Budorvegen 625

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 580 m²
BRA-i: 171 m²
BRA-e: 409 m²
TBA: 13 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på egen eiendom og i garasje. Eiendommen har en garasje med leddporter og en driftsbygning/maskinhall med to garasjeløp.

Eiendom

Tomteareal er 29 256 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten ligger i et relativt flatt terreng og er opparbeidet med plen, beplantning og busker. Gruset innkjøring og gårdsplass.

Byggeår

1956

Innhold

Småbrukseiendommen består av enebolig (våningshus) over tre etasjer samt garasje, uthus, driftsbygning og tømmerkoie. Eneboligen består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, toalettrom, gang, soverom, kjøkken, stue og bad/vaskerom. 2. etasje: Gang, to soverom og stue. Kjeller: Trapperom og uinnredede kjellerrom. Eneboligen har en overbygget terrasse på 11 m² med adkomst fra stuen, samt et overbygget inngangsparti på 2 m². Eiendommen har i tillegg fire frittstående bygninger: Driftsbygning/maskinhall på 284 m²: 2 garasjeløp/maskinhall. Garasje på 89 m²: Garasjerom. Tømmerkoie på 20 m²: Disponibelt rom. Uthus på 16 m²: Oppholdsrom og kjøkkendel. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Det foreligger ikke tegninger fra byggeår men ifbm tilbygg. Tegningene gjelder kun hovedplan, som stemmer med dagens bruk. Det foreligger ikke tegninger av kjeller eller andre etasje. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Eneboligen på Budorvegen 625 er opprinnelig fra 1956 og ble i 1998 utvidet med et tilbygg mot sør og gjennomgripende modernisert: etterisolering, ny utvendig kledning, nye vinduer og ny drenering rundt hele bygget. Boligen fordeler seg over tre plan, med hoveddelen av boligarealene i 1. og 2. etasje og en grovkjeller under. Standarden gjenspeiler ombyggingsåret, med en peis med peisinnsats i stuen og en luft-luft varmepumpe fra Panasonic installert i 2026 som de tydeligste oppgraderingene. Bad/vaskerom fra 1998 har et oppgraderingsbehov. På tomten finner man i tillegg en garasje på 89 m², et uthus, en tømmerkoie og en nyoppført driftsbygning/maskinhall på 284 m². Vindfang og gang: Inngangspartiet møter deg med en tofløyet ytterdør i tre med glass, fra tilbyggingsåret. Vindfanget har elektriske varmekabler i gulvet, praktisk i kalde måneder. En tofløyet dør med glass skiller vindfanget fra gangen, og slipper lyset inn i begge rom. Fra gangen er trappen til 2. etasje og kjeller plassert. Panelovner varmer soverommene, mens varmepumpen i stuen og varmekabler i vindfanget og bad/vaskerom dekker resten av boligen. Toalettrom: Toalettrommet i 1. etasje er utstyrt med gulvstående toalett, servant og ettgreps blandebatteri. Gulvet er flisbelagt, og vegger og himling er i ubehandlet panel. En panelovn på veggen sørger for varme. Avtrekksviften har et utbedringsbehov. Stue: Tilbygget fra 1998 rommer stuedelen mot sør, og det er her boligen åpner seg opp. Rommet har plass til sofagruppe og spisebord, og vindusrekken mot sør og vest slipper inn godt med dagslys. Peisinnsatsen med pusset og malt pipevange er plassert mellom stue og kjøkken, med fliser som gnistsikring foran ildstedet. Luft-luft varmepumpen fra Panasonic, installert i 2026, har innedelen plassert i stuen. Fra stuen er det utgang til den overbyggede terrassen mot sør. Kjøkken: Kjøkkenet fra 1998 har innredning med overskap, underskap og skuffer med profilerte fronter. Benkeplate i laminat, fliser i benkerygg og rustfri oppvaskkum med ettgreps blandebatteri. Integrerte hvitevarer består av platetopp, stekeovn og oppvaskmaskin. Kjøkkenventilator over platetopp med avtrekk ut gjennom yttervegg er montert, men avtrekkskanalen er ikke korrekt tilkoblet og må utbedres. Kjøkkenvinduet vender mot åpent landskap, med utsikt over markene. Soverom 1. etasje: Soverommet i 1. etasje ligger i den opprinnelige delen av boligen. Rommet har plass til dobbeltseng med nattbord og har en romslig skyvedørsgarderobe. Bad/vaskerom 