Stensgårdvegen 53

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 535 m²
BRA-i: 210 m²
BRA-e: 325 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det medfølger dobbelgarasje med to enkle vippeporter. I tillegg er det god plass for parkering på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 128 274 m² på eiet tomt.

Eiendommens totale areal er på 128,3 daa. Dette er i henhold til NIBIO gårdskart. Av dette utgjør fulldyrket jord 75,3 daa, produktiv skog 44,1 daa, annet markslag/bebygget/veier 8,9 daa. Deler av eiendomsgrensene opplyses fra kommunen å være mindre nøyaktige. Dette eventuelle avvik må kjøper akseptere.

Byggeår

1800

Innhold

Våningshus over tre plan består av følgende rom: 1. etasje: Trapperom, stue, spisestue, kjøkken med spiseplass og trapperom 2. etasje: Trapperom, fire soverom og bad Kjeller: Trappegang, toalettrom, vaskekjeller, bod og dusjrom Eiendommen har fire tilleggsbygninger: Garasje på 33 m², stabbur på 45 m², driftsbygning med verksted på 247 m² og vedskjul på 52 m².

Standard

Trapperom: Ytterdøren med sidefelt åpner inn til en romslig gang med god plass til å henge fra seg yttertøy og sko. Trappen til loftsetasjen går opp langs den ene veggen, og gir gangen en vertikal åpning som løfter rommet. Til venstre for inngangspartiet åpner det seg opp mot stuen. Ytterdøren er utvendig malt og lakkert innvendig. Tilbygget som huser trapperommet mot kjelleren er fra 1975 og har en egen ytterdør mot gårdsplassen. Stue: Stuen er det største rommet i 1. etasje og strekker seg over god bredde. Vedkaminen står plassert langs den ene veggen og gir rommet et naturlig tyngdepunkt. Vinduene mot hagen slipper inn dagslys fra to sider, og det er plass til flere sittegrupper. Herfra er det direkte forbindelse til spisestuen og videre inn mot kjøkkenet, slik at de sosiale rommene i 1. etasje henger naturlig sammen. Spisestue: Spisestuen ligger mellom stuen og kjøkkenet. Rommet har god plass til et stort spisebord. En dagtank for tidligere oljefyring er plassert i rommet. Den ene pipen er kledd igjen i spisestuen. Kjøkken: Kjøkkenet har eldre innredning med glatte fronter fra 1975. Laminert benkeplate og benkebeslag med oppvaskkum av stål og ett greps blandebatteri. Vinylbelegg mellom over- og underskap. Det er opplegg for oppvaskmaskin. Kjøkkenet mangler mekanisk avtrekk fra kokesonen. En halvvegg med åpne hyller skiller kjøkkenet fra spiseplassen og skaper en naturlig sone uten å lukke rommene helt fra hverandre. Luft til luft-varmepumpen fra 2022. Kjøkkeninnredningen har oppgraderingsbehov. 2. etasje - trapperom og gang: Tretrappen med malte vanger og teppekledte trinn fører opp til loftsetasjen. Øverst åpner det seg et romslig trapperom med takhøyde på det høyeste punktet på 2,9 meter, der taksperrene og de grønnmalte tømmerstokkene er synlige. Herfra fordeler soverommene seg på begge sider. Takhøyden varierer i loftsetasjen på grunn av skråhimling, og øvrige rom har en takhøyde på 2,0 meter. Soverom i 2. etasje: 2. etasjen har fire soverom med ulik karakter. Det største soverommet har malt tregulv og trepanel, og vedovn Jøtul 507 i hjørnet. Rommet har plass til dobbeltseng og gir direkte tilgang til trapperommet. Et av de øvrige soverommene har furugulv og trepanel med skråhimling mot ytterveggen, og vedovn langs veggen. To mindre soverom har henholdsvis malt tregulv og furugulv, begge med trepanel og skråhimling. Tre av de fire soverommene har vedovn. Det registreres dryppmerker i tak rundt pipe på ett av soverommene. Bad i 2. etasje: Badet i loftsetasjen er av eldre årgang. Vinylbelegg på gulv og panel på vegger. Malt panel i himling. Innredning med nedfelt servant, gulvstående toalett og dusjkabinett. Avløp fra servant og dusj er ført i rør bort til sluk. Badet har kun naturlig ventilasjon. Badet har et oppgraderingsbehov. Kjeller: Kjelleren ble gravd ut under deler av boligen i 1975 og inneholder trappegang, toalettrom, vaskekjeller, bod og dusjrom. Gulvet er av betong og veggene har betong og mur. Kjelleren har synlig fuktighet på mur og gulv, og det er påvist råteskader på treverk. Kjelleren har vedlikeholdsbehov, og tiltak for å redusere fuktgjennomtrenging må påregnes. Det foreligger ingen dokumentasjon på at kjelleren er godkjent med innredning. Vaskekjeller: Vaskekjelleren har utslagskum i rustfritt stål med tilhørende blandebatteri samt sluk i gulv. Varmtvannstanken på 200 liter fra 2021 er plassert her. Det er opplegg for vanntilkobling til vaskemaskin, samt et provisorisk opplegg for avløp fra vaskemaskin ført til sluk i gulv. Innvendige vannledninger er utført i kobber. Stoppekran og vannmåler er plassert på toalettrommet i kjelleren. Det ble lagt ny vannledning gjennom grunnmuren og etablert utvendig stoppekran i 2026. Dusjrom kjeller: Dusjrommet i kjelleren er fra 1975. Vinylbelegg på vegger og fliser på gulv. Dusj på vegg. Dusjrommet har kun naturlig ventilasjon og har et oppgraderingsbehov. Toalettrom kjeller: Toalettrommet har gulvstående toalett og enkel servant. Betonggulv og malte murvegger. Malt panel i tak. Stoppekran og vannmåler er plassert her. Toalettrommet har kun naturlig avtrekk og mangler tilluftsventilering. Rommet har vedlikeholdsbehov. Overflater: Gulv: Furugulv, teppefliser og malt tregulv. Vegger: Behandlet og ubehandlet trepanel, laftet tømmer og ubehandlet lettklinkerblokker. Himling: Malt og lakkert trepanel. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at alle hvitevarene på kjøkkenet medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27.05.2026. Bygning: Våningshus oppført mellom 1800-1824 med tømmerkonstruksjon. Tilbygget, som omfatter trappegang og inngang til kjeller, er anslått oppført ca. 1975. Veggene har stående bordkledning, og tilbygget er kledd med panel. Grunnmuren består av lettklinkerblokker, gråsteinsmur og murstein. Etasjeskiller er av trebjelkelag med stubbloft. Det ble lagt nytt bjelkelag med stubbloft mot krypkjeller uten tilgang i 1975. Bygningen har en krypkjeller uten tilgjengelig adkomst, med ventiler i muren utvendig. I kjelleren, som ble utgravd under deler av boligen ca. 1975, er det støpt gulv mot grunn, og veggene er av betong/mur. Tak: Saltak i trekonstruksjon med sperrer. Taktekkingen er av betongtakstein fra ca. 1970. Taket er besiktiget fra bakkenivå. Vindskier av malt bord og toppbord av beslag. Nedløpsrør og takrenner er av metall i lakkert utførelse, med beslag av metall. Hele takkonstruksjonen er gjenbygget, og det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etasje. Pipe/Ildsted: Boligen har 2 stk mursteinspiper som er innvendig pusset og malt. Det er peisovn på kjøkken, vedkamin i stue, og vedovn på 3 av soverommene i loftsetasje. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med ett lags glass og varevinduer fra ca 1975. Det er noen 2-lags vinduer i loftsetasje fra ca 1978. Videre er det noen vinduer med ukjent alder med ett lags glass hvor det har blitt satt på ett ekstra glass på innsiden ca 1978. Dører: Bygningen har ytterdør med sidefelt. Døren er utvendig malt og lakkert innvendig. Det er en malt ytterdør ved nedgang til kjeller. Innvendige dører er malte. Trapper: Boligen har en lakkert tretrapp mellom kjeller og 1. etasje, og en tretrapp med malte vanger og trinn belagt med teppe mellom 1. etasje og loftsetasje. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er utført i kobber. Stoppekran og vannmåler er plassert på toalettrom. Det er synlige avløpsrør av plast. Varmtvannstanken er på ca 200 liter, fra 2021, og er plassert i vaskekjeller. I vaskekjeller er det utslagskum i rustfritt stål med tilhørende blandebatteri samt sluk i gulv. Det er opplegg for vanntilkobling til vaskemaskin, samt et provisorisk opplegg for avløp fra vaskemaskin ført til sluk i gulv. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Det er ingen avtrekk fra kjøkken. Badet i loftsetasjen og toalettrommet i kjelleren har kun naturlig ventilasjon. Tekniske detaljer: Boligen oppvarmes med ved og elektrisitet, varmekilde er ikke funksjonstestet. Det er en luft til luft varmepumpe i tv-stuen fra 2022. Det er en nedgravd oljetank av ukjent type på eiendommen, med synlige påfyllingsrør utvendig. Det er en dagtank for tidligere oljefyring i spisestuen. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr. Vedskjul: Bygningen er punktfundamentert på terreng. Yttervegger av trebindingsverk utvendig kledd med panel. Tak er tekket med stålplater. Bygningen er målt til et areal på 52 m² BTA. Garasje: Byggeår 1982. Garasje fundamentert med støpt plate på mark. Ringmur av lettklinkerblokker. Yttervegger av bindingsverk utvendig kledd med panel. Saltak tekket med stålplater. Renner og nedløp av stål i lakkert utførelse. 2 stk enkle vippeporter. Stabbur: Byggeår 1928. Stabbur med punktfundamentering. Laftet yttervegger og saltak tekket med takstein. Stabburdører og ett lags vindu. Tretrapp. Innvendig trapp av tre. Driftsbygning: Byggeår 1986. Driftsbygning med yttervegger av trekonstruksjoner som er utvendig kledd med panel. Støpt gulv. Salet takkonstruksjon tekket med stålplater. Panelte skyvedører og foldeport av stål. Vinduer med 2 lags glass. Elektrisk anlegg: Boligen har sikringsskap med skrusikringer i trapperom i loftsetasje, hovedskap med skrusikringer er plassert i vognskjul. Det elektriske anlegget er av eldre årgang. Det elektriske anlegget er ikke gjenstand for fagkyndig kontroll i forbindelse med befaringen, og vurderingen er begrenset til en visuell gjennomgang av synlige og tilgjengelige komponenter. Skjulte installasjoner, koblingspunkter og intern oppbygning i sikringsskap er ikke kontrollert. Sikringsskap er ifølge selger byttet ca. 1972. Det opplyses videre at det ble lagt jordkabler til huset ca. 1986. Det elektriske anlegget fremstår med eldre installasjoner og løsninger. På bakgrunn av alder må det påregnes påkostninger knyttet til oppgraderinger og modernisering av det elektriske anlegget over tid. Eldre elektriske installasjoner kan ha økt risiko for slitasje, redusert kapasitet og avvik i forhold til dagens krav og standarder. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Det ble gjort en del oppgraderinger av det elektriske anlegget ca 1972 men det ligger fortsatt en del ledninger osv fra før 1972, men disse er av ukjent alder. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Nei Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja. På bakgrunn av opplyst eller registrert alder på det elektriske anlegget anbefales det at det gjennomføres en el-kontroll utført av el- takstmann eller annen kvalifisert fagperson med kompetanse innen kontroll av elektriske anlegg. En slik kontroll vil kunne avdekke eventuelle avvik, slitasje eller behov for oppgraderinger som ikke lar seg avdekke ved en ordinær visuell befaring. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist råteskader i veggkonstruksjonen. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Det registreres mye malingsavskalling på yttervegger. Panel ligger stedvis ned mot betong ved inngangsparti til kjeller. Det registreres råteskader i synlig bunnstokk ved hjørner. Det er benyttet byggeskum for tetting mellom grunnmur og tømmerkonstruksjon. Det er åpning i konstruksjonen mellom tilbygg og hovedhus. Musesperre må etableres. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Råteskadede konstruksjoner må skiftes ut. Panel som ligger helt ned mot terreng er mer utsatt for fuktighet fra jord og nedbør. Dette kan føre til at panelen blir fuktig og etter hvert råtner. Det anbefales tiltak som sikrer tilstrekkelig avstand mellom terrasse og trekledning. Uten en luftespalte mellom kledningen og vindsperren vil fukt som trenger inn i veggen, enten fra nedbør eller innvendig damp, ha vanskelig for å tørke ut. Dette kan føre til opphopning av fukt, noe som over tid skaper grobunn for råte og mugg i konstruksjonen. Råteskader på trekledning og konstruksjon øker risikoen for vanninntrenging i bygningen. Dette kan føre til ytterligere skader på isolasjon, vegger, tak, og andre strukturelle elementer. Musesperre er et viktig tiltak for å hindre mus og andre skadedyr i å trenge inn i bygninger, dette inkluderer å inspisere for sprekker, tette åpninger rundt rør og ledninger, og bruke materialer som hindrer mus i å gnage seg gjennom. Mus har en naturlig tendens til å gnage, og de kan gjøre betydelig skade på elektriske kabler, isolasjonsmaterialer, møbler og andre eiendeler. Åpningen i konstruksjonen medfører luftlekkasjer, trekk og økt risiko for inntrengning av fukt, skadedyr og kald luft. Forholdet kan også indikere bevegelser mellom