Nyhusvegen 9

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 268 m²
BRA-i: 245 m²
BRA-e: 23 m²
TBA: 59 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Det medfølger garasje oppført som en forlengelse av boligen. Garasjen har leddport med elektrisk portåpner og brukes til parkering. I tillegg er det parkering på egen tomt med belegningsstein.

Eiendom

Tomteareal er 1 146 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen ligger i et veletablert boligfelt med en solrik og fin beliggenhet. Tomten er lett hellende og er opparbeidet med plen og variert beplantning. Innkjøring og gårdsplass er belagt med belegningsstein. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1971

Innhold

Enebolig over tre etasjer som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, spisestue, peisstue, to soverom, bad og vaskerom. Kjeller: Kjellerstue, disponibelt rom, bad, vaskekjeller, badstue, kjølerom, to boder og vedskåle. Loft: Tre lagerrom. Boligen har en terrasse og en veranda på totalt 59 m², samt en frittstående utestue. I tillegg disponeres en garasje og utvendig bod på totalt 23 m². Boden og parkeringsarealet er medtatt som BRA- e i areal oppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten. Det er utstedt ferdigattest for bolig datert 26.05.2006. At slike tillatelser/attester eksisterer gir ingen garanti for at det ikke senere er utført arbeider som ikke er byggemeldt/godkjent. Ifølge matrikkelen er et tilbygg på eiendommen registrert tatt i bruk 15.07.1995. Det er i tillegg oppført et overbygd uteareal/utestue med peis og glassfelt på eiendommen. Det foreligger ikke dokumentasjon i kommunens arkiv på at utestuen er byggemeldt. Oppføring av slike bygninger er normalt søknadspliktig avhengig av størrelse og utforming. Det foreligger ikke innvendige planskisser for kjeller- og loftsetasjen, og det er avvik mellom godkjente byggetegninger og dagens planløsning for 1. etasje. I kjelleren er tidligere fyrrom omgjort til bad, og et disponibelt rom benyttes som soverom. På loftet er to rom tatt i bruk som soverom. Badet i 1. etasje er også endret og plassert annerledes enn vist på godkjente tegninger. Dette innebærer bruksendringer som normalt er søknadspliktige. Deler av kjeller og loft har lav takhøyde og er ikke måleverdige, og loftstrappen har begrenset fri høyde på ca. 132,5 cm. Det foreligger ikke dokumentasjon på at rommene i kjeller og loft er godkjent for varig opphold. Eiendommen selges slik den fremstår og selger påtar seg ikke ansvar for å byggemelde eller få godkjent omgjøringen nå i ettertid. Fra kommunen kan det komme reaksjoner overfor ny eier, ved f.eks. krav om tilbakeføring eller krav om omsøking, ileggelse av overtredelsesgebyr og pålegg mv. Uavhengig av reaksjonsform fra kommunen, overtar kjøper ansvar, risiko og eventuelle konsekvenser knyttet til dette. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Romslig enebolig over tre plan med en innholdsrik planløsning og sørvendt, delvis overbygd terrasse. Boligen har bergvarmepumpe tilknyttet vannbårent varmeanlegg, installert i 2018, og det elektriske anlegget ble rehabilitert i 2007. Kjøkken og bad i 1. etasje ble oppgradert i 2007, mens dusjkabinettet ble skiftet i 2024. Boligen har ellers preg av bruk over tid, med enkelte overflater og innredning fra tidligere tiår. Kjelleren inneholder blant annet kjellerstue med vedovn, bad, badstue og gode lagringsmuligheter. Loftet består av tre rom som i dag benyttes til lagring og opphold. Det foreligger ikke dokumentasjon på at rommene i kjeller- og loftsetasjen er godkjent for varig opphold. Dagens bruk må derfor ikke legges til grunn som godkjent bruk. Entré: Inngangspartiet er overbygd, godkjent i 1999, og gir ly ved ankomst. Inne møter du en hall med flislagt gulv og malte fyllingsdører videre inn i boligen. Herfra er det trapp ned til kjeller og videre inn til gangarealet i 1. etasje. En utvendig bod med lys, strøm og innlagte hyller ligger i tilknytning til inngangspartiet. Stue: Fra gangen åpner boligen seg mot stuene i 1. etasje. Gang har malt panel. Den opprinnelige stuen og spisestuen henger sammen og gir god plass til sofagruppe og stort spisebord. Her er det vedovn og parkett på gulvet. Rommet har malte fyllingsdører og malte plater på veggene. Videre inn, gjennom en åpning med trekonstruksjoner og store glassfelt, kommer du inn i stuetilbygget fra 1981/83: et romslig rom med trepanelt skråtak, klebersteinspeis med rentbrennende innsats fra 2014, og bred heve- og skyvedør ut mot den sørvestvendte terrassen. Kombinasjonen av de to stuene gir boligen en fleksibilitet som er vanskelig å finne i en enklere planløsning. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i 1. etasje med vindu mot hagen. Innredningen har glatte fronter og benkeplate i heltre. Det er frittstående kjøleskapog oppvaskmaskin. Platetopp og stekeovn, samt kjøkkenventilator med avtrekk ut. Innredningen er eldre med normal bruksslitasje. Fra kjøkkenet er det åpning mot spisestuen. Bad 1. etasje: Badet i 1. etasje ble oppgradert i 2007, da ble et soverom lagt til badet og et lite vaskerom ble skilt av. Badet har flislagte vegger og gulv med elektriske varmekabler og vannbåren gulvvarme. Det er nedfelt servant, veggmontert toalett med innebygget sisterne, dusjkabinett og badekar. Dusjkabinettet ble byttet i 2024. Det er elektrisk styrt vifte. Badet har vindu med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen, og dusjkabinett må benyttes på dette badet. Vaskerom: Vaskerommet ble etablert samtidig med badet i 2007 og ligger i 1. etasje. Veggene er flislagte, gulvet er flislagt med elektriske varmekabler, og det er plastsluk og smøremembran med dokumentert utførelse. Det er vask og opplegg for oppvaskmaskin. Vaskerommet har naturlig ventilering. Soverom 1. etasje: I 1. etasje er det to soverom. Det ene har god plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider og innebygde garderobeskap langs én vegg. Det andre rommet rommer seng og arbeidsplass. Begge rommene har parkett og himlingsplater. Terrasse: Fra stuetilbygget er det direkte utgang til den sørvestvendte terrassen. Terrassen er delvis overbygget med trekonstruksjon og skråtak, noe som gir ly og forlenger sesongen. Det er plass til sittegruppe og spisemøbler. Terrassen ved inngangspartiet gir i tillegg en mindre uteplass på nordsiden av boligen. Utestue: I tilknytning til boligen er det oppført en utestue med trekonstruksjon, skråtak med synlige bjelker i himlingen, og store glassfelt/vinduer på tre sider. Gulvet er belagt med flis. Utestuen har pipe og ildsted, og er innredet med spise- og sittegruppe. Dette er et allsidig uterom som fungerer godt store deler av året. Kjellerstue: Kjelleren nås via trapp fra 1. etasje. Innredet kjellerstue er romslig med brede plankegulv, vedovn montert i 2007. Veggene har korktapet med furuinnramming. Rommet gir god plass til sofagruppe og er innredet med projektor og lerret. Det gjøres oppmerksom på at kjelleren ikke er godkjent til varig opphold. Bad kjeller: Badet i kjelleren ble oppgradert i 2007. Det har flislagte vegger og gulv med elektriske varmekabler, nedfelt servant, toalett og dusjvegger/hjørne. Det er elektrisk styrt vifte. Tettesjiktet er udokumentert og det er plastsluk. Badstue: Badstuen ligger i kjelleren og har elektrisk badstueovn. Veggene og taket er kledd med trepanel, og det er benker i to nivåer. Innredet rom i kjeller: I kjelleren er det et rom som i dag benyttes som soverom. Rommet har laminatgulv og elektriske varmekabler. Vinduene er for små i henhold til dagslyskrav, og rommet er ikke godkjent for dette formålet. Loft: Loftsetasjen nås via lakkert tretrapp fra 1. etasje og består av tre rom med skråtak og trepanel i himlingen. Rommene benyttes i dag til lagring og opphold og er innredet med blant annet plass til seng og arbeidsplass. Fri høyde i trappeløpet er begrenset. Det foreligger ikke dokumentasjon på at loftsetasjen er godkjent for varig opphold, og dagens bruk må derfor ikke legges til grunn som godkjent bruk. Overflater: Gulv: Parkett, laminat og fliser. Fliser i entré, bad og vaskerom. Parkett i stuer og soverom i 1. etasje. Brede plankegulv i kjellerstue. Vegger: Tapet, malte plater og malt panel. Himling: Trepanel og himlingsplater. Trepanel med skråtak i stuetilbygg og loftsrom. Lagring: Eiendommen har to boder i kjeller, tre lagerrom på loft og en utvendig bod ved inngangspartiet. Den utvendige boden har isolerte vegger og tak kledd med panel, støpt dekke under tregulv, boddør i tre, innlagt lys og strøm, samt monterte hyller. Det er også en vedskåle i kjeller. Del av fyrrom er fradelt og omgjort til bad. Integrert garasje med leddport og elektrisk portåpner, synlige trekonstruksjoner innvendig, støpt betonggulv og grus. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.06.