Osensjøen vest 704

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 287 m²
BRA-i: 247 m²
BRA-e: 40 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en frittstående dobbelgarasje med to separate løp og gruset gulv. Garasjen er utstyrt med to manuelle leddporter.

Eiendom

Tomteareal er 2 445 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten er opparbeidet med gruset innkjøring og er i hovedsak en naturtomt med noe plen og beplantning. Terrenget er skrånende og østvendt, med enkelte flatere partier. Eiendommen har rett til vann fra en kilde på naboeiendommen gnr. 88, bnr. 22, samt veirett over samme eiendom til fylkesvei. Garasjen på eiendommen krysser grensen mot naboeiendommen gnr. 88, bnr. 22. Det er gitt tillatelse fra naboen til dette, forholdet tinglyses.

Byggeår

1988

Innhold

Eneboligen går over tre plan og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, stue, kjøkken, bad, lagerrom og bod. 2. etasje: Tre soverom, loftstue og uferdig rom (tidligere bad). Kjeller: Teknisk rom og diverse boder/lagerrom. Boligen har en åpen balkong med adkomst fra loftstuen i 2. etasje. På eiendommen er det i tillegg en frittstående dobbelgarasje på 40 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En rødmalt enebolig over tre plan, oppført i 1988, på en naturtomt med utsikt mot Osensjøen. Huset har en 2-løps elementpipe med vedovner i både stue og kjøkken, en dobbelgarasje fra 1990 på tomten, og tre soverom i 2. etasje. Boligen er i original stand med oppgraderinger på bad og rørleggerarbeid i 2016, og det elektriske anlegget er delvis oppgradert samme år. Kjelleren har vedlikeholdsbehov knyttet til fukt og drenering, og dette er dokumentert i tilstandsrapporten. Kjøper bør sette seg grundig inn i rapportens funn før budgivning. Inngangen til huset er via en laminert ytterdør med glassfelt. Vindfanget leder inn til gangen i 1. etasje, der en hvitmalt tretrapp fører opp til 2. etasje. Gulvet i gangen er lagt med vinylbelegg, og veggene er kledd med malt panel. Herfra er det adkomst til bad, stue og kjøkken. Stuen i 1. etasje er et romslig oppholdsrom med plass til full sofagruppe og spisebord. Vedovnen på flisunderlag er tilknyttet den innvendige 2-løps elementpipen. Merk at pipen har avvik som må utbedres av fagmann før den kan tas i bruk. En glassdør med sprosser forbinder stuen med gangen, og en åpning i veggen leder videre til kjøkkenet. Mot vest er det en terrassedør, men det mangler utvendig trapp utenfor denne døren. Overflater med malt panel på vegger og malt panel i himling. Kjøkkenet er av nyere ukjent alder og har innredning med laminerte fronter og skrog. Benkeplate i laminat. Oppvaskkum i kompositt. Laminerte plater over benker. Integrerte løsninger med stekeovn, platetopp, oppvaskmaskin og mikro. Ventilator over kokeplate med avkast via yttervegg. Tilknyttet vedovn på fliser via den innvendige pipen. Komfyrvakt mangler og må monteres. Kjøkkenet har en spisestue-del med god plass og vinduer mot øst med utsikt over omgivelsene. Fra kjøkkenvinduet er det utsikt mot Osensjøen. I 1. etasje ligger ett hobbyrom med vinylbelegg på gulvet og malt panel på vegger. Rommet har vindu mot hagen og adkomst fra gangen. Rommet er ifølge byggetegninger ikke godkjent til varig opphold. Badet i 1. etasje ble oppgradert i 2016 med nye fliser på gulv, varmekabler, og baderomsplater på vegger. Himling med panel. Elektrisk gulvvarme. Installasjoner med vegghengt WC, servant i innredning og dusjhjørne med glassdører. Mekanisk ventilasjon via yttervegg. Badet har et oppgraderingsbehov knyttet til gulvflater og tettesjikt, og dette er dokumentert i tilstandsrapporten. Tretrappen fra gangen i 1. etasje leder opp til loftstuen i 2. etasje. Etasjen har innvendige skråhimlinger og malt panel på vegger og himling. Loftstuen har adkomst til balkongen mot øst. Herfra er det dør til tre soverom. Balkongen i 2. etasje vender mot øst og har utsikt over Osensjøen og åsene på den andre siden. Gulvet er utført med impregnerte materialer, og rekkverket er malt. Rekkverket har avvik som må utbedres for å tilfredsstille sikkerhetskrav. De tre soverommene i 2. etasje har alle skråhimlinger og malt panel på vegger. To av rommene har skyvedørsgarderobe. Rommene har vinduer mot ulike himmelretninger. Det ene soverommet har vinduer mot øst med utsikt over Osensjøen og åsene. Rommene har plass til dobbeltseng med nattbord. I 2. etasje ligger et rom som tidligere var bad, men der installasjoner med unntak av et badekar er revet. Det er ingen vanntilkobling til badekaret. Overflater ved gulv og vegger er delvis revet. Rommet er under rehabilitering og fremtidig bruk er ikke definert. Dersom rommet skal ferdigstilles som våtrom, må det påregnes betydelige kostnader. Kjelleren har innvendig adkomst via tretrapp fra 1. etasje, og har i tillegg en utvendig adkomst som for øyeblikket er blokkert av sammenrast forstøtningsmur. Kjelleren inneholder teknisk rom med hydroforanlegg, bereder på 200 liter og rør-i-rørsystem (PEX) for forbruksvann. Luft/luft varmepumpe fra 2012 er montert i kjellertrappen. Kjelleren har ellers diverse boder og lagerrom. Kjelleren har vedlikeholdsbehov knyttet til fukt, drenering og grunnmur. Overflater: Gulv: Laminat, vinylbelegg og parkett. Fliser på bad i 1. etasje. Vegger: Malte plater, MDF og malt panel. Himling: Malt panel, malte plater og himlingsplater. Lagring: Lagerrom i 1. etasje. Bod i 1. etasje. Diverse boder og lagerrom i kjeller. Frittstående dobbelgarasje med to separate løp og manuelle leddporter. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 26.06.2026. Bygning: Enebolig over 1½ etasje og kjeller, oppført i 1988. Bygningen har intern trappeforbindelse mellom etasjene og til kjeller, som også har utvendig adkomst. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående kledning, uten etablert lufting bak kledningen. Etasjeskillere er utført med trebjelkelag og er i stor grad uisolert mot kjeller. Gulv mot grunn er av betong. Kjelleren har betonggulv, dels med tilfarere, og vegger av pusset og ubehandlet murverk. Himlingen er dels med panel og dels åpent, uisolert trebjelkelag. Grunnmuren er oppført med Lecablokk, utvendig pusset over terreng. Forstøtningsmuren av betongstein ved den utvendige kjellernedgangen har kollapset. Tak: Saltakkonstruksjon med prefabrikkerte A-taksperrer. Taktekking med betongtakstein fra byggeåret og undertak av bordtak. Taket er besiktiget fra bakkenivå. Takrenner i plast eller metall fra byggeåret. Det er kun ett nedløpsrør i plast og det mangler snøfangere. Pipeløpet er helbeslått over tak. Pipe/Ildsted: Innvendig 2-løps elementpipe med pusset og malte pipevanger og brannmurer. Pipeløpet er helbeslått over tak. Det er sotlukeuttak i kjeller. Det er tilknyttet vedovn på fliser i både stue og kjøkken. Vinduer: Vinduer med isolerglass fra byggeåret. Vannbrettene er malte, med enkelte utskiftninger til impregnert materiale. Dører: Laminert ytterdør med glassfelt, terrassedører med glassfelt og enkle malte tredører til lagerrom og kjeller. Innerdører med heltre dørblad. Alle dører er fra byggeåret. Trapper/adkomst: Åpen tretrapp foran inngangspartiet. Innvendig er det tretrapp mellom etasjene og ned til kjeller. Trappene har rekkverk med håndløper, men mangler håndløper på vegg og har åpne opptrinn uten avstandslekt. Balkong/terrasse: Åpen balkong mot øst fra byggeåret, utført med utkraget trebjelkelag. Gulvet er av impregnerte materialer, med malt rekkverk og håndløper. VVS-installasjoner: Vanninntak med PE-slange og stoppekraner i teknisk rom i kjeller. Forbruksvann med rør-i-rørsystem (PEX) fra 2016 og noen åpne kobberinstallasjoner fra byggeåret. Avløpsrør er i plast (PP/PVC). Varmtvannsbereder på 200 liter av ukjent alder er plassert i teknisk rom. Ventilasjon: Mekanisk avtrekksventilasjon på kjøkken og bad. For øvrig er det naturlig ventilasjon med spalter i vinduskarmer. Ventilator på kjøkken har avkast via yttervegg. På badet er det mekanisk avtrekk via yttervegg med tilluft via åpen dør. Tekniske detaljer: Det er montert en luft/luft varmepumpe fra 2012 i kjellertrappen. Badet i 1. etasje har elektrisk gulvvarme. Garasje: Dobbelgarasje bygget i 1990. Fundamentert på pilarer av Lecablokk direkte på terreng. Bygningen har gruset gulv, yttervegger i bindingsverk med stående kledning og saltak tekket med stålplater, uten takrenner. Elektrisk anlegg: Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstanden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. Inntak fremstår som tilknyttet via jordkabel. Inntakssikringer angitt med 80A. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedbryter. Sikringsskap med jordfeilautomater og automatsikringer plassert i kjellerbod. Montert digital måler i sikringsskap. Ufullstendig kursoversikt. Hovedsakelig åpent anlegg med ujordede kontakter. Elektrisk gulvvarme fremstår som montert ved bad. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1988 Elektrisk anlegg fra byggeåret. Anlegget opplyst delvis oppgradert i 2016, det foreligger for øvrig ingen informasjon om tidspunkt for oppgraderinger. Opplyst om oppgraderinger fra 2016 av privat innleid fagkyndig, men at det ikke foreligger noen dokumentasjon for arbeidene. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Dokumentasjon er ikke fremlagt. Anlegget må gjennomgås i sin helhet av autorisert installatør. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Elanlegget er dels preget av egeninnsats og krever en fullstendig gjennomgang av autorisert installatør. Kurser må merkes. Kursfortegnelsen bør skiftes ut. Kombinasjon av jordede/ujordede kontakter i samme rom er ikke tillatt. Manglende deksel ved sikringsskapet må monteres. Løse kabler eller defekter ved kabler/strømpunkter må utbedres. Utetthet ved sikringsskap må tettes. Samsvarserklæringer må fremlegges. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er store deformasjoner i renner og nedløp. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Renner av plast og metall med til dels store deformasjoner. Manglende nedløpsrør. Manglende feieplatting. Påviste løsnet feste ved et stigetrinn til pipe. Uten snøfangere, tekking med ru overflate. Takvinkel fremstår som brattere enn 27 grader. Ingen opplysninger om problematikk med snøras. Plattform for feier må monteres. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Nye renner og nedløp må monteres. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det bør skiftes ut renner, nedløp og beslag for å sikre tilfredsstillende funksjon og hindre vannskader på bygningen. Det må monteres tilstrekkelig antall nedløpsrør og etableres tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur for å unngå fuktskader på grunnmur og omkringliggende konstruksjoner. Snøfangere bør monteres på takflater med bratt vinkel og ru overflate for å redusere risiko for takras, som kan medføre fare for skade på personer, dyr og eiendom. Feieplatting og sikre stigetrinn må monteres for å oppfylle krav til adkomst for feier og ivareta sikkerheten ved feiing av pipe. Manglende eller utilstrekkelige beslag på vannbrett og isbord bør utbedres for å hindre vanninntrenging og råteskader. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Det er avvik: Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Påvist råteskade ved håndløper i rekkverket. Rekkverket fremstår underdimensjonert og løst. Innfestningsdetaljen for rekkverket anses ikke tilfredsstillende og fremstår med fare for fallulykker. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Råteskadet trevirke ved håndløper må skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risiko for ytterligere skader. Rekkverket må forsterkes og innfestningsdetaljene utbedres slik at det tilfredsstiller krav til sikkerhet, for å unngå fare for fallulykker. - Andre utvendige forhold | Det er avvik: Trapper er ikke etablert utenfor terrassedør i stue og utenfor lagerrom mot nord ved 1.etasje. Det bør etableres utvendige trapper utenfor terrassedør i stue og utenfor lagerrom mot nord for å ivareta sikker adkomst og redusere risiko for fallulykker. Evt må dører sikres slik at de ikke kan åpnes innenfra boligen. Kostnadsestimat for sikring av dører. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er påvist fuktskader i etasjeskiller. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Manglende isolering ved store deler av etasjeskillet mot kjelleren. Synlige fuktskader ved plattformgulv under badet ved 1.etasje. Fuktskader ved gulvplatene relateres til utett våtrom. Høydeavviksmålinger ved 1.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik gjennom rommet med inntil 35 mm ved stue og 32 mm ved kjøkken. I tillegg registrerte avvik med 22 mm over 2 m målelengde i stue. Høydeavviksmålinger ved 2.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik gjennom rommet med inntil 25 mm ved stue. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger, jordtrykksskader eller telehiv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Det bør etterisoleres mot kjeller for å redusere varmetap og forbedre bokomforten. Manglende isolering gir økt varmetap og kan føre til kalde gulv og høyere oppvarmingskostnader. Fuktskader under badet må utbedres, og årsaken til fuktinntrengningen må identifiseres og utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Konsekvensen av å ikke utbedre fuktskader er økt risiko for råte, soppdannelse og svekkelse av konstruksjonen. Skadeomfanget er ikke endelig kartlagt. Kostnader med kartlegging og utbedringer av bjelkelaget må påregnes. Kartlegging og utbedring må utføres av fagfolk. Høydeavvik i etasjeskillere bør vurderes nærmere for å avklare om det er behov for utbedring. Store høydeforskjeller kan påvirke brukskvalitet og kan være tegn på underliggende konstruksjonsskader som bør undersøkes nærmere for å unngå ytterligere setningsskader eller deformasjoner. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagkyndig. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Det er avvik: Sotluker er ikke montert, åpninger i skorstein for montering av sotluker. Påvist sprekker i fliser under vedovn på stue. Oppsprekkinger rundt røykinnføringsrør til skorstein på kjøkken. Malingsavflassing på brannmur i kjøkken. Pipe kan ikke brukes før den er utbedret forskriftsmessig. Sotluker må monteres for å sikre forskriftsmessig tilgang til sotuttak og redusere risiko for brann og dårlig trekk. Sprekker i fliser under vedovn på stue bør utbedres for å opprettholde tilstrekkelig brannsikring og forhindre videre skade. Oppsprekkinger rundt røykinnføringsrør til skorstein på kjøkken må tettes for å hindre røyk- og gasslekkasje, samt redusere brannfare. Malingsavflassing på brannmur i kjøkken bør utbedres for å sikre at brannmuren opprettholder sin beskyttende funksjon. Funksjon og tilstand på piper og ildsteder bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil og sikre trygg bruk. Manglende dokumentasjon på tilsyn og feiing medfører økt risiko for uoppdagede feil og brannfare. Skorsteinen må ikke tas i bruk før anførte avvik er vurdert og utbedret av fagmann. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist synlige fukt/råteskader i treverk i underetg./kjeller, hulltaking er derfor ikke nødvendig. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen registert typisk fuktig kjellerlukt. Trappevanger, tilfarere, lettvegger, tredører, vinduer og trereoler satt mot betong -/muroverflater utsatt for fuktopptrekk og fuktskader. Betydelige misfarginger ved treverk ved trapperommet. Det ble målt fuktkvote med over 28 vektprosent fukt i trevirke. Delevegg i treverk med misfarginger. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det anbefales at alt treverk i kjeller fjernes og at kjelleren har mest mulig åpne murkonstruksjoner med god utlufting. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre årsaken til fukt- og råteskadene, samt fjerne og erstatte skadet treverk. Fuktskadet materiale må fjernes, og det anbefales å la murflater være åpne for inspeksjon og god utlufting. Videre bør det vurderes utvendige tiltak som forbedret drenering og fuktsikring for å redusere risikoen for videre fuktinntrenging. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for videre råteutvikling, dårlig inneklima, og potensiell skade på bygningskonstruksjonen. Overvåk kjelleren jevnlig for å avdekke eventuelle endringer i fuktforholdene. Kostnadsestimat for ytterligere kontroll og kartlegging av fukt av fagkyndig samt riving/fjerning av organisk materiale i trapperom. Kostnader for evt ytterligere riving av organisk materiale er ikke medtatt. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Manglende kantlist ved avslutning av synlige drensplater, drensplater kun synlig ved sydgavl. Byggegrop fremstår i hovedsak som utført uten etablert dreneringssystem. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Fuktsikring av muren må etableres inkl. klemlist. Det bør etableres et fullverdig dreneringssystem og utvendig fuktsikring rundt grunnmuren, inkludert montering av kantlist ved avslutning av drensplater og tilstrekkelig håndtering av takvann med nedløpsrør. Manglende eller sviktende drenering og fuktsikring medfører økt risiko for fuktinntrengning, skader på kjellerkonstruksjonen, muggvekst og forringelse av inneklimaet. Tiltak bør iverksettes for å unngå ytterligere skader og redusere risikoen for fremtidige fuktproblemer. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Betydelig omfang av jordtrykksskader, registeringer ved begge gavler samt ved fasade mot vest. Enkelte oppsprekking tyder også på noe omfang av setninger. Synlige oppsprekkinger utvendig og innvendig. Omfang av pusskader forbundet med Påvist nivågrad ved horisontale sprekker som viser at nedre veggparti under sprekk er betydelig trykket innover i kjelleren av jordtrykket. Murerarbeider bærer preg av noe egeninnsats. Skjevheter ved vegger og døråpninger. Store deler av innvendige og utvendige murflater uten pussbehandling. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Påviste skader må utbedres. Det bør gjennomføres tiltak for å redusere jordtrykket mot grunnmuren, for eksempel ved drenering eller avlastning, samt utbedring av eksisterende sprekker og skader i murverk og puss. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for ytterligere setningsskader, inntrenging av fukt og vann, samt svekkelse av konstruksjonens stabilitet og bæreevne. Det anbefales å engasjere fagperson for vurdering og prosjektering av nødvendige tiltak. Det anses påkrevet med kontroll og utredning av skadebildet av fagkyndig. Kostnadsestimat kun for utredning av skadebildet. Ytterligere kostnader vil bli påkrevet etter utredning. Ytterligere kostnader er ikke vurdert da det avhenger av konklusjon etter utredning/kontroll og evt løsningsvalg. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Forstøtningsmurer | Det er avvik: Forstøtningsmuren har rast sammen og må bygges opp på nytt. Utvendig kjelleradkomst er ikke mulig grunnet jord- og murmasser. Forstøtningsmuren må bygges opp på nytt for å sikre stabilitet og forhindre fare for personskade eller ytterligere skader på eiendommen. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for ulykker og ytterligere forringelse av nærliggende konstruksjoner. - Terrengforhold | Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. Terrenget har delvis fall inn mot grunnmuren, noe som gir økt risiko for vanninntrenging mot muren. Det bør foretas terrengjusteringer. Terrenget bør justeres slik at det får tilstrekkelig fall bort fra grunnmuren, minimum 2 cm per meter og minst 3 meter ut fra muren, for å redusere risikoen for vanninntrenging og fuktskader på bygningskonstruksjonen. Manglende tiltak kan føre til fuktproblemer og skader på grunnmur og innvendige konstruksjoner. Tiltak med fall fra mur etableres i forbindelse med at dreneringen skiftes ut. - Bad 1. etasje: Overflater vegger og himling | Det er tegn på fuktskader nederst på våtromsplater. Våtromsplater er ikke montert fagmessig. Ufagmessig utførelse ved at plater er montert skjevt mot vegghjørne slik at bunnlisten ikke dekker nedkant av plater. Utførelse som har medført noe fuktskader i nedkant av veggplater. Dersom våtromsplatene ikke er montert fagmessig, kan dette medføre utettheter som øker risikoen for fuktinntrengning bak platene. Over tid kan dette føre til oppfukting av tilstøtende konstruksjoner, noe som kan resultere i råteskader, muggvekst og eventuelle lekkasjer. Det må foretas utbedring av skadede plater. Det bør foretas utbedring av skjevmonterte våtromsplater og bunnlist slik at nedkant av platene blir tilstrekkelig beskyttet mot fukt. Ufagmessig utførelse og påviste fuktskader øker risikoen for videre fuktskader, redusert levetid og skjulte skader i konstruksjonen. Arbeidet bør vurderes og utbedres av fagperson for å sikre varig og forskriftsmessig løsning. - Bad 1. etasje: Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er påvist sprekker i fliser. Det er påvist andre avvik: Høydeforskjell sluk/terskel ble målt til 10 mm og tilfredsstiller ikke krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm over sluk ved gulv foran terskel). Enkelte fliser uten vedheft til underlag (bom). Oppsprekkinger i fliser tvers over hele gulvet inkludert dusjsonen. Registerte fuktskader fra kjeller ved gulvplater under badet som tyder på lekkasjer og utett våtrom. Oppsprekkinger i fliser og flisfuger. Provisorisk oppstempling i kjeller under baderommet fremstår som utført etter at brudd i fliser har oppstått, oppstempling som forsøk på videre skadeutvikling anses ikke som vellykket. Påviste skader må utbedres. Overflater må utbedres eller skiftes. Dersom tiltaket ikke utføres, kan dette over tid føre til at flisene løsner eller sprekker, spesielt ved belastning eller bevegelser i konstruksjonen. Selv om bom eller hullyd ikke alltid er et umiddelbart problem, bør det overvåkes nøye før eventuell utvikling i sprekker i flisfuger e.l. oppstår. Dette må en foreta tiltak for, for å begrense utviklingen. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for videre skadeutvikling. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør utbedres fallforhold slik at høydeforskjellen mellom sluk og terskel tilfredsstiller gjeldende krav, for å redusere risiko for vannlekkasje til tilstøtende rom og konstruksjoner. Fliser med bom og sprekker samt oppsprekkinger i fuger bør skiftes ut, da dette kan føre til vanninntrengning og ytterligere fuktskader. Fuktskader under badet indikerer at membran og tettesjikt kan være utette, og det anbefales en grundig undersøkelse og utbedring av våtrommets tettesjikt for å hindre videre skadeutvikling. Konsekvensen av å ikke utbedre avvikene er økt risiko for fuktskader, råte og kostbare reparasjoner i bygningskonstruksjonen. - Bad 1. etasje: Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Det er ikke tilfredsstillende membran/tettesjikt på våtrommet. Oppsprekking ved fliser og registrerte fuktskader ved gulvplater fra kjeller tilsier brudd i membransjiktet. Baderommet anses utett. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Det må etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran på våtrommet. Det bør etableres nytt, tilfredsstillende tettesjikt/membran på våtrommet for å sikre mot vanninntrenging og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Manglende dokumentasjon og synlige skader tilsier økt risiko for skjulte feil og fremtidige skader, samt behov for full renovering av gulv og vegger i våtsonen. - Bad 1. etasje: Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Ved andre fuktundersøkelser enn hulltaking, er det påvist indikasjoner på fuktskader. Ingen fuktindikasjoner ved overflater, men grunnet påviste forhold med bruddskader i flisoverflater dusjsone samt synlige fuktskjolder i gulvplater fra kjeller fremstår våtrommet med usikkerhet om tetthet ved overflater. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for ytterligere skadeutvikling. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser og utbedringer av påviste fuktskader og utettheter, spesielt med tanke på ufagmessig utførelse ved veggplater og registrert fukt i gulvplater. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for skjulte fuktskader i bakenforliggende konstruksjoner, som kan føre til omfattende skader og kostnader på sikt. Det anbefales at arbeidet vurderes og eventuelt utbedres av fagperson for å sikre forskriftsmessig utførelse og redusere risikoen for fremtidige skader. Kostnadsestimat kun for kontroll av konstruksjoner ved rehabilitering, ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det er enkelte knekte taksten. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med betongtakstein eller tegl ca 50 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 60 år. Påvist flere takstein med brekkasje. Deler av mønepanner mangler. Takflater med noe mose-/algevekst. Vindskier og isbord med vedlikeholdsbehov. Mosevekst, svertesopp og råteskader på isbord og vindskier. Lokal utbedring må utføres. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Knekte takstein må skiftes. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Taket bør vedlikeholdes, og skadede takstein samt manglende mønepanner bør skiftes ut/erstattes for å hindre vanninntrenging og følgeskader på underliggende konstruksjon. Det anbefales å fjerne mose og utføre nødvendig vedlikehold på vindskier og isbord for å forlenge levetiden og redusere risikoen for råte og ytterligere forringelse. Isbord med råteskader må skiftes ut. Siden mer enn halvparten av forventet brukstid for både taktekking og undertak er oppbrukt, bør tilstanden følges opp jevnlig, og det må påregnes utskifting av taktekking og undertak på sikt for å unngå lekkasjer og større skader. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er avvik: Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord, ingen påviste følgeskader. Lusinger eller musebånd kunne ikke påvises. Overflater med omfang av svertesopp. Overflatebehandling med avflassinger og oppsprekkinger. Kledningsbord med preg av elde/slitasje. Påvist lokale råteskader ved flere kledningsbord, særlig ved sydgavl. Dels manglende kledningsbord. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Musesperre må etableres. Det bør etableres tilfredsstillende lufting bak kledningsbord og monteres lusinger/musebånd i nedre kant for å hindre fuktskader og inntrenging av skadedyr. Overflater med svertesopp og råteskader bør utbedres, og skadet eller manglende kledning bør skiftes ut for å forhindre videre forringelse av konstruksjonen. Det anbefales å gjennomføre nødvendig overflatebehandling og vedlikehold i henhold til anbefalte intervaller for å forlenge levetiden på kledningen og redusere risikoen for ytterligere skader. - Takkonstruksjon/Loft | Det er påvist andre avvik: Luftespalter ved raft uten insektsnetting, deler av underkledning er fjernet over inngangsdør mot vest. Tilkomst til kaldtloft er ikke tilrettelagt. Manglende stige ved befaringen. Vepsebol observert ved åpent raft. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør monteres insektsnetting ved luftespalter for å hindre inntrenging av insekter og smådyr, samt redusere risiko for skader på konstruksjonen. Det bør etableres sikker og permanent tilkomst til kaldtloft, for å muliggjøre inspeksjon og vedlikehold. Fjerning av vepsebol anbefales for å unngå risiko for stikk og videre etablering av skadedyr. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Flere vinduer med følgeskader etter kondens og generelt vedlikeholdsbehov. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Vinduer med noe justeringsbehov, dels trege å åpne. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Kjellervinduer montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Det bør utføres vedlikehold og eventuelle utskiftninger av vinduer med slitte karmer, sprekker i treverk og redusert funksjon på tetningslister for å sikre god tetthet og funksjon. Vanskelig å åpne/lukke vinduer bør justeres for å opprettholde brukervennlighet og sikkerhet. Kjellervinduer som er montert nært terreng bør følges opp spesielt, da de er mer utsatt for fuktskader. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for varmetap, fuktskader, redusert inneklima og behov for mer omfattende reparasjoner eller utskiftninger på sikt. På grunn av vinduenes alder må det påregnes at enkelte vinduer og glass kan måtte skiftes ut i nær fremtid. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Dører med preg av elde/slitasje. Flere dører med følgeskader etter kondens og generelt vedlikeholdsbehov. Åpningsmekanisme med noe slark. Vridere og låskasser med slitasje. Åpningsmekanismer med noe slark. Ytterdører og terrassedører med noe utettheter. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Utbedringsbehov ved beslag. Metallbeslag er ikke montert utvendig under dører. Dør med noe justeringsbehov. Ytterdør til kjeller utvendig tildekket med jordmasser/murverk etter jordtrykksskade. Fremstår med betydelige skader etter sammenrast murvegg og fukt. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Dører må justeres. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte dører. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det bør gjennomføres vedlikehold og utbedring av dører, inkludert utskifting av tettelister, justering av dørblad og karm, samt utbedring av beslag og åpningsmekanismer for å sikre funksjon og tetthet. Dører med omfattende slitasje eller fuktskader bør vurderes for utskifting for å unngå varmetap, trekk, og videre skader på bygningskonstruksjonen. Manglende beslag og utettheter øker risikoen for fuktinntrengning og følgeskader. Dør til kjeller bør undersøkes nærmere og eventuelt utbedres for å hindre ytterligere skader som følge av jordtrykk. Utskiftning av døra kan påregnes. Konsekvensen av manglende tiltak er redusert komfort, økt energiforbruk, og risiko for ytterligere bygningsskader. - Utvendige trapper | Det er påvist andre avvik: Trapp og platting med preg av elde/slitasje. Ujevne opptrinnshøyder. Trapp og platting bør utbedres eller skiftes ut for å sikre tilstrekkelig sikkerhet og funksjon, samt for å redusere risiko for fall og personskade som følge av slitasje og ujevne opptrinnshøyder. - Overflater | Det er påvist andre avvik: Overflater og overflatebehandlinger med noe preg av egeninnsats. Enkelte manglende lister. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp. Noe lavt ved ganglinje trapp (krav min 2,0 m). Det bør gjøres lokale tiltak. Utfordringer ved høyde i ganglinje som bør forsøkes utbedret. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Kjellertrapp | Det er påvist andre avvik: Manglende håndløper på vegg. Noe store åpninger mellom trinn (krav maks 10 cm). Trapp uten håndløper, ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Av sikkerhetsmessige hensyn bør håndløper monteres. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er påvist andre avvik: Enkelte dører med justeringsbehov. Enkelte låskasser og vridere med noe slark. Enkelte løse vridere og manglende deksler/dørskilt. Manglende bøylehåndtak på skyvedør. Mindre glasskade ved innerdør 1.etasje mellom gang og stue. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas justering av dører med funksjonsavvik, samt utbedring eller utskifting av løse vridere, låskasser med slark og manglende deksler/dørskilt. Manglende bøylehåndtak på skyvedør bør monteres. Konsekvensen av manglende tiltak er redusert funksjon, økt slitasje og risiko for ytterligere skader på dører og beslag. Da dørene nærmer seg forventet levetid, må det påregnes økt behov for vedlikehold eller utskifting fremover. - Andre innvendige forhold | Det er påvist andre avvik: Rom under rehabilitering. Angitt som uferdig rom siden fremtidig romfunksjon ikke er definert. Rommet er under rehabilitering, og fremtidig bruk er ikke definert. Dersom rommet skal ferdigstilles som våtrom, må det påregnes betydelige kostnader for å oppfylle gjeldende krav til tettesjikt, ventilasjon og øvrige tekniske løsninger. Videre bruk og ferdigstillelse bør vurderes av kjøper, da kostnader og nødvendige tiltak vil variere avhengig av valgt romfunksjon. - Bad 1. etasje: Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Drenasje for innbygget sisterne kunne ikke påvises. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. Dokumentasjon for utførelsen ved innbygget sisterne må fremlegges, ukjent om evt sealbag er montert. - Bad 1. etasje: Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft via åpen dør. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Manglende tilluft begrenser luftutskiftingen og kan føre til økt fuktbelastning, noe som øker risikoen for soppdannelse og skader på bygningsdeler. - Kjøkken 1. etasje: Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er ikke montert komfyrvakt i kjøkkenet som er krav på dette kjøkkenet ut ifra alder. Det er påvist andre avvik: Kjøkken uten komfyrvakt, krav ved byggetidspunktet grunnet egen kurs for platetopp. Kjøkken uten lekkasjevakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Innredninger med diverse skader på fronter og benkeplater. Justeringsbehov for benkeplater, registrert høydeforskjeller ved plateskjøter. Manglende endemansjetter ved røravslutninger varerør i kjøkkenbenk. Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Komfyrvakt må monteres. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Det bør monteres komfyrvakt for å oppfylle gjeldende krav og redusere risikoen for brann. Det anbefales å montere lekkasjevakt for å oppdage eventuelle vannlekkasjer tidlig og forhindre følgeskader, selv om dette ikke var et krav ved byggetidspunktet. Skader på fronter og benkeplater bør utbedres for å hindre videre forringelse og sikre funksjon og estetikk. Benkeplater bør justeres slik at høydeforskjeller ved plateskjøter utbedres, for å unngå fuktinntrengning og skade på innredningen. Endemansjetter bør monteres ved røravslutninger i varerør for å redusere risikoen for vannskader ved eventuell lekkasje. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Manglende endemuffer ved røravslutninger varerør inne i kjøkkenbenk. Stoppekraner ikke merket. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. PEX plastrør har levetid på opptil 50 år. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Det bør monteres endemuffer ved røravslutninger på varerør inne i kjøkkenbenk for å hindre lekkasjer og vannskader. Stoppekraner bør merkes tydelig for å sikre rask avstengning ved behov og redusere risiko for skade ved lekkasje. Det anbefales å installere lekkasjevakt på rom med vanninstallasjoner for å oppdage og begrense eventuelle vannskader tidlig. Alder på vannrør tilsier økt risiko for plutselige lekkasjer og skader. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig for å avdekke behov for utskiftning eller utbedring. - Avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende lufting av avløpsanlegget. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Ikke påvist kloakklufting. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Skal avviket lukkes må løsning på lufting av kloakk dokumenteres/fremvises. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Det bør etableres tilfredsstillende kloakklufting for å sikre korrekt funksjon av avløpsanlegget og forhindre luktproblemer og tilbakeslag. Siden mer enn halvparten av forventet brukstid på avløpsrørene er passert, anbefales det å få rørenes tilstand vurdert av fagkyndig for å avdekke eventuelle skader eller slitasje som kan medføre lekkasjer eller driftsproblemer. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Ventilasjon for oppholdsrom kun med spalteventiler vinduer fremstår som begrenset. Kondensproblematikk ved flere vinduer samt terrassedører. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Det bør etableres veggventiler eller vindusventiler i alle oppholdsrom for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Begrenset ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktbelastning og kondensproblemer, noe som kan gi skader på bygningsdeler og svekket inneklima. - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Ingen opplysninger om evt service. Normalt serviceintervall varmepumper hvert 2.år. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden VVS-installasjonen(e) fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre VVS-installasjoner. Dokumentasjon for utført service bør fremlegges, og anlegget bør kontrolleres av fagperson for å vurdere funksjon og tilstand. Konsekvensen av manglende service og høy alder er økt risiko for driftsstans, redusert effekt og behov for utskiftning på kort sikt. Kostnader for utskiftning av varmepumpe må påregnes. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet veggstikk. Krav til bereder med fast montering og sikkerhetsbryter for varig last f.o.m 2 kW kom i 2010. Nytt krav til installasjon f.o.m 1,5 KW kom i januar 2014, med iverksettelse juni 2014. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagkyndig. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 38 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Foreta kontroll av brønnvann. Innhent dokumentasjon, om mulig. Avløpsanlegget må sjekkes. Det bør fremskaffes dokumentasjon på vann- og avløpsanlegget, inkludert vannkvalitet, kapasitet, plassering og tilstand. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skjulte feil eller mangler, samt sikre at anlegget tilfredsstiller gjeldende krav. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og høy alder på anlegget er økt usikkerhet rundt kvalitet, funksjon og levetid, noe som kan medføre risiko for fremtidige skader, lekkasjer eller forurensning. Evt infiltrasjonsløsning ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Det foreligger ingen opplysninger om problemer med anlegget, eller at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. - Septiktank | Ingen dokumentasjon på septiktank/utførelse. Manglende dokumentasjon vedr evt septiktank og kontroller. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Dokumentasjon på evt septiktank må fremlegges. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Utvendig trapp og platting uten rekkverk. Innvendig trapp til 2.etasje mangler håndløper på vegg. Åpninger mellom trinn overstiger 10 cm. Åpninger i rekkverk overstiger 10 cm. Rekkverk mangler ved 2.etasje. Kjellertrapp uten håndløper, ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Av sikkerhetsmessige hensyn bør håndløper monteres. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Manglende feieplatting. Påviste løsnet feste ved et stigetrinn til pipe. Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Elanlegget er dels preget av egeninnsats og krever en fullstendig gjennomgang av autorisert installatør. Det kan påregnes noe støy fra inntilliggende fylkesvei og vindmøller. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Det bør gjennomføres radonmålinger. Det er behov for tiltak. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Det bør monteres rekkverk på utvendige trapper og platting, samt håndløper på vegg i innvendige trapper, for å redusere risikoen for fallulykker. Åpninger mellom trinn og i rekkverk bør reduseres til å tilfredsstille dagens forskriftskrav, for å hindre at barn kan falle gjennom. Det anbefales å gjennomføre radonmålinger, da eiendommen ligger i et område med kjent radonaktivitet. Manglende radonsperre og målinger gir økt risiko for helseskadelige radonnivåer innendørs. Feieplatting bør etableres, og løse fester på stigetrinn til pipe må utbedres for å sikre trygg adkomst for feiing og vedlikehold, og for å unngå fallulykker. Det anbefales en fullstendig gjennomgang av det elektriske anlegget av autorisert installatør, spesielt siden deler av anlegget er preget av egeninnsats. Konsekvensen av egeninnsats er økt risiko for skjulte feil, redusert sikkerhet og manglende dokumentasjon. Regelmessig elsjekk hvert 5. år anbefales for å redusere risiko for brann og elektriske feil. Se under elektrisk anlegg for øvrige utbedringer. Støy fra nærliggende fylkesvei og vindmøller må påregnes, noe som kan påvirke bokomforten. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, luft-til-luft varmepumpe og vedfyring. Boligen har montert luft-til-luft varmepumpe i kjellertrapp (fra 2012) og er tilknyttet vedovn på fliser i stue og vedovn på fliser i kjøkken. Videre er det elektrisk gulvvarme/varmekabler på bad i første etasje. Det er registrert avvik på røykløpene (nord og sør) hos brannvesenet knyttet til brannsikkerhetstiltak. I tillegg er det påvist sprekker i fliser under vedovn på stue, samt oppsprekkinger rundt røykinnføringsrør til skorstein på kjøkken. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger følgende anmerkninger på eiendommen: - røykløp - nord - brannsikkerhetstiltak - røykløp - sør - brannsikkerhetstiltak - pulverapparatet mangler slange

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst fra fylkesvei via en privat stikkvei. Vannforsyning er fra egen brønn på naboeiendommen. Eiendommen har et privat avløpsanlegg med septiktank (slamavskiller). Trysil kommune har tømmeordning for anlegget. Eier er selv ansvarlig for private stikkledninger og for at avløpsanlegget har gyldig utslippstillatelse. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen(e) gnr.88, bnr. 22. Veirett til eiendommen er tinglyst den 31.12.1986. Det må påregnes å betale kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, slamtømming og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 120,- - Slamtømming: kr 1 315,20 - Feiing: kr 584,- - Eiendomsskatt: kr 1 519,- Totalt: kr 7 538,20 Årsprognose for 2026 er kr 7 847,90. Renovasjon faktureres fra SØIR Næring og feieavgift fra Midt-Hedmark brann- og redningsvesen. Øvrige avgifter faktureres fra Trysil kommune.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2020: - Utført tiltak på søndre del av grunnmuren ved stuedelen på grunn av jordtrykksproblematikk, herunder graving, forsterkning av vegg og fylling med lettekuler 2016: - Modernisert bad i 1. etasje med membran, varmekabler og fliser på gulv, samt utlekting, isolering og baderomsplater på vegger - Nye vannledninger med rør-i-rør-system og avløpsrør installert til bad og kjøkken - Sikringsskap og delvis elektrisk anlegg oppgradert med jordfeilautomater og automatsikringer Ukjent årstall: - Fornyet kjøkkeninnredning med integrerte hvitevarer i 1. etasje

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 6 019
• Eiendomsskatt: kr 1 519
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.