Jerpenvegen 650 - Svartønsrydningen

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 38 m²
BRA-i: 38 m²
TBA: 14 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Gruset innkjøring og parkeringsplass med plass for flere biler ved hytta.

Eiendom

Tomteareal er 38 532 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen består av fulldyrket jord, produktiv skog og annen naturtomt med stedbunden vegetasjon. Terrenget ved fritidsboligen er sydvestvendt. Det er gruset innkjøring og parkeringsplass med plass for flere biler ved hytta. Et uthus på eiendommen krysser grensen mot øst. Kjøper overtar ansvaret og risikoen for dette forholdet. Grensene for eiendommen er dels nøyaktig oppmålt og dels mindre nøyaktige. Det tas forbehold om arealets størrelse da avvik kan forekomme ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Byggeår

1997

Innhold

Fritidsboligen går over 1. etasje og hems, og består av følgende rom: 1. etasje: kjøkken og stue. Hems: soverom. Boligen har i tillegg en krypkjeller. Utenfor er det en terrasse og inngangsparti på 14 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En maskinlaftet fritidseiendom fra 1997, oppført i Trysil-skogen på en naturtomt med åpen slette rundt seg og skog på alle kanter. Hytta er liten og ærlig: stue og kjøkken i 1. etasje, soveplass på innredet hems via et åpent trappeløp. Oppvarmingen er basert på ved, med vedovn i begge rom i 1. etasje. Det er ikke innlagt vann eller avløp, og kjøkkenet mangler ventilator over kokeplassen. Ventilasjonsforholdene har et utbedringsbehov. Dette er en hytte for den som søker stillhet og enkelhet, ikke komfort etter moderne standard. Terrassen mot sydvest gir plass til å sitte ute, og parkeringsplassen ved hytta har plass til flere biler. Furugulvet strekker seg gjennom hele stuen, og de maskinlaftede tømmerveggene er ubehandlet fra byggeåret. Himlingsplankene følger takfallet og viser de synlige tømmeråsene, slik at takkonstruksjonen er en del av rommet. Det åpne trappeløpet til hemsen går opp fra stuen, og sotluka fra elementpipen er plassert her. Vedovnen i stuen, montert på metallplate med bakmontert røykrør, ble skiftet i 2013. Rommet har plass til sofagruppe og spisebord side om side. Kjøkkenet ligger i 1. etasje med direkte åpning mot stuen. Innredningen har malte fronter og skrog med laminat benkeplate. Veggene over benkeplatene er laftet tømmer. Koketoppen er en propankoketopp med 3 bluss. Det er ikke innlagt vann eller tilknyttet avløp, og gråvann samles opp manuelt. Det mangler ventilator over kokeplassen, og gassalarm er ikke påvist. I kjøkkenets hjørne står en vedovn på metallplate med brannmur av teglstein og toppmontert røykrør. Kjøkkenet har et oppgraderingsbehov. Fra stuen fører et åpent trappeløp med åpne opptrinn opp til hemsen. Hemsen er innredet som soveplass og har plass til to senger under skråtaket. Tømmerveggene og panelhimlingsplankene langs takfallet gir rommet den samme lune atmosfæren som etasjen under. Det er vindu i gavlveggen. Adkomst er via trappeløpet, og det er rekkverk og håndløper ved avsatsen på hemsen. Hemsen har ikke godkjent rømningsvei utover trappen. Veranda: Terrassen på sydvestsiden er fundamentert på pilarblokker med terrassebord på trebjelkelag og har rekkverk med håndløper. Arealet på 14 m² dekker inngangspartiet og terrassen samlet. Utsikten fra terrassen går over den åpne sletten og inn mot skogkanten. Overflater: Gulv: Furugulv, hovedsakelig fra byggeåret. Vegger: Ubehandlet maskinlaftet tømmer fra byggeår. Himling: Panel med synlige tømmeråser. Åpne skråhimlinger uten tilgjengelig loftsrom, isolert med mineralull. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid på reparasjon av lekkasje tak, utbedring av karm ytterdør, arbeide vegg og ildsted. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader.

