Vestategjelen 26

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 681 m²
BRA-i: 162 m²
BRA-e: 519 m²
TBA: 16 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

I tilknytning til låven er det en garasje på ca. 43 m² som er bygget i laft. Rikelig med parkeringsmuligheter på egen gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 017 500 m² på eiet tomt.

Areal hentet fra NIBIO gårdskart. Kommunen opplyser at eiendomsgrensene er mindre nøyaktige. Oppgitt areal kan derfor avvike ved senere oppmåling. Et eventuelt arealavvik må aksepteres av kjøper. Samlet areal: 1017,5 dekar. Arealet er fordelt som følger: Fulldyrket jord: 51,2 dekar. Skog av middels bonitet: 75,5 dekar. Skog av lav bonitet: 204,8 dekar. Uproduktiv skog: 471 dekar. Åpen jorddekt fastmark: 74,9 dekar. Bebygd, vann, bre: 7,9 dekar. Ikke klassifisert: 132,2 dekar. Dyrket mark: Eiendommen har all dyrket mark (51,2 dekar) samlet rundt tunet. Lett tilgjengelig med adkomst direkte fra gårdstunet. Jorda er ledig fra 2027. Skog og utmark: Skog og utmark er fordelt på 4 teiger. - Kirkåsteig: Totalt 205 dekar beliggende øst for Sjulhusvangen på østsiden av dalen. Teigen består av ca 140 dekar uproduktiv blandingsskog og ca 65 dekar jorddekt fastmark. - Høståsteig: Totalt ca 87 dekar produktiv skog. Teigen ligger ovenfor bebyggelsen ved Sjulhus, rett nord for bruket. - Svartbekkteig: Totalt ca 116 dekar produkt skog. Teigen ligger sør for elva Auma på motsatt side av elva litt innenfor Aumdalssætra. - Øvre Fallteig: Totalt 549 dekar fordelt på 13 dekar middels bonitet, ca a65 dekar lav bonitet og resten uproduktiv skog og annen utmark. For mer detaljert beskrivelse se vedlagte landbrukstakst utarbeidet av Alvdal Takst AS.

Byggeår

1974

Innhold

Enebolig over ett plan som består av følgende rom: Entré, vaskerom, to toalettrom, kjølerom, kjøkken, stue, fire soverom, bad og kontor. Terrasse på 16 m². Eiendommen har i tillegg en østerdalsstue, stabbur og et eldre fjøs/låve med garasje på 46m².

