Kopperudmovegen 34

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 209 m²
BRA-i: 149 m²
BRA-e: 60 m²
TBA: 9 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

2

Parkering

Parkering på egen eiendom, på den singlete gårdsplassen.

Eiendom

Tomteareal er 1 995 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1995,4 m². Tomten er opparbeidet med singlet gårdsplass og plenarealer. Eiendomsgrensene er delvis usikre og ikke oppmålt i nyere tid, da nøyaktigheten på grensepunktene varierer. Kjøper oppfordres til å sette seg inn i matrikkelbrev og eiendomskart.

Byggeår

1953

Innhold

Enebolig over tre plan som består av følgende rom: Kjeller: To boder. 1. etasje: Kjøkken, stue og spisestue. 2. etasje: Kjøkken, bad og to soverom. Fra stuen er det utgang til en terrasse på 6,8 m². Fra trapperommet i 2. etasje er det utgang til en balkong på 2,3 m². Eiendommen har i tillegg et uthus med tre boder og utebod.

Standard

Dette er en enebolig fra 1953 med et betydelig potensial. Huset selges som et dødsbo og er et renoveringsobjekt, en mulighet til å skape et hjem etter egne ønsker og behov. Planløsningen er fleksibel med kjøkken i både første og andre etasje, og på tomten står et romslig uthus og en utebod. Boligen har en gjennomgående eldre standard og modernisering må påregnes i alle ledd. Gang: Inngangspartiet i første etasje gir adkomst til etasjens rom og har trappeforbindelse til både andre etasje og kjelleren. Veggene har et særpreget, fargerikt uttrykk som vitner om en unik historie. Stue og spisestue: Første etasje har to stuerom, hvorav det ene er en romslig hovedstue med peis og to vedovner. Fra stuen er det utgang til en terrasse. Det andre rommet ligger i tilknytning til både stuen og kjøkkenet, og fungerer naturlig som en spisestue. Kjøkken 1. etasje: Kjøkkenet er av eldre dato med malte fronter og laminatbenkeplate. Rommet har en særegen stil, men innredningen har behov for full oppgradering. Terrasse: Terrassen på 6,8 m² har adkomst fra stuen. Dekket er steinbelagt og har et smijernsrekkverk. Uteplassen har et vedlikeholdsbehov. Andre etasje: Fra trapperommet i andre etasje er det adkomst til to soverom, et bad, en bod og etasjens eget kjøkken. Trapperommet gir også utgang til en balkong. To soverom: Etasjen inneholder to soverom av god størrelse. Begge rommene har furugulv og panel i taket, og plass til seng og oppbevaringsmøbler. Kjøkken 2. etasje: Kjøkkenet i andre etasje understreker boligens fleksibilitet. Også dette er av eldre dato med malte fronter og laminatbenkeplate, og har et tydelig behov for modernisering. Bad: Badet er utstyrt med badekar, gulvstående toalett og servant. Rommet må totalrenoveres for å møte dagens krav til våtrom. Balkong: Fra trapperommet er det utgang til en balkong på 2,3 m². Kjeller: Kjelleren består av et trapperom og to boder, som gir rikelig med lagringsplass. Takhøyden er målt til 197 cm. Rommene er definert som tilleggsdel. Overflater: Gulvoverflater: Laminatgulv, gulvbelegg, furugulv, vegg til vegg-teppe og betonggulv. Vegger: Panel, tapet og malte flater. Himling: Panel og malte flater. Det er generelt betydelig slitasje og skader på overflater, og disse må påregnes utbedret eller skiftet. Lagring: Boligen har god lagringskapasitet med to boder i kjeller og én bod i andre etasje. I tillegg er det et frittstående uthus på 47 m² med tre boder, samt en utebod på 13 m² med en tilhørende bod. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 28.03.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1953 med tidstypiske byggemetoder. Fundamentering antas å være på fast grunn og metoden anses tilfredsstillende. Dreneringen er fra byggeåret. Yttervegger er oppført i bindingsverk/treverk med utvendig malt, liggende trepanel, uten luftespalte i underkant. Etasjeskillere er i betong og trebjelkelag, med støpt betongdekke mot grunn. Kjelleren har en takhøyde på ca. 197 cm. Det er en krypkjeller med naturlig ventilering gjennom ringmuren, men inspeksjonsluken gir ikke praktisk adkomst. Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Tak: Yttertaket har takplater, med vindskier og gesimser av malt tre. Takkonstruksjonen er et saltak av tre med adkomst til kaldtloft via luke med stige. Takrenner og nedløp er av stål fra ukjent årstall. Pipe/Ildsted: Det er etablert peis i stuen og to vedovner i 1. etasje. Vinduer: Vinduer i tre med koblede glass. Balkongdør fra 1979 har isolerglass med karm og ramme i tre. Dører: Malt ytterdør. Balkongdør fra 1979 med isolerglass, karm og ramme i tre. Balkong-/terrassedør i tre med koblet glass. Innvendige dører er finerte i glatt utførelse med malte karmer og lister. Trapper/adkomst: Malte tretrapper mellom etasjene. Trappen opp til 2. etasje har tette opptrinn, mens trappen ned til kjelleren har åpne opptrinn. Balkong/terrasse: Terrasse på ca. 6,8 m² med adkomst fra stuen, bestående av støpt dekke belagt med stein og rekkverk i smijern. Balkong på ca. 2,3 m² med adkomst fra trapperommet, belagt med impregnerte terrassebord og rekkverk. VVS-installasjoner: Røropplegg i kobber, hovedsakelig av eldre dato. Stoppekran og vannmåler er i kjelleren. Synlige avløpsrør er av støpejern og plast. Varmtvannstanken er en OSO på 147 liter fra 1981, plassert i kjelleren. Ventilasjon: Naturlig avtrekk via lufteventiler i yttervegg. Kjøkkenet i 1. etasje har ventilator over koketopp, mens kjøkkenet i 2. etasje mangler ventilator. Tekniske detaljer: Boligen har elektrisk oppvarming. Uthus: Det er ikke gitt noen informasjon om bygningens konstruksjon. Utebod: Det er ikke gitt noen informasjon om bygningens konstruksjon. Elektrisk anlegg: Sikringsskapet er plassert på vegg i trapperommet i 2. etasje og er utstyrt med skrusikringer. Det er kursfortegnelse i skapet. Dette er en forenklet kontroll som ikke kan sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet eller en registrert elektrovirksomhet. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Siden el-anlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Overflater | Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Overflater må utbedres eller skiftes. Skader/slitasje har lav konsekvensgrad og nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Ny eier vurderer selv behovet for innvendige oppgraderinger. - Fuktsikring og drenering | Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Det må foretas utskiftning av drenering/tettesjikt. - Bad 2. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det anbefales å følge med på takets tilstand og gjennomføre jevnlig kontroll. Mose bør fjernes, og taket bør rengjøres for å redusere fuktbelastningen. Det bør også vurderes å innhente faglig vurdering av takets restlevetid. På sikt må utskifting av både taktekking og undertak påregnes for å sikre god funksjon og redusere risikoen for skader. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Takrennen har ikke korrekt fall mot nedløp, og deformasjonen kan medføre redusert vanntransport. Avviket vurderes å være et resultat av ytre påvirkning, mekanisk skade eller tidligere is-/snøbelastning. Konsekvensen av retningsavviket er at takrennen ikke leder vannet slik den er ment, og vann kan bli stående i renna eller renne over kanten ved nedbør. Dette øker belastningen på rennekroker og kan føre til ytterligere deformasjoner. Over tid kan overrenning gi fuktbelastning på fasade, vannbrett og tilstøtende bygningsdeler, og i vinterhalvåret kan stillestående vann fryse og forsterke skaden. Samlet sett innebærer dette en økt risiko for følgeskader og redusert levetid på takrennesystemet. Fraværet av snøfangere innebærer at snø og is kan rase ned fra takflaten ved værskifte. Dette kan medføre risiko for skade på personer, kjøretøy eller bygningsdeler som befinner seg under