Hyllveien 2

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 167 m²
BRA-i: 161 m²
BRA-e: 6 m²
TBA: 31 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Carport for en bil med elbil lader. Plass til flere biler i gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 069 m² på eiet tomt.

Gruset innkjørsel og gårdsplass. Carport for en bil med elbil lader montert på vegg. Tomten er pent opparbeidet med gressplen, hekker mot veien og beplantning.

Byggeår

1974

Innhold

Eneboligen har en planløsning over flere halvetasjer og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, gang, toalettrom, bad, tre soverom, kjøkken og stue. Nedre halvetasje hoveddel: Stue, to boder og teknisk rom med vaskemaskin. Nedre halvetasje tilbygg: Arbeidsrom og to boder. Øvre halvetasje tilbygg: Soverom og bad (badet er godkjent som del av soverom i tegningene). Tilknyttet 1. etasje er det en terrasse på 31 m². Eiendommen har en carport foran inngangspartiet med tilhørende bod, samt en frittstående utvendig bod på 6 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Det foreligger ikke byggetegninger for den frittstående boden. I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Standard

Innholdsrik enebolig over flere halvetasjer med fleksibel planløsning og god romfølelse. Boligen er opprinnelig oppført i 1974 og ble utvidet med et tilbygg i to halvetasjer i 1984. Planløsningen byr på to stuer, fire soverom, arbeidsrom, to bad og toalettrom, samt rikelig med bodplass. Det er gjennomført flere tekniske oppgraderinger i senere år, herunder installasjon av ny elektrisk varmesentral og varmtvannsbereder i 2025, luft-til-luft-varmepumpe i 2020 og oppføring av ny terrasse på terreng i 2017. Vindfang og gang: Inngangspartiet er overbygd under carporten og leder inn via en solid teakdør. Vindfanget har trepanel på vegger og god plass til å henge fra seg yttertøy og sette fra seg sko. Innenfor ligger en romslig gang som knytter sammen rommene i hovedetasjen og trappeløpene til de øvrige halvetasjene. Stue: Stuen har god plass til både sofagruppe og spisebord i tilknytning til kjøkkenet. Rommet preges av trepanel på vegger og i himling, samt en teglsteinspipe med montert peis med innsats som gir lun varme. Store vindusflater slipper inn rikelig med dagslys, og via en skyvebalkongdør i tre er det direkte utgang til terrassen. Fra stuen er det åpen trappeadkomst til boligens øvrige halvetasjer. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i eget rom med adkomst fra gang og stue, og har innredning med glatte fronter og benkeplate i laminat. Veggene over benken er flislagte, og over kokesonen er det montert kjøkkenventilator med avtrekk ut. Rommet har laminat på gulv, gode oppbevaringsmuligheter og plass til et lite spisebord ved vinduet. Kjøleskap, komfyr og oppvaskmaskin medfølger. Terrasse: Terrassen på bakkeplan er understøttet av bjelker og pilarer, og ble oppført ny i 2017. Uteplassen er skjermet med tett levegg og gir god plass til flere sittegrupper, spisebord og grill. Bad 1. etasje: Baderommet i 1. etasje har flislagte vegger og panel i himling, samt flislagt gulv med elektriske varmekabler og plastsluk. Rommet er utstyrt med nedfelt servant i innredning, toalett, dusjvegger og naturlig oppdriftsventilasjon. Badet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom: Praktisk toalettrom i 1. etasje utstyrt med toalett og servant. Rommet har trepanel på vegger og naturlig ventilasjon. Soverom 1. etasje: I 1. etasje ligger tre soverom plassert langs gangen. Det største rommet har god plass til dobbeltseng og garderobeskap, mens de to øvrige rommene passer utmerket som barnerom, gjesterom eller hjemmekontor. Stue i nedre halvetasje: En lakkert tretrapp fører ned til stuen i nedre halvetasje, som gir boligen en ekstra oppholdssone. Denne stuen er benyttet som TV-stue. Rommet er kledd med trepanel på vegger og i himling, har plassbygde bokhyller og god plass til sittegruppe og mediemøbler. Teknisk rom med vaskemaskin: Rommet ligger i nedre halvetasje i hoveddelen og har fliser på gulv, malte gipsplater på vegger og eldre plastsluk. Her er det opplegg for vaskemaskin og utslagsvask. Rommet huser også den nye elektriske varmesentralen og varmtvannsberederen fra 2025. Rommet har et oppgraderingsbehov. Arbeidsrom i nedre halvetasje: I tilbyggets nedre halvetasje ligger et arbeidsrom med vannbåren gulvvarme. Rommet har trepanel på vegger og i himling samt tregulv, og er innredet med plassbygde hyller og skrivebordsløsning. Soverom i øvre halvetasje: Øvre halvetasje i tilbygget rommer et soverom med skråtak og trepanel på vegger og i himling. Rommet har plass til dobbeltseng og oppbevaring. Bad i øvre halvetasje: Badet i øvre halvetasje er etablert i en del av opprinnelig soverom og er innredet med trepanel på vegger og i himling samt vinylbelegg på gulv. Rommet er utstyrt med servant, toalett og dusjkabinett. Det er ikke sluk i gulv, ikke dør og ingen ventilasjon. Badet har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Parkett, laminat og filt. Vegger: Trepanel og malte plater. Himling: Trepanel og himlingsplater. Lagring: Innvendig oppbevaring i to boder i nedre halvetasje i hoveddelen og to boder i nedre halvetasje i tilbygget. Utvendig oppbevaring i bod i bakkant av carport samt frittstående utebod på 6 m² oppført i uisolert bindingsverk med liggende kledning og tregulv. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Følgende hvitevarer medfølger: Kjøleskap, komfyr og oppvaskmaskin.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 14.09.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1974. Veggene er oppført i bindingsverkskonstruksjon fra byggeår og har stående bordkledning. Grunnmuren er i lettklinkerblokker på fjell i grunn. Etasjeskilleren er utført som trebjelkelag, og det er krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv. Tak: Taket er et saltak med W-takstoler i tre. Undertaket er av armert plastduk, og det er kaldtloft. Taket er tekket med eternitt/sementplater. Tilbygget har taktekking av betongtakstein, og her er det innredet rom med skråtak i øvre etasje. Takrenner og nedløp er av metall. Pipe/Ildsted: Det er pipe i teglstein i boligen. Det er montert peis med innsats i stue. Vinduer: Trevinduer med 2-lags glass og 3-lags isolerglass. Vinduer er fra 1974 i hoveddel og 1985 i tilbygg. Dører: Det er teak hovedytterdør og skyvebalkongdør i malt tre med 2-lags glass. Innvendig er det finerdører og heltre furu fyllingsdører. Trapper/adkomst: Utvendig trapp av treverk uten rekkverk. Innvendig er det lakkerte tretrapper. Balkong/terrasse: Det er terrasser på terreng understøttet av bjelker eller pilarer. Terrasse- og balkongareal (TBA) er 31 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter. Innvendig avløpsrør av plast og støpejern fra oppføringstid. Det er elektrisk varmesentral (el-kjel) som også blir brukt til oppvarming av forbruksvann. Det er plastsluk på bad i 1. etasje, og eldre plastsluk i teknisk rom. Ventilasjon: Det er naturlig ventilasjon (oppdrift/termisk). Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Bad i 1. etasje og toalettrom har naturlig ventilasjon. Bad i øvre halvetasje tilbygg har ikke ventilasjon. Tekniske detaljer: Det er vannbåren varme via radiatorer i boligen, og gulvvarme i nedre halvetasje tilbygg. Det er montert luft-luft varmepumpe fra 2020. Det er montert håndslukkerutstyr og røykvarslere. Det er en oljetank i stål fra 1974 som er sanert og ligger fortsatt i bakken. Bod: Utvendig frittstående bod oppført i uisolert bindingsverk med utvendig liggende kledning. Saltak uten undertak og taktekking med eternittplater. Tregulv og enkel plassbygget dør. Bruksareal BRA-e er 6 m². Elektrisk anlegg: Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking - hovedtak | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det gjøres oppmerksom på at eternittplater er av asbest. Dette er å anse som spesialavfall og må behandles deretter. Det gjøres oppmerksom på at eternittplater inneholder asbest og må håndteres som spesialavfall ved eventuell utskifting eller reparasjon. Arbeid med asbestholdige materialer bør utføres av godkjent fagperson for å unngå helsefare og for å sikre korrekt avfallshåndtering. Manglende eller feil håndtering kan medføre alvorlig helserisiko og brudd på gjeldende regelverk. - Takkonstruksjon/Loft | Det er stedvise sprekker i den armerte plastduken i undertaket. Plastduken sprø og har behov for utskifting. Plastduken bør skiftes ut for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fuktinntrengning. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for fuktskader i takkonstruksjonen, som kan føre til råte og redusert levetid på taket. Vindskier er slitte/ sprukne og bør påregnes skiftet ved omlegging av tak. Plastduken bør skiftes ut for å hindre fuktinntrengning og redusere risikoen for skader på takkonstruksjonen. Sprekker og sprøhet i undertaket kan føre til lekkasjer og påfølgende råteskader eller muggdannelse. - 1. Etasje Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. - Øvre halvetasje tilbygg Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Øvre halvetasje tilbygg Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk som medfører at lekkasjevann ikke ledes til sluk og renner ut av våtrommet. Det må lages et tilfredsstillende sluk i rommet ved rehabilitering. - Øvre halvetasje tilbygg Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet mangler vanntett sjikt. Manglende vanntett sjikt på våtrommet gir høy risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen. Dette kan føre til omfattende fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det må etableres tilfredsstillende membran/tettesjikt i våtrommets våtsone. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. - Øvre halvetasje tilbygg Bad - Ventilasjon | Rommet har ingen ventilasjon. Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, luktproblemer og fuktskader over tid. Mekanisk avtrekk må etableres. - Nedre halvetasje hoveddel Teknisk rom med vaskemaskin - Overflater og konstruksjon | Rommet har overflater på vegger som ikke egner seg for bruk med vann.Det er hull i plate over dør. Oppgradering av rommet bør påregnes. Rommet bør oppgraderes med fuktsikre overflater og eventuelt membran for å tåle bruk med vann, samt utbedring av hull i plate over dør. Konsekvensen av dagens utførelse er økt risiko for fuktskader og følgeskader på konstruksjonen, samt redusert levetid på materialene. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking - tilbygg | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det er registrert noe mose på taktekke. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Mose bør fjernes fra taktekkingen for å forhindre redusert levetid på takstein og økt risiko for fuktskader. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på takrenner, nedløpsrør og beslag. Det er også registrert noen deformasjoner og avskalling av maling på takrenner. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Det bør påregnes utskifting eller utbedring av takrenner, nedløpsrør og beslag for å forhindre lekkasjer og følgeskader på bygningen. Deformasjoner og avskalling av maling kan føre til redusert funksjon og økt risiko for korrosjon, som igjen kan medføre vanninntrenging i konstruksjonen. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting) Panelbord er satt tett ned på vannbrett, her skal det være åpning på 4- 5 mm. for å unngå fukt-/råteskader. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Manglende gnagesikring kan føre til at skadedyr kommer inn i konstruksjonen, med risiko for skader og hygieniske problemer. Det anbefales å etablere gnagesikring for å hindre tilgang for skadedyr. Det bør etableres en åpning på 4-5 mm mellom panelbord og vannbrett for å sikre tilstrekkelig lufting og hindre oppsamling av fukt. Konsekvensen av manglende åpning er økt risiko for fukt- og råteskader i kledning og underliggende konstruksjon. Noe sprekkdannelser i kledningsbord spesielt på de solutsatte siden, spesielt ved bunn/nedre del, mot vannbrett og i skjøter etc. Utskifting av kledning bør vurderes. Det bør etableres en åpning på 4-5 mm mellom panelbord og vannbrett for å sikre tilstrekkelig lufting og hindre oppsamling av fukt, som kan føre til råteskader i kledningen og underliggende konstruksjon. - Vinduer | Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - Ytterdører | Skyvebalkongdøren har synlige tegn til aldersrelatert slitasje. Tidspunkt for utskifting nærmer seg. Ytterdører bør vurderes for utskifting, da aldersrelatert slitasje kan medføre redusert funksjon, dårligere isolasjonsevne og økt risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Andre utvendige forhold | Det er registrert sprukken betonggulv og dels avskalling av gulvet. Noe setninger i søyler må påregnes. Det bør utføres utbedring av sprukket og avskallet betonggulv for å hindre videre forringelse og redusere risiko for skader på konstruksjonen. Setninger i søyler bør vurderes nærmere av fagperson for å avdekke eventuelle bæreevneproblemer, da dette kan medføre økt risiko for ytterligere skader og redusert sikkerhet. - Overflater - gulv | Overflater er i normalt god stand, men er noe aldersslitt. Det er stedvis reiste skjøter i laminat. Overflater har normal slitasje etter alder, og utbedring eller utskifting vurderes etter behov. Konsekvensen av ikke å utbedre er hovedsakelig estetisk, og har lav risiko for funksjonelle problemer. Ny eier vurderer selv behovet for oppgradering. Reiste skjøter i laminat bør utbedres for å hindre ytterligere skade og redusere risiko for fuktopptak, slitasje og ujevnheter i gulvet. - Overflater - vegger og himlinger | Overflater er i normalt god stand, men alderslitasje bør påregnes. Overflatene bør vedlikeholdes og eventuelt oppgraderes ved behov for å motvirke videre slitasje og forringelse. Konsekvensen av manglende vedlikehold er økt risiko for skader og redusert levetid på overflatene. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Boligen er bygget med haletasjer. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Dette vil sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig av denne typen, men bør vurderes ved eventuell fremtidig renovering. Konsekvensen av nivåforskjellene er økt risiko for ujevn slitasje, redusert komfort og mulige utfordringer ved legging av nye gulvbelegg. Skjevhetene bør holdes under oppsikt. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Det opplyses at det er litt beksot i pipeløp. Feier anbefaler at det fyres med skikkelig tørr ved og god trekk. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på pipe. Noe sprukken puss ved feieluker. Det bør gjennomføres grundig rengjøring av pipeløpet for å fjerne beksot, samt følges feierens anbefaling om å fyre med tørr ved og sørge for god trekk. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for pipebrann og redusert trekk i pipen, noe som kan føre til dårlig forbrenning og økt fare for skader på skorsteinen. Det bør gjennomføres tilsyn og eventuell rehabilitering av pipen, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være redusert brannsikkerhet og økt risiko for skader på pipe og tilknyttede ildsteder. - Krypkjeller | Det er registrert noe antydning til fukt i et hjørne i krypkjelleren. Her er det fjell i grunn og dette er trolig innsig av vann fra utside. Noen av platene som er brukt i stubbloftet på bjelkelaget henger noen ned. Disse bør festes. Det bør iverksettes tiltak for å hindre innsig av vann i krypkjelleren, for eksempel ved å forbedre drenering eller tette mot fjell i grunnen. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, råte og soppdannelse i konstruksjonen, noe som kan medføre redusert levetid og økte vedlikeholdskostnader. Platene i stubbloftet bør festes forsvarlig for å unngå at de faller ned og for å sikre at konstruksjonen fungerer som tiltenkt. Dersom platene ikke festes, øker risikoen for fuktinntrengning og skader i bjelkelagskonstruksjonen. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Noe slitasje er registrert på enkelte dører. Enkelte dører må justeres. Det bør vurderes overflatebehandling eller utskifting av dører med registrert slitasje, for å opprettholde funksjon og estetikk samt unngå ytterligere forringelse. - 1. Etasje Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - 1. Etasje Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Tetthetsfunksjonen er i sluttfasen i forhold til hva som er forventet levetid for denne type konstruksjon, selv om det ikke er registrert alvorlige tilstandssvekkelser. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for fuktskader og følgeskader i underliggende konstruksjoner. - 1. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Dusjvegg er montert til gulv med silikon, dette hindrer fri avrenning til sluk utenfor dusjvegg. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Dersom tiltak ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Dusjveggens montering med silikon hindrer fri avrenning til sluk utenfor dusjområdet. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning til sluk for hele våtrommet for å unngå risiko for vannansamling og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Det må påregnes utbedring for å lukke avviket. - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Mer enn halvparten av bygningsdelens levetid er oppbrukt. Sintef byggforsk anslår at badekar, toalett og servanter har en levetid på inntil 50 år, mens armatur på servanter og badekar har en forventet levetid på rundt 15 år. Det bør påregnes behov for utskifting eller oppgradering av sanitærutstyr og innredning, da levetiden for flere komponenter er overskredet. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og følgeskader på våtrommet. - 1. Etasje Bad - Ventilasjon | Det er kun oppdriftsventilasjon (naturlig ventilasjon) Det bør etableres mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig ventilasjon på våtrommet. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er redusert luftutskifting, noe som kan føre til økt fuktbelastning, risiko for mugg- og råteskader samt dårligere inneklima. - Øvre halvetasje tilbygg Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. - Øvre halvetasje tilbygg Bad - Overflater, vegger og himling | Det er brukt uegnede materialer på vegger i bad. Uegnede materialer på vegger i bad bør fuktbeskyttes eller skiftes ut for å oppfylle krav til våtrom. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på konstruksjonen. - Øvre halvetasje tilbygg Bad - Sanitærutstyr og innredning | Mer enn halvparten av bygningsdelens levetid er oppbrukt. Sintef byggforsk anslår at badekar, toalett og servanter har en levetid på inntil 50 år, mens armatur på servanter og badekar har en forventet levetid på rundt 15 år. Det bør påregnes utskifting av sanitærutstyr og armaturer, da levetiden for disse komponentene er overskredet eller nærmer seg slutten. Konsekvensen av å ikke foreta utskifting er økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og følgeskader på våtrommet. - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er i normalt god tilstand, men på grunn av alder er det begrenset gjenværende brukstid. Noe justering av hengsler og diverse detaljer er nødvendig. Utskifting bør vurderes. Det er stedvis noe reiste skjøter i laminat. Det bør foretas justering av hengsler og øvrige detaljer for å sikre funksjonalitet. På grunn av alder må det påregnes utskifting av kjøkkeninnredningen, for å unngå plutselige defekter og sikre videre bruk. Det bør utbedres reiste skjøter i laminat for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for fuktinntrengning, som kan føre til oppsvelling og skader på gulvkonstruksjonen. - 1. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på ventilator. Det bør påregnes utskifting av ventilatoren, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen ved å ikke gjøre tiltak er økt risiko for funksjonssvikt og redusert effekt av ventilasjonen. - 1. Etasje Toalettrom - Sanitærutstyr | Mer enn halvparten av bygningsdelens levetid er oppbrukt. Sintef byggforsk anslår at badekar, toalett og servanter har en levetid på inntil 50 år, mens armatur på servanter og badekar har en forventet levetid på rundt 15 år. Det bør vurderes utskifting av sanitærutstyret, da levetiden er overskredet. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. - 1. Etasje Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Ventil i tak bør festes så den ikke løsner ytterligere. Det bør etableres mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig ventilasjon på våtrommet. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er redusert luftutskifting, noe som kan føre til økt fuktbelastning, risiko for mugg- og råteskader samt dårligere inneklima. Det må påregnes utbedring for å lukke avviket. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på avløpsledninger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Konsekvens er at bygningsdelen har begrenset gjenværende brukstid. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Vannbåren varme (radiatorer og gulvvarme) | Anlegget har nådd en alder som medfører usikker fremtidig funksjon. Alder på anlegget gir økt risiko for svikt, redusert ytelse og uforutsette driftsproblemer. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av anlegget for å sikre videre driftssikkerhet. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. - Grunnmur og fundamenter | Original grunnmur og fundamenter som ikke er isolert mot terreng. Det bør vurderes å etterisolere grunnmur og fundamenter mot terreng for å redusere risikoen for varmetap, kondens og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Manglende isolasjon kan føre til økte oppvarmingskostnader og redusert komfort. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på utvendige eldre ledninger. Det anbefales å vurdere tilstand og eventuelt utskifting av de utvendige vann- og avløpsledningene, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke gjøre tiltak er økt risiko for lekkasjer, brudd eller andre skader på ledningene, noe som kan medføre vannskader og kostbare reparasjoner. Helse, miljø og sikkerhet - Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. - Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. - Det foreligger kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret. Manglende utbedring av avvik påpekt i kontroll rapport øker risiko for brann og støt og medfører derfor en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. - Det anbefales i elkontroll at det monteres komfyrvakt på kjøkken. Lokk på utvendig koblingsboks er defekt og bør byttes. Det bør monteres komfyrvakt på kjøkkenet for å redusere risikoen for brann. Defekt lokk på utvendig koblingsboks bør byttes for å hindre fuktinntrengning og redusere risikoen for elektriske feil. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Boligen har vannbåren varme via radiatorer samt gulvvarme i nedre halvetasje i tilbygg, forsynt av elektrisk kjel fra 2025. Luft-til-luft-varmepumpe montert i 2020 med utført service i 2025. Peis med innsats i stue. Elektriske varmekabler på bad i 1. etasje. Det foreligger en anmerkning fra brann- og feievesenet på røykløp vedrørende noe beksot, med anbefaling om at det fyres med tørr ved, riktig trekk og tilstrekkelig med tilluft. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det er en nedgravd oljetank i stål fra 1974 på eiendommen som ble sanert av Nortank i 2020 og fortsatt ligger i bakken. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr. Ta kontakt med Lier kommune ved spørsmål.