Standard

Arkitekttegnet enebolig på 1 plan med en gjennomgående og praktisk planløsning med blant annet fem soverom, bad, vaskerom og to separate toalettrom. Romslig stue med spisestue i vinkel. Flott karnapp med utsikt mot Glomma og landskapet rundt. Standard og overflater er i hovedsak fra byggeår. Boligen fremstår ut fra byggeår i relativt god stand, men det er behov for modernisering. Ny taktekking i år 2000. Entré: Inngangspartiet er en del av tilbygget fra 1991. Rommet har varmekabler i gulvet og her er også sikringsskapet plassert. Fra entréen er det direkte tilgang til et stort vaskerom og et toalettrom samt kjølerom. Stue: Stuen er et romslig og lunt rom med synlige takbjelker som gir karakter. Her er det både en klebersteinsovn og en åpen peis. Store vindusflater, inkludert karnapp, gir godt med lys og utsikt mot landskapet rundt. En tofløyet heve-senk terrassedør åpner opp mot den overbygde uteplassen. Kjøkken: Kjøkkenet har en eldre, solid innredning med profilerte fronter i heltre eik og laminat benkeplate. Rommet har en egen spiseplass og godt med skap- og benkeplass. Kjøkkenet har opplegg for oppvaskmaskin og varmekabler i gulvet. Soverom og kontor: Boligen har fire soverom og et separat kontor, samlet i en egen del av huset. Alternativt 5 soverom. Alle rommene har varmekabler i gulvet, noe som gir en behagelig temperatur året rundt. Alle rom er utstyr med god skapplass. Bad og toalettrom: Badet er fra byggeåret og har dusj og servant. Rommet har et oppgraderingsbehov. I tillegg har boligen to separate toalettrom, begge med servant og WC. Det ene ligger ved entréen, og det andre i tilknytning til soveromsavdelingen. Alle våtrom og toalettrom har varmekabler. Vaskerom: Vaskerommet er fra tilbygget i 1991 og er et funksjonelt rom med fliser og varmekabler på gulvet. Her er det skyllekum og opplegg for vaskemaskin. Uteplass: Fra stuen er det utgang til en overbygd steinplatting på mark. Uteplassen ligger skjermet og fungerer som en fin utvidelse av stuen i sommerhalvåret. Veldig fin utsikt mot Glomma og med gode solforhold. Overflater: Gulv: Fliser, laminat, lakkert furu og belegg. Vegger: Panel, malt strie, fliser, tapet og malte plater. Himling: Takess, malte plater og tapet. Lagring: Boligen har et innvendig kjølerom i gangen med splittaggregat. Østerdalsstue: For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer på kjøkken medfølger. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.04.2026. Bygning: Enebolig fra 1974 med en etasje. Boligen ble utvidet med gang og vaskerom i 1991. Vegger er i bindingsverk med plass til 100 mm isolasjon og stående tømmermannspanel. Etasjeskiller er av betongdekke. Byggetegninger viser at bygget kan være bygget med blindkjeller og Lecaplank i etasjeskillet, men det er ingen indikasjoner på at dette er etablert. Grunnmur av ukjent type, utvendig pusset med hønsenetting som pussarmering. Byggegrunnen består av løsmasser av ukjent type. Bygningen ligger på en tilnærmet flat tomt med hellende terreng utenfor. Det er ingen drenering rundt boligen. Bygningen ligger over terrenget og har ingen drenering under fundamenter. Det er ikke opplyst om det ligger dreneringsrør i grunnen utover avløp fra takrenner. Tak: Taktekkingen er av Plannja Multipanne med taksteinsprofil, fra år 2000. Taket har ca. 9° takfall. Takkonstruksjonen består av 150 mm sperrer med kaldloft på midtpartiet mot sør. Adkomst til kaldloft er via luke i gangen. Det er begrenset luftespalte langs rafta. Deler av konstruksjonen er lukket uten adkomst for kontroll. Det er indikasjoner på at det er 150 mm mineralull i taket. Taket har malte sinkrenner og nedløp, og takfotbeslag. Det er sorte vindskiebeslag som stammer fra årstall for nytt tak. Det er malt fotbeslag på pipe og malte takhatter for ventilasjon. Beslag på vinduer er fra byggeår. Taknedløp er ført ned til røroppstikk fra grunnen. Pipe/Ildsted: Det er en Leca elementpipe med sotluke ved peisen. Boligen har en klebersteinsovn og en åpen peis i stua. Vinduer: Vinduene er en blanding av 2-lags og 3-lags sidehengslede og fastkarmsvinduer med faste sprosser ytterst og spalteventiler. Alle vinduer er utstyrt med utvendig varevindu med faste sprosser. Vinduene er enten fastkarm eller topphengslet. Dører: Ytterdøren er i Teak med sidefelt fra 1974. Det er en 2-fløyet hev-senk terrassedør i stua fra samme år. Innvendige dører er i heltre furu. Trapper/adkomst: Ved inngangen er det en betongtrapp med skiferheller. Balkong/terrasse: Det er en overbygd skiferplatting på 16m² på terreng, anlagt på en støpt plate på mark. VVS-installasjoner: Vanninntaket er en PE plastledning med stoppekran og reduksjonsventil i et skap ved badet. Røropplegget er i kobber og kobber med plastkappe. Deler av vannrørene er lagt i betongplata. Avløpsrørene er av plast. Varmtvannstanken er en 200 liters Høiax bereder fra 2009, plassert i skapet ved badet. Eiendommen har offentlig vannforsyning via private stikkledninger. Utvendige vannledninger er av plast (PEL) fra 1970. Avløpet er privat med en septiktank bestående av 3 stk betongkummer og overløp til grøft. Utvendige avløpsrør er av plast og er fra 1970. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon i alle rom, med rør ført fra ventiler til takhatt. Kjøkkenet har en eldre kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Det er elektriske varmekabler i alle gulv. Boligen har et kjølerom i gangen med splittaggregat, hvor kompressoren er plassert i vaskerommet. Brannsikkerhetsutstyret består av et pulverapparat og en røykvarsler, begge eldre enn 10 år. Østerdalsstue: Gammelt bygg som ble flyttet til eiendommen i 1980 og har påbegynt restaurering. Den stod tidligere sør for låven. Bygget har nye fundamenter med støpt plate på mark, vegger i gammel laft og åstak med torvtekking. Det er murt to elementpiper, hvorav den ene er dobbeltløpet. Vinduene er enkle og sidehengslede med faste sprosser. Materialer til ferdigstillelse finnes i østerdalsstua samt lister på eget rom på låven. Dette medfølger. Ved ferdigstillelse kan det gi potensiale for ekstra inntekt ved utleie etc. Stabbur: Tradisjonelt stabbur i to etasjer, flyttet til eiendommen i 1974. Bygget er fundamentert på punkter med betongpillarer og har tregulv. Veggene er i ubehandlet, gammel laft. Taket er et åstak med torvtekking. Gammelt fjøs/låve: Gammel driftsbygning fra ca. 1850 som består av fjøs, låve og en gammel garasje. Fjøset er fundamentert på grunnmur i betong med gjødselkjeller. Øvrige deler er fundamentert på steinpunkter av naturstein. Både fjøs og låve har vegger i tømmer, med unntak av den sørlige låvedelen som er i bindingsverk eller stavlaft med tømmer i overdelen. Garasjen er bygget i laft. Taket har grove konstruksjoner med tekking av skifer mot sør og rusten bølgeblikk på resten. Låven har kjørebru med adkomst i gavlen mot nord. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med inntak, måler og fordeling i gangen. Det er skrusikringer og noen automatsikringer. Jordfeilbryter til bereder. 60 Ampere hovedbryter. Det er elektriske varmekabler i alle golv med brytere for hvert enkelt rom. Styringspanel på veggen i kjøkkenet, dette er ikke testet. Undertegnede har ikke avdekket avvik ved den elektriske installasjonen. Undertegnede har ikke kompetanse på elektriske anlegg, og det er kun åpenbart synlige feil eller mangler som kan kommenteres. Dersom det ønskes en grundig vurdering av den elektriske installasjonen, må fagpersonell kontaktes, da en bygningskyndig normalt ikke innehar nødvendige kvalifikasjoner for dette. Med bakgrunn i el-anleggets alder vil det måtte forventes en oppgradering av dette ved en modernisering av boligen. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1974 Det er ikke utført en fullstendig utskifting av anlegget siden opprinnelig installasjon. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Opplyst av eier. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det er gjort tiltak ved anlegget i 2017 og 2021, og arbeidet er dokumentert med samsvarserklæring i boligmappa. Det er ikke kjent om dette omfatter alle arbeider som er gjort etter 1999. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Opplyst av eier. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Opplyst av eieren. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Opplyst av eieren. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Eier opplyser i egenerklæringen at avløp fra takrenner må påregnes oppgradering. Dette er naturlig da disse tettes og får redusert funksjon gjennom årene. For renner, nedløp, og beslag over 15 år regnes halvparten av forventet levetid å være oppbrukt. Takstiger som er festet med kun bøyle over mønet eller i kjetting rundt pipe er ikke godkjent. Alle tak med glatt overflate skal ha snøfangere. Kravet gjelder også i de tilfeller takfallet er mindre enn 14°. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Tette avløp fra takrenner medfører at vannet kommer frem ved hjørnene der nedløp er ført ned i grunnen. Takstige må festes forskriftsmessig. Bare dokumentert utstyr er tillatt. Dokumentert utstyr har: – feste i bærekonstruksjon – god korrosjonsbeskyttelse – godkjent monteringsanvisning – leverandørens merke – styrke til å tåle feste av sikkerhetsline med full belastning fra en fallende person Det stilles ikke konkrete krav til utformingen, men den vurderes ved hver enkelt søknad om produktdokumentasjon. Festeutstyret er ofte tilpasset den enkelte tekningstypen. Tak som har tilstrekkelig fall og overflate for at snø kan rase, må sikres med snøfangere på hele taket for å unngå skade på personer, dyr og eiendom. Alder og tilstand på renner, nedløp og beslag tilsier at vedlikehold og utskifting er påregnelig. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Det er for liten brennbar plate(flis) under klebersteinsovnen. Dette har og medført skade i furugolvet. Det må monteres ildfast plate under/foran ildsted. Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Det må monteres større brennbar plate under klebersteinsovn. Forventet levetid for eldre elementpiper er ca 30 år. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det registreres en ubetydelig bulk i takflaten mot vest. Denne taktypen er svært ømfintlig for tråkk, og en må være svært varsom dersom en skal bevege seg ut på takflaten. For stålplater over 25 år så er mer enn halvparten av forventet levetid brukt. For undertak mer enn 30 år er mer enn halvparten av forventet levetid brukt. Dette er en teoretisk gitt alder, og faktisk tilstand/levetid må vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved besiktigelse av undertaket fra kaldloftet ble det ikke avdekket feil eller skader som tilsier at vedlikehold eller arbeid må iverksettes. - Veggkonstruksjon | Det er værslitte fasader m/avskalling av maling. Det må påregnes vedlikehold og at enkelte bord må byttes. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Skrå del har begrenset lufting med liten luftespalte i overgang vegg/tak. Lufting/ventilering bør forbedres. Manglende lufting av takkonstruksjonen kan på sikt gi kondensproblemer i taket. Dette skyldes at varm luft trenger opp i sperresjiktet, og kondenserer mot kald takoverflate. Etterisolering av himlingen mot kaldt loft anbefales som et godt fyringsøkonomisk tiltak. Dagens standard anbefaler mer enn dobbel mengde isolasjon i tak. - Vinduer | Vinduer har noe bruksslitasje. Vinduer må påregnes utskifting ved rehabilitering av boligen. - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Begge dører henger i karmen, har avskalling og bruksslitasje. Dører må justeres. Begge dører må påregnes utskiftning. Utskifting av eldre dører vil gi langt mindre varmetap. - Utvendige trapper | Avskalling av skifer/puss. Påregnes vedlikehold. - Overflater | Overflater er utidsmessige, og har noe bruksslitasje. Overflater må påregnes oppgradering. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er i all hovedsak ubetydelige avvik under 10 mm. I lang gang v/soverom er det ca 15 mm avvik i hele gangens lengde. Dette er over stor avstand, og er ikke merkbart ved gange. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det anses ikke nødvendig med omfattende tiltak, da avviket vurderes å ikke påvirke normal bruk av boligen. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. For rør over 25 år anses halvparten av forventet levetid å være oppbrukt. Deler av vannrørene er lagt i betongplata ved fordeling til rommene. Det er viktig å merke seg at vannrør lagt i betong på sikt kan få tretthetsbrudd, da rørene beveger seg relativt mye ved oppvarming og nedkjøling. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. For rør over 25 år anses halvparten av forventet levetid å være oppbrukt. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det vil være naturlig å oppgradere avløpsrør i forbindelse med oppussing av våtrom, kjøkken o.l. PVC montert før 1975 bør uansett skiftes ut ved rehabilitering. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Våtrom og toalettrom mangler mekanisk avtrekk. Ventilasjonsløsningen må utbedres. I våtrom og tilsvarende anbefales det mekanisk avtrekk, og at det er samsvar mellom avtrekk og tilluft. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder er koblet med løst støpsel i veggkontakt. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Bereder bør kobles direkte med bryter ved anledning. Kravet ble opprinnelig innført i 2010 og gjaldt da varmtvannsberedere med effekt over 2000 W, men ble endret til å gjelde beredere over 1500 W i 2014. Kravet har ikke tilbakevirkende kraft, og er for eldre installasjoner en anbefaling. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. En sprekk i pussen på langvegg utover. Dette ser ut til å være begrenset til kun pussen i overflaten. Lokal utbedring må utføres. Sprekk kan repareres og pusses over. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Alder på vann- og avløpsledninger tilsier at rehabilitering/utskifting er påregnelig. - Septiktank | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på septiktank. Det er ingen opplysninger om at avløpet har redusert funksjon, men eldre avløpsanlegg må påregnes rehabilitering ved økt eller endret bruk. Private avløpsanlegg har alltid en viss risiko for funksjonssvikt, og selv et anlegg av nyere årgang kan få driftsproblemer uten forvarsel. Dette er avhengig av stedlige grunnforhold, utførelse på anlegget, og hyppigheten av bruken. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Ved generasjonsskifte er det stor risiko for at anlegget svikter, så oppgradering må absolutt påregnes. - Vaskerom - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Rommets alder tilsier at mye av forventet levetid er brukt, og at rommet må påregnes oppgradering. - Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Vaskerommets alder tilsier at mye av forventet levetid er brukt. - Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Det anbefales at mekanisk ventilasjon etableres i rommet, og at det er samsvar mellom tilluft og avtrekk. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilluft til toalettrom. Det anbefales at mekanisk ventilasjon etableres i rommet, og at det er samsvar mellom tilluft og avtrekk. - Kjølerom - Overflater og konstruksjon | Konstruksjonen har indikasjoner på feil konstruksjon og bør undersøkes ytterligere eller det må innhentes dokumentasjon på valgt løsning. Rommet er ikke bygget som et "rom i rommet" med ventilasjon rundt. Det er svertesopp på overflater, noe som indikerer periodevis høy fuktbelastning. Mangelfull utførelse uten lufting rundt, kan medføre kondensproblemer mot tilstøtende konstruksjoner. Rommets oppbygging tilsier at det medfører risiko for kondensskade når rommet brukes som kjølerom. Mange års bruk har ikke gitt synlige skader utover misfarging på overflater, men det kan likevel være skadeutvikling i lukkede konstruksjoner. - Kjøkken - Overflater og innredning | En dør mangler under oppvaskbenk, og innredningen har noe bruksslitasje. Kjøkkenet må påregnes oppgradering - modernisering. - Kjøkken - Avtrekk | Kjøkkenviftens alder tilsier at forventet levetid er brukt. Det er opplyst om noe funksjonssvikt i egenerklæringen. Kjøkkenviften må byttes, dette er naturlig ved oppgradering av kjøkkenet. - Toalettrom 2 - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilluft til toalettrom. Det anbefales at mekanisk ventilasjon etableres i rommet, og at det er samsvar mellom tilluft og avtrekk. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Riss og sprekker i flisfuger i våtsonen kan indikere noe fuktgjennomtrengning. Forventet levetid for badet er passert. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for videre skadeutvikling. Badet må grunnet alder påregnes oppgradering i nær fremtid. - Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Badet er over forventet levetid. Rommets alder tilsier at mye av forventet levetid er brukt, og at rommet må påregnes oppgradering. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Rommets forventede levetid er overskredet. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Badets alder tilsier at mye av forventet levetid er brukt. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Utstyret har noe bruksslitasje. Sanitærutstyr vil naturlig byttes ved rehabilitering av badet. - Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Det anbefales at mekanisk ventilasjon etableres i rommet, og at det er samsvar mellom tilluft og avtrekk. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det ikke er fysisk mulig. Området med vanninstallasjoner ligger mot yttervegg. Fuktsøk på overflater viser ingen tegn til skadelig fukt, og det er ingen visuelle symptomer på skader. Helse, miljø og sikkerhet - Håndslukkerutstyr | Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Pulverapparat og røykvarsler er med enn 10 år. Boliger og fritidsboliger er pålagt å ha nødvendig slokkeutstyr. Dette kan være: a) formfast brannslange med innvendig diameter på minst 10 mm fast tilkoblet vannforsyningsnett. b) pulverapparat på minst 6 kg med ABC-pulver. c) skum- eller vannapparat på minst 9 liter. d) skum- eller vannapparat på minst 6 liter med effektivitetsklasse på minst 21A. e) annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet. Brannslokkere skal ikke være over 10 år, eller disse må være kontrollert senere enn dette. Innhent nytt brannslukningsutstyr. - Røykvarslerutstyr | Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Pulverapparat og røykvarsler er med enn 10 år. Boliger og fritidsboliger er pålagt å ha nødvendig slokkeutstyr. Dette kan være: a) formfast brannslange med innvendig diameter på minst 10 mm fast tilkoblet vannforsyningsnett. b) pulverapparat på minst 6 kg med ABC-pulver. c) skum- eller vannapparat på minst 9 liter. d) skum- eller vannapparat på minst 6 liter med effektivitetsklasse på minst 21A. e) annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet. Brannslokkere skal ikke være over 10 år, eller disse må være kontrollert senere enn dette. Innhent nytt røykvarslerutstyr. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Våningshuset har elektriske varmekabler i alle gulv i oppholdsrom. Brytere for hvert enkelt rom og styringspanel i kjøkkenet. Det er installert klebersteinsovn og åpen peis i stuen. Våningshuset har Leca elementpipe med sotluke ved peisen. Østerdalsstua har to murte elementpiper, hvorav den ene er dobbeltløpet med tanke på flere ildsteder. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Tilsyn fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen 04.05.2026 med følgende påpekning: Røykvarsler mangler på kjøkken og gang (ved sikringsskap). Ildsted: Gulvet foran og under tilstedet må dekkes med ubrennbart materiale (f.eks. metallplate, flis, glassplate etc.) som dekker minimum 300 mm foran ilegget.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei og vann. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløp, og har en privat løsning med septiktank bestående av tre betongkummer. Eier er selv ansvarlig for drift og vedlikehold av den private avløpsløsningen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om.

