Gamle Kongevei 3719

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 282 m²
BRA-i: 201 m²
BRA-e: 81 m²
TBA: 14 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er oppført en garasje med to biloppstillingsplasser med port og en biloppstillingsplass uten port. Det er også gode parkeringsmuligheter på gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 7 998 m² på eiet tomt.

Stor og solrik eiet tomt på 7997,6 m². Tomten er flat og skrånende, og er pent opparbeidet med plen, busker og trær. Innkjørsel og gårdsplass er gruset. I følge gårdskart er 5,7 dekar fulldyrket jord, og 0.9 dekar er satt til annet markslag og 1,4 dekar bebygd. Tomtens areal er beregnet, og avvik kan forekomme ved en eventuell fremtidig oppmåling. Deler av tomtegrensen, spesielt mot nord, har lavere nøyaktighet da den opprinnelig fulgte midten av en elv/bekk og ikke er terrengmålt. Kjøper overtar ansvaret for eventuelle avvik.

Byggeår

1962

Innhold

Eneboligen inneholder følgende rom: 1. etasje: Entré, gang, kjøkken, bad, soverom, to stuer og trapperom. Loft: Gang og to soverom Kjeller: Innredet kjellerstue, gang, to boder, fyrrom og yttergang. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en garasje på 71 kvm på eiendommen. Parkeringsarealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En romslig enebolig fra 1962 fordelt over tre plan, med et planløsningsmønster som er typisk for byggeperioden: praktisk og gjennomtenkt, med klart skille mellom sosiale soner og private rom. Boligen har to stuer, kjøkken med spiseplass, ett soverom og bad i 1. etasje, to soverom på loftet, og et innredet rom med åpen peis i underetasjen. I tillegg kommer en tilbygget utestue med direkte utgang til verandaen. Overflater og innredning bærer preg av byggeåret og er i varierende grad modernisert i ettertid. Entré: Inngangspartiet møter deg med en malt tredør med enkle glass, og trapper i betong med støpt repos og rekkverk i stål leder opp til hoveddøren. Inne i entréen er det plass til å henge fra seg yttertøy, og herfra forgrener boligen seg i to retninger: trappen til loftet går opp til høyre, mens gangen leder videre inn mot kjøkken, bad og soverom. Entreen har gulvbelegg, mens veggene er kledd med malt panel. Spisestue: Fra entréen åpner boligen seg opp i en romslig spisestue/stue med furugulv og trepanel på vegger og tak. Rommet har plass til et stort spisebord og er forbundet med begge stuene, noe som gir god romfølelse og naturlig flyt mellom de sosiale arealene. En varmepumpe luft/luft fra 2013 er montert i stuen og betjener denne sonen effektivt. Trappen ned til kjelleren ligger i endens av spisestuen. Fra spisestuen er det utgang til terrassen. Stue: Bak en foldevegg fra spisestuen ligger den andre stuen, med trepanel på vegger og tak og furugulv. Rommet har vinduer mot hagen og og lyset fra hagesiden gjør dette til et lunt rom. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i hjørnet av 1. etasje med vinduer på to sider, noe som slipper inn godt dagslys. Innredningen er delvis plassbygget fra byggeåret med profilerte fronter, og enkelte nyere skap er montert i ettertid. Benkeplaten er av laminat, og ved vasken er det vaskebeslag med nedfelt vask. Det er opplegg for oppvaskmaskin og komfyr. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med kullfilter samt avtrekksvifte på yttervegg. En varmepumpe luft/luft fra 2008 er montert på kjøkkenet. Rommet har god plass til kjøkkenbord med stoler ved vinduet, og planløsningen gjør det enkelt å bevege seg mellom kjøkken, stue og spisestue. Bad: Badet i 1. etasje er innredet med servant, speilskap, toalett og badekar med dusjløsning. På gulvet er det våtromsbelegg med sluk, veggene har plater med våtromstapet, og taket er malt og slett. Oppvarming skjer via varmekolbe på vegg. Ventilasjon er løst med mekanisk avtrekksvifte på yttervegg med bryter. Badet har et oppgraderingsbehov. Soverom 1. etasje: I 1. etasje ligger ett soverom, plassert i den private delen av etasjen nær bad og gang. Rommet har plass til seng og garderobe. Utestue: Tilbygget