, og tilstanden til de skjulte konstruksjonsdelene kan derfor ikke verifiseres. På grunn av begrensede inspeksjonsmuligheter og manglende kjennskap to konstruksjonens oppbygning er det usikkerhet knyttet til den faktiske tilstanden til de skjulte konstruksjonsdelene. Det anbefales å etablere inspeksjonsmuligheter eller foreta ytterligere undersøkelser for å avklare tilstanden til de skjulte delene av takkonstruksjonen. Konsekvensen av manglende innsyn og dokumentasjon er økt usikkerhet om konstruksjonens oppbygning, ventilering og eventuelle skjulte skader, noe som kan medføre risiko for uoppdagede fukt- eller råteskader over tid. Det bør også følges opp med kontroll av fuktmerket i himlingen for å avdekke eventuell årsak og forhindre utvikling av skader. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Ytterveggene er utvendig kledd med stående og liggende trepanel opplyst å være fra moderniseringsperioden omkring 1980. Ved befaringen ble det registrert stedvis oppsprekking, vridninger i kledningsbord samt generell vær- og aldersslitasje. Det er ikke påvist eller dokumentert luftespalte bak utvendig kledning. Kledningens oppbygning og eventuell lufting kan derfor ikke verifiseres uten destruktive inngrep. Bygningen har opprinnelse som laftet bolig hvor den opprinnelige ytterveggskonstruksjonen senere er modernisert og innkledd. Den bygningsmessige oppbygningen av ytterveggene er ikke kjent i detalj, og løsninger knyttet til isolering, vindsperre, fuktsikring og overganger mellom opprinnelig og nyere konstruksjon er ikke dokumentert eller tilgjengelige for inspeksjon. På grunn av registrert slitasje, manglende dokumentasjon og begrensede inspeksjonsmuligheter knytter det seg usikkerhet til ytterveggenes konstruktive oppbygning og tilstanden til skjulte bygningsdeler. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke kledningens oppbygning, lufting og tilstand på skjulte bygningsdeler. Oppsprekking og vridninger i kledningen bør utbedres for å hindre ytterligere fuktopptak og skader på konstruksjonen. Manglende dokumentasjon og begrensede inspeksjonsmuligheter medfører økt risiko for skjulte feil, mangelfull isolering, utilstrekkelig fuktsikring og fremtidige skader. Det anbefales å innhente dokumentasjon eller få vurdert konstruksjonen av kvalifisert fagperson for å redusere usikkerheten rundt veggenes tilstand. - Ytterdører | Dører og balkongdører er fra moderniseringsperioden omkring 1980 og har oppnådd en høy alder sammenlignet med forventet levetid. Ved befaringen ble det registrert alders- og bruksslitasje på flere dører. Tetningslistene fremstår stedvis tørre og med redusert elastisitet som følge av alder. Balkongdøren ved kontor bærer preg av slitasje. Det ble videre registrert at enkelte dørblad subber mot karm, og justering må påregnes for å opprettholde tilfredsstillende funksjon. Registrerte forhold vurderes i hovedsak å være aldersrelaterte og normale for bygningsdeler av denne alderen, men vedlikeholds- og justeringstiltak bør påregnes. Det bør gjennomføres vedlikehold og justering av dører og balkongdører for å sikre tilfredsstillende funksjon og forlenge levetiden. Tetningslister bør vurderes skiftet der de er tørre eller har redusert elastisitet, for å opprettholde god tetthet og hindre varmetap eller trekk. Dørblad som subber mot karm må justeres for å unngå ytterligere slitasje og funksjonssvikt. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for redusert komfort, varmetap, og behov for utskifting av dører på sikt. - Overflater gulv | I stue, gang og vindfang i 1. etasje ble det registrert fliser med sprekkdannelser og bomlyd. Forholdet indikerer mangelfull vedheft mellom fliser og underlag på de berørte områdene. Det anbefales å utbedre fliser med sprekkdannelser og bomlyd for å sikre tilfredsstillende vedheft mot underlaget og begrense videre utvikling av skaden. Dersom forholdet ikke utbedres, kan omfanget av løse fliser og sprekkdannelser øke over tid, noe som kan medføre behov for mer omfattende reparasjoner. - Overflater vegger og himlinger | I himlingen i stuen ble det registrert et eldre fuktmerke. Årsaken til misfargingen er ikke kjent, og det var på befarings-tidspunktet ikke mulig å avklare om forholdet stammer fra en tidligere eller eventuell pågående lekkasje. Det ble imidlertid ikke registrert synlige tegn til lekkasje fra yttertaket, og fuktmålinger utført med piggelektrode viste ikke forhøyede fuktverdier i kontrollert område. Det anbefales å overvåke området for eventuelle endringer og vurdere nærmere undersøkelser dersom det oppstår nye tegn til fukt eller lekkasje. Konsekvensen av å ikke avklare årsaken til fuktmerket er økt risiko for skjulte skader eller fremtidige lekkasjer, som kan medføre kostbare utbedringer dersom forholdet forverres. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Ved tegn til videre bevegelser eller andre skader bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Det ble registrert høydeavvik som overstiger 30 mm i ett soverom i 2. etasje. Avviket vurderes å være forenlig med bygningens alder og konstruksjon. Forholdet kan påvirke opplevd planhet, men det ble ikke registrert indikasjoner på at avviket er under utvikling eller representerer et akutt bygningsmessig problem. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget av utbedringsbehovet. Konsekvensen av høydeforskjeller over 30 mm er redusert brukervennlighet, økt risiko for skjev belastning på konstruksjonen, samt mulig forkortet levetid på gulvbelegg og innredning. Eventuelle utbedringer bør vurderes i sammenheng med øvrig oppussing eller renovering. - Pipe/skorsteiner og ildsteder | Det ble registrert et hull i pipeløpet på elementpipen i fyrrommet i kjelleren. Det er ikke undersøkt nærmere om forholdet er i strid med gjeldende forskriftskrav eller om hullet har betydning for pipens funksjon og sikkerhet. Videre ble det registrert partier med bom og riss i pussjiktet på pipen i rom benyttet som soverom i 2. loftsetasje. Forholdet indikerer manglende vedheft mellom puss og underlag. Selger opplyser at én av pipene ikke er i bruk. Tilstand, funksjon og eventuell bruksdyktighet for denne pipen er ukjent, da dette ikke er nærmere undersøkt som del av befaringen. Årsaken til at dette ikke er undersøkt nærmere, er at det ikke var tilgang til nødvendige inspeksjonsmuligheter under befaringen. Hull i pipeløpet på elementpipen bør undersøkes og utbedres av fagperson for å sikre at pipen oppfyller gjeldende forskriftskrav og ikke utgjør en brann- eller sikkerhetsrisiko. Partier med bom i pussjiktet på pipen bør utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risiko for at puss løsner og faller ned. For pipen som ikke er i bruk og har ukjent tilstand, anbefales det å få gjennomført en tilstandsvurdering for å avklare eventuell bruksdyktighet og sikkerhet. Manglende kunnskap om tilstand kan medføre risiko for skjulte feil eller fremtidige skader. - Rom under terreng | Hulltaking avdekket forhøyede fuktverdier inne i den innforede veggen. Det ble ikke påvist skader eller tegn til nedbrytning i det kontrollerte området. Det ble samtidig registrert plast/fuktsperre i veggkonstruksjonen. Denne typen oppbygning anses erfaringsmessig som en risikokonstruksjon, da fukt kan bli innestengt i konstruksjonen og medføre økt risiko for fremtidige fukt- og råteskader. Det er påvist indikasjoner på synlig saltutslag på grunnmur i bod under trapp. Det anbefales å overvåke fuktutviklingen i konstruksjonen jevnlig og vurdere tiltak for å redusere fuktbelastningen. Ved eventuell oppgradering eller renovering bør plast/fuktsperre fjernes fra innforede vegger, da dette kan hindre uttørking og øker risikoen for skjulte fukt- og råteskader. Konsekvensen av dagens løsning er økt risiko for fremtidige skader på grunn av innestengt fukt. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. - Krypkjeller | Krypkjelleren var tilgjengelig for inspeksjon og fremsto som tørr ved befarings-tidspunktet. Det ble ikke registrert tegn til fuktskader, soppvekst eller råte. Det ble imidlertid ikke registrert lufteventiler eller annen tydelig ventilering av krypkjelleren. Da ventilasjon er en viktig forutsetning for krypkjellerens fuktsikkerhet, vurderes forholdet som et avvik selv om det ikke ble registrert følgeskader på befarings-tidspunktet. Det anbefales å etablere tilfredsstillende ventilering av krypkjelleren for å sikre nødvendig luftutskifting og redusere risikoen for fuktopphopning, soppvekst og råteskader over tid. Manglende ventilering kan føre til dårligere inneklima og økt fare for skjulte skader i konstruksjonen. - Innvendige trapper | Loftstrappen mangler håndløper på én side, og rekkverket har åpninger som overstiger 10 cm. Trappen til kjeller er utført med håndløper på kun én side. Forholdene avviker fra dagens anbefalinger knyttet til personsikkerhet og kan redusere sikkerheten ved bruk av trappene. Det anbefales å montere håndløper på begge sider av trappene og redusere åpningene i rekkverket slik at de ikke overstiger 10 cm. Tiltakene bør gjennomføres for å øke personsikkerheten og redusere risikoen for fall- og klemskader, spesielt for barn. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det ble registrert muselort i blindkott i 2. etasje. Videre ble det observert utplasserte musefeller i kjeller. Observasjonene kan indikere at det har vært eller er aktivitet av gnagere i bygningen. Omfang, tidspunkt for eventuell aktivitet og hvorvidt det foreligger aktive forhold kunne ikke avklares på befarings-tidspunktet. Det anbefales å følge opp forholdet med jevnlig kontroll og iverksette nødvendige tiltak ved tegn til pågående aktivitet. Det anbefales å gjennomføre regelmessig kontroll for å avdekke eventuell pågående aktivitet av gnagere, samt iverksette nødvendige tiltak dersom det oppdages tegn til aktivitet. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være økt risiko for skader på bygningskonstruksjoner, luktproblemer og helseplager. - Innvendige vannledninger | Vanninstallasjonen består av kobberrør og plastbelagte kobberrør som vurderes å være fra ombyggingsperioden omkring 1980. Røranlegget har dermed oppnådd høy alder sett opp mot forventet levetid for denne typen installasjoner. Det ble ikke registrert tegn til lekkasjer eller funksjonssvikt på befarings-tidspunktet. På grunn av røranleggets alder er det likevel knyttet usikkerhet til fremtidig funksjon og gjenværende levetid. Risikoen for materialslitasje, korrosjon og lekkasjer øker generelt med stigende alder. Forholdet er vurdert som et aldersrelatert avvik. Røranlegget bør følges opp med jevnlig tilsyn og vurderes for utskiftning, da høy alder medfører økt risiko for materialslitasje, korrosjon og lekkasjer. Konsekvensen av å ikke utbedre er at det plutselig kan oppstå vannskader som følge av rørbrudd eller lekkasje. - Innvendige avløpsrør | Det ble registrert synlige avløpsrør med datostempling fra 1978. Øvrige avløpsrør vurderes ut fra utførelse og materialbruk å være fra ombyggingsperioden omkring 1980. Avløpsanlegget har dermed høy alder sett opp mot forventet levetid for denne typen installasjoner. Det ble ikke registrert lekkasjer eller andre tegn til funksjonssvikt på befarings-tidspunktet. Som følge av alder er det likevel knyttet usikkerhet til anleggets fremtidige funksjon og gjenværende levetid. Risikoen for slitasje, materialsvikt og lekkasjer øker generelt med stigende alder. Forholdet er vurdert som et aldersrelatert avvik. Det anbefales jevnlig kontroll og vedlikehold av avløpsrørene for å avdekke eventuelle begynnende skader eller lekkasjer. På grunn av rørenes høye alder er det økt risiko for materialsvikt og lekkasjer, noe som kan føre til vannskader og kostbare utbedringer. Ved oppgradering eller rehabilitering av våtrom bør utskiftning av eldre avløpsrør vurderes for å redusere risikoen for fremtidige skader. - Ventilasjon | To rom som på befarings-tidspunktet benyttes som soverom i 2. etasje mangler registrert tilluft og avtrekk. Rommene har dermed ikke en ventilasjonsløsning som sikrer tilfredsstillende luftutskifting. Mangelfull ventilasjon kan gi redusert luftkvalitet og økt risiko for opphopning av fukt og kondens ved normal bruk av rommene. Forholdet vurderes som et avvik. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjonsløsning med både tilluft og avtrekk i de aktuelle rommene for å sikre god luftutskifting. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, økt risiko for fuktskader og kondens, samt redusert bokomfort. - Varmesentral | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Manglende service kan føre til redusert driftssikkerhet, dårligere ytelse og økt risiko for feil eller havari. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. Det bør utføres service på anlegget. - Vannbåren varme | Anlegget har nådd en alder som medfører usikker fremtidig funksjon. Det vannbårne distribusjonsanlegget, herunder radiatorer, gulvvarmerør og tilhørende rørføringer, er opplyst å være fra ombyggingsperioden omkring 1980. Anlegget har dermed høy alder sett opp mot forventet levetid for denne typen installasjoner. Selv om varmepumpen er av nyere dato, vil funksjonen til varmeanlegget som helhet være avhengig av de eldre distribusjonskomponentene. På grunn av alder vurderes det å foreligge usikker fremtidig funksjon og begrenset gjenværende levetid for deler av anlegget. Det er videre ikke fremlagt dokumentasjon som viser at anlegget har vært gjenstand for service eller periodisk oppfølging de siste to årene. Det anbefales å gjennomføre service og tilstandsvurdering av anlegget, samt fremskaffe dokumentasjon på utført vedlikehold. Konsekvensen av manglende oppfølging og høy alder er økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og skader på bygningsdeler, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og redusert komfort. - Andre VVS-installasjoner | VVS-installasjoner har nådd en alder som gjør at de har en usikker fremtidig funksjon. Eldre VVS-installasjoner har økt risiko for svikt, lekkasjer og redusert funksjon, med fare for vannskader og driftsproblemer. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av installasjonene for å sikre videre driftssikkerhet. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til dagens anbefalinger, er eldre enn 30 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss or maling. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og vurdere behov for oppgradering av fuktsikring og drenering. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert levetid, økt risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmur og innvendige konstruksjoner. Det bør etableres utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje for å redusere risikoen for fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjonen. Manglende eller utilstrekkelig fuktsikring kan føre til økt fare for fuktskader, sopp- og råteutvikling, samt redusert inneklima og levetid på bygningen. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsaken til det forhøyede fuktnivået i kjellervegg, samt vurdere behov for utbedring av drenering og fuktsikring. Konsekvensen av forhøyet fuktnivå er økt risiko for fuktskader, muggdannelse og forringelse av bygningsmaterialer, noe som kan medføre helsemessige og konstruksjonsmessige problemer over tid. Det er ikke nødvendig å gjøre tiltak mot selve salt- eller kalkutslaget, men forekomsten indikerer fukttransport gjennom grunnmuren, noe som kan føre til fuktproblemer over tid. Det anbefales å sikre god ventilasjon i kjeller og unngå å bygge inn vegger eller lagre gjenstander mot slike overflater, for å redusere risikoen for ytterligere fuktskader. - Terrengforhold | Det er stedvis ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Terrenget bør justeres slik at det oppnås tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren, for å hindre vannansamlinger ved muren. Manglende fall øker risikoen for fuktinntrengning og skader på grunnmur og konstruksjon. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledninger av kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledningstype er ukjent og det er derfor vanskelig å evaluere usikkerhet ift. fremtidig funksjon. Det anbefales å få gjennomført en tilstandsvurdering av utvendige vann- og avløpsledninger av fagperson for å kartlegge tilstand og eventuelt behov for utskifting. Konsekvensen av å ikke undersøke eller utbedre eldre rør er økt risiko for plutselige lekkasjer, vannskader og driftsavbrudd, da eldre kobberrør og skjøter kan ha begrenset gjenværende levetid. Det anbefales å innhente dokumentasjon eller utføre nærmere undersøkelser for å avklare type, alder og tilstand på utvendige vann- og avløpsledninger. Konsekvensen av manglende informasjon er økt usikkerhet rundt anleggets funksjon og levetid, noe som kan medføre risiko for uforutsette skader, lekkasjer eller behov for akutte utbedringer. - Oljetank | Det er opplyst om at oljetank er sanert, men tilfredsstillende dokumentasjon mangler. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om saneringen er korrekt utført, med risiko for gjenværende forurensning eller ansvar ved eventuelle miljøskader. Det anbefales å fremskaffe dokumentasjon på utført sanering eller få gjennomført kontroll for å bekrefter at tanken er forskriftsmessig håndtert. - Toalettrom 1. etasje | Det ble registrert svikt i gulvet under trappen samt kaldtrekk mellom vegg og gulv. Ved inspeksjon fra underliggende krypkjeller ble det observert en utsparing i bjelkelaget i aktuelt område. Forholdet vurderes å kunne ha sammenheng med den registrerte svikten og tyder på redusert understøttelse av gulvkonstruksjonen lokalt. Årsak, omfang og konstruksjonsmessig betydning er ikke nærmere undersøkt. Det anbefales at forholdet utredes nærmere og utbedres ved behov. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang. Basert på registrert svikt i gulvet og observert utsparing i bjelkelaget kan det være aktuelt med lokale tiltak for å forbedre understøttelsen av konstruksjonen. Dersom forholdet ikke følges opp, må det påregnes at den registrerte svikten og kaldtrekket vil vedvare, noe som kan føre til ytterligere svekkelse av konstruksjonen og redusert komfort. Omfanget og den videre utviklingen av forholdet er ikke nærmere avklart. - Kjøkken | Det er registrert en sprekk i platetoppen. Det bør vurderes å reparere eller bytte platetoppen for å unngå ytterligere skade og redusert funksjon. En sprekk i platetoppen kan medføre økt risiko for personskade, redusert levetid og mulig inntrengning av fukt, som kan føre til ytterligere skader på kjøkkeninnredningen. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller uten adkomst | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Det er heller ikke mulig å utføre en utvendig inspeksjon på befarings-tidspunktet. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Helse, miljø og sikkerhet - Utvendig betongtrapp | Betongtrapp med rekkverk. Det ble registrert åpninger i rekkverket som overstiger 10 cm. Rekkverket tilfredsstiller dermed ikke dagens krav til personsikkerhet. Dette medfører økt risiko for at barn kan falle gjennom åpningene. Åpninger i rekkverket kan medføre fare for at personer, særlig barn, kan falle gjennom eller komme i klem. Forholdet innebærer risiko for alvorlig personskade ved fall fra høyde. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i rekkverk til dagens forskriftskrav. - Radon | Det foreligger ingen opplysninger om at det er gjennomført radonmålinger i boligen. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon som bekrefter at bygningen er utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Elektrisk anlegg | Det mangler samsvarserklæring for hele anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det bør fremskaffes samsvarserklæring for det elektriske anlegget. Manglende samsvarserklæring medfører usikkerhet om anlegget er utført i hht. gjeldende forskrifter, noe som øker risikoen for feil, mangler og potensielle brann- eller sikkerhetsfarer. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. - Rømningsveier loftsetasje soverom | Rom som benyttes som soverom i loftsetasjen har vinduer som ikke tilfredsstiller dagens anbefalte krav til rømningsvinduers størrelse og utforming. Vinduene er i tillegg plassert mer enn 5 meter over terreng, og det ble ikke registrert fastmontert brannstige eller annen tilrettelagt rømningsløsning. Det foreligger derfor ikke to uavhengige rømningsveier fra de aktuelle rommene, hvorav minst én leder direkte til det fri. Forholdet innebærer at personsikkerheten ved brann er redusert sammenlignet med dagens krav og sikkerhetsnivå. Det bør etableres tilfredsstillende rømningsveier fra soverommene i loftsetasjen, for eksempel ved å montere godkjente rømningsvinduer og/eller fastmontert brannstige. Manglende rømningsmuligheter medfører økt risiko for personskade eller tap av liv ved brann, da evakuering kan bli vanskelig eller umulig. - Brannslukkerutstyr | Det er påvist mangler ved håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Brannslukningsapparater er eldre enn 10 år. Brannslukningsapparater bør byttes ut med godkjente apparater i henhold til gjeldende forskrift. Konsekvensen av manglende eller gammelt slukkeutstyr er økt risiko for at brann ikke kan slukkes effektivt, noe som kan føre til større person- og materielle skader ved brann. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Vannbåren varme tilknyttet bergvarmepumpe, luft-til-luft varmepumpe og vedfyring. Boligen varmes opp via et vannbårent varmeanlegg tilknyttet en bergvarmepumpe av fabrikat NIBE, installert i 2018. Varmen distribueres via radiatorer og vannbåren gulvvarme, der rørføringene i hovedsak er opplyst å være fra moderniseringsperioden rundt 1980. Det er registrert vannbåren varme i gulvet på et toalettrom i 1. etasje. Boligen er i tillegg utstyrt med en luft-til-luft varmepumpe fra ukjent årstall, samt vedfyrte ildsteder i stue og spisestue. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Eldre oljeanlegg er i følge selgers opplysninger fjernet ifm omlegging til bergvarmeanlegg. Det er opplyst om at oljetank er sanert, men tilfredsstillende dokumentasjon mangler. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Privat vei som vedlikeholdes av brukerne.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 8 689,60 - Avløp: kr 11 662,40 - Renovasjon: kr 5 524,- - Feiing: kr 1 052,80 - Eiendomsskatt: kr 7 080,15 Totalt: kr 34 008,95 Årsprognose for 2026 er kr 36 618,98 inkludert eiendomsskatt. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 31.12.2025 viste forbruk på 255 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Bygningen skal ha gjennomgått en omfattende modernisering, ombygging og tilbygging i perioden 1980–1985. Videre er det gjennomført flere senere oppgraderinger, herunder installasjon av bergvarmeanlegg i 2018 og nytt kjøkken i 2021.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som bekrefter at bygningen er utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 30 261
• Eiendomsskatt: kr 6 358