Haugligutua 6

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 245 m²
BRA-i: 156 m²
BRA-e: 89 m²
TBA: 37 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Eiendommen disponerer en garasje fra 1993 med innlagt strøm og bod. I tillegg er det parkering på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 2 955 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 2955 m². Tomten er flat og opparbeidet med plen og beplantning. Gårdsplassen er gruset. Området ved inngangspartiet og terrassen er delvis belagt med belegningsstein. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1993

Innhold

Enebolig over tre plan som består av følgende rom: Kjeller: Bad, bod, og tre innredede rom. Rommene er i dag i bruk som kjellerstue, kontor og soverom, men er ikke godkjent for varig opphold. 1. etasje: Entré, bad, to soverom og stue/kjøkken i åpen løsning. Loftetasje: Loftstue og soverom. Fra stuen i 1. etasje er det utgang til en terrasse på 30 m². Fra soverommet på loftet er det utgang til en veranda på 7 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en frittstående garasje på 45 m² med bod, og en låve på 44 m². Bygningene er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger for eneboligen datert 24.01.1993, men det er avvik mellom tegningene og dagens planløsning. Følgende avvik er registrert: - Kjeller og loft er innredet. De godkjente tegningene omfatter kun 1. etasje og viser ikke innredning av disse etasjene. Innredning av kjeller og loft til varig opphold er normalt søknadspliktig. - Det gjøres oppmerksom på at loftstue og soverom i loftsetasje, samt kjellerstue, bad, kontor og soverom i kjeller, er tatt i bruk som hoveddel uten at det er omsøkt eller godkjent bruksendring hos kommunen. Selger påtar seg ikke ansvar for å omsøke eller få godkjent bruksendringen i ettertid. - For rommene i kjeller er det videre påpekt at krav til dagslys og rømningsveier ikke er oppfylt for rom til varig opphold. Eier opplyser om det er søkt kommunen om bruksendring. Det foreligger ingen dokumentasjon for dette. - Det er bygget en terrasse og en veranda som ikke er vist på de godkjente tegningene. Oppføring av terrasse kan være søknadspliktig. - Det er satt inn vinduer i grunnmuren som ikke er vist på de godkjente tegningene. Fasadeendringer er normalt søknadspliktig. Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger for garasje, byggeår 1993, datert 08.07.1993. Tegningene stemmer med dagens bruk. Det er ikke utstedt ferdigattest for tiltaket. Det foreligger ikke dokumentasjon på at låven (SEFRAK-registrert) er byggemeldt. Det foreligger heller ingen byggetegninger for denne bygningen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en innholdsrik og praktisk enebolig over tre plan, med en familievennlig planløsning og betydelige oppgraderinger de siste årene. Boligen har en åpen løsning i hovedetasjen, med et moderne kjøkken fra 2019 og et nylig oppgradert bad fra 2022. Uteområdene er også en klar kvalitet, med en stor, sørvendt terrasse på 30 m² og en lun veranda med takoverbygg i loftsetasjen. Entré: Du kommer inn i en lys entré som fungerer som et bindeledd i hovedetasjen. Herfra er det direkte tilgang til gangen som leder videre til soverom og bad, og en åpen forbindelse inn mot stuen og kjøkkenet. Sikringsskapet er plassert her. Stue: Stuen er i åpen løsning med kjøkkenet, noe som skaper en sosial og romslig sone. Rommet har plass til både en sofagruppe og et spisebord. En luft-til-luft varmepumpe fra 2013 sørger for effektiv oppvarming. Fra stuen er det utgang til en stor, sørvendt terrasse på 30 m² som er en flott forlengelse av stuen. Kjøkken: Kjøkkenet ble fornyet i 2019 og har en moderne innredning med glatte, mørke fronter og laminert benkeplate. Alle hvitevarer er integrerte: komfyr, koketopp, mikrobølgeovn, kjøleskap og oppvaskmaskin. En praktisk halvøy gir