Mellemveien 14

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 224 m²
BRA-i: 171 m²
BRA-e: 53 m²
TBA: 42 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har gode parkeringsmuligheter på egen tomt, med et integrert garasjerom i kjelleren og en frittstående garasje. Den frittstående garasjen ble oppført i 2008 og har leddport.

Eiendom

Tomteareal er 1 536 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 1536 m². Tomten er dels flat og dels skrånende, og er opparbeidet med plen og trær. Eiendommen har egen innkjøring fra kommunal gangvei. Eiendommen har en blandet grensekvalitet. De vestlige og sørvestlige grensene er nøyaktig oppmålt, mens de nordøstlige og østlige grensene er angitt som mindre nøyaktige. Den sørlige grensen følger vegkanten. Kjøper oppfordres til å gjøre seg kjent med eiendommens grenser.

Byggeår

1963

Innhold

Enebolig over to plan som består av følgende rom: 1. etasje: Entré, bad, kjøkken, stue, tre soverom og kjølerom. Kjeller: Kjellerstue, soverom, bod, teknisk rom og garasjerom. Eiendommen har to terrasser på til sammen 42m². I tillegg er det en frittstående garasje på 53m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Det foreligger godkjente byggetegninger som ikke stemmer med dagens bruk. Ett soverom i 1. etasje er opprinnelig en bod, og er ikke et godkjent oppholdsrom. Kjeller er innredet og omgjort med et soverom, uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en enebolig fra 1963 over to plan, med en stor, frittstående garasje oppført i 2008. Eiendommen har en romslig tomt og et stort potensial, men krever oppgradering og modernisering for å møte dagens standard. Her ligger mulighetene i å forme boligen etter egne behov og ønsker. Entré: Fra hovedinngangen kommer man inn i en gang med flislagt gulv. Gangen leder videre til bad, tre soverom og stue, og har trapp ned til kjelleren. Sikringsskapet er plassert her. Stue: Stuen har plass til både sofagruppe og spisebord. En vedovn av nyere dato er sentralt plassert. Rommet har utgang via balkongdør til en av boligens to terrasser. Kjøkken: Kjøkkenet har en åpen løsning mot stuen. Innredningen er i furu med profilerte fronter fra rundt år 2000, og det er tilknytning til et kjølerom. Bad 1. etasje: Badet ligger i hovedetasjen og er innredet med badekar, toalett og servantskap. Rommet har et omfattende oppgraderingsbehov og må påregnes totalrenovert. Soverom: Boligens hovedetasje inneholder tre soverom. Ett av rommene er en tidligere bod som er innredet til soverom, en endring som ikke er dokumentert omsøkt. Kjeller: Kjelleren er innredet med kjellerstue, et soverom, teknisk rom, boder og et integrert garasjerom. Flere av rommene er etablert i arealer som ikke var utgravd eller tiltenkt varig opphold ifølge de opprinnelige tegningene, og endringene er ikke dokumentert omsøkt. Kjellergangen har en vedovn. Fra gangen er det dør inn til det integrerte garasjerommet. Hele etasjen har et generelt behov for oppgradering. Terrasser: Boligen har to terrasser i trekonstruksjon, en ved hovedinngangen og en med utgang fra stuen. Overflater: Gulv: Parkett, laminat, fliser og belegg i hovedetasjen. Betong og furugulv på tilfarere i kjelleren. Vegger: Trepanel og malte plater i hovedetasjen. Betong/mur, malte plater og panel i kjelleren. Himling: Trepanel i hovedetasjen. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 30.04.2026. Bygning: Enebolig med kjeller og 1. etasje, oppført i 1963. Bygningen har støpt plate på grunn, støpte kjellermurer og betonggrunnmur. Dreneringen rundt bygget ble renovert i 2008. Kjellermuren er isolert innvendig med siporex/lettbetong og utvendig med ca. 80 mm isolasjonsplater. Veggene har bindingsverkskonstruksjon med stående bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag og betong. Kjelleren har gulv av betong og furugulv på tilfarere, og vegger av betong/mur, malte plater og panel. Bygget er ikke utført med radonsperre. Byggegrunnen er ukjent. Tak: Saltak med sperrekonstruksjon og naturlig lufting til kaldloft. Tilgang til loftet via luke med stige. Taktekkingen er av pappshingel fra ca. 2002 med doble vindskiebord fra 2019. Takrenner, nedløp og pipebeslag er av aluminium/stål. Det er montert en bøyle takstige. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe med sotluke i kjellergang. Det er vedovn på stue og i kjellergang. Ildstedet på stue ble kjøpt brukt i 2019, og i 2023 ble muren pusset og ovnen satt på plass. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass fra 2000 og 2020, samt trevinduer med koblet glass fra byggeår. Utskiftingen i 2000 og 2020 ble utført av selger. Dører: Bygningen har en malt hovedytterdør og en malt balkongdør i tre fra år 2000. Innvendig er det furufyllingsdører og malte, formpressede dører. Trapper/adkomst: Boligen har tretrapp ned til kjeller. Balkong/terrasse: Det er to verandaer med et samlet areal på 42 m². Veranda ved hovedinngangen er bygget inntil grunnmur/yttervegg, opplagret på søyler i tre og har bjelkelag i tre med terrassedekke. Rekkverk er med stående kledning og håndrekke. Verandaen fra stue er bygget inntil grunnmur/yttervegg, opplagret på søyler i tre og har bjelkelag i tre med terrassedekke. Rekkverket består av stående kledning og håndrekke. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber og avløpsrør er av støpejern. Stoppekranen er plassert i teknisk rom. Varmtvannstanken fra 2002 har en kapasitet på 194 liter og er plassert på teknisk rom i kjelleren. Utvendige avløpsrør er av støpejern og vannledninger er av jernrør, begge fra 1963. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning og avløpsnett via private stikkledninger. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via ventiler i vinduene. Badet har mekanisk avtrekksvifte på yttervegg, og kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Kjølerommet er bygget med isolerte vegger i 48x98 mm, kledd med panel og tregulv, og har hylleinnredning i tre og en isolert kjøledør. Det er et kjøleromsaggregat fra Norcool. Det er montert brannmeldere og brannslukker. Utebod: Utebod under veranda, oppført med lecamur og betonggulv. Den har bindingsverk med utvendig stående kledning. Det er papptekking under den overliggende verandaen, og boden har et takutspring med papptekking. Garasjerom: Garasjerom tilhørende hovedbygget, oppført med betongoverflater på vegger, gulv og tak. Alderen på rommet er ukjent. Rommet har en todelt port i tre og en dør med tilknytning til kjellergang. Det er innredet med en arbeidsbenk med nedfelt vask og armatur. Garasje: Garasjebygg oppført i 2008 av selger. Bygningen er oppført på betongsåle med grunnmur i isolerte elementer og har vegger i bindingsverk kledd med stående kledning. Takkonstruksjonen er en A-takstol med papptekking som tiltenkt undertak. Det er en plassbygget leddport, konstruert i 48x98 mm og isolert med isopor, med vindusfelt av enkle glass. Innvendig er det gulv av betong og vegger og tak med gipsplater. Etasjeskiller er av betongdekke. Det er opprettet mulighet for vannbåren varme i gulv, og det er klargjort for tilknytning til strøm og vann/avløp med plastsluker i gulvet. Bygget har ingen ventilasjonsløsning. Elektrisk anlegg: Sikringsskap er plassert i gang med skrue/automatsikringer og AMS Strømmåler. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 0 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja - Kursfortegnelse er merket med T2-Byggelektro DA som utførende for nyere arbeid. Det selger har kjennskap til i sin eiertid av boligen er at alt arbeid er utført av fagpersonell. Selger har hatt boligen siden 2003. Har ikke kjennskap til arbeid som er utført før dette. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Det ble ikke fremlagt noe på befaringsdagen. Info fra Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg: Oppbevaring av dokumentasjon. Eier av anlegg skal til enhver tid oppbevare erklæring om samsvar og oppdatert dokumentasjon som angitt i § 12. Enhver som i henhold til § 12 er pålagt å utstede samsvarserklæring skal oppbevare kopi av erklæringen i minst fem år regnet fra den dag erklæringen om samsvar er datert. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei - Det er dokumentert utført tilsyn av anlegget for DLE kontroll i tidsrommet 2016, det er utsendt purring for manglende dokumenterte utbedringer av avvik. Dokumentet er datert 03.10.2016. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Ja Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja - Ettersom det ikke foreligger noe dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. - Det elektriske anlegget har nådd over halvparten av sin forventede levetid. Forventet levetid på elektriske anlegg er rundt 30 år, og etter dette må du regne med vedlikehold i form av utskiftninger og reparasjoner. - Det er bemerket avvik på kabler og brytere i boligen hvor deksler mangler og det er løseledninger. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utebod | Konstruksjonen har store skader som følge av setninger i bygget. Det er sprekker mellom hovedbygget og boden, og tilhørende lecamur har omfattende sprekker. På grunn av tilstanden vurderes bygget ikke egnet for lokal utbedring, og det anbefales at bygget rives. Det påregnes at uteboden rives, da omfattende setningsskader og sprekker i konstruksjonen medfører risiko for ytterligere bygningsskader og potensiell fare for personsikkerhet. Videre bruk av bygget kan føre til økte skader og høyere utbedringskostnader. I tiltakskostnaden er det tatt utgangspunkt i tilsvarende konstruksjon og størrelse på bygget. Eventuelle søknadspliktige tiltak er ikke medtatt. - Garasjerom | Vurdering – garasje tilknyttet bolig: Rommet mangler flere forhold som kreves for denne typen rom. Det er ikke brann- eller gasstett dør mellom gang og garasjerommet, og garasjen mangler ventilering. Tidligere vinduer er tildekket med isopor, som har høy brannspredning og ikke anbefales å være utildekket. Garasjerom med direkte adkomst til bolig skal være utført som egen branncelle med tilstrekkelig brannmotstand (minimum EI30–EI60, avhengig av løsning). Skillekonstruksjoner mot oppholdsrom skal være lufttette for å hindre spredning av røyk, brann og helseskadelige gasser. Dør mellom garasje og bolig skal være brannklassifisert og selvlukkende. Det skal ikke være felles ventilasjon mellom garasje og bolig, og gjennomføringer i konstruksjonen må være tilfredsstillende tettet. Avvik fra disse prinsippene medfører økt risiko for brannspredning og inntrengning av eksos og gasser til oppholdsrom. Det anbefales å skifte til godkjent brann- og røyktett, selvlukkende dør mellom garasje og bolig, samt etablere tilstrekkelig ventilasjon i garasjen. Alle gjennomføringer og overganger bør kontrolleres og tettes for å sikre luft- og gasstetthet. Manglende tiltak medfører økt risiko for spredning av brann, røyk og helseskadelige gasser til boligen, noe som er i strid med gjeldende krav til sikkerhet. Tiltakskostnad settes for retting av spesifikke avvik. Kostnader vil variere i henhold til valg av løsninger. - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Pipevanger er ikke synlige. Sprekk i ildfast stein i ildsted på stue. - Riss i pipeløpet ved sotluke. - Pipehatt bør monteres for å hindre at vann trenger ned i pipen, da dette kan medføre ytterligere skade på pipen og i tillegg føre til vannlekkasjer i rom med sotluke. Dette er også kommentert under punktet for nedløp og beslag. - Erfaring tilsier at mursteinspiper ofte har behov for rehabilitering etter ca. 50 år. Med hensyn til alder har pipen nådd over halvparten av forventet funksjonstid. - Vedovnen i kjeller har nådd over halvparten av forventet funksjonstid, og det må påregnes økt behov for vedlikehold fremover. - Det er ikke synlige pipesider på alle fire sider gjennom alle etasjene, noe som er et krav for mur- og teglsteinspiper. TG3 settes i henhold til NS3600 og manglende synlighet