takfallet. Belastningen på takrenner og beslag kan også øke dersom større mengder snø glir av samtidig, noe som over tid kan gi deformasjoner eller skader. Rette opp takrennen slik at korrekt fall mot nedløpet gjenopprettes, og samtidig kontrollere om rennekroker eller seksjoner er skadet og må skiftes. Dersom deformasjonen er omfattende eller materialet er svekket, vil utskifting av den aktuelle rennekseksjonen være den mest hensiktsmessige løsningen. Det er også fornuftig å kontrollere nedløp og beslag i samme operasjon for å sikre at hele avvanningssystemet fungerer som det skal. Montering av snøfangere vurderes som et forebyggende tiltak for å redusere risikoen for snø- og isras. Tiltaket er særlig aktuelt dersom det er inngangspartier, gangsoner eller parkeringsarealer under takflaten. En fagperson bør vurdere dimensjonering og plassering i henhold til dagens krav og takets bæreevne. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Kledningen fremstår med vedlikeholdsetterslep. Overflatebehandling har stedvis redusert effekt og gir økt risiko for fuktopptak og forkortet levetid. Mangelfull lufting vil normalt påvirke levetiden på panelet negativt. Uten tilstrekkelig luftgjennomstrømning kan fukt bli stående bak kledningen, noe som øker risikoen for råte, soppvekst, deformasjoner og redusert holdbarhet. Over tid kan dette også påvirke underliggende vindsperre og konstruksjon dersom fuktbelastningen blir høy. Det anbefales å følge med på tilstanden og vurdere tiltak dersom det oppstår tegn til fuktskader eller råte. Ved fremtidig utskifting av kledning bør det etableres korrekt lufting i henhold til gjeldende byggdetaljer, med luftespalte og åpninger for inn- og utlufting. Dette vil sikre bedre uttørking og forlenge levetiden på fasaden. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Hus fra denne perioden ble ofte bygget med naturlig ventilasjon via gavlventiler, kombinert med luftlekkasjer gjennom konstruksjonen. Det var vanlig at loftsrommet ikke hadde kontinuerlig lufting ved gesims, slik moderne bygg har. Prinsippet var at kald luft skulle trekkes inn gjennom én gavl og ut gjennom den andre, noe som ga en viss gjennomlufting, men ikke nødvendigvis optimal sirkulasjon i hele loftsrommet. Tiltak er ikke alltid nødvendig, men vurderes ut fra faktisk tilstand. Dersom loftet er tørt og uten symptomer, anses løsningen ofte som akseptabel for alderen. Dersom det er tegn til fukt eller planlegges etterisolering, kan følgende være aktuelt: Etablere luftespalter ved gesims for bedre sirkulasjon. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Trevinduer med koblet glass består av en indre ramme med enkeltglass og en ytre koblet ramme som kan tas av eller åpnes for lufting og rengjøring. Løsningen gir bedre isolasjon enn enkeltglass alene, men ligger langt under dagens standard for varmeisolering og tetthet. Vindustypen er diffusjonsåpen og tåler en del fukt, men krever jevnlig vedlikehold for å fungere som tiltenkt. Redusert bevegelighet og slitte karmer gjør at vinduene ikke tetter som de skal, noe som kan føre til trekk, varmetap og økt energibruk. Fukt kan trenge inn i treverket der overflatebehandlingen er svekket, og dette øker risikoen for deformasjoner, svertesopp og etter hvert råteskader. Vinduer som må tvinges igjen eller opp kan også få ytterligere mekanisk slitasje, noe som forverrer tilstanden over tid. Det bør gjennomføres vedlikehold av karm og ramme, inkludert skraping og ny overflatebehandling for å hindre videre fuktopptak. Beslag og hengsler bør kontrolleres og justeres eller skiftes ved behov for å sikre normal funksjon. Dersom treverket viser tegn til råte eller deformasjon som ikke lar seg utbedre, kan utskifting av vinduene være nødvendig for å oppnå tilfredsstillende funksjon og tetthet. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Balkong/terrassedøren i 1. etasje ble ikke funksjonstestet grunnet manglende nøkler på befaringsdagen. Balkong/terrassedørene fremstår med utvendig vedlikeholdsetterslep. Overflaten viser slitasje og værpåvirkning som kan redusere levetiden dersom vedlikehold ikke utføres. Det bør gjennomføres en full funksjonstest når nøkler er tilgjengelige for å avklare dørens tekniske tilstand. Utvendig overflatebehandling bør fornyes for å hindre videre fuktopptak og forlenge levetiden. Dersom det avdekkes deformasjoner, råteskader eller svekkede beslag ved senere kontroll, må disse utbedres eller skiftes. Ved betydelig slitasje eller manglende funksjon kan utskifting av døren være nødvendig. - Balkonger og terrasser | Overflaten fremstår med tydelig vedlikeholdsetterslep, og det er betydelig mosevekst på flisene. Moseveksten indikerer fuktige forhold og manglende rengjøring over tid. Fugene mellom flisene kan være svekket, og overflaten kan være glatt ved nedbør. Mose og organisk vekst holder på fukt og kan over tid føre til nedbrytning av fuger og redusert heft mellom fliser og underlag. Dersom fukt trenger ned i betongen gjennom skadde fuger, kan det gi frostsprengning i vinterhalvåret og føre til løse eller sprukne fliser. Overflaten blir også glatt når den er våt, noe som gir økt risiko for fallulykker. Smijernsrekkverket kan være utsatt for korrosjon dersom fukt og smuss blir liggende inntil festepunktene. Terrassen bør rengjøres grundig for å fjerne mose og organisk vekst, gjerne med egnet terrasse- eller steinrens. Fugene bør kontrolleres og utbedres der de er svekket eller mangler, slik at vann ikke trenger ned i konstruksjonen. Eventuelle løse fliser må festes på nytt. Det anbefales også å kontrollere smijernsrekkverket for rust og behov for overflatebehandling. Regelmessig rengjøring og vedlikehold vil redusere fuktbelastningen og forlenge levetiden til både fliser og betong. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Det må foretas lokal utbedring. - Innvendige trapper | Trappen har en del slitasjegrad utover det som er normalt ut ifra alder. Skader/slitasje har lav konsekvensgrad og nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Ny eier vurderer selv behovet for innvendige oppgraderinger. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Eldre vannledninger har økt risiko for lekkasjer, slitasje og materialtretthet. Risikoen for uforutsette skader øker gradvis etter hvert som anlegget nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Det anbefales jevnlig kontroll av tilgjengelige rørføringer og vurdering av utskifting som del av planlagt vedlikehold. Tiltak er ikke akutt nødvendige, men bør inngå i langsiktig vedlikeholdsplan. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Tidspunkt for utskiftning av avløpsrør nærmer seg. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert enkelte riss i grunnmuren. Rissene vurderes som typiske for alder og konstruksjon, men de representerer likevel et avvik fordi grunnmuren skal være tett og stabil. Det er ikke avklart om rissene er kun overfladiske eller om de går dypere i konstruksjonen. Riss kan gi økt risiko for fuktinntrenging dersom de går gjennom hele muren eller ligger i områder med høy fuktbelastning. Over tid kan dette føre til avskalling, frostsprengning eller svekkelse av overflaten. Dersom rissene skyldes setninger, kan de utvikle seg videre og påvirke konstruksjonens stabilitet, men dette er mindre vanlig ved små og stabile riss. Rissene bør overvåkes for å se om de utvikler seg. Dersom de er åpne eller dype, kan det være aktuelt å tette dem med egnet mørtel eller injeksjonsmasse for å hindre fuktinntrenging. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det bør foretas terrengjusteringer. Manglende tilfredsstillende fall vurderes som en svakhet som kan medføre skader over tid dersom tiltak ikke gjennomføres. Det anbefales justering av terreng/fall for å lede vann bort fra bygningen. - Kjøkken 1. etasje - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Kjøkkenet fremstår som eldre og utidsmessig, både når det gjelder materialbruk, innredning og tekniske løsninger. Skap, benkeplater og overflater viser slitasje som er typisk for kjøkken med høy alder. Løsninger for ventilasjon, belysning og oppbevaring er enklere enn dagens standard, og innredningen er lite tilpasset moderne hvitevarer og bruksmønster. Et utidsmessig kjøkken gir redusert brukskomfort og kan ha kortere restlevetid enn moderne løsninger. Slitasje på overflater og innredning kan gjøre rengjøring vanskeligere, og eldre materialer kan være mer utsatt for fuktpåvirkning og deformasjoner. Tekniske installasjoner som ventilasjon, vannrør og elektriske punkter kan være av eldre dato og dermed ha økt risiko for feil eller behov for oppgradering. Oppgradering eller utskifting av kjøkkeninnredningen bør vurderes dersom man ønsker bedre funksjonalitet, mer effektiv plassutnyttelse og en løsning som tilfredsstiller dagens standard. Det kan også være aktuelt å kontrollere tekniske installasjoner i forbindelse med en eventuell rehabilitering, slik at disse oppgraderes samtidig. - Kjøkken 1. etasje - Avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. - Kjøkken 2. etasje - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Kjøkkenet fremstår som eldre og utidsmessig, både når det gjelder materialbruk, innredning og tekniske løsninger. Skap, benkeplater og overflater viser slitasje som er typisk for kjøkken med høy alder. Løsninger for ventilasjon, belysning og oppbevaring er enklere enn dagens standard, og innredningen er lite tilpasset moderne hvitevarer og bruksmønster. Et utidsmessig kjøkken gir redusert brukskomfort og kan ha kortere restlevetid enn moderne løsninger. Slitasje på overflater og innredning kan gjøre rengjøring vanskeligere, og eldre materialer kan være mer utsatt for fuktpåvirkning og deformasjoner. Tekniske installasjoner som ventilasjon, vannrør og elektriske punkter kan være av eldre dato og dermed ha økt risiko for feil eller behov for oppgradering. Oppgradering eller utskifting av kjøkkeninnredningen bør vurderes dersom man ønsker bedre funksjonalitet, mer effektiv plassutnyttelse og en løsning som tilfredsstiller dagens standard. Det kan også være aktuelt å kontrollere tekniske installasjoner i forbindelse med en eventuell rehabilitering, slik at disse oppgraderes samtidig. - Kjøkken 2. etasje - Avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Mekanisk avtrekk bør etableres. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Vær oppmerksom på denne risikoen, overvåk tilstanden og undersøk dette nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Manglende adkomst gjør at viktige bygningsdeler ikke kan vurderes. Eventuelle fuktproblemer, råteskader, soppvekst eller skadedyr kan utvikle seg over tid uten at dette oppdages. Krypkjellere er særlig utsatt for fukt og dårlig ventilasjon, og uten inspeksjonsmulighet øker risikoen for skjulte skader som kan få betydelige konsekvenser for bærekonstruksjoner og innemiljø. Det bør etableres en hensiktsmessig adkomst til krypkjelleren slik at inspeksjon kan utføres. Dette kan innebære å utvide eksisterende luke eller etablere en ny åpning som gir tilstrekkelig plass til å komme inn. Tiltaket bør utføres på en måte som ikke svekker konstruksjonen og som sikrer trygg tilgang for fremtidige kontroller. - Bad 2. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Hulltaking er ikke foretatt siden våtrommet må pusses opp i sin helhet. Helse, miljø og sikkerhet - Rekkverk i trapp | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Manglende radonmåling innebærer usikkerhet knyttet til radonnivåene i boligen, noe som kan ha betydning for inneklima og helse. For store åpninger og lavt rekkverk i trapper og på terrasser/balkonger medfører økt risiko for fallulykker. Dette avviker fra dagens krav til personsikkerhet. - Rekkverk på balkong/terrasse | Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Manglende radonmåling innebærer usikkerhet knyttet til radonnivåene i boligen, noe som kan ha betydning for inneklima og helse. For store åpninger og lavt rekkverk i trapper og på terrasser/balkonger medfører økt risiko for fallulykker. Dette avviker fra dagens krav til personsikkerhet. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Manglende radonmåling innebærer usikkerhet knyttet til radonnivåene i boligen, noe som kan ha betydning for inneklima og helse. For store åpninger og lavt rekkverk i trapper og på terrasser/balkonger medfører økt risiko for fallulykker. Dette avviker fra dagens krav til personsikkerhet. - Brannslukningsutstyr | Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende radonmåling innebærer usikkerhet knyttet til radonnivåene i boligen, noe som kan ha betydning for inneklima og helse. For store åpninger og lavt rekkverk i trapper og på terrasser/balkonger medfører økt risiko for fallulykker. Dette avviker fra dagens krav til personsikkerhet. - Røykvarsler | Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Manglende radonmåling innebærer usikkerhet knyttet til radonnivåene i boligen, noe som kan ha betydning for inneklima og helse. For store åpninger og lavt rekkverk i trapper og på terrasser/balkonger medfører økt risiko for fallulykker. Dette avviker fra dagens krav til personsikkerhet. - Håndløper i trapp | Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Manglende radonmåling innebærer usikkerhet knyttet til radonnivåene i boligen, noe som kan ha betydning for inneklima og helse. For store åpninger og lavt rekkverk i trapper og på terrasser/balkonger medfører økt risiko for fallulykker. Dette avviker fra dagens krav til personsikkerhet. - Høyde på rekkverk | Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Manglende radonmåling innebærer usikkerhet knyttet til radonnivåene i boligen, noe som kan ha betydning for inneklima og helse. For store åpninger og lavt rekkverk i trapper og på terrasser/balkonger medfører økt risiko for fallulykker. Dette avviker fra dagens krav til personsikkerhet. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming av boligen. Det er etablert peis i stuen og 2 vedovner i 1. etasje. Baderommet er utstyrt med stråleovn på vegg. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Privat vei som vedlikeholdes av brukerne.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema. Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Andre relevante opplysninger

Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp, feiing, renovasjon og vann. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Avløp: kr 7 807,18 - Feiing: kr 588,- - Renovasjon: kr 3 853,02 - Vann: kr 4 440,61 Totalt: kr 16 688,81 Årsprognose for 2026 er kr 18 316,62. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 12.10.2025 viste forbruk på 89 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2025: - El-anlegg utbedret. 2018: - Huset ble vasket og malt av firma. 2011: - Ny varmepumpe installert. Samsvarserklæring foreligger.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det ble foretatt radonmåling av denne boligen i 2001, jf. vedlagte rapport datert 05.03.2001. Verdiene av målingen ligger innenfor anbefalte grenseverdier (200 Bq/m3). Radonmålingen som ble foretatt i stuen viser 170 Bq/m3. Det informeres om at tiltaksgrensen er til 100 Bq/m3, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre senere utbedringstiltak som må igangsettes og betales. Området ligger innenfor moderat til lav radonfare, se vedlagt områdekart fra kommunen.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 16 689
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen har ikke innført kommunal eiendomsskatt.