Gamle Kongevei 2484

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 231 m²
BRA-i: 177 m²
BRA-e: 40 m²
BRA-b: 14 m²
TBA: 40 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har et frittliggende uthus med garasjerom, utstyrt med vippeport og innlagt strøm. I tillegg er det parkering på delvis gruset innkjørsel.

Eiendom

Tomteareal er 2 412 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 2 412. Eiendommen har en flat tomt som er opparbeidet med plen, busker, hekk, trær og gjerde. Det er delvis gruset innkjørsel. Eiendommen ligger i gul støysone til fylkesvei. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt i 1912. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Tomtegrensen strekker seg inn i veiareal mot vest, sør og øst. Deler av tomtearealet kan derfor ikke påregnes som bebyggelig areal. Grensene har varierende nøyaktighet, der den nordlige grensen er nøyaktig oppmålt, mens grensene mot vest, øst og sør er definert som hjelpelinjer eller mindre nøyaktige. En oppmålingsforretning hos kommunen kan være nødvendig for å fastslå grensene nøyaktig. Kjøper overtar ansvaret for eventuelle avvik i areal og grenser.

Byggeår

1949

Innhold

Eneboligen består av følgende rom: Hovedboenhet: Kjeller: Uinnredet kjellerrom med gulv og to uinnredede kjellerrom. 1. etasje: Entré, gang, trapperom, kjøkken, spisestue, stue, bad og soverom. Loftetasje: Gang, to soverom og to kott. Boenhet i tilbygg: 1. etasje: Entré, stue/kjøkken, soverom og bad. Hovedboenheten har tilgang til en terrasse på 21 m². Boenheten i tilbygget har en innglasset balkong på 14 m² og en terrasse på 19 m². På eiendommen er det også en frittliggende uthus på 40 m² som inneholder garasjerom og to boder. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Enebolig fra 1949 fordelt over kjeller, 1. etasje og loft, og med tilbygget del innredet som egen enhet. Boligen har tidligere vært seksjonert, men seksjoneringen ble opphevet i 2015. Boligen har en særegen karakter som bærer preg av lang historie og mange lag med personlighet. Hovedbygningen rommer stue, spisestue, kjøkken, soverom og bad i 1. etasje, med to soverom og to kott på loftet. Tilbygget del fra 1993 har egen entré, stue og kjøkken i åpen løsning, soverom og bad, samt en innglasset utestue med direkte utgang til hagen. Det er mulighet for direkte adkomst mellom de to delene. Begge bad har behov for oppgradering. Eiendommen selges som dødsbo, og selger har ingen kjennskap til boligen. Entré, hovedbygning: Hovedinngangen til boligen er overbygd med et karakteristisk inngangsparti i tre med søyler og noe snittverk. Inne er det en mindre gang som leder videre inn i boligens 1. etasje, med adkomst ned til grovkjelleren. I den neste gangen er det adkomst til kjøkken, stue/spisestue, soverom og bad samt trapperom til loftetasjen. Stue og spisestue, hovedbygning 1. etasje: I den opprinnelige delen av huset er det en kombinert stue og spisestue med adkomst fra både kjøkkenet og gangen. Rommet har en vedovn tilknyttet teglsteinspipe, og har direkte utgang til en åpen terrasseplatting med terrassemarkise. Kjøkken, hovedbygning 1. etasje: Et romslig, eldre kjøkken med vindu i to himmelretninger, og god plass til et spisebord med flere stoler. Kjøkkeninnredningen har profilerte, malte fronter på over- og underskap med heldekkende benkebeslag i stål med oppvaskkum og utslagsvask. I tillegg er det montert en kjøpmannsdisk, som del av innredningen, med laminat benkeplate. Det er fliser på vegg både ved våtsonen og ved kokeplassen. Kjøkkenventilator med avtrekk ut. I kjøkkenet er det plass for en frittstående komfyr og kjøl-/fryseskap. Bad, hovedbygning 1. etasje: Badet har vegger med fliser og malte plater, malt innvendig himling og våtromsvinyl på gulv med eldre soilsluk. Rommet er utstyrt med veggmontert servant, toalett i dels avskjermet hjørne av rommet, og dusjkabinett med direkte avløp. Oppvarming med stråleovn på vegg. Ventilasjon via klaffventil på yttervegg. Badet har behov for oppgradering. Soverom, hovedbygning 1. etasje: Til hovedbygningen hører det 3 soverom, derav ett rom ligger i 1. etasje, med adkomst fra både kjøkken og spisestue. Fra dette rommet er det dør inn til soverommet i tilbygget del. Soverom, loftetasje: Opp en malt tretrapp med teppegulv på trinnene kommer du til loftetasjen, der det er gang, to romslige soverom og to kott. Det ene soverommet har rødmalt furugulv, malt panel både i himlingen og på veggene med vindu mot hagen. Det andre soverommet er i samme stil, men med teppebelagt gulv og skråhimling med 3/4 takhøyde langs ene veggen. Begge rommene har god plass til dobbeltseng med nattbord, og de har også hver sin adkomst til det ene kottet. Teglsteinspipa er tilknyttet vedovn i hvert av soverommene. Hovedsikringsskapet er plassert i gangen på loftet. Entré, tilbygget del: Tilbygget del har egen inngang med trapp i tre med rekkverk på én side opp til et karakteristisk inngangsparti i tre med dekorerte søyler og snittverk. Hvitmalt inngangsdør med fiskebensmønster og smijernsbeslag. Entrédør med glass leder direkte inn i den åpne løsningen med stue og kjøkken. Stue, tilbygget del: Den store stue- og spisestuen i tilbygget del fra 1993 er boligens mest karakterfulle rom. Sperretaket med eksponerte takstoler gir rommet en takhøyde som skiller seg tydelig fra resten av huset, og med vinduer i tre himmelretninger, derav store glassflater helt opp mot møne av gavlveggen, slippes godt med dagslys inn. Det er furugulv i hele rommet, og oppvarming skjer via peis og innsats tilknyttet elementpipe supplert med luft-til-luft varmepumpe. Fra