Kaptein Dreyers veg 1268

Eiendommen har en åpen og landlig beliggenhet ved Kilen i Åsnes Finnskog i Åsnes kommune. Her bor du i rolige omgivelser med spredt boligbebyggelse, der tomten grenser direkte mot skog og landbruksarealer. Nærområdet preges av store skogsdrag og et stillferdig kulturlandskap, godt tilrettelagt for et fredelig hverdagsliv med naturen tett innpå. Finnskogen byr på rike muligheter for friluftsliv til alle årstider. Like i nærheten finner du milevis med skogsbilveier og merkede stier, inkludert historiske traséer som Finnskogleden. For sommerturer byr området på badeplasser som Vermundsjøen med sandstrand og brygge, kanopadling langs Kynna samt flotte turmål som Gøstatorpet og Elgklinten. Lokale idrettsaktiviteter, fotball og skiløp samles gjerne rundt anlegget til Åsnes Finnskog IL på Kilenga. Nærmeste bussholdeplass, Nyen nordre, ligger en kort spasertur unna langs veien. Barnehage og barneskole finner du på Sønsterud en kort kjøretur unna, mens ungdomsskole og videregående skoler ligger på Flisa og i Våler. Dagligvarehandel og øvrige servicetilbud dekkes i Flisa sentrum, som nås på rundt tretten minutter med bil. Her finnes et godt utvalg av butikker i Kaffegata, kjøpesenter, apotek, kaféer og treningssentre.

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et uregulert område, men omfattes av kommuneplanens arealdel. Eiendommen omfattes av kommuneplanens arealdel Åsnes kommune 2019–2030 (plan-ID 2012001), ikrafttrådt 23.09.2019. I kommuneplanen er 937 m² avsatt til LNRF areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, nåværende (områdenavn L105). Eiendommen omfattes også av Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø (plan-ID 2025001), ikrafttrådt 26.05.2026. Det er i planopplysningene ikke registrert egne delarealer eller hensynssoner på eiendommen knyttet til denne planen. Eiendommen ligger i et LNFR-område (landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift), jf. plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 bokstav a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR-områder kan det være bygge- og deleforbud. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR-kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR-områder kan ikke skje uten dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler for nærmere informasjon. I henhold til kommuneplanens bestemmelser § 3.7.1 a) gjelder følgende for LNF-areal: «Innenfor disse områdene er det ikke tillatt å oppføre nye boliger eller næringsbygg som ikke har tilknytning til stedbunden næring. For nybygg, tilbygg og påbygg til eksisterende boliger, samt garasje / uthus i tilknytning til disse, må det søkes om dispensasjon. Utbyggingen skal forholde seg til bestemmelsene under pkt. 3.4.1. i disse bestemmelsene.» Eiendommen berøres av følgende hensynssone: - Hensynssone H210_1: KPStøy - Rød sone iht. T-1442 (dekker 937 m²) Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. På kommuneplanens arealdel er området der eiendommen ligger, markert med hensynssone H210_1, det vil si rød støysone for støy. Ta kontakt med kommunen for detaljert informasjon om dette. I henhold til kommuneplanens bestemmelser § 4.3 a) skal alle tiltak innenfor støysonen tilfredsstille de til enhver tid gjeldende støykrav, jf. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 eller senere retningslinjer som erstatter disse. Området der eiendommen ligger, er stadig under endring og utvikling. Vi anbefaler derfor alle interessenter og budgivere om å sette seg inn i gjeldende reguleringsbestemmelser. Kopi av situasjonskart, målebrev, reguleringsplaner med tilhørende bestemmelser ligger vedlagt salgsoppgaven eller kan fås ved henvendelse til megler.

Parkering i inntilbygget garasje og carport, samt på gruset gårdsplass på egen tomt. Garasjen har vippeport uten automatikk og innlagt strøm. Det er i tillegg en carport tilknyttet uthuset.

Tomteareal er 2 683 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 2 683 m². Eiendommen består av to gårds- og bruksnummer. Gnr/bnr 35/17 hvor boligen er oppført, er på 937,5 m² og gnr/bnr 40/59 hvor uthuset er oppført, er på 1 745,5 m². Tomten er relativt flat og romslig, og er opparbeidet med plenarealer, spredt beplantning, prydbusker og større trær. Det er gruset adkomst og gårdsplass med tilkomst til bolig, garasje og carport. Eiendommen grenser mot skog- og landbruksarealer og har en åpen, landlig beliggenhet. Eiendomsgrensene er basert på eldre kartforretninger og er registrert med varierende og lav nøyaktighet i kommunens kartgrunnlag. Det tas forbehold om at arealet kan avvike ved en eventuell ny oppmåling.

