Elsnesvegen 23

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 207 m²
BRA-i: 207 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Eiendommen disponerer en dobbelgarasje. I tillegg er det gruset innkjøring med oppstillingsplass for flere kjøretøy på eiendommen.

Eiendom

Tomteareal er 1 196 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 195,9 m². Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Tomten er pent opparbeidet med plen, diverse beplantning og gruset adkomstvei.

Byggeår

1964

Innhold

Boligen består av følgende rom:   Kjelleretasje: kjellerstue og tre boder   1. etasje: To vindfang, kjøkken, spisestue, to stuer, bad og to soverom. I tillegg er det oppført dobbel garasje, vedskjul og utedo på 46 m². Garasjen er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene.   Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest i kommunens arkiv. Boligen er oppført i ca. 1964, noe som er før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965. Det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiv for tiden før 1965. Det foreligger heller ingen tegninger fra byggeår i kommunens arkiv, og megler har derfor ikke kunnet foreta kontroll av dagens bruk opp mot eventuelle godkjente tegninger.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en enebolig over to plan med en tradisjonell og funksjonell planløsning. Hovedetasjen byr på en klassisk rominndeling med adskilte sosiale soner, og har nylig blitt oppgradert med blant annet nytt baderom og nye gulv i stue og kjøkken. Et tilbygg fra 1975 utvider arealet med en ekstra stue og et soverom. Fra stuen er det utgang til en romslig og dels overbygget terrasse. Kjelleretasjen inneholder en kjellerstue med vedovn samt flere boder som gir rikelig med lagringsplass. Entré: Boligen har to inngangspartier, ett i den opprinnelige delen og ett i tilbygget, som leder inn i boligens hovedetasje. Stue og spisestue: Boligen har to stuer og en separat spisestue. Spisestuen har et unikt blyglassvindu som gir rommet særpreg. Hovedstuen, som er en del av tilbygget fra 1975, har nytt parkettgulv lagt i 2025. Rommet er utstyrt med en luft-til-luft-varmepumpe og en vedovn som gir ekstra varme. Fra denne stuen er det direkte utgang til terrassen. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en dels overbygget, vestvendt terrasse. Det totale terrassearealet er på 34 m², hvorav 11 m² er overbygget. Kjøkken: Kjøkkenet har innredning fra byggeåret 1964 med malte fronter og benkeplate i respatex. Rommet har opplegg for oppvaskmaskin og avtrekksvifte tilknyttet luftepipe. Gulvet ble fornyet med laminat i 2025. Kjøkkenet har en praktisk, separat løsning fra stue og spisestue. Bad: Baderommet i første etasje ble rehabilitert i 2025. Rommet har vinylbelegg på gulv og vegger, samt elektrisk gulvvarme. Innredningen består av en servantseksjon, gulvmontert toalett og et dusjhjørne med forheng. Soverom: Hovedetasjen har to soverom, hvorav ett er plassert i tilbygget fra 1975. Kjeller: I kjelleren er det en kjellerstue med vedovn, i tillegg til trapperom/gang og tre boder. Kjellerstuen har ikke dagslysareal som tilfredsstiller krav til rom for varig opphold. Kjelleren har intern trappeforbindelse og egen utgang. Overflater: Gulv: Overflater med laminat, vinylbelegg, behandlede tregulv og parkett. Vegger: Malte plater, malt trepanel og malt strietapet. Himling: Malt panel, malte plater og himlingsplater. Lagring: Eiendommen har gode lagringsmuligheter. I tilknytning til inngangspartiet er det en utvendig bod på ca. 2 m². Kjelleren inneholder tre boder. I tillegg er det en frittstående bygning på 46 m² som rommer dobbelgarasje, vedskjul og utedo. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 15.12.2025. Bygning: Enebolig bygget i 1964, med et tilbygg mot syd i 1. etasje oppført i 1975–76. Grunnmurer ved den opprinnelige delen er utført i parallellblokk, mens tilbygget har en støpt betonggrunnmur. Det er ukjent om det er såler under grunnmurene eller frostsikring av fundamentene. Etasjeskillet mot kjelleren i den opprinnelige delen er et støpt dekke, mens etasjeskillet i tilbygget mot krypkjelleren er et trebjelkelag. Ytterveggene har utvendig stående kledning fra byggeårene (1964 og 1975) og har ingen etablert lufting bak kledningsbordene. Det er ingen opplysninger om isolering. Byggegrunnen består av breelvavsetninger med høy sandsortering. Kjelleren har ubehandlede betonggulv i de fleste rom, og veggene er dels utlektet med trepanel, ellers pussede og delvis malte murvegger. Tilbygget har en krypkjeller under seg. Tak: Saltakskonstruksjon med