Ulsrudveien 1A

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Informasjon borettslag / sameie

Regnskap / Budsjett:
Megler har mottatt årsregnskap for 2025 og budsjett for 2026. Årsregnskapet for 2025 viser et underskudd på kr 136 275 ,-. Sameiets arbeidskapital var på kr 300 322 ,- per 31.12.2025. Den bokførte egenkapitalen var negativ med kr 1 333 676 ,- per 31.12.2025. Ifølge note i regnskapet forklares den negative egenkapitalen med at sameiet siden stiftelsen har hatt høyere kostnader enn inntekter, og at den manglende likviditeten er finansiert ved låneopptak.

Vedtekter / Husordensregler:
Eier forplikter seg til å gjøre seg kjent med vedtekter og eventuelle husordensregler. Kopi av disse ligger vedlagt i salgsoppgaven.

Dyrehold:
Det fremkommer ingen begrensninger i vedtekter eller husordensregler rundt husdyrhold.

Beboernes forpliktelser:
Sameiet praktiserer dugnad, og det ble avholdt tre felles dugnader i 2025. Seksjonseier har vedlikeholdsplikt for egen bruksenhet, som blant annet innebærer å rense sluk og holde avløpsrør åpne frem til fellesledningen, samt å holde enheten fri for skadedyr.

Styregodkjennelse:
Det kreves ikke styrets godkjennelse. Erverver av seksjon må meldes til styret for registrering.

Forkjøpsrett:
Det foreligger ingen forkjøpsrett på eiendommen.

Felleskostnader

kr 4 190,04 pr. mnd.

Felleskostnader inkluderer

Totale felleskostnader er kr 4 190,- per måned. Dette inkluderer styrehonorar, forretningsførsel, drift og vedlikehold av fellesarealer, felles bygningsforsikring, varmtvann, fyring, parkering, kabel-TV og bredbånd. Felleskostnadene er fordelt slik: - Felleskostnader: kr 4 190 ,- Merk at flytende rente på sameiets lån kan endres og påvirke månedlige kostnader. Styret opplyser per e-post at det ikke er planlagt en økning i felleskostnadene i 2026, men at det vurderes en økning i løpet av 2027 iht. et utvendig maleprosjekt. Maleprosjektet skal lånefinansieres, og økningen er estimert til kr 200 - 250 ,- per måned.

Fellesgjeld

Sameiets totale fellesgjeld per 11.05.2026 er kr 1 609 200 ,-.

kr 47 497,27
Dette utgjør andelens fellesgjeld pr. 10.05.2026

Sameiet har totale lån og vilkår: Bank: OBOS-banken AS Lånenummer: 98207904139 Type: Annuitetslån, 12 terminer per år Restsaldo pr. 11.05.2026: kr 727 503 ,- Andel av saldo: kr 21 470,78 ,- Innfrielsesdato: 30.09.2035 Type Rente: Flytende rente Rente: 7,05% Bank: OBOS-banken AS Lånenummer: 98208488074 Type: Annuitetslån, 12 terminer per år Restsaldo pr. 11.05.2026: kr 881 697 ,- Andel av saldo: kr 26 026,47 ,- Innfrielsesdato: 30.04.2046 Type Rente: Flytende rente Rente: 7,05% Mulighet for individuell nedbetaling på hele eller deler av fellesgjeld (IN-lån): Nei. I 2026 planlegges det å gjennomføre et større maleprosjekt for alle vinduer i sameiet. Det vurderes også å utbedre takpappen på samtlige takflater. Maleprosjektet skal lånefinansiering, noe som vil medføre en økning i felleskostnadene på ca. kr 200–250 ,- per måned.

Forsikringspolise

565900

Sikringsordning

Sameiet har ikke sikringsordning. De andre seksjonseierne har lovbestemt panterett i seksjonen for krav mot sameieren som følger av sameieforholdet. Pantekravet kan ikke overstige et beløp som for hver bruksenhet svarer til to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Areal

BRA: 69 m²
BRA-i: 64 m²
BRA-e: 5 m²
TBA: 21 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

1

Parkering

Seksjonen disponerer en garasjeplass i felles kjelleranlegg i Ulsrudveien 1. Garasjeplassen følger boligseksjonen ved salg. Alle utleieforhold av egen garasjeplass skal meddeles styret. Dersom noen ønsker å leie ekstra garasjeplass, skal dette også meldes til styret. Styret har en liste over tilgjengelige garasjeplasser, og det er kun tillatt å leie en ekstra garasjeplass per leilighet. Garasjeåpner kan bestilles via styret. Sameiet disponerer 5 gjesteparkeringer, derav 3 er innvendige og 2 er utvendige. Gjesteparkeringene er ment for noen dagers varighet, og er kun forbeholdt gjester.