stuen er det direkte utgang via dør med glassfelt både til den innglassede vinterhagen og til en terrasseplatting med noe takoverbygg. Kjøkken, tilbygget del: Kjøkkenet i tilbygget har en enkel kjøkkeninnredning med profilerte fronter på underskap og dører med glass på overskap. Benkeplate i heltre med benkebeslag i rustfritt stål med to store kummer og en karakteristisk to-greps vannkran. Det er utstyrt med frittstående oppvaskmaskin, kjøl-/fryseskap og komfyr. Kjøkkenventilator over kokeplass med avtrekk ut. Innredningen har noe bruksslitasje, og benkeplaten har fuktskader ved oppvaskkummen. Soverom, tilbygget del: Soverommet hører opprinnelig til den originale delen, men brukes i den tilbygde delen. Rommet har tregulv og slette, malte overflater på vegger og i himling. Rommet er utstyrt med et plassbygget garderobeskap fra gulv til tak, og har plass til dobbeltseng med nattbord. Her er det eget fordelerskap for det elektriske anlegget. Bad, tilbygget del: Badet i tilbygget har malt trepanel på vegger og i himling, vinylbelegg med synlige sveiseskjøter på gulv med plastsluk. Rommet er utstyrt med veggmontert servant, golvmontert toalett, dusjkabinett og badekar. Oppvarming med stråleovn på vegg. Adkomst til bad via soverom. Avtrekksventilasjon på yttervegg med bryter. Varmtvannsberederen på 200 liter er fra 2014. Badet har et oppgraderingsbehov, og er gitt tilstandsgrad 3. Vinterhage, tilbygget del: Vinterhagen er tilknyttet stuen i tilbygget via glassdør og enkel nivåtrapp, og har direkte utgang til hagen via en skyvedør. Rommet har sperretak med stålplatetekking og synlige dragere, bindingsverksvegger der store vindusflater med isolerglass på to sider samt veggen med stor skyvedør gir rommet god kontakt med hagen. Gulvet er støpt i betong med isolert ringmur, med overflate av belegg. Oppvarmingen av rommet skjer via elektriske varmekabler i gulvet og en luft-luft varmepumpe. Terrasse og platting: Begge boenheter har plattinger på terreng inntil boligen. Treverket på plattingene har vedlikeholdsbehov. Kjeller, hovedbygning: Grovkjelleren under hovedbygningen nås via en bratt kjellertrapp i tre med håndrekke og rekkverk. Kjelleren har tre uinnredede rom, ett med betonggulv og de øvrige med grusgulv. Kjelleren er fuktig og egner seg ikke for innredning med organiske materialer. Hovedstoppekranen er plassert i kjelleren, og det er en varmtvannsbereder fra 1998 her. Overflater: Gulv: Furugolv, teppe og belegg. Vegger: Trepanel, panelplater, malte plater og malt strie. Himling: Trepanel, himlingsplater og malte plater. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 18.08.2026. Bygning: Eldre enebolig fra 1949 med kjeller, 1. etasje og loft, som er tilbygget med en egen boenhet. Bygget er oppført med reisverk og bindingsverkskonstruksjon, isolert med kutterspon og mineralull, og har stående bordkledning. Etasjeskillere er av trebjelkelag. Bygningen er oppført med støpt plate på grunn. Grunnmuren for hovedbygget er av betong, mens tilbygget har lettklinkerblokk. Hovedbygget har en grovkjeller med dels betonggulv og dels grusgulv. Det er krypkjeller under begge tilbyggene; den ene med luke i grunnmuren, den andre kun tilgjengelig for inspeksjon via et kjellervindu. Byggegrunn er ukjent. Tak: Taket er tekket med stål- eller aluminiumplater. Hovedbygget har eldre spontak som undertak, mens tilbyggene har sutakplater. Taktekkingen antas å være fra 1990-tallet. Konstruksjonen er et saltak med sperrekonstruksjon og W-takstoler. Det er en kombinasjon av kaldt loft og skråhimling. Takrenner og nedløp er av metall, og det er to pipeløp med beslag og egne takstiger. Det mangler snøfangere på taket. Pipe/Ildsted: Hovedbygget har pipe i teglstein med sotluke i kjeller, og vedovner i 1. etasje og loftetasjen. Boenhet to har elementpipe med sotluke i vinterhage, og peis med innsats i stue. Feiing er sist utført den 22.08.2025 i følge opplysninger fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen. Vinduer: Vinduene er malte og har 2-lags glass, 3-lags glass og koblet glass. Enkelte vinduer er utskiftet i alle etasjer. Dører: Bygget har to ytterdører i treverk og tre malte balkongdører i tre med 2-lags glass. Innvendig er det finérdører og heltre furu fyllingsdører, enkelte med glassfelt. Trapper/adkomst: Det er en malt tretrapp med teppe på trinnene opp til loftetasjen i hovedbygget, samt en bratt kjellertrapp i tre ned til grovkjelleren. Begge boenheter har overbygde inngangspartier. Hovedbygget har betongdekke på terreng, mens tilbygget har en tretrapp. Balkong/terrasse: Det er plattinger på terreng inntil boligen for begge boenheter. Tilbygget boenhet har en utestue med utgang fra stue. Utestuen har sperretak med stålplater, vegger i bindingsverk, isolerglassvinduer, skyvedør og støpt betonggulv med varmekabler. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør, og avløpsrør er av støpejern og plast. Hovedstoppekran er plassert i kjeller. Hovedenheten har to varmtvannsberedere, en i kjøkkenbenken (ukjent alder) og en i kjelleren (fra 1998). Boenhet to har en 200-liters varmtvannsbereder (fra 2014) på badet. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler. Badet i hovedenheten har kun klaffventil. Badet i tilbygget har avtrekksventilasjon med bryter. Begge kjøkken har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Det er to luft-til-luft varmepumper i bygget, én for hver boenhet, med ukjent alder og servicehistorikk. Det er observert brannvarslere og slukkeapparat i hovedenheten. Garasje: Byggeår 1991. Bygget har gjennomgående lav standard. Støpt gulv, støpte ringmurer, bindingsverk med utvendig stående kledning. Saltak med stålplater. Vippeport i tre. Innlagt strøm. Elektrisk anlegg: Hovedsikringsskapet er plassert i gangen på loftet i hovedenheten. Det er et eget fordelerskap på soverommet i boenhet to. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist råte på vinduer tilhørende kjeller. Dette gjelder vinduer med koblett glass. Det er påvist noen vinduer med glassruter som er punktert eller sprukne. Enkelte vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Vinduer med påvist råte må skiftes ut for å hindre videre forringelse og unngå risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Dersom råteskadede vinduer ikke utbedres, kan dette føre til økt varmetap, dårligere inneklima og ytterligere skadeutvikling. Punkterte eller sprukne glassruter gir redusert isolasjonsevne og økt risiko for fukt og varmetap. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av vinduene for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. - 1. Etasje Hovedboenhet Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav, basert på vurdert alder på tettesjiktet. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. - 1. Etasje Hovedboenhet Bad - Overflater, vegger og himling | Det er omfattende skader i overflater som løse/defekte fliser og fuger. Det bør gjennomføres full renovering av rommet for å utbedre omfattende skader på fliser og fuger. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for vanninntrengning, fuktskader og videre forringelse av konstruksjonen. - 1. Etasje Hovedboenhet Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Alder på tettesjiktet har nådd forventet brukstid. Det er sprekker i belegget og et synlig hull i belegget ved sluket. Alder på tettesjiktet har nådd forventet brukstid, og det er sprekker samt hull i belegget ved sluket. Hele våtrommet, inkludert sluk, bør renoveres for å unngå risiko for vannlekkasjer og påfølgende fuktskader i konstruksjonen. - 1. Etasje Hovedboenhet Bad - Ventilasjon | Rommet har utilstrekkelig ventilasjon. Det bør etableres mekanisk avtrekk for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Konsekvensen av utilstrekkelig ventilasjon er økt risiko for fuktskader, muggdannelse og dårlig inneklima. - Boenhet tilbygg Bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav, med bakgrunn i alder på tettesjiktet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og alder er at utførelsen kan være mangelfull eller ikke i henhold til dagens krav, noe som medfører økt risiko for lekkasjer, fuktskader og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. - Boenhet tilbygg Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Våtrommet har eldre våtromsløsninger for gulv og vegg som er etablert før år 2000. Tettesjiktet har derfor usikker fremtidig funksjon. Konsekvensen er at membranen kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Undertak for tilbyggene (oljeimpregnert trefiberplater) er eldre enn 13 år. Undertaket på hovedbygget består av spontak og vurderes ikke som tilstrekkelig tett på grunn av høy alder. Der undertaket er synlig fra loftet, er det tegn til eldre fuktmerker i undertaket. Det er utført fuktkontroll av enkelte områder på kott ut mot raft under befaringen, hvor det ikke ble målt fukt i undertaket. Overflaten på takplatene tilhørende bygget har avflasset overflate. Taket har et vanntett sjikt som er eldre enn 18 år, noe som medfører økt risiko for slitasje, lekkasjer og fremtidige skader på takkonstruksjonen. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere utskifting av taktekking ved tegn til lekkasje eller ytterligere forringelse, for å unngå fuktskader og kostbare reparasjoner. Vurderingene er basert på inspeksjon fra bakkenivå og drone, og det kan derfor være skjulte skader som ikke er avdekket. Undertaket bør følges opp med jevnlig kontroll, da alder på undertak av oljeimpregnerte trefiberplater medfører økt risiko for svekket funksjon og potensielle lekkasjer. Skjulte skader kan forekomme, og det anbefales å vurdere nærmere inspeksjon av undertaket for å avdekke eventuelle skader og forhindre fuktskader i konstruksjonen. Undertaket på hovedbygget bør vurderes nærmere og eventuelt utbedres eller skiftes ut, da høy alder og synlige fuktmerker indikerer økt risiko for lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen. Begrenset inspeksjon fra bakkenivå og med drone medfører usikkerhet om tilstanden, og det kan foreligge skjulte skader som ikke er avdekket. Videre undersøkelser anbefales for å avdekke eventuelle skjulte skader og sikre at undertaket er tilstrekkelig tett, for å unngå fremtidige fuktproblemer og skader på bygget. Overflaten på takplatene bør behandles eller males på nytt for å hindre videre avflassing og korrosjon. Dersom tiltak ikke utføres, kan det føre til redusert levetid på taktekkingen og økt risiko for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Yttertaket fremstår generelt som eldre, med avflasset overflate og eldre undertaksløsninger på den eldste bygningsdelen. Bygningen har flere grader, ulike takvinkler og overganger, noe som stiller krav til god og regelmessig vedlikehold av takets avrenningssystemer. Det anbefales at alle gradrenner kontrolleres og rengjøres jevnlig for å sikre tilfredsstillende avrenning. Ved tilstopping kan vann bli stående og ledes inn på undertaket. Over tid kan dette medføre nedbrytning av undertaksmaterialene og økt risiko for skjulte lekkasjer og følgeskader. En fremtidig renovering av yttertaket vil være påregnelig - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er ikke montert