kaldtloft. Den opprinnelige takflaten er tekket med betongtakstein fra byggeåret, mens tilbygget er tekket med shingel fra ca. 2010, som er lagt over eldre shingel. Undertaket er utført med bordtak fra de respektive byggeårene (1964 og 1975). Takkonstruksjonen består av uklassifisert skurlast med sperrer over bærende vegger i den opprinnelige delen, og prefabrikkerte taksperrer i tilbygget. Himlingene i den opprinnelige delen er isolert med sagflis uten dampsperre, mens tilbygget er isolert med mineralull tildekket med papp. Renner og nedløp er i metall og stammer fra byggeårene 1964 og 1975. Isbordene har metallbeslag. Pipe/Ildsted: Boligen har en innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, som også inneholder en luftekanal. Pipeløpet er helbeslått over tak. Pipevangene er pusset og malt i kjeller og 1. etasje, forblendet med tegl i stuen, og dels med fliser og malt puss på kjøkkenet. Det er en sotluke i kjelleren. En vedovn er tilknyttet i stuen i 1. etasje, og en annen vedovn er tilknyttet i kjellerstuen. Begge har brannsikring mot gulvet med metallplate. Røykrøret i 1. etasje har feieluke, mens det i kjellerstuen ikke har det. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder, fra 1975, 1983, 1988, 1990 og 2006. Det er ett blyglassvindu i spisestuen fra byggeåret. På kaldtloftet er det et eldre varevindu i gavlen, også fra byggeåret. Kjelleren har varevinduer fra byggeåret. Noen vinduer har luftespalter i overkarmen. Vannbrettene har metallbeslag. Dører: Ytterdørene til inngangspartiet og bi-inngangen (tilbygget) er laminerte med glassfelt, fra henholdsvis 1988 og 2007. Det er to terrassedører med glassfelt, fra 1975 og 2007. Kjellerdørene er hengslede, uisolerte heltre slagdører fra byggeåret, plassert både ved terrengplan og i kjellerplan. Innvendige dører er malte finerdører, mens kjelleretasjen har malte heltredører, alle fra byggeåret. Trapper/adkomst: Innvendig er det en tretrapp med lukkede opptrinn ned til kjelleren. Utvendig er det en overbygget betongtrapp foran inngangspartiet og en overbygget betongtrapp til kjelleren. Foran bi-inngangen til tilbygget er det en strekkmetalltrapp fra 1975. Fra terrassen går det en tretrapp ned til terrenget. Adkomst til loftet skjer via en himlingsluke med stige i stuen i 1. etasje. Balkong/terrasse: Det er en dels overbygget terrasseplatting på 31m² mot vest, hvorav 11m² er overbygget. Konstruksjonen er hovedsakelig fra byggeårene 1964 og 1975. Den er fundamentert på støpte pilarer og en tresøyle som ble jekket opp og forsterket i 2016. Gulvet har impregnerte terrassebord. Overbygget er tekket med shingel og har malte tresøyler. Terrassen har renne og nedløp i metall. VVS-installasjoner: Vannforsyning fra kommunalt nett med inntak av jernrør. Innvendige vannførende rør er i all hovedsak av kobber (Cu-rør) med åpne koblinger, hovedsakelig fra byggeåret, men fra 2025 på badet. Stoppekran, vannmåler og reduksjonsventil er montert i teknisk kjellerbod. Avløpssystemet er tilknyttet kommunalt nett. Synlige avløpsrør er hovedsakelig av soil og noe PVC, mens bunnledningene er av soil eller sementrør fra byggeåret. Avløpet er luftet over tak, og det er en stakeluke i kjelleren. Varmtvann produseres av en bereder på ca. 200 liter av ukjent alder, plassert i teknisk kjellerbod med sluk. Badet har en plastsluk av eldre dato som ble gjenbrukt etter en brannskade. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmene. Badet har naturlig avtrekk med en ventil på ytterveggen. Kjøkkenet har en avtrekksvifte som er tilknyttet en luftekanal i pipen. Kaldtloftet ventileres via utettheter i den eldre delen og ventiler i gavlen på tilbygget. Krypkjelleren har enkelte ventiler. Tekniske detaljer: Oppvarming av boligen skjer med strøm og vedfyring. Det er installert en luft/luft-varmepumpe av ukjent alder i stuen i 1. etasje. Badet har elektrisk gulvvarme. Det er en vedovn i stuen i 1. etasje. For brannsikkerhet er det utplassert et nytt brannslukningsapparat (desember 2025) og en ny røykvarsler er innkjøpt. Garasje/uthus: Enkel dobbelgarasje med vedskjul og utedo med boder, bygget i 1964. Bygget er fundamentert på Leca og konede betongpilarer med jordgulv. Ytterveggene er i tungt bindingsverk med utvendig stående kledning. Det er labankdører til vedskjul og utedo, og vippeporter til garasjene. Saltaket er tekket med bølgeblikkplater. Bygget har renner med ett nedløp og én renne med utkast. Elektrisk anlegg: Inntak med luftstrekk. Inntakssikringer samt gammelt sikringsskap plassert på kaldtloftet. 