Hvitevarer

Hvitevarer medfølger i salget. Det gies ingen garanti på disse, utover evt. leverandørgaranti som medfølger produktet.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 26.08.2026. Bygning: Fritidsbolig oppført i 1997. Ytterveggene er oppført i maskinlaftet laftetømmer. Ringmuren er av lettklinkerblokker (Leca) på ukjent fundament. Byggegrunnen består av jordmasser med sand, silt og blokk. Det er krypkjeller under hele bygningen, men uten inspeksjonsmulighet. Etasjeskillet mot krypkjelleren er et uisolert trebjelkelag. Etasjeskillet mot hemsen er også et uisolert trebjelkelag. Byggegropen fremstår uten etablert dreneringssystem eller utvendig fuktsikring. Tak: Taket er utført som saltak og tekket med profilerte stålplater fra byggeåret, med undertaksduk. Takkonstruksjonen er et sperretak med tømmeråser og åpne, isolerte skråhimlinger. Taket har ikke takrenner eller nedløp. Pipen er helbeslått over tak, og det er montert snøfangere ovenfor pipen. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe som er pusset og malt. Pipen er tilknyttet en vedovn i stuen og en vedovn på kjøkkenet. Sotluke er plassert i stuen. Vinduer: Koblede vinduer med enkelt glass i innerste og ytterste ramme, fra byggeåret. Vinduene har ikke vannbrett. Dører: Laminert ytterdør som hoveddør, fra byggeåret. Trapper/adkomst: Åpent trappeløp til hems med åpne opptrinn. Trappeløpet har ikke rekkverk eller håndløper. Avsatsen ved hemsen har rekkverk og håndløper. Balkong/terrasse: Terrasse på ca. 14 m² orientert mot sydvest. Den er utført med terrassebord på trebjelkelag, fundamentert på pilarblokker, og har rekkverk med håndløper. VVS-installasjoner: Bygningen har ikke innlagt vann eller eget avløpsanlegg. Gråvann fra kjøkken samles opp og må bæres ut. Ventilasjon: Bygningen har ikke etablert ventilasjonsanlegg eller egne ventiler. Luftutskifting skjer gjennom naturlige utettheter og ved lufting. Det er ikke montert kjøkkenventilator. Tekniske detaljer: Kjøkkenet har propankoketopp med 3 bluss. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Ventilasjon | Det er påvist store avvik på ventilasjonsløsning i forhold til byggets oppføringstidspunkt. Store avvik kan føre til utilstrekkelig ventilasjon, med risiko for dårlig inneklima, fuktproblemer og redusert funksjon. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Det bør etableres et tilfredsstillende ventilasjonsanlegg eller monteres ventiler i henhold til kravene som gjaldt ved byggets oppføringstidspunkt. Konsekvensen av manglende ventilasjonsløsning er dårlig luftkvalitet, økt risiko for fuktskader, mugg og helsemessige utfordringer for beboere. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Bygningen mangler etablerte ventiler for kontrollert tilluft og avtrekk. Luftutskiftingen skjer hovedsakelig gjennom utettheter i konstruksjonen samt ved åpning av vinduer og dører. TG2 er satt på grunn av mangelfull og ukontrollert ventilasjon. Forholdet kan medføre utilstrekkelig luftutskifting, dårlig inneklima, lukt, kondens og økt fuktbelastning. Dette er særlig relevant ved bruk av vedovn og propankoketopp, som krever tilstrekkelig tilførsel av forbrenningsluft. Det bør etableres egnede tilluftsventiler og mulighet for kontrollert avtrekk, tilpasset bygningens størrelse og bruk. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det er registrert rustdannelse i endene på enkelte takplater. Det er registrert synlige merker etter tidligere vanninntrengning på langveggene. Representant for eier opplyser at lekkasjen skyldtes at mønebeslaget ikke dekket mønet tilstrekkelig, og at forholdet senere er utbedret. Det ble ikke registrert synlig fukt på langveggene ved befaringen. Skjulte følgeskader kan imidlertid ikke utelukkes uten nærmere undersøkelser. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Rustdannelser kan føre til videre korrosjon, svekkelse av platene og redusert levetid dersom det ikke utbedres. Rustangrepene bør rengjøres og behandles med egnet rustbeskyttelse og overflatebehandling. Skadede takplater bør skiftes dersom korrosjonen er omfattende eller har medført gjennomrusting. Tidligere vanninntrengning kan ha medført fuktskader, misfarging, lukt eller mikrobiell vekst i skjulte konstruksjoner, selv om det ikke ble registrert synlig fukt ved befaringen. Det utbedrede mønebeslaget bør kontrolleres og følges opp jevnlig for å sikre at løsningen er tett. Områdene bør overvåkes for nye tegn til fukt eller misfarging. Ved slike tegn bør konstruksjonen åpnes og undersøkes nærmere, og eventuelle skadede materialer må utbedres eller skiftes. Konsekvensen av å ikke følge opp forholdet er økt risiko for skjulte fuktskader, som over tid kan føre til råte, soppvekst og redusert bæreevne i konstruksjonen. Taktekking og undertak har oppnådd en alder hvor mer enn halvparten av forventet brukstid vurderes å være passert. Det er registrert rustdannelse i endene på enkelte takplater. Det er også registrert synlige merker etter tidligere vanninntrengning på langveggene. Representant for eier opplyser at lekkasjen skyldtes at mønebeslaget ikke dekket mønet tilstrekkelig, og at forholdet senere er utbedret. Det ble ikke registrert synlig fukt eller tegn til aktiv lekkasje ved