Fjellheimvegen 4

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 137 m²
BRA-i: 103 m²
BRA-e: 34 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Parkering på gruslagt innkjørsel og oppstillingsplass på egen gårdstun.

Eiendom

Tomteareal er 1 563 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1563,3 m². Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Tomten er hovedsakelig flat og er opparbeidet med plenområder, busker og diverse beplantning. Innkjørselen og gårdstunet er gruslagt, med oppstillingsmuligheter for biler. Stabburet var tidligere plassert helt inntil eiendommen med gårds- og bruksnummer 30, bruksnummer 6, men ble flyttet lenger inn på tomten av nåværende selger etter takstmannens befaring. Stabburet fremstår som en naturlig del av tunet og den omkringliggende bebyggelsen. Se vedlagte grunnkart i salgsoppgaven.

Byggeår

1910

Innhold

Enebolig over to etasjer som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken og stue. 2. etasje: Bad og to soverom. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en frittstående bod på 3 m² og et stabbur på 28 m². på eiendommen. Parkeringsarealet er ikke medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest i kommunens arkiv for eneboligen. Boligen er oppført ca. 1910, noe som er før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965. Det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiv for tiden før 1965. Det foreligger ikke godkjente og byggemeldte tegninger for eneboligen i kommunens arkiv. Det er derfor ikke mulig å vurdere om dagens bruk og planløsning er i tråd med en eventuell godkjenning. Eiendommen har en frittstående bygning registrert som 'Garasjeuthus anneks til bolig' (i tilstandsrapporten benevnt som stabbur) og en bod. Det foreligger ikke dokumentasjon på at disse bygningene er byggemeldt.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en enebolig fra 1910 med en tradisjonell planløsning over to etasjer. Eiendommen har et betydelig oppgraderings- og renoveringsbehov, og representerer en mulighet for den som ønsker å skape et hjem etter egne ønsker og behov. Boligen har gjennomgått noen oppgraderinger, blant annet rundt 1985, men bærer preg av alder og slitasje. Entré: Fra inngangspartiet kommer man inn i en entré som gir adkomst til kjøkkenet og trappen opp til andre etasje. Rommet fungerer som et bindeledd mellom etasjene og boligens sosiale sone. Kjøkken: Kjøkkenet er et separat rom med plass til en spiseplass ved vinduet. Rommet har en eldre, men funksjonell innredning med godt med skap- og benkeplass. Fra kjøkkenet er det adkomst til stuen og en luke i gulvet ned til krypkjeller. Stue og spisestue: Stuen er boligens største rom, med plass til både sofagruppe og en egen spisestue. En oljefyrt ovn er plassert sentralt i rommet, men det er nedlagt fyringsforbud og anlegget kan ikke brukes i sin nåværende form. Fra spisestuedelen er det en balkongdør med utgang til hagen. Andre etasje: En trapp fra entreen leder opp til andre etasje. Her finner man en gang som gir adkomst til to soverom, bad og et kott. Soverom: Boligen har to soverom i andre etasje. Det ene soverommet har plass til dobbeltseng og garderobeløsning. Det andre soverommet er noe mindre og har skråtak, som gir rommet en egen karakter. Begge rommene har vinduer som slipper inn dagslys. Bad: Badet ligger i andre etasje og er av eldre standard, fra rundt 1984/85. Rommet er utstyrt med dusjkabinett, toalett, servant og har opplegg for vaskemaskin. Badet har et helhetlig oppgraderingsbehov og må rehabiliteres for å møte dagens krav. Overflater: Gulvoverflater: Gulvbelegg og heltregulv i 2. etasje. Gulvbelegg og laminatgulv i 1. etasje. Vegger: Trepanel i 2. etasje. Veggplater (koreapanel), malte flater og tapet i 1. etasje. Himling: Trepanel i 2. etasje. Himlingsplater i 1. etasje. Lagring: Boligen har et kott i andre etasje for innvendig lagring. I tillegg medfølger en frittstående bod og et eldre stabbur over to etasjer på eiendommen. Stabburet og boden har gjennomgående lav standard og benyttes til lagring. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 18.03.2026. Bygning: Enebolig oppført ca. 1910 over to etasjer, med krypkjeller og kaldloft. Boligen er fundamentert på en stablet og delvis murt natursteinsgrunnmur fra byggeåret. Byggegrunnens beskaffenhet er ukjent. Boligen er utført uten moderne drenering og fuktsikring, hvor fukttransport og avrenning hovedsakelig skjer gjennom drenerende stedlige masser. Ytterveggene er trekonstruksjoner kledd med stående bordkledning, men oppbygningen er ikke dokumentert. Etasjeskillere er av trekonstruksjoner. Det er støpt gulv mot grunn i stue og entré i 1. etasje, og bjelkelag mot krypkjeller i spisestue/kjøkken. En krypkjeller under kjøkkenet er tilgjengelig via luke, mens krypkjelleren under spisestuen ikke er tilgjengelig. Boligen er oppgradert i flere perioder, med større oppgraderinger rundt 1985. Arbeider er utført både av faglærte og som egeninnsats, og deler er udokumenterte. Tak: Yttertaket har tekking av betongtakstein fra ca. 1985-1990, med renner, nedløp og beslag av metall fra 1984/1985. Takkonstruksjonen er i treverk fra ca. 1910, med synlig undertak av taktro (trebord) med overliggende plater, sløyfer og lekter. Det er ca. 10 cm isolasjon i bjelkelaget, og konstruksjonen er oppført uten dampsperre. Pipe/Ildsted: Det er en teglsteinspipe i boligen. Det er en oljefyrt ovn i stuen med dagtank plassert i entré. Anlegget har ifølge selger ikke vært i drift på mange år. Vinduer: Boligen har vinduer med tre-lags isolerglass fra 1982 og fra ukjent årstall, samt et vindu med to-lags isolerglass fra 1984 i kott i 2. etasje. Dører: Boligen har en profilert entrédør fra 1985 og en balkongdør i stuen med to-lags isolerglass fra 2014. Innvendige dører er profilerte. Trapper/adkomst: Innvendig trapp i treverk. Balkong/terrasse: Det er balkongdør i stue med to-lags isolerglass fra 2014. VVS-installasjoner: Synlige vannrør er av kobber og plastbelagte kobberrør, fra 1985 og ukjent årstall. Synlige avløpsrør er av plast fra 1985. Hovedstoppekranen er plassert i krypkjelleren under kjøkkenet. En Høiax varmtvannsbereder på 113 liter fra 2019 er plassert i krypkjelleren. Ventilasjon: Boligen har mekanisk avtrekk på kjøkken via ventilator. Det er ingen tilluftventiler i boligen, og badet har verken avtrekk eller tilluft. Tekniske detaljer: Boligen har en luft-til-luft-varmepumpe fra 2025, en oljefyrt ovn i stuen med dagtank i entré, og en varmeovn på badet. En brannstige på vegg mot syd er ikke forskriftsmessig montert. Redskapsbod: Bygningen har ukjent byggeår og er fundamentert på blokker mot grunn. Stabbur: Bygningen har ukjent byggeår. Stabburet er løftet opp og understøttet etter svikt i tidligere bæringer, med arbeider utført som egeninnsats. Elektrisk anlegg: Sikringskap er plassert i soverom i 2. etasje. Anlegget har automatsikringer og hovedbryter på 63 Amp. Hovedsakelig er det elektriske anlegget synlig i boligen. Kontrollen som er utført er forenklet og begrenset til spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder, og kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet. En bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra denne forenklede og begrensede kontrollen, og el-anlegget kan ha feil og mangler som en slik undersøkelse ikke vil avdekke. Det anbefales å søke videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Manglende dokumentasjon og fravær av verifiserbar kontroll medfører usikkerhet knyttet til anleggets tekniske tilstand og sikkerhetsnivå. Manglende dokumentasjon for hele det elektriske anlegget gir usikkerhet om anleggets tilstand. Elektrisk anlegg bør kontrolleres av autorisert elektriker. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Vet ikke. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Vet ikke. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det er kun fremlagt samsvarserlæring for deler av anlegget. Fremlagt samsvarserklæring vedrørende opplegg ny kurs til varmepumpe. Signert og datert. 22.10.2025. Arbeider utført av Årnes Elektro. Fremlagt samsvarserklæring vedrørende Ombygning av sikringsskap. Signert og datert 21.10.2025. Arbeider utført av Årnes Elektro AS. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det elektriske anlegget er ikke dokumentert kontrollert av registrert elektroinstallatør i nyere tid. Vurderingen er basert på visuell besiktigelse og tilgjengelig dokumentasjon. Det er ikke utført funksjonskontroll eller målinger. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Veggkonstruksjon | Boligen har omfattende råteskader på utvendig kledning, og det er i tillegg registrert råteskader på bunnstokk. Det er utført stikktagninger som dokumenterer skadeomfanget. Skadene vurderes til TG3, og skjulte skader må påregnes. Det anbefales å gjennomføre utbedring av råteskadet kledning og bunnstokk. Tiltaket kan omfatte demontering og utskifting av skadet kledning, bytte eller forsterkning av bunnstokk, samt eventuell behandling av tilstøtende konstruksjoner. Dersom tiltak ikke utføres, kan råteskadene forverres, med økt risiko for svekkelse av konstruksjon og redusert levetid på bygningsdelen. Omfanget av eventuelle skjulte skader er ukjent, men skjulte skader bør påregnes. Estimert kostnad for utbedring ligger typisk mellom 100 000–200 000 kr, avhengig av skadeomfang og behov for utskifting av tilstøtende konstruksjoner. Kostnaden forutsetter at skjulte skader ikke er mer omfattende enn det som ble påvist ved stikktagningene; ytterligere kostnader kan påløpe dersom skjulte skader oppdages under arbeid. - Overflater vegg, soverom mot syd | Det er påvist råteskader under vindu i soverom mot syd. Fuktsøk med protimeter og måling med pigg ga ingen unormale utslag, og årsaken til råteskadene er ukjent. Skaden vurderes som TG3, og skjulte skader må påregnes. Det anbefales å foreta nærmere undersøkelser og utbedring av råteskadet konstruksjon under vinduet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan skadene forverres og føre til ytterligere råte, svekkelse av bygningskonstruksjonen og redusert funksjon/levetid på bygningsdelene. Omfanget av eventuelle skjulte skader er ukjent. Estimert kostnad for utbedring ligger typisk mellom 10 000–25 000 kr, avhengig av omfang og behov for utskifting av tilstøtende konstruksjoner. Kostnadsestimatet gjelder under forutsetning av at skjulte skader ikke er mer omfattende enn det som er synlig ved befaring, og endringer kan påløpe dersom skjulte skader oppdages ved utbedring. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er påvist betydelige skjevheter i etasjeskiller: 2. etasje: soverom mot nord, målt avvik 50 mm. 1. etasje: kjøkken 35 mm, stue 25 mm. Skjevhetene vurderes til TG3 og bør sees i sammenheng med påviste råteskader på bunnstokk, da dette kan indikere svikt eller setninger i bærende konstruksjon. Omfanget av eventuelle skjulte skader er ukjent, og ytterligere undersøkelser anbefales for å kartlegge årsak og konsekvens. