Frusetlia 1

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 347 m²
BRA-i: 298 m²
BRA-e: 49 m²
TBA: 44 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i dobbeltgarasje og på egen tomt. Garasjen er isolert og har elektrisk port.

Eiendom

Tomteareal er 1 538 m² på eiet tomt.

Eiet utsiktstomt på tilsammen ca. 1.537,50 m² som er flat/skrånende og pent opparbeidet med plen og beplantning. Brostein på gårdsplass. Hovedeiendommen er på ca. 1 371,3 m². Ubebygd tilleggsdel er på ca. 166,2 m²

Byggeår

2000

Innhold

Boligen består av følgende rom:   Sokkeletasje: Vindfang, gang, trapperom, bod, kjøkken u.et, bad u.et, bod 2, teknisk rom, bod 3, soverom, soverom 2, stue, bad/vaskerom, bod 4.   1. etasje: Vindfang, hall m/trapp, spisestue, stue, kjøkken 1.et, vaskerom 1.et, bad 1.et, toalettrom, soverom.   2. etasje: Stue, soverom, bad 2.et.    I tillegg er det oppført garasje på eiendommen. Parkeringsarealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". For god ordens skyld nevner vi at Bygningssakkyndig opplyser at rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: "Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold." Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en innholdsrik enebolig over tre plan, med en fantastisk utsikt over Mjøsa og omkringliggende områder. Hoveddelen strekker seg over første og andre etasje, og suppleres av en separat innredet enhet i underetasjen med egen inngang. Boligen fra 2000 er godt vedlikeholdt og har særegne detaljer som torvtak og flere ildsteder, som gir en solid og tidløs karakter. Uteområdene er pent opparbeidet, og en dobbelgarasje gir rikelig med plass. H o v e d d e l : Boligens hoveddel er stor og går over to plan. ~Entré: Hyggelig steinlagt gårdsplass ønsker deg velkommen til Frusetlia 1. Du blir ønsket velkommen inn i et vindfang med muligheter for å henge av seg yttertøy, før du kommer inn i en stor hall. Her er det fliser på gulv, steinlagt peisovn og spotter i himling. Det er etablert skyvedørsgarderobe for ytterligere oppbevaringsplass av yttertøy og sko. I tilknytning til dette rommet har man separat toalettrom som er praktisk i en travel hverdag. ~Kjøkken: Boligens kjøkken er stort og innredningen har profilerte fronter med noen glassfronter. Det er integrert oppvaskmaskin, kjøleskap, stekeovn, micro og keramisk koketopp. Det er god plass for kjøkkenbord dersom det er ønskelig. Det er utgang til stor flislagt terrasse. Her har man flere møbleringsmuligheter og flott utsikt mot Mjøsa. Terrassen er bygget opp og anlagt på en grunnmur med såle, som er isolert og dimensjonert for at det kan etableres tilbygg til huset. I tilknytning til kjøkkenet har man husets midtpunkt - spisestuen. Det er god plass for stort spisebord, så her kan man samle hele familien til bords. Det er holdt i lyse farger og høyt under taket som gir en behagelig romfølelse. ~Stue: Hoveddelen har en fin planløsning med trapp ned fra spisestuen til stuen. Dette gjør allrommet til et sosialt oppholdssted. Stuen er lun og har en trivelig steinlagt peisovn, som gir mye kos og hygge på sene kvelder. ~Soverom: Hoveddelen har to soverom. Ett på hovedplan med tilgang til eget baderom. Det er etablert skyvedørsgarderobe som gir god oppbevaringsplass. Soverom 2 er i 2.etasje. Her kommer man opp til et lyst rom med flere bruksmuligheter. Det har tidligere vært brukt som både kontor og loftstue. Det er også et baderom i denne etasjen. ~Baderom: I hoveddelen har man to baderom i tilknytning til hvert av soverommene. Bad i 1.etasje har fliser på vegg og gulv. Det er elektriske varmekabler i gulv. Bad i 2.etasje har fliser på gulv og vegger. Det er downlights i himling og innredning med profilerte fronter. Det er vegghengt toalett og dusjhjørne med buede dører. Det er også et praktisk toalettrom i tilknytning til hall/entré. U n d e r e t a s j e : For adkomst til underetasjen har man trapp ned fra hall og egen inngang fra baksiden av huset. Underetasjen ble pusset opp med ny maling og parkett for ca 6 år siden. Her har man bl.a. to soverom, et kjøkken, to bad og stue. For ytterligere opplysninger om vedlikehold/standard og mangler, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i tilstandsrapport og egenerklæring.