til alle pipesider. Pipevanger må gjøres tilgjengelig. Det anbefales å utbedre riss rundt sotluken for å forhindre videre forringelse av pipen og redusere risiko for brann og lekkasjer. - Montering av pipehatt anbefales for å hindre vanninntrengning, som kan føre til ytterligere skader på pipen og lekkasjer i tilstøtende rom. - Manglende synlighet av pipesider medfører usikkerhet om tilstanden til hele pipeløpet, og det bør vurderes tiltak for å sikre at krav til synlighet eller alternativ dokumentasjon oppfylles, for å redusere risiko for skjulte skader og brannfare. - Vedovn i kjeller bør følges opp med jevnlig vedlikehold, da økt slitasje og behov for utbedringer må påregnes med tanke på alder. - Ildfast stein i ildsted på stue bør byttes. Tiltakskostnad er satt for utbedring av pipesynlighet. Valg av løsning vil kunne påvirke kostnadene. - Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det må påregnes en generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle normal bruk etter dagens krav til tett våtsone. TG3 er satt for rommet basert på alder og manglende tetthet i våtsonen. Oppsummering: - Overflater har nådd forventet levetid, og tettheten i rommet er brutt. - Rommet har ikke fungerende avtrekksvifte under befaring. - Innvendige sanitærinstallasjoner har nådd over halvparten av forventet levetid. - Sprekk i servant. - Synlig rust i soilsluk fra byggeår. - Manglende klemring i sluk. - Vindu er plassert i våtsone ved dusj/badekar. - Lysarmatur virker ikke. - Misfarging på gulvbelegg. - Sprekker i belegg ved rørgjennomføringer. - Skader i bunn av veggplater bak badekaret. - Liten svelleskade på innredning mot badekaret. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Tiltakskostnaden er beregnet ut fra full renovering i henhold til dagens tekniske forskrifter. Valgt løsning ved renovering kan påvirke kostnaden. Manglende oppgradering og dokumentasjon av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk eller lekkasjer, noe som kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Det er registrert utettheter eller vannlekkasjer i røropplegg. Det er drypplekkasje fra kjøkkenarmaturet. - Det er fuktskader på benkeplaten rundt vasken. - Det er overflateslitasje på kjøkkeninnredningen. Lekkasje må tettes. Strakstiltak nødvendig. Det anbefales å bytte ut kjøkkenarmaturet for å hindre videre lekkasje og unngå følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. - Benkplaten bør vurderes skiftet ut grunnet fuktskader, for å forhindre ytterligere skadeutvikling. Overflateslitasje på kjøkkeninnredningen vurderes ut fra egne behov og ønsker, men utbedring kan være aktuelt for å opprettholde funksjon og estetikk. Tiltakskostnaden er satt for armatur og benkeplate iht. samme utførelse. - Kjølerom - Overflater og konstruksjon | Det er påvist skade som følge av angrep av fukt/råte. Det er tegn på kondensering i taket, noe som har ført til mørkfarging av treverket og forekomst av mindre muggsporer på overflatene. Andre tiltak: Det anbefales full renovering av kjølerommet i henhold til preaksepterte løsninger for å utbedre skader etter fukt og mugg. Dersom tiltak ikke gjennomføres, vil det være risiko for videre utvikling av råte- og muggskader, som kan føre til forringelse av konstruksjonen og dårlig inneklima. - Garasje - Taktekking | Taktekkingen er ikke ferdigstilt, og undertaksmaterialet har vært utsatt for nedbør og sollys over flere år. Dette medfører økt forvitring og redusert levetid for produktet. Det er også observert et løst parti med undertakspapp ved mønet. Taklektene er av uimpregnert materiale og har stått eksponert for nedbør og sol siden byggeåret, noe som gir økt risiko for råte og forvitring av materialet. Det anbefales å bytte ut undertaksmaterialet og taklektene, samt ferdigstille taktekkingen for å sikre takets funksjon og levetid. Dersom tiltak ikke gjennomføres, vil det være økt risiko for vanninntrenging, råteskader og ytterligere forringelse av