befaringen. Tilstanden i skjulte konstruksjoner er ikke kjent. TG2 er satt på grunn av taktekkingens og undertakets alder, redusert gjenværende brukstid, registrerte korrosjonsangrep og spor etter tidligere vanninntrengning. Rustdannelsen kan utvikle seg og medføre avskalling av overflatebelegget, gjennomrusting og lekkasjer. Tidligere vanninntrengning kan ha medført skjulte skader på isolasjon og trekonstruksjoner samt risiko for lukt og mikrobiell vekst. Rustangrepene bør rengjøres og behandles med egnet rustbeskyttelse og overflatebehandling. Takplater med omfattende korrosjon eller gjennomrusting må skiftes. Mønebeslaget og områdene med tidligere lekkasje bør kontrolleres jevnlig, særlig etter kraftig nedbør og snøsmelting. Ved nye fuktmerker, misfarging eller lukt bør konstruksjonen undersøkes nærmere. Utskifting av taktekking og undertak må påregnes på sikt. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er påvist avvik i beslagløsninger. Manglende forkantbeslag gir i økt risiko for fuktpåvirkning av forkantbord og tilstøtende trekonstruksjoner. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Taket er ikke utført med takrenner, nedløp eller forkantbeslag. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Avvik i beslagløsninger kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Manglende forkantbeslag gir økt risiko for fuktpåvirkning av forkantbord og tilstøtende trekonstruksjoner. Forholdene kan føre til fuktopptak i trekonstruksjoner, misfarging, lukt samt sopp- og råteskader. Skadeomfanget i skjulte og utilgjengelige konstruksjoner er ukjent. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Stigetrinn for feiler må monteres. Det mangler forskriftsmessig takstige eller annen sikker adkomst for feier. Videre mangler takrenner og nedløp for kontrollert oppsamling og bortledning av takvann. Manglende sikker adkomst medfører økt fare for fall og kan hindre forsvarlig tilsyn og feiing av skorsteinen. Manglende takrenner og nedløp medfører at takvann faller direkte ned langs fasade og grunnmur, med risiko for vannsprut, økt fuktbelastning, skader på kledning og fundamenter samt fuktinntrengning i underliggende konstruksjoner. Det må etableres godkjent og forsvarlig adkomst til skorsteinen etter gjeldende krav. Takrenner og nedløp bør monteres og føres til egnet terreng eller annet godkjent system for bortledning av overvann. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det anbefales å forbedre ventilasjonen i takkonstruksjonen for å sikre tilstrekkelig luftgjennomstrømning og redusere fuktbelastning. Takkonstruksjonen har åpne skråhimlinger uten tilgjengelig loftsrom. Utførelsen av eventuell luftespalte over isolasjonen er ukjent. Raftene er åpne, men det ble ikke påvist synlige eller tilfredsstillende åpninger for lufting av takkonstruksjonen. TG2 er satt på grunn av manglende opplysninger om utførelsen, uten påvist lufting og usikkerhet knyttet til konstruksjonens oppbygning. Utilstrekkelig lufting kan føre til opphopning av varme og fukt, med risiko for kondens, isdannelse, mikrobiell vekst samt fukt- og råteskader i undertak og trekonstruksjoner. Luftingen bør undersøkes nærmere av fagkyndig. Det bør om nødvendig etableres sammenhengende luftespalte fra raft til møne og tilstrekkelige luftinntaks- og uttaksåpninger. Eventuelle fukt- eller råteskader som avdekkes, må utbedres. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er registrert vridninger i enkelte tømmerstokker samt sprekker som går gjennom enkelte lafteknuter. Det er også synlige fuktmerker i lafteknuter og på deler av veggene. Det fremstår som om det ikke er benyttet laftevatt eller annen tetting mellom enkelte av tømmerstokkene, men dette er ikke nærmere dokumentert. Påviste forhold kan medføre luftlekkasjer, trekk og økt inntrengning av nedbør og fukt gjennom laftefuger og knuter. Ved vedvarende fuktbelastning er det risiko for misfarging, oppsprekking, mikrobiell vekst og råteskader samt redusert levetid for tømmerveggene. Lafteknuter, sprekker og fuger mellom stokkene bør undersøkes nærmere for å avdekke omfanget av skader og behov for utbedring. Utvendig vannavrenning og mulige fuktkilder må kontrolleres og utbedres ved behov. Det bør utføres nødvendig tetting med egnede materialer og metoder for laftede konstruksjoner for å hindre luftlekkasjer, trekk og inntrengning av fukt. Skadet eller fuktpåvirket treverk må utbedres dersom nærmere undersøkelser avdekker skader. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for misfarging, oppsprekking, mikrobiell vekst, råteskader og redusert levetid for tømmerveggene. Ytterveggene er utført i maskinlaftet tømmer og fremstår som opprinnelige fra byggeåret. Det er registrert vridninger og formforandringer i enkelte tømmerstokker, samt sprekker som går gjennom deler av lafteknutene. Det er videre observert synlige fuktmerker i flere lafteknuter og på deler av veggflatene. Mellom enkelte tømmerstokker fremstår laftefugene som åpne eller utilstrekkelig tettet. Det kunne ikke påvises laftevatt eller annen tetting i de aktuelle fugene. Om tettemateriale er utelatt, mangelfullt utført eller har blitt forskjøvet eller redusert over tid, er ikke kjent. Konstruksjonen er ikke åpnet eller undersøkt utover synlige og tilgjengelige områder. TG2 er satt på grunn av registrerte vridninger, gjennomgående sprekker, åpne eller mangelfullt tettede laftefuger og synlige tegn til tidligere eller pågående fuktbelastning. Forholdene vurderes å innebære en vesentlig funksjonssvekkelse, men skadeomfanget og tilstanden inne i lafteknutene er ikke kjent. Åpne fuger og sprekker kan medføre luftlekkasjer, trekk og varmetap samt gi nedbør og fuktighet mulighet til å trenge inn i veggkonstruksjonen. Ved langvarig fuktbelastning kan det oppstå ytterligere oppsprekking, misfarging, mikrobiell vekst og råteskader, med redusert styrke og levetid for tømmerveggene. Lafteknuter, gjennomgående sprekker og fuger mellom tømmerstokkene bør undersøkes nærmere av fagkyndig med erfaring fra laftede konstruksjoner. Årsaken til fuktmerkene må kartlegges, herunder påvirkning fra nedbør, takvann og utvendig vannavrenning. Fuktinnholdet bør kontrolleres i utsatte områder. Nødvendig tetting og reparasjon må utføres med materialer og metoder som er egnet for laft og som ivaretar konstruksjonens bevegelser og uttørkingsevne. Skadet treverk må repareres eller skiftes dersom nærmere undersøkelser avdekker råte eller annen materialnedbrytning. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter og risiko for fuktinntrenging og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse. Det bør utføres tiltak for å utbedre avvikene rundt innsettingsdetaljene, for å redusere risikoen for fuktinntrengning og påfølgende skader på vinduene og omkringliggende konstruksjoner. Mangelfulle innsettingsdetaljer kan føre til redusert levetid og økte vedlikeholdskostnader. Det bør etableres vannbrett og egnede beslag over og under vinduene, med tilstrekkelig fall, dryppnese og tette tilslutninger. Utførelsen må tilpasses lafteveggenes bevegelser og sikre at vann ledes bort fra vinduene og veggkonstruksjonen. Områdene rundt vinduene bør samtidig undersøkes for eventuelle fukt- og råteskader. Manglende vannbrett og beslag medfører risiko for at regnvann trenger inn i fuger og tilslutninger rundt vinduene, noe som kan føre til fuktmerker, oppsprekking, luftlekkasjer samt sopp- og råteskader i vinduer, laftevegger og tilstøtende konstruksjoner. Det er registrert mangelfulle innsettingsdetaljer rundt vinduene. Det er ikke etablert innslissede vannbrett eller beslag over vinduene, og det mangler vannbrett og beslag under vinduene. Tilslutningene mellom vinduene og de maskinlaftede ytterveggene har derfor ikke tilfredsstillende beskyttelse mot nedbør eller kontrollert bortledning av vann. TG2 er satt på grunn av manglende vannavledende detaljer og økt risiko for fuktinntrengning i fuger og tilslutninger rundt vinduene. Regnvann kan trenge inn i konstruksjonen og føre til fuktmerker, oppsprekking, luftlekkasjer, mikrobiell vekst og råteskader i vinduer, laftevegger og omkringliggende konstruksjoner. Manglene kan over tid redusere konstruksjonenes levetid og medføre økt behov for vedlikehold og reparasjoner. Innsettingsdetaljene bør kontrolleres og utbedres for å oppnå en tett og vannavledende utførelse. Det bør etableres vannbrett og egnede beslag over og under vinduene, med tilstrekkelig fall, dryppnese, oppkanter og tette tilslutninger. Utførelsen må tilpasses lafteveggenes bevegelser og sikre at vann ledes ut på utsiden av veggkonstruksjonen. Områdene rundt vinduene bør samtidig undersøkes for eventuelle fukt- og råteskader, og skadede materialer må utbedres eller skiftes. - Ytterdører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter, med risiko for fuktinntrenging, trekk og varmetap. Det anbefales å kontrollere og utbedre innsettingsdetaljer rundt dør for å sikre tett og korrekt utførelse. Det bør etableres vannbrett og egnede beslag over døren, med tilstrekkelig fall, dryppnese og tette tilslutninger. Utførelsen må tilpasses lafteveggenes bevegelser og sikre at vann ledes bort fra dørene og veggkonstruksjonen. Områdene rundt dørene bør samtidig undersøkes for eventuelle fukt- og råteskader. Manglende vannbrett og beslag medfører risiko for at regnvann trenger inn i fuger og tilslutninger rundt dørene, noe som kan føre til fuktmerker, oppsprekking, luftlekkasjer samt sopp- og råteskader i dører, laftevegger og tilstøtende konstruksjoner. Det bør utføres utbedringer av innsettingsdetaljene rundt ytterdøren for å sikre korrekt tetting og funksjon, slik at man unngår risiko for trekk, varmetap og fuktinntrengning i konstruksjonen. Det anbefales å justere, tette eller utbedre døren for å sikre god tetthet og funksjon. Det bør utføres tiltak for å tette åpningen mellom dørblad og dørkarm for å unngå varmetap, trekk og redusert lydisolasjon. Dersom utettheten ikke utbedres, kan det føre til økte oppvarmingskostnader og redusert bokomfort. Det er registrert mangelfulle innsettings- og vannavledende detaljer over ytterdøren. Det mangler, eller er utilstrekkelig utført, beslag/vannbrett som beskytter overgangen mellom dørkarm og laftevegg. Døren har i tillegg behov for noe justering for å oppnå tilfredsstillende funksjon og tetting. TG2 er satt på grunn av mangelfulle innsettingsdetaljer og dørens justeringsbehov. Manglende eller utilstrekkelig beslag kan