konstruksjonene. Nærmere vurdering og eventuelle tiltak anbefales. Det bør påregnes utskifting av utvendig kledning. - Vinduer | Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Det registreres mye malingsavskalling på vinduer. Utvendig omramming ligger ned på vannbrettbeslag, hvor det er anbefalt med dreneringsspalte på ca 6 mm. Vinduer med råteskader må erstattes med nye. Malingsavskalling medfører redusert beskyttelse av treverket og økt risiko for fuktpåvirkning, oppsprekking og videre nedbrytning over tid. Vedlikehold og overflatebehandling må påregnes. Konsekvens med råte i vinduer er at dette kan spre seg til omkringliggende konstruksjoner, som vegg og vindusomramming, dersom skaden ikke blir oppdaget og utbedret i tide. Karm og ramme kan miste bæreevne, noe som gjør at vinduet ikke lenger sitter godt eller fungerer som det skal. Dette kan føre til trekk, varmetap og økt energiforbruk, da isolasjonsevnen forringes. For å unngå disse konsekvensene er det viktig med regelmessig vedlikehold av vinduer, som maling, tetting og inspeksjon. Tidlig oppdagelse og reparasjon av skader er nøkkelen til å forlenge levetiden og bevare byggets verdi. Konsekvens med manglende dreneringsspalte på utvendig omramming er oppfukting av treverk som igjen fører til råteskader, oppsprekking og skader rundt vinduer. På bakgrunn av alder og tilstand må det påregnes løpende vedlikehold samt utskifting av enkelte vinduer over tid. Eldre vinduer har generelt økt risiko for redusert tetthet, slitasje på overflater og svekket isolasjonsevne. - Dører | Det er påvist dør(er) med fukt/råteskader. Det er avvik: Utforing på dør har løsnet fra karm. Døren har mye sprekker i trevirke samt oppsprekking av maling. Dør ved gang til kjeller klyper i karm ved bruk. Ytterdør har råteskader. Tiltak: Forholdene tyder på slitasje og bevegelser i materialene over tid. Oppsprukket maling og sprekker i treverket gir redusert beskyttelse mot fuktpåvirkning og kan føre til videre nedbrytning dersom vedlikehold ikke utføres. Dør som klyper i karm kan medføre redusert funksjon og økt slitasje ved bruk. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er avvik: 1 etasje: I stue registreres høydeforskjell på ca 30 mm målt gjennom hele rommet. På kjøkken registreres høydeforskjell på ca 15 mm målt gjennom hele rommet. loftsetasje: I trapperom registreres høydeforskjell på ca 65 mm målt gjennom hele rommet. På soverom med vedovn jøtul 507 registreres høydeforskjell på ca 60 mm målt gjennom hele rommet. Kjeller: I bod registreres høydeforskjell på ca 15 mm målt gjennom hele rommet. I trappegang registreres høydeforskjell på ca 20 mm målt gjennom hele rommet. Videre registreres det stedvis noe knirk i gulv i begge etasjer. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Registrerte skjevheter og høydeforskjeller tyder på bevegelser og setninger i konstruksjonen over tid. Forholdet er ikke uvanlig i eldre bygninger, men større avvik kan påvirke bruksegenskaper og gi økt slitasje på overflater og konstruksjoner. Knirk i gulv tyder på bevegelser i gulvkonstruksjonen. - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Pipevanger er ikke synlige. Den ene pipen er kledd igjen i spisestue. Mye sprekker og riss i pipe og brannmur. Piper er plassert inntil tømmervegg i loftsetasje. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Sprekker og riss i pipe og brannmur kan skyldes bevegelser, aldring eller varmepåkjenninger, og kan påvirke konstruksjonens tetthet og brannsikkerhet. Pipe som er plassert tett mot brennbart materiale må vurderes opp mot gjeldende krav og sikkerhetsavstander. Videre undersøkelser og vurdering av fagkyndig anbefales. Om det ønskes ytterligere kontroll av pipe og ildsted anbefales det å innhente det lokale feiervesenet for kontroll. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrengning i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrengning inn i kjellermur. Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrengning i kjellergulv. Det er videre påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrengning inn i kjellermur. Det registreres synlig fuktighet på mur og gulv i kjeller. Det er også påvist råteskader på treverk i kjeller. Det må foretas tiltak for å redusere/begrense fuktgjennomtrengning inn i kjeller. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Forholdene viser at kjelleren er utsatt for fuktbelastning. Fuktgjennomtrengning og synlig fuktighet kan over tid føre til videre nedbrytning av materialer, dårlig inneklima og økt risiko for sopp- og råteskader. Registrerte råteskader viser at treverk allerede er påvirket av fukt. Videre undersøkelser og tiltak må påregnes. Området rundt bygningen bør sikres med tilstrekkelig drenering slik at vann ledes bort fra fundamentet. Takrenner og nedløp bør kontrolleres og holdes intakte og funksjonelle. Videre anbefales inspeksjon av kjellervegger med tanke på sprekker og lekkasjer, og disse bør tettes med egnet tettemasse der det er nødvendig. Ventilasjonen i kjelleren bør forbedres, for eksempel ved etablering av ventiler eller bruk av avfukter, for å redusere fuktbelastningen. Eksisterende saltutslag kan fjernes ved mekanisk rengjøring, eksempelvis ved børsting med stiv børste. Over tid kan saltutslag svekke maling, puss og overflatebehandling, noe som kan føre til avskalling - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Det er mye fuktgjennomtrengning, saltutslag, løs puss og maling osv i kjeller. Det er også tegn på kapillær oppsuging i konstruksjonen i kjeller. Kapillær oppsuging, er en vanlig utfordring i kjellere, spesielt i eldre bygninger. Dette oppstår når vann fra grunnen trekkes opp gjennom porøse materialer som betong, mur eller teglstein, via kapillærkrefter. I kjellere med dårlig eller manglende fuktsperre, vil vann fra grunnvannet trekke opp i vegger og gulv, og kan bli synlige som fuktige flekker eller saltutslag. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. Ved ikke fungerende drenering og fuktsikring trenger inn gjennom grunnmuren. Dette fører til fuktproblemer og muggvekst, som igjen kan påvirke inneklimaet. For å unngå disse konsekvensene er det viktig å sørge for at dreneringssystemet på boligen er i fungerende stand. Dette innebærer blant annet regelmessig vedlikehold, reparasjoner og i noen tilfeller installasjon av nye dreneringssystemer for å sikre at vannet blir effektivt ledet vekk fra bygningen. Tiltak for å kunne forbedre problemet med kapillært oppsug er å etablere fuktsperre mot grunn, men dette er sjelden en enkel operasjon. Det er også lurt å være oppmerksom på terrengnivået rundt huset og sørge for at terrenget heller bort fra bygningen for å minimere risikoen for vanninntrenging. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er brukt lettklinkerblokker rundt inngangsparti som ikke er pusset. Det er registrert avskalling og mye løs puss på ringmur. Andre tiltak: Det er observert sprekker og riss i grunnmuren. Omfang og årsak til disse skadene er ikke nærmere vurdert, men de kan ha sammenheng med naturlige setninger, belastninger eller fuktpåvirkning over tid. Videre undersøkelser kan være nødvendig for å avklare om sprekkene påvirker byggets stabilitet og om tiltak bør iverksettes for å forhindre videre utvikling. Avskalling og løs puss kan over tid føre til ytterligere nedbrytning av overflaten og økt risiko for fuktpåvirkning av underliggende konstruksjon. Løs og skadet puss bør fjernes, og ringmuren bør utbedres med egnet reparasjonsmørtel og overflatebehandles tilpasset utvendig bruk. Tiltak anbefales utført for å hindre videre forringelse. Tiltaksomfanget vil blant annet avhenge av årsak til sprekkdannelser og deformasjon, massetrykk mot veggen, dreneringsforhold, samt behov for konstruksjonsmessig forsterkning eller ombygging av veggen. Dersom det avdekkes mer omfattende skader eller stabilitetsproblematikk, kan kostnadene bli høyere. Estimatet er derfor ikke å forstå som et pristilbud, men som en indikasjon på mulig kostnadsnivå basert på vurdering av tilstanden og potensielle tiltak. - Oljetank | Det er avvik: Det er ikke fremlagt dokumentasjon eller kjent at oljetanken er sanert, tømt eller fylt med masser. Tanken er av ukjent materiale og ukjent tilstand. Dersom tanken er av stål, er det risiko for korrosjon og lekkasje. Manglende dokumentasjon og videre usikkerhet om fylling/tømming innebærer at risiko for forurensning eller lekkasje ikke kan utelukkes. Tiltak: Ved utfasing av oljefyring skal tanken tømmes, rengjøres og enten fjernes eller fylles med masser i henhold til forskrifter. For å unngå problemer med oljetanker, forurensning av grunn osv, er det viktig å følge gjeldende regelverk og sørge for forsvarlig vedlikehold og eventuelt fjerning av gamle oljetanker. Rådføring med eksperter og kommunen kan bidra til en trygg og bærekraftig håndtering av oljetanker. - Kjøkken, avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Rommet har ingen ventilasjon. Det er manglende avtrekk fra kjøkken. Mekanisk avtrekk bør etableres. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. Uten en kjøkkenventilator vil matos, røyk, damp og lukt fra matlagingen spre seg i boligen. Dette kan føre til ubehagelige luktproblemer - Bad, 2. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har flere feil og mangler. Det er ikke benyttet fuktsikre materialer i våtsoner på vegger. Tettesjikt, tetteløsninger og fall til sluk er ikke utført i henhold til dagens krav. Det registreres riss og sprekker i servant. Både innenfor og utenfor dusjsonen fremstår gulvet i stor grad flatt, med lite eller ingen fall mot sluk. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Opplistingen er ikke uttømmende, men ment å gi et overordnet inntrykk av registrerte feil og mangler ved våtrommet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Det anbefales full oppgradering/totalrenovering av våtrommet. Dette innebærer utskifting og dokumentert utførelse av: -tettesjikt -sluk og rørtilkoblinger -fallforhold -ventilasjon -overflater og våtromsløsninger Tiltak bør utføres av kvalifiserte fagfolk og i henhold til gjeldende regelverk. Manglende oppgradering kan over tid medføre: -fuktinntrenging i konstruksjoner -utvikling av skjulte fukt- og råteskader -risiko for muggvekst og redusert inneklima -følgeskader på tilstøtende bygningsdeler - Toalettrom, kjeller | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Toalettrom mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er påvist betydelig fuktskader i konstruksjonen. Toalettrommet har mye saltutslag og malingsavskalling på vegger og gulv. Det registreres også råteskader i trevegg. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til toalettrom, f.eks. luftespalte ved dør e.l. Skaden i konstruksjonen må utbedres. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Saltutslag og malingsavskalling tyder på fuktvandring og fuktbelastning i konstruksjonene. Registrerte råteskader viser at treverket er påvirket av fukt over tid. Forholdene kan føre til videre nedbrytning av materialer og dårligere inneklima dersom tiltak ikke utføres. Videre undersøkelser og utbedringer må påregnes. Kostnadsestimatet er kun beregnet for utbedring av toalettrommet innvendig, og det er ikke tatt med kostnader til utvendig drenering/fuktsikring og lignende. - Dusjrom, kjeller | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet har flere feil og mangler. Vinylbelegg løsner fra vegg flere steder, dette antatt både pga utvendig og innvendig påvirkning. Tettesjikt, tetteløsninger og fall til sluk er ikke utført i henhold til dagens krav. Det ble målt omtrent 25 mm høydeforskjell fra gulvet ved terskel til sluk. Rommet har kun naturlig ventilasjon. Opplistingen er ikke uttømmende, men ment å gi et overordnet inntrykk av registrerte feil og mangler ved våtrommet. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Det anbefales full oppgradering/totalrenovering av våtrommet. Dette innebærer utskifting og dokumentert utførelse av: -tettesjikt -sluk og rørtilkoblinger -fallforhold -ventilasjon -overflater og våtromsløsninger Tiltak bør utføres av kvalifiserte fagfolk og i henhold til gjeldende regelverk. Manglende oppgradering kan over tid medføre: -fuktinntrenging i konstruksjoner -utvikling av skjulte fukt- og råteskader -risiko for muggvekst og redusert inneklima -følgeskader på tilstøtende bygningsdeler - Dusjrom, kjeller - tilliggende konstruksjoner | Ved andre fuktundersøkelser enn hulltaking, er det påvist indikasjoner på fuktskader. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for at eventuelle skader i veggen ikke avdekkes. Det er påvist fukt i veggkonstruksjonen. Registrerte målinger/observasjoner indikerer at fukt har trengt inn i konstruksjonen både fra utvendig og innvendig side. Skadde materialer må fjernes og erstattes. Årsak til fuktinntrengning må identifiseres og utbedres. Det må påregnes rehabilitering av berørte bygningsdeler for å sikre forskriftsmessig fuktsikring og varig løsning. Kostnadsestimatet må sees i sammenheng med kostnadsestimatet på utbedring av selve våtrommet, det er ikke tatt med kostnadsberegning for utbedring av utvendig fuktsikring/drenering da dette tas med under det respektive punktet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Vindskier er i dårlig forfatning og fremstår med betydelig slitasje og værpåvirkning. Vedlikehold eller utskiftning må påregnes for å hindre videre nedbrytning og redusere risiko for fuktpåvirkning på underliggende konstruksjoner. Lokal utbedring må utføres. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Taktekking og undertak har brukt opp mer enn halvparten av sin forventede levetid. Selv om det ikke nødvendigvis er registrert aktive lekkasjer på befaringstidspunktet, innebærer alder og naturlig slitasje økt risiko for svikt i materialene. Når takets komponenter nærmer seg slutten av sin levetid, øker sannsynligheten for redusert tetthet, spesielt ved gjennomføringer, skjøter, overganger og detaljer som beslag og renner. Små skader eller svakheter kan utvikle seg raskere enn på et nyere tak, og kan føre til fuktinntrengning i undertak og takkonstruksjon. Eventuelle lekkasjer kan medføre følgeskader i form av fuktskader, råte i treverk, svekket isolasjonsevne og i verste fall skader på innvendige overflater. Den mest grunnleggende metoden for å håndtere mose på tak er å rengjøre det regelmessig. Dette kan gjøres ved hjelp av en kost eller en trykkvasker. Vær imidlertid forsiktig med høyt trykk, da dette kan skade taktekkingen og vann kan trenge inn i konstruksjonen. For mindre områder med mosevekst kan det være mulig å fysisk fjerne mosen ved å skrape eller børste den forsiktig av taket. Mose har en tendens til å beholde fuktighet, og dens tilstedeværelse på taket kan føre til opphopning av vann. Dette kan øke risikoen for vanninntrengning, noe som kan føre til lekkasjer og fuktskader i takkonstruksjonen. Mosevekst på tak kan ha alvorlige konsekvenser for takets funksjonalitet og estetikk. Derfor er det viktig å ta tiltak for å håndtere og forebygge mosevekst på taket, samt å regelmessig inspisere og vedlikeholde taket for å sikre at det forblir i god stand. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det registreres lakkslitasje og flassing på beslag, takrenner og nedløp. Overflatene fremstår værslitte, og overflatebehandlingen har i stor grad løsnet fra underlaget. Utkast har løsnet i skjøt slik at vann fra nedløp renner direkte mot kledning. Det mangler nedløp på tilbygg og ved takutstikk. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Forholdene medfører økt risiko for korrosjon og videre nedbrytning av beslag, renner og nedløp. Vann som ledes mot kledning kan føre til økt fuktbelastning og fare for fukt- og råteskader i konstruksjonen. Manglende nedløp gir også dårlig bortledning av takvann, noe som kan medføre økt belastning på fasader, grunnmur og terreng rundt bygningen. Tiltak anbefales. Slitt og flassende overflatebehandling gir redusert beskyttelse mot vær og fuktpåvirkning, noe som over tid kan føre til korrosjon og forkortet levetid på metallkomponentene. Vedlikehold og overflatebehandling bør påregnes. Utkast på nedløp bør monteres. Manglende utkast på nedløp kan føre til at takvann ledes for nært bygningen. Dette kan medføre økt fuktbelastning mot grunnmur og terreng langs bygget, særlig ved store nedbørsmengder eller snøsmelting. Når taknedløp leder vann direkte ned på terrenget ved grunnmuren, kan dette føre til problemer som på sikt kan skade både bygningen. Store vannmengder rundt grunnmuren kan trenge inn i kjelleren og forårsake vannskader. Tiltak: -Koble taknedløpet til et rør som leder vannet bort fra grunnmuren eventuelt samle opp regnvannet i tønner for senere bruk i hagevanning, noe som også reduserer vannansamling ved grunnmuren. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det registreres mye sprekker mellom gulvbord. Videre registreres det mye sprekker mellom panelbord på vegg og i tak. Det registreres noe råteskader innvendig i trappegang til kjeller. Det er store glipper mellom gulvlister i stue. Det registreres også åpninger i skjøt mellom tilbygg og hovedbygning hvor man ser ut. Overflater må utbedres eller skiftes. Sprekker og glipper i treverk tyder på bevegelser, uttørking og alder i konstruksjonene. Åpninger i skjøter kan medføre luftlekkasjer, trekk og økt risiko for fukt- og skadedyrinntrengning. Registrerte råteskader viser at konstruksjonen har vært utsatt for fuktpåvirkning, og videre skadeutvikling kan forekomme dersom tiltak ikke utføres. Omfanget av hva som skal gjøres av oppussing, må vurderes av ny eier. - Innvendige trapper | Det er avvik: Tepper i trinn fremstår som svært slitt. Tiltak: Slitte tepper gir redusert estetisk standard og kan medføre økt risiko for snubling eller redusert sikkerhet ved bruk dersom teppene løsner eller får ujevnheter. Utskifting eller vedlikehold bør påregnes. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av dørene er ikke mulig å lukke uten å bruke makt. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Forholdet tyder på skjevheter, bevegelser eller slitasje i dørblad og/eller karm. Dette kan medføre redusert funksjon og økt slitasje ved bruk. Justering eller utbedring må påregnes. - Andre innvendige forhold | Det er avvik: Tilstedeværelse av mus kan medføre hygieniske forhold, luktproblemer og støy, samt risiko for skader på bygningskonstruksjoner og installasjoner. Mus kan gnage på isolasjon, treverk og elektriske ledninger, noe som kan føre til funksjonssvikt og i verste fall brannfare. Forekomst av mus indikerer at det finnes tilgjengelige adkomstveier til bygningen, ofte via sprekker, åpninger ved grunnmur, kledning, krypkjeller, ventiler eller gjennomføringer. Eldre boliger er særlig utsatt dersom tetting og sikring ikke er utført etter dagens standard. Forekomst av maur kan være tegn på aktivitet i eller rundt konstruksjonen. Enkelte maurtyper kan over tid medføre skade på treverk og bygningsdeler. Nærmere undersøkelser og eventuelle tiltak anbefales for å avklare omfang og behov for bekjempelse. Tiltak: Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser for å kartlegge omfang og årsak til forekomsten, samt utføre nødvendige tiltak for å begrense videre adgang og aktivitet. Dette kan omfatte tetting av åpninger, sikring av ventiler og gjennomføringer, samt eventuelle skadedyrbekjempende tiltak. Eventuelle skader som følge av gnaging, fukt eller forurensning bør vurderes og utbedres. - Kjøkken, overflater og innredning | Det er påvist at overflater har noe skader. Vinylbelegg mellom over og underskap er stedvis helt løst. Det registreres skader på benkeplater og på innredning. Det er registrert tegn til mus i kjøkkenskap. Forekomst av mus i kjøkkeninnredning anses som et hygienisk avvik og kan medføre forurensning av oppbevaringsområder for mat og kjøkkenutstyr. Mus kan også forårsake skader på skapinnredning, rørføringer og eventuelle elektriske installasjoner i kjøkkenområdet. Tilstedeværelse av mus indikerer at det kan foreligge åpninger eller utettheter i tilstøtende bygningsdeler, eksempelvis ved rørgjennomføringer, gulv, vegger eller tilknytning mot krypkjeller eller yttervegg. Det registreres at det er musetettet i kjøkkenskapet med stålull rundt rørgjennomføringer. Det må foretas lokal utbedring. Det anbefales å iverksette tiltak for skadedyrbekjempelse, samt å foreta en grundig gjennomgang for å identifisere og tette mulige inngangspunkter. Kjøkkenskap og berørte områder bør rengjøres og eventuelle skader utbedres. Ny eier må selv vurdere å bytte kjøkken, men det kan være påregnelig med utskifting av et kjøkken på denne alderen. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det registreres mye rust på stoppekraner. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Rust og korrosjon kan medføre redusert funksjon og økt risiko for lekkasjer eller at stoppekranene ikke lar seg betjene ved behov. Vedlikehold eller utskiftning bør påregnes. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er tegn til at det har vært noe lekkasje i skjøter i avløpsrør i vaskekjeller. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. Tidligere eller pågående lekkasje kan føre til fuktpåvirkning og skade på omkringliggende konstruksjoner over tid. Nærmere kontroll og eventuelle utbedringer anbefales for å redusere risiko for videre lekkasje og skadeutvikling. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Andre VVS-installasjoner | Mer enn halvparten av forventet brukstid på VVS-installasjoner er oppbrukt. Det er etablert et provisorisk opplegg for avløp fra vaskemaskin. Andre tiltak: Provisoriske løsninger gir økt risiko for lekkasjer, utilstrekkelig avrenning og vannskader ved bruk. Det anbefales å etablere en mer permanent og forskriftsmessig løsning for avløpet fra vaskemaskin. - Andre installasjoner | Det er avvik: Tilstandsgrad 2 er fastsatt med bakgrunn i alder på varmekilder, som tilsier forventet slitasje og redusert restlevetid. Tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden det fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre installasjoner. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Takkonstruksjon/Loft | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Det registreres noe dryppmerker i tak rundt pipe på et soverom Videre registreres det mye sprekker i panel i tak. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Risikoen ved manglende muligheter for inspeksjon av takkonstruksjonen kan føre til uventede og uoppdagede skader og/eller uoppdagede feil i eventuell utførelse av isolering osv. Ved å følge med på takets utside/innside og jevnlig vedlikeholde dette kan man redusere risikoen for uventede skader. Dryppmerkene kan tyde på tidligere eller pågående fuktpåvirkning/lekkasje rundt pipegjennomføringen. Nærmere undersøkelser anbefales for å avklare årsak og eventuelt behov for tiltak. Sprekkene i panel vurderes hovedsakelig å være tørke- og bevegelsessprekker i treverket, og anses i hovedsak som et estetisk forhold. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det anbefales det å etablere adkomst til krypkjeller for å muliggjøre jevnlig kontroll og tilsyn. Tilgang vil gjøre det mulig å følge med på forhold som fukt, ventilasjon og tilstanden på bjelkelag og stubbegulv. Manglende adkomst begrenser muligheten for kontroll og tidlig avdekking av skader, noe som kan føre til at fukt- og råteskader utvikler seg uoppdaget over tid. Helse, miljø og sikkerhet Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverket på innvendige trapper er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Det bør gjennomføres radonmålinger. Eldre brannslukningsapparat kan ha redusert funksjon og pålitelighet ved bruk. Dette medfører økt risiko for at apparatet ikke fungerer tilfredsstillende ved en brannsituasjon, noe som kan få alvorlige konsekvenser. Håndløper og rekkverk bør monteres på vegg der dette mangler for opprettholde sikker bruk av trapp. Håndløpere og rekkverk er viktige for å gi støtte og balanse når man går opp eller ned trappen. Uten en håndløper/rekkverk kan personer som bruker trappen være mer utsatt for å miste balansen eller falle, spesielt eldre, eller personer med redusert mobilitet og barn. Det er ikke foretatt radonmålinger i boligen. Som følge av dette foreligger det usikkerhet knyttet til radonnivået, og det kan ikke bekreftes om nivåene ligger innenfor anbefalte grenseverdier. Dersom radonnivåene er forhøyede, kan dette over tid medføre økt helserisiko for beboere. Manglende måling innebærer imidlertid ikke at det er påvist forhøyet radon, men kun at nivået er ukjent. Eiendommen ligger i et område med moderat til lav forekomst av radon ifølge radonkart. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Landbruk

Oppvarming