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken i hovedetasje som medfølger ved overdragelsen. Følgende hvitevarer medfølger på kjøkken i underetasje: stekeovn, oppvaskmaskin og kjøl-/fryseskap. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.06.2025. Bygning: Enebolig oppført i 2000, tatt i bruk i 2001. Bygningen har grunnmur i støpt betong, hvor store deler er innkledd innvendig. Gulv mot grunn er støpt betongplate i underetasjen. Yttervegger er oppført i trekonstruksjoner med stående utvendig trekledning. Etasjeskiller er i trekonstruksjoner. I rom under terreng er veggkonstruksjonen en utforet trekonstruksjon på innsiden av grunnmuren, hvor deler av grunnmuren er synlig, og gulvet er en betongplate på grunn. Utvendig fuktsikring er utført med grunnmursplast, og drenering samt fuktsikring på tre sider av huset ble oppgradert i ca. 2002. Det er en støttemur i betong forblendet med murt stavskifer. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Saltak/mønet skråtak i trekonstruksjoner med en kombinasjon av kaldt loft og isolerte skråtak. Det er luftespalter ved raft og adkomst til kalde loft via veggluker i 2. etasje. Taket er tekket med torv over et undertak av plater. Utvendige beslag, takrenner og nedløp er av metall/kobber. Pipe/Ildsted: Det er to elementpiper. Ildsteder består av en plassbygget peis med innsats, en plassbygget åpen peis og en vedovn. Vinduer: Trevinduer med 2-lags isolerglass. Alle vinduer ble malt utvendig i 2025. Dører: Ytterdører i treverk med 2-lags og 3-lags isolerglass. Balkongdører i treverk med 2-lags isolerglass. Innvendige dører er profilerte. Trapper/adkomst: Trapper av treverk mellom etasjene, samt en trapp i mur/betong med fliser. Balkong/terrasse: Overbygget terrasseplatting på 44 m² mot sørvest med adkomst fra stue, bygget i treverk med flisheller på gulvet. I tillegg er det en delvis overbygget terrasse mot sørøst med adkomst fra kjøkkenet, med rekkverk i metall og flisheller på gulv. Fundamentering er ikke synlig. VVS-installasjoner: Boligen er tilkoblet offentlig vann og avløp via private stikkledninger fra byggeåret. Synlige innvendige vannrør er i kobber/metall og plast (rør-i-rør) av varierende alder. Rørskap for rør-i-rør er plassert bak servant på badet i 2. etasje. Hovedstoppekran er i benkeskap på kjøkken i underetasjen. Synlige innvendige avløpsrør er i plast. Det er to varmtvannsberedere på ca. 200 liter hver, fra 2000 og 2002, plassert i teknisk rom i underetasjen. Ventilasjon: Ventilasjonen er en kombinasjon av mekanisk og naturlig avtrekk. Tilluft via ventiler i yttervegger og vinduer, samt aktiv lufting. Brukt luft trekkes ut via mekanisk avtrekk eller naturlig oppdrift. Det er sentralavtrekk på loft for vaskerom og bad i 1. etasje. Bad i 2. etasje og bad i underetasje har mekanisk avtrekk. Bad/vaskerom i underetasje har fuktstyrt mekanisk avtrekksvifte. Begge kjøkken har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tilluft til våtrom skjer via spalte under dørblad. Tekniske detaljer: Oppvarming med strøm og vedfyring, hovedsakelig via panelovner, varme i enkelte gulv og ildsted. Det er montert sentralstøvsuger plassert i teknisk rom i underetasjen. Brannsikkerhet ivaretas av røykvarslere og brannslukningsapparat. Garasje: Byggeår 2004. Støpt grunn-/ringmur og støpt gulv på grunn. Yttervegger er oppført i trekonstruksjoner kledd med stående panel. Saltakkonstruksjon tekket med torv. Leddport i metall med garasjeportåpner, inngangsdør i treverk, og vinduer i treverk med isolerglass. Utvendige beslag, renner og nedløp i metall. Innlagt strøm. Elektrisk anlegg: El-anlegg med automatsikringer og i hovedsak skjult ledningsnett. Det er to sikringsskap og to strømmålere, plassert i bod i underetasjen. Eier har fremvist samsvarserklæringer for utført arbeid, men det kan ikke verifiseres at disse dekker alt. Ifølge eier har anlegget grunninstallasjon fra byggeår med lokale oppgraderinger over tid. Det er opplyst at sikringer ikke løser ut uten grunn, og at det ikke har vært brann, branntilløp eller varmgang i anlegget. Dette er en forenklet kontroll, og en fullstendig kontroll bør utføres av en registrert elektrovirksomhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Åpninger i rekkverk