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å avdekke årsakene til de betydelige skjevhetene i etasjeskiller, samt for å kartlegge eventuelle skjulte skader i bærende konstruksjoner. Tiltak bør iverksettes for å utbedre eventuelle svikt eller setninger, for å unngå økt risiko for ytterligere konstruksjonsskader, redusert brukstid og potensielle fuktskader. Estimert kostnad for utbedring ligger typisk mellom 50 000–150 000 kr, avhengig av skadeomfang og behov for forsterkning/utsifting av bunnstokk eller etasjeskiller. Kostnaden forutsetter at skjulte skader ikke er mer omfattende enn det som ble observert ved befaring; ytterligere kostnader kan påløpe dersom skjulte skader oppdages under arbeid. - Pipe og ildsted | Pipe er innkledd, alle fire sider på teglsteinspipe skal være synlig. Hull i pipeløp i 2. etasje er ikke forskriftsmessig tettet. Det ble i tillegg observert riss i pipe i 2. etasje, samt manglende brannplate under feieluke i 1. etasje. Det anbefales å fjerne innkledningen og gjøre pipen synlig på alle sider for nærmere kontroll. Hull i pipeløp bør tettes forskriftsmessig, riss i pipen vurderes og utbedres av kvalifisert fagperson, og brannplate under feieluke må monteres i henhold til branntekniske krav. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan forholdene medføre brannfare, økt risiko for vann- eller sotinntrengning, og ytterligere skader på pipen. Omfanget av skjulte skader er ukjent. Estimert kostnad for utbedring ligger typisk mellom 20 000–50 000 kr, avhengig av omfang av rissutbedring, tetting av hull og montering av brannplate. Kostnaden forutsetter at skjulte skader ikke er mer omfattende enn det som ble registrert ved befaring; ytterligere kostnader kan påløpe dersom skjulte skader oppdages. - Ventilasjon | Ventilasjon er mangelfull / utilfredsstillende. Det er ikke avtrekk fra våtrom eller tilluftventiler i boligen. Det anbefales å etablere veggventiler i oppholdsrom for å sikre tilstrekkelig luftutskifting, samt montere mekanisk avtrekk i våtrom for å redusere fuktbelastning. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan høy luftfuktighet medføre kondens, sopp- og råteskader på konstruksjoner og dårlig inneklima. - Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet er helhetsvurdert til TG3. Det er registrert utett membran ved rørgjennomføringer under servantskap, eldre vann- og avløpsrør med usikker restlevetid, og tettesjikt som har passert forventet brukstid. Sluk, skruer og tettedetaljer er eldre og delvis rustne, og baderomsplater har skjøter uten tettemidler. Videre er det skader på himlingsplater, manglende avtrekk og tilluft. Det anbefales å rehabilitere våtrommet komplett, inkludert utskifting av rør, sluk, tettesjikt og baderomsplater, samt etablering av funksjonelt avtrekk og tilluft. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det stor risiko for vannskader, råteskader i konstruksjoner, redusert funksjon, fuktrelaterte helseproblemer og økte fremtidige utbedringskostnader. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Yttertaktekking og undertak er opplyst å være fra periden mellom 1985-1990. Selv om det ikke er oppdaget problemer av større betydning, tilsier yttertaktekkingens alder at taket bør holdes under årlig oppsikt. Gjenværende levetid på taket er vanskelig å fastslå, men akutte tiltak er vurdert å ikke være nødvendige. Mindre reparasjoner/utskiftninger kan fort bli nødvendig for å forlenge levetiden. Derfor bør både tak, men også kaldtloft holdes under regelmessig oppsikt for å kunne oppdage problemer tidlig. Taket og undertaket bør følges opp med jevnlig tilsyn for å oppdage eventuelle skader eller lekkasjer tidlig, da alder på tekkingen medfører økt risiko for slitasje og uforutsette problemer. Mindre reparasjoner eller utskiftninger bør utføres ved behov for å forlenge levetiden og redusere risikoen for vanninntrenging og følgeskader på underliggende konstruksjoner. - Taktekking- Vindskier og bjelker i gavl | Det er påvist råteskader på pave/konge i gavl på begge sider av boligen, samt enkelte råteskader på vindskier. Skadene vurderes til TG3, og skjulte skader bør påregnes. Pave/konge er det eldre begrepet for treverket i gavl mellom ytterste taksperre (vannrett bjelke) og kongen (loddrett bjelke). Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser og utbedring av råteskadet pave/konge og vindskier. Utbedring kan omfatte demontering og utskifting av skadet treverk, samt lokal behandling av tilstøtende konstruksjoner. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan råteskadene forverres, med økt risiko for vanninntrengning, svekkelse av takets konstruksjon og redusert levetid på bygningsdelene. Omfanget av skjulte skader er ukjent. Estimert kostnad ligger typisk mellom 30 000–70 000 kr, avhengig av skadeomfang og behov for utskifting av tilstøtende konstruksjoner. Kostnaden forutsetter at skjulte skader ikke er mer omfattende enn det som ble registrert ved befaring; ytterligere kostnader kan påløpe dersom skjulte skader oppdages under arbeid. - Nedløp og beslag | Takrenner og beslag er ifølge selgers opplysninger fra byggeår (1984/1985). Ved befaring ble det observert vannansamling i takrennene, noe som indikerer utilstrekkelig fall, tilstopping eller begrenset avrenningsevne. Det ble ikke observert skader eller unormal slitasje på selve renner eller beslag på befaringstidspunktet. Takrenner og beslag bør rengjøres og kontrolleres for tilstrekkelig fall og avrenning, for å sikre at vann ledes bort fra bygget og unngå risiko for vannskader på fasade og grunnmur. Manglende tiltak kan føre til fuktskader og forringelse av bygningsdeler over tid. - Takkonstruksjon/Loft | Kaldtloftet er kun inspisert via luke i gang i 2. etasje, og tilgjengeligheten er svært begrenset. Store deler av loftet er derfor ikke inspisert. Ved den begrensede inspeksjonen ble det observert svertesopp på undertak/konstruksjonsdeler samt fuktmerker på pipe og tilstøtende bjelker. Loftet fremstår også med svært begrenset lufting. Konstruksjonen er fra ca. 1910 og er oppført uten dampsperre, noe som er vanlig for bygninger fra perioden, men som kan medføre økt fukttransport fra underliggende etasjer til loftsrommet. Det ble også observert spor etter gnagere i form av ekskrementer. Det anbefales etablering av bedre tilkomst og en grundigere undersøkelse av kaldloftet for å avdekke omfanget av svertesopp, fuktmerker og eventuelle skader på konstruksjonen. Tiltak for å bedre ventilasjonen på loftet bør vurderes for å redusere risikoen for fuktskader og soppvekst. Manglende dampsperre gir økt risiko for fukttransport til loftet, noe som kan føre til ytterligere skader over tid. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser for å avklare omfanget av aktivitet fra gnagere. Mulige adkomstpunkter til konstruksjonen bør lokaliseres og tettes, og det bør vurderes tiltak for skadedyrkontroll, eksempelvis utplassering av feller eller kontakt med skadedyrbekjemper. Dersom forholdet ikke følges opp, kan gnagere etablere seg i konstruksjonen og medføre skader på isolasjon, elektriske installasjoner og bygningsdeler, samt gi lukt- og hygieniske utfordringer. Omfanget av eventuell aktivitet og skade er ukjent. - Vinduer | Boligen har vinduer fra 1982, 1984, samt enkelte vinduer av ukjent alder. Det ble registrert slitasje, sprekker i utvendig karm, råteskader på utvendig omramming og generelt alderstypisk forfall. Utvendig omramming er ført helt ned mot beslag, noe som øker risiko for fuktoppsug med skader som konsekvens. Vindu i soverom i 2. etasje lot seg ikke vippes rundt ved funksjonskontroll. Det ble også registrert løst håndtak på kjøkkenvindu. Vinduer med råteskader, sprekker eller funksjonsfeil bør repareres eller skiftes ut. Vinduet i soverom i 2. etasje bør utbedres eller byttes, og løst håndtak på kjøkkenvindu bør festes eller skiftes. For øvrige vinduer med alderstypisk slitasje anbefales jevnlig kontroll og vedlikehold for å hindre ytterligere forringelse. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan skadene forverres over tid, med økt risiko for vanninntrengning, redusert isolasjonsevne og ytterligere råteskader. Omfanget av skader på vinduer er usikkert og skjulte skader kan ikke utelukkes. - Overflater | Boligen har generell aldersrelatert slitasje. I 2. etasje ble det registrert knirk i gulvflater, ujevnt gulvbelegg og panel som har krøpet fra hverandre. I 1. etasje ble det på laminatgulv i stue observert svikt og laminatbord som har røket i langsgående sammenføyning. Det anbefales å gjennomføre nærmere kontroll av gulv i 1. og 2. etasje for å vurdere behov for utbedring eller utskifting av skadede gulvflater. Mindre ujevnheter og knirk kan utbedres ved justering og lokalt vedlikehold, mens større svikt i laminatgulv bør repareres eller byttes ut. Dersom tiltak ikke utføres, kan funksjonsproblemer og ytterligere slitasje forverres over tid, med mulig skade på underliggende konstruksjon eller redusert komfort for brukerne. Omfanget av slitasje i underliggende konstruksjoner er ukjent. - Krypkjeller | Det ble ved befaring målt forhøyet trefukt i bjelkelag/stokker i krypkjelleren, med verdier på ca. 18 % målt med protimeter fuktsøkingsinstrument kalibrert for treverk. Samtidig ble det registrert en relativ luftfuktighet på 60,5 % ved en temperatur på 9 °C. Ventilasjonen i krypkjelleren fremstår som begrenset. Det ble ikke observert synlige fuktskader eller råteskader på synlige bygningsdeler på befaringstidspunktet, men måleresultatene indikerer et fuktmiljø som kan gi økt risiko for fuktrelaterte skader over tid. Forholdet er derfor vurdert til TG2. Det anbefales å etablere bedre ventilasjon og kontrollere trefukt jevnlig i krypkjelleren. Målt trefukt på 18 % ligger under kritisk nivå for aktiv råte på befaringstidspunktet, men indikerer at fuktigheten er relativt høy. Dersom forholdene med høy fuktighet vedvarer eller øker, kan risikoen for råteskader øke over tid, med mulig svekkelse av bjelkelag og konstruksjoner. Lokal utbedring av eventuelt skadet treverk bør vurderes. Omfanget av skjulte skader er ukjent. - Krypkjeller - uten adkomst | Krypkjeller under spisestue har ingen adkomst og er ikke inspisert. Tilstøtende stue har ifølge selger fått fjernet bjelkelag og støpt nytt gulv på grunn av råteskader. Det er også registrert råteskader på bunnstokk på utsiden av stue og målt forhøyde fuktverdier i bjelkelag i tilgjengelig krypkjeller i kjøkken. Opplysninger og registrerte skader tyder på høy risiko for skade på krypkjellerens bygningsdeler. Omfang av skjulte skader er ukjent. Det bør etableres adkomst til krypkjelleren under spisestuen slik at tilstanden kan undersøkes nærmere. Videre undersøkelser anbefales for å avdekke eventuelle skjulte råte- og fuktskader. Det bør også vurderes tiltak for å bedre ventilasjon og fuktsikring, samt legge fuktsperre på grunnen eller installere krypgrunnsavfukter. Konsekvensen av manglende adkomst og inspeksjon er at skader kan utvikle seg uoppdaget, noe som kan føre til omfattende og kostbare utbedringer på et senere tidspunkt. - Innvendige dører | Innvendige dører slår i karm/terskel og det er skjevheter. En dør lot seg ikke lukke ved funksjonstest. Det bør foretas justering eller utbedring av dører som slår i karm/terskel og ikke lar seg lukke, for å sikre tilfredsstillende funksjon og forhindre økt slitasje på dør og karm. Dersom tiltak ikke utføres, kan dette over tid føre til ytterligere skjevheter og redusert brukervennlighet. - Vannledninger | Vannrør av kobber er eldre, og alder er fra 1985 og ukjent