Damstien 63
Romslig og innholdsrik enebolig på luftig tomt. Kort vei til Flisa!
kr 1 490 000
kr 1 528 340
kr 1 490 000
Kr 37 250 Dokumentavgift 2,5 % av kjøpesum.
Kr 545 Tinglysing av hjemmelsdokument
Kr 545 Tinglysing av pantedokument (per stk.)
Kr 38 340 Totalkostnad
Valgfrie tillegg:
Kr 15.000 Boligkjøperforsikring (valgfritt)
Dokumentavgiftens størrelse forutsetter at eiendommen kjøpes til prisantydning. Det tas forbehold om endringer i offentlige gebyrer, satser etc.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Prøv SpareBank 1 sin boliglånskalkulator
Da er det lurt å ha finansieringsbevis klart.
Visning
Henter visninger...
Nøkkelinformasjon
365 m2
2266 Arneberg
Selveier
2 110 m2
G - Oransje
300 m2
1934
1
365 m2
2266 Arneberg
Selveier
2 110 m2
G - Oransje
300 m2
1934
1
Kjøpe og selge - steg for steg
Skal du både kjøpe og selge bolig? Sammen med SpareBank 1 hjelper vi deg gjennom alle stegene – hele veien inn i ditt nye hjem.
Beskrivelse
Kart
Mer informasjon om eiendommen
Nærområdet
Eiendommen har en landlig og fredelig beliggenhet i Arneberg i Åsnes kommune. Området preges av jordbrukslandskap og nærhet til Glomma, som er anerkjent som en av Norges fremste fiskeelver. Her er det gode muligheter for å fiske blant annet ørret, harr og gjedde, med aktivitet året rundt – fra fluefiske om sommeren til isfiske på våren. For barnefamilier er det et godt utvalg av barnehager og skoler i nærområdet. Solør Montessori tilbyr både barnehage og skole fra 1. til 7. trinn, kun en kort kjøretur unna. Flere alternativer, inkludert Flisa skole og Åsnes ungdomsskole, ligger i Flisa sentrum, omtrent åtte minutter med bil. De daglige innkjøpene kan gjøres på Flisa, hvor man finner dagligvarebutikker som Kiwi og Coop Extra. Området byr også på varierte fritidsaktiviteter. Sundenga idrettspark, med fasiliteter for fotball og friidrett, ligger kun noen få minutter unna, i tillegg til flere treningssentre på Flisa. Området har gode bussforbindelser, med nærmeste holdeplass i gangavstand fra boligen. For reisende er det verdt å merke seg at kjøretiden til Oslo Gardermoen er omtrent 1 time og 40 minutter, noe som gir praktisk tilgang til flyplassen.
Reguleringsplan
Eiendommen ligger i et LNFR område (Landbruks-, natur, og friluftsområde samt reindrift), jfr. plan- og bygningslovens § 11-7,a)areal for nødvendig tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet, b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annet bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR område kan det være bygge- og deleforbud, i tillegg er det ikke sannsynlig at man får godkjent bruksendring av eksisterende bygninger eller godkjent oppføring av bygninger i strid med hovedregelen. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan nyttes i tråd med tidligere gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR område kan ikke skje uten etter dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare for flom. Flom i vassdrag kan føre til oversvømmelser, at løsmasser fraktes over store områder og til flomskred i bratte områder Etablerte sikringstiltak f.eks. terrengtiltak, dreneringsgrøfter, flomverk, skredvoll kan redusere sannsynligheten for fare. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider langs vann og vassdrag og av arealplanen fremkommer byggegrenser. Kartene garanterer ikke at potensielle skred og ras ikke kan nå lengre ut enn til de angitte faresoner. Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, har utarbeidet egne retningslinjer for skredfare knyttet til vassdrag se www.nve.no. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger også markert med fare for ras- og skred f.eks. leirskred, kvikkleireskred eller jordskred. Kommunen har dermed evaluert risikoen for skred og gradert området i forhold til sannsynlighet og risiko og merket på kartene større soner og områder som kan skli ut. I følge Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE er det ikke som farlig å bo på kvikkleire. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Det stilles strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker. Du finner mer informasjon og kart hos Skrednett - www.skrednett.no De fleste kommuner har brukt marin grensen (ca. 200 moh) som avgrensning av områder hvor det kan finnes kvikkleire. Under marin grense stilles det krav til at sikkerhet mot skred er ivaretatt iht. Byggteknisk forskrift (TK) og NVE’s veileder – Sikkerhet mot kvikkleireskred. Det kan være forbud mot tiltak og arbeider i rasutsatte områder. Ta kontakt med kommunen eller NVE dersom du har flere spørsmål om grunnforholdene.
Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen
Registerbetegnelse
- Gårdsnummer: 208
- Bruksnummer: 70
- Kommunenummer: 3418 - Åsnes
Areal
BRA: 365 m2
BRA-i: 300 m2
BRA-e: 65 m2
TBA: 21 m2
Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.
Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.
Parkering
Eier har parkert på naboeiendom som tilhører jernbanen, men det er mulighet til å etablere innkjøring og parkering på tomten.
Eiendom
Tomteareal er 2 110 m2 på eiet tomt.
Eiendommen består av tre gårds- og bruksnummer. Tomten er opparbeidet med plen og noe beplantning ved boligen, hovedsakelig som naturtomt. Inngangsparti mot øst, bi-innganger mot nord og syd. Tomt hellende/skrå mot vest med etablert flatparti ved inngang mot øst.
Byggeår
1934
Innhold
Eneboligen består av følgende rom: 1. Etasje: Entré, bi-inngang, vindfang og tre boder. 2. Etasje: Stue/spisestue, kjøkken, bad, soverom og matbod. 3. Etasje: To boder. Kjeller: Diverse boder, teknisk bod og kjellerbod. På eiendommen er det oppført et uthus/bod på 35 m². De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene. Det foreligger ingen tegninger fra byggeår i kommunens arkiv, og megler har derfor ikke kunnet foreta kontroll av dagens bruk opp mot eventuelle godkjente tegninger. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.
Standard
Boder 1. etasje: Første etasje består av tre rom som i dag er registrert som boder og lagerrom. Etasjen har bi-innganger mot både syd og nord. Overflatene fremstår dels som uferdige og under arbeid, og det er påvist skader på gulvet i vindfanget mot nord. Rommene utgjør et sekundærareal, men har potensial for å kunne etableres som oppholdsrom som kjøkken, bad og soverom. Stue/spisestue: I boligens andre etasje ligger stue og spisestue i en åpen løsning. Rommet har et ildsted, og oppvarming understøttes av en luft-til-luft varmepumpe installert i 2012. Fra spisestuen er et røykgassrør ført gjennom en brannmur til soverommet. Kjøkken: Kjøkkenet i andre etasje har en separat løsning fra stuen og er innredet med en kombinasjon av elementer fra byggeåret 1934 og 2015. Innredningen har fronter og skrog i heltre, supplert med benkeplater i heltre og laminat. Benkebeslaget i metall har utslagsvask og oppvaskkum. Over komfyrplassen er det montert en ventilator med avkast gjennom ytterveggen, og det er lagt opp for oppvaskmaskin. Veggene over benken er kledd med trepanel og pusset murverk, og et plexiglass-skjold er montert som sprutbeskyttelse over komfyren. Hvitevarene er plassert i åpne løsninger. Soverom: Soverommet er plassert i andre etasje. Et røykgassrør er ført fra pipen i spisestuen, gjennom en brannmur og inn i dette rommet. Bad: Baderommet ligger i andre etasje, med adkomst fra gangen, og er opplyst utført i 1995. Gulvet har belegg med oppbrett, og veggene og himlingen har malt trepanel. Rommet er utstyrt med en servant i innredning, gulvmontert toalett, dusjkabinett og badekar. Det er opplegg for vaskemaskin. Ventilasjon skjer mekanisk via en ventil i ytterveggen, med tilluft fra åpen dør. Oppvarming er basert på en elektrisk panelovn. Rommet er oppført etter byggeforskrifter fra 1985, men har nådd en alder hvor en totalrenovering må påregnes for å møte dagens krav til våtrom. Boder 3. etasje: I tredje etasje finnes to rom som i dag er registrert som boder. Arealene her har skråhimlinger, noe som gir redusert målbar høyde. Hele etasjen er medtatt som sekundærareal, men har potensial for å kunne utvikles til oppholdsrom eller soverom. Gulvoverflater: Boligen har en variasjon av gulv, inkludert laminat, vinyl, linoleumsbelegg og lakkert tregulv. Enkelte overflater viser bruksslitasje, med åpne skjøter og glipper. Vegger: Veggene er i hovedsak kledd med malt trepanel. Himling: Himlingene består av malt trepanel. Lagringsplass: Eiendommen tilbyr rikelig med lagringsplass. I kjelleren er det diverse boder, en teknisk bod, samt en kjellerbod på 30 m² med utvendig adkomst. Første etasje har tre boder. Andre etasje inneholder en praktisk matbod. I tredje etasje er det ytterligere to boder. I tillegg finnes et uthus på 35 m² med boder/lager. Tilknyttet uthuset er en overbygget terrasse på ca. 17 m² med tregulv og panel på vegger og i himling. Uthuset er fundamentert på en støpt sparesteinsmur, har yttervegger i bindingsverk med stående kledning og saltak tekket med bølgeblikkplater fra 2023. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.
