Viulvegen 6

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 218 m²
BRA-i: 208 m²
BRA-e: 10 m²
TBA: 25 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

1

Parkering

Det medfølger carport med plass til én bil. I tillegg er det gode parkeringsmuligheter på egen grusbelagt gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 041 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er skrånende og opparbeidet med plen og beplantning. Gårdsplassen er gruset.

Byggeår

1972

Innhold

Eneboligen går over ett plan med kjeller og består av følgende rom: 1. etasje: To ganger, stue, spisestue, kjøkken, vaskerom, bad, innvendig bod, atelier/soverom og tre soverom. Kjeller: Gang, hobbyrom, bad og tre boder. Boligen har terrasse- og balkongareal på totalt 25 m², som omfatter en takoverbygget terrasse med utgang fra stuen, samt plattinger ved inngangspartiet og kjøkkenet. Eiendommen har carport med én biloppstillingsplass og tilhørende bodareal.

Standard

Enebolig fra 1972 med tilbygg fra 1988, fordelt over ett plan med kjeller. Boligen har et tydelig tidstypisk preg, med trepanel i himling, åpen peis og en familievennlig planløsning med fire soverom og gode oppholdsarealer. Eiendommen har et betydelig oppgraderingsbehov særlig på våtrommene, men byr samtidig på en spennende arkitektur med god plass og store vindusflater med utsikt over sentrum, Mjøsa og omkringliggende områder. 1. etasje Gang: Inngang til tilbygget fra 1988 skjer via en romslig og lys gang med store glassfelt i både dør og sidefelt mot hagen i øst. De store glassflatene gir godt dagslys og skaper en fin overgang mellom ute- og innearealene. Trepanel i himlingen viderefører det varme og tidstypiske uttrykket som går igjen i boligen for øvrig. Gangen fungerer som et naturlig inngangsparti og gir adkomst videre til resten av 1. etasje. Stue: Den opprinnelige stuen er et av boligens mest særpregede rom. Langs hele veggen mot vest er det en rekke med vinduer som slipper inn godt med dagslys og samtidig gir en vid utsikt mot dalen, omkringliggende landskap og Mjøsa. En skyvedør gir forbindelse til den takoverbyggede terrassen mot vest, slik at stuen får en naturlig forlengelse ut mot utearealene. Trepanel i himlingen løper gjennom hele rommet og bidrar til et varmt og helhetlig uttrykk. På den ene veggen står en åpen peis i hvitmalt teglstein, som utgjør et tydelig blikkfang og gir rommet en karakteristisk atmosfære. Stuen har god plass til full sofagruppe og øvrig møblering, og vindusflatene gjør utsikten til en vesentlig del av romopplevelsen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i delvis åpen løsning mot den opprinnelige stuen og har en naturlig forbindelse til boligens øvrige oppholdsarealer. Ved vinduene mot vest er det plass til spisebord, og herfra får man også utsyn over . Vindusplasseringen gir spiseplassen en hyggelig ramme og gjør at utsikten blir en del av kjøkken- og måltidssituasjonen. Kjøkkeninnredningen består av laminerte skrog og glatte fronter, kombinert med heltre benkeplate og kjøkkenkum. Veggen over benkeplaten er flislagt, og det er montert kjøkkenventilator med avtrekk ut. Komfyrvakt er montert. Det er plass til frittstående komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin. Kjøkkenet har praktisk utgang til hagen, noe som gjør det enkelt og praktisk å ta måltider og opphold utendørs i sommerhalvåret. Innredningen er av eldre dato og har enkelte fuktsvellinger på fronter. Kjøkkenet fungerer i daglig bruk, men fremstår med behov for oppgradering dersom man ønsker et mer moderne kjøkken med tidsmessige løsninger og overflater. Soverom: Boligen har totalt fire soverom som alle ligger i 1. etasje. Hovedsoverommet har stor, innebygd garderobe langs den ene veggen. Soverom 2 har også stort garderobeskap. Soverom 3 var tidligere to soverom, og er slått sammen til ett stort. Dette er mulig å sette tilbake, om det er behov for flere rom. Det siste rommet er bygget som atelier, med blant annet takvindu for ekstra innslipp av lys. Dette rommet benyttes til soverom, men er betegnet som atelier på kommunens tegninger. Badet i 1. etasje er et eldre våtrom med belegg på gulv, fliser på veggene og panel i himlingen. Rommet er innredet med servant med speil og belysning, gulvmontert toalett, samt dusj med forheng. Oppvarming skjer via stråleovn, og det er etablert plastsluk. Våtrommet fremstår som eldre og har et tydelig oppgraderingsbehov. Kjøper bør gjøre seg kjent med tilstanden til overflater, sluk, membran og øvrige konstruksjoner gjennom tilstandsrapporten før kjøp. Vaskerom: Vaskerommet er praktisk plassert på hovedplanet og er utstyrt med utslagsvask og opplegg for vaskemaskin. Rommet har belegg på gulv, tapet på veggene og malte, glatte flater i himlingen. Ventilasjonen er basert på naturlig avtrekk. Vaskerommet er av eldre dato og har behov for oppgradering. Som for boligens øvrige våtrom anbefales det at kjøper setter seg grundig inn i