er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Åpninger i rekkverk må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det er krav om rekkverk på terrasser/balkonger/verandaer som er over 50cm over terrenget for å oppfylle teknisk forskrift. Uten rekkverk er det fare for å falle ned, noe som kan føre til alvorlige skader. Det må etableres rekkverk der hvor dette mangler. - Forstøtningsmurer | Det mangler rekkverk/annen sikring på forstøtningsmuren(e) ut ifra dagens krav. Dagens forskrift krever rekkverk, gjerde, tett vegetasjon eller lignende slik at fallskader forebygges ved nivåforskjeller mer enn 0,5m, når det er underlag som: betong, asfalt, steinheller og lignende. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking og undertak er oppnådd. Det er registrert sig på torvtak. Det mangler stedvis torv. Det er ikke behov for strakstiltak, men ut ifra alder kan skader oppstå på eldre taktekking/undertak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må taktekking og undertak skiftes. Et sigende torvtak kan føre til at vann samler seg på taket i stedet for å renne av. Over tid kan siget føre til at takets struktur svekkes. Sørg for at undertekking er tett og eventuelt tilfør ny torv på slitte steder. - Nedløp og beslag | Det er ikke montert beslag på vannbrett over og under vinduer. Vannbrett over vinduer anbefales montert. Ved manglende vannbrett er det fare for at vann trenger inn i veggkonstruksjon og kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake mugg og råte. Dette kan svekke bygningsstrukturen og skape et usunt inneklima. - Veggkonstruksjon | Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Stedvis lav høyde mellom grunnen og kledning. Beplantning inntil yttervegg. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning- bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Manglende/redusert lufting av kledning kan føre til at fuktighet blir fanget bak kledningen. Dette kan resultere i råte og muggvekst, som kan skade både kledningen og den bakenforliggende konstruksjonen. Dette kan føre til hyppigere behov for vedlikehold og utskifting. Risiko for skader på kledning. Anbefalt høyde mellom grunn/terreng og kledning er 30cm. Beplantning inntil kledning anbefales fjernet da busker/planter reduserer muligheten for fukt som kommer mellom beplantningen og kledningen å tørke opp. Om fukten ikke får tørket opp vil dette over tid føre til fukt/råteskader i kledningen/ytterveggen. - Takkonstruksjon/Loft | Fuktmerker/misfarginer på undertak. Det er usikkert om fuktmerker skyldes eldre eller nyere vanngjennomtrengning. Jeg har ikke kontrollert hele loftet fordi det ikke er etablert gangbart gulv. Tilgjengelige deler av konstruksjonen er delvis inspisert fra luke og lyst med lommelykt. Det kan derfor ikke utelukkes avvik i de områdene som ikke er inspisert. Ytterligere undersøkelser må foretas for å finne årsak til misfarginger/fuktmerker på undertak. - Overflater | Det er registrert hullyd under fliser. Sprekker i flisfuger innenfor ytterdør i u.et. Sprekk i vegg i stue u.et. Dersom fliser eller fuger løsner ytterligere må det påregnes større kostnader rundt utskifting/oppgradering av overflater. Det må ved legging av skiferheller forventes noe bom grunnet størrelse og leggemåte. For å kartlegge tiltak må fagmann/flislegger gjøre en vurdering. Årsak til sprekk i vegg bør kartlegges og utbedres. - Radon | Deler av boligen kan leies ut og radonverdiene i boligen kan ikke dokumenteres. For å sikre et trygt innemiljø i utleieboliger, er det utleier som har ansvaret for å dokumentere radonverdiene i boligen. For å kunne dokumentere forsvarlige radonverdier må det foretas en radonmåling. Denne dokumentasjonen skal være tilgjengelig og kunne vises både for leietakere og ved eventuelle inspeksjoner fra lokale, kommunale myndigheter. Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gjør den vanskelig å oppdage, med mindre man foretar en radonmåling. Radon dannes kontinuerlig i jordskorpa, hvor det er uranrike bergarter og/eller løsmasser. Utendørs er konsentrasjonen av radon vanligvis lav, men radon i luften innendørs øker risikoen for lungekreft. Radon kan være farlig når nivået overskrider grenseverdiene som er satt av DSA. Hvis du har målinger på over 100 Becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Du bør ikke uansett ikke overskride 200 Bq/m3. Radonkartet viser at eiendommen ligger i et område med moderat til lav radonforekomst. - Pipe og ildsted | Sprekk/hull i brennplate inne i peisinnsats. Dette ble i etterkant av befaringsdagen utbedret ved å sveise platen. Brennplate med sprekk/hull må utbedres. Dette ble i etterkant av befaringsdagen utbedret ved å sveise platen. Om dette er en varig løsning er usikkert. - Rom Under Terreng | Det bemerkes at utforede yttervegger under utvendig terrengnivå er en risikokonstruksjon fordi det ofte er skjulte feil og skader. Det kan være fukt/råteskader som ikke er synlig for bygningssakkyndi og det må foretas inngrep i konstruksjon for å avdekke avvik. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser. Det er ikke registrert synlige avvik som tilsier at man må påregne umiddelbare tilltak, men da deler av konstruksjon er kledd inn anbefaler jeg ytterligere undersøkelser. - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er liten frihøyde i trappeløp Håndløper må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. - Bad 2. etasje - Overflater vegger og himling | Det er dør i våtsone. Det er registrert riss/sprekker i flisfuger. Det kan ikke konstateres fuktsikker overflate på skråhimling i våtsone. Dør er beskyttet mot fuktpåkjenning, men plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning i konstruksjonen.Kostnadsestimat gjelder Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagperson som kan gi en vurdering av om det er nødvendig med utbedring. Riss/sprekker i flisfuger kan være en indikasjon på avvik i bakenforliggende konstruksjon. Det vil være viktig å vurdere eventuell skade på underliggende membran ved å utbedre/ ikke utbedre avviket. Skråhimling i våtsone er en våtsone og det stilles de samme krav til fuktsikre overflater som i øvrige våtsoner. Det er ikke benyttet overflater som egner seg i våtsone og det er ikke dokumentert membran/tettesjikt himlingen. Plasseringen i våtsone kan føre til fuktskader i konstruksjonen, og forkorte brukstiden til materialet. Tiltak anbefales for å unngå fuktskader. - Bad 2. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. Vær oppmerksom ved bruk. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvet bygges om, for å få riktig fall til sluk. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. - Bad 2. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse og materialer for våtrommets tettesjikt. Våtrommets tettesjikt er innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon. Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet brukstid oppnådd på membran/tettesjikt. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Det må foretas utbedring for å unngå fuktskader i konstruksjonen. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det er ikke påvist synlig skade på våtrommet som kan kobles til membran/tettesjikt og lekkasjesikring, men det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet og slukløsning fornyes. Det er nå ingen synlige funksjonssvekkelser og tidspunktet for utskiftinger er vanskelig å si noe om. Vær oppmerksom på at defekt membran/tettesjikt og en utett slukløsning kan føre til vannskader. - Bad 2. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Lekkasjevann fra innebygget sisterne synliggjøres ikke. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Innebygde sisterner og lignende må monteres i en prefabrikkert kassett med vanntette overflater eller i et hulrom. Der det er relevant må hulrommets vegger og gulv ha vanntett sjikt som er kontinuerlig med resten av sjiktet for rommets vegg og gulv. Eventuelt lekkasjevann må dreneres ut i rommet slik at lekkasjen raskt blir synlig. Lekkasje som ikke synliggjøres kan forårsake fuktskader. - Vaskerom 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet og slukløsning fornyes. Det er nå ingen synlige funksjonssvekkelser og tidspunktet for utskiftinger er vanskelig å si noe om. Vær oppmerksom på at defekt membran/tettesjikt og en utett slukløsning kan føre til vannskader. - Bad 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Merker etter festemidler som er fjernet. Det anbefales ytterligere undersøkelse av fagperson som kan gi en vurdering av om det er nødvendig med utbedring. Riss/sprekker i flisfuger kan være en indikasjon på avvik i bakenforliggende konstruksjon. Det vil være viktig å vurdere eventuell skade på underliggende membran ved å utbedre/ ikke utbedre avviket. - Bad 1. etasje - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse og materialer for våtrommets tettesjikt. Våtrommets tettesjikt er innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon. Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet brukstid oppnådd på membran/tettesjikt. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det er ikke påvist synlig skade på våtrommet som kan kobles til membran/tettesjikt og lekkasjesikring, men det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Ut ifra alder kan det ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet og slukløsning fornyes. Det er nå ingen synlige funksjonssvekkelser og tidspunktet for utskiftinger er vanskelig å si noe om. Vær oppmerksom på at defekt membran/tettesjikt og en utett slukløsning kan føre til vannskader. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Det er ikke spalte som synliggjør eventuell lekkasjevann fra innebygget sisterne og heller ikke fremlagt dokumentasjon som sier at innebygget sisterne har safetybag som ivaretar eventuell lekkasjevann. Mulighet for synliggjøring av eventuelt lekkasjevann i innebygd sisterne må etableres for å lukke avviket. - Bad underetasje - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Svertesopp i silikonfuger. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. - Bad underetasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist mangelfull/feil utførelse rundt rørgjennomføringer e.l. som gir fare for fukt i konstruksjonen i våtsone. Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse og materialer for våtrommets tettesjikt. Våtrommets tettesjikt er innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon. Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet brukstid oppnådd på membran/tettesjikt. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Det må foretas utbedring for å unngå fuktskader i konstruksjonen. Løsningen/utførelsen rundt rørgjennomføringer gir fare for fukt inn i konstruksjoner. Konsekvensen er at det kan oppstå fuktskader i konstruksjonen bak overflatematerialet. Vann kan trenge inn gjennom utette rørgjennomføringer og forårsake fuktskader ved fukttilførsel gjennom enten bruksvann eller lekkasjevann. Det er ikke påvist synlig skade på våtrommet som kan kobles til membran/tettesjikt og lekkasjesikring, men det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Ut ifra alder kan det ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet og slukløsning fornyes. Vær oppmerksom på at defekt membran/tettesjikt og en utett slukløsning kan føre til vannskader. - Bad/vaskerom underetasje - Overflater vegger og himling | Det er dør i våtsone. Dør er beskyttet mot fuktpåkjenning, men plasseringen i våtsone kan føre til vanninntrengning i konstruksjonen. - Bad/vaskerom underetasje - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Gulvet har ikke tilstrekkelig fall mot sluk. Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Vær oppmerksom ved bruk. Det vil sjelden være økonomisk rasjonelt å utbedre fall til sluk som et enkeltstående tiltak. Det kan forekomme vannansamlinger på gulv. Om kjøper har andre brukskrav, kreves det utbedring eller utskifting. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Bruker av våtrommet oppfordres til å vurdere konsekvens av sin bruk. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. - Bad/vaskerom underetasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er ikke fremvist dokumentasjon på utførelse og materialer for våtrommets tettesjikt. Våtrommets tettesjikt er innebygd og er derfor ikke mulig å vurdere uten dokumentasjon. Ut fra alder på våtrommet er mer enn halvparten av forventet brukstid oppnådd på membran/tettesjikt. Membraner har en aldringsprosess og forventet brukstid. Dette kan variere ut fra hvilken type membran som er benyttet og hvilke egenskaper denne har i kombinasjon med selve utførelsen. Bruksintensitet vil også være avgjørende. Risiko