Boligen varmes opp med vedfyring og elektrisitet. Varmekilder er ikke funksjonstestet. Det er en luft til luft varmepumpe i TV-stuen, samt peisovn på kjøkken, vedkamin i stue og vedovn på 3 av soverommene i loftsetasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. De eiendommene som er tilknyttet den private veien må dekke utgifter til vedlikehold, snømåking osv. Det foreligger i dag ingen avtale med naboer ifm. vedlikehold, snømåking mm. Megler og fagansvarlig vurderer å bistå ved opprettelse av veilag dersom dette blir nødvendig. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig avløp, men har privat minirenseanlegg med fordelingskum, etablert i 2018. Anlegget er tilknyttet tvungen kommunal tømmeordning. Eier er selv ansvarlig for drift og vedlikehold av det private anlegget.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om. Boligen(e) leveres av selger i ryddet stad. Det vil ikke bli ytterligere rengjort enn som på visning til overtakelse. Øvrige bygninger og utearealer overtas i utgangspunktet uten ytterligere rydding og rengjøring. Eiendeler som ikke er fjernet innen overtakelse, eller som det ikke er skriftlig avtalt at selger skal beholde, overtas vederlagsfritt av kjøper.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler. Info fra landbrukstakst, datert 01.06.2026. Dette er kun et utdrag av rapporten, og det anbefales at interessenter setter seg godt inn i dokumentet. Dette er vedlagt i salgsoppgaven. Verdisetting: Landbrukseiendom med 5 stk bygninger slik at eiendommen er bebygd etter konsesjonslovens bestemmelser og definisjoner i rundskriv. Våningshuset fremstår som et oppussing/rehabiliteringsobjekt. Standarden vurderes som alminnelig bra sett ut fra byggeår, men vedlikeholdet fremstår i stor grad som fraværende, og det opplyses at det er utført lite vedlikeholds- og oppgraderingstiltak siden ca. 1975. Det er registrert slitasje og aldringsskader på overflater, tekniske installasjoner og flere bygningsdeler. For å bringe boligen opp til dagens standard må det påregnes omfattende tiltak hvor flere faggrupper, herunder tømrer, murer, elektriker, rørlegger og maler, må involveres. Bygningens alder tilsier også at det ved oppussing og eventuell ombygging kan avdekkes skjulte forhold og avvik som ikke var mulig å registrere ved visuell kontroll eller enkle målinger under befaringen. Det må påregnes betydelig overflateoppussing og utskifting av overflatematerialer, samt fornyelse og oppgraderinger av blant annet kjøkken, våtrom, elektrisk anlegg og røropplegg. Videre må det påregnes tiltak knyttet til drenering og utbedringer i kjeller som følge av registrert fuktinntrengning. Beliggenhet: Eiendommen ligger i landbruksområde med noe frittliggende småhusbebyggelse. Deler av eiendommen er i delvis flat, tomteareal rundt bygningene er på ca 5,8 daa og er opparbeidet med plen, beplantning og gruset gårdsplass. Servicefunksjoner, skole, barnehage og dagligvarehandel i Maura sentrum og øvrige deler av kommunen. Bebyggelsen: Eiendommen består av et eldre våningshus, vognskjul, dobbel garasje, stabbur og et vedskjul. Eiendommens arealer: Fulldyrket jord: daa 75,3 Skog inkl. myr, høy bonitet: daa 26,2 Skog inkl. myr, lav bonitet: daa 17,9 Bebygd, vann, bre: daa 6,2 Annet markslag: daa 2,7 Sum arealer: daa 128,3 Arealene er hentet fra Nibio Gårdskart. Takstingeniør må presisere at det ligger utenfor dette oppdraget å gjøre mer nøyaktige målinger enn det NIBIO kan gjøre mht. eiendommens størrelse og arealklassifisering. Miljøtiltak: Innen landbrukstaksering er det økende fokus på bærekraftige tiltak og miljøvennlige løsninger som kan redusere gårdsdriftens fotavtrykk. En eiendom som vurderes blir ikke bare vurdert for økonomisk verdi, men også for sine tiltak og strategier innenfor bærekraft og energiforbruk. På denne eiendommen er det ikke gjennomført særskilte miljøtiltak innenfor driften. Å vurdere miljøtiltak på landbrukseiendommer kan være et viktig steg for å møte fremtidige krav til bærekraft. Det gir også eiere muligheten til å bidra til et lavere miljøavtrykk i landbruket over tid. Produksjon: Det er ikke produksjon på bruket i dag, jord leies ut for 20 000 pr år. Konstruksjoner og innvendige forhold - Våningshus: Verdivurdering: kr 1 200 000 Våningshuset fremstår som et eldre bolighus fra 1800-tallet med bygningsdeler og tekniske installasjoner av varierende alder, hvor flere forhold har oppnådd høy alder og må vurderes i lys av bygningens alder og opprinnelige byggemåte. Taktekkingen består av betongtakstein og er kun besiktiget fra bakkenivå. Takrenner, nedløp og beslag er utført i lakkert metall. Yttervegger er oppført i tømmerkonstruksjon med stående bordkledning, og tilbygg er oppført i trekonstruksjoner med utvendig panel. Takkonstruksjonen er utført som saltak i trekonstruksjoner med sperrer. Vinduer består i hovedsak av eldre malte trevinduer med ettlags glass og varevinduer fra ca. 1975, samt enkelte 2-lags vinduer i loftsetasje fra ca. 1978. Det er også enkelte vinduer med ukjent alder hvor det er montert ekstra innvendig glass. Vinduer og ytterdører har høy alder, og det må påregnes redusert isolasjonsevne, bruksslitasje og behov for vedlikehold og utskifting. Innvendige overflater består i hovedsak av furugulv, teppefliser, malt tregulv, trepanel, laftet tømmer og enkelte mur-/ lettklinkerflater. Etasjeskiller er av trebjelkelag med stubbloft, mens kjeller har støpt gulv mot grunn. Våningshuset har to mursteinspiper og flere ildsteder, herunder peisovn, vedkamin og vedovner på soverom i loftsetasje. Bygningen har krypkjeller uten tilgjengelig adkomst under deler av trebjelkelag og stubbegulv. Manglende adkomst medfører at konstruksjoner som bjelkelag, stubbegulv, og eventuelle fuktsperrer ikke kan kontrolleres visuelt. Krypkjellere er generelt risikoutsatt for fukt, kondens, mugg- og råteskader, og det kan derfor ikke utelukkes skjulte skader eller svekkelser i konstruksjonen. Det er registrert ventiler utvendig i mur til krypkjeller. Våtrommene er av eldre årgang. Bad i loftsetasje har ukjent alder, men fremstår eldre og har oppbrukt forventet levetid. Dusjrom i kjeller er fra ca. 1975. Begge rommene må vurderes med utgangspunkt i alder, utførelse og dagens krav til våtrom, og full oppgradering må påregnes. Kjøkkeninnredningen er eldre, fra ca. 1975, med glatte fronter, laminert benkeplate og benkebeslag med oppvaskkum. Det er opplegg for oppvaskmaskin, men det er ikke etablert avtrekk fra kjøkken. Toalettrom har enkel standard med gulvstående toalett og servant. Vannledninger er i kobber, og synlige avløpsrør er av plast. Våningshuset har naturlig ventilasjon, noe som er normalt for bygningens alder og opprinnelige utførelse. I vaskekjeller er det utslagskum, sluk og opplegg for vaskemaskin, men avløpsopplegget fremstår provisorisk. Varmtvannstank på ca. 200 liter er plassert i vaskekjeller. Det er luft-til-luft varmepumpe i TV-stue. Det elektriske anlegget er av eldre årgang, med sikringsskap med skrusikringer i trapperom i loftsetasje og hovedskap med skrusikringer i vognskjul. Anleggets alder tilsier at kontroll av registrert elektroinstallatør anbefales, og oppgradering må påregnes. Garasje: Verdivurdering: kr 160 000 Garasje fundamentert med støpt plate på mark. Ringmur av lettklinkerblokker. Yttervegger av bindingsverk utvendig kledd med panel. Saltak tekket med stålplater. Renner og nedløp av stål i lakkert utførelse. 