Øvre Tolgenslivei 41

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 200 m²
BRA-i: 130 m²
BRA-e: 70 m²
TBA: 50 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

En biloppstillingsplass i garasje. Det er også parkeringsmuligheter på gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 1 392 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca 1 392 m². Arealet på tomten kan ikke offentlig bekreftes, og kan dermed avvike ved senere oppmåling. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Hovedsakelig bestående av gressplen og noe beplantning. På tomten finnes forstøtningsmurer av naturstein.

Byggeår

1961

Innhold

Boligen består av følgende rom:   Kjeller: Kjellerstue, soverom, gang, bad og bod.   1. etasje: Stue, spisestue, gang, vindfang, to soverom, arbeidsrom, innredet rom med sluk (tidligere bad) og bod.   I tillegg er det oppført en garasje på 70 kvm på eiendommen. Parkeringsarealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Velkommen til Øvre Tolgenslivei 41! Boligen har en innholdsrik planløsning over to plan, med en funksjonell fordeling mellom sosiale soner og private rom. Hovedetasjen byr på en delvis åpen løsning mellom et moderne kjøkken fra 2016, spisestue og stue. Herfra er det utgang til en romslig balkong. Etasjen inneholder også to soverom og et rom klargjort for renovering til bad. Underetasjen tilbyr en ekstra stue med peis, et soverom og bad. 1. etasje Entré/gang: Fra vindfanget kommer du inn i en gang med adkomst til flere av boligens rom. Her er det god plass til oppbevaring av yttertøy og sko i en åpen garderobeløsning. Kjøkken: Kjøkkenet ble oppgradert i 2016 og har en praktisk U-form. Innredningen har profilerte, lyse fronter og en laminatbenkeplate med nedfelt oppvaskkum i stål. Kjøkkenet er utstyrt med integrert stekeovn, platetopp, kjøleskap og oppvaskmaskin. Det er gulvvarme i rommet og en kjøkkenventilator med avtrekk ut. Stue og spisestue: Fra kjøkkenet er det åpen tilgang til spisestuen, som har en naturlig plassering for spisebordet og trapp ned til underetasjen. Noen trinn opp ligger stuen, som utgjør en egen, lun sone. Rommet har downlights i himlingen og utgang til en stor veranda. Fra stuen er det utgang til en balkong på 16 m². Her er det god plass til utemøbler. To soverom: Hovedetasjen har to soverom. Hovedsoverommet har tregulv og vegger med malt panel. Det andre soverommet har laminatgulv og malte veggflater. Arbeidsrom og tidligere bad: I denne delen av etasjen ligger et arbeidsrom med belegg på gulvet. Ved siden av ligger et innredet rom med sluk, som tidligere var bad. Rommet er klargjort for totalrenovering, og gir en god mulighet til å etablere et nytt, moderne bad i hovedetasjen. Underetasje Kjellerstue: En trapp fra spisestuen leder ned til en romslig kjellerstue. Rommet har en stor teglsteinspeis som gir en lun atmosfære, og en varmepumpe installert i 2009. Merk at varmepumpen ikke fungerte sist eier satt den på. Veggene er kledd med panel, og gulvet har teppe. Soverom: I underetasjen ligger boligens tredje soverom. Rommet har teppebelagt gulv og vegger med malt panel. Bad: Badet i underetasjen er av eldre dato og har belegg på gulv med gulvvarme og våtromstapet på veggene. Rommet er utstyrt med toalett, servant i innredning, dusj med forheng og opplegg for vaskemaskin. Overflater: Gulv: Overflatene består hovedsakelig av laminat, teppe, tregulv og belegg. Vegger: Veggene har i hovedsak malte overflater, tapet, panel og malte plater. Himling: Himlingene består av malt panel, malte overflater og himlingsplater. Lagring: Boligen har god lagringsplass med innvendige boder i både første etasje og i underetasjen. I tillegg disponerer eiendommen en romslig, frittstående garasje/uthus på 70 m². Denne bygningen inneholder en garasjeplass med vippeport, to boder og to innredede rom. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Velkommen til en hyggelig visning!