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, stue, kjøkken, tre soverom, bad og toalettrom. Kjeller: Trapperom/bod, diverse boder og teknisk bod. Eneboligen har terrasse- og balkongareal (TBA) på 25 m², bestående av dels overbygget terrasse på 19 m² (hvorav 6,5 m² er overbygget) med adkomst fra stue og utvendig trapp fra terreng, overbygget luftebalkong på 4,5 m² med adkomst fra soverom, samt inntrukket inngangsparti på 2 m². I tillegg er det oppført inntilbygget garasje med BRA-e på 22 m² (oppmålt til 21,6 m²) og inntilbygget carport med gulvareal på 20 m², samt frittstående uthus på 27 m² inndelt i tre boder (hvorav én vedbod) med inntilbygget carport med gulvareal på 11 m² på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Enebolig over to plan med en praktisk romfordeling der alle hovedfunksjoner ligger samlet i 1. etasje. Boligen ble oppført i 1978 og har gjennomgått flere oppgraderinger i senere tid, blant annet ny taktekking i 2021, fornyet kjøkkeninnredning fra 2021 og luft-til-luft-varmepumpe fra 2024. I tillegg byr eiendommen på rikelig med oppbevaringsplass i kjelleren, inntilbygget garasje og et romslig uthus. Vindfang og gang: Inngangspartiet har overbygg og leder inn til et vindfang med adkomst til toalettrommet. En glassdør fører videre inn i en gangen som gir adkomst til alle etasjens rom. Stue: Romslig stue med store vindusflater som slipper inn rikelig med dagslys. Rommet har god plass til både sofagruppe og spisebord. Det er etablert en elementpipe forblendet med Mexi-stein og tilknyttet vedovn på metallplate fra 2021, samt en luft-til-luft-varmepumpe fra 2024. Veggene er tapetsert i 2025. Fra stuen er det utgang til en dels overbygget terrasse mot vest med trappeadkomst til hagen. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning fra 2021 med fronter i heltre, laminat benkeplate og laminerte veggplater over benk. Rommet har oppvaskkum i komposittmateriale, integrert oppvaskmaskin samt åpne løsninger for komfyr og kjøl/fryseskap. Det er montert komfyrvakt, samt kjøkkenventilator fra 2021 med avkast ført ut gjennom yttervegg. Gulvet har vinylbelegg fra 2021, og det er plass til spisebord ved vinduet. Bad: Baderommet er innredet med servant i innredning og badekar. Gulvet har vinylbelegg med oppbrett mot vegg og elektrisk gulvvarme, mens veggene har malt våtromstapet og himlingen har malte plater. Rommet har vindu plassert i våtsone ved badekaret, samt naturlig avtrekk via ventil i himling. Badet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom: Toalettrommet har vinylbelegg på gulv, malte veggplater og malte himlingsplater. Rommet er utstyrt med gulvmontert toalett, vegghengt servant, panelovn for oppvarming og naturlig avtrekk via ventil i himling. Soverom: Boligen har tre soverom samlet i 1. etasje. Hovedsoverommet har terrassedør med utgang til en overbygget luftebalkong mot syd. Det andre soverommet har gulvteppe fra 2016 og adkomst til kaldtloft via himlingsluke med stige. Det tredje soverommet har tapetserte vegger fra 2025. Kjeller: Kjelleren har adkomst via innvendig tretrapp fra gangen og inneholder gang/trapperom, diverse boder og teknisk bod. Rommene i underetasjen har et oppgraderingsbehov. Teknisk bod er utstyrt med vaskekum i plast, opplegg for vaskemaskin, varmtvannsbereder fra 1999 og sluk i gulvet. Overflater: Gulv: Vinylbelegg og tepper i 1. etasje, med vinylbelegg på kjøkken fra 2021 og gulvteppe på soverom mot nordøst fra 2016. Støpt betong i kjeller, dels malte og ubehandlede overflater. Vegger: Tapet og malt trepanel i 1. etasje, med tapet i stue og ett soverom fra 2025. Innvendig pussede og dels malte overflater på Leca-grunnmur i kjeller. Himling: Malte himlingsplater i 1. etasje, malebehandlet i 2025. Trepanel i kjeller. Lagring: Oppbevaringsplass i kjelleren med gang/trapperom, diverse boder og teknisk bod, samt kaldtloft med adkomst via himlingsluke med stige i soverom mot nordøst. I tillegg er det inntilbygget garasje på 22 m² og carport, samt frittstående uthus på 27 m² inndelt i tre boder (hvorav én vedbod) med inntilbygget carport. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på montering av dreneringsslange på taknedløp. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader. For ytterligere opplysninger om standard, se vedlagte tilstandsrapport og selgers egenerklæringsskjema.

