Uknavegen 109

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 236 m²
BRA-i: 160 m²
BRA-e: 76 m²
TBA: 48 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en dobbelgarasje med elektriske portåpnere. Garasjen har støpt betongdekke med varmekabler. Det er i tillegg gode parkeringsmuligheter på egen singlet gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 4 445 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 4 445,1 m². Tomten er opparbeidet med singlet gårdsplass og plenarealer. Eiendommen har en evigvarende rett for Hafslund Nett AS (Elvia) til plassering og vedlikehold av en nettstasjon med tilhørende anlegg. Dette medfører bygge- og beplantningsrestriksjoner nær anlegget. Arealet er hentet fra matrikkelen. Det faktiske arealet kan avvike, da grensene har varierende nøyaktighet og delvis er basert på eldre kart. Det tas forbehold om endelig areal ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Byggeår

1965

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Bad, kjøkken, stue, toalettrom og to soverom. Kjeller: Innredet kjellerstue, vaskerom og tre boder. Eiendommen har en terrasse på 48 m² med adkomst fra stuen, samt en garasje på 76 m².

Standard

En enebolig fra 1965 over to plan, med en romslig terrasse på 48 m² og en separat garasje med plass til to biler. Boligen holder en eldre standard og har et klart oppgraderingsbehov på flere punkter, men gir samtidig god plass fordelt på kjeller og 1. etasje. Den som er villig til å ta tak, overtar en eiendom med solide rammer og gode muligheter for å forme boligen etter egne ønsker. Gang: Inngangspartiet er en praktisk gang med parkett på gulvet og åpen garderobeplass med hengstang og overskap langs veggen. Ytterdøren er finert med sidefelt av glass. Herfra er det naturlig videre til stuen på den ene siden og kjøkkenet på den andre. Stue: Stuen er boligens mest særpregede rom. En bred vindusrekke langs terrasse-veggen slipper inn mye dagslys og gir direkte utsyn mot jordene utenfor. Terrassedøren, en 2-fløyet balkong/terrassedør med isolerglass fra 1998, leder ut til den store terrassen. I hjørnet står en peis i hvitmalt mur med skifersokkel, byttet fra kombikamin i 1990. Panelvegger i mørkt tre på to av veggene gir rommet et tidstypisk 1960-tallspreg. Varmepumpen (luft til luft) er montert i stuen. Kjøkken: Kjøkkenet er et romslig rom med innredning i hvite fronter med profilert utførelse og laminat benkeplate. Nedfelt rustfri stålkum med ett-greps blandebatteri. Opplegg for oppvaskmaskin. Lys under overskap. Ventilator over koketopp. To vinduer mot hagen gir godt dagslys over arbeidsbenken. En karakteristisk dør med blyglassruter i blått og grønt leder inn til gangen. Fra kjøkkenet er det også adkomst videre mot stuen. Toalettrom: Et separat toalettrom i 1. etasje med gulvstående toalett og servant med kran med kaldtvann. Rommet har naturlig avtrekk. Soverom: De to soverommene i 1. etasje nås via en smal gang som skiller dem fra de øvrige rommene. Begge har vegg-til-vegg teppe og panel på veggene. Det ene soverommet har skyvedørsgarderobe med speilfront og plass til dobbeltseng. Det andre er noe mindre, med tapet på veggene og vindu mot hagen. Begge rommene har panelovner. Bad 1. etasje: Badet er fra 1980-tallet og har fliser på gulv og vegger, servant med ett-greps blandebatteri, dusjnisje med flislagt tett sokkel og støpejernsluk i gulv fra byggeår. Gulvvarme er installert. Badet har et oppgraderingsbehov. Terrasse: Terrassen på 48 m² har adkomst fra stuen via terrassedøren. Den er belagt med impregnerte terrassebord og har malt rekkverk. Terrassen er romslig nok for utemøbler og gir direkte kontakt med hagen via tretrapper ned. Terrassen har vedlikeholdsbehov. Kjeller: Kjelleren nås via en malt tretrapp med tette opptrinn. Merk at frihøyden i trappeløpet er lav, med laveste målte takhøyde på 179 cm. Kjelleren inneholder en innredet kjellerstue, vaskerom og tre boder. Deler av kjelleren tilfredsstiller ikke kravene til rom for varig opphold på grunn av utilstrekkelig dagslys og manglende rømningsgodkjente vinduer. Innredet kjellerstue: Den innredede kjellerstuen er et bredt rom med vegg-til-vegg teppe, panel på veggene og malte bjelker i himlingen. To vinduer slipper inn noe dagslys. Rommet har gulvvarme. Det er en innebygd skapløsning i rommet. Vaskerom kjeller: Vaskerommet har opplegg for vaskemaskin og platsluk i gulv. CTC varmtvannstank på 194 liter fra 1998 er plassert her. Stoppekran er plassert i vaskerommet. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Garasje: Den separate garasjen er en romslig bygning med støpt betongdekke med varmekabler. Yttervegger av lettklinkerblokker og bindingsverk, utvendig belagt med malt murpuss og stående kledning. Saltak i trekonstruksjon. To leddporter med elektrisk portåpner og to gangdører. Garasjen har god plass til to biler og ekstra areal til verksted eller lagring langs veggene. Overflater: Gulv: Parkett i gang og stue, laminat på kjøkken, fliser på bad, vegg til vegg teppe i soverom og kjellerstue. Vegger: Smart panel, tapet, malt tapet og panel. Himling: Malt panel og MDF-panel. Lagring: Kjelleren inneholder tre boder. Eiendommen har i tillegg en separat garasje med to leddporter og elektrisk portåpner, med god plass til lagring langs veggene i tillegg til biloppstilling. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 11.05.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1965 med tidstypiske byggemetoder. Yttervegger er oppført som bindingsverk/treverk med utvendig malt stående og liggende trepanel. Ny kledning ble montert på tre vegger i 1998, mens kledningen på gavlvegg mot sør er fra byggeår. Etasjeskillet er i trebjelkelag. Gulv mot grunn er støpt betongdekke, og det ble tidligere ikke benyttet fukttett sjikt mellom grunnen og betonggulvet. Innvendig utforing av kjellervegger og oppforing av kjellergulv er en risikokonstruksjon. Grunnmuren er oppført i Leca-blokker eller tilsvarende lettklinkerbasert materiale. Tak: Taket er tekket med eternittplater fra byggeåret 1965, som inneholder asbest. Vindskier og gesimser er av malt tre. Adkomst til kaldloft er via en luke uten stige på terrassen. Nedløp og renner er av stål av eldre dato. Pipe/Ildsted: Det er etablert ildsted i stuen. Kun en side av pipen er synlig i kjelleren. Vinduer: Vinduer med 2-lags isolerglass, ramme og karmer i tre. De fleste vinduer ble skiftet i 1998, enkelte vinduer er fra 1980-tallet og to vinduer er fra byggeår. Dører: Finert ytterdør med sidefelt av glass. Tofløyet balkong-/terrassedør med isolerglass, karm og ramme i tre fra 1998. Innvendige dører er hvitmalte i glatt og profilert utførelse. Trapper/adkomst: Malt tretrapp mellom etasjene med tette opptrinn. Utgang fra terrasse og til hage via tretrapper. Balkong/terrasse: Terrasse med adkomst fra stuen på ca. 48 m². Terrassen er belagt med impregnerte terrassebord og malt rekkverk. VVS-installasjoner: Røropplegg i kobber, mesteparten av anlegget er av eldre dato. Stoppekran er plassert i vaskerommet. Synlige avløpsrør inne i boligen er av plast, og det er støpejernsluk i baderommet. Varmtvannstanken er en CTC på 194 liter fra 1998, plassert i vaskerommet. Ventilasjon: Boligen har naturlig avtrekk med lufteventiler i yttervegg. Kjøkkenet er ventilert med avtrekksvifte (ventilator) over komfyren. Tekniske detaljer: Elektrisk oppvarming av boligen med panelovner. Det er gulvvarme i bad og i kjellerstuen. Det er installert en varmepumpe av type luft til luft. Det er en nedgravet olje-/parafintank i hagen på forsiden av boligen. Garasje: Støpt betongdekke med varmekabler. Yttervegger av lettklinkerblokker, Leca eller tilsvarende og bindingsverk konstruksjon, utvendig belagt med malt murpuss og stående kledning. Saltak i trekonstruksjon, tekket med takplater. Takrenner og nedløp i stål. 2 stk leddporter med elektrisk portåpner og to gangdører. Bygget er ikke tilstandsvurdert. Elektrisk anlegg: Det elektriske anlegget er fra byggeår. Sikringsskapet er plassert på vegg i trappen og er utstyrt med skrusikringer. Det er kursfortegnelse i skapet. Eier opplyser at det er utført el-arbeider i egen regi men at det har vært utført en el-kontroll regi av Elvia og at EDA elektro avd. Jessheim har lukket avikene. Dokumentasjon er ikke tilsendt undertegnede. Det er boligeiers ansvar å sørge for at det foretas nødvendig ettersyn og vedlikehold av det elektriske anlegget slik at anlegget