Ivar Aasens veg 1

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 356 m²
BRA-i: 288 m²
BRA-e: 68 m²
TBA: 41 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en dobbelgarasje og gode parkeringsmuligheter på egen tomt med belegningsstein.

Eiendom

Tomteareal er 1 331 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1331 m². Tomten er tilnærmet flat og pent opparbeidet med plen, beplantning. God skjerming for innsyn. Innkjøring, egen gjesteparkering og gangarealer med belegningsstein. Fine uteplasser med blant annet en stor terrasse mot nordvest samt terrasse mot sørøst tilknyttet inngangspartiet, og en tømmerkoie og solide tømmerbenker med tak i hagen. Eiendommen er skjermet med en stor hekk mot Johan Falkbergets veg, og det er en skigard rundt deler av tomten. Tomteareal og eiendomsgrenser er hentet fra matrikkelbrevet. Grensene er oppmålt og har en nøyaktighet på middels nivå (10-30 cm) ifølge eiendomskartet. Kjøper må likevel være oppmerksom på at slike grenser kan være beheftet med en viss usikkerhet, og at arealavvik kan forekomme. Grensene er ikke kontrollert på stedet av megler.

Byggeår

1987

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: entré, bad, kjøkken/spisestue, stue, toalettrom, tre soverom og vaskerom Kjeller: entré, bad, kjellerstue, kjølerom, stue/kjøkken, tre soverom og tre boder Terrasse på 41 m². Eiendommen har dobbelgarasje på 45 m² med hundehus, tømmerkoie benyttet som bod på 16 m², og sportsbod på 6,6 m².

Standard

En stor og innholdsrik enebolig fra 1987 over to plan, med et bredt utvalg av rom fordelt på 1. etasje og en innredet kjeller med ferdigattest for bruksendring fra 2021. Huset er jevnlig vedlikeholdt gjennom årene: taket fikk nye stålplater, sløyfer, lekter, renner og nedløp i 2020, og stuen har en luft-til-luft varmepumpe fra 2023. Oppvarmingen i 1. etasje skjer primært med ESWA varmefolie i himlingene, supplert av to luft-til-luft varmepumper og en peisinnsats i stuen. Kjelleren er innredet med stue/kjøkken, bad og tre soverom, og har en vedovn tilknyttet boligens pipe. Utendørs er tomten opparbeidet med plen, beplantning og belegningsstein, og terrassen mot nord-vest på 41 m² gir gode muligheter for uteliv. Begge bad har et oppgraderingsbehov, og interessenter bør sette seg inn i tilstandsrapporten. Entré: Ytterdøren er en laminert dør med glass i fast sidefelt. Inne i entréen møter du tregulv og hvitmalt panel, med brystningspanel langs veggen. Herfra er det direkte adkomst til gangen som leder videre til stue, kjøkken, bad og soverom. Elektrisk gulvvarme holder temperaturen oppe i entréen. Stue: Stor, vestvendt stue med vinduer i karnapp og hev-/skyvedør ut mot terrassen. Den murte peiskonstruksjonen med peisinnsats og gir tyngde til veggen mellom stue og gang. Tregulvet løper gjennom hele rommet. En luft-til-luft varmepumpe fra 2023 er montert i stuen, med service gjennomført i 2025. Utenfor karnappet er det montert en elektrisk markise med ny elektronikk og duk fra 2019, som gir skygge på terrassen. Trappen ned til kjelleren går fra stuen. Kjøkken: Kjøkkenet er plassert i tilknytning til spisestuen og har en halvvegg med overskap mot spisedelen, noe som skaper en naturlig avgrensning uten å lukke rommet. Innredningen har malte profilerte heltre fronter og laminerte skrog, med laminat benkeplate og fliser over benkene. Integrert platetopp og stekeovn samt oppvaskkum i metall og blandebatteri er fra 2015. Ventilator i hette over induksjonstopp er tilknyttet sentralavtrekk. Det er opplegg for oppvaskmaskin, og plass for et frittstående kjøleskap. Vaskerom: Vaskerommet har adkomst via skyvedør fra kjøkkenet, og har også egen utgang. Gulvet har belegg skiftet i 2013. Det er vegghengt vaskekum, opplegg for vaskemaskin og kondenstørketrommel, samt innredning med underskap og benkeplate. Oppvarming med panelovn. Mekanisk sentralavtrekk er tilknyttet trinnbryter ved kjøkken. Det er montert gulvsluk. Toalettrom: Toalettrommet i 1. etasje har gulvmontert WC og servant på vegg. Oppvarming med panelovn. Mekanisk sentralavtrekk er tilknyttet viftestyring på egen bryter ved kjøkken. Bad 1. etasje: Badet i 1. etasje har fliser på gulv og vegger, og himlingsplater i himlingen. Elektrisk gulvvarme. Installasjoner med dobbel servant i innredning, gulvmontert WC, dusjkabinett fra 2014 og badekar. Mekanisk avtrekk i himling er tilknyttet sentralavtrekk. Badet er gitt tilstandsgrad 3, og har behov for oppgradering. Se eget avsnitt under "Byggemåte". Soverom 1. etasje: De tre soverommene i 1. etasje er fordelt langs gangen og har tregulv. Hovedsoverom har terrassedør med glassfelt. Terrasse: Terrassen mot vest er på 41 m² og er bygget i 2012 med impregnerte terrassebord og en beiset levegg mot nord. Deler av terrassen er takoverbygd. Den elektriske markisen utenfor karnappet gir ytterligere skjerming. Adkomst fra stuen via hev-/skyvedøren. Det er tretrapper ned til terrenget. Ved inngangspartiet mot syd-øst er det en overbygd terrasse/repos fundamentert på støpt pilar. Kjeller: Kjelleren er innredet og har ferdigattest for bruksendring fra 2021. Adkomst er via innvendig tretrapp fra stuen i 1. etasje, samt via utvendig betongtrapp med støpte vegger og støpt gulv foran ytterdøren. Kjelleren inneholder en innredet del med stue/kjøkken, bad og tre soverom, i