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1971. Veggene har bindingsverkskonstruksjon fra byggeår, med utvendig stående og liggende bordkledning. Etasjeskiller er av betongdekke i hoveddel, og trebjelkelag i tilbygg med stue. Grunnmur med støpte kjelleryttervegger og såle i lettklinkerblokker under tilbygg. Deler av kjellergulv og vegger er kledd, og deler med synlig støpte/murte overflater. Tilbygget med stue er oppført med trebjelkelag over ståldragere og kryperom med begrenset tilgjengelighet. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er ikke utført med radonsperre. Grunnforhold er ukjent. Tak: Saltak med trekonstruksjon og bordkledd undertak, isolert med mineralull. Taktekkingen er av betongtakstein med tettesjikt av duk, opplyst skiftet i 2009. Takrenner og nedløp i lakkert stål, samt helbeslått pipetopp, beslått luftehatt og gradrenner. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe med to pipeløp i hoveddel, med sotluker i kjeller. Det er vedovn i kjellerstue og 1. etasje. Tilbygget stue har pipe med sotluke og klebersteinspeis med innsats. Vinduer: Vinduer av forskjellig type og alder, med observerte produksjonsår 1970, 1975 og 1981. Vindu ved inngangsparti har koblet glass. Dører: Bygningen har malt hovedytterdør og terrassedør med isolerglass. Innvendig har boligen malte fyllingsdører. Trapper/adkomst: Boligen har lakkert tretrapp fra 1. etasje til loft og fra 1. etasje til kjeller. Balkong/terrasse: Terrasse ved inngangsparti og veranda ved stue. Oppmålt terrasse- og balkongareal på 1. etasje er 59 m². Terrassen er orientert mot sørvest. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør i rør) og kobber, med inntak i plast. Vannmåler og stoppekran er i sjakt på bad i kjeller. Avløpsrør er av plast. Varmtvannsbereder på ca. 200 liter fra 2001 er plassert i teknisk rom. Det er montert vannbehandlingsanlegg/avherdingsanlegg. Det er registrert plastsluk på bad i kjeller, bad i 1. etasje og på vaskerom. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Det er elektrisk styrt vifte på bad i kjeller og bad i 1. etasje. Vaskerom har naturlig ventilering. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Boligen har vannbårent varmeanlegg tilknyttet en Nibe 1255 EM bergvarmepumpe. Det er inngått årlig serviceavtale for anlegget. Det er lagt elektriske varmekabler i peisstue, disponibelt rom i kjeller og i vindfang i 1. etasje. Badstue har elektrisk badstueovn. Det er en nedgravd oljetank på eiendommen som er rengjort/avgasset, og det foreligger vedtak fra kommunen om at den kan bli liggende. Utvendig bod: Bod ved inngangsparti med isolerte vegger og tak, kledd med panel. Støpt dekke under tregulv. Innlagt lys og strøm. Garasje: Garasje er oppført som en forlengelse av boligen, med trekonstruksjon, stående utvendig trekledning og saltak tekket med betongtakstein. Garasjen har leddport med elektrisk portåpner. Innvendig er det synlige trekonstruksjoner og støpt betonggulv og grus. Utestue/pergola: Overbygd uteareal i tilknytning til boligen, oppført i trekonstruksjon med skråtak. Arealet er delvis lukket med vegger og store glassfelt/vinduer og er innredet som utestue. Det er montert pipe og ildsted. Gulvet er belagt med flis. Elektrisk anlegg: El-skap med automatsikringer. Sikringsskap for bergvarmeanlegg. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2007 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? - Ja 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp og beslag | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er registrert enkelte avskallinger i overflatene på gradrenner og luftehatt. Det ble ikke observert synlige lekkasjer fra takrenner ved befaring, men det er spredte avrenningsmerker enkelte steder. Takrenner bør rengjøres. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør vurderes å utbedre eller overflatebehandle gradrenner og luftehatt for å forhindre videre avskaling og korrosjon. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert levetid, lekkasjer og økt risiko for fuktskader på tilstøtende bygningsdeler. - Veggkonstruksjon | Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Enkelte steder er bordkledningen værslitt med sprekker og malingsflass. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. I kott på loft på østsiden registreres soppdannelser i takkonstruksjonen og noe råteskadet treverk etter kondensproblematikk. Eier opplyser om at dette er utbedret men det finnes fortsatt synlige avvik etter dette. Enkelte steder ligger isolasjon langt ut i takkonstruksjonen og sperrer for tilstrekkelig lufting. Det er spor etter mus på kott. Et større vepsebol er registrert ved overgang mellom hovedbygg og tilbygg stue. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at det foreligger dokumentasjon fra utførende med hvilke tiltak som er gjort for å utbedre kondensproblematikken, men det må allikevel følges med på. Lufting/ventilering bør forbedres. Det anbefales å følge nøye med på utviklingen av sopp- og fuktdannelser i undertak og takstol på kott. Områdene bør vaskes med soppdrepende middel for å få bedre oversikt over om dette er et vedvarende problem. Isolasjon som ligger for langt ut i takkonstruksjonen bør trekkes tilbake for å sikre tilstrekkelig lufting. Ytterligere tiltak kan ikke utelukkes. Konsekvensen av manglende ventilering og sopp-/råteskader er økt risiko for videre råteutvikling, svekkelse av konstruksjonen og redusert levetid på takkonstruksjonen. Bygningen må sikres mot skadedyr. Tilstandsgrad 3 settes på bakgrunn i at kondensproblematikken er uavklart, fuktmålinger ble utført uten å påvise unormale forhold men dette er ofte et større problem når det er minusgrader. - Vinduer | Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Noe værslitte utvendige karmer og omramming. Eldre vinduer med bruksslitasje, de vil ha slitasje på pakninger- tettelister, skinner og låsemekanisme. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Noen vinduer har punkterte eller sprukne glass og det er observert innvendig kondensering, samt værslitte utvendige karmer og omramming. Det bør påregnes utskifting av punkterte eller sprukne glass, og vedlikehold eller utskifting av værslitte karmer og omramming. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner og redusert levetid på vinduene. - Dører | Eldre terrassedør med bruksslitasje, de vil ha slitasje på pakninger- tettelister, hengsler og lukke- låsemekanisme. Det bør vurderes utskifting eller vedlikehold av terrassedøren, inkludert pakninger, tettelister, hengsler og lukke-/låsemekanisme, for å sikre god funksjon og tetthet. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for varmetap, trekk, og eventuelle inntrengning av fukt som kan føre til skader på omkringliggende konstruksjon. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Det bør gjennomføres vedlikehold eller utskifting av værslitt og oppsprukket trevirke for å forhindre ytterligere forringelse og redusere risikoen for fuktskader og råte. - Garasje | Enkelte alderssymptomer og tegn til slitasje. Garasjen blir i dag brukt til lagring og parkering og fungerer til det formålet. Det bør gjennomføres nødvendig vedlikehold og eventuelle utbedringer for å forhindre videre slitasje og forringelse av konstruksjonene. Dersom tiltak ikke utføres, kan det medføre redusert levetid og økt risiko for fremtidige skader. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeforskjell på 14 mm er målt gjennom hele rommet der største avvik er målt ved spisestue. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellen rettes opp. Konsekvensen av skjevheter i gulvet er at det kan påvirke møblering og innredning, samt gi økt risiko for knirk og oppsprekking i gulvbelegg over tid. Tiltak bør vurderes ved eventuell oppgradering eller renovering av rommet. - Pipe og ildsted | Eldre mursteinspiper piper vil ofte ha forvitringskader. Det bør påregnes rehabilitering av pipen, inkludert nytt røykrør, sotluke og overganger, på grunn av alder og risiko for forvitringsskader. Konsekvensen av manglende utbedring kan være redusert brannsikkerhet, lekkasje av røykgasser og økt fare for skader på bygningen. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Enkelte synlige avskalinger på åpen mur i kjeller som et tegn på fuktig yttervegg. Må påregne noe forvitringskader i påforet treverk mot kjellergulv og murte kjellervegger, med noe begrenset levetid. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør vurderes tiltak for å utbedre fuktgjennomtrenging og avskaling på mur, for å unngå videre forringelse av konstruksjonen og risiko for fuktskader. Overvåk kjelleren jevnlig for å oppdage eventuelle endringer eller forverring av tilstanden. - Innvendige trapper | Det er liten frihøyde i trappeløp. Det er liten frihøyde i trappeløp opp til loft. Lokal utbedring av frihøyden i trappeløpet bør vurderes for å redusere risikoen for hodeskader ved bruk av trappen. Begrenset frihøyde kan medføre økt fare for personskade. - Vannledninger | Gammelt røropplegg med kort gjenværende brukstid. Avviket gjelder eldre røropplegg som ikke er skiftet. Det anbefales å vurdere utskifting av det gamle røropplegget, da kort gjenværende brukstid medfører økt risiko for lekkasjer og vannskader. - Vaskekjeller | Rommet er ikke bygget som et komplett våtrom, ikke vanntette overflater. Det bør etableres vanntette overflater eller andre tiltak for å redusere risikoen for fuktskader, da rommet ikke er bygget som et komplett våtrom. Manglende vanntetting medfører økt fare for vanninntrengning og skader på bygningskonstruksjonen ved lekkasje eller søl. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert horisontalriss som er symptom på jordtrykk. Det bør vurderes tiltak for å redusere jordtrykket mot grunnmuren og utbedre horisontalrissene. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for videre rissdannelse, svekkelse av konstruksjonen og i verste fall fuktinntrengning eller skader på grunnmuren. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Relativt flatt terreng ved innkjøring med belegningsstein. Belegningsstein har begrenset dreneringsegenskaper. Ytterligere undersøkelser anbefales. Det bør etableres tilstrekkelig fall på terrenget bort fra grunnmuren, eventuelt suppleres med drenerende tiltak ved belegningsstein. Konsekvensen av manglende tiltak er at vann kan samle seg inntil grunnmuren, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Over halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på utvendige vann og avløpsledninger. Ingen umiddelbare tiltak kreves siden anlegget fungerer i dag men ut i fra alder kan skader lett oppstå. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det er udokumentert utførelse av membran i sluket, noe som medfører usikkerhet om løsningens kvalitet og levetid. Dette gir økt risiko for skjulte feil eller skader. Øvre del av sluket er innsmurt med silikon el., silikon har relativt kort levetid før den begynner å forvitre. Overgangen mellom membran og sluk er ikke synlig, må sjekkes nærmere. Membran under klemring i sluket bør være synlig, slik at den kan kontrolleres. Oppbrett med membran for avløpsrør under vask is avsluttet tett ned mot gulv i fremre del. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran og tettesjikt, spesielt i overgang mellom sluk og gulv. Det anbefales at overgangen mellom membran og sluk kontrolleres nærmere av fagperson, da manglende synlighet og bruk av silikon gir økt risiko for fuktskader og lekkasjer. Konsekvensen av manglende dokumentasjon og usikker utførelse er at det kan foreligge skjulte feil eller skader, samt redusert levetid på tettesjiktet. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Dusjkabinett hindrer direkte sprut på vindu. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Det må brukes dusjkabinett på dette badet. - Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Ingen mulighet for å sjekke om det er oppbrett med membran ved dør, høydeforskjellen er da målt til flis foran dør. Med gulvets manglende fall til sluk må det brukes dusjkabinett på dette badet. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Må sjekkes ytterligere. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. På denne type sluk med plastnett er ikke membran synlig under klemring, men det er synlig membran i sluket. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Ved implementering av innebygget sisterne var det ikke krav om lekkasjesikring, konstruksjonen bør jevnlig observeres. Uten dreneringsløsning/lekkasjesikring kan lekkasjer pågå over lang tid uten å bli oppdaget. Dette kan føre til omfattende fuktskader i omkringliggende byggematerialer. - Vaskerom - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Ingen mulighet for å sjekke om det er membran oppbrett ved dør. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. - Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. - Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. - Kjøkken - Avtrekk | Over halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på kjøkkenventilator. Ingen umiddelbare tiltak kreves siden ventilatoren fungerer i dag men ut i fra alder kan skader lett oppstå. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Underkonstruksjon | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Slike konstruksjoner tett på terreng er på generelt grunnlag en risikokonstruksjon, og en konstruksjon med hyppig skadefrekvens. Del på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Må påregne forvitringsskader i inntilliggende tre- og murkonstruksjoner. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i de mindre tilgjengelige områdene. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av utilgjengelige områder i krypkjelleren for å avdekke eventuelle skjulte fukt- eller råteskader. Konsekvensen av manglende tilgang er økt risiko for uoppdagede skader i bunnsvill, trebjelkelag og tilstøtende konstruksjoner, noe som kan føre til omfattende reparasjonsbehov og redusert levetid for konstruksjonen. - Kjølerom - Teknisk anlegg | Kjøleaggregat er ikke funksjonstestet. - Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt, vaskerommet har ingen dusjing på vegg og er ikke like utsatt som et bad. Helse, miljø og sikkerhet - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. Boligen ligger i et område med moderate til lave forekomster av radon. - Åpninger i rekkverk | Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. - Åpninger mellom trinn | Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. - Håndløper | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. - Rekkverkshøyde | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Varmepumpe, elektrisitet og vedfyring. Boligen varmes opp med en Nibe 1255 EM bergvarmepumpe tilknyttet et vannbårent varmeanlegg med kobberrør og synlige fordelings- og reguleringskomponenter i teknisk rom. Badet i første etasje har vannbåren gulvvarme og elektriske varmekabler, mens badet i kjelleren har elektriske varmekabler. Det er også lagt elektriske varmekabler i et disponibelt rom i kjelleren og i vindfanget i første etasje. Det er installert en elektrisk badstueovn i badstuen i kjelleren. Det er installert vedovn i kjellerstuen og i første etasje, samt en klebersteinspeis med innsats i stuetilbygget. Det er en nedgravd oljetank på eiendommen. Denne er opplyst å være rengjort, avgasset og godkjent av kommunen til å forbli i grunnen. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 16.01.2024 Siste feiing er utført 22.03.2023. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 15 000 - 20 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 8 953,17 - Eiendomsskatt: kr 6 955,- - Feiing: kr 579,- - Renovasjon: kr 6 000,04 - Vann: kr 7 437,37 Totalt: kr 29 924,58 Årsprognose for 2026 er kr 31 499,65. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 24.11.2025 viste forbruk på 114 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2018: - Montering av Nibe 1255 EM bergvarmepumpe, samt fjerning av sentralfyr og påfyllingsrør til oljetank, utført av Arve Hagen AS. 2009: - Etterisolering av takkonstuksjon (ca. 15 cm), forbedret lufting med diffusjonsåpen duk og lagt nytt yttertak med betongtakstein utført av S K Bakken Bygg AS. - Utbedring av kondensproblematikk og sopp/råteskader i takkonstruksjonen på loft/kott. 2007: - Renovering av bad i kjeller, ombygging og utvidelse av bad i hovedetasjen, samt etablering og flislegging av vaskerom utført av Arve Hagen AS. - Elektrisk anlegg oppgradert med fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring, inkludert oppgradering av sikringsskap utført av Solberg elektro AS og montering av jordingsspyd (2008) utført av Solberg AS. - Blending av vindu i forbindelse med baderomsmodernisering i hovedetasjen utført av Arve Hagen AS og S K Bakken Bygg AS. 2001: - Nye stikkledninger for vann og avløp utført av Steinar Løvbak AS. - Etablering av overbygd inngangsparti. - Montering av varmtvannstank på ca. 200 liter knyttet til boligens varmtvannsanlegg. ca. 2000: - Luft-til-luft-varmepumpe installert. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2025: - Blending av stikkontakt på vaskerom i hovedetasjen utført av Assemblin AS. 2024: - Skifte av dusjkabinett på badet i hovedetasjen utført av Assemblin AS. 2017: - Skifte av aggregat og vifte til kjølerom utført av Kuldeteknikeren AS. 2012: - Montering av avkalkningsanlegg fra Norvann utført av Arve Hagen AS.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhetsgrad for radon. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 22 969,58
• Eiendomsskatt: kr 6 955
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.