årstall. Tilstanden er vanskelig å vurdere, da slitasje, korrosjon og tæring hovedsakelig oppstår på innsiden av rørene og påvirkes av vannkvalitet. Det er ikke observert synlige skader eller svekkelser på inspeksjonsstedene. Rørenes gjenværende levetid er usikker, og det anbefales jevnlig kontroll og oppfølging. Det anbefales jevnlig kontroll og oppfølging av vannrørene for å avdekke eventuelle skjulte skader eller lekkasjer, da rørenes alder og ukjente tilstand medfører økt risiko for plutselige brudd og vannskader. Usikker gjenværende levetid kan føre til uforutsette følgeskader på bygningen ved lekkasje. - Avløpsrør | Synlige avløpsrør er av plast og opplyst å være fra 1985. Det ble ikke funnet stakeluke på befaringstidspunktet. I tillegg er det observert ufagmessig bøy på avløpsrør i krypkjeller. Aldersmessig slitasje og feilmontering vurderes som avvik. Det bør etableres stakeluke for å sikre mulighet for rensing og vedlikehold av avløpsrørene. Ufagmessig bøy på avløpsrør bør utbedres for å unngå risiko for tilstopping og lekkasjer. Aldersmessig slitasje på rørene medfører økt risiko for lekkasjer og driftsproblemer, og det anbefales nærmere kontroll og eventuelt utskifting av eldre rør. - Fuktsikring og drenering | Boligen er utført uten moderne drenering, og takvann ledes ikke bort fra grunnmuren. Fukttransport skjer hovedsakelig gjennom drenerende stedlige masser. Dette gjør boligen mer utsatt for fuktbelastning i konstruksjoner nær grunnmuren. Det anbefales å etablere avledning av takvann vekk fra grunnmuren, for eksempel med takrenner, nedløp og drenerende løsninger på terrengnivå. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan fuktbelastningen øke, med risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på tilstøtende bygningsdeler. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert sprekker og tegn på setninger i grunnmuren. Slike forhold er vanlige på stablede natursteinsmurer fra tidlig 1900-tall, og kan være forårsaket av naturlige setninger i fundament og drenerende stedlige masser. Skadene vurderes til TG2, og omfanget av eventuelle skjulte skader er ukjent. Det anbefales å følge med på sprekker og setninger over tid og gjennomføre jevnlig visuell kontroll av muren. Ved behov bør fagkyndig vurdering foretas for å vurdere stabilitet og om det er nødvendig med lokal utbedring eller forsterkning. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan sprekker og setninger utvikle seg videre, med risiko for fuktinntrengning, ytterligere setninger og skade på tilstøtende konstruksjoner. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. Det bør foretas terrengjusteringer slik at terrenget heller bort fra grunnmuren, for å hindre at nedbør og smeltevann samler seg inntil bygget. Dårlig fall mot grunnmur øker risikoen for fuktskader i bygningsmassen og kan føre til et dårligere innemiljø. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Boligen er tilknyttet septiktank med overløp til grøft. Vann- og avløpsanlegget, inkludert hovedvannsledning i krypkjeller av plast, skal ifølge opplysninger fra selger være etablert eller skiftet i 1985. Utvendig hovedvannledning er av ukjent alder, og det er usikkert hvor langt utenfor boligen hovedvannsledningen er skiftet. Omfanget av eventuelle skjulte skader og slitasje på utvendige ledninger er ukjent. Det anbefales å få gjennomført en tilstandsvurdering av utvendige vann- og avløpsledninger for å avdekke eventuelle skjulte skader eller slitasje, samt å fremskaffe dokumentasjon på utførte arbeider og ledningenes omfang. Manglende oversikt og dokumentasjon medfører økt risiko for lekkasjer, driftsproblemer og uforutsette kostnader ved fremtidige reparasjoner. - Septiktank | Septiktanken ble etablert i 1985. Anlegget