Granveien 4

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 227 m²
BRA-i: 151 m²
BRA-e: 76 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er gode parkeringsmuligheter på eiendommen. Det er en frittstående garasje med plass til en bil. Det er også en integrert garasje i sokkel med plass til en bil. Plass til flere biler på gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 744 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 744,1 m². Tomten er pent opparbeidet og tilnærmet flat i to nivåer, med noe hellende terreng mellom etablerte flatpartier. Uteområdet har innkjøring belagt med belegningsstein, plenarealer, prydbusker og beplantning, samt gruset gangsti i hagen. Ved boligens søndre vegg er det etablert forstøtningsmur i betong med rekkverk og terrengtrapp.

Byggeår

1975

Innhold

Eneboligen går over to etasjeplan og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, gang, stue/kjøkken, to soverom og bad. Kjeller/sokkel: Vindfang, gang, stue, stue/soverom, bad, vaskerom og bod. Eneboligen har en delvis overbygd vestvendt terrasse på 20 m² med adkomst via stue og terreng, og en overbygd østvendt terrasse/balkong på 7,5 m² med adkomst fra stue og soverom. Ved sokkeletasjen er det et overbygget inngangsparti og en integrert garasje på 23 m². I tillegg er det oppført en frittstående garasje/uthus med garasje og bod på 26 m² på eiendommen. Boligen har også et kaldtloft uten måleverdige bruksareal. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Bad i kjeller/sokkel er innredet og omgjort uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Dagens bruk avviker videre fra godkjente byggetegninger ved at vaskerom og matbod (tilleggsdel) er slått sammen til dagens vaskerom, og hobbyrom (tilleggsdel) og soverom er slått sammen til dagens stue/soverom. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Standard

Enebolig oppført i 1975 over to plan, beliggende i et etablert boligområde med gode sol- og utsiktsforhold. Boligen har en innholdsrik planløsning fordelt over to etasjeplan, med blant annet to baderom, to terrasser samt gode lagrings- og parkeringsmuligheter i integrert garasje og frittstående garasje og uthus. Eiendommen er jevnlig vedlikeholdt med blant annet ny taktekking i 2010, oppgraderte bad i 2012, fornyet elektrisk anlegg i 2013, nye ytterdører og garasjeport i 2015, samt installert luft/luft-varmepumpe i 2018. Entré og gang: Boligen har et innbydende inngangsparti i 1. etasje med overbygd adkomst. Vindfanget er innredet med mørke fliser på gulv og lyse panelte vegger, med god plass til oppheng av yttertøy og skooppbevaring. En dør med glassfelt leder inn til den sentrale gangen som binder etasjens rom sammen, og hvor en hvitmalt tretrapp med rekkverk gir intern forbindelse ned til underetasjen. Stue: Stuen preges av store vindusrekker som slipper inn godt med dagslys og åpner for flott utsyn mot nærområdet og elva. Rommet har en åpen planløsning mot spisestuen og kjøkkenet, med god plass til både sofagruppe og et stort spisebord. Ved pipeløpet står en kombinert ved- og parafinovn plassert på steinplate med brannmur i teglstein. Fra stuen er det direkte utgang via terrassedør til en delvis overbygd vestvendt terrasse, samt utgang til en overbygd østvendt balkong. En luft/luft-varmepumpe montert ved trappeløpet bidrar til jevn oppvarming i etasjen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i åpen forbindelse med stue og spisestue, adskilt med en praktisk kjøkkenhalvøy med barløsning og sitteplasser. Innredningen har hvite laminerte fronter, laminerte skrog og laminerte benkeplater i trestruktur, med panelplater og mykfuge på vegg over benk. Kjøkkenet er utstyrt med oppvaskkum i metall, integrert platetopp, stekeovn og oppvaskmaskin, samt en åpen nisje for kjøleskap og fryser. Over kokesonen er det montert ventilator med avkast via yttertak, opplyst skiftet i 2022. Røropplegget er utført med rør-i-rør. Terrasser og balkong: Eiendommen har to separate uteplasser tilknyttet 1. etasje. Mot vest ligger en romslig terrasse med impregnert tredekke, beiset rekkverk og takoverbygg over halve arealet, oppført og utvidet i 2015, med direkte adkomst fra stuen og trappeadkomst til hagen. På østsiden er det en overbygd balkong med utgang fra både stue og hovedsoverom, med vidstrakt utsikt over omgivelsene. Hovedsoverom: Hovedsoverommet i 1. etasje har god plass til dobbeltseng, nattbord og garderobeskap. Rommet har direkte utgang via terrassedør til den overbygde østvendte balkongen. I himlingen er det montert luke med stige for enkel adkomst til kaldtloftet. Dette rommet var opprinnelig to soverom. Soverom 2: Det andre soverommet i etasjen har laminat på gulv og lyse panelte vegger. Rommet egner seg godt som barnerom, gjesterom eller hjemmekontor, med plass til seng, skrivepult og oppbevaringsmøbler. Bad 1. etasje: Baderommet i 1. etasje ble oppgradert i 2012 og har flislagt