for lekkasjer øker med alder. Det er ikke påvist synlig skade på våtrommet som kan kobles til membran/tettesjikt og lekkasjesikring, men det kan ikke verifiseres om våtrommet har fungerende tettesjikt. Ikke fungerende tettesjikt på våtrom kan føre til skjult skade på tilstøtende/innebygde bygningsdeler som kan være vanskelig å avdekke på et tidlig tidspunkt. Dersom det skal kunne verifiseres utførelse av tettesjikt på våtrommet må dokumentasjon i form av bilder/sjekklister/kontrollerklæring for utførelse og samsvar for benyttede materialer framlegges. Dersom dette ikke kan fremskaffes anbefales det å følge med på tilstand til våtrommet og tilstøtende bygningsdeler/rom. Ut ifra alder kan det ikke utelukkes at skader og funksjonssvikt kan oppstå uten forutgående varsel. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Eiers opplysning: Ved to anledninger har vannrør til badet i loftsetasjen frosset ved over 25 minus. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Når vannrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. Eiers opplysning: Det ble etablert varmluft til området der frosten oppstod, og siden har det ikke vært noe problem. Men dette bør sjekkes nærmere, og vurderes om rørene bør etterisoleres. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Når avløpsrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år Det er innført krav i normen "NEK 400: Elektriske lavspenningsanlegg" om at nye varmtvannsberedere med effekt over 1500 watt ikke skal være tilkoblet med vanlig stikkontakt, men være såkalt fast tilkoblet. Kravet ble opprinnelig innført i 2010 og gjaldt da varmtvannsberedere med effekt over 2000 watt, men ble endret til 1500 watt i 2014. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Det er ikke krav om utbedring, men det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter dagens gjeldende krav. Tilkobling via støpsel og stikkontakt kan lede til varmgang/brannfare. Sikkerhet vurderes opp mot dagens krav. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for strakstiltak ut ifra at anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Utbedringer og utskiftinger må påregnes. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette blir nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming og vedfyring. Oppvarming skjer i hovedsak ved hjelp av panelovner og gulvvarme i enkelte rom. Det er gulvvarme på bad i 2. etasje, bad i 1. etasje, bad i underetasje og bad/vaskerom i underetasje. Det er montert panelovn på toalettrom i 1. etasje. Boligen har to elementpiper, en plassbygget peis med innsats, en plassbygget åpen peis og en vedovn. Siste feiing er registrert 11.07.2025. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved kontroller. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca. 15.000 - 20.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Det er ikke opplyst om boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris. Strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen kan ha en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Kommunale VA-ledninger ligger langs med eiendomsgrense, og krysser over eiendommen. VA-ledninger kan være til hinder for eventuell ny bebyggelse. Det kreves minst 4,0 meter avstand mellom konstruksjoner og VA-ledninger. Vedlagt er kartutsnitt som viser ledningstrase. Privat vei som vedlikeholdes av brukerne. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen(e) gnr.101 bnr.1. Veirett til eiendommen er tinglyst den 21.07.2025. Det må påregnes å betale kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Huset er oppført i 2000.  Følgende modernisering er gjennomført i senere tid: 2026 - Utbedret sprekk/hull i peisinnsats. 2025 - Malt alle vinduer utvendig. Utført av fagperson. 2018 - Bytte av strømmåler. 2018 - Byttet ut halogen belysning med Led, utført av Jostad Elektriske AS. 2009 - Malte innvendige overflater. Utført av firma. 2008 - Etablert varmluft for å hindre at vannrør til badet i loftsetasjen fryser. 2007 - Bygget bad i 2.etg. Utført av firma. 2004 - Bygging av garasje, og grunnmur for påbygg/terrasse, utført av Syljuåsen AS. 2003 - Murt peis i peisestue, utført av Norbeck. 2002 - Oppgraderte drenering på tre sider av huset. Utført av firma.  