Hvitevarer
Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.
Adkomst
For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.
Byggemåte
Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 19.08.2025. Bygning: Enebolig bygget i 1934. Grunnmurer fremstår som utført i sparesteinsbetong med støpte kjellergulv. Det er ukjent om det er såler under grunnmurene og om fundamentene er frostsikret. Yttervegger har utvendig stående kledning, med liggende, falset kledning mot metallbeslått murkrone. Råteskadede bunnsviller ble skiftet ut i 2010, og ytterveggene ble etterisolert med innblåsing av isolasjon samme år. Fasaden har ikke etablert lufting. Etasjeskillere mellom kjeller, 2. og 3. etasje er av trebjelkelag, men isolering er ukjent. Tak: Saltakskonstruksjon med sperretaksløsning, understøttet av knevegger og yttervegger. Taket er tekket med profilerte stålplater, med tekking og sløyfer/lekter fra 1995. Undertaket er et bordtak fra byggeåret 1934, og det er ukjent om det finnes sekundærtekking. Deler av kneloft mot vest og øst er opplyst å være isolert med mineralull og ha dampsperreløsning. Renner og nedløp er av metall fra 1995. Taket har malte vindskier med metallbeslag, isbord med metallbeslag og snøfangere. Pipe/Ildsted: Det er to innvendige ett-løps teglpiper fra byggeåret 1934, en mot syd og en mot nord, begge med luftekanaler. Pipene er tilknyttet totalt 9 ildsteder. Pipen mot syd er helbeslått over tak med regnskjerm, mens pipen mot nord har synlig tegl over tak. Pipevanger og brannmurer er pusset og malt i kjeller, 1., 2. og 3. etasje, men deler er innkledd. Det er sotluker i kjeller og sot-/feieluker i 3. etasje for innvendig feiing. Røykgassrør er bak- og toppmonterte, noen med og noen uten feieluker. Enkelte røykrør er ført åpent gjennom brannmur til tilstøtende rom. Siste tilsyn var i 2015 og siste feiing i 2020. Vinduer: Vinduene er hovedsakelig i PVC med isolerglass, opplyst å være fra 2010. Det er malte vannbrett. I kjelleren er det varevinduer med enkle glass fra byggeåret. Det er også et overlys med jernkarm og enkelt, uisolert glass fra byggeåret. Dører: Ytterdører inkluderer en 2-fløyet dør med glassfelt mot øst av ukjent alder, og laminerte ytterdører med glassfelt mot syd, nord og i 2. etasje mot øst. Døren mot nord er fra 2005, mens de andre ytterdørene er av ukjent alder. Innerdørene er en blanding av heltre og finerte dørblad fra byggeåret og av ukjent blandet alder, inkludert en 2-fløyet dør med glassfelt mellom trapperom/gang og gang i 2. etasje. Trapper/adkomst: Adkomst til eiendommen er via offentlig vei. Det er et åpent inngangsparti mot øst med en trapp understøttet på tresøyler med gulv av impregnerte terrassebord. Foran inngangspartiet mot syd er det en strekkmetalltrapp plassert direkte på terrenget. En åpen betongtrapp fører ned til kjelleren utvendig. Innvendig er det en tretrapp med lukkede opptrinn og belegg/malte overflater mellom etasjene. Det er også en innvendig kjellertrapp hvor trappevangene er plassert mot kjellergulvet. Balkong/terrasse: Det er et åpent inngangsparti mot øst på 4m². Konstruksjonen er understøttet på tresøyler og har gulv av impregnerte terrassebord. VVS-installasjoner: Vannforsyning er fra kommunalt nett fra juni 2025, med inntaksledning i PE. Stoppekran, digital vannmåler og trykkekspansjonsbeholder er montert i kjeller. De innvendige vannledningene er hovedsakelig Cu-rør, dels med plastkappe, fra 1995. Avløpssystemet er privat med kummer og spredegrøfter, og avløpsrørene er av PVC-plast fra 1995. Bunnledningene er også av PVC. Det er en stakeluke i kjelleren, men det er ukjent om det er kloakklufting. Varmtvannstanken er en bereder på 198 liter fra 2021, plassert i kjeller. Ventilasjon: Ventilasjonen i boligen er hovedsakelig naturlig via åpningsbare vinduer og en ventil i luftepipen. Badet i 2. etasje har mekanisk ventilasjon med en ventil på ytterveggen. Kjøkkenet har en ventilator over komfyren med avkast via ytterveggen. Kjelleren har enkelte veggventiler. Tekniske detaljer: Oppvarming består av en luft/luft varmepumpe fra 2012 montert i stuen i 2. etasje, i tillegg til ildsteder. På badet er det en elektrisk panelovn. For brannsikkerhet er det utplassert brannslukningsapparater (fra 2019) og røykvarslere i alle etasjer. Uthus/bod: Enkelt uthus fra 1934 fundamentert på støpt sparesteinsmur. Bygningen har tregulv og jordgulv, yttervegger i tungt bindingsverk med utvendig stående kledning, og hengslede tredører. Saltaket ble tekket med bølgeblikksplater i 2023. En tidligere bod er omgjort til en overbygget terrasse på ca 17m² med tregulv, og vegger og himling i trepanel. Elektrisk anlegg: Inntak med luftstrekk. 3-fase 230V anlegg med 35A hovedsikringer. Inntakssikring plassert på kneloft mot sydøst. Hovedsikringsskap med porselensikringer, enkelte jordfeilautomater, hovedbryter og digital måler, hovedskap plassert i gang ved 2.etasje. I tillegg eldre sikringstavle i 1.etasje. Merkede kurser og kursfortegnelse. Åpent ledningsnett. Opplyst at løse ledninger og åpne koblinger er frakoblet og ikke i bruk. Fremlagt dokumentasjon om EL-kontroll fra 2023 uten feil og mangler. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæringer må fremlegges. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Opplyst at løse ledninger og åpne koblinger er frakoblet og ikke i bruk, disse anbefales fjernet. Samsvarserklæringer må fremlegges. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Kjellertrapp | Vurdering av avvik: Det er ikke montert rekkverk. Betongtrapp har mindre sprekker/skader. Konstruksjonene har skjevheter. Rekkverk og håndløpere mangler. Manglende rekkverkssikring mot trappeåpning ved terrengnivå. Trapp med betydelig omfang av mose/algevekster. Trapp med skjevheter. Betong i trapp og trappeløp med noe avskallinger. Trapp med vedlikeholdsbehov. Konsekvens/tiltak: Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Andre tiltak: Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. Rekkverk/håndløpere må monteres ved trapper, samt at trapperommet må sikres med rekkverk oppå murkanten. FJerning av mose/algevekster, samt opprydding ved gulv i trappeløp bør foretas. Overflater ved trapp med vedlikeholdsbehov. Kostnadsestimat for etablering av rekkverk og vedlikehold av trapp er medtatt. - Innvendig - Overflater | Vurdering av avvik: Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Det er avvik: Overflater gulv, vegger og himling med noe bruksslitasje. Gulvoverflater med vinyl og linoleumsbelegg med åpne beleggsskjøter, dels løsnet og avrevet belegg samt med bruksslitasje. Overflater i 1.etasje fremstår dels uferdig/under arbeid. Påvist glippe i skjøter ved laminatgulvet. Det er påvist skader på gulv i vindfang mot nord. Konsekvens/tiltak: Overflater må utbedres eller skiftes. Tiltak: Oppgradering av uferdige og dels skadede overflater på gulv, vegger og himlinger må påregnes. Ved befaring var det betydelig mengde innbo og løsøre i boligen, noe som i stor grad begrenset muligheten for grundig inspeksjon og reduserte kartleggingen av utbedringsbehovet ved overflater. Kostnadsestimat for påviste utbedringer samt ytterligere kontroll utført av fagmann. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Vurdering av avvik: Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger ved etasjer med avviksregistreringer over normale toleranser. Registrerte avvik over 40 mm i bod ved 1.etasje, samt over 35 mm i bod/lager i 1.etasje. 2.etasje med registrerte avvik over 35 mm i soverom, og 20 mm i gang, samt over 30 mm i spisestue gjennom hele rommet. I tillegg målte 23 mm over 2 m målelengde i gang. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Konsekvens/tiltak: For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. Grunnet påvist skjevheter anses større deler av bjelkelagene å måtte åpnes i sin helhet for kartlegging av skadeomfang. Permanente deformasjoner kan ha blitt påført. Kostnader med utbedringer av bjelkelaget må påregnes. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Det må vurderes om utbedringer er regningssvarende. - Innvendig - Pipe og ildsted | Vurdering av avvik: Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Pipevanger er ikke synlige. Det er påvist sprekker i ildfast stein inne i ovnen. Ildsteder og røykgassrør med rustdannelser. Sprekkdannelser ved ildsteiner og og knust støpegods i brennkammer. Manglende feieluker på enkelte røykgassrør. Enkelte ildsteder med bakfall på røykgassrør mot pipe. Enkelte ildsteder med manglende brannsikring mot gulv, samt plassert noe nært pipe/brannmur. Noe kort brannbeskyttelse ved gulv foran ovnsdør, under sotluke eller på gulv foran peis (< 30 cm). Brannsikring mot gulv under sot-/feieluke ved begge pipeløp i 3.etasje mangler. Manglende pyntering rundt innføring av røykrør. Påvist at røykrør provisorisk tettet med håndkle. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Overflater pipevanger/brannmurer med enkelte riss. Utførelse med påforinger, tildekkinger eller vinyltapet/strie foran pipevanger er ikke i henhold til regler for teglpiper hvor det kreves at alle 4 pipevanger skal være tilgjengelig for inspeksjon (NB 3 sider hvor det er luftekanal). Kjøkkeninnredning er montert mot pipevange/brannmur ved 2.etasje. Sotluker med rustdannelser og sotvann. Konsekvens/tiltak: Det må monteres ildfast plate under/foran ildsted. Skadet stein i ovnen må skiftes ut for å lukke avviket. Andre tiltak: Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Større avstand til brennbart materiale må lages. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Pipe kan ikke brukes før den er utbedret forskriftsmessig. Utbedring av avvik som beskrevet ovenfor. Heldekkende beslag og regnskjerm anbefales montert. Brannsikring mot gulv under ildsteder og sotluker bør monteres. Provisorisk tettede røykrør bør tettes permanent og forskriftsmessig. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagmann. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn (2015). Skorsteinene bør ikke tas i bruk før anførte avvik er vurdert av fagmann. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. - Innvendig - Rom Under Terreng | Vurdering av avvik: Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Kjeller har begrenset ventilering/luftgjennomstrømning. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Noe fuktig kjellerlukt ved befaring. Trappevanger, vinduer og trereoler satt på betonggulv utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Kjelleren fremsto ved befaring med fuktbelastning over normalnivå på gulv og murflater, og det ble registrert fukt/vann på betonggulvene. Årsaken kan settes i sammenheng med sviktende drenering på utsiden av kjellermurer, samt fuktopptrekk fra grunnen. I tillegg ble det påvist at bordkledning i himlingen har betydelig omfang av mugg og soppdannelser samt råteskader. Konsekvens/tiltak: Andre tiltak: Det må foretas tiltak for å redusere/begrense fuktgjennomtrenging inn i kjeller. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Fuktsikring bør generelt etableres mellom treverk og murverk. Temperaturen ved kjelleren kan med fordel økes noe. Ventilering kan med fordel forbedres ved etablering av flere veggventiler. Grunnmurspapp bør monteres som fuktsikring mellom treverk og mur/betong. Overflater av organisk materiale ved himlinger bør fjernes grunnet råte, mugg og soppdannelser. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen. Kostnadsestimat for ytterligere kontroll av fagmann samt riving/fjerning av organisk materiale i kjellerbod. Kostnader for evt ytterligere riving av organisk materiale er ikke medtatt. - Innvendig - Innvendige dører | Vurdering av avvik: Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har betydelige skader. Dører med preg av elde/slitasje. Enkelte dører med justeringsbehov. Enkelte dørvridere med slark. 2-fløyet dør med knust glass i 2.etasje. Konsekvens/tiltak: Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Andre tiltak: Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. Utskiftninger av eldre dører kan påregnes grunnet elde. Enkelte dører må justeres. Dør med knust glass bør skiftes. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Utskiftning av dør med knust glass, samt eldre dører, må påregnes grunnet elde. - Våtrom - 2.Etasje Bad - Generell | Vurdering av avvik: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Konsekvens/tiltak: Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Totalrenovering grunnet elde. Baderommet anses å måtte rehabiliteres for å tilfredsstille dagens krav til våtrom. Det er ikke foretatt fuktmålinger eller hulltaking ved vegger. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Våtrom - 2.Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Installasjoner med beliggenhet mot yttervegg. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Vurdering av avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Vindskier og isbord med vedlikeholdsbehov. Stålplater påvist med rustdannelser. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak og taktekking. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Konsekvens/tiltak: Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Andre tiltak: Vindskier med vedlikeholdsbehov. Påregnelig med utskiftning av tekkematerialet i nær fremtid. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. - Utvendig - Nedløp og beslag | Vurdering av avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Nedløp med noe frostspreng og slitasje. Beslag anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Konsekvens/tiltak: Andre tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Utskiftninger av enkelte nedløpsrør kan vurderes. Pipebeslag og regnskjerm anbefales ved pipe mot nord. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Vurdering av avvik: Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord. Overflatebehandling med betydelig omfang av avflassinger, oppsprekkinger og svertesopp. Kledningsbord med noe omfang av spredte råteskader og med preg av elde/slitasje. Konsekvens/tiltak: Råteskadet trekledning må skiftes ut. Andre tiltak: Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, forholdet bør sjekkes jevnlig. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. På generelt grunnlag bør eldste konstruksjoner vurderes utvendig etterisolert i forhold til dagens isolasjonskrav til boliger. Kledningsbord med omfattende vedlikeholdsbehov, utskiftning av kledningen i sin helhet bør vurderes. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Kostnader for etterisolering og utskiftning av kledning må påregnes i sin helhet. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Vurdering av avvik: Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist andre avvik: Begrenset besiktigelse av kaldloft fra tilgjengelige kneloft og innvendige overflater ved himlinger. Takkonstruksjonen er hovedsakelig gjenbygget og uten tilkomst. Ingen dokumentasjon vedr utførelse ved skråhimlinger. Ventileringen av takkonstruksjonen fremstår noe begrenset. Tett utførelse av underkledninger ved raft hindrer ventilering av takkonstruksjon. Påvist omfang av fuktskjolder på trepanel i smyg ved overlys. Overlys med enkelt uisolert glass fra byggeår, årsaken kan settes i sammenheng med temperaturforskjeller og kondensdannelser i overlyset. Museekskrementer observert ved kneloft. Enkelte vepsebol. Konsekvens/tiltak: Lufting/ventilering bør forbedres. Andre tiltak: Tilkomst til øvrige deler av kaldtloft/kneloft bør etableres. Begrenset besiktigelse fra tilgjengelige kneloft, kaldtloftet bør besiktiges i sin helhet. Behov for tiltak forbundet med veps og skadedyr. Utskiftning av gammelt overlys/takvindu må påregnes. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for evt utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. - Utvendig - Vinduer | Vurdering av avvik: Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Påvist punktering ved vindu i 3.etasje mot syd, Ikke påvist ytterligere punkteringer, men dette kan forekomme grunnet vinduenes alder. Vinduer med noe justeringsbehov. Kjellervinduer montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Kjellervinduer med begrenset utvendig besiktigelse på grunn av høy vegetasjon, sprekker i glass må påregnes. Kjellervinduer uten glassfelt, provisorisk tettede åpninger med mineralull og plater. Enkelte vinduer med følgeskader etter kondens. PVC vinduer med omfang av svertesopp og utvendig smuss. Beskyttelsesfolie på vinduer er ikke fjernet siden vinduene var nye. Det er påvist sprekker i fugene i nedkant mot vannbrettet. Utvendig omramminger og vannbrett med betydelig slitasje. Forventet leve- og brukstid er oppbrukt på enkelte vinduer. Konsekvens/tiltak: Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer, mistet noe tettefunksjon. Overlys med jernkarm og enkelt, uisolert glass fra byggeåret, vindu med kondensproblematikk. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. Vinduer med noe justeringsbehov. Det anbefales å etablere tilstrekkelig klaring mellom terreng og underkant av vinduene. Utskiftninger av kjellervinduer grunnet elde/slitasje og evt med sprekker må påregnes. Tiltak mot kondensering vinduer anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. Rengjøring av vindusglass og karmer, samt fjerning av beskyttelsesfolie bør foretas. Utbedringsbehov, evt utskiftninger av omramminger og vannbrett må påregnes. Vannbrett med metallbeslag anbefales. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Utskiftninger av vinduer eller isolerglass ved vinduer må påregnes grunnet elde. Kostnader for utskiftninger kan påregnes. - Utvendig - Dører | Vurdering av avvik: Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er avvik: Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Dører med noe justeringsbehov. Åpningsmekanisme med noe slark. Dør i 2. etasje medfører fallrisiko grunnet manglende balkong-/terrasseløsning. Dør mot nord i 1. etasje utgjør også fallrisiko på grunn av manglende sikring over åpent kjellertrappeløp. Dører med manglende håndtak. Overflater ved dører med omfang av svertesopp, skader, oppsvellinger og slitasje. Dører med fuktmerker etter kondens. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørens alder. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. Konsekvens/tiltak: Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Tiltak: Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Tettelister bør byttes ved dører, mistet noe tettefunksjon. Dører med noe justeringsbehov. Det bør etableres balkong, terrasse eller annen fysisk sikring ved dørene i 1. og 2. etasje for å forhindre fallrisiko. Det er gjort et tiltak ved å fjerne dørvridere, men dette anses ikke som tilstrekkelig sikring. Rengjøring og overflatebehandling av dører anbefales. Tiltak mot kondensering dører anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. - Utvendig - Utvendige trapper | Vurdering av avvik: Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Konstruksjonene har skjevheter. For lavt rekkverk (krav byggeår 0,9 m). Åpne opptrinn og avstand mellom rekkverkspiler > 10 cm er ikke iht dagens forskrift. Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Konsekvens/tiltak: Andre tiltak: Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Trapperekkverk må heves, krav 90 cm ved byggetidspunkt. Trapperekkverket tilfredsstiller ikke dagens forskrift. Tettere åpninger mellom rekkverk bør etableres. Utbedringer anbefales hvor trevirke stedvis ligger mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. Trapp og rekkverk med vedlikeholdsbehov. Overflater med vedlikeholdsbehov, ny malebehandling må påregnes. - Innvendig - Radon | Vurdering av avvik: Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad Ukjent om det er foretatt radonmålinger ved bygget eller i området. Konsekvens/tiltak: Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales gjennomført radonmålinger. Evt tiltak må vurderes etter gjennomførte målinger. - Innvendig - Innvendige trapper | Vurdering av avvik: Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Manglende håndløper på vegg. Noe store åpninger mellom trinn (krav maks 10 cm). Noe lave rekkverkshøyder, målt fra 0,85 til 0,9 m (krav 0,9 m). Noe slitasje på trinn og overflater. Usikret vindu i trappeløp ved 2.etasje. Konsekvens/tiltak: Det er ikke krav om utbedring av åpninger opp til dagens krav. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Andre tiltak: Montering av håndløper på vegg i trappeløp anbefales. Sikring av usikret vindu i trappeløp ved 2.etasje bør foretas. Utbedringer bør vurderes. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Innvendig - Kjellertrapp | Vurdering av avvik: Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det er avvik: Noe lave rekkverkshøyder. Manglende håndløper på vegg. Trappevanger mot betonggulv utsatt for fuktopptrekk. Konsekvens/tiltak: Tiltak: Ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Av sikkerhetsmessige hensyn bør håndløper på vegg monteres. Vanger bør sikres mot fuktopptrekk. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Vurdering av avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Stoppekran ikke merket. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Konsekvens/tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Andre tiltak: Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Stoppekran bør merkes. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner. Ingen påviste lekkasjer eller opplysninger om frostproblematikk. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Rørføringer og isolasjon ved rørføringer i kjeller må kontrolleres. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Vurdering av avvik: Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Ikke påvist kloakklufting. Plast avløpsrør har levetid på 50 år Konsekvens/tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Lufting av avløpsanlegget bør lokaliseres. Ingen påviste lekkasjer eller opplysninger om problematikk med avløpssystemet. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Vurdering av avvik: Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Begrenset ventilasjon via åpningsbare vinduer og ventil i luftepipe. Konsekvens/tiltak: Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Veggventiler i alle oppholdsrom bør monteres. - Tekniske installasjoner - Andre VVS-installasjoner | Vurdering av avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Ingen opplysninger om evt service. Normalt serviceintervall varmepumper hvert 2.år. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Konsekvens/tiltak: Andre tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Tidspunkt for utskiftning av varmepumpe nærmer seg, kostnader for utskiftning av varmepumpe må påregnes. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Vurdering av avvik: Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder plassert i rom uten sluk. Bereder tilkoblet veggstikk. Krav til bereder med fast montering og sikkerhetsbryter for varig last f.o.m 2 kW kom i 2010. Nytt krav til installasjon f.o.m 1,5 KW kom i januar 2014, med iverksettelse juni 2014. Konsekvens/tiltak: Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Lekkasjevakt i tilknytning bereder evt flytting av bereder til rom med sluk anbefales. Krav til bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagmann. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Spørsmål til eier: Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Nei. Samsvarserklæringer må fremlegges. Inntak og sikringsskap: Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja. Opplyst at løse ledninger og åpne koblinger er frakoblet og ikke i bruk, disse anbefales fjernet. Samsvarserklæringer må fremlegges. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Vurdering av avvik: Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer. Kjeller som helhet med fuktbelastning over normal nivå ved konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Begrenset besiktigelse grunnet trapper, vegetasjon etc som tildekker grunnmurer. Konsekvens/tiltak: Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Andre tiltak: Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Vann fra alle nedløp anbefales ført vekk fra bygningskroppen. Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. Kostnader for evt ny drenering er ikke medtatt. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Vurdering av avvik: Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Konsekvens/tiltak: Lokal utbedring må utføres. Andre tiltak: Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Oppsprekkinger kjellergulv fremstår av eldre dato, bør holdes under oppsikt. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. - Tomteforhold - Terrengforhold | Vurdering av avvik: Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Konsekvens/tiltak: Det bør foretas terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vurdering av avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Avløpsanlegg er 30 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Konsekvens/tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Avløpsanlegget må sjekkes. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Opplyst om fungerende anlegg, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagmann. - Tomteforhold - Andre tomteforhold | Vurdering av avvik: Det er avvik: Eiendommen ligger innenfor definert gult og rødt støysoneområde i forhold til jernbane. Ukjent om det er utført bygningsmessige tiltak for støyreduksjon. Konsekvens/tiltak: Tiltak: Ukjent om det er foretatt støymålinger. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Kjøkken - 2.Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Vurdering av avvik: Det er avvik: Umoderne løsninger. Kjøkkeninnredning fra byggeåret og 2015 med bruksslitasje. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Konsekvens/tiltak: Tiltak: Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Lekkasjevakt og komfyrvakt anbefales montert. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.
Eiendomstype
Enebolig
Oppvarming
Oppvarming med strøm og vedfyring. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.
Strømforbruk
Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.
Vei, vann og avløp
Veg: Eiendommen har adkomst via offentlig veg eller gate. Vann: Søknad om tilknytning til kommunalt vann er godkjent og avgifter for dette kommer i tillegg når eiendommen er tilknyttet, måler er montert og ferdigattest foreligger. Opplyst at eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning via private stikkledninger fra juni 2025. Avløp: Privat avløp (slam). Det gjøres oppmerksom på at kommunen holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg.
Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel
I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.
Budgivning
Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.
Overtakelse
Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.
Andre relevante opplysninger
Takstmann har kommentert at det er behov for etablering av takstige og feieplatform. Feier benytter feieluke i 3. etg. Vi anser derfor at dette ikke er nødvendig.
Boligselgerforsikring
Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.
Boligkjøperforsikring
Vedlagt i salgsoppgaven følger informasjon om Boligkjøperforsikring Pluss og Boligkjøperforsikring fra HELP Forsikring AS. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som gir trygghet og profesjonell juridisk hjelp dersom det oppdages uventede feil eller mangler ved boligen de neste fem årene. Boligkjøperforsikring PLUSS har samme dekning som boligkjøperforsikring + fullverdig advokathjelp på viktige rettsområder i privatlivet. Egenandel på kr 4.000,- påløper ved takst, tvist eller 10 timer advokatbistand, avhengig av hva som kommer først. Les mer om begge forsikringene i vedlagte materiell eller på help.no. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar fra kr 3.200,- til kr. 4.500,- avhengig av boligtype i honorar for hver forsikringsavtale som formidles på Boligkjøperforsikring og et tillegg på kr 1.000,- i honorar for Boligkjøperforsikring PLUSS. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.
Forsikringsselskap
Eiendommen er fullverdiforsikret. Premiebeløpet vil kunne variere med andre eieres forsikringsvilkår.
Avgiftsbeskrivelse
Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, slamavgifter og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.
Moderniseringer og påkostninger
Huset er oppført i 1934. Følgende modernisering er gjennomført i senere tid: 1995: Opplyst om ny taktekking. 2010: Opplyst om nye PVC vinduer fra 2010. 2010: Opplyst om utskiftning av råteskadede bunnsviller fra 2010.
Betalingsbetingelser
Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer
Fasiliteter
- Balkong / Terasse
Adgang til utleie
Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.
Radon
Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med «middels til lav aktsomhet» for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no. Der hvor et område er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at opp til 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Tiltaksgrense er 100 Bq/m3. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.
Sentrale lover
Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.
Personopplysningsloven
I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.
Annen informasjon
Konsesjon: Egenerklæring om konsesjonsfrihet må undertegnes av kjøper og bekreftes av kommunen.
Kommunalinfo
- Kommunale avgifter: kr 6 179
- Eiendomsskatt: kr 4 130
- Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten er kr 1.007.500,- og danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.