gulv med elektrisk gulvvarme, baderomsplater på veggene og panel i himling. Rommet er utstyrt med en hvit baderomsinnredning med heldekkende servant og underskuffer, speil med belysning, gulvmontert toalett samt et dusjhjørne med glassdører. Det er installert mekanisk avtrekk i himling og vindu i våtsonen. Entré sokkel: Underetasjen har egen inngang via et overbygd inngangsparti med malt ytterdør og sidefelt i glass fra 2015. Innenfor ligger et vindfang og en gang med adkomst til underetasjens rom, bod og integrert garasje, samt trapp opp til 1. etasje. Disponibelt rom: Disponibelt rom brukt som kjellerstue. Rommet er innredet med laminat på gulv og panelte vegger. Rommet er utstyrt med en tradisjonell vedovn montert på metallplate foran pusset pipe, med toppmontert røykrør og feieluke. Rommet er på byggetegninger definert som hobbyrom som er en tilleggsdel, og ikke omsøkt til hoveddel. Rommet er derfor ikke godkjent til varig opphold. Rommet er slått sammen med et opprinnelig soverom. Ved å sette opp vegg som var her opprinnelig har man et godkjent soverom i sokkeletasjen. Bad sokkel: Baderommet i sokkeletasjen ble oppgradert i 2012 og er utført med fliser på gulv og vegger samt himlingsplater. Rommet har elektrisk gulvvarme, servant i baderomsinnredning, gulvmontert toalett og dusjhjørne med buede glassdører. Det er etablert mekanisk avtrekk med avkast ut og tilluftsspalte ved dørterskel. Vaskerom: Vaskerommet i sokkeletasjen har malt betonggulv, pussede og malte murvegger og malt panel i himling. Rommet er innredet med laminat benkeplate og vaskekum, opplegg for vaskemaskin, elektrisk panelovn, samt en 200 liters varmtvannsbereder fra 1997. Rommet ventileres med mekanisk vifte og klaffventil på yttervegg. Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Laminat, vinylbelegg, flis og parkett, samt ubehandlede og malte betonggulv i kjeller. Vegger: Malte plater, MDF panelplater, malt panel, samt utlektede vegger med panelplater og pussede, delvis malte murvegger i kjeller. Himling: Malt panel, MDF panelbord og himlingsplater. Lagring: Eiendommen har gode lagringsmuligheter fordelt på en innvendig bod i sokkeletasjen, integrert garasje i sokkel på 23 m², samt et frittstående garasje- og uthusbygg på 26 m² med sportsbod i bakkant innredet med plater på vegger, panel i himling og innlagt strøm. I tillegg er det kaldtloft med adkomst via luke med stige fra soverom og etablert bordgulv over deler av arealet. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid: Utvidelse av terrasse mot vest. Byttet utgangsdør. Montert garasjeport med portåpner. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 12.09.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1975 med 1. etasje og kjeller/sokkel. Yttervegger med bindingsverk og utvendig stående kledning, med et parti med liggende kledning mot øst. Det er ingen opplysninger vedrørende isolering. Fasader er uten etablert lufting bak kledningsbord. Etasjeskillere mot kjeller er av trebjelkelag. Synlige grunnmurer er av pusset betong (støpte vegger og gulv). Innvendige kjellervegger er dels med påforinger og dels med pussede murflater. Det er forstøtningsmurer av betong ved boligens søndre vegg i forbindelse med utvendig trapp. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte stålplater fra 2010. Undertak av bordtak fra byggeåret. Taket er en kaldtloftkonstruksjon med plassbygde taksperrer. Renner og nedløp i metall fra 2010. Helbeslått pipe over tak. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe. Synlige pipevanger og brannmurer er pusset og malt eller med forblending. Helbeslått pipeløp over tak med regnskjerm/toppdeksel. Sotluke i gang i kjeller. Det er tilknyttet vedovn i kjellerstue og en kombinert ved- og parafinovn i stue i 1. etasje. Vinduer: Vinduer med isolerglass, i hovedsak fra byggeåret. Tre vinduer ved kjøkken i 1. etasje er nyere. Vannbrett med metallbeslag og luftespalter i overkarm. Dører: Malt ytterdør med glassfelt ved kjeller/sokkel og ved 1. etasje. Ytterdører og garasjeport er fra 2015. Malt terrassedør med glassfelt ved stue og soverom i 1. etasje, fra byggeår. Innerdører med heltre dørblad fra byggeår. Trapper/adkomst: Innvendig tretrapp mellom kjeller og 1. etasje med rekkverk og håndløper. Tette opptrinn. Utvendige tretrapper til terrasseplatting og i terreng ved søndre vegg. Balkong/terrasse: Delvis overbygd vestvendt terrasse på ca. 20 m² ved 1. etasje med gulv av impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. Overbygd østvendt terrasse/balkong på ca. 7,5 m² ved 1. etasje med gulv av impregnerte terrassebord og beiset rekkverk. VVS-installasjoner: Vanninntak med PE, stoppekran og vannmåler i servantskap på bad i kjeller/sokkel. Forbruksvann hovedsakelig med åpne Cu-installasjoner, og rør-i-rør til kjøkken i 1. etasje. Røropplegg er av blandet alder, hovedsakelig fra byggeåret. Synlig avløpsrør i PP- eller PVC-plast. Bereder fra 1997 på ca. 200 liter, plassert i vaskerom. Ventilasjon: Mekanisk ventilasjon ved kjøkken, vaskerom og begge bad. For øvrig naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Kjøkkenventilator over platetopp med avkast via yttertak. Tekniske detaljer: Luft/luft-varmepumpe montert i 2018. Røykvarslere i hver etasje og brannslukningsapparat i 1. etasje. Garasje / uthus: Enkel garasje og lager oppført i 1985 på 26 m². Bygningen har støpt plate på mark, yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning og saltak tekket med stålplater. Innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Utvendig inntaksskap med digital strømmåler. Sikringsskap med jordfeilautomater plassert i gang i kjeller. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. Nytt sikringsskap, ny innmat, ny inntakskabel og en del nye installasjoner i 2013, dokumentert med samsvarserklæring. I hovedsak åpent ledningsnett fra byggeår. Elektrisk gulvvarme på to bad. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vaskerom - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Vaskerommet anses å måtte rehabiliteres for å tilfredsstille dagens krav til våtrom. Totalrenovering grunnet elde. - Vaskerom - Vanntett sjikt, membran og sluk | Vanntett sjikt tilfredsstiller ikke dagens forventninger til tettefunksjon. Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er viktig å rehabilitere våtrommet med nytt, godkjent vanntett sjikt i henhold til gjeldende krav og våtromsnorm, for å sikre en tett og varig løsning. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Undertak fra byggeåret (51 år). I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig, da bordtak som undertak nærmer seg forventet levetid. Dersom det oppdages tegn til fuktskader eller lekkasjer, bør undertaket undersøkes nærmere av fagperson for å unngå risiko for vanninntrengning og påfølgende skader på takkonstruksjonen. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Beslag, renner og nedløp anses for mer enn å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Beslag, renner og nedløp bør vurderes for utskifting, da de har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer, fuktskader og redusert funksjon på vannavrenning fra taket. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Konstruksjoner fra byggeåret (51 år). Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Enkelte kledningsbord med noe preg av elde/slitasje og endeoppsprekking. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Det bør etableres jevnlig vedlikehold og overflatebehandling av kledningen i henhold til anbefalte intervaller for å sikre lang levetid og redusere risiko for råte og fuktskader. Manglende vedlikehold kan føre til redusert beskyttelse mot vær og vind, noe som øker risikoen for skader på kledning og underliggende konstruksjon. Enkelte kledningsbord med preg av elde, slitasje og endeoppsprekking bør vurderes skiftet eller utbedret for å hindre ytterligere forringelse og redusere risiko for fuktskader i veggkonstruksjonen. - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på de fleste vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5- 10 år. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Det bør påregnes utskifting av vinduer da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke gjøre tiltak er økt risiko for punktering av isolerglass, redusert isolasjonsevne, trekk og potensielle fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Ytterdører | Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på balkongdører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Balkongdørene nærmer seg eller har overskredet forventet levetid, og det bør påregnes behov for utskiftning eller oppgradering. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert funksjon, økt varmetap, og risiko for punktering av isolerglass, noe som kan føre til fuktskader og økte oppvarmingskostnader. - Overflater - gulv | Det er påvist områder med bom flis (fliser som ikke sitter ordentlig fast i underlaget) i kombinasjon med riss eller sprekker i fuger. Bom påvist ved vindfang i kjeller / sokkel. Bom i fliser og sprekker i fuger øker risiko for at fliser løsner, sprekker og slipper fukt/vann inn i underlaget. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Montert ildsted for parafinfyring som ikke lenger er tillatt brukt. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Parafinanlegg må fjernes. Regler om forbud mot fyring med parafin og fossil fyringsolje fra 01.01.2020 må tas i betraktning. Kommunens retningslinjer for rengjøring og deponering må følges. Dersom ildstedet fortsatt benyttes, medfører dette risiko for brudd på gjeldende forskrifter og økt fare for brann eller andre skader. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører må justeres. Dørene har overskredet forventet brukstid og bør vurderes for utskifting eller vedlikehold for å sikre funksjon og estetikk. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, slitasje og redusert brukervennlighet. - Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. - Bad - Overflater, vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Bruk av ikke fuktbestandige materialer i våtsonen kan føre til rask nedbrytning ved fuktpåvirkning. Dette øker risikoen for fuktskader, råte og muggdannelse, samt redusert levetid på bygningsdeler. Det anbefales å skifte ut uegnede materialer med fuktbestandige løsninger tilpasset bruk i våtsoner. - Bad - Overflater gulv | Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist at flisfuger i våtsonen har riss/sprekker. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Sprekker i fliser på våtrom kan gi åpninger for fuktinntrengning bak flislaget. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og redusert levetid på konstruksjonen. Riss eller sprekker i flisfuger i våtsonen kan føre til at fukt trenger inn bak flisene. Dette øker risikoen for skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Fuger bør skiftes ut. - Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Det vil si at overgangen mellom sluk og tettesjikt (membran) ikke er utført på en korrekt måte. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Konsekvensene av ikke-fagmessig utførelse rundt sluk og klemring på våtrom kan medføre lekkasjer og fuktskader. Det anbefales å kontrollere og utbedre overgangen mellom sluk og membran slik at denne blir tett og korrekt utført. Ved behov må tettesjikt og tilkobling til sluk etableres på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist riss/avskallinger på servant eller lignende utstyr. Svake riss i overflater/glasur er hovedsakelig av kosmetisk betydning, men kan over tid utvikle seg og føre til økt slitasje eller misfarging. Mindre skader kan eventuelt utbedres med egnet reparasjonsmateriale, men det bør sikres at overflaten er tett og hygienisk. Det anbefales å vurdere utskifting dersom skaden er omfattende. - Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Det bør etableres tilluft til våtrommet. - Bad sokkel - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligger ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. - Bad sokkel- Vanntett sjikt, membran og sluk | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Det vil si at overgangen mellom sluk og tettesjikt (membran) ikke er utført på en korrekt måte. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Konsekvensene av ikke-fagmessig utførelse rundt sluk og klemring på våtrom kan medføre lekkasjer og fuktskader. Det anbefales å kontrollere og utbedre overgangen mellom sluk og membran slik at denne blir tett og korrekt utført. Ved behov må tettesjikt og tilkobling til sluk etableres på nytt i henhold til gjeldende våtromsnorm. - Vaskerom - Overflater, vegger og himling | Det er påvist spredte tegn til fukt i overflater. Murvegger og betonggulv med spredte tegn på tradisjonell fuktpåvirkning over tid med kalk- og saltutslag som for rom under terreng. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktskader og hindre videre fuktpåvirkning, for eksempel ved å forbedre drenering, ventilasjon eller overflatebehandling. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for videre nedbrytning av konstruksjonen, dårligere inneklima og mulige følgeskader som sopp- og muggdannelse. - Vaskerom - Overflater gulv | Det foreligger ingen dokumentasjon for utførelsen eller type maling brukt på gulvet. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utførelsen og type maling som er benyttet på gulvet. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om kvalitet og egnethet, noe som kan øke risikoen for slitasje, avflassing eller redusert levetid på overflaten. - Vaskerom - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Det bør etableres tilluft til våtrommet. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Stoppekran ikke merket. Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av vannrørene. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det bør vurderes å utbedre eller skifte ut kobberrør med irring, da dette kan føre til lekkasjer og vannskader over tid. Regelmessig kontroll anbefales for å redusere risikoen for plutselige rørbrudd og følgeskader. Det bør monteres lekkasjevakt i alle rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader ved eventuelle lekkasjer. Manglende lekkasjevakt kan føre til at lekkasjer ikke oppdages tidlig, noe som kan medføre omfattende skader på bygningskonstruksjonen og økte utbedringskostnader. Stoppekranen bør merkes tydelig for å sikre rask tilgang ved behov for stenging av vannet. Manglende merking kan føre til forsinket håndtering ved lekkasjer eller andre akutte situasjoner, noe som øker risikoen for vannskader. Det anbefales at røropplegget vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skader eller behov for utskiftning, da mer enn halvparten av forventet levetid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer og vannskader, samt uforutsette driftsavbrudd. - Innvendige avløpsrør | Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av avløpsrørene. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det anbefales at tilstanden på avløpsrørene vurderes av fagkyndig, da mer enn halvparten av forventet levetid er oppbrukt. Konsekvensen av å ikke følge opp dette kan være økt risiko for lekkasjer eller skader på rørsystemet, noe som kan føre til vannskader og kostbare utbedringer. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Fuktsikring og drenering | Fuktsikring som er utført i henhold til standarden/anbefalinger frem til 1990-tallet er eldre enn 25 år, og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er påvist symptomer som svelling, svertesopp/muggsopp, misfarging eller fuktskjolder som kan indikere fukt i konstruksjonen. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere behov for oppgradering eller utskifting. Ved tegn til svikt bør drenering og fuktsikring fornyes for å sikre tilfredsstillende funksjon i henhold til dagens krav. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Symptomene kan indikere fuktpåvirkning i konstruksjonen og derfor risiko for utvikling av fuktskader og dårlig inneklima. Det anbefales å undersøke årsaken til symptomene og iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen og hindre videre skadeutvikling. - Grunnmur og fundamenter | Det er påvist mindre sprekker og/eller skjevheter i muren. Mindre sprekker og skjevheter kan skyldes normale bevegelser eller setninger, men kan utvikle seg over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og vurdere nærmere undersøkelser dersom forholdene endrer seg. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Vannledninger av plast er eldre enn 40 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger av PVC plastrør er eldre enn 35 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre PVC-ledninger har økt risiko for sprøhet, deformasjoner og lekkasjer, noe som kan føre til redusert funksjon og økte driftsproblemer. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll (f.eks. TV-inspeksjon) og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det bør fremskaffes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er økt usikkerhet rundt anleggets utførelse og tilstand, noe som kan medføre risiko for skjulte feil, driftsproblemer eller behov for uforutsette utbedringer. Det anbefales at funksjon og tilstand vurderes av fagkyndig. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Bad sokkel - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke utført da bygningsmessige forhold og konstruksjoner gjør dette fysisk vanskelig eller ikke gjennomførbart. Konsekvensen er at tilstanden i tilliggende konstruksjoner er usikker, og det kan finnes skjulte feil (f.eks. fukt eller skade). Helse, miljø og sikkerhet - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Trevirke bør løftes opp fra terrengnivå eller beskyttes mot fukt for å redusere risikoen for råte- og fuktskader. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå skader som svekker trappens bæreevne og levetid. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse. Det anbefales å gjennomføre radonmåling og eventuelt vurdere nærmere kontroll eller tiltak dersom forhøyede verdier påvises. - Innvendige trapper | Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. - Elektrisk anlegg | Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp ved hjelp av elektrisitet og vedfyring. Det er installert luft-til-luft varmepumpe i trapp mellom etasjene. Kombinert ved- og parafinovn (med dagtank) på stue. Peisovn i disponibelt rom i kjeller. Elektrisk gulvvarme på bad i begge etasjer. Panelovner på enkelte rom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet og tanken må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende regler, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Adkomst til offentlig vei går over eiendommen gnr.9, bnr. 1. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlike og andre kostnader for drift av veien.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Beiset huset utvendig - Beiset garasje og uthus utvendig 2018: - Installert luft-til-luft-varmepumpe i trapp mellom sokkel og 1. etasje 2015: - Utvidelse av terrasse - Ny garasjeport og ytterdør i sokkeletasje. 2013: - Oppgradert elektrisk anlegg med nytt sikringsskap, ny inntakskabel og nye installasjoner (utført av Netco) 2012: - Pusset opp begge bad (utført av Rune Nygård) 2010: - Ny taktekking, takrenner og beslag på boligen - Ny taktekking, takrenner og beslag på garasje og uthus Ukjent årstall: - Fornyet kjøkken i 1. etasje

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 13 632
• Eiendomsskatt: kr 8 190
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.