Eiendom

Tomteareal er 4 807 m² på eiet tomt.

Felles eiet tomt for sameiet. Tomten er pent opparbeidet med beplantning, grøntarealer, dekorstein og asfalterte gangveier. Eiendommen fremstår planert i et noe skrånende terreng. Fellesarealene inkluderer en platting med felles grill og blomsterbed. Det er nylig lagt nytt elvegrus på utearealene. Tomtens grenser er ikke kontrollert av megler og avvik kan forekomme. Kjøper oppfordres til å gjøre seg kjent med eiendommens grenser.

Byggeår

2005

Innhold

Leiligheten ligger i 1. etasje og består av følgende rom: Entré, stue, kjøkken, bad, innvendig bod og to soverom. Markterrasse på 21 m² med utgang fra stuen. Leiligheten disponerer en kjellerbod på 4,6 m² og en garasjeplass i felles kjelleranlegg.

Standard

Leiligheten ligger i 1. etasje og har en praktisk planløsning med en lys entré, åpen stue-/kjøkkenløsning, et pent flislagt bad og to soverom av praktiske størrelser. Fra stuen er det utgang til en romslig markterrasse fra 2021 med tilhørende grøntareal, som skaper en fin forbindelse mellom inne- og utearealer. I tillegg disponerer leiligheten en innvendig bod med tekniske installasjoner og en kjellerbod på 4,6 m². Boligen fremstår med normal bruksslitasje og har behov for oppgraderinger av blant annet overflater og bad. Entré: Entréen er smal, men funksjonell, med plass til oppheng av yttertøy og oppbevaring langs ene veggen. Lysmalte overflater og det gjennomgående parkettgulvet gir et godt førsteinntrykk av boligen. Her har man enkel adkomst til leilighetens øvrige rom. Stue: Stuen er leilighetens naturlige oppholdsrom og har god plass til både sofagruppe, mediemøblement og spisebord. Store glassflater og balkongdør mot terrassen slipper inn godt med dagslys og gir direkte tilgang til utearealet. Rommet har en åpen løsning mot kjøkkenet, hvor en kontrastvegg markerer sonene på en naturlig måte. Takhøyden er målt til ca. 2,45 meter noe som skaper et luftig uttrykk i det store oppholdsrommet. Parkettgulvet tilfører varme og binder alle rommene naturlig sammen. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i åpen tilknytning til stuen og er innredet med mørke profilerte fronter og benkeplate i trevirke og presset spon. Mellom benkeplaten og overskapene er det flislagte veggflater, noe som gir rommet særegenhet og preg. Kjøkkenet er utstyrt med integrerte hvitevarer som komfyr, platetopp, avtrekksvifte, oppvaskmaskin samt kjøleskap med frysedel. Oppvaskkummet i stål har ettgreps blandebatteri. I rommet er det også en stor vindusflate med utsikt mot utearealet, noe som bidrar med naturlig lys i arbeidsområdet. Innredningen bærer preg av bruksslitasje, og benkeplaten er slitt. Glassplate til avtrekksviften mangler og bør etableres. Soverom: Leiligheten inneholder to soverom av praktiske størrelser. Hovedsoverommet ligger i tilknytning til stuen og har lysmalte overflater og parkett på gulvet, noe som går igjen flere steder i boligen. Soverommet har gode vindusflater og vender mot rolige omgivelser - perfekt for avslapning og søvn. Her er det god plass til både dobbeltseng og nattbord. En stor garderobeløsning med skyvedører er plassert i rommet, og speilfrontene gir en økt romfølelse. Det andre soverommet ligger adskilt fra de sosiale sonene og egner seg godt som barnerom, gjesterom eller kontor - alt etter egne ønsker og behov. Også dette soverommet er utstyrt med garderobeløsning med skyvedører og speilfronter. Bad: Badet er fra byggeåret og har flislagte overflater og nedsenket himling. De hvite veggflisene skaper en fin kontrast mot de grå gulvflisene. I rommet er det også elektriske varmekabler i gulvet for økt komfort året rundt. Innredningen består av baderomsmøbler i lyse fronter, høyskap, dobbel servant med ett-greps blandebatterier, gulvstående toalett og opplegg for vaskemaskin. Dusjsonen har dusjvegger i glass, samt veggmontert dusjstativ og to-greps blandebatteri. Badet har et generelt oppgraderingsbehov for å møte dagens standard. Markterrasse: Fra stuen er det utgang til en stor markterrasse på 21 m² som ble oppført i 2021. Terrassen er utført i trevirke og har direkte tilknytning til en liten gressplen. Terrassen fungerer som en naturlig forlengelse av oppholdsrommet i sommerhalvåret og er en av boligens fremste kvaliteter. Her er det rikelig med plass til loungegrupper, beplantning og grill for de som ønsker det. Deler av terrassen er takoverbygd, og terrassen er utstyrt med markise som skjermer fra vær og vind. Et trivelig uteområde med fin utsikt mot nærområdet og grøntarealer. Overflater: Gulv: Parkett. Vegger: Malte flater. Himling: Malte betongflater og malte nedsenkede flater. Lagring: Innvendig bod / teknisk rom inneholder fordelerskap med rør-i-rør-system, sikringsskap med automatsikringer, Oso varmtvannsbereder 116 liter og slukkeapparat. I tillegg disponeres en kjellerbod på 5 m² merket nummer 3. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 21.05.2026. Bygning: Boligbygg med flere boenheter, byggeår 2005. Bygningen er en lavblokk oppført i betong- og murkonstruksjoner med etasjeskiller av betongdekker. Utvendig er bygningen tekket med betong, trevirke, blekk og fasadeplater. Det er støpte trapper i fellesareal og personheis for rullestolbruker. Tak: Bygningen har et flatt tak. Tak-konstruksjonen og utvendig tak ble ikke besiktiget. Vinduer: Vinduer er fra byggeår 2005. Dører: Ytterdør og balkongdør er fra byggeår 2005. Innvendige dører består av profilerte fabrikkpressede lettdører og en slett, lys skyvedør. Trapper/adkomst: Det er støpte trapper i fellesareal og personheis for rullestolbruker. Balkong/terrasse: Markplatting på 21 m² oppført i trevirke i 2021. VVS-installasjoner: Leiligheten har innvendig rør-i-rør-system som ble koblet opp under byggeår, med fordelerskap plassert i innvendig bod/teknisk rom. Fra veggflaten på kjøkkenet er det montert kobberrør til blandebatteriet. Kobberrør er også brukt til varmtvannsberederen. De innvendige avløpsrørene fra oppvaskkum og servant er av plast. Hovedavløpet (soilrør) er plassert i baderomsveggen. Sluket på badet er av plast med avtagbar vannlås. Varmtvannstanken er en Oso varmtvannsbereder på 116 liter fra 2005, plassert i teknisk rom/bod. Ventilasjon: Baderommet har mekanisk avtrekk og tilluft via spalte i dør. Avtrekket over platetopp på kjøkkenet består av mekanisk avtrekk som er trukket ut via en felles ventilasjonskanal. For øvrig er det naturlige ventilasjonsluker på soverommene. Tekniske detaljer: Det er varmekabler i baderomsgulvet. Brannsikkerhetsutstyr inkluderer røykvarslere og et slukkeapparat plassert i teknisk rom/bod. Elektrisk anlegg: Sikringsskapet er plassert ved teknisk rom / innvendig bod og består av automatsikringer. I følge eier stemmer antall sikringer med kursfortegnelsen. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2005 Sikringsskapet ble innstalert under byggeår. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja I følge eier er det ikke gjort endringer på det elektriske anlegget i etterkant av byggeår. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Anlegget ble innstallert ved byggeår og det er fremlagt samsvar om at planlegging/utførelseav innstallasjonen er i samsvar med sikkerhetskravenei forskrift om elektriskelavspenningsanlegg §12. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Eier har fremlagt resultat av tilsynsrapport fra elvia der det ikke er registrert åpne avvik. Kontrollen ble utført 10.12.2024. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei I følge eier forekommer ikke dette ofte. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei I følge eier har ikke dette vært tilfelle. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja På generelt grunnlag kan det alltid anbefales en el-kontroll ved eierskifte. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Vinduer | Bygningsdelene fremstår i funksjonell og grei stand, men angitt tilstandsgrad vurderes ut fra alder da disse er passert 20 år. Dette vurderes da eldre vinduer ikke oppretholder like god isolasjonsevne sammenlignet med vinduer av nyere dato. Det gjøres oppmerksom på at punktering kan være vanskelig å oppdage, særlig ved spesielle lysforhold, men ut fra det jeg kunne se ved befaringstidspunktet, fremsto dette å være i orden. Konsekvens av dette kan medføre redusert isolasjonsevne som igjen kan føre til økt strømforbruk ved kaldere årsperioder. Dette fordi eldre vinduer gjerne utvikler mer porøse tetningslister / pakninger over tid. - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Pakninger ved ytterdøren er sprukket opp og det er en sprekk i dørbladet, Balkongdøren har noe slittasje i karm og pakning. Årsaken til dette kan ses i sammenheng med generell bruksslittasje over tid. Risiko rundt dette er at dørene ikke lengre har like god isolasjonsevne sammenlignet med dører av nyere dato. Konsekvens av dette kan medføre redusert isolasjonsevne som igjen kan føre til økt strømforbruk ved kaldere årsperioder. Dette fordi eldre dører og vinduer gjerne utvikler mer porøse tetningslister / pakninger over tid. Anbefalte tiltak kan være å bytte ut pakning (tettelist) for å bedre isolasjonsevnen til dørene. Sprekk i dørblad ved ytterdør bør tettes igjen med vannmotstandig lim eller fuge. Ut fra alder og bruksslittasje kan det på sikt påregnes kostnader for utskifting av bygningsdelene. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Gulver: Parkettgulvene har en del slittasjegrad og ved stue er det kraftige hakk i parketten. Parkett gulvet ved entre har en del overflate slittasje og dette kan ses i sammenheng med rommets bruk og alder. Øvrige gulvflater har stedvise bruksmerker og noe skjolder i skjøter. Skjolder ved skjøter kan komme av fuktighet etter vask av gulver. Vegger og tak: Det er noe bruksmerker og skjolder i overflater. Dette kan ses i sammenheng med generell bruksslittasje og ut fra overflatenes alder. Overflater må utbedres eller skiftes. Gulver: En konsekvens av de registrerte avvik er at det kan påregnes kostnader for utskifting i nær fremtid. Andre tiltak kan være å slipe ned gulvene, men det er ingen garanti for at dette kan utbedre dype hakk. Vegger og takflater: En konsekvens av generell bruksslittasje er at det kan påregnes kostnader for sparkling og maling av overflatene. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er ikke uvanlig med noe nivåforskjeller i gulver når blokkbebyggelse har passert 20 år. Nivåforskjellene opplevdes ikke å være betydelig merkbart, men er vurdert etter omfang av undersøkelser etter Norsk Standard NS 3600. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Ytterligere nivåforskjeller kan utvikle seg over tid og en konsekvens av dette er at gulvene på sikt kan ha behov for avretting. Dette kan eventuelt vurderes dersom boligen skal renoveres. - Innvendige dører | Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. De innvendige dørene har noe bruksmerker og slittasje ved overflater av dørblad og i karmer. Baderomsdøren har svelldannelse i nedkant av dørbladet Årsaken til dette kan være at det ikke har vært påskrudd tilstrekkelig avtrekkstyrke på våtrommet. Dette kan ha ført til luftfuktighet på badet som har dannet kondens mellom dørspalte og terskel. Risiko dersom døren blir videre utsatt for fukt er at bygningsdelen kan utvikle funksjonssvikt. Lokal utbedring må påregnes. På generelt grunnlag kan det anbefales at baderomsdøren skiftes ut i nær fremtid. Øvrige dører og karmer kan anbefales at flekksparkles og males opp. Dette anbefales ut fra bygningsdelenes generelle bruksslittasje, samt alder. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er påvist noe mindre tegn til hulrom i underkant av enkelte fliser men ikke av alvorlig grad der utskifting anses som nødvendig. Årsak til dette kan tyde på noe mangelfull vedheft mellom flis og underlag. Risiko ved kraftig hulrom er at fliser kan løsne eller sprekke dersom bygget over tid utvikler vridninger. Dette vurderes i dette tilfelle å ikke være av vesentlig grad. Det var en del tildekte overflater på baderommets vegger bestående av hyller, vaskemaskin og tørketrommel. Veggflatene ble derfor ikke tilstrekkelig inspisert. Egenkontroll av de tildekte flatene kan anbefales ved tilgjengelighet da det kan forekomme riss eller sprekker som ikke var mulig å oppdage under befaringen. ( I følge eier kjennes det ikke til at veggflatene har skjulte skader) . Ut fra baderommets alder kan den generelle bruksslittasjen ses i sammenheng med den angitte tilstandsgraden. Dersom det mot forventning skulle oppstå sprekker i flis med hulrom må disse skiftes ut av fagmann. Ut fra baderommets alder som har passert 20 år kan det påregnes kostnader for oppgradering på sikt. - Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er påvist avvik på varmekilde. Baderomsterskelen har ikke synlig oppbrett med membran. Baderom som ikke har 1 cm fall pr meter utenfor dusjsone (1:100) skal ha oppbrett med vanntett sjikt på minimum 1,5 cm fra topp av flis ti terskel. Fall i gulv utenfor dusjsone hadde ikke fall på 1 cm pr meter. Det ble målt fall fra terskel mot slukets retning på 7 mm med en avstand på ca 1,80 meter. Risiko rundt dette er at ved eventuell lekkasje fra vannuttak så vil ikke vann ha tilfredsstillende avrenning mot sluk. Ved større lekkasje kan dette utgjøre en risiko for at vann kan presses mot terskel som igjen kan føre til lekkasje gjennom døren. Fall i dusjsonen tilfredstiller heller ikke kravet til fall. I fremkant av sluket mot øvrig gulvflate ble det målt fall på 3 mm. Fall rundt sluk skal være 1 cm med en avstand på 50 cm ut fra alle slukets retninger (1:50). Ved funksjonstest av tappevann var det noe igjenliggende vann på fliser. Det var noe mindre tegn til hulrom i underkant av enkelte flis men ikke av alvorlig grad der tiltak for utbedring anses som nødvendig. Dette kan tyde på at det er noe mangelfull vedheft i underkant av