Andre relevante opplysninger

Jakt- og fiske: Nesteby Store har jaktrett i følgende vald; Tronkjølen jaktfelt for teigene som ligger øst for Glomma, og Svartbekkjølen jaktfelt som ligger vest for Glomma. Det jaktes små- og storvilt, og Svartbekkjølen har i mange år leid ut småviltjakta i privat regi. I tillegg er det attraktivt med jakt på villrein der. Storviltjakta forvaltes av Alvdal Utmarksråd som fordeler kvoter innenfor de respektive feltene. For mer informasjon se Alvdal utmarksråds hjemmeside her; https://alvdalutmarksrad.no.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp og renovasjon. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 4 217,28 - Avløp (septiktømming): kr 2 217,80 - Renovasjon: kr 5 740,- - Feiing/tilsyn: kr 0,- (fritak innvilget) - Eiendomsskatt: kr 1 564,- Totalt: kr 13 739,08 Årsprognose for 2026 er kr 14 402,30.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2000: - Taktekking byttet (Plannja Multipanne)

Adgang til utleie

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på eventuell boplikt, samt andre krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer. Jorda er utleid til og med 2026. Ledig fra 2027.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Det er odelsrett på eiendommen. Det foreligger odelsfraskrivelse fra alle kjente odelsberettigede som er over 18 år. Det finnes i tillegg mindreårige (barnebarn) som ikke har fraskrevet seg odel da dette krever søknad til vergemål hos Statsforvalter. Dette er alikevel ingen garanti for at det kan eksistere andre odelsberettigede. Odelsrett må hevdes av eventuelle odelsberettigede innen 6 mnd. fra overdragelse/tinglysing av skjøte. Dersom odelsrett benyttes annulleres avtalen mellom kjøper og selger så snart dom på odelsløsning foreligger. Kjøper bærer selv økonomisk risiko for eventuelle tap i den forbindelse. Ytterligere informasjon kan fås av megler.
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:   1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,   2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,   3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,   4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.   Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.   Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen.  Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Følgende gjelder i alle tilfeller for konsesjonsnekt hvor kjøper har en eller annen form for konsesjonsrisiko: Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet.
Boplikt: Eiendommen er underlagt bo- og driveplikt i henhold til konsesjonslovens § 5, 2. ledd, og § 6 (boplikt), og jordlovens § 8 (driveplikt).

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 12 175,08
• Eiendomsskatt: kr 1 564