3-fase 230V anlegg med 40A hovedsikringer. Sikringsskap med jordfeilautomater, overspenningsvern og digital måler, plassert i kjøkkenskap. Gammelt sikringsskap på kaldtloftet fremstår å være benyttet som skjøtepunkt for videreføring av kurser til det nye sikringsskapet. Merkede kurser og kursfortegnelse. Åpent ledningsnett med jordede og ujordede kontakter. Elektrisk gulvvarme ved bad. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1964 Opplyst om oppgradering av sikringsskap fra 2010. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Samsvarserklæring fra autorisert installatør datert 20.01.2011. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ja Opplyst om utskiftning av sikringsskap med nye jordfeilautomater, hovedsikring og overspenningsvern. Samsvarserklæring fra autorisert installatør datert 20.01.2011. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Det gamle sikringsskapet fremstår å være utett og i tillegg benyttet som skjøtepunkt for videreføring av kurser til det nye sikringsskapet. Det er mangelfull mekanisk beskyttelse, åpne gjennomføringer, uoversiktlige skjøter og blanding av gammel og ny kabelstandard. Anlegget bør kontrolleres og gjennomgås i sin helhet av registrert elektroinstallatør. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Kjellervinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduene har råteskader. Vinduer uten tettelister. Varevinduer fra byggeåret med preg av slitasje/elde. Flere vinduer med forhøyet fuktnivå og råteskader. Kjellervinduer montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Vinduer med råteskader må erstattes med nye. Det anbefales å etablere tilstrekkelig avstand mellom terreng og kjellervinduer. Utskiftning av vinduer må påregnes grunnet alder, slitasje og generell tilstand. Kostnader for utskiftninger av samtlige kjellervinduer er medtatt. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Rekkverk ved terrasse målt til 0,7 m (krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m). Overflatebehandlinger med betydelig slitasje, avflassinger, svertesopp og mose/algevekster. Råteskader ved tresøyle under terrasse. Terrassegulv utført med 21 mm terrassebord på senteravstand 60 cm bjelkelag anses underdimensjonert. Terrassen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull frostisolering av fundamenter, men uten synlige tegn på skader. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Terrasserekkverk må heves, krav 90 cm ved byggetidspunkt. Overflatebehandlinger bør fornyes, og svertesopp samt mose/algevekster fjernes for å hindre videre nedbrytning av treverket. Råteskadet tresøyle må skiftes ut for å sikre konstruksjonens bæreevne og forhindre ytterligere skadeutvikling. Gulv ved terrasse utført med 21 mm terrassebord bør vurderes skiftet til tykkelse 28 mm. Det anbefales å overvåke terrassen for bevegelser og eventuelle skjevheter som kan oppstå som følge av telehiv. Dersom skader eller setninger blir synlige over tid, bør fundamentene forbedres med frostfri dybde eller tilleggsisoleres for å redusere risikoen for videre bevegelser. Jevnlig kontroll av terrasser anbefales. Kostnadsestimat for utskiftning av råteskadet tresøyle. Kostnader for øvrige utskiftninger og utbedringer er ikke medtatt, men kan påregnes. - Utvendig - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Betongtrapp har mindre sprekker/skader. Rekkverk og håndløpere mangler ved trapp til inngangsparti og kjellertrapp. Trapper med avskallinger, mose/algevekster og slitasje. For lavt rekkverk ved strekkmetalltrapp (krav byggeår 0,9 m). Kontroll av understøttelsen til strekkmetalltrappen lot seg ikke gjennomføre på grunn av betydelig mengder vegetasjon. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det bør monteres rekkverk og håndløpere ved trapp til inngangsparti og kjellertrapp for å ivareta sikkerheten og redusere risiko for fallulykker. Avskallinger, mose- og algevekster samt slitasje på trappene bør utbedres for å forhindre videre forringelse og redusere risiko for glatte overflater. Vegetasjonen rundt metalltrappen bør fjernes, og ytterligere kontroll av understøttelsen til strekkmetalltrappen bør foretas. Rekkverkshøyden ved strekkmetalltrappen bør økes til minimum 0,9 m i henhold til krav fra byggeåret, for å oppfylle sikkerhetskrav og redusere fare for fall. Kostnadsestimat for etablering av rekkverk/håndløper ved betongtrapp til kjeller, samt betongtrapp ved overbygget inngangsparti. - Innvendig - Pipe og ildsted | Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Åpent hull etter tidligere røykrørsinnføring i kjøkken. Manglende tetting medfører risiko for brann- og røykspredning. Overflater