føre til at regnvann trenger inn i tilslutningene rundt døren, med risiko for fuktmerker, luftlekkasjer samt sopp- og råteskader i dør, karm og omkringliggende trekonstruksjoner. Feiljustering kan gi redusert funksjon, trekk, økt slitasje og skader på karm, beslag og tetningslister. Det bør etableres egnet vannbrett eller beslag over døren med tilstrekkelig fall, dryppnese og tette tilslutninger. Utførelsen må tilpasses lafteveggenes bevegelser og lede vann bort fra døråpningen. Dørblad, hengsler, sluttstykke og tetningslister bør kontrolleres og justeres. Områdene rundt døren bør samtidig undersøkes for eventuelle fukt- og råteskader. - Terrasser og plattinger på terreng | Det er registrert avskalling av overflatebehandlingen og mosevekst på deler av rekkverksbordene. Dette indikerer mangelfullt eller utsatt vedlikehold og økt fuktbelastning. Avskallet maling og mose holder på fuktighet og kan føre til videre nedbrytning av overflatebehandlingen, oppsprekking samt sopp- og råteskader i treverket. Dette kan redusere rekkverkets levetid og på sikt svekke funksjon og sikkerhet. Mose og løs maling bør fjernes, og treverket bør rengjøres og kontrolleres for fukt- og råteskader. Etter tilstrekkelig uttørking bør rekkverket overflatebehandles på nytt. Skadede rekkverksbord må repareres eller skiftes. Mose og løs maling bør fjernes, og treverket bør rengjøres og kontrolleres for fukt- og råteskader. Etter tilstrekkelig uttørking bør rekkverket overflatebehandles på nytt. Skadede rekkverksbord må repareres eller skiftes for å hindre videre nedbrytning, redusert levetid og svekket funksjon og sikkerhet. Det er registrert avskalling av overflatebehandlingen og mosevekst på deler av rekkverksbordene. Forholdet viser at overflatebehandlingen har redusert beskyttende funksjon, og at treverket er utsatt for økt og langvarig fuktbelastning. TG2 er satt på grunn av mangelfullt eller utsatt vedlikehold og begynnende nedbrytning av overflatebehandlingen. Avskallet maling og mosevekst kan holde på fuktighet og føre til ytterligere avskalling, oppsprekking samt sopp- og råteskader. Dette kan redusere rekkverkets levetid og på sikt svekke stabiliteten og sikkerheten. Mosevekst og løs maling bør fjernes. Treverket bør rengjøres og undersøkes for fukt-, sopp- og råteskader. Etter tilstrekkelig uttørking bør rekkverket overflatebehandles på nytt med egnet behandling. Skadede eller svekkede rekkverksbord og øvrige konstruksjonsdeler må repareres eller skiftes. - Overflater - gulv | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Gulvbordene på hemsen er mangelfullt tilpasset mot gavlveggen, og det er registrert en unormalt stor åpning mellom gulvbordene og veggen. Forholdet gir en mangelfull overflate og kan medføre ansamling av smuss, trekk og fare for at mindre gjenstander faller ned i åpningen. Årsaken til avstanden bør undersøkes, særlig med tanke på bevegelser i gulvet. Gulvbordene bør tilpasses og åpningen avsluttes på en fagmessig måte, samtidig som nødvendig bevegelsesfuge opprettholdes. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Det er registrert sprekker og bevegelser i tregulvet, samt at gulvet er åpnet/tilpasset midt i stuen som følge av oppstuing og bevegelser i gulvbordene. Det anbefales å utbedre eller skifte overflatene for å hindre videre slitasje og forringelse. Manglende isolasjon i bjelkelaget kan føre til redusert komfort og økt varmetap. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for ytterligere skader, redusert bokomfort og mulig behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. Overflater bør utbedres eller skiftes for å oppnå ønsket standard. Slitasje utover forventet kan medføre redusert estetisk uttrykk og funksjon, samt økt risiko for ytterligere skader over tid. Ny eier vurderer selv behovet for oppgradering. Gulvbordene bør tilpasses og åpningen mot veggen avsluttes på en fagmessig måte, samtidig som nødvendig bevegelsesfuge opprettholdes. Dette bør gjøres for å unngå ansamling av smuss, trekk og risiko for at mindre gjenstander faller ned i åpningen, samt for å sikre en tilfredsstillende overflate og redusere risikoen for fremtidige skader. Det er registrert bevegelser og sprekker i tregulvet. Gulvbordene på hemsen er mangelfullt tilpasset mot gavlveggen, med unormalt stor avstand mellom gulv og vegg. Gulvet er også åpnet/tilpasset midt i stuen som følge av oppstuing og bevegelser i gulvbordene. TG2 er satt på grunn av registrerte bevegelser, sprekker, oppstuing og mangelfull tilpasning mot vegg. Forholdene kan skyldes fukt- og temperaturbevegelser, utilstrekkelige bevegelsesfuger eller mangelfull innfesting. Videre utvikling kan føre til større åpninger, deformasjoner og skader på gulvbordene. Årsaken til bevegelsene bør undersøkes nærmere. Gulvbordene bør justeres, festes og tilpasses på en fagmessig måte, samtidig som nødvendig bevegelsesfuge mot veggene opprettholdes. Åpningen midt i stuen og den store avstanden mot gavlveggen bør avsluttes og utbedres. - Overflater - vegger og himlinger | Det er registrert fuktmerker i hjørner på ytterveggene og i himlingen rundt pipen. Sammenføyningene i de laftede ytterveggene fremstår som utette, med åpninger og sprekker gjennom enkelte