til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i forskriftene. Herunder da også at det foretas regelmessig ettersyn av anlegget, for eksempel minimum hvert 5 år ifølge NEK 405-2. Innhent dokumentasjon, om mulig Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? - Nei Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Det er påvist skader eller avvik på selve taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Taket er tekket med eternittplater fra byggeåret 1965. Eternitt fra denne perioden inneholder asbest, noe som var vanlig i datidens byggematerialer. På befaringsdagen ble det registrert fuktmerker i himlingen på toalettrommet, noe som indikerer at taktekkingen tidligere har vært eller fortsatt er utett. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Asbestholdige eternittplater utgjør normalt ingen risiko så lenge de er intakte, men ved skade, lekkasje eller behov for utskifting kreves spesialhåndtering, noe som medfører økte kostnader. Fuktmerker i himlingen tyder på at vann har trengt inn gjennom taktekkingen. Vedvarende lekkasje kan føre til råteskader, muggvekst og redusert levetid på takkonstruksjonen. Det anbefales å undersøke taktekkingen nærmere for å avdekke årsaken til lekkasjen og utbedre denne. Eventuelle skadde eternittplater må håndteres og fjernes av godkjent firma med kompetanse på asbest. Himlingen i toalettrommet bør holdes under oppsikt og utbedres når lekkasjen er stoppet. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Konstruksjonene har skjevheter. Andre tiltak: Påviste fukt- og råteskader, lavt rekkverk og skjevheter medfører redusert sikkerhet og funksjon. Forholdene utgjør en risiko for videre skadeutvikling og kan kreve kostbare utbedringer. - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Pipevanger er ikke synlige. Det er kun en side av pipen som er synlig i kjelleren. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. - Bad 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. - Tilliggende konstruksjoner til bad 1. etasje | Ved befaring ble det påvist råteskader i konstruksjonen under sluket. Dette indikerer at området har vært utsatt for langvarig fuktbelastning som har brutt ned treverk eller andre organiske materialer i konstruksjonen. Ved andre fuktundersøkelser enn hulltaking, er det påvist indikasjoner på fuktskader. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. - Vaskerom kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det ble registrert stedvis feil helning på takrennene. Feil fall kan oppstå som følge av bevegelser i festene, slitasje over tid eller mangelfull montering. I tillegg mangler en del av takrennen over terrassen, noe som kan påvirke funksjonen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Feil helning kan føre til at vann blir stående i renna eller renner feil vei, noe som øker risikoen for overløp og fuktbelastning på fasade og grunnmur. Manglende del på takrennen gjør at vann ikke ledes bort som tiltenkt. Det anbefales å justere takrennene slik at de får korrekt fall mot nedløpene. Den manglende delen av takrennen bør monteres eller erstattes for å sikre fullgod avrenning. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Andre tiltak: Mangelfull lufting vil normalt påvirke levetiden på panelet negativt. Uten tilstrekkelig luftgjennomstrømning kan fukt bli stående bak kledningen, noe som øker risikoen for råte, soppvekst, deformasjoner og redusert holdbarhet. Over tid kan dette også påvirke underliggende vindsperre og konstruksjon dersom fuktbelastningen blir høy. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere tiltak dersom det oppstår tegn til fuktskader eller råte. Ved fremtidig utskifting av kledning bør det etableres korrekt lufting i henhold til gjeldende byggdetaljer, med luftespalte og åpninger for inn- og utlufting. Dette vil sikre bedre uttørking og forlenge levetiden på fasaden. Sprekker i panel bør utbedres. Evt skifte panel. Ved utskifting av panel bør det etableres luftesjikt bak kledningen for å unngå skade om det kommer fukt bak kledningen. - Takkonstruksjon/Loft | Undertaket er misfarget. Ved befaring ble det registrert synlige fuktskjolder på platene, noe som indikerer at konstruksjonen har vært utsatt for