pipevanger/brannmurer med enkelte riss. Flisforblendingen har sprekker, riss og ujevnheter, samt løsnede fliser fra underlaget. Det er også stedvis manglende fugemasse i flisfugene. Marginalt for kort brannbeskyttelse ved gulv foran ovnsdør (< 30 cm). Vedovnen i kjellerstuen er plassert på treklosser, bør være av ubrennbart materiale. Løs og bulkete metallplate under vedovn i kjellerstue. Utførelse ved himlinger/gulvoverflater hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper er ikke i henhold til brannforskrift. (NB ikke krav mot luftekanal). Pipe kan ikke brukes før den er utbedret forskriftsmessig. Større avstand til brennbart materiale må lages. Utbedring av avvik som beskrevet ovenfor. Åpne hull etter tidligere røykinnføringer i kjøkken må tettes forskriftsmessig for å hindre spredning av røyk og brann. Flisforblending med sprekker, riss, ujevnheter og løsnede fliser samt manglende fugemasse bør utbedres eller skiftes. Kostnadsestimat for utbedringer samt kontroll av ildsteders og skorsteinens tilstand samt brannsikkerhet tilknyttet ildsteder og skorsteinen, ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter kontroll og evt løsningsvalg. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagmann. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er gjennom hulltaking påvist høyt fuktnivå inne i trekonstruksjonen i hulltakingen, men ikke påvist fuktskader i dette området. Høy luftfuktighet kan over tid føre til muggvekst eller sverting av materialer. Samtidig kan materialer og konstruksjoner bli ødelagt. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er konstatert høyt fuktnivå og synlig skade i vegg. Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte - og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Det ble målt fuktkvote med 20 vektprosent fukt i trevirke. I treverk med fuktkvote over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst. Trappevanger, lettvegger i bindingsverk, tredører, vinduer og trereoler satt på betonggulv utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Forhøyet fuktnivå i innenforliggende konstruksjoner indikerer sviktende eller manglende drenering samt mulige fuktskader i konstruksjonen som helhet. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Alt av organiske materialer må fjernes. Det bør iverksettes tiltak for å redusere fuktinntrenging i kjeller, herunder vurdering av drenering, fjerning av organiske materialer mot yttervegg og etablering av bedre ventilasjon. Fuktsikring bør generelt etableres mellom treverk og murverk. Temperaturen ved kjelleren kan med fordel økes noe. Videre undersøkelser anbefales for å kartlegge omfanget av fuktskader og tilstanden bak utforede vegger og under gulv. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for råte- og muggskader i skjulte konstruksjoner, samt forringelse av inneklima og bygningsdeler over tid. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Kostnadsestimat kun for ytterligere kontroll av fagmann. Kostnader for evt riving av organisk materiale er ikke medtatt. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er liten frihøyde i trappeløp. Manglende rekkverk ved en trappeside i trappeløp. Lav rekkverkshøyde ved ensidig rekkverk uten spiler (krav 0,9 m). Noe lavt ved ganglinje trapp (krav min 2,0 m). Trappevanger mot betonggulv utsatt for fuktopptrekk. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder opp til dagens krav. Rekkverket er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Rekkverkshøyde må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Det må monteres rekkverk i trappeløpet for å ivareta sikkerheten og redusere risiko for fallulykker. Rekkverkshøyde ved ensidig rekkverk bør økes til minimum 0,9 m, og fri høyde ved ganglinje bør være minst 2,0 m for å oppfylle gjeldende krav og sikre trygg ferdsel i trappen. Spiler må monteres ved ensidig rekkverk. Manglende eller lave rekkverk og håndløpere, samt lav frihøyde, medfører økt fare for fall og personskade. Vanger bør sikres mot fuktopptrekk. Kostnadsestimat for etablering og utbedringer av rekkverk. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Det gamle sikringsskapet fremstår å være utett og i tillegg benyttet som skjøtepunkt for videreføring av kurser til det nye sikringsskapet. Det er mangelfull mekanisk beskyttelse, åpne gjennomføringer, uoversiktlige skjøter og blanding av gammel og ny kabelstandard. Anlegget bør kontrolleres og gjennomgås i sin helhet av registrert elektroinstallatør. Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El- anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. - Kjøkken - Avtrekk | Det er registrert avvik med avtrekk. Avtrekksvifte tilknyttet luftepipen er defekt. Ventilatoren må skiftes. Ventilator med ventilatorhette og avkast til friluft anbefales. Kostnadsestimat for montering av ventilator over komfyrplass, ventilator med avkast til friluft. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Vindskier og isbord med betydelig vedlikeholdsbehov. Takflater med betydelig omfang av mose-/algevekst samt preg av slitasje og elde. Det er usikkerhet knyttet til utførelsen og tettheten i overgangen mellom betongtakstein og shingel ved møtet mellom opprinnelig takkonstruksjon og tilbygg. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 30 år Tekkingens alder fremstår å være fra de respektive byggeårene og anses å ha oversteget forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med betongtakstein eller tegl ca 50 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for papp-, shingel- eller folietekking ca 25 år. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Vindskier og isbord bør vedlikeholdes eller skiftes ut for å hindre videre forfall og redusere risiko for råteskader. Mose- og algevekst på takflatene bør fjernes, og taket bør rengjøres for å forhindre fuktskader og redusert levetid på tekkingen. Det anbefales å undersøke overgangen mellom betongtakstein og shingel nærmere for å sikre tilfredsstillende tetthet, da usikkerhet her kan medføre lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Undertak og taktekking bør skiftes i sin helhet, da den generelle tilstanden er betydelig svekket og forventet brukstid er overskredet. Dette øker risikoen for lekkasjer og skader på bygningen. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. Kostnader for ny tekking er ikke medtatt, men må påregnes. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Renner og nedløp har ujevnheter, deformasjoner, frostspreng, avflassing og generelt betydelig preg av slitasje og elde. Takflater uten snøfangere. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Renner, nedløp og beslag bør vurderes for utskifting eller omfattende vedlikehold, da de har overskredet forventet levetid og viser tydelige tegn på slitasje og skade. Snøfangere anbefales montert på alle taksider. Konsekvensen av manglende snøfangere er økt risiko for snø- og isras, noe som kan medføre fare for skade på personer og eiendom. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for lekkasjer, fuktskader og ytterligere forringelse av bygningsdelene. Jevnlig kontroll av renner/nedløp anbefales, ut fra alder og generell tilstand er det påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i nær fremtid. Kostnader for utskiftninger av renner/nedløp er ikke medtatt, men må påregnes. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord. Overflater med betydelig omfang av svertesopp. Kledningsbordene har avflassinger, oppsprekkinger og generelt med preg av slitasje/elde. På gavlvegg mot syd (tilbygg) er det påvist spredte råteskader i nedkant av kledningsbordene. Lokale råteskader kan forventes på øvrige deler av kledningsbordene, selv om dette ikke ble påvist ved stikktakinger. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Det bør etableres tilstrekkelig lufting bak kledningsbordene for å sikre god ventilasjon og redusere risiko for fuktskader og råte. Råteskadet og værslitt kledning bør skiftes ut, og overflater med svertesopp bør rengjøres og behandles. Kledningen bør overflatebehandles i henhold til anbefalte intervaller for å forlenge levetiden og hindre ytterligere forringelse. Manglende tiltak kan føre til økt risiko for fuktskader, ytterligere råteutvikling og redusert levetid for fasaden. På generelt grunnlag bør konstruksjoner vurderes utvendig etterisolert i forhold til dagens isolasjonskrav til boliger, i tillegg bør utskiftning av kledningen i sin helhet vurderes. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Uten gangbaner for inspeksjon av kaldtloftet for tilbygget. Utlagte trebord og sponplater som gangbane er ikke tilstrekkelig festet. Kaldtloftet ved den opprinnelige delen fremstår å være uten etablert lufting, ventilering via generelle utettheter i konstruksjoner. Taksperrer og undertak har lokale fuktskjolder i området ved pipen. Årsaken fremstår å være kondensrelatert eller resultat av tidligere utettheter ved pipegjennomføringen. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne. Ujevn sagflistykkelse. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Museekskrementer observert ved loftsluke og pipe. Enkelte vepsebol. Lufting/ventilering bør forbedres. Det bør etableres sikre og tilstrekkelig festede gangbaner for inspeksjon av kaldloftet i tilbygget, for å sikre trygg adkomst og redusere risiko for skader ved inspeksjon. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Lokale fuktskjolder ved taksperrer og undertak rundt pipen bør undersøkes nærmere og utbedres, for å hindre videre fuktskader og mulig råteutvikling. Sagflisisolering med lav og ujevn tykkelse bør vurderes oppgradert til isolasjon med bedre isolasjonsevne, for å redusere varmetap og risiko for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Museekskrementer og vepsebol bør fjernes, og tiltak mot skadedyr bør vurderes, da tilstedeværelse av skadedyr kan medføre helserisiko og skade på konstruksjonen. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. Kostnader for evt utskiftninger eller utbedringer er ikke medtatt da dette avhenger av ytterligere undersøkelser. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Enkelte vinduer med fuktmerker etter kondens. Det er påvist at stuevinduet i tilbygget er punktert. Flere vinduer har også økt risiko for punktering på grunn av alder. Vinduer med noe justeringsbehov. Eldre vinduer med isolerglass må forventes utført med farlige stoffer slik som PCB/klorparafiner/ftalat-holdig materiale. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Vinduer må justeres. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer, mistet noe tettefunksjon. Tiltak mot kondensering vinduer anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. Utskiftning av punktert vindusglass bør skiftes. Vinduer med noe justeringsbehov. PCB benyttet som forseglingslim av isolerglassruter produsert i Norge mellom 1965 og 1975. Importerte vinduer kan inneholde PCB helt frem til 1980. Ved mistanke om innhold av PCB, må vinduer leveres til kommunalt mottak for farlig avfall. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. Utskiftninger av vinduer eller isolerglass ved vinduer må påregnes grunnet elde. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. - Utvendig - Dører | Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Enkelte dører med fuktmerker etter kondens. Dør med noe justeringsbehov. Åpningsmekanisme med noe slark. Dører med noe overflateslitasje, samt at terrassedør fra 1975 har preg av slitasje/elde. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørens alder. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Tettelister bør byttes ved dører, mistet noe tettefunksjon. Tiltak mot kondensering dører anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. Utbedringer av dører iht til avvik kan påregnes. Dører med behov for noe utvendig vedlikehold. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. Utskiftninger av eldre terrassedør må påregnes grunnet elde/slitasje. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. Se kommentarer under vinduer ved PCB. - Utvendig - Kjellerdører | Eldre tredører som fremstår som uisolerte. Dette medfører kald trekk og varmetap/kuldebroer, noe som kan gi økt risiko for kondens i tilstøtende konstruksjoner og dermed fare for fuktskader over tid. I tillegg har dørene preg av slitasje. Det bør vurderes å etterisolere eller skifte ut de eldre tredørene for å redusere varmetap, kald trekk og risiko for kondens og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Utskifting eller utbedring vil også redusere faren for ytterligere slitasje og forlenge dørens levetid. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i begge stuer, spisestue, kjøkken, begge vindfang og begge soverom med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik opp mot 20 mm i opprinnelige stue og 20 mm i vindfang/tilbygg. I tillegg registrerte avvik opp mot 15 mm i begge soverom. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Det må vurderes om utbedringer er regningssvarende. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Radonmålinger er ikke foretatt, heller ikke andre tiltak mot radon, eiendommen ligger i et område som i NGU Radon aktsomhetskart er definert med "moderat til lav" aktsomhetsgrad. Ukjent om det er foretatt radonmålinger ved bygget eller i området. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det anbefales gjennomført radonmålinger. Evt tiltak må vurderes etter gjennomførte målinger. - Innvendig - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er begrenset ventilering/luftgjennomstrømning i krypkjeller. Kryperom generelt med mangelfull ventilering, åpninger mangler sikring mot inntrenging av skadedyr. Kryperom uten tilkomst for å vurdere rommet mellom det nederste bjelkelaget og bakken (krypkjeller). Fuktigheten kan være høy i slike rom/kjellere på grunn av fuktighet fra grunnen, innsig av vann og/eller kondensering. Temperatur og fuktforhold kan gi skader i konstruksjoner slik som bjelkelag, og ofte utvikle seg over tid. Bedre ventilering må etableres. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Tilkomst til lukket kryperom bør etableres. En tilstandsrapport som denne baseres på en visuell befaring uten inngrep i konstruksjonen. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader utenfor krypkjelleren under befaringen, slik som misfarging av treverk, spesielle insekter eller råteskader i konstruksjoner, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det anbefales derfor at en er oppmerksom på denne risikoen og undersøker dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Jevnlig kontroll av krypkjellere anbefales. Det må forutsettes fuktmiljø ved krypkjellere tilsvarende det som er påvist ved kjeller, skader kan dermed ikke utelukkes. Kostnadsestimat for etablering av tilkomst, samt ytterligere undersøkelser med bistand fra fagmann er medtatt. Flere ventiler i grunnmur anbefales, anbefalt 1-2 luker pr 20 m2 krypkjeller. Plast mot grunnen kan vurderes som supplement til forbedret ventilering av kryperommet, utlegging av plast kan redusere avdamping fra grunnen og fuktbelastningen i kryperommet. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Enkelte dører med justeringsbehov. Dører med preg av elde/slitasje. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. Utskiftninger av eldre dører kan påregnes grunnet elde. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Stoppekran ikke merket. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Stoppekran bør merkes. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagmann. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Kloakklufterøret mangler innkassing og løsningen fremstår å være uferdig. Ingen påviste lekkasjer eller opplysninger om problematikk med avløpssystemet. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Normal forventet levetid på sementrør er ca 40 år. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må røranlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at røranlegget dokumenteres av fagperson. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Kloakklufterøret bør kasses inn og ferdigstilles, for å sikre en forskriftsmessig og estetisk løsning samt redusere risiko for lukt- og fuktproblemer. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagmann. - Tekniske installasjoner - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Normalt serviceintervall varmepumper hvert 2.år. Ingen opplysninger om evt service. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Tidspunktet for utskiftning nærmer seg, basert på levetidsbetraktninger. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet veggstikk. Eldre bereder, ingen opplysninger om feil/mangler. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Krav til bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagmann. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Byggegrop fremstår som utført uten etablert dreneringssystem Ingen synlige utvendige fuktsikringer ved grunnmurer. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med manglende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Begrenset besiktigelse grunnet terrasser, trapper, vegetasjon etc som tildekker grunnmurer. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det bør etableres et fungerende dreneringssystem og utvendig fuktsikring ved grunnmurer for å redusere risikoen for ytterligere fuktproblemer i kjeller. Konsekvensen av manglende drenering og fuktsikring er økt fare for fuktskader, muggvekst, avskalling av puss og forringelse av konstruksjonen over tid. Begrenset besiktigelse gjør at skjulte skader ikke kan utelukkes. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. Kostnadsestimat kun for vurdering av fagmann. Kostnader for evt ny drenering er ikke medtatt. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Lokal utbedring må utføres. Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Oppsprekkinger kjellergulv fremstår av eldre dato, bør holdes under oppsikt. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. - Tomteforhold - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Det bør foretas terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 61 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Normal forventet levetid på galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca 40 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Opplyst om fungerende anlegg, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagmann. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Tomteforhold - Andre tomteforhold | Eiendommen ligger innenfor definert gult støysoneområde i forhold til riksvei angitt ved naturbasekart fra Miljødirektoratet og ved støysonekart fra Statens Vegvesen. Det må i tillegg forventes støy fra jernbane og industriområdet i nærheten av eiendommen. Ukjent om det er utført bygningsmessige tiltak for støyreduksjon. Ukjent om det er foretatt støymålinger. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er av eldre dato, og den mangler bruksfunksjoner/løsninger som er forventet på et kjøkken. Kjøkkeninnredning fra byggeåret med normal bruksslitasje. Umoderne løsninger. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Det er påregnelig med utskiftning/utbedringer av kjøkkeninnredningen. Det bør påregnes utskiftning av kjøkkeninnredningen grunnet alder, bruksslitasje og manglende bruksfunksjoner i henhold til dagens standard. Manglende lekkasjevakt og komfyrvakt medfører økt risiko for vannskader og brann, og det anbefales å vurdere installasjon av slike sikkerhetstiltak. Kostnadsestimat for nytt kjøkken er ikke vurdert da det avhenger av løsningsvalg. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Kloakklufterøret mangler innkassing og løsningen fremstår å være uferdig, avviket er også nevnt under punktet for avløpsrør. Det må gjøres tiltak for å lukke avviket. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Vinduet i våtsonen bør fuktbeskyttes eller byttes ut med materialer som tåler fukt, for å unngå fremtidige fuktskader. Kloakklufterøret bør kasses inn og ferdigstilles, for å sikre en forskriftsmessig og estetisk løsning samt redusere risiko for lukt- og fuktproblemer. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Manglende dokumentasjon for tettesjikt og utførelse. Gjenbrukt plastsluk i gulv fremstår å være av eldre dato. Skruer i plastsluk med rustdannelser. Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Normal forventet levetid på støpejernsrør/sluk er ca 40 år. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Dokumentasjon for tettesjiktet og utførelsen bør fremlegges. Skruer i plastsluk bør skiftes ut til syrefaste skruer. Rehabilitert våtrom uten tegn til skader eller vesentlige feil. Installering av dusjkabinett eller annen fuktbeskyttelse mot vindu i våtsone anbefales. Ingen tiltak anses som prekære. Jevnlig kontroll av overflater anbefales. - Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Rom med kun naturlig ventilasjon. Tilluft via åpen dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Tilluftsspalte under dørblad anbefales. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Tomteforhold - Oljetank | Eier med kjennskap til eiendommen opplyser at det ikke finnes kjente nedgravde oljetanker på eiendommen. Evt oljetank må fjernes eller saneres når den ikke lenger er i bruk. Kommunens retningslinjer for rengjøring og deponering må følges. Dokumentasjon vedr sanering må fremlegges. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet og vedfyring. Det er installert en luft/luft-varmepumpe i stuen i 1. etasje, elektrisk gulvvarme på badet i 1. etasje, samt eldre panelovner. I tillegg er det en vedovn i stuen i 1. etasje og en i kjellerstuen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Det gjøres spesielt oppmerksom på at dette er salg av eiendom for et dødsbo. Megler gjør derfor oppmerksom på at selger/arvinger ikke har bebodd eiendommen i nyere tid eller at de ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i salgsoppgaven. Boligen vil ikke bli ytterligere rengjort i forbindelse med overtakelsen. Så lenge arvingenes kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres kjøper til å foreta nødvendige undersøkelser.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Moderniseringer og påkostninger

Boligen er oppført i 1964.  Følgende modernisering er gjennomført i senere tid : 1975–1976: Tilbygg mot syd i 1. etasje, med etablering av vindfang, soverom og stue. 2025: Baderom rehabilitert etter brannskade. Arbeidet skal være utført av Recover AS i forbindelse med forsikringssak. Dokumentasjon for utførelsen er ikke fremlagt. 2025: Modernisering etter forsikringssak med nytt laminatgulv på kjøkken og ny parkett i stue.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer

Adgang til utleie

Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 24 039
• Eiendomsskatt: kr 2 548
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.