Vestre Sundvegen 52

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 249 m²
BRA-i: 177 m²
BRA-e: 72 m²
TBA: 15 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

På eiendommen er det gruset innkjøring og biloppstillingsplass. Det medfølger en frittstående enkel garasje, samt en garasje i uthus.

Eiendom

Tomteareal er 1 757 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen har en relativt flat og sydvendt tomt som er opparbeidet med gruset innkjøring og biloppstillingsplass. For øvrig er det etablert plen med noe beplantning. To av eiendommens uthus krysser tomtegrensen. Kjøper overtar ansvaret og risikoen for dette.

Byggeår

1966

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, kjøkken, stue/spisestue, tre soverom, bad/vaskerom og bod. Kjeller: Diverse uinnredede boder og kjellerrom. Videre er det en terrasse på 15 m² med adkomst fra stuen. Eiendommen har også en frittstående garasje på 25 m², samt et uthus på 47 m² med garasjedel og tre lagerrom. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger ikke byggetegninger for boligen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En frittstående enebolig fra 1966 over to plan, med tre soverom, kjøkken, stue og spisestue i 1. etasje, og en romslig kjeller med flere boder. Til eiendommen hører også en takoverbygd terrasse mot vest/sydvest, en frittstående garasje og et uthus med garasje og boder. Boligen bærer tydelig preg av byggeåret og har gjennomgående lav standard med manglende oppgraderinger. Den som kjøper denne eiendommen, kjøper et prosjekt: tomten på 1757 m² er godt etablert med hekker og grøntareal, og de to sekundærbygningene gir god lagerplass. Kjelleren har alvorlige fukt- og soppskader som krever tiltak, og bad/vaskerom må oppgraderes. Potensialet ligger i tomten, beliggenheten og boligens grunnstruktur. Entré: Inngangspartiet er en delvis overbygd veranda med strekkmetalltrapp og repos, med tosidig rekkverk. Inne møter du en entré med panelkledde vegger og lakkerte furugulv som fortsetter inn i gangen. En dør med glass skiller entréen fra gangen videre inn i boligen. Herfra er det direkte sikt inn mot stuen til venstre, og gangen leder videre til soverommene og badet. En enkel knaggerekke er montert på veggen. Stue: Stuen og spisestuen henger sammen i åpen løsning og utgjør boligens største sammenhengende oppholdsareal. Lakkerte furugulv løper gjennom hele rommet. En peisovn med brannsikring mot gulv med metallplate og bakmontert røykrør står i overgangen mellom stue og spisestue, tilknyttet den innvendige teglpipa. Luft/luft-varmepumpen er montert på veggen i stuen, med innvendig del fra 2014 og utvendig del fra 2019. Rommet har vinduer i flere retninger og god takhøyde. Fra spisestuen er det terrassedør med glassfelt ut til den takoverbygde terrassen mot vest/sydvest. Kjøkken: Kjøkkenet er adskilt fra stuen med en skyvedør og har innredning med profilerte heltre fronter, laminerte skrog og laminert benkeplate. Oppvaskkum i metall. Fliser over benkene. Det er åpne løsninger for kjøle-/fryseskap, liten oppvaskmaskin og komfyr. Ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. En vedovn med brannsikring mot gulv med metallplate og toppmontert røykrør med feieluke er tilknyttet teglpipa ved kjøkkenet. Kjøkkenet mangler lekkasjevakt og komfyrvakt. Kjøkkenet er fra 1990-tallet og har standard fra den perioden. Terrasse: Den takoverbygde terrassen på 15 m² ligger mot vest/sydvest, fundamentert på støpte pilarer med trebjelkelag og gulv av impregnerte bord. Tett levegg med vinduer mot nord, vest og delvis mot syd gir ly og gjør terrassen brukbar i varierende vær. Vinduene ved leveggen har alvorlige skader med råte, knust og sprukket glass, og må utbedres. Terrassedøren med glassfelt er fra 1983. Soverom: Boligen har tre soverom i 1. etasje, alle nådd fra gangen. De to soverommene mot nord/vest er av ulik størrelse og karakter. Det ene har lakkerte furugulv, tapet på vegger og plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider, samt innebygde garderobeskap. Det andre er et mindre rom med teppegulv og innebygde garderobeskap langs én vegg. Det tredje soverommet har lakkerte furugulv og tapet, med plass til dobbeltseng. Alle tre rommene har vinduer og er i original stand