tilstandsrapportens vurderinger av rommet og de underliggende konstruksjonene. Innvendig bod: I tilknytning til gangen er det tilgang til en innvendig bod med god lagringsplass. Terrasser: Den takoverbyggede terrassen mot vest har direkte adkomst fra stuen via skyvedør. Terrassen ligger under en takoverbygg som gir ly mot vær og vind, og har plass til sittegruppe og annen utemøblering. Beliggenheten mot sør-vest gir terrassen sol fra tidlig morgen til sene kveldstimer, sammen med nydelig panoramautsikt. Det er ikke montert rekkverk på terrassen, og kjøper bør derfor være oppmerksom på dette ved vurdering av utearealet. Fra kjøkkenet er det i tillegg utgang til trapp mot hagen. Kjelleretasje Kjelleren nås via en innvendig tretrapp fra 1. etasje. Kjelleretasjen består av gangareal, hobbyrom, bad og tre boder, og gir boligen et betydelig tillegg av lagrings- og bruksareal. Gulvene er oppforet med tregulv og belegg, mens deler av grunnmurene er innvendig utfôret. Takhøyden er opplyst til 2,28 m. Kjelleren har indikasjoner på fuktgjennomtrenging i gulv og mur, og konstruksjonene bør derfor undersøkes nærmere. Utførte eller eventuelle fremtidige tiltak mot fukt må vurderes på bakgrunn av årsak, omfang og tilstand på eksisterende konstruksjoner. Kjelleren har først og fremst funksjon som biroms- og lagringsareal, men inneholder også bad og et areal som i dag benyttes som gang/hobbyrom. Kjøper bør være særlig oppmerksom på tilstandsrapportens vurderinger av kjellerens gulv, vegger, grunnmur og eventuelle fuktforhold. Bad: Badet i kjelleren er et eldre våtrom med belegg på gulv, fliser på veggene og panel i himlingen. Rommet er utstyrt med servant med speil og belysning, dusjkabinett og gulvmontert toalett. Det er installert varme i gulvet, og ventilasjonen er basert på naturlig ventilasjon. Varmtvannsbereder på 200 liter, fra 2018, er plassert på badet. Badet er av eldre dato og har et oppgraderingsbehov. Som for badet på hovedplanet bør kjøper lese tilstandsrapporten nøye og gjøre seg kjent med vurderingene knyttet til våtrommets overflater, sluk, tettesjikt og øvrige konstruksjoner. Boder: Kjelleretasjen har tre boder med ulike størrelser, noe som gir gode oppbevaringsmuligheter. Bodene kan benyttes til lagring av sesongutstyr, verktøy, fritidsutstyr, klær og annet som naturlig hører hjemme i en kjeller. Det finnes også et hobbyrom som i dag benyttes som gang. Fra hobbyrommet er det adkomst til en mindre gang som leder videre til bodarealene og badet. Kjellerens rominndeling gir dermed en praktisk forbindelse mellom de ulike birommene, samtidig som arealet først og fremst fremstår som et supplement til boligens hovedplan. Overflater: Gulv: Parkett, furu, tregulv, betong og belegg. Vegger: Stråtapet, trepanel, malt strie og murt forblending. Himling: Trepanel. Lagring: Eiendommen har en bod i 1. etasje. I kjelleren er det tre boder. I tillegg er det en utvendig inntilbygget bod på eiendommen, samt en bod integrert i carporten. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 14.08.2026. Bygning: Enebolig over 1 plan med kjeller, oppført i 1972, med tilbygg fra 1988. Ytterveggene er oppført som bindingsverkskonstruksjon fra byggeår, med liggende og stående bordkledning. Etasjeskillet er utført som trebjelkelag. Gulv er støpt på grunn. I kjelleren er gulvet oppforet med tregulv og belegg, og veggene er innvendig utfôret på deler av grunnmuren. Grunnmuren er i lettklinkerblokker, med punktfundamentering under deler av huset. Stue står på pålefundamenter med åpent kryperom under. Tilbygget fra 1988 har murt ringmur med kryperom under, og sålemur i lettklinkerblokker. Det er en forstøtningsmur av eldre, råtne sviller som kan inneholde kreosot. Byggegrunn er nedgravd og grunnundersøkelser er ikke foretatt. Tak: Taket er tekket med asfaltshingel. Konstruksjonen er et saltak med W-takstoler i tre. Tilbygget stue har åpent røste med takbjelker på mønedrager, og tilbygget atelier har pulttak med åpent innvendig skråtak. Takrenner og nedløp er av metall og plast, med lyrer og beslag i metall. Pipe/Ildsted: Det er pipe i teglstein og åpen peis. Vinduer: Det er trevinduer med 2-lags og 3-lags glass, samt takvindu. Alder på isolerglass er i hovedsak fra 1972, 1987, 2014 og 2008. Dører: Ytterdører i treverk uten glass, samt heve-/skyvedør og balkongdør med 2-lags glass. Innvendig er det finerdører, skyvedør og glassfelt i enkelte dører. Trapper/adkomst: Det er innvendig lakkert tretrapp mellom etasjene. Utvendig er det nyere trapp og eldre platting på terreng, samt trapp til inngang. Balkong/terrasse: Terrasse- og balkongareal utgjør 25 m². Det er en takoverbygget terrasse mot vest med adkomst fra stue, fundamentert med blokker direkte på grunn. I tillegg er det platting/trapp på terreng mot vest med utgang fra kjøkken, og en platting/trapp mot øst foran inngang til tilbygg. Alle konstruksjoner og overflater er i treverk. VVS-installasjoner: Innvendige vannrør er i kobber/metall og avløpsrør er av ABS plastrør. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2018 er plassert i bad i kjeller. Hovedstoppekran og vannmåler er plassert i kjeller. Ventilasjon: Ventilasjonen består av mekanisk og naturlig avtrekk, med tilluft gjennom ventiler i yttervegg og vinduer. Ventilasjonskanaler på bad og vaskerom av Eternitt. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Bad i kjeller og vaskerom har naturlig avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming består av strøm og vedfyring, i hovedsak ved hjelp av panelovner, varme i gulv på bad i kjeller, ildsted og Eswa takvarme fra byggeår. Branntekniske forhold består av røykvarsler og brannslukkingsapparat. Carport med utvendig inntilbygget bod: Carport med 1 biloppstillingsplass og utvendig inntilbygget bod. Carporten er ikke målbart areale i henhold til retningslinjer, med mål på ca 3,4 x 5,6 meter. Elektrisk anlegg: El-anlegg med skrusikringer. Åpent og skjult ledningsnett. Inntak med skrusikringer. Eldre opplegg. Rekvirentens opplysning: Eldre Eswa varmefolie er muligens defekt. Det er mer enn 5 år siden siste el-tilsyn. Det er gjort endringer i elektrisk anlegg etter 1. januar 1999. Installeringstidspunkt eller siste totale rehabilitering er oppgitt som ukjent. Inntak med skrusikringer. El- skap med skrusikringer. Styringspanel for varmefolie. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Vurdering er basert på anbefalt brukstid. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i at forventet brukstid for skjulte deler av våtrommet er oppnådd. Ventilering vurderes som ikke tilfredsstillende. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Forventet brukstid er oppnådd og det kan være skjulte skader på eldre våtrom. Ved endret bruksmønster kan lekkasjer og vannskader oppstå på eldre våtrom. Det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvordan våtrommet skal brukes videre, og hvilke risiko som er forbundet med videre bruk av våtrommet. Våtrommet anbefales å totalrenoveres pga. elde. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Vaskerom | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Forventet brukstid er oppnådd og det kan være skjulte skader på eldre våtrom. Ved endret bruksmønster kan lekkasjer og vannskader oppstå på eldre våtrom. Det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvordan våtrommet skal brukes videre, og hvilke risiko som er forbundet med videre bruk av våtrommet. Våtrommet anbefales å totalrenoveres pga. elde. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Forventet brukstid er oppnådd og det kan være skjulte skader på eldre våtrom. Ved endret bruksmønster kan lekkasjer og vannskader oppstå på eldre våtrom. Det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvordan våtrommet skal brukes videre, og hvilke risiko som er forbundet med videre bruk av våtrommet. Våtrommet anbefales å totalrenoveres pga. elde. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Vurderingen er basert på alder og enkle, synlige observasjoner fra bakkenivå, uten bruk av drone, stige eller andre hjelpemidler. Halvparten av forventet funksjonstid eller mer på taktekking, lekter og undertak er oppnådd og bygningsdelen har en usikker fremtidig funksjon. Det er påvist skader eller avvik på selve taktekkingen. Det er registrert vannansamlinger på tekkingen. Undertak er utett ved gjennomføring til taknedløp, dette er et avvik som bør utbedres. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Når taktekking, lekter og undertak har oppnådd halvparten av forventet funksjonstid, må det påregnes økt risiko for lekkasje, skader og behov for vedlikehold eller utskifting eller reparasjon av deler av taktekkingen i årene som kommer. Materialenes aldring kan medføre redusert sikkerhet mot fuktinntrengning. Det anbefales jevnlig kontroll av takflater, beslag og gjennomføringer for å avdekke tidlige tegn til slitasje. Videre bør det planlegges for fremtidig utskifting av taktekking og tilhørende konstruksjoner. Utett undertak medfører risiko for fuktinntrengning og skader i tilhørende konstruksjoner. Over tid kan dette gi svekket funksjon, redusert levetid og behov for mer omfattende utbedringer dersom forholdet ikke håndteres. Skjulte skader kan ikke utelukkes. Det anbefales snarlig utbedring av utettheten ved aktuell gjennomføring. Undertaket bør kontrolleres for eventuelle følgeskader, og nødvendige reparasjoner utføres av kvalifisert fagperson. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Deler av takrenner og beslag er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede brukstid. Takrenner og beslag har oppnådd mer enn halvparten av forventet funksjonstid. Manglende håndverksmessig utførelse på deler av arbeid. Råteskadet treverk i vindski er registrert. Flassing på takrenner/beslag. Rust på takrenner/beslag. Takrenne har lekkasje enkelte steder. Takrenne har motfall til nedløp. Beslag er ikke ført under kledning i overgang tekking/kledning på vegg tilbygg. Avvik i beslagløsninger kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Ut ifra alder kan skader og lekkasjer oppstå på eldre takrenner og beslag. For å få tilstandsgrad 1 eller 0 må takrenner og beslag skiftes. Når takrenner og beslag har passert halvparten av forventet funksjonstid, øker risikoen for slitasje, lekkasjer, deformasjoner og redusert avrenningsevne. Eldre materialer vil over tid gi større risiko for fuktpåvirkning på fasade og konstruksjon. Det anbefales jevnlig kontroll og rengjøring av takrenner, nedløp og beslag for å sikre god funksjon. Skader/følgeskader i konstruksjon kan være en konsekvens av ufagmessig utførelse. Det anbefales derfor å følge med på tilstand. Vindskier har behov for vedlikeholdsarbeider. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Avhengig av krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer av beslag som flasser / har rustet. Lekkasjer i takrenner kan føre til at vann ledes ned langs fasade og konstruksjoner i stedet for til nedløp. Det anbefales å utbedre lekkasjene ved reparasjon eller utskifting av takrenner og skjøter. Ved ingen/feilplassert beslag er det fare for at vann kan renne inn i overgangen mellom tak og vegg, noe som kan føre til lekkasjer og vannskader på både taket og veggene. Det anbefales å montere eller korrigere beslag i overgang mellom tak og vegg slik at vann ledes bort fra konstruksjonen på en forskriftsmessig måte. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist avvik rundt gjennomføringer i takflaten. Deler av bygningsdelene er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Bygningen er oppført etter eldre standarder og er konstruert for å tåle lavere snølaster og belastning enn nyere bygg. Eldre konstruksjoner vil være mer utsatt for ising da det er benyttet mindre isolasjon mot kald del. Skrå, isolerte takflater er ikke mulig å inspisere uten bygningsmessig inngrep. Skråhimling har begrenset lufting. Isolasjon dekker delvis lufting mot raft/takfot. Spor etter skadedyr er registrert, ukjent omfang. Det er registrert misfarging/ på undertak. Det er påvist lekkasje/ misfarging ved gjennomføringer i taket. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Avvik rundt gjennomføringer kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Deler av veggkonstruksjonen er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Kledning bærer stedvis preg av elde og slitasje. Lufting av kledningen er ikke iht. dagens anbefalte løsning. Det er observert glipper/åpninger i overganger/lufting i veggkonstruksjon der skadedyr kan komme inn. Sprekker nederst på kledning er registrert. Deler av veggkonstruksjon er kledd inn og der kan være risiko for skjulte skader i veggen som ikke er mulig å avdekke uten fysiske inngrep. Vedlikeholdsarbeider må påregnes. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. Åpninger i veggkonstruksjon kan føre til at skadedyr etablerer seg, noe som kan skade bygningsmaterialer og medføre reparasjonskostnader. Man må tette glipper/åpninger over 6 mm for å hindre inntrengning. Ved utbedring må lufting av konstruksjonen ivaretas. Sprekker nederst på kledning kan medføre at fukt trenger inn i treverket. Overflatebehandling av endeved/kledning, evt utskiftinger bør påregnes. Bygningsdelen krever jevnlig vedlikehold. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Vinduer i varierende alder og utførelse. Mer enn halvparten av forventet funksjonstid på eldre vinduer er oppnådd, eller nært forestående. Vinduene har en usikker fremtidig funksjon. Eldre vinduer kan være PCB-holdige og må betraktes som spesialavfall ved utskifting. Enkelte tettelister var harde/slitt. Enkelte vinduer har kondensmerker. Værslitte vinduer. Det er observert råte nederst i vinduskarm. Punktert isolerglass er registrert. Selger opplyser: Knust vindu atelier. Ellers mange vinduer fra 1972 som kan byttes. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Oppgraderinger/utskiftninger bør påregnes. Konsekvens av avviket/eldre vinduer/dårlige vinduer, gir en fremtidig kostnad på fornyelse/vedlikehold. Eldre isolerglass medfører økt forbruk av energi til oppvarming. Varmetap fra vinduer kan forårsake at varm luft stiger inn på kaldtloft og er med på å skape kondens og ising på taktro i den kalde årstiden. Eldre vinduer kan inneholde PCB i fugemasser eller isolerglasslim. Manglende korrekt håndtering kan medføre miljøskader, helsefare og brudd på gjeldende regelverk for avfallshåndtering. PCB-holdige vinduer skal leveres til godkjent mottak for spesialavfall. Vedlikehold/ utskiftinger må påregnes for vinduer med råteskadet treverk. Der det er observert råte opprettholder ikke lengre vindu sin tiltenkte funksjon. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. - Ytterdører | Dører er værslitte utvendig. Enkelte dører trenger justeringer. Værslitte dører vil kreve ytterligere vedlikehold samtidig som de vil ha dårligere funksjon mot kulde og fukt enn nyere dører. Overflatebehandlingen er treverkets beskyttelse mot vann, tilsmussing og misfarging fra svertesopp eller alger. Om treverket blir stående uten beskyttelse vil dette øke risikoen for at treverket trekker til seg fukt som igjen kan føre til fuktskader. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Konstruksjonen er ikke bygget på frostsikker grunn, bevegelser og skjevheter vil derfor kunne forekomme. Fundamenter / terrenget er fylt etter med fyllmasse. Det er derfor ikke mulig å kontrollere om det er tilstrekkelig markisolasjon rundt fundamenter. Konstruksjoner fundamentert direkte på terreng vil normalt bevege seg som følge av setninger i grunnen og tele. Det er ikke montert rekkverk på terrasse. Det er krav til rekkverk for terrasser som ligger 50 cm over terrenget. Konstruksjoner/overflater er værslitte. Svertesopp og begynnende råteskader er registrert. Det er ikke montert rekkverk på balkong eller terrasse. Manglende fundamentering på frostsikker grunn kan medføre setninger, bevegelser og skjevheter i konstruksjonen. Ved behov bør konstruksjonen sikres eller bygges om med fundamentering til frostfri depth, alternativt med andre godkjente metoder som hindrer bevegelser. Ved manglende rekkverk øker risikoen for fallulykker og personskader, og løsningen oppfyller ikke gjeldende krav til brukssikkerhet. Det anbefales å montere rekkverk i samsvar med gjeldende forskriftskrav til høyde og utførelse. Dersom tiltaket ikke er omsøkt eller godkjent, kan dette medføre avvik fra gjeldende regelverk, med risiko for pålegg om retting, gebyrer eller krav om søknad i etterkant. Det anbefales å avklare med kommunen om konstruksjonen er omsøkt og godkjent. Påvist svertesopp og begynnende råteskader indikerer fuktpåvirkning og nedbrytning av materialer. Dette kan medføre svekket styrke, redusert levetid og økt risiko for videre skadeutvikling. Det anbefales å utbedre årsaken til fuktpåvirkningen og fjerne skadet materiale. Det anbefales å montere rekkverk i henhold til gjeldende krav for høyde og utforming, for å sikre trygg bruk. - Overflater gulv | Det er påvist knirk i deler av gulvet. Det er påvist riper i gulvoverflate. Bruksmerker og riper er påregnelig på flere overflater. Forventet funksjonstid er oppnådd for flere overflater, påregnelig med moderniseringer. Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. Overflater må utbedres eller skiftes. Knirk kan indikere underliggende problemer. Knirk i gulvet kan tyde på feil montering av overflater/underlag/skjevheter i underliggende konstruksjon. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. - Overflater vegger og himlinger | Bruksmerker, riper, hull etter bildeinnfesting, tv og møbler er påregnelig på flere overflater. Forventet funksjonstid er oppnådd for flere overflater, påregnelig med moderniseringer. Overflater må utbedres eller skiftes. Avhengig av bruksmønster og krav til estetikk av kjøper kan det være påregnelig med utskiftning/utbedringer. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Deler av etasjeskiller er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for fuktskader. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Eksakt tilstand kan ikke kontrolleres uten bygningsmessige inngrep. Jeg anbefaler ytterligere undersøkelser. Etasjeskiller vil alltid ha enkelte skjevheter. Knirk er registrert. Det er påvist totalt høydeavvik over 15mm. Det er registrert betydelig nivåforskjell mellom rom. Bjelkelag over krypkjelleren/blindkjelleren er en risikokonstruksjon. Denne konstruksjonen har høy skadefrekvens. Det er økt risiko for skjulte skader som ikke kan avdekkes uten bygningsmessige inngrep. Fuktsperre ble ikke brukt under kjellergulv ved byggeåret, fuktopptrekk kan derfor forekomme. Fuktopptrekk via fundament og gulv må påregnes på eldre kjellere selv om fuktsikring utbedres. Det er registrert lav høyde mellom bjelkelag og terreng. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser for å avdekke eventuelle fukt- eller råteskader i deler av etasjeskiller som er skjult. Dersom slike skader påvises, kan det medføre behov for omfattende utbedringer og kostnader, samt redusert bæreevne og risiko for ytterligere skadeutvikling. Når konstruksjonen ikke kan inspiseres uten bygningsmessige inngrep, vil det alltid være en viss usikkerhet knyttet til faktisk tilstand. Skjevheter og knirk er normalt i eldre etasjeskillere og skyldes ofte naturlige bevegelser, materialsvinn og lang tids bruk. Slike forhold har i hovedsak estetisk og bruksmessig betydning, men kan i enkelte tilfeller indikere underliggende forhold som ikke kan utelukkes uten nærmere undersøkelser. Det anbefales å gjennomføre ytterligere undersøkelser dersom det oppstår endringer i knirk, økende skjevheter eller andre symptomer som gir grunn til mistanke om konstruktive avvik. Dette krever bygningsmessige inngrep eller termografi. Typiske skader kan være manglende isolasjon og fuktskader. For øvrig anses forholdet som normalt for bygningens alder, og tiltak vurderes som ikke påkrevd med mindre bruksmessige ulemper tilsier det. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser for å avdekke eventuelle fukt- eller råteskader i deler av etasjeskiller som er skjult. Dersom slike skader påvises, kan det medføre behov for omfattende utbedringer og kostnader, samt redusert bæreevne og risiko for ytterligere skadeutvikling. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser for å avdekke eventuelle fukt- eller råteskader i deler av etasjeskiller som er skjult. Dersom slike skader påvises, kan det medføre behov for omfattende utbedringer og kostnader, samt redusert bæreevne og risiko for ytterligere skadeutvikling. Manglende fuktsperre under kjellergulv fra byggeåret innebærer økt risiko for fuktopptrekk fra grunnen. Dette kan gi forhøyet fuktbelastning i gulv og tilstøtende konstruksjoner, særlig i perioder med høy grunnfukt. På eldre kjellere må fuktopptrekk via gulv og fundament uansett påregnes, selv om senere fuktsikringstiltak er utført. Det anbefales å overvåke fuktforholdene og vurdere tiltak som forbedrer drenering, ventilasjon og avlastning av fukt mot konstruksjonen. Lav høyde mellom grunnen og etasjeskillet gir begrenset ventilasjon, noe som øker risikoen for fukt, mugg og råteskader i konstruksjonen. Det anbefales jevnlig tilsyn for å kontrollere om det forekommer skadelig luftfuktighet. Konstruksjonen vurderes som en risikokonstruksjon, da denne typen løsning har høy skadefrekvens. Årsaken er faren for fuktproblematikk i området under etasjeskillet, som kan føre til råteskader. Om mulig bør høyden mellom grunnen og etasjeskillet økes, men dette er normalt en omfattende og kostbar utbedring. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid er oppnådd, eller nært forestående på pipe/ ildsted. Vurderingen er basert på konstruksjonens alder hvor pipe og/eller ildsted har oppnådd om lag halvparten av forventet funksjonstid. Det er ikke påvist vesentlige avvik på befaringstidspunktet, men alder og bruk tilsier økt sannsynlighet for funksjonssvekkelse over tid. Videre bruk forutsetter løpende oppfølging, og kostnader knyttet til fremtidig vedlikehold, oppgradering eller utskifting må påregnes. - Rom under terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Deler av bygningsdelene er skjult og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil/skader. Bygningsdelene har oppnådd mye av sin forventede funksjonstid. Det bemerkes at de utforede yttervegger og oppforede gulv under utvendig terrengnivå er en risikokonstruksjon fordi det er fare skjulte feil og skader. Det kan være fukt/råteskader som ikke er synlig for bygningssakkyndig og det må foretas inngrep i konstruksjon for å avdekke avvik. Det er gjort visuelle observasjoner av fuktmerker på overflater. Det er utført fuktsøk som indikerer forhøyede fuktverdier i grunnmur/ gulv. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Da deler av konstruksjon er kledd inn oppfordres det til ytterligere undersøkelser for å kunne avdekke eventuelle fuktskader.. De innvendig utforede veggene og/ evt. oppforede gulv mot terreng innebærer økt risiko for skjulte fukt- og råteskader, ettersom konstruksjonene ligger mot fuktutsatte flater og ikke kan inspiseres uten inngrep. Eventuell fukt kan hope seg opp bak kledninger og i isolasjon uten synlige tegn i rommet, noe som gjør skadeutvikling vanskelig å oppdage før den er omfattende. Dette gir en usikkerhet knyttet til faktisk tilstand og fremtidig vedlikeholdsbehov. Det anbefales jevnlig observasjon av overflater for tegn til fukt, lukt eller misfarging, samt å sikre god ventilasjon og tilfredsstillende dreneringsforhold rundt bygningen. Dersom konstruksjonen skal bygges om, etterisoleres eller tas i bruk som oppholdsrom, bør det gjennomføres en nærmere faglig vurdering og eventuelt åpning av konstruksjonen for å avdekke skjulte forhold. Videre tiltak vurderes ved indikasjoner på fukt eller skade. Det anbefales å utføre ytterligere undersøkelser for å avklare omfanget av fukt og eventuelle skader på konstruksjonen. Ut fra resultatet av disse undersøkelsene og bruk av rommene treffes det beslutning om aktuelle utbedringstiltak. Da drenering ikke er oppgradert siden byggeåret er det viktig å følge med på konstruksjonene. Kjeller er innredet etter byggeåret, og dette endrer forutsetningene for konstruksjonene. Det er risiko for fuktskader i innebygget konstruksjon. Det er påregnelig med tiltak utvendig i form av drenering/isolering av grunnmur. Sprekker i betonggulv er påregnelig i eldre betongplater på grunn, og kan skyldes manglende/svekket armering og manglende drenerende byggegrop. isopor liggende mot grunnmur i påforede yttervegger i rom under terreng, dette er ikke i henhold til dagens anbefaling pga. stor risiko for skader. Feil oppbygning kan gi