tillegg til en kjellerstue/mellomgang, kjølerom, gang, entré og tre boder. Veggene er utlektede med behandlet panel, og himlingene er av panel. Gulvoverflatene varierer mellom teppe, belegg, laminat og dels ubehandlet betonggulv. Elektrisk gulvvarme er installert på bad, i mellomgang/trappegang og på ett soverom i den nord-østre delen av kjelleren. Stue/kjøkken kjeller: Den innredede delen av kjelleren har en åpen stue- og kjøkkensone med trepanel på vegger og himling. Stuen har plass til sofagruppe og spisebord. Kjøkkenet har innredning med malte fronter og skrog, respatex benkeplate, utslagsvask og oppvaskkum i metall. Ventilator over komfyrplass med avkast via yttervegg. Det er vinyltapet på vegger over benkeplater ved vask, øvrige vegger med trepanel. Opplegg for oppvaskmaskin. Vedovnen med toppmontert røykrør og feieluke er tilknyttet boligens pipe og gir god varme i rommet. Soverom kjeller: Kjelleren har tre soverom. To av dem er plassert i tilknytning til stue/kjøkken-delen og har trepanel på vegger og himling, med tregulv. Det tredje soverommet ligger i den nordre delen av kjelleren, med hvitmalt panel og teppegulv. Rommene har plass til dobbeltseng. Bad kjeller: Badet i kjelleren har vinylbelegg på gulv, trepanel på vegger og vinyltapet/våtromstapet i dusjnisjen. Himling med himlingsplater. Elektrisk gulvvarme. Installasjoner med vegghengt servant, gulvmontert WC og dusjnisje. Mekanisk avtrekk med avkast via yttervegg. Badet er gitt tilstandsgrad 3, og har behov for oppgradering. Se eget avsnitt under "Byggemåte". Kjølerom kjeller: Kjølerommet har adkomst fra mellomgangen og er montert mot yttervegg på to sider. Gulvet er av betong, vegger og himling med panel, og det er montert isolert kjøleromsdør. Tømmerkoie: På tomten står en frittstående tømmerkoie opprinnelig fra 1930, flyttet hit i 1992. Veggene er av tømmerlaft fundamentert på stein, med tregulv innvendig og et saltak tekket med torv. Innvendig er det tregulv og åpen himling med trepanel på langsgående tømmeråser. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 09.03.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1987 over to plan (1. etasje og kjeller). Byggegrunnen består av morenemasser med god drensevne. Grunnmurene er oppført med Lecablokker med utvendig pussbehandling over terreng, og det er synlig utvendig fuktsikring. Det er ukjent informasjon om såler under grunnmurene og frostsikring. Dreneringssystem er etablert. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående kledning og isolert med mineralull. Etasjeskillere mot kjeller er utført med trebjelkelag, med påstøp ved baderom. Gulv i deler av kjelleren er utført som tilfarergulv, for øvrig er det støpte kjellergulv. Kjelleren har vegger som er utlektede med behandlet panel og pussede murvegger, og himlinger av panel. Det er påvist dampsperre i en påforet yttervegg. En større del av kjelleren ble innredet i 1997, med ferdigattest for bruksendring fra 2021. Det er forstøtningsmurer av lettklinkerblokker ved den utvendige kjellernedgangen. Tak: Bygningen har en valmtakkonstruksjon med kaldtloft og prefabrikkerte taksperrer. Loftet er ventilert ved rafter og himlingene er isolert med mineralull. Taket er tekket med taksteinsprofilerte stålplater fra 2020. Undertaket er av bordtak fra byggeår. Sekundærtekking, sløyfer og lekter ble skiftet i 2020. Takrenner og nedløp er i metall fra 2020. Pipa er helbeslått over tak med regnskjerming, og det er montert stigetrinn. Pipe/Ildsted: Boligen har en innvendig ett-løps elementpipe med sotluke i kjelleren. Pipevangene og brannmurene er pusset, malt eller har forblending. Pipeløpet er helbeslått over tak med regnskjerm/toppdeksel. En peisinnsats i en murt peiskonstruksjon er tilknyttet i stuen i 1. etasje, og en vedovn med toppmontert røykrør og feieluke er tilknyttet i kjelleren. Vinduer: Vinduene er fra byggeåret og har isolerglass og vannbrett med metallbeslag. To av vinduene med nye glass fra 2003. Det er luftespalter i overkarmen på vinduene. Dører: Ytterdørene er fra byggeåret og inkluderer en laminert ytterdør med glass i fast sidefelt, en laminert ytterdør til vaskerommet, og en enkel tredør til kjelleren. Det er også en terrassedør med glassfelt fra et soverom og en hev-/skyvedør fra stuen til terrassen. Innerdørene er hovedsakelig fra byggeåret og er av blandet type, inkludert heltredører med speil, slette finerte dører og heltre furudører. Furudørene i kjelleren er fra 1997. Trapper/adkomst: Innvendig er det en tretrapp til kjeller med rekkverk og håndløper, der øvre del har åpne opptrinn og nedre del har tette trinn. Utvendig er det en åpen betongtrapp ned til kjelleren med støpte vegger og gulv. Det er også trerapper til inngangspartiet og terrasseplattingen. Balkong/terrasse: Det er en åpen terrasse på ca. 41 m² ved 1. etasje mot vest, bygget i 2012. Den har gulv av impregnerte terrassebord, en beiset levegg mot nord, og deler av terrassen er takoverbygd. En elektrisk markise fra ca. 2019 er montert utenfor stuen. Ved ytterdøren mot sørøst er det en overbygd terrasse/repos fundamentert på en støpt pilar og forankret i ytterveggen. VVS-installasjoner: Vanninntaket er av PE-plast med stoppekran på badet i kjeller. De vannførende rørene er hovedsakelig Cu-rør fra byggeåret, med enkelte PEX-rør. Blandebatteriet