fra byggeåret. Bad/vaskerom: Bad og vaskerom er ett kombinert rom i 1. etasje. Rommet har vegghengt servant, dusjkabinett, gulvmontert WC og opplegg for vaskemaskin. Gulv med belegg og oppbrett på vegger. Vegger med fliser ved nedre halvdel og malt tapet ved øvre halvdel. Elektriske varmekabler i gulv. Naturlig ventilasjon via veggventil, uten mekanisk avtrekk. Våtrommet har et omfattende oppgraderingsbehov og må totaloppgraderes for å tilfredsstille dagens krav. Kjeller: Kjelleren nås via den innvendige tretrappen fra 1. etasje, og har i tillegg utvendig adkomst. Etasjen består av diverse uinnredede rom og boder med støpte gulv, pussede murvegger og betongdekke i himling. Det er påvist alvorlige fukt- og soppskader i kjelleren, med råtesopp under gulvbelegg og fuktkrevende insekter. Kjelleren har et betydelig utbedringsbehov, og tilstanden må kartlegges nærmere av fagperson. Overflater: Gulv: Lakkerte furugulv i stue, spisestue, entré, gang og soverom. Laminat i kjøkken. Teppe i ett soverom. Gulvbelegg på bad/vaskerom. Betong og gulvbelegg i kjeller. Vegger: Malte plater, panelplater, murt forblending, tapet og malt panel. Fliser ved nedre halvdel av vegg på bad/vaskerom. Himling: Himlingsplater. Overflater hovedsakelig fra byggeåret. Lagring: Bod i 1. etasje med sikringsskap og luke til kaldtloft. Diverse uinnredede kjellerrom og boder i kjeller med utvendig adkomst i tillegg til intern trappeforbindelse. Garasje: Frittstående enkel garasje på 25 m² oppført i 1980 med slagport, én dør og ett vindu. Bindingsverk med utvendig stående kledning og saltak tekket med bølgeblikksplater. Uthus: Frittstående uthus på 47 m² oppført i 1972 med garasje, lagerrom, lagerrom 2, lagerrom 3 og gang. Slagport til garasje, labankdører og enkle vinduer. Saltak tekket med bølgeblikksplater. Bygget har avvikende rominndelinger i forhold til godkjente tegninger. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 29.07.2026. Bygning: Frittstående enebolig oppført i 1966 med 1. etasje og kjeller. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående kledning, uten etablert lufting bak. Konstruksjoner er fra byggeåret. Etasjeskillet mot kjeller har støpt dekke, med tilfarergulv over betongplate i 1. etasje. Kjelleren har gulv av betong i boder og belegg i gang/trapperom, med vegger av pusset murverk. Grunnmurer er oppført med sementstein/betongblokk med utvendig pussbehandling over terreng. Byggegrunnen består av morenemasser, og eiendommen ligger i aktsomhetsområde med marin leire. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte stålplater av ukjent alder. Undertaket er av bordtak fra byggeåret. Konstruksjonen er et kaldtloft med prefabrikkerte taksperrer, isolert med mineralull. Loftet er ventilert via ventiler i gavlene. Takrenner og nedløp er i metall, med utkast til terreng. Det er montert stigetrinn til pipe, men takflatene mangler snøfangere. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret med luftekanal. Det er tilknyttet vedovn på kjøkken, peisovn i stue og vedovn i kjellerens trapperom. En eldre dagtank for parafin i trapperommet er frakoblet. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder. Noen vinduer har luftespalte eller luftesjalusi. Levegger til takoverbygd terrasse har eldre 1- eller 2-lags vinduer. Vinduskarmer er av malt tre. Dører: Laminert ytterdør til boligen og enkel tredør til kjeller, begge fra byggeåret. Terrassedør med glassfelt fra 1983. Innvendig er det finerte dører i 1. etasje og heltre dører i kjeller, samt en skyvedør til kjøkken. Dørene er fra byggeåret. Trapper/adkomst: Utvendig strekkmetalltrapp ved inngangspartiet og ved balkongdør til stue. Innvendig er det en malt tretrapp mellom etasjene med åpne opptrinn. Trappevangene er avsluttet mot betonggulv i kjeller. Balkong/terrasse: Takoverbygd terrasse på 15 m² mot vest/sydvest. Konstruksjonen er i trebjelkelag på støpte pilarer, med gulv av impregnerte bord og beiset rekkverk. Terrassen har tette levegger med vinduer. VVS-installasjoner: Vanninntak med PE-rør og stoppekran i kjeller. Vannrør er av kobber (Cu) og avløpsrør er av soil, med enkelte rør av PVC. Bunnledninger er av sementrør eller soil fra byggeåret. Varmtvannsbereder på ca. 120 liter fra 1999 er plassert i kjellerrom med sluk. Ventilasjon: Boligen har mekanisk avtrekk fra kjøkken og bad/vaskerom. For øvrig er det naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Bad/vaskerom har også en veggventil for naturlig ventilasjon. Tekniske detaljer: Montert luft/luft varmepumpe i stue i 1. etasje. Innvendig del er fra 2014, utvendig del fra 2019. Garasje: Frittstående enkel garasje oppført i 1980 med generelt lav standard og stort vedlikeholdsbehov. Bygget har støpt plate på mark, yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning og saltak tekket med bølgeblikksplater. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Uthus: Frittstående uthus oppført i 1972 med generelt lav standard og stort vedlikeholdsbehov. Bygget inneholder en enkel garasje og boder, og har støpt plate på mark og tilfarergulv. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående kledning, og taket er tekket med bølgeblikksplater. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Inntak via luftstrekk. Sikringsskap med digital måler og jordfeilautomater, plassert i bod i 1. etasje. Anlegget er et 3-fase 230V anlegg med 60A hovedsikringer. Ny innmat i sikringsskap fra 2010. Hovedsakelig skjult ledningsnett fra byggeår. Elektrisk gulvvarme på bad/vaskerom. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vinduer terrasse | Det er påvist råte og store skader på vinduer. Noen glassruter er punktert eller sprukne, og karmene er slitte med sprekker i trevirket. Isolerglassruter er eldre enn 35 år og har usikker fremtidig funksjon. Det er knust og sprukket glass i vinduene ved leveggene til den takoverbygde terrassen. Råteskader medfører nedbrytning av materialer og redusert tetthet, som kan føre til trekk, varmetap og fuktinntrengning. Store skader kan føre til redusert tetthet og funksjon. Punkterte eller sprukne glass gir redusert isolasjonsevne. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet og fuktinntrengning. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering. Knust og sprukket glass bør skiftes ut for å hindre personskade og varmetap. Det er viktig å utbedre eller skifte ut skadde vinduskomponenter og vurdere omfanget av råteskadene. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftet ut. Lokal utbedring må foretas. Utskifting av vinduene bør planlegges. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på fuktgjennomtrenging i kjellergulv og kjellermur, samt fuktskjolder på overflater. Det er skader som riss, sprekker, symptomer på setninger (skråriss) og jordtrykk (horisontalriss). Det er konstatert råtesopp under gulvbelegg i kjeller, sammen med fuktkrevende insekter. Konstruksjonen har en skaderisiko. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av konstruksjoner, fuktskader og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak og iverksette tiltak. Fuktskjolder indikerer fuktinntrenging. Riss og sprekker kan føre til fuktinntrengning. Det anbefales å undersøke omfang og årsak. Setninger og jordtrykk bør undersøkes nærmere. Sopp- og muggsoppvekst innebærer nedbrytning av materialer og kan gi dårlig inneklima. Det er viktig å identifisere og utbedre årsaken til fuktproblemet, og skadde materialer må fjernes. Konstruksjoner med skaderisiko har økt sannsynlighet for fuktskader. Det anbefales å få vurdert konstruksjonen nærmere. - Bad/vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger og må totalrenoveres. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. - Bad/vaskerom - Overflater, vegger og himling | Malt tapet på øvre halvdel av veggene er et uegnet materiale i våtsonen, og det er ikke dokumentert bruk av godkjente våtromsprodukter. Det er registrert flisbom, sprekker og dårlige fuger på enkelte veggfliser. Ved hulltaking ble det påvist at veggen mot soverommet kun består av lekter/bindingsverk og er kun platekledd på soveromssiden. Det bør benyttes godkjente våtromsmaterialer for å sikre fuktbeskyttelse. Fliser med bom, sprekker og dårlige fuger bør utbedres for å hindre vanninntrengning. Det bør etableres en fuktbestandig og tett konstruksjon mot soverommet for å hindre fuktvandring og skader. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller er sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren. Det er påvist skade eller funksjonssvikt på fuktsikringssystemet, forhøyet fuktnivå i kjeller, og symptomer som svelling, svertesopp og fuktskjolder. Det er også påvist omfattende fuktinntrengning og fuktskade. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og drenering. Skade i fuktsikringssystemet kan føre til fuktinntrenging og bør utbedres. Forhøyet fuktnivå kan føre til fuktskader og bør reduseres. Omfattende fuktinntrengning krever at omfanget avdekkes, fuktkilden utbedres og skadede deler repareres. Ytterligere undersøkelser må gjennomføres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak og taktekking. Siden mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt, øker risikoen for lekkasjer og skader over tid. Det anbefales å få utført en nærmere undersøkelse av undertaket av fagperson. Konsekvensen av å ikke utbedre eller overvåke er økt risiko for skader som lekkasjer og råte. Det anbefales å overvåke takets tilstand jevnlig og vurdere utskifting av taktekking når tegn til slitasje eller skader oppdages, for å unngå risiko for vanninntrengning. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det mangler snøfangere på taket, og vindskiene har spredte råteskader. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is, med fare for skade. Det anbefales å montere snøfangere. Det er ikke krav om utbedring opp til dagens krav. Vindskiene med råteskader bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre forringelse og fuktskader. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen, begrenset besiktigelse av kaldtloftet, og det er uten gangbaner for inspeksjon. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader. Det anbefales å forbedre ventilasjonen, men ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann. Det anbefales en grundigere inspeksjon av kaldtloftet for å avdekke eventuelle skjulte skader. Det bør etableres gangbaner for å muliggjøre sikker inspeksjon. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen, og det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledningen. Råteskader kan utvikle seg videre hvis tiltak ikke iverksettes, og råteskadet bordkledning bør skiftes ut. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Noen glassruter er punktert eller sprukne, enkelte vinduer er vanskelige å åpne/lukke, og karmene er slitte med sprekker. Isolerglassruter eldre enn 35 år har usikker fremtidig funksjon. Punkterte/sprukne glass gir redusert isolasjonsevne og må påregnes skiftet ut. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje og bør justeres. Slitte karmer kan føre til fuktinntrenging og bør vedlikeholdes, repareres eller skiftes. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering, og utskifting bør planlegges. - Ytterdører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer, og enkelte dører er vanskelige å åpne og lukke. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Det anbefales å kontrollere og utbedre innsettingsdetaljer. Dører må justeres. Siden dørene har overskredet forventet brukstid, bør utskifting eller oppgradering vurderes for å unngå varmetap og trekk. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt høydeforskjeller større enn 15 mm i 1. etasje, med avvik på opptil 22 mm. Dette stammer hovedsakelig fra byggeåret, samt noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Dette kan indikere ujevnheter eller bevegelser i konstruksjonen. Det anbefales å undersøke forholdet nærmere for å avklare årsak og omfang, og ved tegn til videre bevegelser bør en bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør vurdere forholdet. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Det er noe avrenning og sotvann under sotluke. Sotluken i kjeller har begrenset tilgang. Deler av pipevangene er tildekket, og treverk tildekker murkrager, i strid med forskrifter. Avrenning under sotluke kan være tegn på kondens og bør utbedres av fagperson. Sotluken bør gjøres lettere tilgjengelig. Tildekking av pipevanger og murkrager må fjernes for å tillate inspeksjon og redusere brannfare. - Innvendige trapper | Trappevanger er avsluttet mot betonggulv i kjeller med høyt fuktnivå (26,8 vektprosent). Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det bør iverksettes tiltak for å hindre fuktoppsug i trappevangene for å unngå råteskader. Manglende håndløper medfører økt risiko for fallulykker, og det anbefales å montere håndløper. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører, og mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Det anbefales å utbedre avvikene ved justering, vedlikehold eller utskifting. Enkelte dører må justeres. Dørene bør vurderes for utskifting eller vedlikehold for å sikre funksjonalitet. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er observert fuktkrevende insekter i kjeller under gulvbelegg, og det er registrert spor etter gnagere. Fuktkrevende insekter kan indikere fuktproblemer. Spor etter gnagere indikerer aktivitet med risiko for skader. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagekspert for begge forhold, og tiltak bør iverksettes for å fjerne insekter og undersøke årsaken. - Bad/vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt, og eventuell fremlagt dokumentasjon tilfredsstiller ikke kravene. Det foreligger heller ikke dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Uten dokumentasjon er det økt risiko for skjulte fuktskader. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. - Bad/vaskerom - Overflater gulv | Høydeforskjellen fra topp slukrist til terskel er mindre enn 25 mm, og det er mulighet for at vannlekkasje ikke vil gå til sluk. Gulvbelegget har slitasje og oppsprekking rundt rørgjennomføringer. Avvik i høydeforskjell øker risikoen for vannansamlinger og fuktskader; for å etablere korrekt fall må gulvet rehabiliteres. Lekkasjevann vil ikke ha en naturlig vei til sluket, og avrenning bør etableres. Gulvbelegget bør utbedres eller skiftes for å hindre fuktinntrengning. - Bad/vaskerom - Type vanntett sjikt/membran og usikker fremtidig funksjon | Det er ingen informasjon om eller synlige tegn til vanntett sjikt på veggene. Våtromsvinylen på gulvet er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Manglende informasjon om vanntett sjikt gir usikkerhet om tetthet og økt risiko for skjulte fuktskader. Det anbefales nærmere undersøkelser. Alderen på tettesjiktet medfører redusert funksjon og økt risiko for fuktinntrengning. Årlig visuell kontroll og ytterligere undersøkelser anbefales. - Bad/vaskerom - Sluk, tilslutning til sluk og andre gjennomføringer i gulv og vegger | En plastsluk/slukfornyer er plassert over et eldre støpejernssluk som har en del rust. Levetiden for støpejernssluket anses å ha utløpt. Løsningen bør kontrolleres nærmere for å sikre at tilkoblingen er tett. Rust kan medføre svekket tetthet og økt risiko for lekkasjer. Ved usikkerhet anbefales vurdering fra fagperson. Slukløsningen må skiftes ut ved en rehabilitering. - Bad/vaskerom - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon via veggventil, med tilluft gjennom spalte under dør. Det er ikke installert mekanisk avtrekk. Det anbefales å installere mekanisk avtrekk for å forbedre ventilasjonen, da mangel på dette kan føre til utilstrekkelig luftutskiftning og økt risiko for fuktproblemer. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkenet har ikke lekkasjevakt eller komfyrvakt. Plastavløpet er tilkoblet et eldre soilrør med større diameter, og overgangen er tettet med plastposer. Det anbefales å montere lekkasjevakt og komfyrvakt for å redusere risiko for vannskader og brann. Overgangen mellom avløpsrørene må utbedres med godkjente materialer for å sikre en tett forbindelse og unngå risiko for lekkasjer og lukt. - Innvendige vannledninger | Det er påvist kondens på kaldtvannsrør. Kobberrør med skjøter er eldre enn 33 år og har usikker fremtidig funksjon. Enkelte kobberinstallasjoner har noe irring. Kondens kan føre til fuktskader, og det anbefales å isolere rørene. Eldre kobberrør har økt risiko for lekkasjer, og utskifting kan bli nødvendig. Irring bør vurderes av fagperson for å unngå lekkasjer. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør er eldre enn 33 år og har usikker fremtidig funksjon. Soil-/støpejernsrør har en del rust. Bunnledningene er fra byggeåret. Eldre avløpsrør har større sannsynlighet for lekkasjer. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men skader kan oppstå. Rust på rør kan føre til lekkasjer, og det anbefales inspeksjon av fagkyndig. Tilstanden på bunnledninger bør kontrolleres, og utskiftninger grunnet elde må påregnes. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmtvannsbereder/tank | El-tilkoblingen til varmtvannsberederen er ikke tilfredsstillende, og det mangler tilfredsstillende avrenning. Berederen er over 20 år og har usikker fremtidig funksjon. Mangelfull el-tilkobling innebærer økt risiko for feil og brannfare, og bør utbedres av autorisert fagperson. Manglende avrenning øker risikoen for vannskader, og bør etableres. Eldre bereder har økt risiko for svikt, og utskifting bør planlegges. - Andre VVS-installasjoner | VVS-installasjoner (luft/luft varmepumpe) har nådd en alder som gir usikker fremtidig funksjon. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men ut fra alder kan skader oppstå. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting. Funksjon og tilstand på varmepumpen bør vurderes av fagkyndig, da alder medfører økt risiko for feil. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser, inkludert mindre sprekker, horisontalriss (symptom på jordtrykk) og skråriss (symptom på setninger). Sprekker kan føre til fuktinntrengning og indikere bevegelser. Det anbefales å vurdere omfang og årsak, og følge med på utviklingen. Jordtrykk og setninger kan påvirke konstruksjonen, og det anbefales fagkyndig vurdering og ytterligere undersøkelser. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren, noe som gir mulighet for vannansamlinger. Dårlig fall kan føre til økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Ytterligere undersøkelser anbefales. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har usikker fremtidig funksjon. Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten fra brønnen. Avløpsledningstype er ukjent. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt. Det kan bli behov for utskifting. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om vannkvaliteten, og analyse anbefales. Usikker avløpsledningstype gir økt risiko for uforutsette feil. Ytterligere undersøkelser anbefales. Infiltrasjonsanlegget er eldre enn 25 år, og renseevnen er usikker. Helse, miljø og sikkerhet - Knust og sprukket glass i vinduene ved levegger til takoverbygd terrasse. Knust og sprukket glass bør skiftes ut for å hindre personskade, varmetap og ytterligere skade. Dersom tiltak ikke utføres, kan det føre til økt risiko for fuktskader, råte og redusert sikkerhet. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen og medføre økt risiko for fallulykker. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at anlegget er utført av ufaglærte og har feil, noe som øker fare for brann og støt. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil kan medføre økt risiko for brann og elektrisk støt. Anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person, og eventuelle avvik bør utbedres. Kontroll anbefales hvert 5. år. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyr. Det er installert en luft-til-luft-varmepumpe i stuen i første etasje, med innedel fra 2014 og utedel fra 2019. Videre er det elektriske varmekabler på bad/vaskerom. Boligen har en ett-løps teglpipe fra byggeåret og er utstyrt med tilkoblet vedovn på kjøkkenet i første etasje, peisovn i stuen i første etasje, samt en vedovn i trapperommet i kjelleren. Det er påvist en eldre dagtank for parafin i trapperommet til kjelleren, men denne er frakoblet, og det er ingen ildsteder tilkoblet denne. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig vei (fylkesvei). Eiendommen er tilknyttet felles privat vannkilde og pumpestasjon som deles med naboer. Det er privat avløp via slamavskiller (septiktank) med kommunal tømmeavtale. Det er opplyst at det vil komme krav om tilkobling til offentlig vann og avløp. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 2 397,88 - Avløp (Slam): kr 1 887,36 - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 2 478,- Totalt: kr 7 347,24

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2019: - Montert utvendig enhet til luft-til-luft-varmepumpe 2010: - Ny innmat i sikringsskap, utført av Arneberg elektro

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med aktsomhetsgrad 'Middels til lav aktsomhet' for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 4 869,24
• Eiendomsskatt: kr 2 478