Strømforbruk

Glitre Nett opplyser følgende: Siste kontroll av anlegget: 2026 Foreligger det pålegg på anlegget: Nei Årsforbruk: 17.200 kWh Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh på eneboliger. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei via privat avstikker. Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp via privat stikkledning.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter avtale med selger. Interessenter oppfordres til å angi dato for ønsket overtagelse i budskjema.

Andre relevante opplysninger

Drammensregionens brannvesen IKS opplyser følgende: Dato for siste feiing: 08.07.2022. Merknader til feiingen: 2 piper. Dato for siste tilsyn: 13.03.2024. Anmerkninger etter tilsynet: - Røykløp tegl - 1/1 - stein plassering: 1 - Litt beksot, vi anbefaler at det fyres med tørr ved, riktig trekk og tilstrekkelig med tilluft.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Forsikringsselskap

Selger er forpliktet til å holde eiendommen fullverdiforsikret frem t.o.m overtagelse.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 2 935,09,- - Avløp: kr 3 408,45,- - Renovasjon: kr 4 930,- - Feiing og tilsyn: kr 608,- Totalt: kr 11 881,54,- for år 2025. Vann og avløp betales etter forbruk. Kostnadene for 2026 er følgende: Fastledd vann: kr 2 019,40,- Fastledd avløp: kr 1 820,45,- Per kubikk vann: kr 29,68,- Per kubikk avløp: kr 58,02,- Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³. Årsprognose for 2026 er kr 4 541,44 iflg. Lier vei, vann og avløp. Det gjøres oppmerksom på at det har bodd 1 person i boligen. Dette er lavt forbruk. Renovasjon: Kr. 5 201,25 for år 2026. Feie og tilsynsgebyr: kr 608 for år 2026.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Utskifting av elektrisk varmesentral (el-kjel) og varmtvannsbereder med ny kurs, utført av TT RØR AS og Omega Installasjon AS 2020: - Oppgradering av sikringsskap med nye kurser til elbillader og varmepumpe, utført av Abicon Elektro - Montering av luft-luft-varmepumpe, utført av Abicon Elektro - Sanering av oljetank i stål, utført av Nortank-Emitek AS 2017: - Bygging av ny terrasse med levegg, utført av Tømrer Terje Ukjent årstall: - Etablert bad i andre etasje (i tilbygg)

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtagelse kan finne sted.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er ikke kjent at det foreligger regler som er til hinder for at eiendommen leies ut.

Sentrale lover

Boligen er en aksjeleilighet, og selve eiendommen eies av et aksjeselskap (Boligaksjeselskapet). Kjøp av en aksjeleilighet innebærer at man kjøper en aksje i boligaksjeselskapet som gir borett til en bestemt bolig i eiendommen. Det påløper ikke dokumentavgift, og overdragelsen tinglyses ikke i grunnboken. Din rettighet som eier registreres i stedet i aksjeeierboken. Boligaksjeselskaper reguleres av aksjeloven og deler av borettslagsloven, der §§ 1-5, 4-2, kapittel 5 samt § 13-5 gjelder tilsvarende for boligaksjeselskaper, jf. borettslagsloven § 1-4. Eier blir aksjonær i boligaksjeselskapet.   Selve kjøpsavtalen er regulert av kjøpsloven, men avhendingsloven gjelder så langt den passer. Eiendommen skal derfor overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport, selgers egenerklæring, selskapets vedtekter, husordensregler, regnskap, budsjett og årsberetning. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe kjøper burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være en mangel. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen og dette har virket inn på avtalen.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra forretningsfører, aksjelaget, kommunen, Kartverket og andre tilgjengelige kilder. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.