konsekvenser i fuktskader/kondens i innebygget konstruksjon. Bygningen har en gammel grunnmur/ kjeller uten diffusjonsperre under fundamenter. Det må derfor påregnes fuktoppsug fra grunnen og kjelleren kan derfor være vanskelig å få helt tørr selv om det dreneres på nytt. Kjelleren egner seg derfor ikke til innredning annet enn dagens bruk uten å gjøre omfattende tiltak. - Kryperom under tilbygg: Deler av bygningsdelene i kryperommene er skjult, og har en alder som øker sannsynligheten for skjulte feil. Det er lav høyde mellom grunnen og overliggende etasje-skille. Stuedel er oppført på pilarer med gulv mot det fri. Det er ikke etablert tilstrekkelig tilgjengelighet og inspeksjon er kun utført fra deler av kryperommet. Terrenget faller inn mot ringmur/kryperom. Takvann ledes ikke bort fra bygningen. Manglende ventilasjon i kryperom eller blindrom medfører at fukt ikke transporteres ut av konstruksjonen. Dette gir økt risiko for kondens, forhøyet relativ luftfuktighet og mikrobiell vekst på treverk og overflater. Over tid kan dette føre til råteskader, svekket bæreevne, luktproblemer og redusert inneklima. Det anbefales å etablere tilfredsstillende ventilasjon i kryperom/blindrom, eksempelvis gjennom ventiler, luftespalter eller mekanisk ventilering der naturlig lufting ikke er tilstrekkelig. • Det anbefales jevnlig inspeksjon av krypekjeller for å oppdage unormale forhold tidlig. Det gjøres oppmerksom på at kryperom er en risikokonstruksjon. Konstruksjonen har høy skadefrekvens. Grunnen til at dette vurderes som risikokonstruksjon er faren for fukt og råtekader forårsaket av fuktproblematikk i kryperommet. Kryprommet bør inspiseres ofte for å kontrollere om det er skadelig luftfuktighet. Takvann må ledes bort fra bygningen. Dette for å forhindre at kryprommet blir utsatt for unødvendig fuktbelastning som igjen kan føre til fuktskader over tid. - Andre innvendige forhold | Forventet funksjonstid er oppnådd for varmefolie, påregnelig med utskiftninger. - Innvendige vannledninger | Mer enn halvparten av forventet funksjonstid for røranlegg er oppnådd. Når vannrørene har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid blir det økt risiko for lekkasjer og vannskader/ fuktskader. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Innvendige avløpsrør | Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet funksjonstid for avløpsrør er oppnådd. Når avløpsrør har oppnådd mer enn halvparten av funksjonstid er det økt risiko for fremtidige lekkasjer. Funksjonstid avhenger av bruk og type rør. Tidspunkt for utskifting er vanskelig å angi eksakt. Oppgradering/vedlikehold må påregnes. - Ventilasjon | Det er ikke veggventil på soverom. Ventilasjonskanaler av Eternitt. Eternitt er asbestholdig og krever spesialtiltak ved fjerning, ytterligere undersøkelser anbefales. Utilstrekkelig ventilasjon kan gi redusert luftkvalitet, opphopning av fukt, lukt- samt dårligere komfort i oppholdsrom og soverom. Manglende tilluft, spesielt på soverom, kan påvirke søvnkvalitet og inneklima negativt. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, eksempelvis ved å montere veggventil på soverom eller forbedre eksisterende ventilasjonsløsning. Asbestholdig materiale krever fjerning av spesialfirma og må behandles på forsiktig måte for å unngå spredning av asbestfiber. Det må påregnes ekstra kostnader. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikringen på bygget er skjult og er en risikokonstruksjon. Dreneringen har en alder som øker sannsynligheten for fuktskader og at dreneringen har en usikker fremtidig funksjon. Forventet funksjonstid er varierende, med type drenering, materiale, grunnforhold, avrenningsforhold og klimaendringer. Flere vegger er kledd inn i kjeller/underetasje. Dette begrenser vurderingen av bygningsdelen på innsiden. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetasje/kjeller vil være avgjørende for nødvendige tiltak. Sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader. Ved redrenering anbefales det å etterisolere på utsiden av muren. Det presiseres at kapillært oppsug fra underliggende jord- og grunnmasser kan gi kapillærtransport av fukt inn i konstruksjonen, noe som kan resultere i forhøyede fuktverdier i både gulv- og veggkonstruksjoner dersom kapillærbrytende sjikt er utilstrekkelig eller mangelfullt utført. Konstruksjon rundt og under bygget kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende eller svikter. Sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader i konstruksjonen. Det er symptomer på sviktende drenering og det vil være påregnelig med forhøyede fuktverder i konstruksjonen, noe som over tid kan føre to råteskader som kan være kostbare å utbedre. Konstruksjon rundt og under bygget kan ta skade dersom drenering ikke er tilfredsstillende/svikter. - Grunnmur og fundamenter | Skjevheter i grunnmur registrert. Sprekk i grunnmur i overgang opprinnelig del og tilbygg. Ikke frostsikker