1. etasje: Bad og vaskerom er ett kombinert rom i 1. etasje, med overflater og installasjoner fra 1998. Gulvet er flisbelagt med elektriske varmekabler. Veggene er flisbelagte, og himlingen er i malt panel. Innredningen består av baderomsinnredning, servant med ettgreps blandebatteri, gulvstående toalett, dusjkabinett, rustfri utslagsvask med ettgreps blandebatteri og opplegg for vaskemaskin. Toalett, dusjkabinett og blandebatteri ble skiftet i 2021. Det er adkomst til rommet via en utvendig trapp på fasade mot nord. Badet har et oppgraderingsbehov, og ventilering skjer naturlig via ventil i taket uten mekanisk avtrekk. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en overbygget terrasse mot sør. Terrassen er utført med terrassebord i komposittmateriale og levegger i trevirke innsatt med glass, og har lys og strøm. Sørorienteringen gir terrassen sol store deler av dagen. Gang 2. etasje: Trappen fra 1. etasje leder opp til en gang i 2. etasje. Gangen har lakkert tregulv og gir adkomst til soverommene, stuen og trappeløpet. Pipevangen er her belagt med teglfliser. Et garderobeskap med speildører er plassert i gangen. Soverom 2. etasje: De to soverommene i 2. etasje ligger under skråtaket, med lakkert tregulv og panelovner. Det ene rommet har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider og skyvedørsgarderobe. Det andre rommet er noe mindre og har plass til enkeltseng og arbeidsplass langs veggen, også med skyvedørsgarderobe. Skråtaket gir rommene en lun karakter. Stue 2. etasje: Stuen i 2. etasje er det mest særpregede rommet i boligen. Det store trekantvinduet i gavlveggen fyller rommet med lys og gir utsyn mot trærne utenfor. Skråtaket med synlige sperrer og lakkert tregulv gir etasjen en annen karakter enn 1. etasje. Rommet har plass til sofagruppe og er godt egnet som oppholdsrom, hobbyrom eller hjemmekontor. Kjeller: Kjelleren er en grovkjeller med uinnredede rom delvis innredet til boder og lagring. Gulvflatene er av ubehandlet betong, og kjellerytterveggene er innvendig påforet med siporex. Deler av veggene i trapperommet er påforet med panel. Kjelleren har et oppgraderingsbehov med påviste fuktindikasjoner i kjellermuren og påbegynte råteskader i treverk ved trapperommet. Sikringsskapet med digital strømmåler og automatsikringer er plassert i kjelleren, det samme er varmtvannsberederen på 190 liter fra Høiax og stoppekranen. Sekundærbygg: På eiendommen står fire frittstående bygninger. Garasjen fra 2004 er på 89 m² med leddporter, ubehandlet betonggulv og isolerte trekonstruksjoner med innvendige plater. Uthuset fra 1956 er på 16 m² med malt tregulv og malt panel, og inneholder oppholdsrom og kjøkkendel. Tømmerkoien fra 2020 er på 20 m², oppført i laftet konstruksjon med ny taktekking fra 2026. Driftsbygningen/maskinhallen fra 2026 er på 284 m² med to garasjeløp, innlagt lys og strøm, og ferdigattest datert 9. mars 2026. Overflater: Gulv: Fliser og parkett i 1. etasje. Lakkert tregulv i 2. etasje. Ubehandlet betong i kjeller. Vegger: Malte plater, samt malt, lakkert og ubehandlet panel. Kjelleryttervegger innvendig påforet med siporex, og deler av vegger i trapperom er påforet med panel. Himling: Malt og ubehandlet panel. Himlinger med stubbloftkonstruksjon i etasjeskille mot kjeller. Lagring: Grovkjeller: Kjellerrom delvis innredet til boder og lagring. Garasje (frittstående): 89 m², oppført i 2004. Fundamentert på betonggrunnmur, ubehandlet betonggulv, isolerte trekonstruksjoner med innvendige plater på vegger og himling. Saltak tekket med betongtakstein. Leddporter og boddør. Uthus (frittstående): 16 m², oppført i 1956. Malt tregulv, malt panel på vegger og himling. Saltak tekket med betongtakstein. Inneholder oppholdsrom og kjøkkendel. Driftsbygning/Maskinhall (frittstående): 284 m², oppført i 2026. Ubehandlet betonggulv, dels isolerte og dels uisolerte trekonstruksjoner. Innlagt lys og strøm. To garasjeløp/maskinhall. Ferdigattest foreligger. Tømmerkoie (frittstående): 20 m², oppført i 2020 i laftet konstruksjon. Uferdig tilfarergulv. Ny taktekking i 2026. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 13.08.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1956, senere tilbygget og ombygget i 1998. Yttervegger er i bindingsverkskonstruksjon, isolert med mineralull og kledd med utvendig stående bordkledning. Etasjeskillere er i trekonstruksjoner over kjeller og 1. etasje. Gulv mot grunn er støpt plate på mark, med tilfarergulv på tilbygget del. Kjelleren er en grovkjeller med delvis innredede boder, gulvflater av ubehandlet betong og kjelleryttervegger av betong. Grunnmuren består av sparesteinsbetong og støpt betong på tilbygget del, forutsatt fundamentert til fast byggegrunn av morenemasser. Vegger er utvendig og innvendig pusset ved synlige murflater. Tak: Takflatene er tekket med betongtakstein fra 1998 på bordet undertak med asfaltpapp. Konstruksjonen er et vinklet saltak med prefabrikkerte a-takstoler og himling isolert med mineralull. Det er helbeslått pipehatt, beslått luftehatt, og lakkerte ståltakrenner og nedløp. Det er montert takstige, feieplatting og snøfangere på taksiden mot vest. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe med sotluke i gang. Pipevangen er pusset og malt innvendig, og belagt med teglfliser i 2. etasje. Det er en peis med peisinnsats i stuen, med gnistsikring av fliser foran. Vinduer: Malte trevinduer med 2-lags isolerglass fra 1999. Det er montert ventiler i de fleste vinduer. Dører: Malt tofløyet hovedytterdør i tre fra tilbyggingsåret, og malte terrassedører i tre med 2-lags isolerglass fra 1999. Innvendig er det lakkerte speiltredører i heltre og en tofløyet dør med glass mellom vindfang og gang. Trapper/adkomst: Innvendig er det lakkert tretrapp med håndløper til 2. etasje og kjeller. Utvendig er det en trapp i impregnerte terrassebord med adkomst til bad/vaskerom, og en trapp i komposittmateriale med adkomst til terrasse. Balkong/terrasse: Overbygget inngangsparti på ca. 2 m² og overbygget terrasse på ca. 11 m² med adkomst fra stue. Begge er fundamentert på betongfundament med bjelkelag av impregnerte bjelker og terrassebord i komposittmateriale. Terrassen har levegger i trevirke med glass, samt lys og strøm. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger med dels kobberrør og dels plastrør (rør-i-rør). Stoppekran og vannmåler er plassert i kjeller. Avløpsrør er av plast (PVC/PP) med lufting over tak. Varmtvannsbereder på 190 liter fra Høiax er plassert i kjeller. Det er plastsluk i dusjsone og som hjelpesluk. Ventilasjon: Ventilasjonen består av naturlig oppdriftsventilasjon med tilluft gjennom ventiler i vinduer. Brukt luft trekkes ut via takventil på bad/vaskerom og mekanisk avtrekk fra toalettrom og kjøkken. Kjøkkenventilator har avtrekk ut gjennom yttervegg. Tekniske detaljer: Boligen har oppvarming med elektriske varmekabler i vindfang og bad/vaskerom, panelovner, luft-til-luft varmepumpe og vedfyring. Varmepumpen fra Panasonic er produsert i 2023. Det er montert røykvarslere i begge etasjeplan og et nyere brannslukningsapparat. Garasje: Garasje på ca. 89 m² fra 2004, fundamentert på grunnmur av betong med ubehandlet betonggulv. Bygget er oppført i isolerte trekonstruksjoner med plater på innvendige overflater og i himling. Saltakkonstruksjon med betongtakstein. Yttervegger er kledd med stående bordkledning. Bygget har leddporter, boddør og malte trevinduer. Uthus: Uthus på ca. 16 m² fra 1956, punktfundamentert på betong og lettklinkerblokker direkte på terreng. Bygget har malt tregulv og panel på innvendige overflater og i himling. Saltak med sperrekonstruksjon og tak tekket med betongtakstein. Yttervegg er kledd med tømmermannspanel. Bygget har malt ytterdør og malte trevinduer. Driftsbygning/Maskinhall: Driftsbygning/Maskinhall på ca. 284 m² fra 2026, fundamentert på grunnmur av betong med ubehandlet betonggulv. Bygget er oppført i dels isolerte og dels uisolerte