flis. Risiko ved kraftig hulrom er at fliser kan løsne eller sprekke dersom gulvet blir tungt belastet. Hulrom i dette tilfelle vurderes ikke å være av vesentlig grad. Dersom det mot forventning skulle oppstå sprekker i flis med hulrom må disse skiftes ut av fagmann. Ut fra baderommets alder som har passert 20 år kan det uansett påregnes kostnader for oppgradering på sikt. Varmekablene var ved befaringstidspunktet påskrudd ved trafo men det var ingen tegn til varme i gulvet. Eier opplyser om at gulvvarmen ikke holder jevn varme og at disse varmekablene kan være defekte. Risiko ved mangelfull gulvvarme på våtrom er at det lettere kan oppstå fuktig og tett luft på badet. Dette kan igjen utvikle seg til svellskader i terskler og innredning, samt soppskader over tid. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Konsekvensen av de registrerte avvik er at kostnader kan påregnes dersom våtrommet skal kunne vurderes som forskriftsmessig utført. Fallforhold får man ikke gjort så mye med annet enn at dette utbedres ved fremtidig renovering. I forkant av dette kan det anbefales å kontakte elektriker for å måle av spenning i varmekabler, for å kartlegge årsaken til funksjonssvikt. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Badet er bygget opp ved byggeår og har i følge eier ikke vært endret i etterkant av dette. Kunne ikke se synlig membran i gulvet da det var flislim i overkant av sluket mot klemring. Det er derfor ikke kjennskap til hva slags gulvmembran som er belagt på badet. Sluket sitter noe usentrert i underkant av slukristen men dette trenger ikke å ha negativ påvirkning så lenge gulvmembran holder tett. Ut fra baderommets alder er det ingen garanti for hvor lenge gulvmembran holder tett. Risiko ved eldre gulvmembran er at disse kan bli porøse og utvikle sprekker. Dette kan igjen føre til vannlekkasjer gjennom konstruksjoner ved etasjeskille. Det ble overflate fuktkontrollert på badet med godkjent fuktmålerverktøy Protimeter MMS 2, og det viste normale verdier under befaringen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Konsekvens av lekkasjer kan bli omfattende dersom dette trenger gjennom etasjeskiller. Ut fra membranens alder som har passert 20 år kan det anbefales at det monteres dusjkabinett på badet. Dusjkabinettet bør ha avløpsrør som er direkte tilknyttet til sluket. Dette for å sikre seg mot fremtidige lekkasjer. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist skader på innredning. Risiko: Omfanget av svellskaden er ikke av den grad der strakstiltak for utskifting anses som nødvendig, men utskifting kan påregnes på sikt dersom svellskaden utvikler seg videre. Lokal utbedring må utføres. Riss er vanligvis overfladiske skader i servantens overflate eller glasur. Konsekvensene av riss er hovedsakelig kosmetiske. Konsekvensen av videre svellutvikling er at innredningen kan få mer omfattende fuktskader. Det anbefales å holde skuffen fri for videre fuktpåkjenning og tørke av møblemanget ved behov. Ved eventuell fremtidig renovering av våtrommet kan det i sammenheng anbefales at innredning skiftes ut. - Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Avtrekksluken som består av mekanisk avtrekk hadde tilstrekkelig styrke under befaringen. Det er tilluft via spalte i den ene baderomsdøren og ved denne døren har dørbladet utviklet svell. Den andre baderomsdøren har ikke spalte så det kan tyde på at badet har mangelfull tilluft. Risiko ved mangelfull tilluft til våtrom er at luften kan bli tett og fuktig. Over tid kan dette medvirke til ytterligere fukt og svellskader ved innredning, dører og terskler (som har vist seg i dette tilfelle). Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Etter påviste svellskader i dørblad og innredning kan det anbefales at disse dørene med terskler skiftes ut, med tilstrekkelig luftespalter i begge dører. Midlertidige tiltak vil være å tillage luftespalte i døren som går fra bad inn mot bod. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Kjøkkenets innredning fremstår med noe bruksslittasje. Benkeplaten er slitt og har behov for å slipes / pusses ned og oljes. Gulver i leiligheten fremstår med stedvis slittasje i form av hakk, riss og riper. Det ble overflate fuktkontrollert der det av erfaring kan være fuktutsatt rundt vann og avløp, oppvaskmaskin, kjøleskap og frys. Det viste normale verdier under befaringen. Fryserskuffen til det integrerte skapet er skadet. Risiko rundt dette er at frost kan ramle ut fra skuffen og ned til bunnplaten i skroget. Dette kan over tid skape svellskader i fryserskapets bunnplate. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Årsak til skaden er ukjent men det kan anbefales at fryserskuffen skiftes ut. Kostnader kan påregnes dette. Det gjøres oppmerksom på at befaringen er gjort ut fra tilgjengelighet. Eventuelle skjulte skader bak oppfylte skuffer og skap er for meg ukjent og det anbefales i den sammenheng egenkontroll av dette før eventuell overtagelse. - Kjøkken - Avtrekk | Ved funksjonstest av viften hadde denne noe svakt avtrekk men avtrekkstyrken bygget seg opp over tid. Dampplaten som er utdragbar fra viften er defekt og mangler glassplate. Risiko ved svakt avtrekk samt manglende dampplate er at fuktig og røykfull luft ikke blir tilstrekkelig ført ut fra rommet. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Konsekvensen av dette kan føre til at fuktig luft fra kokesone danner kondens på øvrige overflater. Dette kan over tid medføre til fuktskader på overflater. Det kan anbefales filterskifte i viften, samt innvendig rens av denne. Det bør videre monteres tilbake dampplate til avtrekksviften da denne mangler. Dersom denne delen ikke lar seg bestille kan det anbefales at viften skiftes ut. - Vannledninger | Selv om det innvendige røranlegget er tilknyttet til fordelerskap med lekkasjevei så er det punkter på det innvendige VVS anlegget som består av kobber. Disse er ikke sikret med rør i rør og kan derfor utgjøre en risiko dersom lekkasje skulle oppstå. Konsekvensen av lekkasje fra kobberrørene er at lekkasjevann ikke vil ledes til fordelerskapet. Det anbefales derfor å kontakte VVS kyndig fagmann for montering av Waterguard med vannsensor ned mot gulv til kjøkken og bereder. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det er kun naturlige ventillasjonsluker på begge soverom. Stue og kjøkken har ingen tilluftsluker så her kan det anbefales å innstalere ekstra luker. Risiko ved mangelfulle tilluftsluker og spesielt ved kjøkken er at det kan utvikle seg tett og fuktig luft ved svingende temperaturer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Konsekvens av fuktig og tett luft er at dette kan videre utvikle seg til sopp og muggskader ved overflater. Naturlig ventilasjon gis på generelt grunnlag tilstandsgrad 2, da dagens strenge krav til ventilasjon ikke er oppfylt. Til tross for dette er denne typen ventilasjon normalt for boliger/leiligheter bygget i denne tidsperioden. For å få tilstandsgrad 1 eller 0 må balansert ventilasjon etableres. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Berederen er plassert på rom uten tillgang til sluk og er heller ikke lekkasjesikret. Berederen er produsert i 2005 og har passert 20 år. Risiko ved eldre beredere er at disse plutselig kan svikte. Ved manglende lekkasjesikring kan dette utgjøre en risiko for omfattende vannskader dersom en lekkasje skulle oppstå. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Konsekvens av lekkasje fra varmtvannsberedere er at store vannmengder kan renne ut til øvrige rom og skape lekkasje gjennom etasjeskiller. Det anbefales derfor at VVS kyndig fagmann monterer Waterguard lekkasjesikring med vannsensor til gulv rundt berederen. Ut fra berederens alder som nå har passert 20 år er det ingen garanti for hvor lenge denne kan oppretholde sin funksjon. Kostnader kan derfor påregnes for utskifting av denne på sikt. Det ble overflate fuktkontrollert rundt berederen og det viste normale verdier under befaringen. Helse, miljø og sikkerhet - Rasfarlig/skredutsatt område | Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Det står skrevet følgende om området: Fra Geonorge og NVE: Kartet er et landsdekkende aktsomhetskart for kvikkleireskred som er basert på del 1 i prosedyren gitt i kapitel 3 i NVE veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Kartet viser områder med mulig sammenhengende marin leire (NGU) og terrengkriterier (høydeforskjeller og stigning) som tilsier at det kan være fare for kvikkleireskred. Aktsomhetskartet må brukes sammen med faresonekartet for kvikkleireskred for å gi et helhetlig bilde av faren. Det er ikke ulovlig å bygge boliger på leiregrunn, men om selger er kjent med at det er en reell og konkret skredfare i området, og det er mottatt rapporter på dette, skal kjøper ha blitt opplyst om dette før kjøpet. Om rapportene ikke er fremlagt, kan det være brudd på opplysningsplikten og kan føre til krav om erstatning. Det må alltid gjøres en konkret vurdering.Selv om selger ikke kjenner til et forhold, kan alvorlige og skjulte forhold som betydelig forringer boligens verdi føre til erstatningsansvar. Da må boligen være minst 4-6 prosent mindre verdt på grunn av dette. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Selveierleilighet