fungerer etter selgers opplysninger, men tankens alder medfører økt risiko for materialtretthet eller funksjonssvikt over tid. Det anbefales tilstandsvurdering av septiktanken utført av kvalifisert fagperson for å avdekke eventuelle skjulte skader eller svekkelser. Konsekvens av manglende tiltak er økt risiko for lekkasjer, funksjonssvikt og forurensning som følge av tankens alder og mulig materialtretthet. - Oljetank | Boligen har oljefyrt ovn i stue med dagtank plassert i entré. Ifølge selger har anlegget ikke vært i drift på mange år. Bruk av fyringsolje til boligoppvarming regnes som ulovlig etter gjeldende miljøkrav. Tilstand på tank, rør og fyringsenhet er ukjent. Anlegget bør enten fjernes eller bygges om for bruk med biodrivstoff i henhold til gjeldende forskrifter. Fagkyndig kontroll av tank, rør og fyringsenhet anbefales før videre bruk eller sanering. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det risiko for lekkasje, miljøskade og brannfare, samt at anlegget ikke kan lovlig benyttes. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Andre VVS-installasjoner | Boligen har installert luft til luft varmepumpe fra 2025. Varmepumpen virket på befaring men ble ikke videre undersøkt da det kreves spesialkompetanse. Dette til informasjon. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Til opplysning: Brannstige på vegg mot syd ikke forskriftsmessig montert. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Rekkverk og trapp bør utbedres slik at høyder og åpninger tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å redusere risikoen for fallulykker og personskade. Det bør gjennomføres radonmåling, og eventuelle tiltak bør vurderes dersom forhøyede verdier påvises, for å unngå helserisiko knyttet til radoneksponering. Manglende radonsperre gir økt usikkerhet om innemiljøet. Til opplysning: Brannstige på vegg mot syd er ikke forskriftsmessig montert. Dette kan medføre økt risiko ved evakuering i en nødsituasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med luft til luft varmepumpe fra 2025. Det er elektrisk oppvarming med varmeovn på vegg på bad i 2. etasje. I stuen er det en oljefyrt ovn. Dagtank er plassert i entrè. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det er fremlagt tilsynsrapport for fyringsanlegg utført av Øvre Romerike Brann og Redning. Siste feiing og tilsyn datert 12.09.25. Det er registrert avvik og det er gitt pålegg om utbedring. Det er gitt fyringsforbund pr. 02.12.2025. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende relger, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløpsnett, men har privat septikanlegg (slamavskiller). Kommunen har varslet at alle eiendommer med slamavskiller som eneste rensetrinn skal oppgraderes i nær fremtid. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen. Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, renovasjon, feiing og slamtømming. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 7 014,62 - Renovasjon: kr 4 843,44 - Feiing: kr 631,- - Slam: kr 2 223,08 - Eiendomsskatt: kr 2 020,- Totalt: kr 16 732,14 Årsprognose for 2026 er kr 16 553,60.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Ombygning av sikringsskap utført av Årnes Elektro AS. Samsvarserklæring foreligger. - Installert luft-til-luft varmepumpe. - Ny kurs til varmepumpe utført av Årnes Elektro. Samsvarserklæring foreligger. 2019: - Varmtvannsbereder (Høiax 113 liter) installert i krypkjeller. 2010: - Sørvegg lektet ut, isolert, lagt asfaltplater og ny panel. Ukjent årstall: - Bjelkelag i stue fjernet og nytt gulv støpt. - Stabburet løftet opp og understøttet.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 16 732,14
• Eiendomsskatt: kr 2 020
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.