utestue har innvendig furugulv og panel på vegger og tak, og vinduer med 2-lags isolerglass på flere sider. Rommet har ytterdør med direkte utgang til terrassen. Oppvarming skjer med panelovn. Utestuen fungerer som en skjermet overgang mellom inne og ute, og gir boligen et ekstra oppholdsareal i de lyse månedene. Veranda: Verandaen på 14 m² har tilkomst fra spisestuen og er oppført over et støpt betongdekke med terrassegulv. Rekkverket har liggende, tett kledning og malt håndrekke. Her er det god plass til hagemøbler, og utearealet vender mot hagen. Rekkverket er 63 cm høyt, noe som er under dagens krav, og høyden bør vurderes hevet. Loft: En lukket tretrapp med håndrekke og rekkverk leder opp til loftet, der det er gang og to soverom. Deler av arealet har skråtak med lav takhøyde ut mot kneveggene. Gangarealet på loftet har trepanel på vegger og tak samt furugulv, og sikringsskapet med automatsikringer og AMS-strømmåler er plassert her. Det ene soverommet er romslig med plass til dobbeltseng, garderobe og øvrig møblement. Det er servant i rommet. Det andre soverommet er noe mindre, men det er likevel god plass til både dobbeltseng og garderobe i tillegg til den plassbygde garderoben Kjeller: I underetasjen er det et rom som er innredet som kjellerstue med teppe på tilfarergulv og trepanel på utforede vegger og tak. Rommet er ikke godkjent til varig opphold. Rommet har en åpen peis som gir varme og stemning, og en åpen tretrapp med rekkverk og håndløper leder ned fra spisestuen i 1. etasje Kjelleren for øvrig har flere bodrom og et fyrrom. Rommene er med betong på gulv og mur på vegger, og det er indikasjoner på fuktgjennomtrenging i kjellergulv og kjellermur. Kjøper bør sette seg inn i kjellerens tilstand. Adkomst til denne delen av kjelleren er via trapperom ved kjøkkenet. Overflater: Gulv: Furugulv i stuer, spisestue, entré, gang og soverom i 1. etasje og loft. Belegg på bad. Teppe på tilfarergulv i innredet del av kjeller. Betong i kjellergulv for øvrig. Furugulv i utestue. Vegger: Trepanel i stuer, spisestue og innredet kjellerrom. Malte plater i entré og gang. Plater med våtromstapet på bad. Plater på utforede vegger i kjellerstue. Betong/mur i kjellerhovedareal. Panel i utestue. Enkelte overflater er modernisert etter byggeåret. Himling: Trepanel i stuer, spisestue og kjellerstue. Malte plater i entré og gang. Malt, slett tak på bad. Panel i utestue. Lagring: To boder og et fyrrom i kjeller. Kjellerbod med sluk i gulv, hvor hovedstoppekran og vannpumpe er plassert. Kott på loft. Frittstående garasje fra 1963 med støpt gulv og ringmur, bindingsverk i vegg med utvendig stående kledning, og saltak med stålplater. Garasjen inneholder garasjerom uten port, bod og to garasjerom med garasjeporter i tre, hvorav en med garasjeåpner. Tilbygget carport/åpent garasjerom i 1979 i følge eier. Garasjetilbygget er ikke omsøkt. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti. Hvitevarer, møbler og annet som ved visning kan medfølge etter avtale. Eiendommen blir ikke ytterligere ryddet/rengjort. Kjøper overtar det eier eventuelt setter igjen.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 02.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1962 med 1. etasje, underetasje og loft. Bygningen har støpt plate, kjellermurer, trebjelkelag og reisverk i vegg med utvendig liggende kledning. Veggene har eldre reisverkskonstruksjon fra byggeåret. Etasjeskiller er av trebjelkelag i 1. etasje og på loftet. I kjelleren er gulvene av betong i hovedarealet, og i innredet kjellerstue er det tilfarergulv med teppe. Veggene i kjelleren har betong/mur i hovedarealet og plater på utforede vegger i kjellerstue. Bygningen har grunnmur i lettklinkerblokker med utvendig og innvendig pusset overflate. Byggegrunnen er ukjent da grunnundersøkelser ikke er foretatt. Tak: Bygningen har saltak med en sperrekonstruksjon fra byggeår med sperrer og undertakstro av trebord. Tilgang til kaldloft er via luker ved raft, og konstruksjonen er lukket mot møne. Taktekkingen består av steinbelagte stålplater fra 2008 og vindskiebord i tre med toppbeslag. Det er ikke opplyst om undertaket ble byttet i 2008, men det er synlig bruk av asfaltpapp over undertakstør. Taket har sorte aluminiums- og ståltakrenner, nedløp og heldekkende pipebeslag med topphatt. Takrennene ble byttet ut i 2008. Takhatter for pipe og luftehatt skal ifølge opplysninger være utskiftet noen år etter yttertaket. Det er takstige opp til pipe. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe. Det er en Parca-Fyrkjel fra 1979 i kjeller og en åpen peis med ukjent alder i kjellerstue. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass fra ca. 1998, samt trevinduer med koblet glass i kjelleretasjen fra byggeåret. Dører: Bygningen har en malt, uisolert hovedytterdør med enkle glass, en malt kjellerdør, en malt dør til utestue og en malt balkongdør i tre med 2-lags glassfelt. Innvendig har boligen finèrdører. Trapper/adkomst: Utvendig er det en trapp i betong ved inngang med støpt repo, gulv av terrassebord og rekkverk i stål. Innvendig er det en eldre kjellertrapp i tre med repos og håndløper. Det er en lukket tretrapp opp til loftetasjen med håndrekke og rekkverk. I tillegg er det en åpen tretrapp til kjellerstuen med rekkverk og håndløper. Balkong/terrasse: Veranda på 14 m² med tilkomst fra stue. Den er oppført over et støpt betongdekke med terrassegulv. Rekkverket har liggende, tett kledning og malt håndrekke. VVS-installasjoner: De innvendige vannledningene er av kobber, og avløpsrørene er av støpejern. Hovedstoppekran og vannpumpe er plassert i kjellerbod med sluk i gulvet. Rørføringene i kjellerrommene er isolert med rørisolasjon av ukjent type materiale. Varmtvann produseres av en Parca-Fyrkjel fra 1979 med elektrisk tilknytning. Utvendige avløpsrør er av ukjent type, med en septiktank av betong med overløp til grøft. Utvendige vannledninger er av jernrør. Eiendommen har privat brønn felles med naboeiendommen. Bygget er ikke oppført med dreneringssystem, men følger eldre byggeskikk med påsmurt asfalt på grunnmuren. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler og ventiler på vinduer. Badet har en mekanisk avtrekksvifte på yttervegg. Kjøkkenet har en kjøkkenventilator med kullfilter samt en avtrekksvifte på yttervegg. Tekniske detaljer: Oppvarming består av en varmepumpe luft/luft i stuen (2013) og på kjøkkenet (2008), samt radiatorer i flere rom tilkoblet en eldre Parca-Fyrkjel (ved, olje og el) fra 1979 i kjelleren. Badet har radiator og varmekolbe på vegg. Utestuen har panelovn. Det er registrert en oljetank av ukjent type og alder, tilknyttet fyrkjelen. Garasje: Garasje med flere rom på et plan, bygget i 1963. Konstruksjonen har støpt gulv med ringmur, bindingsverk i vegg med utvendig stående kledning, og saltak med takplater av stål. Det er garasjeporter i tre, hvorav en med garasjeåpner. Det er også en tilbygget carport/åpent garasjerom. Elektrisk anlegg: Sikringsskap er plassert i lofts gang med automatsikringer og AMS Strømmåler, det er også et sikringsskap i kjeller gang med skrusikringer. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1962 Montert AMS Strømmåler av NØK 12.03.2024, samsvarserklæring på målermontering i dør sikringsskap. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Det ble ikke fremlagt noe på befaringsdagen. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Ettersom det ikke foreligger noe dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var et krav på byggemeldingstidspunktet. TG 3 er gitt da kombinasjonen av takvinkel på 33 grader og taktekking medfører stor fare for takras mot beferdet område. Dette utgjør en umiddelbar risiko for person- og materiellskade. Ved takplater med ru overflate er det krav om snøsikring fra 27 grader. Kilde Byggforsk 525.931 Snøfangere. Takvann ledes ned ved grunnmur. Byggteknisk forskrift forutsetter at overvann ledes bort fra bygningen slik at konstruksjonen ikke utsettes for fuktbelastning. Dagens løsning kan medføre økt fuktbelastning mot grunnmur og anses derfor som en mindre gunstig løsning. Det er noe avflassing av overflatebehandling på topp av pipebeslaget og noe på beslag over luftehatt. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det bør etableres et system for kontrollert bortledning av takvann fra nedløp ved grunnmur, slik at fuktpåkjenning og erosjon mot bygningens fundamenter unngås. Manglende bortledning kan føre til fuktskader og svekkelse av konstruksjonen over tid. Lokal overflatebehandling av rust/avskaling av lakk er anbefalt for å øke beslagenes levetid. Konsekvens om dette ikke utføres er korte levetid og fare for skader og lekkasjer. I tiltakskostnaden er montering av snøfangere hensyntatt. Valg av løsning vil kunne påvirke kostnaden. Det må gjøres en vurdering av takkonstruksjonen for å sikre at denne tåler belastningen ved at snø blir liggende på takflatene. Konsekvensen av at snø blir liggende på en svak konstruksjon er nedbøying eller skjevheter på takflate og konstruksjon. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på tettesjikt/membran. Det er påvist råteskader i rekkverket. TG3 settes for denne råteskaden. Øvrige avvik: Noe værslitte overflater på rekkverket. Manglende tettesjikt mellom betongdekke og terrassegulv. Andre tiltak: Råteskader i rekkverket bør utbedres for å hindre videre forringelse og opprettholde sikkerheten. Det bør etableres tettesjikt mellom betongdekke og terrassegulv for å kunne lede nedbørsvann ut fra bygget. Overflatebehandling av treverk bør utføres for å utbedre værslitte og oppsprukne overflater. Jevnlig vedlikehold og kontroll av overflater anbefales for å sikre treverkets levetid og forhindre ytterligere forringelse, som kan føre til redusert beskyttelse mot fukt og råte. - Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det må påregnes en generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle normal bruk etter dagens krav til tett våtsone. TG 3 er satt for rommet på bakgrunn av alder og manglende tetthet i våtsonen. Overflater har nådd forventet levetid, og tettheten i rommet vurderes som usikker. Innvendige sanitærinstallasjoner har passert over halvparten av forventet levetid. Synlig rust i soilsluk fra byggeår. Vindu er plassert i våtsone ved dusj/badekar. Misfarging på gulvbelegg. Utette overganger i belegg ved rørgjennomføringer/sluk. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har TG 3 på grunn av alder og grunnet påviste punkter. Rommet kan fortsatt benyttes, men anbefaler da at det monteres vannstoppventil med vannføler og at det ikke benyttes fritt vann på overflater. Våtrommet benyttes på eget ansvar og oppgradering må påregnes. Tiltakskostnad er satt ut fra full renovering i henhold til dagens tekniske forskrifter. Valgt løsning ved renovering kan påvirke kostnaden. Manglende oppgradering og dokumentasjon av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk eller lekkasjer, noe som kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er værslitt og oppsprukket trevirke/trepaneler på vindskibordene. Undertaket består av asfaltpapp, og over halvparten av forventet brukstid for undertaket er nådd. Det er observert noe mose på taktekkingen. Tiltak: Det må påregnes overflatebehandling av vindskiebord for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for følgeskader. Det anbefales å vaske taket og montere mosebeslag på mønet av sink eller kobber for å hindre videre mosevekst på taktekkingen. Dersom tiltak ikke utføres, kan mosen føre til fuktansamling og redusert levetid på taktekkingen. Overvåk tilstanden jevnlig med tanke på undertak og alder på dette. Konsekvensen av eldre undertak er at disse kan bli utette, noe som kan medføre underliggende fuktskader. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. I henhold til eldre byggeskikk er kledningen oppført uten lufting mellom kledning og vindsperre. Dette medfører redusert lufting, og hyppigere vedlikehold vil være nødvendig på fasadene. Rendalen har et generelt tørt klima, noe som gir mindre belastning på konstruksjonen sammenlignet med andre geografiske områder. Det anbefales å følge med på forholdene over tid og vurdere tiltak for lufting dersom det oppstår negative tegn. Overflatebehandlingen på fasadene har enkelte blærer og en blass overflate, spesielt på sørveggen. Det er påvist noe råte i nedre del av hjørnekassen i sørvestre hjørne av bygget. Kontrollen er utført sporadisk, og tilsvarende råteskader kan forekomme på de andre ytterhjørnene. Det er på kott mot nord påvist tegn til aktivitet fra mus. Det er sannsynlig at mus har kommet inn i konstruksjonen via bakside ytterkledning eller andre åpninger i fasaden. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Svekket lufting i nedre kant av kledningen bør holdes under oppsikt, og tiltak bør vurderes ved eventuell utskifting av kledning eller endret bruk av boligen. Konsekvensen av utilstrekkelig lufting er økt risiko for fuktansamling, som kan føre til råtesopp og muggvekst i konstruksjonen. Råteskadet del av kledning, spesielt i nedre del av hjørnekassen i sørvestre hjørne, bør skiftes ut for å hindre videre råteutvikling og skade på underliggende konstruksjon. Fasadevask og overflatebehandling av fasaden bør utbedres for å beskytte treverket mot vær og vind. Tiltak for å hindre mus i å komme inn i konstruksjonen bør gjennomføres, for eksempel ved å se etter åpninger og tette åpninger ved å montere musesperre. Dette for å unngå skader og luktproblemer forårsaket av gnagere. Dersom tiltak ikke gjennomføres, vil det være økt risiko for ytterligere råteskader, fuktskader og inntrenging av skadedyr, noe som kan medføre kostbare reparasjoner på sikt. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Fra kott er det observert indikasjoner på at bygget er utført uten komplett dampsperre, noe som gir redusert effekt av dampsperrefunksjonen. Vurderingen er basert på vanlig utførelse ved byggeåret, samt at den synlige fuktsperren under befaring synes å være montert i ettertid. Isolasjonen består delvis av kutterspon, som har lavere isoleringsevne sammenlignet med nyere metoder og produkter. Det er ikke etablert tilfredsstillende ventilasjon av takkonstruksjonen, utover luftespalten mellom undertak og taktekking. Det er observert aktivitet av mus i isolasjonen inne på kott. Andre tiltak: Ved eventuell fremtidig renovering av himlinger bør det monteres forskriftsmessig dampsperre, da manglende dampsperre medfører risiko for at varm, fuktig luft fra boligen kondenserer i den kalde takkonstruksjonen. Dette kan over tid føre til fuktskader, rimdannelse og svertesopp på undertak og i isolasjon. Det bør monteres musebånd/sikring som tiltak. Det anbefales nærmere undersøkelser vedrørende omfang og eventuelle skader, samt å foreta tiltak for å hindre at mus kommer inn i konstruksjonen og forårsaker skade. Det anbefales å undersøke muligheten for å etablere bedre lufting ut mot raftekasser. Begrenset lufting kan medføre kondensering og fuktskader i konstruksjonen, spesielt ved endret bruk med mer oppvarming. - Vinduer | Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det er registrert noe utvendig værslitasje på vinduer og sprosser. Flere kjellervinduer har sprukket glass og kondens mellom glassene. Det må foretas lokal utbedring. Vinduer bør kontrolleres jevnlig, og nødvendige vedlikeholdstiltak eller utskifting bør vurderes for å sikre god funksjon og tetthet. Kjellervinduer anbefales byttet ut, da flere av disse har sprukket glass. Alternativt kan det vurderes å bytte kun glassene. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for punktering av glass, dårlig tetthet og påfølgende fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Balkongdøren har værslitte overflater utvendig. Hovedytterdøren er uisolert og vurderes som uegnet og slitt som ytterdør på grunn av alder. Andre tiltak: Det anbefales utført vedlikehold og eventuelt utskifting av dører med værslitte overflater og sprekker i treverket for å hindre ytterligere forringelse, varmetap, fuktskader og redusert sikkerhet. Hovedytterdøren bør vurderes skiftet ut, da den er uisolert og noe som gir økt risiko for varmetap og dårligere inneklima. - Utestue | Yttertakskonstruksjonen, inkludert