ekstra arbeidsflate og en uformell spiseplass. Kjøkkenet er utstyrt med komfyrvakt og Waterguard for ekstra trygghet. Bad i 1. etasje: Hovedbadet ble oppgradert i 2022. Det har flislagt gulv med varmekabler, baderomsplater på veggene og en dobbel servant med underskap. Videre er rommet utstyrt med dusjvegger og et vegghengt toalett. To soverom i 1. etasje: Denne etasjen har to soverom av god størrelse, praktisk plassert nær badet. Rommene egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor. Loftstue: En trapp leder opp til loftet hvor det er innredet en loftstue og et rom som idag benyttes som soverom. Herfra er det utgang til egen, takoverbygget veranda på 7 kvm. Det gjøres oppmerksom på at loftetasjen er tatt i bruk som hoveddel uten at det er omsøkt eller godkjent bruksendring hos kommunen. Innredet underetasje: Kjelleren er innredet og gir boligen betydelig ekstra areal. Etasjen inneholder en kjellerstue, et bad, et soverom og et kontor. Det er gulvvarme i alle rom unntatt boden. Etter en vanninntrengning som følge av ekstremværet i 2023, ble overflatene i kjelleren profesjonelt tørket og fornyet. Det er viktig å merke seg at rommene i kjelleren ikke er godkjent for varig opphold, da de ikke tilfredsstiller krav til dagslys og rømningsveier. Eier opplyser om det er søkt kommunen om bruksendring. Bad i kjeller: Badet i kjelleren ble bygget i 2019 og fungerer også som vaskerom. Rommet har flislagt gulv med varmekabler, baderomsplater på veggene, servant med underskap og en dusjnisje med glassdør. Det er opplegg for vaskemaskin. Overflater: Gulv: Laminat, heltre, fliser. Vegger: Malte glatte flater, malt strie, panel, panelplater, baderomsplater. Himling: Panel, formpresset panel. Lagring: Boligen har en bod i kjelleren. I tillegg er det rikelig med lagringsplass i en frittstående garasje på 45 m² med bod, samt en låve på 44 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 15.04.2026. Bygning: Enebolig bygget i 1993, oppført over 1½ etasje med kjeller. Primær konstruksjonsmetode er isolert bindingsverk på betonggrunnmur. Ytterveggene er i isolert bindingsverk med stående utvendig trekledning, hvor lufting av kledningen ikke er i henhold til dagens anbefalte løsning. Etasjeskiller er utført med trebjelkelag. Gulvet i kjelleren er støpt på grunn, og i rom under terreng er det oppforet gulv. Kjelleren har innvendige utforede vegger på grunnmuren, som er en multimur-konstruksjon, og oppforet gulv. Grunnmuren er i betong og beskrevet som en multimur-konstruksjon. Fuktsikringens utførelse under terreng er ikke kjent, og det er synlig grunnmursplast enkelte steder. Takvann ledes ned i grunnen. Byggegrunnen er ikke kjent da den er nedgravd og grunnundersøkelser ikke er foretatt. Tomten er flat og opparbeidet med plen og beplantning, og gårdsplassen er gruset. Boligens vann- og avløpssystem er tilkoblet det kommunale anlegget, med utvendige rør fra byggeåret 1993. Tak: Taket er tekket med betongtakstein. Konstruksjonen er et mønet skråtak i tre med kombinert kaldt loft og skråhimling, samt luftespalte ved raft. Bygningen er konstruert for å tåle lavere snølaster enn nyere bygg. Takrenner, nedløp og utvendige beslag er i metall, med vindskier i tre. Det er ikke montert pipebeslag. Pipe/Ildsted: Elementpipe og peisovn. Vinduer: Trevinduer med 2-lags isolerglass. Alderen på glassene er hovedsakelig fra byggeåret 1993, samt fra 2019 og 2020. Dører: Ytterdør i treverk med 2-lags isolerglass fra byggeåret. Balkongdører i treverk med 2-lags isolerglass fra byggeåret og 2020. Innvendige dører er profilerte. Trapper/adkomst: Innvendige trapper mellom etasjene er av treverk. Utvendige trapper og rekkverk er i treverk. Balkong/terrasse: Veranda på 7 m² med takoverbygg mot sør, med adkomst fra soverom. Den er fundamentert med tresøyler på betongfundament/pillar. Terrasse på 30 m² mot sør, med adkomst fra stue, er fundamentert med betongsøyler. Begge har konstruksjoner, overflater, rekkverk og håndlist i treverk. VVS-installasjoner: Synlige innvendige vannrør er i plast (rør-i-rør) og kobber/metall av varierende alder, mens synlige avløpsrør er i plast. En varmtvannsbereder på 198 liter fra 1992 er plassert i badet i kjelleren. Hovedstoppekran og vannmåler er i en luke i veggen i kjellerstuen. Det er installert Waterguard på kjøkkenet. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk. Tilluft tilføres via ventiler i yttervegg og vinduer, eller ved aktiv lufting. Brukt luft trekkes ut mekanisk eller ved naturlig oppdrift. Begge bad har mekanisk avtrekk og tilluft ved dør. Kjøkkenventilator er montert over komfyr. Tekniske detaljer: Oppvarming skjer med vedfyring og strøm, hovedsakelig via panelovner, gulvvarme, en luft-til-luft varmepumpe og ildsted. Varmepumpen er fra 2013 og plassert i stuen i 1. etasje. Det er varme i gulvet på badet i 1. etasje, samt i alle rom i kjelleren unntatt boden. Det er installert røykvarslere i hver etasje og en håndslokker. Garasje: Byggeår 1993. Gulv støpt på grunn. Yttervegg i trekonstruksjon med stående utvendig trekledning. Skråtak i trekonstruksjon tekket med betongtakstein. Takrenner og utvendige beslag i metall, med vindski i tre. Trevinduer med 1+1 lags glass, ytterdør i tre og leddport av tre. Innlagt strøm. Låve: Byggeår ukjent. Fundamentert direkte på gråsteiner. Vegger i tømmer og trekonstruksjoner med stående utvendig trekledning. Skråtak i trekonstruksjon tekket med metallplater. Bjelkelag i trekonstruksjoner, vindski i tre, trevinduer med 1-lags glass og ytterdører/porter i tre. Elektrisk anlegg: El-anlegg med automatsikringer. Åpent og skjult ledningsnett. Sikringsskapet er plassert i entre. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Diverse rehabilitering/vedlikeholdsarbeid på deler av el-anlegg som naturlig har meldt seg i forbindelse med oppussing av enkelte rom er foretatt, det betyr ikke at hele el-anlegget er rehabilitert. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Nei Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Det er fremvist 4 stk. samsvarserklæringer. Se oversikt over fremviste dokumenter for hva disse gjelder for. Samsvarserklæring for øvrige deler av el-anlegg er ikke fremvist. Kjøper oppfordres til å kontrollere øvrige el-installasjoner. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Det lokale el-tilsyn utfører tilsyn med elektriske anlegg etter instruks fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Intervallene på disse tilsynene vil i fremtiden være avhengig av lokale risikovurderinger. Historisk sett har boliger normalt blitt kontrollert omtrent hvert 20. år. Kontrollene er stikkprøvebasert og medfører ingen godkjenning. Uavhengig av opplysningene ovenfor kan vi derfor ikke gi noe garanti for at anlegget er uten feil/mangler, eller tilpasset dagens bruksmønster. Vi anbefaler at det utføres privat el-kontroll ved eiendomsoverdragelser. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja • Jeg er ikke el. fagmann og jeg har ikke foretatt kontroll av det elektriske anlegget. Kontroll utført av sertifisert EL-kontrollør/takstmann anbefales. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Takrenner og beslag har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Vindskier bærer preg av elde og slitasje. Flassing på takrenner/beslag. Det mangler snøfanger på hele takflatene. Det er ikke montert pipebeslag. Når takrenner og beslag har passert halvparten av forventet funksjonstid, øker risikoen for slitasje, lekkasjer, deformasjoner og redusert avrenningsevne. Eldre materialer vil over tid gi større risiko for fuktpåvirkning på fasade og konstruksjon. Det anbefales jevnlig kontroll og rengjøring av takrenner, nedløp og beslag for å sikre god funksjon. Vindskier har behov for vedlikeholdsarbeider. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Avhengig av krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av beslag som flasser. Byggverket skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer og husdyr kan oppholde seg. Dersom snøfangere monteres er det imidlertid nødvendig å kontrollere styrken på takkonstruksjonen før snøfangere monteres. Pipebeslag bør monteres. Ved manglende beslag er det fare for at vann trenger inn i takkonstruksjon og kan føre til fuktproblemer, som igjen kan forårsake mugg og råte. Dette kan svekke bygningsstrukturen og skape et usunt inneklima. Visuell kontroll av beslag og takrenner, samt rens av takrenner og nedløp anbefales utført årlig. Kostnadsestimat og TG3 er satt ut fra at det ved byggeår var krav til snøfangere på taket. Dette må monteres for å fjerne TG3 avviket. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking, lekter og undertak er oppnådd. Gjennomføringer i denne taktekkingen er svake punkt og risikoen for skader er høy. Taktekking er delvis mosegrodd. Når taktekking, lekter og undertak har oppnådd halvparten av forventet funksjonstid, må det påregnes økt risiko for slitasje, punktvise skader og behov for vedlikehold eller utskifting i årene som kommer. Materialenes aldring kan medføre redusert sikkerhet mot fuktinntrengning. Det anbefales jevnlig kontroll av takflater, beslag og gjennomføringer for å avdekke tidlige tegn til slitasje. Videre bør det planlegges for fremtidig utskifting av taktekking og tilhørende konstruksjoner. Det anbefales å føre jevnlig tilsyn med taktekkingen, spesielt ved større nedbørsmengder og/eller snøsmelting. Mose på overflater forkorter levetiden til tekkingen. Mosegrodd taktekking kan holde på fukt og medføre økt nedbrytning av tekkematerialet. Det anbefales å fjerne mose og utføre rengjøring av takflaten. - Veggkonstruksjon | Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Kledning bærer stedvis preg av elde og slitasje. Lite lufting bak kledning. Utbedring av lufting vil ikke være lønnsomt som enkeltstående tiltak, men ved skifte av utvendig kledning bør det lages tilstrekkelig lufting. Manglende lufting gir økt risiko for fuktskader i konstruksjonen. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. - Vinduer | Vinduer med isolerglass fra 2000-tallet får tilstandsgrad. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på de fleste vinduer tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på de fleste vinduer er oppnådd, eller nært forestående. Værslitte vinduer. Lav høyde mellom terreng og kjellervinduer. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Konsekvens av avviket/eldre vinduer/dårlige vinduer, gir en fremtidig kostnad på fornyelse/vedlikehold. Eldre isolerglass medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Varmetap fra vinduer kan forårsake at varm luft stiger inn på kaldtloft og er med på å skape kondens og ising på taktro i den kalde årstiden. Vedlikehold/ utskiftinger må påregnes. Værslitte vinduer vil kreve ytterligere vedlikehold samtidig som de vil ha dårligere funksjon mot kulde og fukt enn nyere vinduer. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Det er viktig å følge med på vinduer som ligger helt ned mot terrenget, risiko for vanninntrenging ved snøsmelting og mye nedbør. Dette kan forårsake fuktskader i nærliggende konstruksjoner. - Dører | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på dører fra byggeåret er oppnådd, eller nært forestående. Det ble ikke observert eller opplyst om punkterte isolerglass. Pga. temperatur og lysforhold kan dette være vanskelig å oppdage. Alder på dører tilsier at punktering kan forekomme selv om det ikke ble avdekket ved befaringen. Dørene har høyt varmetap i forhold til dagens krav. Det er ikke behov for strakstiltak siden dørene fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader eller punkteringer oppstå på eldre dører. Dører med høyt varmetap medfører økt forbruk av energi til oppvarming. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | NS 3600:2025 angir at avvik angående sikkerhet ikke skal gis tilstandsgrad. I dette tilfellet er det imidlertid registrert avvik som innebærer brudd på krav i dagens gjeldende teknisk forskrift for denne bygningsdelen. Tilstandsgrad er derfor satt på bakgrunn av manglende oppfyllelse av krav i teknisk forskrift, og ikke som en vurdering av HMS forhold i seg selv. Dagens krav til høyde på rekkverk er 100 cm der høyde til terreng er mer enn 0,5 meter. Rekkverket er lavere. Konstruksjoner som er værutsatt og uten tak, vil alltid ha ekstra vedlikeholdsbehov. Konstruksjoner/overflater er værslitte. Rekkverk med lav høyde gir redusert sikkerhet. Dette øker risikoen for fallulykker og personskader, særlig for barn og eldre. Det anbefales å forhøye eller skifte ut rekkverket slik at det tilfredsstiller gjeldende krav til høyde og sikkerhet. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. - Utvendige trapper | Skjevheter i fundamentene/drager under trapp ved inngangspartiet. Skjevheter i fundamentene/drager under trappen kan medføre redusert stabilitet og økt belastning på konstruksjonen. Over tid kan dette gi ytterligere setninger, deformasjoner eller svekket bæreevne. Det anbefales å få utført en nærmere vurdering av fagkyndig for å avklare årsak og omfang. Fundament og/eller drager bør rettes opp og stabiliseres, eventuelt med forsterkning eller ny fundamentering dersom nødvendig. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. - Rom Under Terreng | Det bemerkes at de utforede yttervegger og oppforede gulv under utvendig terrengnivå er en risikokonstruksjon fordi det er fare skjulte feil og skader. Det kan være fukt/råteskader som ikke er synlig for bygningssakkyndig og det må foretas inngrep i konstruksjon for å avdekke avvik. Multimur er en risikokonstruksjon, det vil si en konstruksjon som har mye fuktskader. Hulltaking og fuktmåling ble foretatt, jeg målte tørre verdier nederst i yttervegg mot bunnsvill. Målingene som er gjort er å betrakte som stikkprøver og sier bare noe om tilstanden i nærheten til området der målingen er utført. De innvendig utforede veggene og/ evt. oppforede gulv mot terreng innebærer økt risiko for skjulte fukt- og råteskader, ettersom konstruksjonene ligger mot fuktutsatte flater og ikke kan inspiseres uten inngrep. Eventuell fukt kan hope seg opp bak kledninger og i isolasjon uten synlige tegn i rommet, noe som gjør skadeutvikling vanskelig å oppdage før den er omfattende. Dette gir en usikkerhet knyttet til faktisk tilstand og fremtidig vedlikeholdsbehov. Det anbefales jevnlig observasjon av overflater for tegn til fukt, lukt eller misfarging, samt å sikre god ventilasjon og tilfredsstillende dreneringsforhold rundt bygningen. Dersom konstruksjonen skal bygges om, etterisoleres eller tas i bruk som oppholdsrom, bør det gjennomføres en nærmere faglig vurdering og eventuelt åpning av konstruksjonen for å avdekke skjulte forhold. Videre tiltak vurderes ved indikasjoner på fukt eller skade. Det er ofte råteskader i bunnsvill på multimur og dette kan være vanskelig å avdekke. Det er er foretatt fuktsøk og fuktmålinger. Ved utbedring utskiftinger av innvendige overflater bør gipsplate, skumisolasjon og treverk fjernes. - Innvendige trapper | NS 3600:2025 angir at synlige HMS relaterte forhold normalt ikke skal tilstandsgraderes. I dette tilfellet er det imidlertid registrert avvik som innebærer brudd på krav i dagens gjeldende teknisk forskrift for denne bygningsdelen. Tilstandsgrad er derfor satt på bakgrunn av manglende oppfyllelse av krav i teknisk forskrift, og ikke som en vurdering av HMS forhold i seg selv. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Vindu i trappeløpet mangler sikkerhetsglass i henhold til dagens krav for områder med fare for sammenstøt. Åpninger i rekkverk som er større enn dagens krav kan medføre redusert sikkerhet, særlig for barn. Det foreligger økt risiko for fallulykker og personskader. Det anbefales å utbedre eller supplere rekkverket slik at åpningene tilfredsstiller gjeldende anbefalinger og forskriftskrav. Manglende sikkerhetsglass i vindu plassert i trappeløp medfører økt risiko for personskade ved fall eller sammenstøt mot glassflaten. Det anbefales å skifte til sikkerhetsglass i henhold til gjeldende krav for områder med fare for sammenstøt. - Bad i kjeller - Overflater vegger og himling | Det er registrert skade på overflate. Det er registrert svertesopp/mugg i silikong/fuger. Det er registrert skade på overflater som tilsier at utbedring må påregnes. Det oppfordres til ytterligere undersøkelser. Eventuelle tiltak baseres på resultatet av undersøkelsen. - Bad i kjeller - Overflater Gulv | Det er ikke tilstrekkelig sikring av lekkasjevann ved dørterskel. Gulvet har hindring for lekkasjevann til hjelpesluk. List/profil på gulvet mot hjelpesluk, hindrer eventuelt lekkasjevann å renne til sluket. Ved eventuell lekkasje er det fare for at vann ikke føres til sluk. Fuktskader på konstruksjon kan oppstå. Gulvet skal avgrenses av en oppkant med vanntett sjikt på minst 25 mm på alle sider, unntatt mot døråpning der oppkanten må være minst 15 mm over ferdig gulv. Oppkant ved døråpning er under 15mm over ferdig gulv. Ved lekkasje fra installasjon i rommet vil det være stor sannsynlighet for at lekkasjevann vil trenge inn i tilstøtende konstruksjoner. Det anbefales å gjøre tiltak for å sikre at lekkasjevann går til sluk. - Bad i kjeller - Sluk, membran og tettesjikt | Slukmansjett er ikke mettet med membran. Manglende smøring av slukmansjetten med membran kan føre til utilstrekkelig tetting rundt sluket. Dette øker risikoen for fuktopptrekk, lekkasjer til underliggende konstruksjoner og skader i tilstøtende bygningsdeler. Feilen kan også innebære at slukløsningen ikke oppfyller krav til produsentens monteringsanvisning. Dersom utførelsen ikke kan dokumenteres eller utbedres lokalt, bør slukområdet bygges opp på nytt i samsvar med gjeldende krav og leverandørens anvisninger. Ved bruk av fuktindikator ble det ikke registrert unormale fuktverdier på tilgjengelige overflater. Søkene gjelder kun overflaten og kan ikke avdekke membranfeil eller skader i underliggende konstruksjoner. Skjulte skader kan derfor ikke utelukkes. Det kan generelt ikke gis garanti for flislagte flater, da membran ikke kan kontrolleres. Dusjing direkte på gulv/vegger gir økt belastning på konstruksjonene. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Når vannrørene har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid blir det økt risiko for lekkasjer og vannskader/ fuktskader. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes for rør som er fra byggeåret. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Når avløpsrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes for rør som er fra byggeåret. - Ventilasjon | Ventilasjonen tilfredsstiller ikke dagens krav til komfort. Det er ikke veggventil på soverom. Utilstrekkelig ventilasjon kan gi redusert luftkvalitet, opphopning av fukt, lukt- samt dårligere komfort i oppholdsrom og soverom. Manglende tilluft, spesielt på soverom, kan påvirke søvnkvalitet og inneklima negativt. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, eksempelvis ved å montere veggventil på soverom eller forbedre eksisterende ventilasjonsløsning. - Varmesentral | Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Det er ikke behov for strakstiltak siden varmepumpen fungerer i dag, men ut ifra alder og brukstid kan skader plutselig oppstå på eldre varmepumper. For å få tilstandgrad 0 eller 1 må ny varmepumpe installeres. Vann fra varmepumpe bør ledes vekk fra grunnmur. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år Varmtvannsbereder har oppnådd forventet brukstid. En bereder bør skiftes allerede etter 15 år for å unngå lekkasjefare. Vanligvis sier man at varmtvannsberedere i rustfritt stål har en brukstid på omtrent 15-20 år. For å få tilstandsgrad 1 eller 0 må bereder skiftes. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Fuktsikringen på bygget er skjult og er en risikokonstruksjon. Dreneringen har en alder som øker sannsynligheten for fuktskader og at dreneringen har en usikker fremtidig funksjon. Forventet funksjonstid er varierende, med type drenering, materiale, grunnforhold, avrenningsforhold og klimaendringer. Halvparten av forventet brukstid eller mer på drenering/fuktsikring er oppnådd. Flere vegger er kledd inn i kjeller. Dette begrenser vurderingen av bygningsdelen på innsiden. Grunnmursplast har sklidd ned fra topplist flere steder. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil være avgjørende for nødvendige tiltak. Sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Ved redrenering anbefales det å etterisolere på utsiden av muren. Avslutningslist over terreng trenger vedlikeholdsarbeid for å redusere risikoen for at vann renner ned på innside av grunnmursplast. Vann som kommer bak grunnmursplasten kan føre til oppfukting av grunnmur, fuktskader og vanninnsig i rom under terreng/kjeller/krypkjeller. Dette kan medføre store kostnader til utskiftinger hvis det er oppstått fukt eller råteskader. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Regnvann og smeltevann må ikke renne inn mot bygningen, vann fra taknedløp må ledes bort. Fuktsikring er normalt ikke dimensjonert for å ta unna takvann. Stedvis fall på terreng mot bygning, dette er avvik fra dagens krav. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra fundamentene. (Det vil si jevnt fall på minimum 60 mm, 3 m fra fundamentene). Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre til fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Avløpsanlegget må sjekkes. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Takkonstruksjon/Loft | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Bygningen er oppført etter eldre standarder og er konstruert for å tåle lavere snølaster og belastning enn nyere bygg. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. For bygninger oppført før ca. 2000 tåler dårligere tung snø (Snølaster).og nedbøyninger kan forekomme vinterstid. Ved store snølaster vil det derfor være påregnelig med nedbøyninger i takkonstruksjonen og tak må kontrolleres/måkes. Da konstruksjon er skjult anbefaler jeg ytterligere undersøkelser av takkonstruksjon og om det er skader. Det må da gjøres bygningsmessige inngrep eller benytte termografi for å kunne avdekke manglende lufting, dårlig isolering eller skjulte fuktskader. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmur er innkledd innvendig, begrenset inspeksjonsmulighet. Tilstandsgrad er ikke vurdert da minimalt av grunnmuren kan inspiseres. Multimuren er en risikokonstruksjon, det vil si en konstruksjon som etter min erfaring ofte har fukt og råteskader. Utifra alder kan bygningsdelen ha skjulte fukt eller råteskader. Ved utbedring/utskiftinger av innvendige overflater bør gipsplate, skumisolasjon og treverk fjernes. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radon: Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass, som gjør den vanskelig å oppdage, med mindre man foretar en radonmåling. Radon dannes kontinuerlig i jordskorpa, hvor det er uranrike bergarter og/eller løsmasser. Utendørs er konsentrasjonen av radon vanligvis lav, men radon i luften innendørs øker risikoen for lungekreft. Radon kan være farlig når nivået overskrider grenseverdiene som er satt av DSA. Hvis du har målinger på over 100 Becquerel per kubikkmeter (Bq/m3) bør du gjøre tiltak for å redusere nivået. Du bør uansett ikke overskride 200 Bq/m3. Radonkartet viser at eiendommen ligger i et område med ukjent radon aktsomhetsgrad. Risikoen er uavklart, og nærliggende områder har høyere aktsomhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisk oppvarming og vedfyring. Det er panelovner i diverse rom og gulvvarme på bad i 1. etasje, samt i alle rom i kjeller med unntak av boden. En luft-til-luft varmepumpe fra 2013 er plassert i stue i 1. etasje. Boligen har elementpipe og peisovn, med en vedovn i kjelleren. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn og feiing fra brann- og feiervesen datert 12.01.2026. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Privat vei som vedlikeholdes av brukerne. Eiendommen har adkomst via privat vei. Det foreligger tinglyste veiretter som berører eiendommen. I henhold til tinglyst erklæring datert 17.07.1958 er det etablert veirett til fordel for gnr. 166, bnr. 27 (Sandhaug) over gnr. 166, bnr. 97 (Slettnes). Veien skal være minimum 3 meter bred og sikre uhindret adkomst til nevnte eiendom samt eventuelle fradelte tomter. Videre foreligger tinglyst erklæring datert 08.05.2001 hvor eier av gnr. 166, bnr. 114 gir eier av gnr. 166, bnr. 27 rett til å benytte privat adkomstvei over gnr. 166, bnr. 114. Denne veiretten er ment å sikre adkomst til deler av eiendommen som ligger lengst unna Haugligutua, og vil kunne benyttes ved eventuell fradeling. Alle kostnader knyttet til bruk og vedlikehold av denne veien bæres av eier av gnr. 166, bnr. 27. Erklæringen kan ikke slettes uten samtykke fra Østre Toten kommune.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 7 186,98 - Avløp: kr 9 401,15 - Renovasjon: kr 5 647,48 - Feiing: kr 579,00 - Eiendomsskatt: kr 4 175,- Totalt: kr 26 989,61 Årsprognose for 2026 er kr 27 204,21. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 19.11.2025 viste forbruk på 96 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Innredet kjeller på nytt etter forsikringsskade/vanninntrengning (utført av Lien og co, elektrisk arbeid av Raufoss Elektro), med ny varmefolie i gulv og komplett renovering av overflater. Samsvarserklæring foreligger. - Installert elbillader (utført av Din Elektrikker). Samsvarserklæring foreligger. 2022: - Oppgradert bad i 1. etasje (utført av Bil og Håndtverkstjenester Kjell Olav Haavi, rør-arbeid av Rørlegger`n K, membran av Malemester Ståle Engen). Legging av varmekabel, termostat og spottere (utført av Knut`s El-service). Samsvarserklæring for elektrisk arbeid foreligger. 2019: - Oppgradert bad i kjeller (utført av Tømrermester Andreas Moe, rør-arbeid av Staff og sønner), med membran og 2 sluk. Kontrollerklæring foreligger. - Innredet kjeller med nye kurser, downlights og gulvvarme (elektrisk arbeid av Caverion). Samsvarserklæring for elektrisk installasjon foreligger. - Ny kjøkkeninnredning, med nytt opplegg til kjøkken og oppvaskmaskin, og installasjon av waterguard (rør-arbeid utført av Herheim Rør, elektrisk arbeid av Caverion). - Lagt ny himling i 1. etasje. - Montert og malt Wall to paints plater. - Malt overflater i loftetasjen. - Lagt nytt gulv i 1. etasje. 2013: - Installert ny varmepumpe (utført av Din Elektrikker Lena). Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2021: - Tettet igjen vindu i forbindelse med baderomsoppussing i 1. etasje (utført av Bil og Håndtverkstjenester Kjell Olav Haavi). 2020: - Byttet glass i vindu og verandadør (utført av Sagstuen Glass). 2019: - Murt igjen gjennomføring til ovn i 1. etasje (utført av Tømrermester Andreas Moe). - Montert ny vedovn i kjeller og tettet igjen gjennomføring fra gammel ovn (utført av Murer Stian Skredderbakken).

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 22 814,61
• Eiendomsskatt: kr 4 175