fuktbelastning. Fuktskjolder kan være et resultat av tidligere lekkasjer, kondensproblematikk eller utilstrekkelig lufting. Selv om det ikke nødvendigvis foreligger aktiv lekkasje på befaringstidspunktet, representerer dette en økt risiko for følgeskader. Andre tiltak: Selv om det ikke nødvendigvis foreligger aktiv lekkasje på befaringstidspunktet, representerer fuktskjolder en økt risiko for følgeskader som muggvekst, råte og redusert levetid på materialer dersom årsaken ikke avdekkes og håndteres. Skjolder kan også tyde på at fuktproblemet kan være tilbakevendende. Det anbefales å undersøke konstruksjonen nærmere for å avdekke årsaken til fuktbelastningen. Eventuelle skadde materialer bør utbedres eller skiftes ut. Videre bør ventilasjon og lufting vurderes for å redusere risiko for fremtidig fuktpåvirkning. - Vinduer | Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Andre tiltak: Utvendig side av enkelte vinduer fremstår med vedlikeholdsetterslep, og dette vurderes til TG2. Manglende vedlikehold over tid kan føre til at treverket tørker ut, sprekker eller får redusert motstandsevne mot fuktpåvirkning. Dersom overflatebehandlingen ikke opprettholdes, øker risikoen for fuktopptak, råtedannelse og forkortet levetid på vinduskarmene. Dette kan også medføre behov for mer omfattende reparasjoner eller utskifting på et tidligere tidspunkt enn normalt. Det anbefales at vinduene skrapes, rengjøres og påføres ny overflatebehandling for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot vær og fukt. Eventuelle skader i treverket bør utbedres før maling eller beising påføres. Regelmessig vedlikehold vil bidra til å forlenge vinduenes levetid og redusere risikoen for fremtidige skader. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Andre tiltak: Det er påvist behov for vedlikehold for å forhindre ytterligere forringelse. Funksjonen er ikke vesentlig svekket, men tiltak bør utføres innen rimelig tid. - Utvendige trapper | Det er avvik: Skjevheter i frittliggende trapp. Trekonstruksjoner direkte mot mark - nedsatt brukstid må pårenges. Tiltak: Skjevheter kan påvirke stabilitet og brukssikkerhet over tid. Treverk som ligger direkte mot mark vil ha økt risiko for fuktopptak, råte og deformasjoner, og levetiden blir derfor betydelig redusert. Dette kan medføre behov for hyppigere vedlikehold eller utskifting. Det anbefales å rette opp skjevheter og vurdere tiltak for å løfte eller avskille trekonstruksjonene fra direkte kontakt med mark, eksempelvis ved bruk av fundamentklosser eller tilsvarende. Dette vil forlenge konstruksjonens levetid og redusere risiko for skader. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Andre tiltak: Skader/slitasje har lav konsekvensgrad og nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Ny eier vurderer selv behovet for innvendige oppgraderinger. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp. Det ble registrert liten frihøyde i trappeløpet. Laveste målte takhøyde var ca. 179 cm. Dette er lavere enn anbefalt høyde for god brukskomfort. Andre tiltak: Redusert frihøyde kan gi risiko for sammenstøt ved passering, spesielt for høye personer. Dette påvirker brukskomforten og kan representere en sikkerhetsmessig ulempe, selv om konstruksjonen ellers fungerer som tiltenkt. Tiltak vurderes som vanskelig å gjennomføre uten større bygningsmessige inngrep. Forholdet bør likevel tas i betraktning ved bruk og ved eventuelle fremtidige ombygginger. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Andre tiltak: Justering av dør og/eller karm bør vurderes for å sikre god funksjon. - Toalettrom 1. etasje | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det ble gjennomført fuktsøk med Protimeter i nedkant av grunnmuren og ned mot grunn. Målingene viste stedvis noe forhøyede verdier. Det ble også observert saltutslag på enkelte områder. Saltutslag og forhøyede fuktverdier kan indikere fuktpåvirkning som følge av svekket drenering, kapillært fuktopptrekk fra grunnen eller kombinasjon av begge. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Forhøyede fuktverdier og saltutslag tyder på at konstruksjonen utsettes for fuktbelastning over tid. Dette kan gi risiko for fuktinntrengning, avskalling av overflatebehandling, muggvekst og redusert levetid på materialer dersom forholdet vedvarer. Saltutslag er ofte et tegn på at fukt transporterer salter ut gjennom konstruksjonen, noe som kan være et tidlig varsel om dreneringssvikt. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere dreneringstiltak dersom fuktverdiene øker eller det oppstår synlige skader. Videre bør årsaken til fuktpåvirkningen kartlegges nærmere for å sikre riktige tiltak. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert horisontalriss i grunnmuren, noe som ofte er et symptom på jordtrykk mot konstruksjonen. I tillegg ble det observert sprekkdannelser flere steder i muren. Slike riss kan oppstå når masser presser mot grunnmuren over tid, eller dersom drenering og avlastning ikke fungerer optimalt. Andre tiltak: Horisontalriss er mer alvorlige enn vertikale riss, da de kan indikere at muren utsettes for sideveis belastning fra terrengmassene. Over tid kan dette føre til deformasjoner, redusert bæreevne og økt risiko for fuktinntrengning. Sprekkdannelser kan også utvikle seg dersom dreneringen ikke fungerer tilfredsstillende, eller dersom massene rundt muren ikke er tilstrekkelig avlastet. Det anbefales å få gjennomført en nærmere vurdering av grunnmuren av fagkyndig for å avklare om rissene er konstruktive eller overfladiske. Videre bør drenering, terrengfall og avlastningstiltak vurderes for å redusere jordtrykket. Eventuelle skader bør utbedres for å hindre videre utvikling. Punktet bør sees sammen med dreneringen. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Andre tiltak: Manglende tilfredsstillende fall vurderes som en svakhet som kan medføre skader over tid dersom tiltak ikke gjennomføres. Det anbefales justering av terreng/fall for å lede vann bort fra bygningen. Se også punkt under drenering. - Oljetank | Kombinasjon av alder og materiale tilsier at denne bør fjernes. Røropplegg og tank utvendig må fjernes/saneres. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tilliggende konstruksjoner til vaskerom kjeller | Hulltaking er ikke foretatt siden våtrommet må pusses opp i sin helhet. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Manglende radonmåling innebærer usikkerhet knyttet til radonnivåene i boligen, noe som kan ha betydning for inneklima og helse. For lave rekkverkshøyder og for store åpninger i rekkverket, gir redusert sikkerhet ved bruk og avviker fra dagens krav til personsikkerhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, luft-til-luft varmepumpe og vedfyring. Fastmonterte panelovner, gulvvarme på bad og i kjellerstue. Ildsted i stue. Nedgravet olje- og parafintank i hage på forsiden av boligen. Garasjen har støpt betongdekke med varmekabler. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig vei. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning. Eiendommen har privat avløpsanlegg bestående av slamavskiller og sandfiltergrøfter. Avløpsløsningen tilfredsstiller ikke dagens krav til rensegrad. Det ligger en kommunal avløpsledning forbi eiendommen, og det må påregnes krav om tilkobling til denne. Ved en fremtidig tilkobling må det benyttes en privat villapumpe.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene for 2026 er kr 14 364,-. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Eiendommen har privat avløpsanlegg. Ifølge kommunen tilfredsstiller ikke anlegget dagens krav, og det må påregnes krav om tilkobling til kommunal avløpsledning.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 1998: - Montert ny kledning på tre vegger - Skiftet de fleste vinduer Ukjent årstall: - Utført el-arbeider på det elektriske anlegget og utført tilleggsarbeider Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2025: - Byttet panel på gavlvegg mot syd samt vindskier på nord- og sydside på boligen - Byttet panel på gavlvegg mot nord og syd samt nye vindskier på garasje 2024: - Byttet stikkontakter etter kontroll, utført av EDA Elektro ca. 2000: - Pigget opp kjellergulv og lagt nye PVC-rør til kjellervegg på vaskerom, utført av Comfor avd Kløfta

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 14 364
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen har ikke innført kommunal eiendomsskatt.