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.11.2025. Bygning: Enebolig oppført i 1961 i én etasje over underetasje, med tilbygg oppført i 1975 i én etasje. Opprinnelig del er oppført over underetasje og krypkjeller med grunnmurer i betong. Tilbygget er oppført over krypkjeller med grunnmur i betong. Under tilbygg og deler av underetasje er det krypkjeller. Veggkonstruksjonen på opprinnelig del har trekonstruksjon av ukjent utførelse, mens tilbygget vurderes oppført i bindingsverk ut fra byggeåret. Fasaden er kledd med stående panel. Etasjeskillere er av trebjelkelag. Det er delvis støpt gulv på grunn i underetasje, mens det i kjellerstue og soverom er trebjelkelag over en krypkjeller. Tak: Taket har saltaksform og er tekket med eldre lakkerte stålplater med undertak av papp over taktro. Takkonstruksjonen vurderes oppført av sperrebind/takstoler i tre. Over flate himlinger er det kaldloft med ventil i gavlvegg på opprinnelig del, luftespalter ved raft, og ekstra ventiler etablert i 2016. Det er eldre renner og nedløpsrør i plast. Det er delvis etablert snøfangere i stål og takstige av jern/stål. Pipe/Ildsted: Boligen har en eldre mursteinspipe. Det er en lukket peis i kjellerstue med sotluke. I 1. etasje er det ikke tilkoblet ildsted, men det er mulighet for dette. Det tidligere ovnsrøret i 1. etasje er tettet igjen med stein/mørtel. Vinduer: Bygningen har i hovedsak eldre malte trevinduer med koblet glass fra byggeår 1961, samt vinduer med 2-lags og 3-lags isolerglass datert 1974, 1976, 1981, 1984 og 1989. Det er også registrert en nyere type glass av ukjent alder i et eldre soveromsvindu. Kjøkkenvinduet er et nyere malt trevindu med 3-lags glass, produsert i 2015 og montert i 2016. Dører: Bygningen har en malt hovedytterdør i tre med sidefelt med 2-lags glass fra ca. 1975. I underetasjen er det en malt balkongdør i tre med 3-lags glass fra 1984. Ut til terrassen i 1. etasje er det en nyere malt balkongdør i tre med 3-lags glass, produsert i 2015 og montert i 2016. Innvendig har boligen malte og finerte dører. Trapper/adkomst: Innvendig har boligen en eldre, lukket tretrapp med teppebelagte trinn og rekkverk av tre. Utvendig adkomst til inngangspartiet er via en trapp av strekkmetall med rekkverk av støpejern, plassert over en støpt betongplate. Det er også en betongtrapp som leder ned til offentlig vei på nordøstsiden, og en tretrapp ved støttemuren på østsiden av boligen. Balkong/terrasse: Det er en veranda på 16 m² ut fra stuen. Verandaen er oppført i impregnert trevirke over drager og stolper som er ført ned til fundamenter. Rekkverket er av malt tre. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er i hovedsak av eldre kobberrør, men inn til kjøkkenet er det plastrør (rør i rør) fra 2016. Vanninntaket og stoppekranen er også fra 2016. Utvendige vannledninger er av plast (PEL) fra 2016. Avløpsrørene er en blanding av plast og støpejern, hovedsakelig av eldre dato, men med noen nyere rør fra kjøkkenoppgraderingen i 2016. Utvendige avløpsrør kan være av støpejern fra byggeåret. Det er et eldre støpejernssluk på badet i underetasjen. Varmtvannstanken er på ca. 120-150 liter og er av en eldre type, vanlig på 70- og 80-tallet, med avløp fra trykkventil. Ventilasjon: Boligen har i hovedsak naturlig ventilering med ventiler i vegger. Badet i underetasjen har mekanisk avtrekk. Kjøkkenet har en kjøkkenventilator fra 2016 med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Oppvarming består av en luft-til-luft varmepumpe fra 2009 installert i kjellerstue, elektriske varmekabler og reflektorovn på bad i underetasje, og varmefolie i gulv i kjøkken, spisestue og gang lagt i 2016. Det er også mulighet for vedfyring. For brannsikkerhet er det etablert røykvarsling og et 6 kg brannslukkingsapparat. Garasje/uthus: Garasje/uthus oppført i 1966 i én etasje, med tilbygg fra 1983. Bygget har grunnmur i støpt betong, veggkonstruksjon i bindingsverk kledd med stående panel, og et saltak tekket med lakkerte stålplater. Vinduene er med koblet glass, og det er montert en vippeport i tre. En platting ble oppført i 2022. Elektrisk anlegg: I hovedsak åpent el-installasjon. Sikringsskap med automatsikringer er plassert i vindfanget. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1961 -Det tas utgangspunkt i opprinnelig byggeår. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent -Det kan ikke bekreftes at alt arbeid i boligen er utført av en elektroinstallasjonsvirksomhet på grunn av manglende dokumentasjon. Det vil si helt tilbake til byggeår. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei -Det er utført arbeider/utskiftinger i boligen, men det er ukjent hva som er utført tidligere enn det som er dokumentert (før 2013). Derfor kan deler av anlegg som er utført etter 01.01.1999 mangle samsvarserklæring, samt at det ikke foreligger dokumentasjon på anlegg som er montert lenger tilbake, dvs. tilbake til installasjonsåret. Kjente arbeider: -2013: Montert stikk til peisovn og ekstra stikk på kjøkken. Utført av Eltron AS. Samsvarserklæring er datert 11.10.2013. -2015: Renovert sikringsskap. Montert lys og downlights på stue. Tilførselskabel ble flyttet. Ny kurs til stue og kjøkken. Utført av Eltron AS. Samsvarserklæring er datert 24.09.2015. -2016: Det er opplyst om legging av varmefolie i gulv i kjøkken, spisestue og gang, samt lagt opp nye stikkontakter i stue og soverom i opprinnelig del. Det ble lagt opp noen nye stikkontakter i stue og soverom i opprinnelig del. Det foreligger ikke eller det er ikke fremlagt samsvarserklæring. Kontakter i stue og soverom er opplyst utført av ufaglært. -2015: Montert automatisk strømmåler. Utført av Nord-Østerdal Kraftlag SA. Samsvarserklæring er datert 15.09.2015. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja -Det elektriske anlegget er delvis av eldre dato og mangler delvis dokumentasjon. Feil kan ikke utelukkes. Vedlikehold og utskiftninger må påregnes i tiden som kommer. Det anbefales en utvidet el-kontroll utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet. -Kostnadsestimatet gjelder for en utvidet el-kontroll av en kvalifisert elektrofaglig person. Kostnader for eventuelle utbedringer må vurderes deretter. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det er påvist andre avvik: Takvann ledes delvis ukontrollert fra taket, samt at terrenget er delvis flatt eller har dårlig fall ut fra grunnmur. -Det mangler stedvis raftbeslag, og det er registrert tegn på at det kan være skader ved takfoten i underkant av takstigen som følge av dette, i kombinasjon med dels ukontrollert avrenning fra takrenne fra tilbygget. -Det registreres stedvis skader og utettheter i renner og nedløp. Disse er også av en alder hvor det er naturlig med utskiftinger. Avvik i beslagløsninger må utbedres. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det anbefales å lage et system for bortledning av vann, eller eventuelt lede nedløpsvann godt bort fra bygget på annet vis. -Det må undersøkes nærmere ved takfot under takstige og eventuelt foretas utbedringer. Det må etableres tilfredsstillende raftbeslag langs hele takfoten. -Renner og nedløpsrør må skiftes. - Utvendig - Utvendige trapper - 3 | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Det er omfattende råteskader i trappen. -Trappen mangler håndløpere. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Det må påregnes ny trapp. -Håndløper anbefales montert på begge sider i trappeløpet for bedre sikkerhet ved bruk. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trapper. - Innvendig - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det er påvist andre avvik: TG3: -Avstand mellom sotluke og brennbart materiale mot dør er under 30 cm. TG 2: -Det mangler ubrennbar plate på gulv under sotluke. Kravet om ubrennbart materiale på gulv under slike luker er at de skal strekke 30 cm horisontalt ut fra luken. Utvekslingen i pipa er mindre enn 30 cm dyp. -Det er sprekker i pipemur mot spisestue. Det er registrert noen mindre riss i mørtelfuger på pipa i underetasjen. På mur mot bod er det registrert et riss i 1 stein. -Det tidligere ovnsrøret i 1. etasje er tettet igjen med stein/mørtel, men det er ikke tilstrekkelig tetting rundt røret inn i pipemuren. Utette gjennomføringer som dette kan medføre at det ryker inn i boligen. -Ved sotluke er det rennemerker etter sotvann. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det må økes avstand til brennbart materiale ved sotluke. Med dagens løsninger kan dette være utfordrende. Kontakt brann- og feiervesen for ytterligere vurdering. -Ubrennbar plate på gulv under sotluke må etableres for å lukke avviket. Denne skal strekke 30 cm i horisontal avstand ut foran sotluka (målt fra luke). -Nærmere undersøkelse av sprekker og utbedring av disse anbefales. -Det må foretas tiltak ved ovnsrør i 1. etasje.-Etablering/utbedring av pipehatt anbefales med tanke på avrenning av sotvann fra luke. -Det kan være hensiktsmessig med piperehabilitering på grunn av alder. Dette er kun en anbefaling. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Det elektriske anlegget er delvis av eldre dato og mangler delvis dokumentasjon. Feil kan ikke utelukkes. Vedlikehold og utskiftninger må påregnes i tiden som kommer. Det anbefales en utvidet el-kontroll utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet. -Kostnadsestimatet gjelder for en utvidet el-kontroll av en kvalifisert elektrofaglig person. Kostnader for eventuelle utbedringer må vurderes deretter. TG 3: -Det er en løs ledning med en tilkoblet stikkontakt som henger løst i gang i underetasje. TG 3 er satt ut fra krav i standarden NS 3600. Ledninger og utstyr skal være innfestet. -Stikkontakter i stue og soverom i opprinnelig del er opplyst utført av ufaglært. Elektriske anlegg skal utføres av faglærte. TG 2: -Det mangler dokumentasjon på anlegget utover det som foreligger av samsvarserklæringer fra 2013 og 2016. -Det er et tilkoblingspunkt som ikke har tilkobling, men er sikret med «sukkerbit» i gang i underetasje. Ingen berøringsfare ved nevnte punkt. - Tekniske installasjoner - Utstyr for varsling og slukking av brann | Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Ja -Brannslukkingsapparatet er mer enn 10 år gammelt. - Tomteforhold - Forstøtningsmurer | Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i muren. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. TG 3: -Det er påvist skader/sprekker i støttemurene på hver side av boligen. Muren på østsiden har større utbulninger. Muren på vestsiden har løsnet bindemiddel/mørtel og dermed økt risiko for videre skadeutvikling/svekkelser. -Murene er noe mosegrodde. TG 2: -Der det er hardt underlag som betong, asfalt, steinheller og lignende, må støttemur sikres med rekkverk, gjerde, tett vegetasjon eller liknende slik at fallskader forebygges. Dette gjelder muren mot veien, der gjerdet er lavere enn 100 cm, som er dagens krav ved støttemurer. Påviste skader må utbedres. Det må foretas utbedring av skader i støttemurer. Det kan ikke utelukkes at nye murer må lages. Sjablongmessig estimat er satt for nye murer eller utbedring av dagens murer på hver side av boligen. Vær oppmerksom at ved vesentlige endringer ut fra dagens utforming av støttemurer kan det medføre søknadsplikt. Estimatet kan ikke sammenlignes med et pristilbud fra en håndverker. -Gjerdet bør forhøyes til minimum 90 cm, som var det tidligere kravet. For å lukke avviket må høyden på gjerdet være 100 cm, som er dagens krav. - 1. Etasje Innredet rom med sluk (tidligere bad) - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Rommet er ribbet ned for tettesjikt/overflater og utstyr. Helrenovering/ny oppbygging må påregnes for å sette rommet i tilfredsstillende stand som bad. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Nærmere undersøkelser av skjulte konstruksjoner er påregnelig ved helrenovering/ny oppbygging. - U. Etasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er aldrende tettesjikt i rommet. -Tettesjikt/overflater har slitasjer og utettheter. -Sluket kun er skjært rundt sluket, da dette mangler klemring. -Det er registrert forekomst av mugg/svertesopp på overflater over dusjen, samt i området ved avtrekksviften. Slik svertesopp kan forekomme ved dårlig ventilering. -Servantskapet har skader. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Nærmere undersøkelser av skjulte konstruksjoner er påregnelig ved helrenovering/ny oppbygging. -Det må tas hensyn til at drenering/fuktsikring er aldrende ved en oppgradering av rommet. Vær oppmerksom på at det er påvist fuktopptrekk i grunnmurer. -Ta i bruk et lukket dusjkabinett frem til oppgradering. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Det er påvist andre avvik: Tekking og undertak har nådd en alder med usikker restlevetid. Tettheten i tiden som kommer er usikker. -En begrenset kontroll fra bakkenivå viser: Råteskader i vannbord, ujevnheter og mindre bulker i takplatene og generelt slitasje i overflaten som følge av alder. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. • Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Nærmere undersøkelser anbefales. Som følge av alder utelukkes det ikke at tekkingen bør legges om. Råteskadede vannbord må skiftes. - Utvendig - Utstyr på tak | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Det er glatt taktekking. Deler av taket mangler snøfangere. Snøfanger anbefales montert for å lukke avviket. Ved glatt taktekking bør snøfangere være etablert for bedre sikkerhet mot snøras der hvor personer kan oppholde seg, selv om det ikke var krav om snøfanger ved byggeår. Det bemerkes at tak over inngangsdører bør vises særlig hensyn med tanke på eventuell fare for ras. Det er ikke kjent om takkonstruksjonen er dimensjonert for ekstra snølast, slik at dette er undersøkelser som i så fall må gjennomføres på forhånd av eventuell montering. -Takstigen bør undersøkes nærmere med tanke på innfesting. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Opprinnelig del har musetetting/lekter mellom kledning og veggkonstruksjon. Dette begrenser luftingen. -Tilbygget mangler musetetting mellom kledning og veggkonstruksjon, men har tilstrekkelig lufting bak kledning. Musesperre må etableres. Med tanke på begrenset lufting, er det ikke registrert behov for tiltak i dag, men ved større utskiftinger av kledning eller vesentlig endring i bruk av boligen bør lufting av kledning etableres/utbedres. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist andre avvik: Konstruksjonene har skjevheter. Det er registrert skjevheter i taket over inngangspartiet utvendig. Innvendig er det registrert svai i himlinger i opprinnelig del. -I underkant av takstigen er det tegn på noen mindre skader i taktro. Kontroll fra bakken begrenser siktmuligheten i området der dette mistenkes. Manglende raftbeslag over takrenne i kombinasjon med dels ukontrollert avrenning fra takrenne på tilbygget er en mulig årsak til at det kan ha blitt skade her. Skjevhetene fremstår ikke av en grad hvor konstruksjonen vurderes svekket, men det anbefales likevel nærmere undersøkelser av eventuell årsak til skjevhetene. -Utbedring i overgang mellom tilbygg og opprinnelig del under takstige anbefales. Deretter bør det etableres tilfredsstillende beslagløsning. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Soveromsvindu ved stue er tung i åpne/lukkemekanismen. Dette er en stikkprøvekontroll. Det kan finnes flere vindu med samme slitasje. -Tettelister i vindu i soverom i opprinnelig del er slitte/løsnede. Med bakgrunn i alder kan tettelister i enkelte vindu være harde og tette dårlig. -Det er flere vindu datert 1974 i tilbygget. Det bemerkes at dette er en type isolerglass som kan inneholde PCB-holdig forseglingslim (miljøgift), som var vanlig å se i isolerglass mellom 1965-1975 i norske isolerglass, samt frem til 1980 i utenlandske isolerglass. Dette vil si at de ikke kan gjenvinnes på normalt vis. -Enkelte vindu er slitte. Dette er kombinasjon av både kondensering på glass innvendig og klimatisk slitasje utvendig. -Isolerglass i eldre vinduer er mer enn 30 år gamle, og det er økt risiko for punktering i tiden som kommer. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Jevnlig vedlikehold av vinduer er påregnelig som følge av alder og slitasje. Dette for å forlenge levetiden og unngå skader. Smøring av tunge åpne/lukkemekanismer er påregnelig. -Eldre vinduer kan vurderes skiftet, både med tanke på slitasjer og alder, men også som et energiøkonomisk tiltak. Pass på at vinduer i tilbygg beholdes hele for gjenvinning på grunn av at de kan inneholde PCB-holdig forseglingslim. Se www.norskgjenvinning.no for nærmere beskrivelser i forbindelse med utskifting av slike vinduer. -Jevnlig kontroll av isolerglass anbefales med tanke på økt risiko for punktering. Utskiftinger vurderes fortløpende om punktering skulle oppstå. Enten selve glasset, eller hele vinduet. - Utvendig - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Det er påvist andre avvik: Det er delvis manglende tettelist i hovedytterdør. Det er harde tettelister i inngangsdør i underetasje. -Håndtaket/åpnemekanismen i hovedytterdør har slitasje. Ikke unormalt med alderen. -Inngangsdør i underetasje tar i karm. Manglende og tettelister bør etableres. Harde tettelister bør skiftes. -Utbedring av håndtak på hovedytterdør anbefales. -Justering av inngangsdør i underetasje anbefales. -Med bakgrunn i alder kan det være hensiktsmessig med utskifting av eldre dører. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Konstruksjonene har skjevheter. TG 3: -Det er forholdsvis mye sig/skjevhet mot fremkanten av verandaen fra ytterveggen. Her måles det ca. 45 mm høydeforskjell over 2 meters lengde. TG 2: -Rekkverket måles til ca. 91 cm, og er dermed lavere enn dagens krav på 100 cm ved terrasser/balkonger. -Det er stedvis værslitasje i terrassebord og rekkverk. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Opprettinger må foretas. Ved større skjevheter som dette er det risiko for følgeskader i konstruksjonen. -Det er ikke krav om å forhøye rekkverket opp til dagens forskriftskrav, men for å lukke avviket må høyden være minimum 100 cm. - Utvendig - Utvendige trapper | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er påvist andre avvik: Rekkverket på trapp til veranda måles til ca. 82 cm, og er dermed lavere enn dagens krav på 90 cm ved trapper og passasjer. -Åpninger i rekkverk og trinn er større enn 10 cm. -Det er ingen håndløper på veggen. -Den støpte betongplaten har sprekkdannelser, samt at det er noe mosegroing i overflaten på den ene siden. For å lukke avviket anbefales det at rekkverkshøyden endres til 90 cm, som er dagens krav i trapper. -Det anbefales å redusere åpninger i rekkverk og trinn slik at disse ikke overstiger 10 cm. Dette for bedre sikkerhet for små barn og dyr. -Håndløper på vegg anbefales etablert for bedre sikkerhet. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trapper. -For å lukke avviket må sprekker i betong utbedres, og mose rengjøres. - Utvendig - Utvendige trapper - 2 | Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er påvist andre avvik: Rekkverk/gjerde har høyde på under 90 cm. -Det er ingen håndløpere i trappen. -Trappen har en del mosegroing. For å lukke avviket anbefales det at rekkverkshøyden endres til 90 cm, som er dagens krav i trapper. -Håndløper anbefales montert på begge sider i trappeløpet for bedre sikkerhet ved bruk. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trapper. - Innvendig - Overflater - Boder | Det er avvik: Gulvbelegg i bod i 1. etasje er slitt/skadet. -Innvendig tak i bod i underetasje er misfarget. Ukjent årsak til misfargingen. Det anbefales noe oppussing i boder, men dette vurderes ut fra behov. -Vær oppmerksom på at misfarging i tak i bod i underetasje er av ukjent årsak. Nærmere undersøkelse anbefales. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn - 2 | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Stikkmålinger ble foretatt i stue og gang og det ble påvist henholdsvis 20 mm og 18 mm høydeforskjell på gulvene. -Det er litt knirk i enkelte rom, men ikke av omfattende grad. Ikke unormalt med tanke på alder. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Skjevhetene vurderes ikke å påvirke normal bruk av boligen. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist noe fuktopptrekk i grunnmur og gulv av betong og grunnmurer ved bruk av fuktindikator. I gang er det påvist saltutslag. Fundamenter og kjellergulv er med bakgrunn i byggeår og byggemetode på oppføringstidspunktet etablert direkte mot grunnmasser uten isolasjon og grunnmursplast. Det vil derfor være påregnelig at kjellergulv og grunnmur trekker fukt. Fukt i grunnmurer kan også tyde på begrenset effekt i drenering/fuktsikring. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Slik kjelleren fremstår i dag, er det ikke anbefalt med innredning av rom mot grunnmurer. Drenering må i så fall oppgraderes først. -Ivareta god utlufting med mest mulig åpne konstruksjoner for best mulig uttørkingsvilkår. - Innvendig - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er for dårlig terrengfall vekk fra konstruksjonen. Krypkjeller har en uavklart situasjon, konstruksjon med skadepotensiale. Det er ingen adkomst til krypkjeller under opprinnelig del. TG 2 på grunn av uavklart situasjon. -I etterkant av befaring ble det opplyst at krypkjeller i tilbygget har adkomst via luke i boden innenfor kontoret. Ved befaringen var det kjent for undertegnede at det var adkomst. -Det er flatt eller dårlig fall på terreng bort fra grunnmur på nedsiden mot nordvest. Dette gir TG 2 for krypkjeller med ingen adkomst iht. standarden NS 3600. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Terrengfall i tilknytning til konstruksjonen må utbedres. Vær oppmerksom på risikoen ved en krypkjeller som ikke har adkomst. Det bør etableres adkomst til begge krypkjellere, samt at konstruksjonene bør undersøkes nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. -Nærmere undersøkelser av krypkjeller under tilbygget er påregnelig, helst med hjelp av en fagkyndig. -Det anbefales terrengjusteringer for å lede overflatevann tilfredsstillende bort fra grunnmur. Terrenget bør ha fallforhold på 1:50 minimum 3 meter ut fra bygningen for optimal avrenning iht. anbefaling i SINTEF Byggforsk. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er påvist dårlig innfesting av rekkverk. Det er kun 1 håndløper i trappen. -Rekkverkene måles til 80 og 83 cm, og er lavere enn dagens krav på 90 cm. -Åpninger i rekkverket er over 10 cm. -Rekkverksstolpen nederst i underetasjen er slarkete. Innfestingen av rekkverket bør undersøkes nærmere og foreta nødvendige tiltak. Ekstra håndløper anbefales etablert for bedre sikkerhet. Dagens forskrift setter krav til håndløper på begge sider i trapper. -For å lukke avviket anbefales det at rekkverkshøyder endres til 90 cm, som er dagens krav. -Det anbefales å redusere åpninger i rekkverk slik at disse ikke overstiger 10 cm. Dette for bedre sikkerhet for små barn og dyr. -Rekkverksstolpen bør utbedres tilfredsstillende. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er foretatt stikkprøver av åpne/lukkefunksjon: Innerdør til soverom i underetasje tar i karm. -Det er en liten skade i dørbladet på dør mellom gang og kjellerstue. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Dører som tar i karm bør justeres. -Skadet dørblad må utbedres for å lukke avviket. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er påvist andre avvik: Vannrør er i hovedsak av eldre dato, utover rør som er lagt inn til kjøkken. Eldre rør har usikker restlevetid og økt risiko for lekkasjer. -Det bemerkes litt trykkslag (ulyd i rør) ved test av kjøkkenkran. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det er lagt opp mulighet for å koble varme på varmekabel til utvendig vannledning. Per i dag henger ledningene løst ut fra røret. Tilkobling bør vurderes som et forebyggende tiltak ved eventuell frost. Ledningene er ikke tilkoblet strøm, slik at det ikke er noen berøringsfare. -Det kan være behov for reduksjonsventil med tanke på trykkslag i rør. Kontakt en rørlegger for nærmere vurdering. -Fjerning av eldre rør vil være naturlig ved utskiftinger. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Avløpsrør er i hovedsak av eldre dato, utover rør som er lagt inn til kjøkken. Eldre rør har usikker restlevetid og økt risiko for skader. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Skal avviket lukkes, må løsning på lufting av kloakk etableres. Fjerning av eldre rør vil være naturlig ved utskiftinger. - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Det er avvik: Forventet levetid på en varmepumpe er ca. 12-15 år. Med bakgrunn i alder vil det være risiko for feil på anlegget, eller at anlegget ikke fungerer optimalt, og som krever utbedring/utskifting. Vær oppmerksom. For lengst mulig levetid er det viktig med jevnlig service og vedlikehold. Med service vil man kunne avdekke eventuelle problemer tidlig og foreta nødvendige utbedringer før de eskalerer. Dersom service ikke foretas ofte nok, er dette hovedårsak til havari på pumper da feil gassmengde ikke blir oppdaget før kompressor ryker. Service anbefales annen hvert år. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. En utskifting av bereder som følge av oppnådd alder er påregnelig. Selv om det ikke er skader i dag, vil tanken ha meget begrenset gjenværende levetid. Skader kan oppstå når som helst i slike eldre tanker. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Drenering/fuktsikring kan være av en høy alder om det foreligger. -Eventuell fuktsikring er ikke synlig over bakkenivå, og det kan ikke konstateres at det foreligger. Med bakgrunn i alder utelukkes det ikke at dette ikke er etablert, eller at det er fuktsikring av gudrong (asfaltbelegg) som var vanlig ved byggeåret. Det er heller ikke kjent om drenering er etablert. -Det registreres salt/kalkutslag på innvendig grunnmursflater i gang som indikerer fukttransport gjennom grunnmuren. Det er foretatt kontroll med fuktindikator mot tilgjengelige murflater/gulv på grunn. Undersøkelsen viser indikasjoner på fukt i kjellergulv og nedre del av grunnmur. Kan tyde på kapillæroppsug fra grunnen eller inntrengning fra utsiden. Det må foretas nærmere undersøkelser, det kan ikke utelukkes behov for tiltak. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Eventuell drenering/fuktsikring kan være av en alder med begrenset gjenværende levetid, og dermed økt risiko for svikasjer/fukt. Det kan være behov for oppgraderinger/utbedringer, særlig med tanke på eventuell renovering av bad i underetasjen. Om det mangler fuktsikring, fører dette til oppfukting av fundamenter. Grunnmursplast og klemlist bør vurderes etablert på kjellermurer. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er avvik: Det er flatt eller dårlig fall på terreng bort fra grunnmur på nedsiden mot nordvest, samt delvis på oversiden mot sørvest. Dette gir TG 2 for krypkjeller med ingen adkomst iht. standarden NS 3600. Det anbefales terrengjusteringer for å lede overflatevann tilfredsstillende bort fra grunnmur. Terrenget bør ha fallforhold på 1:50 minimum 3 meter ut fra bygningen for optimal avrenning iht. anbefaling i SINTEF Byggforsk. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Det er økt risiko for skader med tanke på alder på avløpsledningen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Avløpsledning kan nærme seg tidspunkt for utskifting. - 1. Etasje Innredet rom med sluk (tidligere bad) - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Rommet er i dag ribbet ned for overflater/tettesjikt. Nærmere undersøkelser av konstruksjoner påregnes ved renovering/ny oppbygging. - U. Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er registrert symptom på fuktskader. Det er registrert forekomst av mugg/svertesopp på overflater over dusjen, samt i området ved avtrekksviften. Slik svertesopp kan forekomme ved dårlig ventilering. De registrerte forhold gir mistanke om skjulte skader. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Det må påregnes åpning av konstruksjon i områder med tegn på mugg/svertesopp. -Full avkledning av tresonittplater er påregnelig ved oppgradering av rommet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp ved hjelp av elektrisitet og vedfyring. Varmepumpe og peisovn i kjellerstue. Det er opplyst at varmepumpe ikke fungerer. Elektriske varmekabler i gulv på bad. Varmefolie på kjøkken, spisestue og i gang. Panelovner på enkelte rom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Følgende avvik på ildsted fremkommer i tilstandsrapport: -Avstand mellom sotluke og brennbart materiale mot dør er under 30 cm. -Det mangler ubrennbar plate på gulv under sotluke. - Det er sprekker i pipemur mot spisestue. Det er registrert noen mindre riss i mørtelfuger på pipa i underetasjen. På mur mot bod er det registrert et riss i 1 stein. - Det tidligere ovnsrøret i 1. etasje er tettet igjen med stein/mørtel, men det er ikke tilstrekkelig tetting rundt røret inn i pipemuren. Utette gjennomføringer som dette kan medføre at det ryker inn i boligen. - Ved sotluke er det rennemerker etter sotvann.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Forsikringsselskap

Eiendommen er fullverdiforsikret. Premiebeløpet vil variere med andre eieres forsikringsvilkår.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Moderniseringer og påkostninger

Huset er oppført i 1961.  Følgende modernisering er gjennomført i senere tid: 1975 - Tilbygg. 2015 - Renovert sikringsskap. 2016 - Oppgradert kjøkken med ny innredning, nye overflater og nytt vindu. - Lagt varmefolie i gulv på kjøkken, spisestue og i gang. - Ny balkongdør. - Nytt vanninntak og stoppekran.  

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 13 788
• Eiendomsskatt: kr 2 238
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.