undertak, har passert over halvparten av forventet brukstid i henhold til byggeproduktenes levetid. Det er mye barnåler og løv i takrennene, noe som begrenser avrenningen. Overgangen mellom yttertaksflate og yttervegg for hovedbygget er ukjent. Tiltak: Det anbefales å rense takrennene for barnåler og løv for å sikre god avrenning og unngå risiko for vannskader på konstruksjonen. Yttertakskonstruksjonen har passert over halvparten av forventet brukstid, og det bør derfor følges opp med jevnlig kontroll og vedlikehold for å redusere risikoen for lekkasjer og skader. Overgangen mellom yttertaksflate og yttervegg for hovedbygget bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuelle svakheter eller mangler, da ukjent utførelse kan medføre økt risiko for vanninntrenging og følgeskader. - Overflater | Det er noen bruksmerker på overflater i enkelte rom. For øvrig fremstår overflatene uten større skader eller slitasje. Tiltak: Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men utbedringer kan vurderes etter behov og egne ønsker. Noe flikking eller utbedring må påregnes ved flytting av inventar, for å unngå at mindre skader eller slitasje forverres over tid. - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Erfaringsmessig har mur- og teglsteinspiper ofte behov for rehabilitering etter ca. 50 år. Med hensyn til alder har pipa nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Vedovn/peis har også passert halvparten av forventet funksjonstid. Det må påregnes økt behov for vedlikehold i tiden fremover. Andre tiltak: Det bør vurderes rehabilitering eller oppgradering av pipe og ildsteder på grunn av alder, for å redusere risikoen for slitasje, funksjonssvikt og potensiell brannfare. Selv om det ikke er gitt anmerkning ved siste tilsyn, må det påregnes økt behov for vedlikehold fremover. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. I hoveddelen er det åpen betong/mur på vegger og gulv, hvor det er synlig saltutslag på både vegger og gulv. Innredninger av trevirke har råteskader som følge av fukt fra grunnen. Det er bemerket bruk av plastfolie mot yttervegg. Oppbygging av utforet yttervegg med plastfolie gir økt fare for kondensering i kombinasjon med isolasjonsmengde. Ved fuktkontroll i forbindelse med hulltaking, samt generelt synlig fuktproblematikk på murflater, vurderes det at kjelleretasjen har kapillært fukttrykk fra utvendig grunn. Bygget mangler utvendig drenering og har ikke fuktsperre mot grunn. Dette medfører skader over tid på organiske materialer, og det er risiko for skjulte skader i tilfarergulv og yttervegger inne i kjellerstue. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør gjennomføres tiltak for å redusere fuktinntrengning i kjeller, for eksempel ved å etablere tilfredsstillende drenering og sikre at kjelleren kun benyttes med eksponerte murflater uten organiske materialer. Dersom tiltak ikke iverksettes, vil det være økt risiko for råteskader, muggsoppvekst og skjulte skader i konstruksjonen, noe som kan medføre helsemessige utfordringer og redusert levetid for bygget. Informasjon om fuktinnhold i treverk. Treverk skal ha fuktinnhold lavere enn 15 vektprosent. I treverk med fuktighet over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst dramatisk. Hvis fuktinnholdet ligger over 20 vektprosent, er allerede muggsoppen dannet. Fibermetningsgrad for treverk er 28 vektprosent. Det vil si at ved 28 vektprosent er det fritt vann i treverket. - Innvendige kjellertrapp | Trappen er nokså bratt og lite egnet for trapp mellom boligrom. Andre tiltak: Trappen bør vurderes utbedret eller skiftet ut for å bedre sikkerheten og brukervennligheten, da bratthet og utforming medfører økt risiko for fall og personskade. - Innvendige trapp opp til loft | Det er noe knirk i trappetrinnene og slitte overflater på rekkverket. Tiltak: Det bør utføres vedlikehold og overflatebehandling av rekkverket for å hindre videre slitasje. - Innvendige dører | Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Låskassen er slitt, og dørvrideren henger noe. Dørene har nådd over halvparten av forventet funksjonstid, noe som medfører økt risiko for behov for vedlikehold i tiden fremover. Andre tiltak: Det anbefales å utbedre eller bytte ut slitte låskasser og dørvridere for å sikre funksjonalitet og brukervennlighet. Videre bør det påregnes økt behov for vedlikehold eller utskifting av dørene, da de har passert over halvparten av forventet levetid. Manglende tiltak kan føre til redusert funksjon og ytterligere slitasje. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Andre tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men på grunn av alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av ikke å gjøre tiltak er økt risiko for lekkasjer og følgeskader på - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Andre tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Da over halvparten av forventet brukstid er oppbrukt, kan det plutselig oppstå svekkelser som kan føre til lekkasjer. - Vannbåren varme | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på anlegg for vannbåren varme. Andre tiltak: Tilstanden er ukjent, og det anbefales en full gjennomgang av anlegget utført av fagperson før igangsettelse. Avvik og feil må påregnes grunnet anleggets alder, noe som kan medføre økt risiko for lekkasjer, driftsstans eller andre skader på varmeanlegget. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Bygget har ikke en fungerende løsning for drenering, noe som øker risikoen for fuktinntrengning i grunnmuren. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det bør etableres et fungerende dreneringssystem og utvendig fuktsikring av grunnmuren for å redusere risikoen for fuktinntrengning. Manglende tiltak kan føre til fuktskader, råte og forringelse av bygningskonstruksjonen over tid. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmuren har riss/mindre sprekker. Andre tiltak: Ikke behov for umiddelbare tiltak, men svinnsprekker bør overvåkes over tid og tiltak må vurderes ut fra hvordan dette utvikler seg. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Overliggende terreng skråner inn mot bygget. Det er ikke etablert tilstrekkelig fall fra grunnmur i henhold til preaksepterte anbefalinger. Det bør foretas terrengjusteringer. Det anbefales å etablere tilstrekkelig fall på terrenget, minimum 1:50 i en avstand på minst 3 meter ut fra grunnmur, for å sikre god avrenning bort fra bygningen. Manglende tiltak kan føre til vannansamlinger mot grunnmur, noe som øker risikoen for fuktskader og dårlig innemiljø. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det foreligger ingen informasjon om at brønnvannet er registrert hos Mattilsynet i henhold til drikkevannsforskriften, noe som er påkrevd når vannkilden forsyner mer enn én enhet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på utvendige vann- og avløpsledninger. Innhent dokumentasjon, om mulig. Det bør innhentes dokumentasjon på vannkvaliteten fra brønnvannet, samt undersøkes om brønnvannet er registrert hos Mattilsynet i henhold til drikkevannsforskriften, da dette er påkrevd når vannkilden forsyner mer enn én enhet. Manglende dokumentasjon og registrering medfører usikkerhet om vannkvaliteten og kan utgjøre en helserisiko. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av dette er økt risiko for lekkasjer eller driftsstans, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og uforutsette utgifter. Anlegget bør følges opp jevnlig for å avdekke eventuelle skader på et tidlig tidspunkt. - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Oljetank | Avvik er registrert på grunn av ukjent alder og tilstand på tanken. Anlegget er opplyst å ha vært benyttet som tilleggsvarme de siste 5–7 årene. Eldre oljetanker, spesielt ståltanker fra 1979, har følgende risikofaktorer: Rust og lekkasje, særlig for nedgravde tanker. Forurensning av jord og grunnvann, hvor selv små lekkasjer kan medføre kostbar opprydding. Økonomisk ansvar, da eier kan bli ansvarlig for sanering av forurenset grunn. Utfordringer ved boligsalg, ettersom kjøpere, banker eller