lafteknuter. Fuktmerkene kan ha sammenheng med inntrengning av nedbør gjennom lafteknuter, sprekker eller utette tilslutninger rundt pipen. Dette kan medføre fortsatt oppfukting, misfarging, trekk, mikrobiell vekst og råteskader i tømmer, himling og skjulte deler av takkonstruksjonen. Årsaken til fuktmerkene bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuelle lekkasjepunkter. Lafteknuter og åpne sammenføyninger bør tettes og utbedres med egnede løsninger for laftede konstruksjoner, for å hindre videre inntrengning av fukt og redusere risiko for råte, misfarging, trekk og mikrobiell vekst. Beslag og tetting rundt pipen må kontrolleres og utbedres ved behov. Fuktpåvirkede og skjulte konstruksjoner bør inspiseres, og eventuelle skader må utbedres for å unngå ytterligere skadeutvikling. Det er registrert fuktmerker i hjørner på ytterveggene og i himlingen rundt pipen. De laftede ytterveggene fremstår som utette, med åpninger og sprekker gjennom enkelte lafteknuter. Tilstanden i skjulte konstruksjoner er ukjent. TG2 er satt på grunn av fuktmerkene, utette lafteknuter og usikkerhet ved tilslutningen rundt pipen. Forholdene kan medføre fortsatt oppfukting, trekk, lukt, mikrobiell vekst og råteskader. Årsaken bør undersøkes nærmere. Lafteknutene må tettes med løsninger egnet for laft, og beslag og tetting rundt pipen bør kontrolleres. Eventuelle skjulte skader må utbedres. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | På hemsen er det målt en høydeforskjell på ca 77 mm gjennom hele rommet og ca 52 mm over en målelengde på 2 meter. På kjøkkenet er det målt en høydeforskjell på ca 35 mm gjennom hele rommet og ca 26 mm over en målelengde på 2 meter. Det er registrert nivåforskjell mellom rommene som er større enn 25 mm. Det er målt total høydeforskjell > 30 mm. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke både funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. For å utbedre nivåforskjellen bør det vurderes avretting av etasjeskillet. Konsekvensen av å ikke utbedre nivåforskjellen er redusert brukskomfort, samt økt risiko for snublefare og eventuelle følgeskader på gulv og innredning. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellen rettes opp. Ytterligere undersøkelser bør gjennomføres for å kartlegge omfanget av utbedringsbehovet. Konsekvensen av høydeforskjeller over 30 mm er redusert brukskomfort, samt økt risiko for skjevbelastning og følgeskader på gulv og konstruksjon over tid. Det er registrert betydelige høydeavvik i etasjeskillene. På hemsen er det målt ca 77 mm gjennom hele rommet og ca 52 mm over 2 meter. På kjøkkenet er det målt ca 35 mm gjennom hele rommet og ca 26 mm over 2 meter. TG2 er satt på grunn av høydeavvikenes størrelse. Avvikene kan skyldes skjevheter, setninger, deformasjoner eller utilstrekkelig understøttelse i bjelkelaget. Årsaken og eventuell videre utvikling er ikke avklart. Konstruksjonen bør undersøkes nærmere av bygningskyndig eller konstruksjonsingeniør. Fundamentering, bjelkelag og understøttelser bør kontrolleres, og nødvendige stabiliserings-, opprettings- eller forsterkningstiltak må påregnes. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Det er registrert sprekkdannelser i pipeelementene. Sprekkene fremstår ikke som gjennomgående, men omfanget er ikke nærmere undersøkt. Det er også synlige tegn til bevegelse mellom pipen og takkonstruksjonen, registrert som brudd eller forskyvning i malingssjiktet ved tilslutningen. Det er registrert avskalling av maling på pipen. Dette fremstår som et resultat av fuktgjennomslag fra den utvendige, pussede delen av pipen. Årsaken til fuktgjennomslaget er ikke nærmere undersøkt. Det bør gjennomføres en nærmere undersøkelse av sprekkdannelsene i pipeelementene for å avklare omfang og eventuelt behov for utbedring, for å unngå risiko for røyklekkasje eller brannspredning. Bevegelse mellom pipe og takkonstruksjon bør utbedres for å forhindre videre skader og redusere risiko for vanninntrengning eller svekkelse av konstruksjonen. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktgjennomslaget i pipen. Avskalling av maling og fuktinntrengning kan føre til forringelse av murverket, økt risiko for frostskader og redusert levetid på pipen dersom tiltak ikke iverksettes. Det er registrert sprekkdannelse i pipeelementene, men sprekkene fremstår ikke som gjennomgående. Ved overgangen mellom pipe og takkonstruksjon er det synlige brudd og forskyvninger i malingssjiktet som indikerer bevegelser. Det er også registrert avskalling av maling på pipen, som fremstår å kunne ha sammenheng med fuktgjennomslag fra den utvendige, pussede delen. Årsak og skadeomfang er ikke nærmere avklart. TG2 er satt på grunn av sprekkdannelse, tegn til bevegelser og mulig fuktbelastning. Forholdene kan utvikle seg og påvirke pipens tetthet, overflater og brannsikkerhet. Pipen, beslagene og den utvendige pussbehandlingen bør undersøkes av feiervesenet eller annet kvalifisert fagpersonell. Årsaken til fuktbelastningen må avklares, og nødvendige tettings- og reparasjonstiltak må utføres. Sprekkene og bevegelsene bør følges opp over tid. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. Ingen opplysninger om tilsyn eller feiing. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkenet har eldre og umoderne løsninger med begrenset funksjonalitet sammenlignet med dagens forventede standard. Det mangler innlagt vann, avløpstilknytning og ventilator over kokeplassen. Gråvann må samles opp og bæres ut. Forholdene medfører redusert brukervennlighet og behov for manuell håndtering av vann og avløp. Det bør vurderes oppgradering av kjøkkenet for å oppnå bedre funksjonalitet og brukervennlighet, samt tilrettelegge for innlagt vann, avløpstilknytning og ventilator over kokeplassen. Manglende vann og avløp medfører økt risiko for uhygieniske forhold og redusert komfort, mens fravær av ventilator kan føre til dårlig luftkvalitet og økt fuktbelastning på overflater. Kjøkkenet er av eldre og ukjent alder og har umoderne løsninger. Det mangler innlagt vann, avløpstilknytning og ventilator over kokeplassen. Overgangene mellom laminatbenkeplaten og de laftede veggene mangler fuging eller list. Gråvann samles opp og bæres ut. Kjøkkenet har propankoketopp med tre bluss, men gassalarm er ikke påvist. TG2 er satt på grunn av alder, mangelfull ventilasjon, åpne overganger ved benkeplaten og begrenset funksjonalitet. Manglende ventilator kan føre til opphopning av matos, fukt og fett på overflater. Åpne overganger kan gi fukt- og smussbelastning på benkeplate og laftevegger. Ventilator med avkast til friluft bør etableres dersom forholdene tillater det. Overgangene ved benkeplaten bør tettes eller avsluttes med egnet list. Gassanlegget bør kontrolleres, og gassalarm bør monteres. Oppgradering av kjøkkenet må påregnes. - Kjøkken - Avtrekk | Det er ikke montert kjøkkenventilator over kokeplassen. Manglende avtrekk medfører at matos, fett og fuktighet spres i rommet og avsettes på vegger, himling og innredning. Dette kan gi dårligere inneklima, lukt, misfarging og økt fuktbelastning på overflatene. Det bør monteres kjøkkenventilator over kokeplassen for å sikre tilstrekkelig avtrekk. Manglende ventilator medfører økt risiko for dårlig inneklima, lukt, misfarging og fuktskader på overflater. Det er ikke montert kjøkkenventilator over kokeplassen. TG2 er satt på grunn av manglende avtrekk fra kjøkkenet. Matos, fett og fuktighet kan dermed spres i rommet og føre til lukt, redusert luftkvalitet, misfarging og økt belastning på innredning, vegger og himling. Det bør etableres kjøkkenventilator med avkast til friluft, tilpasset bygningens bruk og energiforsyning. - Fuktsikring og drenering | Det er ikke påvist eller dokumentert dreneringssystem rundt bygningen. Utvendig fuktsikring av grunnmurene, som grunnmursplate/knasteplate, er heller ikke registrert. Dette vurderes som et avvik fordi grunnmur og fundamenter kan bli utsatt for økt fuktbelastning fra omkringliggende terreng. Det mangler takrenner, nedløp og forkantbeslag. Takvann faller direkte fra takutstikket og ned på terrenget langs bygningen, uten kontrollert oppsamling og bortledning. Dette medfører konsentrert vannbelastning ved grunnmur, fundamenter og nedre deler av ytterveggene. Forholdene kan føre til erosjon og vannansamling ved bygningen, fuktopptak i grunnmur og trekonstruksjoner, frostskader, misfarging, lukt samt sopp- og råteskader. Skadeomfanget i skjulte og utilgjengelige konstruksjoner er ukjent. Manglende drenssystem og manglende renner/nedløp medfører konsentrert vannbelastning ved grunnmur, fundamenter og nedre deler av ytterveggene. Forholdene kan føre til erosjon og vannansamling ved bygningen, fuktopptak i grunnmur og frostskader. Skadeomfanget i skjulte og utilgjengelige konstruksjoner er ukjent. Det bør etableres dreneringssystem og utvendig fuktsikring, som grunnmursplate/knasteplate, for å redusere risikoen for fuktopptak i grunnmur og fundamenter. Takrenner, nedløp og forkantbeslag må monteres for å sikre kontrollert bortledning av takvann, og dermed unngå konsentrert vannbelastning mot bygningen. Manglende tiltak kan føre til erosjon, vannansamling, fuktskader, frostskader, misfarging, lukt, samt sopp- og råteskader i både synlige og skjulte konstruksjoner. Skadeomfanget i utilgjengelige områder er ukjent, og ytterligere undersøkelser kan være nødvendig for å avdekke eventuelle skjulte skader. Drenering og utvendig fuktsikring av grunnmurene er ikke påvist eller dokumentert. Det mangler også forkantbeslag, takrenner og nedløp, slik at takvann faller direkte ned på terrenget langs bygningen. Forholdene gir økt fuktbelastning på terreng, fundamenter, grunnmurer og nedre deler av ytterveggene, med risiko for erosjon, frostskader samt fukt-, sopp- og råteskader. Drenering, fuktsikring og terrengfall bør undersøkes og utbedres ved behov. Forkantbeslag, takrenner og nedløp bør etableres, og takvannet må ledes bort fra bygningen. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Terrenget bør justeres slik at det oppnås tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter over minst 3 meter. Manglende fall øker risikoen for vannansamlinger ved grunnmuren, noe som kan føre til fukt- og vannskader på bygningskonstruksjonen. Terrenget har stedvis utilstrekkelig fall bort fra ringmuren. Dette kan føre til vannansamling og økt fuktbelastning på fundamenter, ringmur og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fukt- og frostskader. Terrenget bør justeres slik at overflatevann ledes bort fra bygningen. Det anbefales et fall på minimum 2 cm per meter over minst 3 meter fra ringmuren, så langt terrengforholdene tillater det. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Det er heller ikke mulig å utføre en utvendig inspeksjon på befaringstidspunktet. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør etableres tilkomst til krypkjelleren slik at inspeksjon kan gjennomføres. Manglende inspeksjonsmulighet medfører økt risiko for skjulte fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelag og tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til omfattende skader over tid. Det anbefales jevnlig kontroll av krypkjelleren for å avdekke eventuelle skader på et tidlig tidspunkt. Det er ikke etablert tilkomst til krypkjelleren, og innvendig besiktigelse var derfor ikke mulig. Utvendig inspeksjon kunne heller ikke gjennomføres ved befaringen. Tilstanden i krypkjelleren, bunnsvillene, trebjelkelaget og øvrige tilstøtende konstruksjoner er derfor ukjent. Krypkjellere er risikokonstruksjoner som kan være utsatt for fukt, kondens, mikrobiell vekst og råteskader. Manglende synlige tegn på skade utenfor krypkjelleren utelukker ikke at skjulte skader kan foreligge. Det bør etableres egnet tilkomst, og krypkjelleren bør undersøkes nærmere av fagkyndig. Tilstandsgrad må fastsettes etter at undersøkelsen er gjennomført. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er mangler ved boligens rømningsvei(er). Boligen mangler brannvarslingsanlegg (brannalarm eller røykvarslere) ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Boligen mangler håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Stigetrinn for feiler må monteres. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Manglende rekkverk kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere rekkverk på trappen for å sikre trygg bruk og bedre sikkerhet. Trapp uten rekkverk/håndløper, ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Av sikkerhetsmessige hensyn bør rekkverk monteres. Mangler ved boligens rømningsvei(er) begrensede rømningsmuligheter og kan få alvorlige konsekvenser ved brann eller annen nødsituasjon. Dette øker risiko for liv og helse. Hems benyttes som soveplass og har trappen som eneste tilgjengelige rømningsvei. Vinduet på hemsen er ikke tilrettelagt eller dimensjonert som rømningsvindu. Ved brann eller røykutvikling som blokkerer trappen, kan personer på hemsen bli avskåret fra sikker rømning, noe som medfører økt fare for personskade og tap av liv. Det må etableres en alternativ og tilfredsstillende rømningsmulighet fra hemsen. Vinduet bør om nødvendig skiftes eller bygges om slik at kravene til fri åpning, høyde over gulv og tilgjengelighet oppfylles. Forholdet bør vurderes og utbedres av fagkyndig. Det bør umiddelbart installeres røykvarsler og pulverapparat for å ivareta brannsikkerheten. Manglende røykvarsler og slokkeutstyr medfører økt risiko for personskade og materielle skader ved brann, samt at forskriftskrav til sikkerhet ikke er oppfylt. Manglende brannvarslingsanlegg medfører at brann kan utvikle seg uten tidlig varsling. Dette øker risikoen for alvorlige personskader og tap av liv, samt større materielle skader. Det bør umiddelbart installeres røykvarslere og pulverapparat i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende brannvarslingsanlegg medfører økt risiko for personskade og materielle skader ved brann, da beboere ikke vil varsles tidlig nok ved røykutvikling eller branntilløp. Manglende håndslokkeutstyr reduserer muligheten for tidlig slokking av brann. Dette øker risikoen for spredning av brann, fare for liv og helse samt større materielle skader. Det bør umiddelbart installeres godkjent håndslukkerutstyr i henhold til gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende slukkeutstyr medfører økt risiko for personskade og større materielle skader ved brann. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Vedfyring. Vedovn i stue og vedovn på kjøkken. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst fra offentlig fylkesvei. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp. Det er ikke innlagt vann. Gråvann fra kjøkken ledes til terreng.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema. Eiendommen overtas med møbler og inventar uten ytterligere rydding eller renhold.

Andre relevante opplysninger

Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer gebyr for feiing/tilsyn. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Feiing: kr 235,- Totalt: kr 235,- Årsprognose for 2026 er kr 240,-. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp. Renovasjon faktureres av SØIR og feieavgift faktureres av Midt-Hedmark brann- og redningsvesen. Det er ikke registrert gebyr for renovasjon for eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2016: - Skiftet mønepanner og satt opp snøfangere ovenfor pipe

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Fritidsbolig med en enhet som fritt kan leies ut i sin helhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 235
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen har ikke innført kommunal eiendomsskatt.