pipehatt på pipeinndekning. Det mangler snøfangere på taket. Takflatene på hovedbygget har en takvinkel og type taktekking som tilsier at det foreligger krav til snøfangere etter gjeldende forskrifter på befaringstidspunktet. Selv om det ikke var krav om snøfangere på søknadstidspunktet, vurderes dette som et avvik av hensyn til sikkerhet. Pipehatt bør monteres på pipeinndekningen for å hindre vanninntrengning i pipen. Manglende pipehatt kan føre til fuktskader på pipe og omkringliggende konstruksjoner, samt øke risikoen for vannlekkasjer i tilstøtende rom. Det bør monteres snøfangere på taket for å hindre snøras, i tråd med gjeldende forskrifter og av hensyn til personsikkerhet. Det må også gjøres en vurdering av takkonstruksjonen for å sikre at den tåler belastningen av at snø blir liggende på takflatene. Konsekvensen av at snø blir liggende på en svak konstruksjon er risiko for nedbøying eller skjevheter i takflate og konstruksjon, samt økt fare for personskader ved snøras. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen for hovedbygget. Luftingen for tilbygget takdel med kaldloft lot seg ikke vurdere, da det ikke er sikker tilkomst til dette kaldloftet grunnet ankomst via takutstikk. Det var ikke mulig å kontrollere kaldloftet over tilbygget del. Det er luke i gavl på sørvegg, men tilkomsten var ikke sikker, da dette ville innebære å gå på et usikkert tak med plastplater over terrasseplattingen. Det er fra kaldloftet for hovedbygget påvist indikasjoner på at konstruksjonen er utført uten dampsperre, noe som gir svekket effekt av dampsperrefunksjonen. Manglende dampsperre kan medføre økt risiko for fuktskader i takkonstruksjonen, da varm og fuktig inneluft kan trenge opp i isolasjonen og kondensere mot kaldere flater. Konstruksjonen er også isolert med kutterspon. Lufting/ventilering bør forbedres for hovedbygget for å redusere risikoen for kondens, fuktskader og muggvekst i takkonstruksjonen. For tilbygget bør det etableres sikker tilkomst slik at ventileringen kan vurderes nærmere. Manglende vurdering av lufting medfører usikkerhet om tilstanden, noe som kan øke risikoen for skjulte skader. Det bør etableres sikker adkomst til kaldloftet over tilbygget del, slik at tilstanden kan inspiseres og eventuelle skjulte skader eller mangler kan avdekkes. Konsekvensen av manglende inspeksjonsmulighet er økt risiko for uoppdagede feil, fukt- eller råteskader, som kan utvikle seg over tid uten at det oppdages. Det bør etableres dampsperre for å sikre at varm og fuktig inneluft ikke trenger opp i isolasjonen og forårsaker kondens og fuktskader i takkonstruksjonen. Manglende dampsperre medfører økt risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på takkonstruksjonen. Det anbefales også å vurdere utskifting eller oppgradering av isolasjonen, da kutterspon har begrenset isolasjonsevne og kan bidra til fuktproblemer. Ved fremtidig renovering av yttertaket bør det utføres en faglig vurdering av løsninger for lufting av konstruksjonene. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen på yttervegg mot kjøkken/fylkesvei. Dette er særlig utbredt på den eldste delen av bygget, hvor kledningen er oppført uten løsning for lufting. Kledningen her fremstår med blærer i malingen, og det er påvist råte enkelte steder i kledningen. Det er ikke etablert løsning for lufting på den eldste delen av bygget, noe som kan medføre økt risiko for fuktskader og redusert levetid på kledningen. Det er påvist manglende gnagesikring (musetetting) i luftespalter tilhørende tilbygget del. Det er etablert lufting med klosser/lusinger mellom bordene, og åpninger bak ytterkledningen er målt til over 5 mm. Dette gir mulighet for at mus og andre skadedyr kan komme inn i konstruksjonen. Det er på kaldloftet bemerket tegn til museavføring. Råteskadet kledning bør skiftes ut, spesielt på den eldste delen av bygget hvor det mangler lufting. Det bør på sikt vurderes tiltak for å bedre lufting av kledningen for å redusere risikoen for videre råteskader og fuktrelaterte problemer i konstruksjonen. Bygget har fungert med dagens løsning i mange år uten større følgeskader grunnet manglende lufting, men ved endring i klima og bruk av boligen vil det være anbefalt å renovere til dagens løsninger for lufting. Full renovering av ytterkledning på hovedbygget bør vurderes for å sikre tilstrekkelig lufting og enklere vedlikehold. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for videre råteskader, fuktproblemer og redusert levetid på konstruksjonen. Det bør etableres tilfredsstillende lufting på den eldste delen av bygget for å redusere risikoen for fuktskader og forlenge levetiden på kledningen. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt i konstruksjonen, noe som øker faren for råte, sopp og andre fuktrelaterte skader. Det bør etableres gnagesikring i luftespaltene, for eksempel ved å montere musebånd, netting eller beslag som dekker åpningene, uten å hindre nødvendig lufting og drenering. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for at mus og andre skadedyr kan komme inn i konstruksjonen, noe som kan føre til skader på isolasjon og bygningsdeler, samt redusert levetid på veggkonstruksjonen. - Ytterdører | Dører og glass har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Det vil være større risiko for punktering av glass og større behov for vedlikehold i tiden som kommer. Det bør påregnes økt behov for vedlikehold og eventuelt utskifting av dører og glass, da disse har passert over halvparten av forventet funksjonstid. Konsekvensen av manglende tiltak kan være punktering av glass, redusert isolasjonsevne og økt risiko for skader på dører og omkringliggende konstruksjon. - Terrasser og plattinger på terreng | Treverket på plattingene fremstår som værslitt og har noe råte. Det bør gjennomføres utbedring eller utskifting av råteskadet og værslitt treverk for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for skader på konstruksjonen. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det føre til økt vedlikeholdsbehov og redusert levetid for plattingene. - Overflater - gulv hovedenhet | Enkelte overflater har synlig aldersslitasje. Overflatene bør vurderes for oppgradering eller utskifting for å oppnå et jevnere og mer ensartet uttrykk. Konsekvensen av ikke å utbedre er hovedsakelig estetisk, men det kan også føre til økt slitasje på enkelte områder over tid. - Overflater gulv i boenhet to | Gulvoverflatene er mer slitt i enkelte soner. Lokal utbedring av slitte gulvflater bør påregnes, spesielt i områder med synlig slitasje. Det må også påregnes behov for flikking eller utbedring når inventar fjernes, for å unngå ytterligere skader og sikre et jevnt og funksjonelt gulv. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Mindre høydeavvik i 1 etasje for hovedbygget. Det er målt 10-15mm mellom yttervegger og plassering av laser. Mindre høydeavvik i etasjeskillet bør aksepteres som normalt for bygningens alder og konstruksjonstype. Konsekvensen av slike avvik er i hovedsak estetisk og har liten betydning for normal bruk, men dersom det skal utføres omfattende oppussing eller legges nye gulv, kan det vurderes å rette opp avvikene for å oppnå jevnere gulvflater. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Pipehatt bør monteres for å hindre vann å trenge ned i pipen. Det kan medføre ytterligere skade på pipe og i tillegg føre til vannlekkasjer i rom med sotluke. Kommentert også under. pkt. nedløp og beslag. Det er observert noen sprekker i pipeløpet rundt røykinntak fra ildsteder. Erfaringsmessig ser vi at teglsteinspiper ofte har et behov for rehabilitering etter Ca. 50 år. Med hensyn til alder har pipa nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Det bør monteres pipehatt for å hindre at vann trenger ned i pipen, da dette kan føre til ytterligere skade på pipen og øke risikoen for vannlekkasjer i rom med sotluke. Sprekkene i pipeløpet bør utbedres av fagperson for å hindre lekkasje av røykgass til omkringliggende konstruksjoner, noe som kan medføre brannfare og redusert trekk i pipen. Det anbefales også kontroll av pipe og ildsteder av det lokale brann- og feiervesen før videre bruk. Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Ettersom mer enn halvparten av forventet brukstid for pipen er passert, kan det være økt risiko for slitasje og funksjonssvikt i tiden fremover. Det anbefales derfor å gjennomføre en grundigere vurdering av pipens tilstand, og eventuelt iverksette nødvendige tiltak som rehabilitering eller utskiftning for å sikre fortsatt forsvarlig bruk og unngå potensielle problemer. - Pipe/skorsteiner og ildsteder Boenhet to | Det er observert sprekker i mur rundt peisinnsatsen. Dette kan medføre økt risiko for brannspredning og bør utbedres. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Sprekkene i mur rundt peisinnsatsen bør utbedres for å redusere risikoen for brannspredning og sikre trygg bruk av ildstedet. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Kjelleren fremstår som en fuktig grovkjeller. Det er tegn til kapellmester fra grunn via nedre del av vegger og gulv. Kjelleren egner seg ikke for innredning med organiske materialer, og bør kun benyttes med fritt eksponerte murflater for å ivareta best mulig vilkår for uttørking. Ved lagring av varer bør disse ikke stå direkte på gulvet eller helt ut mot yttervegger. Konsekvensen av å ikke følge disse rådene er økt risiko for fuktskader, mugg- og råteutvikling, samt skade på lagrede gjenstander. - Krypkjeller under tilbygg mot fylkesvei | Det er utført fuktmåling av treverket i stubbeloftet for å vurdere fuktnivået i krypkjelleren. Det ble målt 20,3 % vektprosent i treverket. Dette er over anbefalt fuktverdi, og nivået gir gode vekstvilkår for muggsopp. Det er synlig tilsig av fukt ut langs grunnmuren, sett fra innsiden av krypkjelleren. Dette henger sammen med at takvannet ledes direkte til terreng inntil grunnmuren, og at det ikke er etablert drenering rundt grunnmuren fra utsiden. Det er heller ikke fuktsperre på grunnen inne i krypkjelleren, og det observeres fukt fra grunnen som trekker opp langs sidene. Det er ikke etablert fuktsperre på terrenget i krypkjelleren. Manglende fuktsperre øker risikoen for fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjonen. Synlige kokonger fra edderkopper tyder på høy luftfuktighet i kjeller/krypkjeller. Det bør etableres drenering rundt grunnmuren og takvann bør ledes bort fra bygningen for å redusere fuktbelastningen mot grunnmuren. Det anbefales også å legge fuktsperre på grunnen i krypkjelleren for å hindre fukt fra å trekke opp i konstruksjonen. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, råte og dårlig inneklima. Det bør etableres fuktsperre på terrenget i krypkjelleren for å redusere risikoen for fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjonen. Manglende fuktsperre kan føre til økt fuktbelastning, råte og soppdannelse, samt redusert levetid på bjelkelag og gulvkonstruksjon. Det bør vurderes tiltak for å redusere luftfuktigheten i krypkjelleren, for eksempel bedre ventilasjon eller fjerning av fuktighetskilder. Høy luftfuktighet kan føre til økt risiko for sopp, råte og skader på trekonstruksjoner. Ved å isolere kjeller og montere dampsperre vil krypkjelleren få jevnere temperatur og redusere avdamping av fukt. Benyttes vintermatte er det ikke behov for egen dampsperre. - Krypkjeller under tilbygg på vest side | Det er umulig eller meget vanskelig å utføre en innvendig inspeksjon av hele krypkjelleren, da vinduet i kjelleren er for lite til å gi tilgang. Selve kryprommet har også lav høyde mellom bjelkelag og terreng, noe som ytterligere begrenser adkomsten. Situasjonen er derfor ikke helhetlig avklart, da kontroll kun har vært mulig visuelt gjennom vinduet. Krypkjeller regnes som en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, utelukker dette ikke at det kan foreligge skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er synlige kokonger og edderkopper tyder på høy luftfuktighet i kjeller/krypkjeller. Det er ikke etablert fuktsperre på terrenget i krypkjelleren. Manglende fuktsperre øker risikoen for fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjonen. Det bemerkes bruk av treverk direkte ned mot grunnen for ekstra opprettet bæring under stuedelen. Det bør etableres bedre adkomst til krypkjelleren for å muliggjøre fullstendig inspeksjon og vedlikehold. Manglende tilgang medfører økt risiko for at eventuelle fukt- og råteskader ikke oppdages i tide, noe som kan føre til skjulte skader på bærende konstruksjoner og økte utbedringskostnader på sikt. Det anbefales å overvåke tilstanden nøye og vurdere ytterligere undersøkelser med bistand fra fagkyndig når adkomst er etablert. Det bør gjennomføres tiltak for å redusere luftfuktigheten i kjeller/krypkjeller, for eksempel ved å bedre ventilasjonen eller fjerne fuktighetskilder. Høy luftfuktighet kan føre til økt risiko for sopp, råte og skader på trekonstruksjoner. Fuktsperre på bakken bør etableres for å redusere risikoen for fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. Manglende fuktsperre kan føre til økt fuktbelastning, råte og soppdannelse, noe som kan svekke bæreevnen og inneklimaet. Treverk som er i direkte kontakt med grunnen bør fjernes eller beskyttes mot fukt, da dette gir økt risiko for råte, sopp og skadedyr, samt redusert levetid på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fuktsperre og sikre at bæringen utføres med materialer som tåler kontakt med grunnen, for å unngå fremtidige skader. - Innvendige trapper | Trappen har overflateslitasje og det er knirk i trinnene. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Trappen bør vedlikeholdes, for eksempel ved å etterstramme eller utbedre løse trinn og eventuelt fornye overflatebehandling, for å redusere knirk og slitasje. Dersom tiltak ikke utføres, kan dette føre til ytterligere slitasje, redusert brukskomfort og i verste fall økt risiko for skader. Det anbefales å redusere åpningene mellom spilene i rekkverket slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å hindre at barn kan komme seg gjennom eller sette seg fast. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for personskade, spesielt for små barn. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav og redusere risikoen for fallulykker. Lav rekkverkshøyde medfører økt fare for personskader, spesielt for barn og eldre. - Innvendige dører | Enkelte dører har slitasje, og det er observert at en kontakt henger løst. Det bør utføres lokal utbedring av slitte dører, samt sikre eller feste løs kontakt. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det medføre redusert funksjon, økt slitasje og i verste fall risiko for skade eller elektrisk fare ved løs kontakt. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er observert museavføring på kaldloftet i hovedbygget, noe som indikerer at mus/skadedyr har tilgang til denne delen av bygget. Det er også registrert flere vepsebol på kaldloftet. Det bør iverksettes tiltak for å tette mulige inngangspunkter for mus og andre skadedyr, samt fjerne museavføring og vepsebol fra kaldloftet. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skader på bygningskonstruksjonen, luktproblemer og potensiell helserisiko for beboere. - 1. Etasje Hovedboenhet Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt grunnet alder. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. - 1. Etasje Hovedboenhet Bad - Overflater gulv | Det er risiko for at vannlekkasje på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes til sluk. Lekkasjevann fra toalettet vil ikke kunne ledes direkte til sluk på grunn av manglende fall på den delen av rommet. Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker, spesielt ved overgang mot sonen ved toalett og ved rørgjennomføringer under servant. Rommet er anført å være klart for renovering. Ved renovering bør det etableres tilstrekkelig fall mot sluk i henhold til gjeldende forskrifter, for å sikre at lekkasjevann ledes effektivt til sluk og dermed redusere risikoen for fuktskader og følgeskader på konstruksjonen. Rommet er anført å være klart for renovering. Ved renovering bør alle overflater utbedres eller skiftes. Sprekker i gulvoverflaten, spesielt ved overgang mot toalett og rørgjennomføringer, medfører økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen, noe som kan føre til skjulte skader og redusert levetid på våtrommet. - 1. Etasje Hovedboenhet Bad - Sanitærutstyr og innredning | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige sanitær installasjoner. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av sanitærutstyr og innredning, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og skader på bygningsdeler over tid. - 1. Etasje Hovedboenhet Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er det ved andre fuktundersøkelser enn hulltaking, påvist fuktskader men ikke målt høyde fuktverdier under befaring. Rommet er anført å være klart for renovering. Alle vegger bør åpnes i denne forbindelse og bygges opp etter gjeldende forskrifter. Konsekvensen av å ikke utbedre fuktskader er økt risiko for videre utvikling av skader, sopp- og muggdannelse, samt redusert inneklima og bæreevne i konstruksjonen. - Boenhet tilbygg Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vantett sjikt grunnet alder. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. - Boenhet tilbygg Bad - Overflater, vegger og himling | Vegger i våtsoner, som ved servant, badekar og dusjkabinett, har ikke tettesjikt for våtrom. Dette medfører høy risiko for skader fra bruksvann, spesielt ved badekar. Vegger i våtsoner bør utbedres med godkjent tettesjikt for våtrom for å hindre vanninntrenging og fuktskader i konstruksjonen. Konsekvensen av manglende tettesjikt er økt risiko for fuktskader, råte og mugg, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og redusert levetid på bygningsdelen. - Boenhet tilbygg Bad - Overflater gulv | Det er påvist at gulvoverflaten har sprekker i skjøtene. Det anbefales at alle overflater renoveres, da sprekker i skjøtene kan føre til at fukt trenger ned i konstruksjonen og forårsaker skade over tid. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for fuktskader og redusert levetid på gulvkonstruksjonen. - Boenhet tilbygg Bad - Sanitærutstyr og innredning | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige sanitær installasjoner. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av sanitærutstyr og innredning, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for funksjonssvikt, lekkasjer og følgeskader på bygningsdeler. - Boenhet tilbygg Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - 1. Etasje Hovedboenhet Kjøkken - Overflater og innredning | Generelt slitte hengsler på enkelte dører og eldre skapinnredning. Fronter har mindre skader rundt servant. Det bør vurderes å utbedre eller skifte ut slitte hengsler og skadede fronter for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje eller skader på innredningen. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert brukervennlighet og økt risiko for at skader forverres over tid. - 1. Etasje Hovedboenhet Kjøkken - Avtrekk | Over halvparten av forventet funksjonstid for ventilator/avtrekksvifte er passert. Dette medfører økt behov for vedlikehold eller utskifting i tiden fremover. Det er ikke behov for utbedringstiltak på befaringsdagen, men på grunn av alder bør det påregnes økt behov for vedlikehold eller utskifting av ventilator/avtrekksvifte i nær fremtid. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert funksjon eller driftsstans. - Boenhet tilbygg Stue/kjøkken - Overflater og innredning | Innredningen fremstår med noe bruksslitasje. Det mangler materiale på veggen bak servanten som tåler fukt. Benkeplaten har fuktskader rundt servanten etter søl. Det bør monteres fuktbestandig materiale på veggen bak servanten for å hindre fuktskader i underliggende konstruksjon. Fuktskadet benkeplate bør utbedres eller skiftes for å unngå videre skadeutvikling og redusert levetid på innredningen. - Boenhet tilbygg Stue/kjøkken - Avtrekk | Dekselet for filteret henger løst på avtrekket. Dekselet for filteret bør festes forsvarlig for å sikre korrekt funksjon av avtrekket og unngå at fett og støv samler seg i ventilatoren, noe som kan medføre redusert effekt og økt brannfare. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Innvendige avløpsrør | Støpejernsrør er eldre enn 67 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Rør av plast har ukjent alder men er vurdert å være fra 1990 tallet. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Varmesentral (fyrkjeler, varmepumper, fjernvarme, pelletsanlegg, gasskjeler, osv) | Det foreligger ikke service på anlegget siste to år, dokumentert service på anlegget finnes ikke eller er utenfor produsentens anvisning om serviceintervall. Det anbefales å gjennomføre service i henhold til produsentens anvisninger og etablere jevnlig vedlikeholdsrutine. - Varmtvannsberedere hovedbygg | Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det anbefales å planlegge utskifting av varmtvannstanken for å sikre videre trygg og stabil drift. - Varmtvannsberedere boenhet to | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift for å unngå risiko for varmgang og brann. - Fuktsikring og drenering | Det er ikke registrert utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje, noe som er vanlig for bygninger av denne alder. Det er observert synlig fuktinntrekk i kjellermur sett fra kjellerrom. Drensløsningen er fra byggeåret og tilfredsstiller ikke dagens krav til drenering. Det må påregnes behov for fremtidig fornyelse av drenssystemet rundt bygningen for å redusere risikoen for fuktskader og videre skadeutvikling. Dette vil påvirke inneklimaet i kjeller og krypkjeller. Ved innredning og bruk av kjellerrom til oppholdsformål må det tas hensyn til økt fuktrisiko. Det er viktig at utvendige drenerende tiltak og overvannshåndtering fungerer tilfredsstillende for å begrense fuktbelastningen mot grunnmuren. Konsekvensen av manglende utvendig fuktsikring og synlig fuktinntrekk er økt risiko for fuktskader, muggdannelse og redusert bruksmulighet av kjellerrom. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har enkelte sprekkdannelser i den synlige utvendige muren. Sprekkene i grunnmuren bør utbedres for å hindre videre forvitring og inntrenging av fukt, noe som kan føre til skader på konstruksjonen over tid. Det anbefales å overvåke utviklingen og vurdere ytterligere tiltak dersom sprekkene øker i omfang. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren, noe som gir mulighet for vannansamlinger ved muren. Terrenget rundt bygget har ikke tilstrekkelig fall i henhold til preakseptert løsning. Eiendommen ligger i støysone til fylkesvei. Det anbefales å etablere fall på minimum 1:50, minimum 3 meter ut fra grunnmur, for å sikre god avrenning bort fra bygningen og redusere risikoen for fuktbelastning mot grunnmur. Manglende tiltak kan føre til vannansamlinger mot grunnmur, noe som øker risikoen for fuktskader og dårlig innemiljø. Eiendommen ligger i støysone til fylkesvei, noe som kan medføre økt støybelastning og redusert bokomfort. Det anbefales å vurdere behov for tiltak for å redusere støy, dersom dette oppleves som sjenerende. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Mer enn halvparten av forventet brukstid anses å være oppbrukt på utvendige vann- og avløpsledninger. Eksakt alder er ukjent, men anlegget fremstår som eldre. Det anbefales å gjennomføre en tilstandsvurdering av de utvendige vann- og avløpsledningene for å avdekke eventuelle skader eller svakheter, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt og anlegget fremstår som eldre. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for lekkasjer, brudd og driftsavbrudd, noe som kan medføre vannskader og behov for akutte reparasjoner. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Det mangler snøfangere på taket. Takflatene på hovedbygget har en takvinkel og type taktekking som tilsier at det foreligger krav til snøfangere etter gjeldende forskrifter på befaringstidspunktet. Selv om det ikke var krav om snøfangere på søknadstidspunktet, vurderes dette som et avvik av hensyn til sikkerhet. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Rekkverket har åpninger som er større enn forskriftskravet. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Eiendommen ligger i støysone til fylkesvei. Det bør monteres snøfangere på taket for å hindre snøras, i tråd med gjeldende forskrifter og av hensyn til personsikkerhet. Det må også gjøres en vurdering av takkonstruksjonen for å sikre at den tåler belastningen av at snø blir liggende på takflatene. Konsekvensen av at snø blir liggende på en svak konstruksjon er risiko for nedbøying eller skjevheter i takflate og konstruksjon, samt økt fare for personskader ved snøras. Det anbefales å montere ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke i henhold til gjeldende krav, for å sikre tilstrekkelig beskyttelse mot brann. Det anbefales å redusere åpningene mellom spilene i rekkverket slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å hindre at barn kan komme seg gjennom eller sette seg fast. Konsekvensen av for store åpninger er økt risiko for personskade, spesielt for små barn. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav og redusere risikoen for fallulykker. Lav rekkverkshøyde medfører økt fare for personskader, spesielt for barn og eldre. Det anbefales å redusere åpningene i rekkverket slik at de tilfredsstiller gjeldende forskriftskrav, for å redusere risikoen for fallulykker og ivareta sikkerheten, spesielt for barn. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. Mer enn halvparten av forventet brukstid på innvendig installasjon er nådd. Det er ikke behov for utbedringstiltak på det elektriske anlegget i og med at det fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eiendommen ligger i støysone til fylkesvei, noe som kan medføre økt støybelastning og redusert bokomfort. Det anbefales å vurdere behov for tiltak for å redusere støy, dersom dette oppleves som sjenerende. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Det er to luft-til-luft varmepumper installert, én for hver boenhet. I hovedboenheten er det pipe i teglstein med sotluke i kjeller, samt vedovn i 1. etasje og på loftet. På badet i 1. etasje er det montert stråleovn på vegg. I den tilbygde boenheten er det elementpipe med sotluke i sommerstue, peis med innsats i stue, og stråleovn på badet. Det er også lagt varmekabler i støpt betonggulv i utestuen tilknyttet tilbygget. I tillegg er det panelovner. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Selger har opplyst at de ikke har kjennskap til boligens strømforbruk.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig vei. Eiendommen er tilknyttet offentlig avløpsnett via private stikkledninger. Vannforsyning er tilknyttet private Otnes vannverk, via private stikkledninger. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.
Vannmåler: Eiendommen er tilknyttet Otnes vannverk. Selger opplyser om at det ble fakturert ca. kr. 4000,- for vann i 2025.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, renovasjon og feiing/tilsyn. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Årsgebyrer for 2026: - Avløp: kr 9 315,- - Renovasjon: kr 6 579,- - Feiing/tilsyn: kr 1 232,- - Eiendomsskatt: kr 0,- Totalt: kr 17 126,- Vann leveres av en ekstern leverandør, Otnes vannverk. Årlig avgift for dette er ikke spesifisert i den kommunale oversikten. Selger opplyser om at det ble fakturert ca. kr. 4000,- for vann i 2025.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2009: - Tilbygg av vinterhage 1993: - Tilbygg til bolig

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med middels til lav aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 17 126
• Informasjon om eiendomsskatt: Det kreves ikke eiendomsskatt i 2026.