forsikringsselskaper kan kreve dokumentasjon. Sikkerhetsrisiko, da gamle tanker og rør kan få sprekker eller kollapse. En tank fra 1979 er langt over forventet levetid for ståltanker. Det anbefales derfor kontroll eller sanering. Andre tiltak: På grunn av tankens alder (fra 1979) vurderes risikoen for korrosjon og lekkasje som forhøyet. Det anbefales derfor at oljetanken saneres i henhold til gjeldende krav og kommunale retningslinjer, for å redusere risiko for forurensning og framtidige kostnader knyttet til eventuell lekkasje. - Kjøkken - Overflater og innredning | Hengslene på enkelte dører er slitte. Mer enn halvparten av forventet brukstid for hvitevarer er passert. Tiltak: Slitte hengsler bør utbedres for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje eller skade på innredningen. Hvitevarer som har passert forventet brukstid bør følges opp, da det er økt risiko for funksjonssvikt og behov for utskifting. - Kjøkken - Avtrekk | Over halvparten av forventet funksjonstid for ventilator og avtrekksvifte er passert. Dette medfører økt behov for vedlikehold eller utskifting i tiden fremover. Tiltak: Det bør påregnes økt behov for vedlikehold eller utskifting av ventilator og avtrekksvifte, da over halvparten av forventet funksjonstid er passert. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for redusert funksjon, dårligere luftkvalitet og eventuelle driftsstans. Helse, miljø og sikkerhet Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger ifølge områdeanalyse i gul radonutsatt område. Info radon: - I egen bolig er det ikke påbudt å måle radonverdiene eller gjøre tiltak, men det anbefales. - Leier du ut bolig, er du pliktig til å måle radon og eventuelt gjøre tiltak dersom nivåene er for høye. Skal du måle, bør du gjøre det om vinteren, siden det er da gassen blir opplagret inne i de oppvarmede husene våre. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Utvendig rekkverk på veranda: Nivåforskjeller større enn 0,5 meter fra balkong eller terrasse eller tilsvarende ned til terrenget eller til annet underliggende plan eller nivå, kan utgjøre en fare for skade på person ved fall. Rekkverkhøyden må heves til 100cm. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Innvendig trapp: - Rekkverk i innvendige trapper skal ha en høyde på minst 90 cm (110 cm ved stor fallhøyde). Åpninger i rekkverket skal ikke være større enn 10 cm, slik at barn ikke kan falle gjennom. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp ved hjelp av elektrisitet og vedfyring. Det er installert luft-til-luft varmepumpe på stue fra 2013 og kjøkken fra 2008. Det er opplyst fra selger om mulighet for vedfyring i en eldre Parca-Fyrkjel (for ved, olje og elektrisitet) fra 1979. Radiatorer er installert i flere rom som er tilkoblet Parca-Fyrkjelen, men radiatorene er ikke i bruk. (Utbedring må i så fall påregnes). Åpen peis i kjellerstue. Elektriske panelovner på enkelte rom. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei. Eiendommen har tilgang på vann fra privat brønn som er felles med naboeiendommen. Det er en varmekabel som slås på i vinterhalvåret fra denne boligen. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet pga. lav grunnvannstand f.eks. som følge av snøfrie vintre og tørke, pumpens alder, manglende vedlikehold, lite brukt vannkilde, tilstopping mm. Bebyggelse på naboeiendommer kan også begrense kapasiteten. Det fremgår ikke av dokumentene om brønnen er registrert hos Mattilsynet, noe som er et krav når brønnen gir drikkevann til mer enn en enkelt bolig eller fritidsbolig. Eiendommen har en privat septiktank i betong med overløp til grøft. Utslippet er godkjent av kommunen. Eier opplyser at det foreligger kommunal tømmeavtale. Årlig avtalekostnad kr 2 453,-. Grunnlaget er basert på m3 og kan variere i forhold til forbruksmønster.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing og avløpsavgifter (slamtømming). Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 8 140
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen har ikke innført kommunal eiendomsskatt.