på kjøkkenet er fra 2015. Avløpsrørene er av PP- eller PVC-plast, med stakeluke i en bod i kjelleren og lufting over tak. Boligen har to 200-liters varmtvannsberedere i en kjellerbod uten sluk: en Høiax fra 2001 og en Oso fra 2009, begge tilkoblet med stikkontakt. Ventilasjon: Boligen har mekanisk sentralavtrekk for kjøkken, vaskerom, bad og toalettrom i 1. etasje, styrt fra kjøkkenet. Kanalviften ble byttet i 2008. For øvrig er det naturlig ventilasjon med spalteventiler i vinduer og veggventiler. Badet i kjelleren har mekanisk avtrekk, og kjøkkenet i kjelleren har en ventilator, begge med avkast via yttervegg. Tekniske detaljer: Oppvarming i 1. etasje skjer med ESWA varmefolie i himlingene, men anlegget på vaskerommet er defekt og frakoblet. Det er opplyst å være varmekabler i utvendig kjellertrapp, men disse har ikke vært i bruk på flere år. I tillegg er det to luft-til-luft varmepumper, en fra 2008 og en fra 2023. Garasje: Dobbelgarasje fra 1987 med hundehus og luftegård. Bygget er oppført på en støpt plate på mark med mursokler og har yttervegger i bindingsverk med stående kledning. Garasjen har to leddporter, en plassbygd labankdør og tre vinduer med enkelt glass. Taket er et valmtak tekket med dobbelkrummet betongtakstein, og har takrenner og nedløp. Innvendig er det åpen himling med prefabrikkerte taksperrer og armert duk som undertak. Et isolert hundehus med varmefolie ble bygget i 1996. Garasjen har et eget underfordelingsskap. Tømmerkoie: Tømmerkoie, opplyst bygget ca. 1930 og flyttet til tomten i 1992. Bygningen har veggkonstruksjon av tømmerlaft, er fundamentert på stein, og har et noe overbygget inngangsparti med en ytterdør i treverk. Innvendig er det tregulv. Taket er et saltak tekket med torv, med tretakrenner, vindskier og isbord. Sportsbod: Frittstående sportsbod fra 1997, fundamentert på Lecablokker med tregulv. Ytterveggene er i åpent bindingsverk med utvendig stående kledning og en plassbygd labankdør. Taket er et saltak tekket med dobbelkrummet betongtakstein, med takrenner, vindskier og isbord uten beslag. Nedløpene har utkastere til terreng, og en presenning er brukt som undertak. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. Sikringsskap med automatsikringer er plassert ved entré i kjeller, med underfordelingsskap ved entré i 1. etasje og i garasje. Det er montert en digital måler. Anlegget er hovedsakelig skjult. Det er elektrisk gulvvarme på bad og entré i 1. etasje, bad i kjeller, samt i mellomgang/trappegang og soverom i kjellerens nord-østre del. ESWA varmefolie i himlingene i 1. etasje (unntatt vaskerom og toalettrom) er opplyst å være defekt på vaskerommet. Det er opplyst å være varmekabler i utvendig kjellertrapp, men disse har ikke vært i bruk på flere år og har ukjent tilstand. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1987 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeåret. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Nei Samsvarserklæringer fremlagt for: Opplegg til varmepumpe i 2008, Utskifting av kanalvifte i 2008, Opplegg utestikk og skiftet automatsikring til jordfeilautomat i 2022, Opplegg til varmepumpe i 2023, Montering av ledstrips bak gardinbrett og 2 stk Enøk-lamper i 2015, Belysning og stikk over og under overskap på kjøkken 2026. Jf. arbeider oppgitt i egenerklæring mangler det samsvarserklæring for enkelte arbeider. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? Nei. Samsvarserklæringer fremlagt for: Opplegg til varmepumpe i 2008, Utskifting av kanalvifte i 2008, Opplegg utestikk og skiftet automatsikring til jordfeilautomat i 2022, Opplegg til varmepumpe i 2023, Montering av ledstrips bak gardinbrett og 2 stk Enøk-lamper i 2015, Belysning og stikk over og under overskap på kjøkken 2026. Jf. arbeider oppgitt i egenerklæring mangler det samsvarserklæring for enkelte arbeider. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forrige el-kontroll gjennomført av Elvia 19.06.2020. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Utetthet ved sikringsskap må tettes. Samsvarserklæringer som mangler må fremlegges. Ukjent vedrærende funksjon og tilstand ved ESWA varmefolie, ingen dokumentasjon for utførelse, men anlegget som helhet fremstår å være 39 år gammelt, oppgraderinger og påkostninger må påregnes. Samsvarserklæringer for alle arbeider må fremlegges. Se også kommentarer under HMS-forhold vedrørende avvik. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Bad 1. etasje - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist sprekker i fliser. Målinger viser at det ikke er fall til sluk (motfall). Enkelte fliser med limslipp fra underlag. Påvist motfall ved dobbel servant som kan medføre at eventuelt lekkasjevann ikke vil føres til sluk. Relativt mange gulvfliser med sprekker, hakk og riss. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Overflater må utbedres eller skiftes. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Fliser med limslipp, sprekker, hakk og riss bør utbedres eller skiftes for å hindre ytterligere skade og redusere risiko for vanninntrengning i konstruksjonen. Motfall ved dobbel servant bør rettes opp slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk, for å unngå vannskader i tilstøtende konstruksjoner. Konsekvensen av å ikke utbedre avvikene er økt risiko for fuktskader, redusert levetid på membran og at vann kan trenge inn i underliggende eller tilstøtende bygningsdeler. For å utbedre feil ved fall og skadede fliser må det påregnes og skifte gulv og underliggende membran. Kostnadsestimat satt for skifte av fliser. - Bad 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk er ikke tilgjengelig for inspeksjon. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Overskredet forventet levetid for våtrom. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Sluk er ikke tilgjengelig for kontroll eller vedlikehold ved dusjkabinett. Slukmansjett eller membran kunne ikke påvises ved sluk til badekar. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Regelverket krever at sluket skal være tilgjengelig for rengjøring og vedlikehold. Hvis sluket er utilgjengelig, kan det bli tett av hår, fett eller andre partikler, noe som kan føre til oversvømmelse på våtrommet med påfølgende fuktskader i tilliggende rom/konstruksjoner. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran og slukmansjett, samt vurderes tiltak for å bedre tilgangen til sluk for inspeksjon og vedlikehold. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og utilgjengelig sluk er økt risiko for skjulte lekkasjer og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner, samt at eventuelle feil eller skader ikke oppdages i tide. Videre bør det påregnes oppgradering eller utskifting av membran- og slukløsning, da brukstiden er overskredet. Punktet må sees i sammenheng med punkt for "Overflater gulv". Kostnadsestimat for ny membran. - Bad kjeller - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Vinylbelegg med en del aldersrelaterte sprekker ved innvendige hjørner, sarg til dusjnisje, og ujevnheter - tettet med fugemasse. Vinyltapet i dusjnisje med en del limslipp og ujevnheter, limt på nytt. Høy sarg ved dusjnisje hindrer lekkasjevann fra øvrige installasjoner å kunne renne til sluk. Overflater med generelt høy slitasje. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet bør totalrenoveres for å oppnå tilfredsstillende tetthet og funksjon i henhold til dagens krav. Dagens utførelse med slitte overflater, sprekker og limslipp medfører økt risiko for fukt- og vannskader i underliggende og tilstøtende konstruksjoner, samt fare for sopp- og råteskader. Det frarådes å utsette gulv og vegger for vann slik rommet fremstår i dag. Kostnadsestimat for totalrenovering av våtrom. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 39 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Det anbefales å få utført en kontroll av utvendige vann- og avløpsledninger av fagkyndig, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av ikke å undersøke eller eventuelt utbedre eldre ledninger kan være plutselige lekkasjer eller driftsstans, noe som kan medføre kostbare skader på eiendommen. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 30 år. Takflatene er snøtildekket. Ved takfot på takflate mot nord-vest synlig noe mosedannelse - ukjent omfang grunnet snø. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Det anbefales å overvåke tilstanden på undertaket jevnlig, da mer enn halvparten av forventet brukstid på undertak/taktro er passert. Dersom det oppdages tegn til skader eller lekkasjer, bør tiltak vurderes for å unngå fuktskader og følgeskader på takkonstruksjonen. Begrenset inspeksjon på grunn av snødekke og observasjon fra bakkenivå gir økt usikkerhet om faktisk tilstand, noe som kan medføre risiko for uoppdagede skader. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Uten snøfangere, tekking med ru overflate. Ingen opplysninger om problematikk med snøras. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Snøfangere kan vurderes ved alle taksider, ikke krav ved byggetidspunktet. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Enkelte kledningsbord med noe endeoppsprekking. Kledningsbord med noe preg av elde/slitasje. Stedvis krakelert/flassende maling. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Andre tiltak: Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det bør utføres vedlikehold og overflatebehandling av kledningen for å hindre videre oppsprekking og forringelse av treverket. Manglende eller utilstrekkelig lufting bak kledningen bør utbedres for å redusere risikoen for fuktskader og råte i veggkonstruksjonen. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker faren for redusert levetid på kledningen og mulige følgeskader på underliggende konstruksjoner. Ytterligere kontroll bør utføres ved snøfritt terreng. - Takkonstruksjon/Loft | Begrenset besiktigelse av kaldtloft fra gardintrapp under luke. Uten gangbaner for inspeksjon. Tiltak: Det bør etableres gangbaner for å muliggjøre sikker og grundig inspeksjon av kaldtloftet. Begrenset adkomst og manglende gangbaner kan føre til at skader eller feil ikke oppdages, noe som øker risikoen for skjulte fuktskader eller andre bygningsmessige problemer. Begrenset besiktigelse fra luke, kaldtloftet bør besiktiges i sin helhet. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Enkelte soveromsvinduer med følgeskader etter kondens. Vinduer med noe justeringsbehov. Kjellervinduer montert noe nært terreng, risiko for fuktskader. Tiltak: Vinduer må justeres. Vinduer bør justeres og vedlikeholdes for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje. Vinduer med kondensskader bør vurderes nærmere og eventuelt utbedres eller skiftes ut for å unngå fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Kjellervinduer som er montert nært terreng bør følges opp med tanke på risiko for fuktskader, og nødvendige tiltak bør vurderes for å redusere denne risikoen. Ettersom vinduene nærmer seg forventet levetid, må det påregnes økt behov for vedlikehold og utskifting på sikt. Manglende tiltak kan føre til redusert energieffektivitet, økt varmetap og ytterligere skader på bygningsdeler. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dører med preg av elde/slitasje. Dører med noe justeringsbehov. Åpningsmekanisme med noe slark. Ytterdør til kjeller med mangelfull omramming/ytre tetting. Dører må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det bør utføres vedlikehold og eventuelt utskifting av dører med slitasje, og justeringsbehov for å sikre funksjon og tetthet. Utvendig tetting rundt kjellerdør bør utføres. Manglende utbedring kan føre til redusert energieffektivitet, økt varmetap, fuktskader og ytterligere forringelse av dører og omkringliggende konstruksjoner. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Overflatebehandlinger med noe slitasje. Slitasje/oppsprekking ved klosser mellom betongpilar og terrassebjelkelag inngangsparti. Begynnende råte ved søyle takoverbygg inngangsparti ved terrassedekke. Søyle er plassert helt ned på terrassedekke og utsatt for fuktopptrekk/fuktskader. Begynnende råte ved rekkversstolper. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Overflatebehandling bør fornyes for å beskytte treverket mot videre slitasje og fuktopptak. Råteskadet område ved søyle må utbedres for å hindre videre råteutvikling og svekkelse av konstruksjonen, noe som kan føre til redusert bæreevne og økte vedlikeholdskostnader. Kostnadsestimat for utbedring av søylepunkt over og under bjelkelag. Ytterligere kontroll bør utføres ved snøfritt terreng. - Overflater | Overflater med noe bruksslitasje, parkett/tregulv med noe oppsprekking. Tiltak: Omfang av utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold må vurderes av den enkelte interessent. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger 1. etasje i stue ved peis/trapp til kjeller med inntil 11 mm over 2 m. Høydeavviksmålinger i gang ved entre/toalettrom med avvik inntil 20 mm. Høydeavviksmålinger på soverom med avvik fra 12 mm til 20 mm gjennom rommene. Øvrige målinger i spisestue, kjøkken og stue innenfor normale toleranser med målte avvik inntil 10 mm. Høydeavviksmålinger i kjeller ved soverom tilstøtende stue/kjøkken med avvik fra 12 mm til 20 mm gjennom rommene. Høydeavviksmåling i stue/kjøkken med avvik inntil 15 mm gjennom rommet. Målinger i gang utenfor stue/kjøkken med avvik inntil 20mm. Øvrige målinger ved soverom nærmest trapp, og mellomgang ved trapp og ildsted med målinger innenfor normale toleranser med målte avvik inntil 10 mm. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Høydeforskjellene bør vurderes nærmere dersom det er behov for utbedring, spesielt ved fremtidig oppussing eller renovering. Konsekvensen av slike høydeavvik er hovedsakelig estetisk, men kan også påvirke møblering og innredning. Det er ikke indikasjon på alvorlige konstruksjonsskader, men ytterligere setninger eller nedbøyninger kan ikke utelukkes over tid. - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker i ildfast stein inne i ovnen. (Sprekken i ildfast stein er nå utbedret av fagmann). Påvist noen løse fliser/flisbom ved brannsikring foran peis i stue. Det bør utbedres flisbom ved brannsikring av fliser ved peisovn i stue. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Rom Under Terreng | Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv i deler av kjeller er utført som tilfarergulv. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte - og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Ved hulltaking kunne ikke påvises utslag av fukt. Ved hulltaking påvist benyttet dampsperre ved påforet vegg. Andre tiltak: Bruk av dampsperre ved innvendig påforede kjellervegger er ikke anbefalt, dampåpen løsning bør velges grunnet kondensfare i påforet konstruksjon. Det anbefales jevnlig tilsyn og kontroll av kjellerens vegg- og gulvkonstruksjoner for å avdekke eventuelle fukt- eller råteskader på et tidlig tidspunkt. Det bør vurderes ytterligere undersøkelser for å kartlegge eventuell pussbehandling bak påforede vegger, samt tilstand på drenering. Konsekvensen av manglende tiltak kan være skjulte fukt- og råteskader, samt utvikling av mugg i konstruksjonene, noe som kan medføre redusert inneklima og økte utbedringskostnader. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører med justeringsbehov. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det bør utføres justering og eventuelt utskifting av dører med slitasje eller funksjonssvikt for å sikre god funksjon og forhindre økt slitasje på karm og dørblad. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan dørene få redusert funksjon, økt slitasje og i verste fall behov for utskifting på et tidligere tidspunkt. - Bad 1. etasje - Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist sprekker i fliser. Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vindu i våtsone over badekar med risiko for fuktskader. Enkelte fliser med limslipp fra underlag. Enkelte fliser med sprekker, område bak dusjkabinett mangler fuger. Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. Det må gjøres tiltak for å utbedre avviket. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Påviste skader må utbedres. Dersom tiltaket ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Vindu i våtsone bør fuktbeskyttes eller byttes ut for å redusere risiko for fuktskader i omkringliggende konstruksjon. Fliser med limslipp og sprekker bør utbedres eller skiftes for å hindre vanninntrengning og ytterligere skade. Området bak dusjkabinett må fuges for å sikre tilstrekkelig tetting og forhindre fuktinntrengning. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader og følgeskader på bygningsdeler. - Bad 1. etasje - Sanitærutstyr og innredning | Opplyst at dusjhode ved badekar ikke fungerer. Baderomsinnredning med noe slitasje og behov for justering av fronter. Tiltak: Dusjhode ved badekar bør repareres eller byttes for å sikre full funksjonalitet og unngå redusert brukervennlighet. Baderomsinnredningen bør justeres og eventuelt utbedres for å forhindre ytterligere slitasje og sikre tilfredsstillende funksjon. Manglende utbedring kan føre til økt slitasje og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Vaskerom 1. etasje - Overflater Gulv | Krav til fall (høydeforskjell) er ikke oppfylt, men det er fall til sluk. Fallforholdene ved gulvet fremstår ikke å tilfredsstille dagens krav for fall til sluk. Vær oppmerksom ved bruk. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvet bygges om, for å få riktig fall til sluk. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Det bør etableres tilstrekkelig fall på gulvet slik at det oppfyller krav for ivaretagelse av lekkasjevann til sluk. Manglende tilfredsstillende fall kan føre til at vann ikke ledes effektivt til sluk, noe som øker risikoen for fuktskader på tilstøtende konstruksjoner og rom. - Vaskerom 1. etasje - Sluk, membran og tettesjikt | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Belegg ført under klemring mot slukpotte av plast, belegg kunne ikke påvises under klemring. Konsekvensene av ikke-fagmessig utførelse rundt sluk og klemring på våtrom kan medføre lekkasjer og fuktskader. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Belegget bør kontrolleres nærmere og eventuelt utbedres slik at det føres korrekt under klemring mot slukpotte, for å sikre tett overgang og redusere risiko for vannlekkasje til underliggende konstruksjoner. Mangelfull utførelse kan føre til fuktskader og råte i gulv og veggkonstruksjoner. - Vaskerom 1. etasje - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det bør etableres tilluft til våtrommet. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil i døren. Manglende tilluft kan føre til dårlig ventilasjon, økt fuktbelastning og risiko for sopp- og muggdannelse. - Kjøkken / spisestue 1. etasje - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Kjøkken uten komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Fronter med noe slitasje. (Utbedret med maling av selger etter takstmannens befaring.) Det anbefales å montere lekkasjevakt og komfyrvakt for å redusere risikoen for vannskader og brann, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Slitte fronter kan vurderes utbedret eller skiftet ut etter behov, for å opprettholde funksjon og estetikk. - Stue/kjøkken kjeller - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredning fra byggeåret med normal bruksslitasje. Umoderne løsninger. Kjøkken uten komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Tiltak: Det anbefales å montere komfyrvakt og lekkasjevakt for å øke sikkerheten og redusere risikoen for brann og vannskader, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Utskifting eller oppgradering av kjøkkeninnredningen kan vurderes for å oppnå mer moderne og funksjonelle løsninger. - Toalettrom 1. etasje - Overflater og konstruksjon | Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft toalettrom via åpen dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil i døren. Konsekvensen av manglende tilluft er dårlig ventilasjon, som kan føre til dårlig luftkvalitet og økt risiko for fuktskader og redusert levetid på overflater og installasjoner. - Kjølerom kjeller - Overflater og konstruksjon | Det ble ikke registrert dampsperre på varm side i rommet. Usikkerhet omkring utførelse med dampsperre varm side. Fremstår uten luftesjikt mot tilgrensende konstruksjoner. Fremstår som luftespalte over himling er etablert. Andre tiltak: Ingen synlige skader ved befaringen, konstruksjoner må holdes under oppsikt. Påregnelig med utbedringer, men kostnader for utbedringer kan avventes. - Kjølerom kjeller - Teknisk anlegg | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på kjøleaggregat. Levetid/brukstid for kjøleromsaggregat er minimum 10 år forutsatt normal bruk og slitasje. Ingen opplysninger om evt tilstand eller service ved kjøle-/fryseromsaggegater. Det er ikke behov for umiddelbare utbedringstiltak, men ut ifra alder kan svikt lett oppstå. Det anbefales å innhente dokumentasjon på tilstand og utført service for kjøleaggregatet, samt vurdere behov for vedlikehold eller utskifting. Manglende oppfølging kan medføre økt risiko for funksjonssvikt og driftsstans, noe som kan føre til tap av kjølefunksjon og eventuelle følgeskader på lagrede varer. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. PEX plastrør har levetid på opptil 50 år. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Stoppekran ikke merket. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Andre tiltak: I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør gjennomføres kontroll og eventuell utbedring av irring på kobberrør for å forhindre lekkasjer og vannskader. Stoppekran bør merkes tydelig for å sikre rask avstengning ved behov. Lekkasjevakt bør monteres på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for uoppdagede vannlekkasjer. Videre bør anlegget vurderes av fagkyndig, da overskredet levetid på rør øker risikoen for plutselige skader og vannlekkasjer. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Ingen påviste lekkasjer eller opplysninger om problematikk med avløpssystemet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det anbefales å få utført en kontroll av avløpsrørene av fagkyndig, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av ikke å gjennomføre kontroll er økt risiko for plutselige lekkasjer eller skader på rørsystemet, noe som kan medføre følgeskader på bygningen og kostbare reparasjoner. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull tilluftsventilering ved toalettrom 1. etasje, samt bad i kjeller. Vinduer soverom 1.etasje med kondensrelaterte skader. Et ventilasjonsaggregat har en forventet levetid på omtrent 25 år. Anlegget må sjekkes av fagperson. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Det bør etableres tilfredsstillende tilluftsventilering ved toalettrom i 1. etasje og bad i kjeller for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og redusere risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Kondensrelaterte skader på vinduer i soverom 1.etasje bør utbedres, da dette kan føre til råte, soppdannelse og forringelse av vinduenes levetid. Anlegget må kontrolleres av fagkyndig. - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Normalt serviceintervall varmepumper hvert 2.år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Det anbefales å følge opp med regelmessig service og vurdering av varmepumpens tilstand, da normal levetid er 12-15 år og installasjonen nå er eldre enn dette. Konsekvensen av manglende oppfølging kan være redusert effekt, økt energiforbruk eller plutselig driftsstans. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist ?? varmtvannstank er over 20 år Bereder plassert i rom uten sluk. Bereder tilkoblet veggstikk. Eldre bereder, ingen opplysninger om feil/mangler. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det anbefales å skifte ut berederen, samt etablere fast tilkobling i henhold til gjeldende forskrift. Berederen bør plasseres i rom med sluk, eller det må etableres lekkasjesikring for å redusere risiko for vannskader. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene er økt risiko for plutselige lekkasjer og kostbare vannskader, samt fare for feil på elektrisk anlegg. - Varmtvannstank - 2 | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder plassert i rom uten sluk. Bereder tilkoblet veggstikk. Ingen opplysninger om feil/mangler. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannsbereder, samt vurderes fast tilkobling av elektrisk anlegg etter gjeldende forskrift. Konsekvensen av manglende avrenning er at eventuelle lekkasjer kan føre til vannskader i omkringliggende konstruksjoner. Manglende fast tilkobling øker risikoen for varmgang og brannfare i støpsel. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Det ble ikke registrert feil eller mangler som tilsier sviktende drenering. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bør innhentes dokumentasjon på utført drenering for å redusere usikkerhet om utførelsens kvalitet og funksjon. Overvåk tilstanden jevnlig, da mer enn halvparten av forventet levetid på dreneringen er overskredet. Manglende tiltak kan medføre økt risiko for fuktskader på grunnmur og kjeller. Begrenset besiktigelse på grunn av snø og tildekking gjør det vanskelig å vurdere tilstanden fullt ut. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger/riss. Grunnmurer med noe omfang av riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Lokal utbedring må utføres. Riss og sprekker i grunnmur og kjellergulv bør utbedres for å hindre vanninntrenging og ytterligere forringelse av konstruksjonen. Dersom sprekkene utvikler seg, kan det føre til økt risiko for fuktskader, redusert bæreevne og skader på byggets konstruksjon. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Forstøtningsmurer | TG2 gitt grunnet alder. Relativt stort omfang av mose på øvre del av forstøtningsmur. Tiltak: Mose bør fjernes fra øvre del av forstøtningsmuren for å hindre opphopning av fuktighet, som kan føre til frostskader, redusert holdbarhet og forringelse av murkonstruksjonen. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Grunnet snøforhold var det vanskelig å registrere de faktiske forhold. Ytterligere undersøkelser anbefales. Kontroll bør utføres ved snøfritt terreng. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på balkong eller terrasse. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Eiendommen ligger i et område med aktsomhet for flom i henhold til kommunedelsplan/NVE. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Opplyst ved NVE sine kartsider at eiendommen ligger i aktsomhetssone for flom (NVE Atlas). Boligen er ikke fullstendig kontrollert i forhold til dagslyskrav (min 10 % av gulvarealet) og volumkrav (min 15 m3) for oppholdsrom (stue, kjøkken, soverom og kontor). Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med moderat til lav radonaktivitet. Ukjent om det er gjennomført radonmålinger. Terrasse mot nord-vest mangler rekkverk på deler av terrassedekke som ligger 50 cm eller høyere over terreng. Rekkverk ved forstøtningsmur til kjellernedgang er for lavt. Målt til under 0,8 m - skulle vært 0,9 m. Rekkverk ved repos/terrasse inngangsparti er for lavt. Målt til under 0,8 m - skulle vært 0,9 m. Utvendig trapp ved terrasse nord-vest og inngangsparti mangler rekkverk. Rekkverk ved innvendig trapp har åpninger som overstiger 10 cm. Innvendig trapp mangler håndløper på vegg. Øvre del av innvendig trapp har åpninger over 10 cm mellom trinn. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Rekkverk må monteres på balkong eller terrasse for å lukke avviket. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Rekkverkshøyde på balkong eller terrasse må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det bør gjennomføres en elsjekk av autorisert installatør, og dette bør gjentas hvert femte år for å redusere risiko for brann og elektriske feil. Rekkverk bør monteres og utbedres på terrasse, trapper og forstøtningsmur slik at høyde og åpninger tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å redusere risiko for fallulykker og personskade. Håndløper bør monteres på vegg i innvendig trapp for å bedre sikkerheten og redusere risiko for fall. Det anbefales å kontrollere at oppholdsrom oppfyller krav til dagslys og volum, da manglende oppfyllelse kan påvirke bokomfort og helse. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Enebolig: Hovedkilder for oppvarming er elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er elektrisk gulvvarme på bad og entré i 1. etasje, samt på bad, i mellomgang/trappegang og på ett soverom i kjeller. Oppvarming med ESWA varmefolie i himlinger i 1. etasje (med unntak av vaskerom og toalettrom). ESWA varmefolie på vaskerom i 1. etasje er opplyst å være defekt og frakoblet. Det er panelovner på vaskerom og toalettrom i 1. etasje. Boligen har to luft-til-luft varmepumper, en plassert i stue i 1. etasje (installert i 2023) og en plassert i 1. etasje ved trappen ned til kjeller (installert i 2008). Det er peisinnsats i stue i 1. etasje og vedovn i kjeller. Varmekabler i utvendig kjellertrapp har ikke vært i bruk på flere år, og tilstanden er ukjent. Garasje: Isolert hundehus i garasjen er utstyrt med varmefolie for oppvarming. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Nåværende eier har hatt et strømforbruk på mellom 16 og 20 000 kWh pr. år de senere årene. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Eiendommen har tinglyst veirett over gnr. 28 bnr. 109 langs dennes nordre grense, der det er felles innkjøring. Det er påregnelig med kostnader til veivedlikehold og snørydding. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Vann- og kloakkavgifter betales etter areal, og et stipulert vannforbruk på 344m3. Ved å installere vannmåler er det mulig å redusere kommunale avgifter vesentlig.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Elektrisk arbeid: Belysning og stikkontakter over og under overskap på kjøkken (samsvarserklæring foreligger). 2023: - Montert luft-luft varmepumpe. - Elektrisk arbeid: Opplegg til varmepumpe (samsvarserklæring foreligger). 2022: - Elektrisk arbeid: Opplegg utestikk og skiftet automatsikring til jordfeilautomat (samsvarserklæring foreligger). 2020: - Ny taktekking på boligen, inkludert nytt undertak, sløyfer, lekter, taktekking, renner, nedløp, stigetrinn, snøfangere, luftehatt og pipebeslag. 2019: - Ny motorstyring og duk til markise. - Utvendig overflatebehandling av boligen. 2014: - Satt inn dusjkabinett på bad i 1. etasje. 2013: - Utbedring av vannskade på vaskerom, inkludert nytt gulvbelegg (utført av Mesterbygg Elverum). 2012: - Revet gammel terrasse og bygget ny. 2009: - Installert Oso 200l varmtvannsbereder i kjeller (Bereder 2 av 2). 2008: - Montert luft-luft varmepumpe. - Elektrisk arbeid: Opplegg til varmepumpe (samsvarserklæring foreligger). 2001: - Installert Høiax 200l varmtvannsbereder i kjeller (Bereder 1 av 2). 1997: - Innredet større del av kjeller. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2020: - Skiftet hjørnepanelen på yttervegg på karnappet. - Elektrisk arbeid: Montert jordet kontakt på vaskerommet og oppsett av panelovn. Skiftet komponent/rele til varmekablene i kjellergulv. 1997: - Satte inn ovn i kjellerom (utført av Geir Arne Grafsrønningen).

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er en radioaktiv gass som kan sive inn i bygninger fra grunnen. Statens strålevern anbefaler radonmåling i alle boliger. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 24 404
• Eiendomsskatt: kr 12 545
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget på kr 3 689 000. Se kommunens nettsider for mer informasjon.