Oppvarming

Det er elektriske varmekabler på badet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 9 000 - 15 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann- og avløpssystem. Stikkledningene fra eiendommen og ut til det kommunale nettet er private, og vedlikeholdsansvaret for disse påhviler sameiet. Adkomst til eiendommen skjer via offentlig vei.

Andel fellesformue

kr 8 884
Dette utgjør andelens fellesformue pr. 30.12.2025

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Det gjøres oppmerksom på at megler ikke har befart boder og annet fellesareal.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og kr 12 500.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Søderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 6 856 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for seksjonert eiendom/aksjebolig. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak. 

Forsikringsselskap

If Skadeforsikring Nuf

Avgiftsbeskrivelse

Kommunale avgifter faktureres sameiet og er dekket gjennom de månedlige felleskostnadene. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Seksjonseieren disponerer fritt over egen seksjon med de begrensingene som følger av sameieforholdet og eierseksjonsloven. Korttidsutleie av hele boligseksjonen i mer enn 90 døgn årlig er ikke tillatt, jf. eierseksjonsloven § 24. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 døgn sammenhengende. Grensen på 90 døgn kan fravikes i vedtektene og kan i så fall settes til mellom 60 og 120 døgn. Slik beslutning krever et flertall på minst to tredjedeler av de avgitte stemmene på årsmøtet. Bestemmelsen gjelder ikke for fritidsboliger.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.