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Underetasjen har utleiedel/hybel. Det er anledning til utleie forutsatt at bruken av arealene er i tråd med offentlig godkjenning, dvs. rommene er godkjent for beboelse/varig opphold samt at det er en intern forbindelse mellom hoveddelen og det arealet som leies ut, jf. plan- og bygningsloven. Arealet er ikke er godkjent som en egen enhet. Hvis kjøper ønsker en etablering av en selvstendig boenhet, gjøres det oppmerksom på at dette vil være et søknadspliktig tiltak som vil utløse tekniske og formelle krav, bl.a vil det være krav til at enheten skal ha alle hovedfunksjonene for bolig, ha egen inngang, samt at det ikke er en intern forbindelse mellom boenhetene. Boligen selges slik den fremstår.

Radon

Det er ikke fremlagt dokumentasjon på radontiltak eller målinger for eiendommen. Deler av boligen er innredet som utleiedel, og for utleieboliger må radonmåling foretas. Radonkartet viser moderat til lav radonforekomst. Tiltaksgrensen er 100 Bq/m³, og grenseverdien er 200 Bq/m³. Alle boliger/leiligheter som leies ut og som ligger i 3. etasje eller lavere, er pålagt radonmåling, se www.dsa.no for nærmere informasjon samt for å se aktsomhetskart som viser radonnivåer i ulike områder i Norge. Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.04. Eier har ikke utført måling av denne boligen. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er p.t 100 Bq/m3), samt for eventuelle utbedringstiltak som må igangsettes og betales. Dersom boligen skal leies ut, gjøres det oppmerksom på at for høye verdier (grenseverdien er på 200 Bq/m3) kan være gyldig oppsigelsesgrunn for leietaker. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Annen informasjon

Konsesjon: Vedrørende ubebygd tilleggstomt gnr. 101, bnr. 222: Ved kjøp av ubebygget tomt på mindre enn 2 dekar, der eventuelle fradeling måtte godkjennes etter plan- og bygningsloven og jordlova, må hver kjøper fylle ut egenerklæring om konsesjonsfrihet. I egenerklæringen må kjøper bekrefter at ervervet er konsesjonsfritt samt at kjøpet ikke fører til deling av driftsenhet.   Vær oppmerksom på at konsesjonsfrihet etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 1 og 2 er betinget av at tomten blir bebygd innen fem år. Formålet med betingelsen er å sikre at regulerte tomter faktisk tas i bruk, hindre at arealer blir liggende ubebygde over tid og bidra til å bedre utnyttelsen av eksisterende infrastruktur. Kommunen har en rett til å sette en frist for at erververen søker konsesjon, dersom tomten ikke bebygges innen femårsfristen. Kommunen har adgang til, men ingen plikt, til å følge opp manglende overholdes av byggeplikten. Konsesjonsrisikoen i slike tilfeller tilligger kjøper. 

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 25 659
• Eiendomsskatt: kr 13 668
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.