trekonstruksjoner med plater innvendig, samt lys og strøm. Saltakkonstruksjon med w-takstoler og tak tekket med pappshingel. Yttervegg er kledd med liggende bordkledning. Bygget har leddporter og malte trevinduer. Tømmerkoie: Tømmerkoie på ca. 20 m² fra 2020, fundamentert på grunnmur av betong med uferdig tilfarergulv. Bygget er oppført i laftet konstruksjon med saltak og sperrekonstruksjon. Taket er tekket med pappshingel. Bygget har malt profilert ytterdør og malte trevinduer. Elektrisk anlegg: Elektrisk anlegg i form av hovedsakelig skjult ledningsnett. Sikringsskap i kjeller med digital strømmåler, automatsikringer og 56A hovedsikring. Kursene er merket. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er påvist enkelte taknedløp med frostspreng, hvor vann har fryst til is og forårsaket trykk på taknedløpet. Det er også registrert enkelte beslag med folieflass, spesielt på takside mot vest og sør. Det er påvist råteskader i flere vindskiender. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp, slik at vann ledes bort fra grunnmuren. Taknedløp med frostspreng bør utbedres eller skiftes for å sikre god bortledning av vann og hindre vannskader på bygningen. Beslag med folieflass bør utbedres eller byttes for å forhindre ytterligere forvitring og redusert levetid på bygningsdelene. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for vanninntrenging, fuktskader og forringelse av bygningsdeler. Råteskadede vindskiender må skiftes ut eller utbedres for å hindre videre forringelse av konstruksjonen og redusere risikoen for fuktskader på tilstøtende bygningsdeler. Det bør monteres snøfangere der dette mangler på taket for å redusere risikoen for snø- og isras, som kan medføre personskader eller skade på eiendom. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist opptrukket fuktighet i bunnsvill ved trapperommet, samt påbegynte råteskader i treverk som er i kontakt med betonggulvet. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det anbefales å avdekke årsak til fuktinntrenging og iverksette tiltak, som forbedret drenering, tetting eller fuktsikring av muren. Det er viktig å identifisere og utbedre årsaken til fuktproblemet. Skadde materialer må fjernes og erstattes, og området bør rengjøres og behandles etter gjeldende anbefalinger for å sikre en varig løsning. Det må iverksettes tiltak for å utbedre årsaken til fuktopptrekket og utbedre råteskadet treverk. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for videre råteutvikling, svekket bæreevne i konstruksjonen og potensiell spredning av fuktskader til tilstøtende bygningsdeler. Det anbefales også å overvåke fuktforholdene jevnlig for å oppdage eventuell negativ utvikling over tid. Kostnadsestimat satt for fjerning av organiske materialer som er i kontakt med betong og som har utviklet fukt-/råteskader i trapperom. Ytterligere undersøkelser bør foretas for årsaken til fuktinnsiget. - Bad/vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Sluk under dusjkabinett har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Våtrommet har tettesjikt for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Det anbefales å oppgradere våtrommets tettesjikt og sluk til dagens standard for å redusere risikoen for lekkasjer og fuktskader. Konsekvensen av å beholde eldre løsninger er økt fare for vanninntrenging og skader på underliggende konstruksjoner, samt kostbare utbedringer ved eventuelle lekkasjer. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av våtrommet. Det anbefales å kontrollere fallforholdene og utbedre disse slik at krav til fall mot sluk oppfylles. Ved større avvik kan det være nødvendig å bygge opp gulvet på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. - Kjøkken - Avtrekk | Påvist manglende tilkobling av avtrekkskanal i overskap. Avtrekkskanalen må tilkobles korrekt for å sikre effektiv ventilasjon og hindre spredning av matos og fukt til innemiljøet. Manglende tilkobling kan føre til dårlig luftkvalitet og økt risiko for fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Toalettrom - Avtrekk/ventilasjon | Påvist avtrekksvifte uten funksjon. Viften lot seg ikke starte på befaringsdagen. Avtrekksviften bør utbedres eller skiftes ut slik at tilfredsstillende ventilasjon oppnås. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig inneluft, økt fuktbelastning og risiko for mugg- og fuktskader. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Det er registrert hjørneavbrekk på enkelte takstein ved gradrenner, enkelte sprukne takstein samt delvis mosebelagte takflater. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Det bør foretas utskifting av sprukne og skadde takstein for å hindre vanninntrenging og ytterligere skade på undertak og takkonstruksjon. Mose bør fjernes for å redusere risikoen for forvitring og forlenget levetid på taktekkingen. Regelmessig kontroll og vedlikehold anbefales for å oppdage og utbedre nye skader tidlig. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. - Takkonstruksjon/Loft | Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. Det anbefales å være oppmerksom på risikoen og vurdere nærmere undersøkelser ved tegn til avvik eller i forbindelse med fremtidige arbeider. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen av loftet, og det anbefales å gjøre nærmere undersøkelser dersom det er mulig å få tilgang. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og utilgjengelighet for inspeksjon er økt usikkerhet om konstruksjonens tilstand, samt risiko for skjulte feil eller skader som ikke oppdages. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i den stående bordkledningen ved hjørnekassen mot nordøst. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Råteskadet bordkledning bør skiftes ut for å hindre videre skade på konstruksjonen og redusere risikoen for fuktinntrengning og råte i veggkonstruksjonen bak. Det bør etableres tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen mot grunnmur for å sikre god uttørking og redusere risiko for fuktskader og råte i konstruksjonen. Manglende lufting kan føre til oppfukting av kledning og underliggende konstruksjon, noe som øker faren for skader over tid. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Enkelte vannbrett er utført i treverk uten beslag, noe som kan medføre økt risiko for fuktskader og redusert levetid på vannbrettene. Det foreligger ikke dokumentasjon på bruk av sikkerhetsglass i trappeløpet mellom 1. og 2. etasje, noe som medfører usikkerhet om sikkerhetskravene er oppfylt. Det anbefales å kontrollere og utbedre detaljene for å sikre tett og korrekt utførelse. Det må påregnes jevnlig tilsyn og vedlikehold av vannbrett uten beslag. Det bør fremskaffes dokumentasjon på bruk av sikkerhetsglass, eller det bør vurderes å bytte til sikkerhetsglass i trappeløpet mellom 1. og 2. etasje. Konsekvensen av manglende sikkerhetsglass er økt risiko for personskade ved glassbrudd. - Overflater - gulv | Gulvflater med parkett og lakkert tregulv fremstår med bruksslitasje, merker og hakk i enkelte rom. Overflatebehandling eller utskifting av gulvflater bør vurderes for å utbedre slitasje, merker og hakk. Konsekvensen av å ikke utbedre er redusert estetisk standard og økt risiko for ytterligere slitasje over tid. - Innvendige trapper | Det er påvist bruksslitasje, samt merker og riper i enkelte trappetrinn og på reposet. Overflatebehandling bør vedlikeholdes eller fornyes for å redusere videre slitasje og opprettholde trappens funksjon og utseende. Dersom tiltak ikke utføres, kan økt slitasje føre til redusert levetid og forringet estetisk uttrykk. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Det bør utføres justering eller utbedring av dører med monteringsavvik og skjevheter for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje eller skade på dør og karm. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert brukervennlighet, økt slitasje og mulig skade på omkringliggende konstruksjon. - Bad/vaskerom - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. - Bad/vaskerom - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under), samt noe rissdannelse i flisfugene. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Bom (hulrom) under fliser i våtrom indikerer manglende vedheft (ikke godt nok festet til underlag), noe som øker risikoen for at fliser løsner, sprekker eller slipper inn fukt. Dette kan på sikt føre til fuktskader i underliggende konstruksjon. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dersom slik utvikling oppstår, bør det iverksettes tiltak for å begrense videre skade. - Bad/vaskerom - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist riss i nedre del ved sisternen på toalettet, samt emaljeriss på servanten. Riss i sisternen og emaljeriss på servanten bør utbedres for å hindre ytterligere skade og lekkasje, samt for å opprettholde funksjon og hygiene. Dersom skadene forverres, kan det føre til vannlekkasje og behov for utskifting av utstyr. - Bad/vaskerom - Ventilasjon | Våtrommet har kun oppdriftsventilasjon (naturlig ventilasjon) via takventil. Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det bør etableres mekanisk avtrekk for å forbedre ventilasjonen på våtrommet, da kun naturlig ventilasjon kan gi utilstrekkelig luftutskifting. Mangelfull ventilasjon øker risikoen for fuktskader, muggdannelse og dårlig inneklima. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - Innvendige vannledninger | Glødde kobberrør er over 15 år gamle. Dette medfører økt usikkerhet knyttet til fremtidig funksjon og levetid. Det anbefales å vurdere utskifting av eldre kobberrør, da alder medfører økt risiko for lekkasjer og funksjonssvikt. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt sannsynlighet for vannskader og kostbare reparasjoner ved rørbrudd. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det bør etableres fast tilkobling av varmtvannsbereder i henhold til gjeldende forskrift, for å redusere risiko for varmgang og brann som følge av feil eller overbelastning i stikkontakt. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist punktvis avflassing eller utfelling (salt-/kalkutslag) på puss eller maling. Det er påvist manglende topplist på grunnmursplast ved fasade mot øst og sør. Grunnmursplasten har løsnet noe ved fasade mot nord. Fuktsikringen bør overvåkes jevnlig, og det anbefales å vurdere oppgradering eller utskifting av dreneringen for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot fukt. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktinntrenging i grunnmur og kjeller, noe som kan føre til skader på konstruksjonen og redusert brukstid. Det anbefales å utføre nærmere undersøkelser. Det bør vurderes tiltak for å redusere fuktbelastningen mot grunnmur, for eksempel ved å sikre tilstrekkelig drenering og god ventilasjon. Salt- og kalkutslag indikerer fukttransport gjennom konstruksjonen, noe som kan føre til ytterligere skader på puss og maling, samt økt risiko for fuktskader i kjeller og tilstøtende konstruksjoner. Det bør monteres topplist på grunnmursplasten der dette mangler, samt sikre at grunnmursplasten er festet korrekt ved fasade mot nord. Konsekvensen av manglende eller løs grunnmursplast er økt risiko for vanninntrenging bak plasten, noe som kan føre til fuktskader på grunnmur og innvendige konstruksjoner. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har enkelte sprekkdannelser, både utvendig og innvendig. Riss og sprekker i grunnmuren bør utbedres for å hindre inntrenging av fukt og videre forringelse av konstruksjonen. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for fuktskader, redusert bæreevne og kostbare reparasjoner på sikt. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Terrenget bør justeres slik at det oppnås tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren, for å hindre vannansamlinger ved muren. Manglende fall øker risikoen for fuktinntrenging og skader på grunnmur og konstruksjon. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Det foreligger ikke dokumentasjon på bruk av sikkerhetsglass i trappeløpet mellom 1. og 2. etasje, noe som medfører usikkerhet om sikkerhetskravene er oppfylt. Rekkverket ved inngangspartiet (trapp/platting) er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger. Det er opplyst av eier at enkelte spotter på kjøkkenet ikke fungerer. Det bør monteres snøfangere der dette mangler på taket for å redusere risikoen for snø- og isras, som kan medføre personskader eller skade på eiendom. Det bør fremskaffes dokumentasjon på bruk av sikkerhetsglass, eller det bør vurderes å bytte til sikkerhetsglass i trappeløpet mellom 1. og 2. etasje. Konsekvensen av manglende sikkerhetsglass er økt risiko for personskade ved glassbrudd. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Konsekvensen er at rekkverket ikke gir tilstrekkelig fallsikring i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for fallulykker og behov for utbedring for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Rekkverk bør monteres på utvendig trapp for å redusere risikoen for fall og personskader. Manglende rekkverk utgjør en sikkerhetsrisiko, spesielt ved høydeforskjeller over 0,5 meter, og er et avvik fra gjeldende forskriftskrav. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. Tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette øker risiko for brann og støt. Dette utgjør en fare for liv og helse. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Defekte spotter på kjøkkenet bør utbedres av kvalifisert elektriker for å sikre forsvarlig belysning og redusere risiko for elektriske feil eller brann. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Småbruk

Oppvarming

Elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Boligen er utstyrt med en luft-til-luft-varmepumpe fra Panasonic produsert i 2023 og installert i 2026, med innedel plassert i stuen. Det er montert elektriske varmekabler i gulv i vindfang og på bad/vaskerom, samt panelovner på alle soverom og toalettrom. I stuen er det også peis med peisinnsats montert til en ettløps elementpipe. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Adkomst til eiendommen skjer via offentlig vei (fylkesvei) med privat sidevei inn til eiendommen. Eiendommen har i tillegg et privat septikanlegg. Det påløper årlig tilsynsgebyr og tømmegebyr for anlegget.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon, feiing/tilsyn og slamtømming. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Årsprognose for 2026: - Vann: kr 2 294,39 - Avløp: kr 2 060,74 - Renovasjon: kr 4 437,81 - Feiing og tilsyn: kr 552,00 - Slamtømming og tilsyn: kr 1 190,34 - Eiendomsskatt: kr 5 232,00 Totalt: kr 15 767,28 Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 15.12.2025 viste forbruk på 1 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Installert luft-luft varmepumpe utført av Bekkvang Varmepumper AS - Oppført driftsbygning og maskinhall - Ny taktekking på tømmerkoie 2025: - Innlagt kommunalt vann og avløp utført av Løten kommune - Installert ny varmtvannsbereder 2021: - Skiftet toalett, dusjkabinett og blandebatteri på bad og vaskerom i første etasje - Lagt elektrisk kurs fra huset til maskinhall utført av Installasjonsservice AS 2020: - Oppført tømmerkoie 2004: - Bygget og støpt garasje utført av Rolf Odden 1998: - Drenert rundt alle fire sider i forbindelse med tilbygg, utført av Morten Rosenberg - Modernisert eksisterende del i forbindelse med tilbygg, herunder etterisolering og ny utvendig kledning - Oppført tilbygg mot sør - Etablert og oppgradert bad og vaskerom i første etasje med nye overflater og installasjoner - Installert ny kjøkkeninnredning - Ny taktekking med betongtakstein Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført:

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "høy" aktsomhetsgrad. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 10 535,28
• Eiendomsskatt: kr 5 232