2 stk enkle vippeporter. Vedlikehold: Påkostninger må påregnes. Driftsbygning: Verdivurdering: kr 1 900 000 Vognskjul med yttervegger av trekonstruksjoner som er utvendig kledd med panel. Støpt gulv. Salet takkonstruksjon tekket med stålplater. Panelte skyvedører og foldeport av stål. Vinduer med 2 lags glass. Vedlikehold: Vognskjulet ble utvendig malt i 2024 samt skiftet noen panelbord som var skadet. Det ble også skiftet 2 stk vinduer i vognskjulet 2024. Stabbur: Verdivurdering: kr 270 000 Stabbur med punktfundamentering. Laftet yttervegger og saltak tekket med takstein. Stabburdører og ett lags vindu. Innvendig og utvendig trapp av tre. Vedlikehold: Stabburet fremstår i normal stand til byggets bruk og alder. Vedskjul: Verdivurdering: kr 130 000 Bygningen er punktfundamentert på terreng. Yttervegger av trebindingsverk utvendig kledd med panel. Tak er tekket med stålplater. Vedlikehold: Bygningen er i dårlig forfatning og påkostninger må påregnes. Andre verdikomponenter: Dyrket mark: Dyrket areal er oppgitt til 75,3 dekar, Fulldyrket i teiger som har grei tilkomst. Brukes antatt til grovforproduksjon men dette er ikke verifisert. Det er beregnet ca 8 000 pr dekar- avrundet sum Dyrket mark har pr i dag en leieavtale med nabo som varer frem til 2028 hvor det betales 20 000 pr år. Verdi: 600 000 Skog: 44,1 dekar skog som kun benyttes til uttak av fast brensel til eget bruk. Beregnet med ca 3 500 pr dekar- avrundet sum. Verdi: 155 000 Gårdstun: 8,9 dekar tun og annet areal. Verdi: 150 000 Sum andre verdikomponenter: 905 000

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 3 626,91 - Avløp (Slam): kr 2 211,98 - Renovasjon: kr 3 853,02 - Feiing: kr 1 176,00 Totalt: kr 10 867,91 Årsprognose for 2026 er kr 12 507,78. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 02.11.2025 viste forbruk på 35 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Eiendommen kan leies ut, men vær oppmerksom på eventuell boplikt, samt andre krav som måtte stilles ved utleie av både bygninger og jordbruksarealer. Det foreligger en avtale om leie av jord, datert 29.03.2018 som varer i 10 år f.o.m 2018.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Området ligger innenfor middels til lav sone for radon.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Odelsrett: Det er odelsrett på eiendommen. Det foreligger odelsfraskrivelse fra alle kjente odelsberettigede som er myndige. Det foreligger pt. ikke odelsfraskrivelse fra umyndige barn med odelsrett. Dette er allikevel ingen garanti for at det kan eksistere andre odelsberettigede. Odelsrett må hevdes av eventuelle odelsberettigede innen 6 mnd. fra overdragelse/tinglysing av skjøte. Dersom odelsrett benyttes annulleres avtalen mellom kjøper og selger så snart dom på odelsløsning foreligger. Kjøper bærer selv økonomisk risiko for eventuelle tap i den forbindelse. Ytterligere informasjon kan fås av megler.
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:   1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,   2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,   3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen,   4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.   Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.   Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap.   Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.   § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Eieren av en eiendom som er omfattet av priskontroll etter første ledd, kan kreve en bindende forhåndsuttalelse fra konsesjonsmyndigheten om hvor høy pris som kan godtas. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger har risikoen for at konsesjon avslås med begrunnelse som oppgitt i konsesjonslovens § 15a, jf. §§ 9 og 9a. Det vil si at avslaget er begrunnet i at prisen er for høy, eller at erverver er et selskap med begrenset ansvar eller stiftelse. Hvis konsesjon ikke blir gitt med bakgrunn i dette, kan avtalen ikke gjøres gjeldende mellom partene eller offentlige myndigheter. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen.  Kjøper har risikoen for at konsesjon nektes med grunnlag i konsesjonslovens øvrige bestemmelser, herunder at ervervsformålet er i samsvar med de hensyn konsesjonsloven ivaretar, jf. lovens §§ 1 og 9. Ved et videresalg må kjøper i et slik tilfelle bære en risiko for at man ikke oppnår samme pris som man har kjøpt for. Kjøper risikerer følgelig ved et slik utfall å lide et økonomisk tap. Følgende gjelder i alle tilfeller for konsesjonsnekt hvor kjøper har en eller annen form for konsesjonsrisiko: Dersom kjøper ikke gis konsesjon, skal oppgjøres likevel gjennomføres, jf. eiendomsmeglingsforskriften § 6-5(1), jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9(3), men da senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet. I stedet for vilkåret om at kjøpers skjøte på eiendommen er tinglyst, er det i disse tilfellene et vilkår for frigivelse av kjøpesummen at kjøper har fått nødvendig sikkerhet for kjøpesummen gjennom tredjemannspant i eiendommen eller at det blir enighet mellom partene om annen sikkerhet. I praktisk betyr dette at banken til kjøper må akseptere pant i eiendommen med selgers hjemmelsforhold.
Boplikt: Eiendommen er underlagt bo- og driveplikt i henhold til konsesjonslovens § 5, 2. ledd, og § 6 (boplikt), og jordlovens § 8 (driveplikt). Ny eier må påregne at boplikt vil bli ilagt som vilkår for konsesjon jf. konsesjonslovens § 11 annet ledd.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 12 508