konstruksjon. Registrert forskyvninger i muren. Malingsflass, salutslag og avskalling av murpuss på vegg, dette indikerer fuktvandring i vegger. Fuktskjolder nederst på murvegg og pipe, dette indikerer fuktvandring i fra grunn. Frostsikring/isolasjon er anbefalt under terreng og føres helt opp til kledning på utvendig mur. Redusert/ikke eksisterende frostsikring kan føre til skader og bevegelse ved tele og frost. Manglende frostsikring kan føre til at dører og vinduer går tregt, samt at gulv er skjeve vinterstid. Sprekker i grunnmur mellom opprinnelig del og tilbygg. Dette er ikke unormalt fordi konstruksjon med forskjellig fundamentering og byggeår kan bevege seg ulikt. Det vil alltid oppstå krympesvinn/ små sprekker mellom tilbygget del og opprinnelig bygg. Punktet må ses i sammenheng med innvendige konstruksjoner. Fundamenter som ikke står på frostsikker masse, uten tilstrekkelig fuktsikring vil kunne bevege seg gjennom årstiden som følge av tele og fuktighet. Dette kan føre til bevegelse. Om man ønsker en stabil konstruksjon må fundamentene frostsikres. Malingsflass, salutslag og avskalling av murpuss som følge av mulig fuktvandring kan indikere at veggen utsettes for fuktbelastning over tid. Dersom fukt trenger inn i konstruksjonen, kan dette føre to nedbrytning av materialer, muggvekst og redusert innemiljø. Skadeutvikling kan foregå skjult bak overflater og være vanskelig å oppdage før omfanget øker. Uten nærmere undersøkelser foreligger det usikkerhet knyttet til faktisk tilstand og risiko for videre skade. Det anbefales å gjennomføre en nærmere vurdering av veggens fuktforhold for å avklare årsak til malingsflasset. Videre tiltak avhenger av resultatet av undersøkelsen, men kan omfatte utbedring av fuktkilder, forbedring av drenering/ventilasjon eller lokal reparasjon av overflater. Overvåkning av området for endringer i misfarging, lukt eller ytterligere flassing anbefales inntil forholdet er avklart. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Stedvis fall på terreng mot bygning, dette er avvik fra dagens krav. Anbefalt fall på terreng er 1:50, 3 m fra fundamentene. (Det vil si jevnt fall på minimum 60 mm, 3 m fra fundamentene). Dårlig fall kan føre to vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Viktig å lede vann bort fra fundamentene. Terrengforholdet fører til at overflatevann kan ledes til boligen. Dette kan føre to fuktskader. Det anbefales å etablere fall vekk fra boligen eller en ledegrøft for overvann. - Stue/kjøkken - Overflater og innredning | Fuktsvellinger på enkelte fronter. Eldre innredning. Det er ikke behov for strakstiltak da innredning fungerer for dagens eier, men om kjøper har andre brukskrav eller krav til innredningen så kreves det utbedring eller utskifting. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Utvendige vann- og avløpsledninger | Ukjent type på avløpsrør. Ukjent type på vannledning. På eiendommer tilknyttet offentlig avløp og som er bebygd før ca. 1975 kan det være septiktank. Septiktanken er en del av det private stikkledningsanlegget og ansvaret for drift og vedlikehold, inkludert tømming, påhviler hjemmelshaver. Alder på utvendige vann- og avløpsrør er ikke opplyst/ikke kjent. Tilstandsgrad er derfor ikke vurdert. - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Balkong/terrasse - Rekkverk | Det er ikke montert rekkverk på balkong eller terrasse. Det anbefales å montere rekkverk i henhold til gjeldende krav for høyde og utforming, for å sikre trygg bruk. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er een kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Innvendige trapper - Åpninger i rekkverk | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. For store åpninger i rekkverket kan medføre økt risiko for fall og personskader, særlig for barn. - Innvendige trapper - Åpninger mellom trinn | Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Åpninger mellom trinn i trappen kan påvirke sikker bruk, særlig for barn. Forholdet kan medføre økt risiko for fall og personskade ved ferdsel i trappen. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Oppvarmingen skjer i hovedsak ved hjelp av panelovner, supplert med en åpen peis i stue tilknyttet teglsteinspipe. Det er fastmontert stråleovn på badet i første etasje og gulvvarme på badet i kjelleren. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 5 836,58 ,- - Avløp: kr 7 077,52 ,- - Renovasjon: kr 2 437,50 ,- - Feiing: kr 520,24 ,- - Eiendomsskatt: kr 6 703 ,- Totalt: kr 22 574,84 ,-. Årsprognose for 2026 er kr 21 689,55 ,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 25.11.2025 viste forbruk på 37 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med aktsomhetsgrad for radon klassifisert som middels til lav. Bygget hadde ikke krav til radonsperre ved oppføring.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 15 871,84
• Eiendomsskatt: kr 6 703
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.