Hagavegen 36

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 168 m²
BRA-i: 124 m²
BRA-e: 44 m²
TBA: 30 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en frittstående dobbelgarasje med to vippeporter. Tomten garasjen er oppført på har et eget gårds og bruksnummer, men følger hovedeiendommen ved salg.

Eiendom

Tomteareal er 860 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Eiendommen består av to bruksnumre: Gnr. 75 bnr. 48 på 541,5 m² og gnr. 75 bnr. 78 på 318,4 m². Totalt areal er 859,9 m². Tomten er flat og skrånende, og er opparbeidet med plen og variert beplantning. Eiendommen har en garasje som krysser grensen mot naboeiendommen gnr. 75, bnr. 78. Grensen mot øst følger veien som en hjelpelinje . Det tas forbehold om arealets størrelse ved en eventuell fremtidig oppmåling.

Byggeår

1955

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue og bad/vaskerom. Loft: Tre soverom og kott. Ved inngangspartiet i 1. etasje er det en terrasseplatting på 30 m² med en utestue. Eiendommen har videre en frittstående dobbelgarasje på 44 m², samt en tilbygget bod på 11 m² i bakkant av garasjen.

Standard

Enebolig over to plan fra 1955 med frittstående dobbelgarasje og romslige og meget brukervennlige uteplasser. Boligen har en innholdsrik planløsning, og er delvis oppgradert i nyere tid med blant annet ny septiktank, automatsikringer og luft-til-luft varmepumpe innstallert. Boligen har en gjennomgående standard, med gode rom og en åpen, modernisert planløsning. Stue: Fra stuen kan man se ut mot eiendommens hage og uteområder. Rommet har god plass til en romslig sofagruppe og en spisegruppe. En peis, støpt mot en skiferkledd mur, er montert i rommet og blir et fint element som skiller stuen fra det romslige spisekjøkkenet. En luft-til-luft varmepumpe bistår med jevn temperatur og god oppvarming av boligens oppholdsrom. Kjøkken: Kjøkkenet og stuen flyter godt med hverandre og fungere svært godt som et åpent allrom med definerte soner som fungerer like godt i hverdagen, som ved sosiale sammenkomster. Kjøkkeninnredningen har profilerte, hvite fronter kombinert med vitrineskap skap over benkeplaten. Det er lagt fliser på veggen over arbeidssonene. Av integrerte hvitevarer finnes det en gass koketopp, mikrobølgeovn, oppvaskmaskin og stekeovn. Avtrekket er plassert på vegg over kokeplassen. Bad og vaskerom: Badet i første etasje ble oppgradert i 2008 og benytter elektrisk gulvvarme for oppvarming. Våtrommet rommer et vegghengt toalett og baderomsinnredning med servant og ett-greps blandebatteri. Det finnes badekar samt et eget dusjhjørne, oppsatt med innfellbare glassdører i form av skyveløsning. Det er også lagt opp til vaskemaskin her inne. Soverom: En malt tretrapp fører opp til loftet. Her finner man boligens tre soverom. Rommene gir fin plass til senger og ønsket møblering av rommene. Utemiljø og garasje: Fra inngangspartiet er det tilknyttet en platting som strekker seg som en bred terrasse i treverk. I enden av terrassen står en koselig utestue bygget i reisverk med utvendig panel og tak – et ypperlig fristed som skjermer for solen på de varmeste dagene, og fungerer som en åpen og lun lounge på sommerkveldene. Til boligen følger også en frittstående dobbelgarasje med plass for to biler. Garasjen har to vippeporter i tre, støpt betongdekke og egen inngangsdør på langveggen. På baksiden finnes en tilbygget redskapsbod. Overflater: Gulv: Laminat og fliser. Vegger: Malte flater og fliser. Himling: Malte flater. Lagring: Boligen har krypkjeller under deler av bygget samt et tilknyttet kott på loft. Den ervervede garasjen innebærer en separat bakre bod på 11 m²; her er det også igangsatt arbeid med et ytterligere integrert bodrom i garasjekonstruksjonen. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 15.06.2026. Bygning: Enebolig oppført ca 1955. Bygningen er et tradisjonelt bindingsverk bygd etter byggeårets krav og norm, utvendig kledd med overflatebehandlet panel. Boligen er bygget ut før eier kjøpte den, men er i all hovedsak i opprinnelig konstruksjonsmessig stand. Etasjeskillere er av trebjelkelag fra byggeår; isolering er ukjent, men sagflis/leire var vanlig. Grunnmuren består av noe synlig leca med puss og noe gråstein, men store deler er skjult. Det er krypkjeller under deler av boligen med tidligere adkomst fra utsiden som nå er stengt. Byggegrunnen er ikke kjent for eier. Det er registrert en utvendig støttemur med større skjevheter. Tak: Taket er en kompakt saltakskonstruksjon med sperrer, tekket med takplater. Alder på tekking og undertak er ukjent. Takrenner og beslag er i lakkert metall. Pipe/Ildsted: Teglpipe som er pusset og kledd med skifer. Peis montert i stue. Vinduer: 2-lags isolerglass med malte karmer. Dører: Fabrikkmalt ytterdør med glassfelt. Innvendige profilerte dører. Trapper/adkomst: Plassbygd trapp i tre til terrasse og platting ved inngangspartiet. Innvendig er det en prefabrikert tretrapp som er malt. Balkong/terrasse: Ved inngangspartiet er det en terrasseplatting på ca 30 m². Plattingen er laget i treverk med trykkimpregnert terrassebord og har rekkverk i malt tre med noen glassfelt. I enden av terrassen er det laget en utestue med enkelt reisverk i tre, utvendig panel og skrått tak med tekking. VVS-installasjoner: Vannrør i kobber og plast. Røropplegget til bad og kjøkken vurderes å være fra 2008. Fordelerskap er låst og ikke kontrollert. Avløpsrør er dels skjult og dels synlig i plast i kjøkkenskap. Varmtvannsbereder er en Høiax 200 liters av nyere type. Ventilasjon: Boligens ventilasjon er basert på naturlig avtrekk over tak eller til yttervegg basert på termisk oppdrift. Tilluft via veggventiler og/eller spalteventiler i vinduer. Mekanisk avtrekk på badet og over kokeplass på kjøkken. Tekniske detaljer: Luft til luft varmepumpe er montert. Badet har elektrisk gulvvarme. Garasje: Frittstående dobbelgarasje fra 1989 på støpt betongdekke. Bygningen har tradisjonelt reisverk av tre, utvendig kledd med panel og saltak med tekking. Det er to vippeporter i tre og egen inngangsdør. Innvendig er det betongdekke og åpent reisverk, med et påbegynt bodrom. En bod er tilbygget på baksiden. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer. 40 amp, 13 fordelerkurser. Ny måler montert. Takstmannen har ikke elektrofaglig kompetanse. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1955 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Fremskaff samsvarserklæring. I følge NS 3600: 2018 tillegg B tabell B.2 oppgir den at elektrisk anlegg skal gis TG 2 hvis det mangler samsvarserklæring for arbeid utført etter 1999. Dette er et avvik og det er risiko for ufaglært arbeid. Standarden anbefaler en utvidet el-kontroll. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Det er ikke montert snøfangere på taket. Taktekking er nyere, mens bygningen er oppført i 1953. Bygninger fra denne perioden er ofte oppført med enklere takkonstruksjoner enn det som er vanlig i dag, og det foreligger ikke dokumentasjon som bekrefter bæreevnen for økt snølast. Montering av snøfangere kan medføre at snø blir liggende på taket over tid, noe som kan øke belastningen på takkonstruksjonen utover det den opprinnelig er dimensjonert for. Det må monteres snøfangere for å oppfylle byggeårets krav. Fravær av snøfangere gir økt risiko for personskade, skade på rekkverk, trapper og utstyr nær husveggen ved snø- eller isras. Selv om det ikke var krav til snøfangere på byggetidspunktet, kan takvinkel over 27° medføre økt fare for snøras. SINTEF Byggforsk anbefaler snøfangere der det er fare for at snø kan rase ned mot gangveier, inngangspartier eller oppholdsarealer. Det anbefales å vurdere montering av snøfangere på utsatte takflater for å redusere risikoen for personskade eller skade på eiendom. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist vinduer med fukt/råteskader. Merker etter kondens. Vinduer og karmer har gjennomgående høy slitasje både innvendig og utvendig. Det er registrert værslitasje, slitt overflatebehandling og aldringstegn på flere av vinduene. Vindu har stått åpent i lang tid med fuktpåkjenning. Deler av vinduene er av eldre dato, og en vesentlig del av forventet levetid vurderes å være oppbrukt. Eldre trevinduer og isolerglass har generelt større risiko for redusert tetthet, slitasje på beslag og svekket isolasjonsevne. Det kan ikke utelukkes at enkelte isolerglass har punktering. Dette var vanskelig å kontrollere sikkert ved befaringen på grunn av lysforhold og refleksjoner. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Vinduer med råteskader må erstattes med nye. Oppdag kondens tidlig ved daglig inspeksjon. Vurder tiltak basert på bruksbelastning. Kondens (dugg) på vinduer oppstår når varm, fuktig inneluft avkjøles mot kalde vindusflater, og er ofte et tegn på høy luftfuktighet og manglende ventilasjon i boligen. Dette er vanlig på vinteren, spesielt i eldre hus med tettere vinduer som reduserer naturlig lufting og begrenset ventilasjon. Kondensvann gir grobunn for muggsopp på rammer og karmer, spesielt hvis vannet renner nedover over tid. Langvarig fukt bryter ned treverk i karm og ramme, noe som svekker konstruksjonen. De registrerte forholdene, herunder slitasje, fuktpåvirkning og mulig nedbrytning i tilknytning til vinduene, indikerer at det kan foreligge skjulte skader i konstruksjonen. Ved demontering kan det avdekkes ytterligere forhold i tilstøtende bygningsdeler, som bindingsverk, losholt, bunnsvill, vindsperre, utvendig kledning og innvendige foringer. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt ca 20 mm høydeforskjell på gulv i stue over en lengde på ca 4 m. Det er målt ca 20 mm høydeforskjell på gulv i kjøkken over en lengde på ca 5 m. Det er målt ca 50 mm høydeforskjell på gulv i nordre soverom over en lengde på ca 2 m. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Oppretting må påregnes/forventes, men dette er ikke absolutt. Forhold med skjevheter anbefales holdt under oppsikt. Generelt; alle typer gulvbelegg har krav til underlaget og det vil være nødvendig med oppretting før eksempelvis legging av ny parkett. Dersom man legger parkett eller andre belegg uten å hensynta underlaget vil det høyst sannsynlig medføre oppsprekking i skjøter og knirk. Skjeve gulv kan også gi mindre praktiske utfordringer ved møblering og innredning, som at skap og hyller står noe skjevt eller må justeres ved montering. Slike forhold påvirker normalt ikke bruken av boligen i vesentlig grad. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Krypkjeller har en uavklart situasjon, konstruksjon med skadepotensiale. Grunnmur er kledd igjen med isopor og plater. Dette endrer luftingen i krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Manglende tilgang innebærer at tilstanden i konstruksjonen er ukjent. Eventuelle fukt-, sopp- eller råteskader kan derfor ikke utelukkes. Krypkjellere er generelt utsatt for fuktpåvirkning fra grunnen og med sjanse for påfølgende kondensering, noe som over tid kan gi skader i konstruksjoner. Det anbefales at forholdet vurderes nærmere dersom det er behov for sikker avklaring av tilstand, for eksempel ved å etablere adkomst eller gjennomføre nærmere undersøkelser av den lukkede konstruksjonen. - Overflater Gulv, Bad/vaskerom 1. etasje | Det er påvist sprekker i fliser. Overflaten har omfattende skader. Det er registrert sprukket gulvfliser over flere meter. Dette kommer av for dårlig bæring på gulvet. Skaden vurderes til å være av slik karakter at det må foretas en full gjenoppbygging. Slike riss/sprekker kan indikere bakenforliggende fuktskader, og konstruksjonen bør observeres jevnlig for å vurdere utvikling. Badet/våtsonen står foran en full oppgradering. Det er risiko for videre utvikling om gulv ikke bygges på nytt. Alder og synlig sprekk i gulv tilsier at dette må bygges på nytt. - Forstøtningsmurer | Det er påvist større sprekker og/eller skjevheter i muren. Det er registrert skjevheter i forstøtningsmurene. Dette vurderes skyldes naturlig bevegelse og noe manglende vedlikehold over tid. Forstøtningsmuren må rives og ny mur bygges. Skjevheter i forstøtningsmur kan føre til redusert stabilitet over tid, særlig hvis trykk bygger seg opp bak muren. Det anbefales å følge utviklingen, og vurdere tiltak dersom sprekker øker eller flere forskyvninger oppstår. Jevnlig inspeksjon, spesielt etter frostperioder eller store nedbørsmengder, anbefales. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det må tas høyde for at mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Alder på undertak og (eventuell tekking) (over 20–30 år) bidrar til økt risiko. Konsekvenser inkluderer gradvis fuktinntrengning over tid, som kan føre til redusert isolasjonsevne, råteskader i undertak og takkonstruksjon, samt økte energikostnader på grunn av varmetap. Anbefalt tiltak: Regelmessig inspeksjon, rengjøring av overflater og forbedring av ventilering for å hindre videre utvikling. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Ved kontroll på forskjellige steder, er det avdekket at konstruksjonen ikke har luftespalter. Luftespalte bak kledning er nødvendig for å sikre uttørking og redusere fuktopptak i trekledningen. Manglende lufting kan føre til oppfukting og redusert levetid. Eier har byttet panel i eiertiden. Panelet kan ikke ses å være montert med lufting. Det vil normalt påvirke levetiden på panelet negativt. Panelkledning av boligen er utført i en periode der en skal kunne forvente at lufting inngår i god håndverksmessig utførelse. Det blir opplyst at det er montert musebånd men denne er ikke synlig. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Musesperre må etableres. Manglende eller begrenset lufting bak kledningen kan føre til at fukt tørker langsommere ut av konstruksjonen. Over tid kan dette øke risikoen for oppfukting av treverket og gi forkortet levetid på kledning og overflatebehandling. Løsningen var ikke uvanlig på eldre boliger, og konstruksjonen kan likevel fungere tilfredsstillende. Det anbefales likevel jevnlig kontroll av fasaden, med fokus på vedlikehold av overflatebehandling og utskifting av eventuelle skadde bord. Ved fremtidig utskifting av kledning bør det vurderes å etablere luftet kledning i tråd med dagens anbefalinger. Det kan ikke garanteres at det ikke er behov for musesperre selv om det er benyttet lusing. Lusing er ikke en tett eller varig løsning mot skadedyr, og det kan fortsatt forekomme åpninger eller svakheter som gir adgang for mus. For å sikre seg mot mus så bør man montere musesperre/musebørste. - Takkonstruksjon/Loft | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Konstruksjonene har skjevheter. Det er registrert nedbøying og skjevhet langs møne. Dette ansees som aldersrelatert. Konstruksjonene må sikres mot råte, sopp og skadedyr. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Tilstedeværelse av mus kan medføre hygieniske forhold, luktproblemer og støy, samt risiko for skader på bygningskonstruksjoner og installasjoner. Mus kan gnage på isolasjon, treverk og elektriske ledninger, noe som kan føre til funksjonssvikt og i verste fall brannfare. Forekomst av mus indikerer at det finnes tilgjengelige adkomstveier til bygningen, ofte via sprekker, åpninger ved grunnmur, kledning, krypkjeller, ventiler eller gjennomføringer. Eldre boliger er særlig utsatt dersom tetting og sikring ikke er utført etter dagens standard. Skjevheter bør holdes under oppsikt og tiltak må vurderes om det oppstår endringer. Gjennomføringer i yttertak anbefales overvåket med jevne mellomrom for å unngå følgeskader ved eventuell lekkasje. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er sprekker i dørblad fra hengselet. Generell slitt dør. Det må foretas lokal utbedring. Det er påregnelig å bytte dør. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Glassdører til utestue er tunge å skyve/åpne. Lokal utbedring/utskiftning bør utføres. Det er behov for vask og overflatebehandling av terrassebordene. Det anbefales en kontroll av utestue for bæreegenskaper og fundament. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Stedvise brukslitasjer på gulv og vegg overflatene. Andre tiltak: Skader/slitasje har lav konsekvensgrad. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Ny eier vurderer selv behovet for innvendige oppgraderinger. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Pipen ble kontrollert av tilsynet i 20xx uten at det ble avdekket avvik. Det er likevel viktig å være oppmerksom på at teglpiper fra denne perioden er utsatt for aldring og slitasje, og skader kan oppstå uten forvarsel. Det anbefales fortsatt jevnlig tilsyn og ny vurdering ved endret bruk, trekkproblemer eller før eventuell installasjon av ny ildsted. Tidspunkt for rehabilitering vurderes å nærme seg ut fra alder alene. - Overflater vegger og himling, Bad/vaskerom 1. etasje | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vinduet over badekar er av tre og plassert i direkte våtsone. Selv om det ikke er synlig skade på vurderingstidspunktet, er trevirke generelt uegnet i slike soner på grunn av høy fuktbelastning. Løsningen fraviker anbefalingene i Byggebransjens våtromsnorm. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Vinduet burde vært utført med fuktbestandige materialer eller beskyttes mot vannsprut for å unngå risiko for fuktskader på foring og gerikt. - Sluk, membran og tettesjikt, Bad/vaskerom 1. etasje | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Membranens tilstand og utførelse kan ikke bekreftes visuelt eller dokumenteres med tilgjengelig informasjon. Membrantype er derfor ukjent, og vurderes å ha passert mer enn halvparten av forventet brukstid. Basert på alder (ca. 18 år), vil smøremembran normalt ha overskredet anbefalt midtpunkt for forventet levetid (15 år), mens banemembran også nærmer seg slutten av sin forventede levetid (typisk ca. 20 år). Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tettesjiktet skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. Når både membran og sluk nærmer seg eller har passert forventet levetid, øker risikoen for fuktskader og lekkasjer – særlig siden det ikke kan dokumenteres fagmessig utførelse. Selv om det ikke er registrert synlige lekkasjesymptomer per i dag, anbefales hyppig oppfølging av våtrommet i årene som kommer. Eventuelle tegn til uønsket fukt eller lukt bør følges opp umiddelbart. Ved fremtidig oppussing bør det legges til grunn at full rehabilitering med ny membran og nytt sluk er nødvendig for å møte dagens krav til tetthet i våtsoner. - Sanitærutstyr og innredning, Bad/vaskerom 1. etasje | Det er påvist riss/sprekker i utstyr på våtrommet. Det er påvist skader på innredning. Typiske svelleskader på innredningen sider mot gulvet og på døren mot terskelen. Oppstår som følge av fuktbelastning over tid. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Riss er vanligvis overfladiske skader i servantens overflate eller glasur. Konsekvensene av riss er hovedsakelig kosmetiske. Ny eier må selv vurdere å skifte innredning. Det funger helt fint med disse svellemerkene og skade i glasur. - Overflater og innredning, Kjøkken 1. etasje | Det er avvik: Noe bruksmerker/svellemerker på innredningen. Tiltak: Ny eier må selv vurdere å bytte fronter. - Vannledninger | Det er irr på rør. Andre tiltak: Det er registrert irr på noe kobberrør. Det er ikke registrert aktiv lekkasje. Forholdet bør likevel holdes under oppsikt/følges opp av fagperson for å vurdere eventuelle behov. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Når avløpsrør blir eldre, øker risikoen for sprekkdannelser, lekkasjer og tilstoppinger, selv om anlegget fungerer i dag. Slitasje innvendig i rørene og beleggoppbygging kan redusere gjennomstrømning over tid. Skader kan oppstå uten forvarsel, og mindre lekkasjer kan være vanskelig å oppdage. Det anbefales regelmessig oppfølging, og vurdering av utskifting ved symptomer som dårlig avrenning, lukt eller fukt. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Kondensmerker på vinduskarmer er tegn på at det er/har vært dårlig ventilasjon. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Konsekvens av for lite luftskifte er for høy luftfuktighet og vekst av uønsket mikroorganismer. Det vil i vinterhalvåret være synlig kondens i nedkant av vinduer. Tiltaket er å etablere tilstrekkelig luftskifte ihht teknisk forskrift. - Varmesentral | Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Varmepumpen er fra 2008 og har passert normal forventet brukstid. Selv om anlegget fungerer ved befaring. Slitasje og redusert effektivitet må påregnes ved denne alderen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden varmesentralen fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. En luft/luft-varmepumpe gir effektiv og rimelig oppvarming - men den må ha jevnlig service for å fungere som den skal. Uten vedlikehold kan ytelsen svekkes, strømforbruket øke, og levetiden reduseres. I verste fall kan det føre til feil eller driftsstans, som blir kostbart å reparere. Luft-til-luft- varmepumper har en forventet levetid på 12 til 15 år - forutsatt at de blir korrekt installert og at du som eier sørger for nødvendig vedlikehold gjennom levetiden. Lavere energiutgifter gjør at investeringen i varmepumpen ofte er nedbetalt i løpet av tre til seks år. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er avvik: Det er bulk i berederen. Varmtvannsberederen er tilkoblet med vanlig stikkontakt. Dette er ikke i tråd med gjeldende forskriftskrav for fast tilkobling av elektrisk utstyr med effekt over 1,5 kW. NEK 400 krever fast tilkobling på egen kurs for å ivareta sikkerhet og belastning. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Tilkobling med stikkontakt kan føre til overoppheting eller varmgang, og gir økt risiko for feil og svekket brannsikkerhet. For å lukke avviket må varmtvannsberederen tilkobles fast av autorisert installatør, i henhold til gjeldende standarder. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ikke registrert opplysninger om utskifting eller vesentlig oppgradering av dreneringen. På grunn av byggets alder må det derfor påregnes at dreneringen kan være svekket eller nær slutten av forventet levetid. Eventuelle tiltak bør vurderes i sammenheng med observasjoner av fuktforhold i krypkjeller og ved grunnmur, samt terrengforhold og overvannshåndtering rundt bygningen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Kjellere uten fuktsikring kan i seg selv fungere tilfredsstillende til teknisk bruk eller lager, men fuktgjennomslag medfører risiko for videre nedbrytning av konstruksjoner, lukt og muggvekst ved feil bruk. Tiltak som utvendig drenering og fuktsikring av grunnmur kan vurderes ved bruksendringer eller ved vedvarende fuktproblemer. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert fritt eksponert isopor e.l. Grunnmuren er fra byggeåret og er i stor grad ikke synlig for inspeksjon, da den ligger under terreng og er kledd inn. Det er registrert sprekker. Synlig isolasjon må tildekkes på forsvarlig måte. PIR forkuller ved forbrenning og har bedre motstandsevne mot høyere temperaturer og avgir mindre røyk enn PUR. Glødebrann kan utvikle seg i kullaget som dannes ved forbrenningen. Plastisolasjon kan også avgi giftige brann- og røykgasser ved brann. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Slike forhold øker risikoen for fuktbelastning på murkonstruksjonen, spesielt ved nedbør og snøsmelting. Det bør foretas terrengjusteringer. Ytterligere undersøkelser anbefales. Risikoen vurderes som begrenset ved dagens bruk, så lenge kjelleren ikke benyttes til varig opphold. Dersom kjelleren ønskes innredet, vil det være nødvendig å vurdere terrengjusteringer for å lede vann bort fra grunnmuren og redusere fuktbelastningen. Tiltak kan omfatte etablering av fall ut fra grunnmur, lokal grøfting, eller oppbygging av masser. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Vann- og avløpsrørene er av eldre dato, og mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for både utvendige vann- og avløpsledninger. Dette medfører økt risiko for fremtidige skader og behov for utskifting. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Når slike rør blir gamle, øker risikoen for lekkasjer, tilstoppinger og skader – selv om anlegget fungerer normalt i dag. Slitasje innvendig i avløpsrør kan redusere gjennomstrømning og selvrens, mens eldre vannledninger tåler mindre trykk- og temperaturbelastning. Skader kan oppstå uten forvarsel, og mindre lekkasjer kan være vanskelige å oppdage. Regelmessig oppfølging anbefales, og utskifting bør vurderes ved symptomer som dårlig avrenning, lukt, trykkfall eller misfarging på vannet. Helse, miljø og sikkerhet - Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Åpninger i rekkverk på utvendige trapper er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke montert rekkverk på balkong eller terrasse. Det er manglende rekkverk/annen sikring på forstøtningsmurer som krever dette utifra dagens krav. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Rekkverk må monteres på balkong eller terrasse for å lukke avviket. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Rekkverk/annen sikring på forstøtningsmur må settes opp/utbedres. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på utvendige trapper opp til dagens krav. Åpninger i rekkverk for utvendige trapper må endres for å tilfredsstille krav på byggemeldingstidspunktet. Håndløper på innvendig trapp bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Manglende rekkverk på terrassedeler som ligger mer enn 0,5 meter over terreng innebærer risiko for fall. For å lukke avviket må det etableres rekkverk på alle deler av terrassen hvor høydeforskjellen overstiger 0,5 meter. Manglende rekkverk eller annen form for sikring på åpne sider av trappen øker risikoen for fall. For å lukke avviket må det etableres rekkverk eller annen fysisk avskjerming på begge sider der det i dag er åpent, i tråd med krav til sikkerhet ved bruk. Manglende håndløper på én side gjør det mindre trygt for enkelte brukergrupper å bevege seg i trappen. Tiltaket er enkelt å gjennomføre, og vil bidra til tryggere bruk og bedre tilgjengelighet i daglig bruk. Manglende rekkverk på en støttemur kan medføre alvorlige sikkerhetsmessige og juridiske konsekvenser. Når slike murer mangler rekkverk, øker risikoen for fallulykker betraktelig. Ved ulykker som skyldes manglende sikring, kan eier av eiendommen holdes erstatningsansvarlig. I tillegg kan det påvirke forsikringen og føre til rettslige konsekvenser dersom det skjer skade på personer. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, luft-til-luft varmepumpe og vedfyring. Fastmontert peisovn i stue. Elektrisk gulvvarme på badet og i yttergang Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig vei. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning. Avløp er via privat septikanlegg. Kommunen har en tømmeordning for tanken hvert annet år. Eier opplyser at det er gravd ned ny septiktank, men årstall er ikke oppgitt.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp (slamtømming), renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 8 760,32 - Avløp (slamtømming): kr 1 580,44 - Renovasjon: kr 8 172,- - Feiing: kr 526,40 - Eiendomsskatt: kr 2 926,20 Totalt: kr 21 965,36 Årsprognose for 2026 er kr 17 500,-. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 14.11.2025 viste forbruk på 103 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2015: - Etterisolering og bytting av panel på yttervegger, samt utskifting av vinduer på kjøkken, bad, stue og ett soverom - Montering av nytt sikringsskap med automatsikringer og ny måler, utført av Dal elektriske 2008: - Modernisering av bad/vaskerom med flislegging, ny baderomsinnredning, vegghengt wc, badekar, dusjhjørne, opplegg for vaskemaskin og elektrisk gulvvarme, utført av Thorbjørn Christensen - Utskifting av røropplegg til bad og kjøkken med vannrør i kobber og plast Ukjent årstall: - Nedgraving av ny septiktank Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2020: - Etablering av støttemur og planering av plen over to plan - Etablering av infiltrasjonsgrøft, utført av E&H rørleggerbedrift 2016: - Oppføring av sommerstue 2002: - Oppføring av bod

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 19 039,16
• Eiendomsskatt: kr 2 926
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Se kommunens nettsider for mer informasjon.