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 26.10.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1978 med 1. etasje og kjeller. Intern trappeforbindelse mellom kjeller og 1. etasje. Kjeller med innvendig adkomst. Normal standard på bygget ut ifra alder/konstruksjon. Byggegrunnen fremstår bestående av jordmasser med høy sand-/siltsortering og innslag av blokk. Ukjent vedrørende eventuelle såler under grunnmurer og frostsikring av fundamenter. Grunnmurer er oppført med Lecablokk, utvendig pussbehandlet over terreng. Ukjent vedrørende U-blokkskifte mot murkrone. Pussede overflater ved synlige murflater, dels malebehandlet. Støpte kjellergulv, dels malte og ubehandlede overflater. Yttervegger er oppført i bindingsverk med utvendig stående kledning, liggende i gavlspisser. Ingen opplysninger vedrørende isolering. Fasader uten etablert lufting bak kledningsbord. Lusinger påvist montert ved underkant mellom kledningsbord (stikkprøve). Konstruksjoner fra byggeåret. Siste utvendige overflatebehandling opplyst fra 2024. Etasjeskiller mellom kjeller og 1. etasje er utført med trebjelkelag fra byggeåret, ukjent vedrørende isolering. Det er foretatt nivåmålinger av gulv i stue, kjøkken, gang og samtlige tre soverom. Registrerte høydeavvik er innenfor normale toleranser, med høydeavvik under 10 mm på kjøkkenet. Kjeller med rominndeling bestående av gang/trapperom, diverse boder og teknisk bod. Grunnmurer innvendig pussede og dels malte overflater. Himlinger med trepanel. Enkle innerdører med sponspeil. Naturlig ventilasjon via veggventiler, samt mekanisk avtrekk i teknisk bod. Overflater i kjelleren fremstår å være fra byggeåret. Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig grunnet konstruksjoner i murverk. Tak: Taket er vurdert fra bakkenivå. Saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte metallplater, opplyst fra 2021. Tekking opplyst montert på sløyfer og lekter over eldre shingeltekking. Undertak fremstår som utført med bordtak fra byggeåret. Malte vindskier med påmonterte isbordbeslag. Saltakkonstruksjon med kaldtloft, utførelse fremstår med prefabrikkerte taksperrer. Adkomst til loft via himlingsluke i soverom mot nordøst, luke med stige. Loftsrom uten gangbaner. Begrenset besiktigelse fra luke. Undertak med bordtak. Himlinger fremstår som isolert med mineralull med papirlag, påvist dampsperre ved stikkprøve. Ventilert loft ved raft og ventiler i begge gavler. Isolerte luftekanaler. Inntrukket inngangsparti mot nord, med overbygg som del av boligens hovedtak. Takrenner og nedløp i metall, opplyst fra byggeåret. Nedløp er tilknyttet fleksible rør som synes å lede takvann til terreng. Montert stigetrinn til pipe. Snøfangere er delvis montert på nordre takflate. Helbeslått pipe med regnskjerming og avtrekkshatt over tak, begge fra 2021. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe. Synlige pipevanger og brannmurer forblendet med Mexi-stein i stue, pusset i kjeller og upusset på kaldtloft. Helbeslått pipeløp over tak, montert regnskjerm/toppdeksel. Sotluke i kjeller. Tilknyttet vedovn i stue på metallplate, vedovn opplyst montert ca. 2021. Toppmontert røykrør med feieluke. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. Ingen opplysninger om tilsyn eller feiing. Vinduer: Vinduer med isolerglass fra byggeåret. Tre vinduer i stuen er opplyst omglasset, ukjent årstall. Luftespalter i overkarm på vinduene og utvendige vannbrettbeslag i metall under vinduene. Dører: Hovedytterdør med lakkert dørblad av heltre og sidefelt med glass, fra byggeåret. To terrassedører med isolerglass fra byggeåret, med adkomst fra stue og soverom. Innerdører med finerte dørblad fra byggeåret. Glassdører mellom vindfang og gang samt mellom gang og stue. Enkle kjellerdører med sponspeil. Trapper/adkomst: Enkel plassbygget tretrapp mellom kjeller og 1. etasje, med malte trinn og overflater. Åpne opptrinn uten avstandslekt. Rekkverk på åpen side med høyde målt til ca. 95 cm og åpninger på ca. 16 cm. Trappen er uten håndløper langs vegg. Trapp uten forbindelse til etablerte boligrom. Utvendig trapp til inngangsparti mot nord med trinn av strekkmetall og rekkverk/håndløpere på begge sider. Trappen er plassert over støpt betongplate. Rekkverkshøyde målt til ca. 92 cm. Utvendig trapp fra terrasse mot vest til terreng, med avslutning mot betongheller. Trappen er uten rekkverk. Balkong/terrasse: Dels overbygget terrasse mot vest på ca. 19 m², hvorav ca. 6,5 m² er overbygget, med adkomst fra stue og utvendig trapp fra terreng. Terrasse med gulv av impregnerte terrassebord og beiset rekkverk med liggende rekkverksbord. Fundamentert på istøpte stålrør/søyler, ukjent vedrørende frostsikring under stålrør. Rekkverkshøyde målt til ca. 90 cm. Utførelsen fremstår å være fra byggeåret. Overbygget luftebalkong mot syd på ca. 4,5 m² med adkomst fra soverom. Balkong med utkraget trebjelkelag, impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. Rekkverkshøyde målt til ca. 89 cm. Metallbeslag i overgang mellom balkonggulv og yttervegg. Utførelsen fremstår å være fra byggeåret. Inntrukket inngangsparti mot nord på ca. 2 m². VVS-installasjoner: Vanninntak med PE-rør, stoppekran og vannmåler plassert i teknisk bod med sluk i gulvet. Innvendig røropplegg med kobberrør, dels med plastkappe. Røropplegg fra byggeåret (48 år). Stoppekranen er merket. Det er opplyst om et ekstra vanninntak, men funksjon og tilknytning er ukjent. Synlig røropplegg avløp med PP- eller PVC-plast. Bunnledninger fremstår som utført med PP eller PVC. Stakeluker i kjeller. Avløp fremstår som luftet over tak. Røropplegg fra byggeåret (48 år). Varmtvannsbereder produsert i 1999, med volum på ca. 194 liter. Berederen er plassert på Lecasokkel i teknisk bod i kjeller, rom med sluk i gulvet. Vanntilkoblet med kobberrør og strømtilkoblet via stikkontakt. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Baderom har naturlig avtrekk via ventil i himling og tilluft via åpen dør. Kjøkken har ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. Toalettrom har naturlig avtrekk via ventil i himling og tilluft via åpen dør. Tekniske detaljer: Montert luft/luft varmepumpe i stue 1. etasje, påvist fra 2024. Utplassert brannslukningsapparat påvist fra 2016. Montert enkeltstående røykvarslere, varslere er ikke funksjonstestet. Nedgravd oljetank utvendig ved søndre fasade, med tilhørende dagtank/parafinløfter plassert i kjellertrapp. Utvendig påfyllingspunkt, nivåmåler i kjeller og enkelte kobberrør tilknyttet tidligere parafinfyring. Tanken og tilhørende installasjoner fremstår å være fra byggeåret (48 år). Anlegget er opplyst ikke å være i bruk. Tankens materiale og volum er ukjent. Garasje/carport: Inntilbygget garasje og carport mot nord, opplyst oppført i 1981. Garasje fundamentert på støpt ringmur med betonggulv. Carport understøttet på malte tresøyler, fundamentert på istøpte stålrør. Ukjent om fundamentene er frostsikret. Gulv i carport med betongheller og grusmasser. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående trekledning. Saltak tekket med asfaltshingel, med takrenner og nedløp i metall. Nedløp tilknyttet fleksible rør med avrenning til terreng. Garasje med innvendige vegger og himling kledd med gipsplater. Vippeport uten automatikk. Innlagt strøm. Carporten er åpen i begge ender og gir gjennomgående passasje til boligens nordside og inngangsparti. Garasjen er oppmålt til ca. 21,6 m² BRA-e, og carport har et gulvareal på ca. 20 m². Uthus: Frittstående uthus beliggende nord på eiendommen, opplyst oppført i 1968-tallet, med inntilbygget carport mot nord. Uthuset er fundamentert på koniske betongpilarer. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående trekledning. Saltak tekket med bølgeprofilerte metallplater og takrenner i plast, uten nedløp. Bygningen er inndelt i tre boder, hvorav én vedbod. Tregulv i to av bodene, med synlig bindingsverk og takkonstruksjon innvendig. Tre hengslede labankdører og to vinduer. Inntilbygget carport mot nord med enkel konstruksjon. Uthusets tre boder har et samlet målt gulvareal på 27 m², og carportens gulvareal er målt til ca. 11 m². Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Inntakssikring i kjellerbod. Sikringsskap plassert i vindfang 1. etasje. Sikringsskap med porselenssikringer, tre jordfeilautomater, digital måler, ringetrafo, bryter for varmekabler på bad og overspenningsvern. Merkede kurser. 3-fase 230V anlegg med 40A hovedsikringer. Elektrisk anlegg med hovedsakelig åpent ledningsnett og ujordede stikkontakter. Anlegget fremstår i hovedsak fra byggeåret, med enkelte senere oppgraderinger. Elektrisk gulvvarme på bad. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad > Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromstapet er eldre enn 7 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Badet har betydelig overskredet forventet levetid for våtrom (48 år). Ifølge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Normal forventet levetid på plastsluk er ca. 50 år. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det må påregnes full renovering av baderommet, inkludert utskifting av sluk og vanntette sjikt, da våtrommet har vesentlig overskredet forventet levetid. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for lekkasjer, fuktskader og følgeskader på tilstøtende konstruksjoner. - Oljetank | Det foreligger et generelt krav om sanering av oljetanker som ikke lenger er i bruk. Nedgravd oljetank er opplyst ikke lenger å være i bruk. Tanken er ikke sanert eller fjernet. Regler om forbud mot fyring med parafin og fossil fyringsolje fra 01.01.2020 må tas i betraktning. Røropplegg, parafinløfter og tank utvendig må fjernes/saneres. Det er viktig å gjennomføre sanering av oljetanken i henhold til gjeldende krav og forskrifter. Nedgravd oljetank som er permanent tatt ut av bruk, skal tømmes og graves opp i henhold til gjeldende forskriftskrav. Sanering uten oppgraving krever særskilt tillatelse fra kommunen. Det må påregnes kostnader til forskriftsmessig sanering og fjerning av tanken. Manglende sanering medfører risiko for lekkasjer og grunnforurensning, med potensielt betydelige kostnader til opprydding. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Sekundærtekking med eldre shingeltekking av ukjent alder, men denne vurderes å være eldre enn 18 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertaket. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca. 60 år. Metallbeslag er montert direkte på vindskier uten underliggende isbord. Utførelsen kan være mer utsatt for deformasjoner ved snø- og isbelastning dersom beslagene ikke har tilstrekkelig understøttelse. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. Det anbefales å montere isbord under metallbeslagene for å gi tilstrekkelig understøttelse. Dagens løsning kan føre til deformasjoner eller skader på beslag og vindskier ved snø- og isbelastning, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og følgeskader på takkonstruksjonen. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Noe mose-/algevekst på forkantbeslag. Avflassinger og overflateslitasje på beslag i overgang mellom takoverbygg ved garasje/carport og yttervegg. Nedløp med noe frostspreng. Beslag og renner fra byggeåret (48 år) anses å ha vesentlig overskredet forventet levetid. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca. 30 år. For beslag er middels levetid ca. 25 år. Det mangler snøfangere på deler av nordre takflate og på hele søndre takflate. Ved opprinnelig oppføring var det ikke krav om snøfangere, da taket hadde shingeltekking med ru overflate. I 2021 ble det montert taksteinsprofilerte metallplater med glatt overflate over den eldre shingeltekkingen. På bakgrunn av endret tekkingsmateriale og takets helning vurderes det nå å være krav til snøfangere for å sikre mot snø- og isras. Dels montert snøfangere ved nordre takflate, utførelse kan medføre skjevbelastninger. Det anbefales å utbedre mose- og algevekst på forkantbeslag for å forhindre ytterligere korrosjon og skade. Avflassinger og overflateslitasje på beslag bør utbedres for å hindre vanninntrenging og forringelse av materialene. Nedløp med frostspreng bør skiftes ut for å sikre god bortledning av takvann og unngå fuktskader på bygningen. Beslag og renner har vesentlig overskredet forventet levetid og bør vurderes skiftet ut for å redusere risikoen for plutselige lekkasjer og følgeskader på konstruksjonen. Det bør monteres snøfangere på alle takflater hvor det er krav, for å hindre snø- og isras samt for å unngå skjevbelastning på takkonstruksjonen. Manglende eller delvis montering av snøfangere kan føre til økt risiko for personskade, skade på eiendom og ujevn belastning på taket, noe som over tid kan gi konstruksjonsskader. - Takkonstruksjon/Loft | Det er registrert noe ujevnheter i isolasjonssjiktet på kaldtloftet. Det er ikke montert insektsnetting ved luftespalter under kledningen ved raft. Det er ikke etablert gangbaner på kaldtloftet, noe som begrenset besiktigelsen av takkonstruksjonen. Isolasjonen bør kontrolleres og eventuelt justeres for å sikre jevn isolering og redusere risikoen for varmetap. Det anbefales å montere insektsnetting ved luftespalter under kledningen ved raft for å hindre inntrenging av insekter og mindre skadedyr. Manglende sikring medfører økt risiko for inntrenging og etablering av skadedyr i konstruksjonen. Det anbefales å etablere gangbaner for bedre tilkomst og mulighet for kontroll av takkonstruksjonen. Begrenset besiktigelse medfører at eventuelle skjulte skader eller avvik ikke kan utelukkes. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Enkelte kledningsbord har oppsprekkinger som vurderes å være aldersrelaterte. Forventet levetid for utvendige kledningsbord nærmer seg å være oppbrukt (48 år). Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca. 50 år. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Det bør påregnes utskifting av enkelte kledningsbord med oppsprekkinger for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktskader i underliggende konstruksjon. Videre bør det gjennomføres jevnlig vedlikehold og overflatebehandling av kledningen for å forlenge levetiden og opprettholde beskyttelsen mot vær og vind. Manglende tiltak kan føre til økt risiko for råte og behov for mer omfattende reparasjoner. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er registrert noe treg åpne- og lukkefunksjon på enkelte vinduer. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter er 48 år. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Forventet brukstid er vesentlig oppbrukt på vinduer. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Vanskelig betjening kan tyde på slitasje eller skjevheter, og kan føre til redusert funksjon og tetthet. Vinduer med treg åpne- og lukkefunksjon bør justeres for å sikre god funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje eller skade på beslag og karm. Dersom tiltak ikke utføres, kan det føre til redusert brukervennlighet og økt risiko for at vinduene ikke tetter tilstrekkelig mot vær og vind. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskjolder i treverk og kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Vinduer bør følges opp med jevnlig kontroll for å avdekke eventuelle tegn til punktering, trekk eller fuktskader. På grunn av høy alder og oppbrukt forventet brukstid må det påregnes behov for utskifting av vinduer i nær fremtid for å unngå varmetap, redusert komfort og risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer, da de har mistet noe tettefunksjon. - Ytterdører | Terrassedører med noe overflateslitasje. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Forventet brukstid for ytterdørene vurderes å være vesentlig oppbrukt. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca. 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Det bør vurderes utskifting av terrassedører og tettelister for å opprettholde god tetthet og funksjon. Videre bruk av dører med vesentlig oppbrukt levetid medfører økt risiko for varmetap, trekk, fuktskader og redusert sikkerhet. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er registrert generell alders- og bruksslitasje på terrasse og balkong, med oppsprekkinger i toppbord, avflassinger på rekkverksbord og stedvis overflateslitasje på gulvbord. Mose-/algevekst på terrassegulv og rekkverk. Metallbeslag i overgang mellom balkonggulv og yttervegg har rustdannelser. Rekkverket på luftebalkongen og terrassen er målt til henholdsvis 89 cm og 90 cm, og er for lavt i forhold til dagens krav (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Det anbefales å utbedre oppsprekkinger og overflateslitasje på terrasse- og balkongbord, samt å fjerne mose og algevekst for å forhindre videre nedbrytning av materialene. Avflassinger på rekkverksbord bør utbedres og overflatebehandles for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot vær og fukt. Rustdannelser på metallbeslag må fjernes og beslagene overflatebehandles for å hindre videre korrosjon og redusert levetid. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for fuktskader, råte og redusert sikkerhet på grunn av svekkede konstruksjoner. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens krav og for å ivareta sikkerheten mot fallskader. Lavere rekkverkshøyde medfører økt risiko for personskade ved fall. - Overflater - gulv | Det er registrert stedvis løse skjøter i gulvbelegg, lokale ujevnheter og generell alders- og bruksslitasje. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Eventuelle utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. En av kjellerbodene er utstyrt med dusjbatteri og dusjgarnityr samt sluk i gulv. Gulv med overflatebehandlet betong og vegger av pusset og malt Leca. Overflatene tilfredsstiller ikke kravene til vanntette sjikt i våtrom. Rommet er opplyst aldri å ha vært benyttet til dusjing. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Kjelleren fremsto ved befaringen med normal fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Trappevanger, tredører, vinduer og trereoler satt mot betong-/muroverflater utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør etableres godkjent vanntett sjikt eller et dusjkabinett dersom rommet skal benyttes som våtrom eller til dusjing, for å unngå risiko for fuktskader og vanninntrengning i konstruksjonen. Dagens overflater gir økt fare for fukt- og vannskader dersom rommet tas i bruk til dusjing. Det anbefales å følge med på utviklingen av fuktpåvirkning i murvegger og betonggulv, samt å sørge for god ventilasjon i kjelleren. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være økt risiko for fuktskader, avskalling av puss og forverring av eksisterende skader over tid. Fuktsikring bør generelt etableres mellom treverk og murverk. - Innvendige dører | Innerdørene har generell alders- og bruksslitasje. Det er registrert noe slark i dørvridere på enkelte dører. Forventet brukstid for dørene er vesentlig oppbrukt. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca. 40 år. Lokal utbedring av dørvridere og eventuelt justering eller utskifting av dører bør vurderes. Konsekvensen av manglende tiltak er økt slitasje, redusert funksjon og estetisk forringelse, samt risiko for at dørene ikke fungerer som tiltenkt. - Bad > Overflater, vegger og himling | Det er vindu plassert i våtsone ved badekar, med økt risiko for fuktbelastning og fuktskader ved vannsprut. Våtsone defineres til hele gulvet, vegger innenfor dusjnisje/dusjkabinett/badekar +1 meter på hver side, og vegger bak servant +0,5 meter på hver side og over/under servant. Våtromstapet på veggene er fra byggeåret, og forventet levetid for det vanntette sjiktet vurderes å være vesentlig oppbrukt (48 år). Ifølge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Det bør etableres tilstrekkelig fuktsikring rundt vinduet for å hindre vanninntrenging og fuktskader. Manglende tiltak kan føre til økt risiko for fuktskader i konstruksjonen, med påfølgende behov for kostbare utbedringer. Våtromstapetet bør skiftes ut, da det vanntette sjiktet har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for fuktskader i underliggende konstruksjoner, som kan føre til kostbare reparasjoner og redusert levetid for våtrommet. - Bad > Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Høydeforskjell slukrist til overkant gulv ved dør ble målt til 10 mm og tilfredsstiller ikke krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm over sluk ved gulv foran terskel). Gulvbelegget er fra byggeåret (48 år), og forventet levetid for det vanntette sjiktet vurderes å være vesentlig oppbrukt. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca. 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. For å etablere fall til sluk iht. til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Det bør vurderes å skifte ut gulvbelegget og etablere nytt vanntett sjikt, da dagens belegg har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjoner. - Bad > Sanitærutstyr og innredning | Innredning med fronter som har noe svellinger og generell alders- og bruksslitasje. Installasjoner fra byggeåret (48 år). Innredningen bør vurderes for utskifting eller lokal utbedring for å hindre videre forringelse. Konsekvensen av ikke å utbedre er økt risiko for ytterligere skader, redusert funksjon og estetisk forringelse. Innredningen har høy alder og det må påregnes behov for utskifting på sikt, da slitasje og materialtretthet kan føre til funksjonssvikt eller lekkasjer. Dette kan medføre økt risiko for følgeskader på omkringliggende konstruksjoner dersom utstyret svikter. - Bad > Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det er kun oppdriftsventilasjon (naturlig ventilasjon). Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. Manglende ventilasjon kan føre til opphopning av fukt og dårlig luftkvalitet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, luktproblemer og fuktskader over tid. Det bør etableres mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Konsekvensen av kun naturlig ventilasjon er redusert luftutskifting, noe som kan føre til dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og fuktskader. - Toalettrom > Sanitærutstyr | Installasjoner fra byggeåret (48 år). Installasjonene er fra byggeåret og har nådd en høy alder, noe som medfører økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og behov for utskifting. Det anbefales å vurdere utskifting eller oppgradering for å redusere risikoen for fremtidige skader og driftsproblemer. - Toalettrom > Avtrekk/ventilasjon | Det er naturlig ventilering fra toalettrom ut ifra forskriftkrav. Uten etablert tilluftsventilering, tilluft ved åpen dør. Naturlig ventilering gir begrenset luftutskifting, med risiko for opphopning av fukt og dårlig inneklima. Det anbefales å vurdere oppgradering til mekanisk ventilasjon for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og bedre inneklima, da naturlig ventilasjon kan gi varierende effekt og økt risiko for fuktproblemer over tid. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Forventet levetid for vannrørene fra byggeåret (48 år) vurderes å være nær oppbrukt. Kobbervannrør har en forventet levetid på 25–50 år. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på røropplegget nærmer seg overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Det bør gjennomføres kontroll av kobberrør med irring for å avdekke eventuell risiko for lekkasje eller svekkelse av rørene. Lekkasjevakt bør monteres i rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader ved eventuelle lekkasjer. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Innvendige avløpsrør | Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved avløpsrørene. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Avløpsrørene bør kontrolleres av fagkyndig for å avdekke eventuelle skader eller svekkelser, da mer enn halvparten av forventet levetid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke gjennomføre kontroll kan være økt risiko for lekkasjer, tilstopping eller andre skader på avløpssystemet, noe som kan føre til følgeskader på bygningen. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet veggstikk. Varmtvannstanken er 27 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det anbefales å få kontrollert og utbedret el-tilkoblingen av autorisert fagperson i henhold til gjeldende forskriftskrav. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å få vurdert varmtvannsberederens tilstand og funksjon av fagkyndig, da alder medfører økt risiko for plutselige feil eller lekkasjer som kan føre til vannskader. - Fuktsikring og drenering | Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem. Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Det bør etableres utvendig fuktsikring og dreneringssystem ved grunnmuren for å hindre videre fuktinntrengning. Manglende eller sviktende drenering og fuktsikring medfører økt risiko for fuktskader, muggvekst, forringelse av konstruksjonen og dårligere innemiljø i kjeller. Videre undersøkelser anbefales for å kartlegge omfanget av fuktproblemene, samt for å vurdere nødvendige tiltak. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Vann fra alle nedløp anbefales ført vekk fra bygningskroppen. Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert avskallinger, riss og sprekkdannelser i grunnmurene, dels med gjennomgående sprekker. Enkelte områder fremstår å være lokalt utbedret med pussreparasjoner. Det er også registrert enkelte oppsprekkinger i kjellergulvet. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Årsak og omfang av sprekkdannelsene bør undersøkes nærmere, særlig ved gjennomgående sprekker, for å avklare eventuelle bevegelser eller setninger i konstruksjonen. Sprekker og skadede pussflater bør utbedres etter at årsaken er avklart. Oppsprekkinger i kjellergulvet bør følges opp og utbedres ved behov. Konsekvensen av manglende utbedringer kan være videre sprekkutvikling, økt fuktinntrenging og ytterligere skader på konstruksjonene. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Tilnærmet flatt terreng ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Vannledninger av plast fremstår å være fra byggeåret (48 år) og har derfor usikker fremtidig funksjon. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Avløpsledninger av PVC plastrør fremstår å være fra byggeåret (48 år) og er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Utvendig vann- og avløpsanlegg, inkludert slamavskiller og spredegrøfter, fremstår som helhet å være fra byggeåret (ca. 48 år gammelt). Slamavskiller har en normal levetid på 25-50 år avhengig av materiale og vedlikehold. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre PVC-ledninger har økt risiko for sprøhet, deformasjoner og lekkasjer, noe som kan føre til redusert funksjon og økte driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll (f.eks. TV-inspeksjon) og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. Det bør fremskaffes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige godkjenninger og tekniske spesifikasjoner. Utvendig vann- og avløpsanlegg fremstår å være fra byggeåret. På grunn av høy alder og manglende dokumentasjon anbefales det at anleggets funksjon og tilstand vurderes av fagkyndig. Det er økt risiko for skjulte feil, funksjonssvikt og fremtidige kostnader til utbedring eller utskifting. Infiltrasjonsanlegget vurderes å være ca. 48 år gammelt. Normal forventet levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes derfor som usikker. Det er ikke opplyst om registrerte driftsproblemer eller pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig for at anlegget ikke medfører ulovlig forurensning. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på deler av nordre takflate og på hele søndre takflate. Ved opprinnelig oppføring var det ikke krav om snøfangere, da taket hadde shingeltekking med ru overflate. I 2021 ble det montert taksteinsprofilerte metallplater med glatt overflate over den eldre shingeltekkingen. På bakgrunn av endret tekkingsmateriale og takets helning vurderes det nå å være krav til snøfangere for å sikre mot snø- og isras. Dels montert snøfangere ved nordre takflate, utførelse kan medføre skjevbelastninger. Det bør monteres snøfangere på alle takflater hvor det er krav, for å hindre snø- og isras samt for å unngå skjevbelastning på takkonstruksjonen. Manglende eller delvis montering av snøfangere kan føre til økt risiko for personskade, skade på eiendom og ujevn belastning på taket, noe som over tid kan gi konstruksjonsskader. - Rekkverket på luftebalkongen og terrassen er målt til henholdsvis 89 cm og 90 cm, og er for lavt i forhold til dagens krav (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Det anbefales å utbedre rekkverket slik at høyden tilfredsstiller gjeldende krav, for å sikre trygg bruk. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens krav og for å ivareta sikkerheten mot fallskader. Lavere rekkverkshøyde medfører økt risiko for personskade ved fall. - Utvendig trapp fra terrassen til terreng mangler rekkverk og har generell slitasje. Det bør monteres rekkverk på utvendig trapp fra terrassen til terreng for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for fallskader. Generell slitasje bør utbedres for å forhindre ytterligere forringelse og sikre trygg bruk av trappen. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav på 10 cm. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Det anbefales å utbedre trappen slik at åpningene mellom trinnene tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det vil si at listen, stangen eller håndtaket som er montert langs trappeløpet for støtte ved ferdsel opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Samsvarserklæringer for arbeider utført etter 01.01.1999 er ikke fremvist. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. - Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Det bør gjennomføres en kontroll av det elektriske anlegget av en kvalifisert elektrofaglig person for å avdekke eventuelle feil eller mangler og redusere risikoen for brann, personskade eller driftsavbrudd. Kontroll anbefales hvert 5. år. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Luft-til-luft-varmepumpe i stue montert i 2024, og vedovn i stue montert ca. 2021. Elektrisk gulvvarme på bad og panelovn på toalettrom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det er registrert en nedgravd oljetank utvendig ved søndre fasade med tilhørende dagtank/parafinløfter i kjellertrapp, opplyst ikke lenger i bruk og verken sanert eller fjernet. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og oljetanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei og offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Private stikkledninger vedlikeholdes for eiers egen regning. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløpsnett. Eiendommen har privat avløpsanlegg bestående av slamavskiller, kummer og spredegrøfter (infiltrasjonsanlegg), antatt etablert i ca. 1978. Avløpsrør fremstår utført med PVC-plast. Det foreligger kommunal tømmeordning samt kommunalt tilsyn med spredt avløp. Kommunen opplyser at anlegget er av eldre dato, at det etter hvert vil være behov for utbedring, og at fortløpende tilsynsarbeid kan medføre fremtidige krav om tiltak. Drift, vedlikehold og eventuelle utbedringer påhviler eier.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 836 - Feiing: kr 584 - Slam: kr 1 646 - Vann: kr 2 642 - Eiendomsskatt: kr 3 444 Totalt: kr 13 152 Årsprognose for 2026 er kr 8 919. Det er installert vannmåler på eiendommen. Målerstanden var 244 pr. 31.12.2025, med et registrert forbruk på 22 m³ i 2025. Det er registrert fritak for renovasjon fordi eiendommen per i dag er ubebodd. Renovasjonsgebyr vil komme i tillegg når eiendommen tas i bruk. Feiing og tilsyn faktureres separat av Midt-Hedmark Brann- og redningsvesen IKS.

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Maling av våtromstapet på bad 2025: - Tapetsering av stue og ett soverom, samt maling av samtlige himlinger 2024: - Montering av luft-til-luft-varmepumpe i stue - Beisbehandling av utvendig kledning 2021: - Ny taktekking med metallplater, samt helbeslått pipe med regnskjerming og avtrekkshatt - Ny kjøkkeninnredning og nytt vinylbelegg på kjøkkengulv - Ny vedovn i stue 2016: - Nytt gulvteppe på soverom mot nordøst

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om kjente naturfarer. Området der eiendommen ligger, er markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.dsa.no og www.ngu.no. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.