Jemsisvegen 1

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 183 m²
BRA-i: 166 m²
BRA-e: 17 m²
TBA: 26 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Eiendommen disponerer en frittstående garasje. Garasjen er et renoveringsobjekt. I tillegg er det parkering på eiendommens innkjørsel, som er utført med belegningsstein.

Eiendom

Tomteareal er 1 495 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 495,30 m². Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Tomten er opparbeidet med gruset/asfaltert adkomst og gårdsplass, samt noe naturtomt og beplantning. Eiendommen ligger i skrånende terreng. Det er flatt terreng inn mot bygget på nord- og sørsiden. Terrenget heller på østsiden, mens vest­siden er regulert med støttemur.

Byggeår

1969

Innhold

Eneboligen over tre plan består av følgende rom: 1. etasje: vindfang, to soverom, stue, kjøkken og bad. 2. etasje: ett soverom og to boder. Kjeller: to soverom, stue, kjøkken, bad og bod. Eiendommen disponerer en frittstående garasje på 17 m². Garasjen er medtatt som BRA-e i arealoppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.  Det er utstedt ferdigattest for ombygging av våningshus datert 04.08.1970. At en slik attest eksisterer gir ingen garanti for at det ikke senere er utført arbeider som ikke er byggemeldt/godkjent. Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger for eneboligen, stemplet godkjent 05.11.1960. Dagens planløsning og bruk avviker vesentlig fra disse tegningene. De mest vesentlige avvikene er: - Kjelleren, som opprinnelig var godkjent med kun boder og vaskerom (tilleggsdel), er i dag innredet med rom for varig opphold. I tilstandsrapporten er dette omtalt som en "innredet hybel i kjeller er ikke søkt eller godkjent av kommunen". - Loftet, som opprinnelig var godkjent som uinnredet (tilleggsdel), er i dag innredet med rom for varig opphold. - Opprinnelig soverom i 1. etasje er innlemmet i stue og opprinnelig kjøkken i 1. etasje er innlemmet i deler av stuen. Dette uten at det er meldt bruksendring til kommunen og uten at nødvendig godkjennelse er gitt. - Det er etablert en terrasse som ikke fremgår av de godkjente tegningene. Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel og fasadeendringer er normalt søknadspliktig. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen fra 1969 er oppført over tre plan og har en praktisk og fleksibel planløsning med gode muligheter for videre tilpasning. Hovedetasjen består av stue og kjøkken i tilknytning til hverandre, samt utgang til en romslig, sørvestvendt terrasse. I andre etasje finnes innredet rom som idag benyttes som soverom og disponibel lagringsplass. Kjelleren er innredet og har egen inngang, noe som gir fleksible bruksmuligheter, men bruksendring er ikke godkjent. Boligen ligger i et veletablert og familievennlig område med kort vei til skoler, barnehager, dagligvarebutikker og øvrige servicetilbud. Eiendommen fremstår som romslig og funksjonell, og passer godt for den som ønsker en bolig med potensial og mulighet til å sette sitt eget preg. 1. ETASJE Entré: Fra et overbygget inngangsparti kommer du inn i et vindfang og videre til en gang. Gangen fungerer som et knutepunkt med adkomst til etasjens øvrige rom, samt trappeforbindelse til de andre planene. Stue: Stuen er et romslig oppholdsrom med plass til både sittegruppe og spisebord. En vedovn bidrar med varme og atmosfære. Fra stuen er det direkte utgang til en stor veranda på 26 kvm. Kjøkken: Kjøkkenet har en innredning med profilerte fronter og kjøkkenventilator med avtrekk ut. Rommet representerer en mulighet for en ny eier til å skape et kjøkken etter egne ønsker, da det er behov for full utskiftning. Bad: Badet ble renovert i 2016 og har flislagte vegger og gulv med elektriske varmekabler. Rommet er utstyrt med innredning med nedfelt servant, veggmontert toalett og dusjkabinett. Det er også opplegg for vaskemaskin og en elektrisk vifte for ventilasjon. Soverom: Boligen er opprinnelig godkjent med to soverom i 1. etasje, hvor det ene soverommet fortsatt fremstår slik det er vist på godkjente byggetegninger. Det andre opprinnelige soverommet er i dag innlemmet i stuen. Videre er det opprinnelige kjøkkenet i 1. etasje omdisponert og i dag innredet som soverom. Disse endringene er utført uten at det er meldt bruksendring til kommunen, og uten at nødvendig godkjenning foreligger. 2. ETASJE Soverom: I andre etasje finner du et romslig innredet rom som idag benyttes som soverom. Dette rommet er ikke bruksendret og er dermed ikke godkjent for varig opphold. I tillegg til gang og boder for lagring. KJELLER Den innredede delen i kjelleren er ikke omsøkt eller godkjent av kommunen, og bruken er dermed en ulovlig bruksendring. Denne delen har egen inngang og inneholder gang, stue, to soverom, et enkelt kjøkken og et bad. Kjøkken: Kjelleren har et enkelt hybelkjøkken utstyrt med komfyr, vask og ventilator med avtrekk ut. Bad: Badet i kjelleren ble også renovert i 2016. Det har flislagte vegger og gulv med elektriske varmekabler, og er innredet med servant, toalett og badekar. Ventilasjon skjer via en elektrisk vifte. Overflater: Gulvoverflater: Laminat og flis. Vegger: Tapet, trepanel og malte plater. Himling: Trepanel og himlingsplater. Lagring: Eiendommen har gode lagringsmuligheter med boder i både kjelleretasjen og andre etasje. I tillegg er det en frittstående garasje på 17 m² som er et renoveringsobjekt. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven. Funksjonaliteten på medfølgende hvitevarer er ikke kjent.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 16.01.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1969 med trekonstruksjon. Bygningen har betonggrunnmur, hvorav sørveggen utvendig er kledd med stein og kun østveggen har synlig betong. Innvendige betongvegger er kledd og ikke synlige. Et dørhull i muren er murt igjen. Drenering og fuktsikring er opplyst utbedret i 2016, og grunnmursplast er synlig enkelte steder over terreng. Veggene har trekonstruksjon av ukjent utførelse med fasade av sementbaserte plater og trekledning. Nord-, vest- og sørvegg opplyses å være rehabilitert, men dokumentasjon mangler. Etasjeskillene er av trebjelkelag. Bygget har ikke radonsperre. Utvendig under verandaen er isolasjonen brutt, med fjernet isopor og puss, og synlig armeringsjern. I kjelleren er gulv og vegger kledd, med påforet treverk mot kjellergulv og murte vegger. Forstøtningsmurer er av betongstein. Det er ukjent hvilke grunnforhold som er under det øverste laget av jordsmonnet. Tak: Bygningen har en saltakskonstruksjon i tre som er kledd innvendig, uten tilgang til loft eller knevegger. Taktekkingen ble skiftet i 2020, men undertaket, som er bordkledd, og lektene ble ikke skiftet og har ukjent alder. Taket har helbeslått pipetopp, luftehatt i metall, samt lakkerte takrenner, nedløp og snøfangere i stål. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe med helbeslått pipetopp. Det er en vedovn i 1. etasje og en sotluke i kjelleren. Vinduer: Vinduer i tre og PVC. Innsettingen av vinduene fremstår som ufagmessig utført. Dører: Bygningen har en malt hovedytterdør i 1. etasje og en kjellerinngang. Verandadøren har isolerglass. Innvendig har boligen malte fyllingsdører. Trapper/adkomst: Det er en utvendig tretrapp i terrenget mellom 1. etasje og kjeller, og en innvendig tretrapp mellom etasjene. Balkong/terrasse: Ved stuen er det en sør-vestvendt veranda i trekonstruksjon på 26 m². VVS-installasjoner: Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp via private stikkledninger, antatt fra byggeåret. Innvendige vannledninger består av plast (rør-i-rør) og noe kobber, med vannmåler og stoppekran i kjeller. Avløpsrørene er av plast. Det er installert to varmtvannstanker, hver på 200 liter. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Badene er utstyrt med elektrisk styrt vifte, og kjøkkenene har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Oppvarming skjer med vedfyring og elektrisitet. Det er panelovner i diverse rom og en varmepumpe fra 2016. Boligen er utstyrt med røykvarslere og brannslukningsapparat. Garasje: Byggeår er ukjent. Bygget er et renoveringsobjekt med alderssymptomer, forvitringer og skader. Det er generelt preg av skader, aldersforvitring og manglende vedlikehold over lang tid. Sanering og nyetablering må kostnadsberegnes opp mot nybygg før en eventuell renovering. Elektrisk anlegg: Det er el-skap med automatsikringer i 1. etasje og i kjeller. Kontrollen er forenklet og begrenset i henhold til forskrift til avhendingslova § 2-18, og kan ikke sammenlignes med en kontroll fra DLE eller en registrert elektrovirksomhet. Anlegget kan ha skjulte feil og mangler. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Nei Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Utført arbeid i forbindelse med bad og generelle oppgraderinger. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Mangel på dokumentasjon og flere uferdige avslutninger og løsninger. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Manglende rekkverk og håndløper medfører økt risiko for fall og personskade ved bruk av trappen. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på 19 mm på stue. Kjøkkengulv i 1.etasje har en større lokal skjevhet mot verandadør, målt 1 cm pr meter. Ujevnt gulv i kjeller, målt høydeforskjell på 32 mm på kjøkkengulv i kjeller. Utvendig er isolasjon brutt, synlig rett under veranda. Synlig armeringsjern i det aktuelle området. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 bør høydeforskjeller og ujevnheter i gulvene utbedres. Brutt isolasjon og synlig armeringsjern utvendig bør utbedres for å hindre varmetap og redusere risiko for fuktskader og korrosjon. Konsekvensen av å ikke utbedre avvikene kan være redusert bokomfort, økt slitasje på gulv, samt økt risiko for fukt- og konstruksjonsskader. Kostnadsestimat satt for oppretting i 1.etasje og kjeller. - Innvendig - Pipe og ildsted | Pipevanger er ikke synlige. Alle 4 sidene på teglpiper skal være synlig. Det er satt opp vegg i kjeller som hindrer at alle sidene er synlig. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Pipevanger må gjøres tilgjengelig slik at alle fire sider av teglpipen er synlige. Manglende tilgang kan medføre at skader eller sprekker ikke oppdages, noe som øker risikoen for brann eller lekkasje av røykgass til bygningen. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | El-skap med automatsikringer i 1.etasje og kjeller. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? Nei. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Nei. Utført arbeid i forbindelse med bad og generelle oppgraderinger. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? Ja. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? Nei. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? Ja. Mangel på dokumentasjon og flere uferdige avslutninger og løsninger. Tilstandsgrad satt ut i fra anmerkningene. Anlegget bør ha kontroll. Takstmann har ikke elektroutdanning. Kostnadsestimat er kun for el-kontroll. - Tekniske installasjoner - Utstyr for varsling og slukking av brann | Røykvarslere og brannslukningsapparat i boligen. Er det mangler for brannslukningsutstyr i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja. Ikke registrert brannslukningsapparat. Er det skader på brannslokkingsutstyr eller er apparatet eldre enn 10 år? Ukjent. Er det mangler på røykvarsler i boligen iht. forskriftskrav på søknadstidspunktet, men minst Byggeforskrift 1985? Ja. Ikke røykvarsler i kjeller og 2.etasje. - Tomteforhold - Forstøtningsmurer | Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. Forstøtningsmurer høyere enn 0,5 meter skal ha rekkverk. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres. Det bør monteres rekkverk eller annen forsvarlig sikring på forstøtningsmurer som er høyere enn 0,5 meter, for å redusere risikoen for fallulykker og ivareta sikkerheten i henhold til gjeldende krav. - Våtrom - 1.Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Rørgjennomføringer under vask er ikke tette. Badet er opplyst å være utført av ufaglærte, og det foreligger ikke dokumentasjon i form av bilder eller lignende. Dette medfører økt usikkerhet rundt utførelseskvaliteten, og det må påregnes risiko for ufagmessige løsninger og utførelse. Sluk har begrenset tilgang for besiktigelse og renhold under dusjkabinett, og er kun inspisert via bilder. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Rørgjennomføringene under vask bør tettes for å hindre fuktinntrengning i konstruksjonen, da manglende tetting kan føre til fuktskader og skadeutvikling i tilstøtende bygningsdeler. Det bør også gjennomføres ytterligere kontroll av sluk, klemring og membran for å avdekke eventuelle feil eller mangler, da utilstrekkelig utførelse kan medføre økt risiko for vannskader. Manglende dokumentasjon og utførelse av ufaglærte gir økt usikkerhet rundt kvaliteten, og det må påregnes risiko for skjulte feil og ufagmessige løsninger. - Våtrom - 1.Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Det er påvist skader på innredning. Innredning henger noe ut fra vegg og har svellinger. Tydelig tegn til fuktskader under toalett, med løs flis og misfarging i overflatene. Gjennomføring til sisterne er åpen og synlig over toalett. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Innredningen bør utbedres eller skiftes ut for å forhindre ytterligere skade og sikre funksjon. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktskader under toalettet, og nødvendige tiltak må iverksettes for å hindre videre fuktinntrengning og følgeskader på konstruksjonen. Manglende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne bør utbedres for å redusere risikoen for skjulte vannskader. - Kjøkken - 1.Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist at overflater/kjøkkeninnredning har omfattende skader. Kjøkkenet framstår som slitt med større skader og avvik. Det må foretas full utskiftning av overflater/innredning. Kjøkkeninnredningen bør utbedres eller skiftes ut for å sikre funksjonalitet og hindre videre forringelse. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det føre til redusert brukskvalitet og økt risiko for følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekking, undertak og lekter er ikke fullt besiktiget grunnet snødekt tak. Taktekkingen er skiftet i 2020, mens alder på undertak og lekter er ukjent og vurderes som utdatert. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres når taket er snøfritt. Det kan ikke utelukkes at det foreligger avvik som krever utbedring. Denne type takkonstruksjon krever lufting over tak og det er verdt å merke seg at også dette må kontrolleres. Det registreres større luftlekkasjer i overgang vegg - takkonstruksjon med følger av rim og kondens i undertak, synlig i raftekasse på øst siden. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Det bør gjennomføres en grundig inspeksjon av taktekking, undertak og lekter når taket er snøfritt, for å avdekke eventuelle skjulte avvik eller skader. Det er viktig å kontrollere lufting over tak, samt undersøke luftlekkasjer i overgang mellom vegg og takkonstruksjon, da dette kan føre til rim, kondens og fuktskader i undertaket. Konsekvensen av manglende kontroll er økt risiko for lekkasjer, fuktskader og følgeskader på bygningen dersom det foreligger skjulte feil eller mangler. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Det bør etableres tilfredsstillende adkomst til pipen for feier, for å oppfylle krav til sikkerhet og for å unngå pålegg fra feiervesenet. Manglende adkomst kan føre til at nødvendig tilsyn og vedlikehold av pipen ikke blir utført, noe som øker risikoen for brann og andre skader. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Bordkledning på østvegg med sprukne bord, fuktskader og malingsflass. Luftingen av kledningen er ikke krysslektet etter dagens standarder. Må påregne rehabilitering av øst-vegg. Bordkledning med sprekker, fuktskader og malingsflass bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre forringelse og risiko for råteskader. Luftingen av bordkledningen bør forbedres i henhold til dagens standarder for å sikre tilstrekkelig uttørking og redusere risiko for fuktskader og soppdannelse. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er fuktmerker i takpanel og knevegg på kott/bod i 2.etasje, ingen utslag ved fuktmålinger. Ytterligere undersøkelser må gjennomføres for å avdekke årsak og eventuelle skjulte skader i det aktuelle området. Punktet bør vurderes i sammenheng med taktekking og beslagsløsning rundt pipe, som ble opplyst skiftet i 2020. Konsekvensen av å ikke utbedre eller undersøke nærmere kan være utvikling av råte, sopp eller ytterligere fuktskader i konstruksjonen, noe som kan medføre kostbare reparasjoner på sikt. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Et vindu på stue med større sprekk. Soveromsvindu i 2.etasje mangler omramming og det kan skimtes dagslys gjennom tettingen. Innsetting av vinduer med innsettingsdetaljer fremstår som ufagmessig. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Soveromsvindu i 2. etasje bør få montert omramming og tettes forsvarlig for å hindre trekk, varmetap og mulig fuktinntrengning. Innsettingsdetaljer på vinduene bør utbedres fagmessig for å sikre god tetting og forhindre skader på omkringliggende konstruksjoner. - Utvendig - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Verandadør er montert for lavt slik at dørblad nesten tar i gulv ved åpning. Det mangler tilstrekkelig tetting/omramming under verandadør som har ført til noe kondensmerker på innvendig gulv. Ytterdør i kjeller mangler tilstrekkelig tetting under dør og kuldebro har forårsaket sprekk og løs flis på innsiden av dør. Verandadøren og ytterdør i kjeller bør tas ut og heves for å sikre korrekt klaring mot gulvet, samt for å bryte kuldebroen under døren. Det bør også etableres tilstrekkelig tetting og omramming under dørene for å hindre kondens og fuktskader på innvendig gulv. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, redusert energieffektivitet og videre forringelse av bygningsdeler. - Innvendig - Overflater | En del knirk i gulv i stue og soverom 1.etasje. Det er registrert manglende ferdigstilling av overflater og unormal stor slitasje i flere deler av boligen. Dette gjelder blant annet hvor overflatematerialer enten ikke er montert, er ufullstendig behandlet, eller mangler avslutninger og tilpasninger. Forholdet fremstår som en pågående eller ufullført bygge- eller oppussingsprosess. Det gjøres oppmerksom på at slike forhold kan medføre behov for videre håndverksmessig arbeid for å bringe overflatene opp til alminnelig boligstandard. Det kan også være risiko for skjulte eller uoppdagede feil i underliggende konstruksjoner, da overflatene ikke er ferdigstilt og dermed ikke fullt vurderbare ved visuell befaring. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Må påregne noe forvitringskader i påforet treverk mot kjellergulv og murte kjellervegger, med noe begrenset levetid. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt tilstanden og omfanget på eventuelle skader. Det bør foretas ytterligere undersøkelser for å kartlegge årsak og omfang av fuktproblematikken, samt vurdere behov for utbedring av skader i treverk og kjellervegger. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for forvitring, råte og muggsopp, noe som kan redusere konstruksjonens levetid og føre til dårligere inneklima. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Håndløper bør monteres på vegg for å ivareta sikkerheten og tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Åpningene mellom trinnene bør reduseres for å minimere risiko for fall og personskader. - Innvendig - Innvendige dører | Flere løse dørterskler. Synlig fuktopptrekk i utforinger på baderomsdør. Løse dørterskler bør festes eller skiftes for å unngå snublefare og ytterligere skade. Fuktopptrekk i utforinger på baderomsdør bør utbedres, og årsaken til fukten bør undersøkes for å forhindre videre skade og mulig utvikling av sopp eller råte. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Det er påvist at eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system ikke ledes til sluk eller annen kompenserende løsning. Manglende tett overgang vegg/gulv i bod/teknisk rom med vanninstallasjoner og sluk. Økt risiko for fuktskader. Rust på stoppekran gjør at stoppekran ikke er funksjonstestet. Det bør foretas tiltak på anlegget som sikrer bedre løsning på eventuelt lekkasjevann fra rør i rør system. Det bør etableres en tett overgang mellom vegg og gulv i bod/teknisk rom med vanninstallasjoner og sluk, slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk eller annen sikker løsning. Manglende tetting medfører økt risiko for fuktskader på omkringliggende konstruksjoner. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det bør etableres veggventiler eller vindusventiler i alle oppholdsrom som mangler dette, og ventilasjonsløsningen bør vurderes av fagperson. Mangelfull ventilasjon kan føre til økt fuktighet, dårlig inneklima og risiko for muggdannelse. - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Eldre varmepumpe, med begrenset normal brukstid. Levetiden til en luft-til-luft varmepumpe er ca. 12-15 år med riktig vedlikehold og bruk. Ingen umiddelbare tiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det kan gå varmegang i støpselet, derfor er det anmerkning på el-tilkobling. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Lekkasje kan medføre skader i konstruksjonen. Sjekkes nærmere. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Drenering og fuktsikring har svakheter- mangler, påvist med fuktvariasjoner. Se også punktet "rom under terreng". Det bør gjennomføres tiltak for å utbedre svakheter og mangler ved drenering og fuktsikring, da påviste fuktvariasjoner og fuktutslag/merker kan føre til økt risiko for fuktskader i konstruksjonen og redusert levetid på bygningsdelene. Videre undersøkelser anbefales for å avdekke omfanget av skadene. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er murt igjen et dørhull i muren med sprekkdannelser. Noen forvitringsskader og avskalinger i overflatene. Lokal utbedring må utføres. Sprekkdannelser og forvitringsskader bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for vanninntrenging og frostsprengning i grunnmuren. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Nordside med beleggningsstein, ganske flatt terreng. Dagens anbefalinger/krav er fall på 1:50 i minimum 3 meter ut fra ringmuren. Bør være ekstra obs når det ikke er drenerende masser som belegningsstein. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget ut fra grunnmuren, minimum 1:50 i minst 3 meter, spesielt på nordsiden med belegningsstein hvor drenerende masser mangler. Manglende fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, noe som øker risikoen for fuktskader og inntrenging av vann i bygningskonstruksjonen. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Over halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på utvendige vann og avløpsledninger. Begrenset gjenværende brukstid. Ingen umiddelbare tiltak kreves siden anlegget fungerer i dag men ut i fra alder kan skader lett oppstå. - Våtrom - Kjeller Bad - Overflater vegger og himling | Overflater bærer preg av ufagmessig utførelse med en del sprang mellom flisene. Det bør vurderes utbedring av overflater for å oppnå jevnere flislegging, da sprang mellom flisene kan føre til økt slitasje og fare for skader. - Våtrom - Kjeller Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Flat dørterskel uten oppbrett med membran utgjør en stor fare for at lekkasjevann kan renne ut av rommet. Når det er under 25 mm høydeforskjell fra terskel til sluk skal det være oppbrettet membran ved terskel slik at man oppnår 25 mm. Bak toalett er det en del fuktmerker i flisfugene og på flis. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Det anbefales å øke høydeforskjellen mellom sluk og membran ved dør til minimum 25 mm, samt etablere oppbrett av membran ved terskel for å hindre at lekkasjevann kan renne ut av rommet. Manglende tiltak kan medføre økt risiko for vannskader i tilstøtende rom og konstruksjoner. Fuktmerker bak toalett bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuell lekkasje eller fuktskade, da dette kan medføre risiko for videre skade på konstruksjonen og utvikling av sopp eller råte. - Våtrom - Kjeller Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Det er synlig membran under klemring i sluket, men på grunn av slukets plassering under badekar er det kun inspisert via bilder og undersøkelsen er begrenset på grunn av dette. I og med at badet er opplyst utført av ufaglærte og ikke er dokumentert via bilder eller lignende må dette hensyntas, det må forventes ufagmessig løsninger og utførelse. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk bør forbedres for å muliggjøre fullstendig inspeksjon og rengjøring. Begrenset tilgang øker risikoen for at eventuelle lekkasjer eller skader ikke oppdages i tide, noe som kan føre til fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Våtrom - Kjeller Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader på innredning. Svellinger i overflatene på innredningen. Fuktmerker bak toalett kan skyldes lekkasje fra toalett, må sjekkes ytterligere. Det bør utføres lokal utbedring eller utskifting av innredningen for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for fuktskader og forringet funksjon. - Våtrom - Kjeller Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. - Våtrom - Kjeller Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Eier har ikke akseptert hulltaking i vegg bak våtsonen. Undersøkelsen er derfor begrenset til visuell inspeksjon, og det kan ikke utelukkes at skjulte feil eller fuktavvik foreligger. TG2 settes med forbehold om videre kontroll når hulltaking eller ytterligere undersøkelser blir mulig. Hulltaking eller ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å avdekke eventuelle skjulte feil eller fuktavvik. Konsekvensen av manglende undersøkelser er at skjulte skader kan forbli uoppdaget, noe som kan medføre økt risiko for følgeskader i konstruksjonen. - Våtrom - 1.Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er montert vinduer eller dører i våtsonen. Det anbefales videre bruk av dusjkabinett da vindu er i våtsonen. Overflater på vegg bærer preg av ufagmessig utførelse med en del sprang mellom flisene og skjevheter. Det er observert svertesoppdannelser i takplatene som er et tegn på mangelfull ventilasjon. Det bør benyttes dusjkabinett for å hindre direkte vannsprut på vindu i våtsonen, da dette reduserer risikoen for fuktskader og råte i vinduskonstruksjonen. Overflater med ufagmessig utførelse og skjevheter bør utbedres for å sikre tilstrekkelig tetthet og redusere risiko for vanninntrengning bak fliser. Svertesoppdannelser i takplater indikerer mangelfull ventilasjon, og det bør etableres bedre ventilasjon for å hindre videre soppvekst og forringelse av innemiljøet. - Våtrom - 1.Etasje Bad - Overflater Gulv | Utførelsen av flislegging bærer preg av ufagmessig utførelse med en del sprang mellom flisene og mangelfull gjennomføring. Det bør vurderes utbedring av flisleggingen for å oppnå jevnere overflate og bedre utførelse. Mangelfull og ufagmessig flislegging kan føre til økt risiko for skader på gulvet, redusert levetid og potensielle fuktskader. - Våtrom - 1.Etasje Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Liten spalte ved dør. Elektrisk vifte henger noe ut fra vegg. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. - Våtrom - 1.Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Eier har ikke akseptert hulltaking i vegg bak våtsonen. Hulltaking eller ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å avdekke eventuelle skjulte feil eller fuktavvik. Konsekvensen av manglende undersøkelser er at skjulte skader kan forbli uoppdaget, noe som kan medføre økt risiko for følgeskader i konstruksjonen. - Kjøkken - 1.Etasje Kjøkken - Avtrekk | Avtrekksvifte fungerer men det lufter røyk og er over normalen slitt. Bør byttes ved renovering. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet og vedfyring. Det er en luft-til-luft varmepumpe fra 2016, panelovner i diverse rom, samt elektriske varmekabler i gulv på badene i kjeller og 1. etasje. I tillegg er det en vedovn i 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 10.12.2012. Siste feiing er utført 05.10.2020. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Det er ikke kjent hvorvidt strømabonnementet for denne bolig er bundet opp til Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Megler avholder først en ordinær budrunde med de aktuelle budgiverne. Første bud må avgis skriftlig på eget budskjema for tvangssalg. Såfremt rettens medhjelper innen utløpet av den ovennevnte fristen gir melding om at budet er blant dem medhjelperen vil anbefale overfor saksøkeren, er budet bindende i ytterligere 6 uker, regnet fra utløpet av fristen. Det budet som presenteres overfor saksøker og/eller tingretten kan ikke inneholde kortere akseptfrist enn minimum 6 uker fra oversendelsesdato. Megler anmoder så saksøker begjære budet stadfestet. Bud som ikke begjæres stadfestet av saksøkeren frigjør budgiveren. Stadfestelse må skje innen den nevnte minimumsfristen på 6 uker. Eiendommen selges etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om tvangssalg, og at Lov om avhending av fast eigedom ikke gjelder ved tvangssalg.

Overtakelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør og overtagelse skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen/overtakelsesdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt Tingretten om at budet skal aksepteres. Er eiendommen fraflyttet, kan medhjelperen, dersom kjøper ønsker det, tillate at overtagelse skjer før oppgjørsdato. Skal eiendommen overtas tidligere må hele kjøpesummen betales før overtagelse kan skje. Dog anbefales ikke overtagelse før ankefristen er utløpt. Det gjøres oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke nødvendigvis vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelsen. Kjøper må kunne regne med å fjerne eventuelle inventar/løsere fra boligen/boder/eiendommen som eventuelt står igjen på overtakelse. Ved tvangssalg er det ikke sikkert det foreligger komplette nøkkelsett, kjøper må selv fremskaffe og betale dette dersom det mangler.

Boligselgerforsikring

Det kan ikke tegnes boligselgerforsikring ved tvangssalg.

Boligkjøperforsikring

Det kan ikke tegnes boligkjøperforsikring ved tvangssalg.

Forsikringsselskap

Boligen har ikke bygningsforsikring.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, feiing, renovasjon og vann. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2024: - Avløp: kr 19 018,- - Feiing: kr 866,- - Renovasjon: kr 7 578,- - Vann: kr 16 367,- Årsprognose for 2025 er kr 41 771,-, inkludert eiendomsskatt på kr 5 712,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 08.12.2024 viste et forbruk på 263 m³ for 2024. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Boligen er oppført i 1969. Følgende modernisering er gjennomført i senere tid : - Eier opplyser om at badene er gjort på egeninnsats av ufaglærte i 2016. - Varmepumpe er montert i 2016

Betalingsbetingelser

Kjøpesummen skal betales til meglers klientkonto innen en fastsatt oppgjørsdato fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon, 3 måneder etter at budet er forelagt tingretten. Overtredelse av betalingsfristen medfører tilleggsrente på p.t. 12.5 % p.a. Megler vil ved oppgjør avregne de kommunale avgiftene.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller kke utført med radonsperre. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard. Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eigedom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt. Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller:   - eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller - medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller - eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og - disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet.   Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert. Kjøpesummen må betales selv om det kreves prisavslag, men kjøperen kan kreve at den del av summen som rammes av kravet om prisavslag ikke utbetales til kreditorene før saken er avgjort. Dersom namsretten finner at kravet fra kjøperen er åpenbart grunnløst, kan namsretten avvise krav om tilbakeholdelse og likevel utbetale summen. Dersom hele eller deler av eiendommen er bortleid, overtar kjøper selv ansvaret for et eventuelt leieforhold.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 43 829
• Eiendomsskatt: kr 5 712