materialene, noe som kan medføre betydelige utbedringskostnader på sikt. Tiltakskostnaden er beregnet for utskifting av hele taktekkingen. Kostnader for dette vil variere avhengig av valgt løsning. - Garasje - Nedløp og beslag | Det må etableres takrenner med tilhørende beslagsløsninger for å lede takvannet bort fra bygget. Det bør etableres takrenner og nødvendige beslagsløsninger for å sikre effektiv bortledning av takvann fra bygget. Manglende takrenner og beslag medfører økt risiko for fuktskader på grunnmur og omkringliggende konstruksjoner, samt forringelse av byggets levetid. - Garasje - Veggkonstruksjon | Det mangler bindingsverk og kledning i gavlveggene. Det bør etableres bindingsverk og kledning i gavlveggene for å sikre konstruksjonens stabilitet og beskyttelse mot vær og vind. Manglende bindingsverk og kledning kan føre til redusert bæreevne, økt risiko for fuktskader og varmetap. - Garasje - Ventilasjon | Det er påvist store avvik på ventilasjonsløsning i forhold til byggets oppføringstidspunkt. Andre tiltak: Ventilasjon for bygget må etableres for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og et godt innemiljø. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktighet og risiko for mugg- og råteskader på bygningskonstruksjonen. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekkingen har mose og slitasje på grunn av elde. Overflatene på isbord/toppbord og vindskier er slitte. - Det ligger et løst trebord oppe på takflaten. - Det er noe mosevekst på taket, og enkelte lepper tilhørende shingelen er oppreist eller glipper fra underlaget. - Taket fremstår som et eldre og værslitt pappshingeltak, hvor mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på selve taktekkingen. Det bør utføres overflatebehandling av vindskier og toppbord, samt eventuelt utskifte skadede bord for å hindre videre forringelse og redusere risikoen for følgeskader. - Rengjøring av mosegrodde overflater anbefales for å forhindre ytterligere skade på taktekkingen frem til en renovering av hele tekkingen. - Det bør gjennomføres en utvidet kontroll oppe på taket for å avdekke eventuelle skjulte skader, da inspeksjonen fra bakkenivå og med drone gir begrenset informasjon. På sikt må det påregnes renovering eller utskifting av taktekkingen, da pappshingel har begrenset levetid til ca. 30 år. Økt risiko for lekkasjer kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner. - Nedløp og beslag | Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Takstigen er ikke montert i henhold til monteringsanvisningen. Takstige som benyttes skal være typegodkjent og monteres i henhold til produsentens anvisning. Takstigen skal være festet i bærende konstruksjon (takstoler). Takstiger av tre, eller takstiger som er festet med bøyle over mønet eller med kjetting rundt pipen, er ikke godkjent. Det er ikke montert pipehatt på pipeinndekningen. Synlig rust/avskalling/misfarging på luftehatt. Takkrennene har tegn til punktvise lekkasjer. Takstige og tilhørende utstyr bør monteres i henhold til monteringsanvisning for å sikre trygg og godkjent adkomst til pipe, og for å unngå risiko for fyringsforbud og manglende feiing. Lokal overflatebehandling av rust/avskalling av lakk er anbefalt for å øke beslagenes levetid. Konsekvensen av manglende utbedring er forkortet levetid og økt fare for skader og lekkasjer. Pipehatt bør monteres for å hindre vanninntrenging i pipen, da dette kan medføre skader på pipe og føre til vannlekkasjer i rom med sotluke. Eldre takrenner og beslag har økt risiko for lekkasjer, korrosjon og dårlig vannavrenning, noe som kan føre til fuktskader, råte og redusert sikkerhet på bygget. Det anbefales å rengjøre takrennene og utføre punktvise reparasjoner av lekkasjer dersom disse lokaliseres. Dette bør gjøres i påvente av renovering av taktekkingen, hvor hele beslagsløsningen anbefales byttet. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Luftingen i nedre del av veggen er begrenset på grunn av klosser mellom bordene, samt eldre byggemetode sammenlignet med dagens løsninger. Begrenset lufting kan medføre økt risiko for kondensering i lukkede konstruksjoner ved endret bruk av boligen. - Det er bemerket avflassing av maling under takutstikket på østsiden av bygget. Årsaken til dette er ikke avklart og bør kontrolleres nærmere sammen med yttertak/takkonstruksjon. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det må påregnes overflatebehandling der malingen flasser av på takutstikket. Utbedring av lufting bør vurderes ved bytte av kledning, eller dersom bruk av boligen endres. Dette bør holdes under oppsikt. Konsekvensen av utilstrekkelig lufting bak kledningen er økt risiko for fuktansamling, råteskader og muggvekst i konstruksjonen. Manglende vedlikehold kan føre til at treverket tar opp fukt, noe som kan resultere i omfattende og kostbare reparasjoner på sikt. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det mangler løsning for lufting av kaldloftet og lukket del av konstruksjonen. Det er observert eldre fuktmerker rundt pipeløp og luftehatt. Det ble ikke registrert fukt i undertaket under befaringen, men forholdet bør holdes under oppsikt. Selger opplyser om at disse merkene var der da de overtok eiendommen. Det er påvist dårlig isolering av konstruksjonen sett fra kaldloftet. Det er glipper i isolasjonen, og gjennomføringer er ikke tette for varmluft fra oppvarmet del. Arbeidet er ikke godt faglig utført. Grunnet byggets alder er det ikke benyttet fuktsperre mellom kald og oppvarmet side. Ved økt bruk av boligen kan dette føre til kondensering på kaldloftet. Ved eventuell fremtidig renovering av himlinger bør det monteres forskriftsmessig dampsperre for å hindre at varm, fuktig luft fra boligen kondenserer i den kalde takkonstruksjonen. Manglende dampsperre kan over tid føre til fuktskader, rimdannelse og svertesopp på undertak og i isolasjon. Påviste fuktskjolder i undertak bør holdes under oppsikt, og tiltak må vurderes dersom forholdene forverres. Selv om det ikke er målt forhøyede fuktverdier nå, kan utviklingen endre seg ved økt bruk av boligen. Vindsperre bør monteres over isolasjonen for å sikre isolasjonens effekt. Utbedring kan eventuelt utføres i forbindelse med skifte av taktekking og bør vurderes sammen med fagpersonell. Det anbefales å undersøke muligheten for å etablere bedre lufting ut mot raftekasser eller gavler, da begrenset lufting kan medføre kondensering og fuktskader i konstruksjonen. Endret bruk med mer oppvarming kan øke behovet for ventilasjon. Kaldloft og takkonstruksjon har forhøyet risiko for kondens samt fukt-, mugg- og råteskader ved mangelfull ventilasjon og lufttetting, noe som kan svekke konstruksjonens bæreevne over tid. Denne type konstruksjon bør derfor kontrolleres jevnlig. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Enkelte vinduer har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Dette medfører økt risiko for punktering av glass og økt behov for vedlikehold. - Det er registrert noe utvendig slitasje på overflater for enkelte vinduskarmer. - Vinduer fra år 2000 har harde pakninger noe som kan føre til redusert tetthet og de er vanskelige å åpne ved løsemekanismen. Ut fra alder og registrerte forhold bør det utføres nødvendig vedlikehold og eventuelle oppgraderinger av vinduene for å forlenge levetiden og opprettholde funksjon og tetthet. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan vinduene utvikle ytterligere skader som kan medføre behov for utskifting, noe som vil gi høyere kostnader enn forebyggende vedlikehold. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Hoveddøren har treg låsemekanisme. - Dørene har noe værslitte utvendige overflater. Det må foretas lokal utbedring. Ut ifra alder må vedlikehold og oppgraderinger påregnes. Regelmessig vedlikehold av dører og karmer er viktig for å forhindre fremtidige skader, da værslitte overflater og sprekker i treverket kan føre til økt fuktpåvirkning og risiko for råteskader. Treg låsemekanisme bør utbedres for å sikre funksjon og brukervennlighet. - Veranda ved hovedinngangen | Verandaen er delvis snødekt, og hele gulvarealet lot seg derfor ikke vurdere. - Toppbordet på rekkverket er værslitt, og innfestingen er løs. - Det er benyttet treverk i grunnpilarene, noe som gir kortere forventet levetid og brukstid sammenlignet med bruk av stein- eller betongmaterialer. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av verandaen når den er snøfri for å få full oversikt over tilstanden. - Toppbordet på rekkverket bør utbedres og innfestingen sikres for å unngå fare for personskade. - Det anbefales å vurdere utskifting av treverk i grunnpilarene til mer varige materialer som stein eller betong, for å redusere risikoen for råte og forlenget levetid på konstruksjonen. - Veranda fra stue | Verandaen er delvis snødekt, og hele gulvarealet lot seg derfor ikke vurdere. - Delen over boden må rives som en del av anbefalt riving av uteboden. Nytt rekkverk må etableres der dette blir manglende. - Utskifting av råteskadede gulvbord er nødvendig. - Deler av rekkverket har løs innfesting og bør sikres. - Det er benyttet treverk i grunnpilarene, noe som gir kortere forventet levetid og brukstid sammenlignet med bruk av stein- eller betongmaterialer. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser av verandaen når den er snøfri for å få full oversikt over tilstanden. - Delen over boden må rives i forbindelse med anbefalt riving av uteboden, og nytt rekkverk må etableres for å ivareta sikkerheten. - Råteskadede gulvbord må skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risiko for personskade. - Løs innfesting på deler av rekkverket bør utbedres for å sikre tilstrekkelig stabilitet og unngå fare for fall. - Det anbefales å vurdere utskifting av treverk i grunnpilarene til mer varige materialer som stein eller betong, da dagens løsning gir redusert levetid og økt risiko for fremtidige skader. - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Parkettgulvet i stuen har synlig overflateslitasje. - Det er generelt overflateslitasje på vegger, tak og gulv. Overflater bør utbedres eller skiftes der det er synlig slitasje, for å sikre god funksjon og estetikk. Konsekvensen av å ikke utbedre er redusert levetid og estetisk forringelse av overflatene. Nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier etter egne ønsker og behov. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt høydeavvik i stue, med 10-15 mm forskjell mellom laserplassering og yttervegger. Etasjeskillet heller inn mot senter av bygget. - Det oppleves knirk i gulvoverflatene. Knirk og mindre ujevnheter i etasjeskillet skyldes normalt bevegelser i den underliggende konstruksjonen. Utbedring krever som regel konstruktive inngrep, og ikke kun overflatebehandling. Det må derfor vurderes om tiltak er hensiktsmessige, eller om avvikene kan aksepteres slik de er. Konsekvensene for bruken av rommene vil avhenge av møblering og planlagt bruk. Dersom avvikene utvikler seg eller forverres over tid, bør det gjennomføres nærmere undersøkelser av de underliggende konstruksjonene for å unngå ytterligere skade eller redusert brukskvalitet. - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Kjelleren har synlig saltutslag på vegger og gulv av betong. Dette er også observert ved hulltaking i utforet kjellervegg. Delingsvegg mellom teknisk rom og bod har fuktskader og mugg i nedre del av veggen. Det er utført fuktmåling under befaring, og verdiene ligger innenfor normale nivåer. Skadene er vurdert å være forårsaket av tidligere vannlekkasje fra overliggende bad. Det er fremvist dokumentasjon på at utvendig drenering er renovert i nyere tid etter byggeår. Det er opplyst av selger om at saltutslagene på betongoverflater stammer fra før dreneringen ble renovert, om det fortsatt oppstår kapillær fuktighet i konstruksjonen fra utvendig grunn er usikkert. Informasjon om fuktinnhold i treverk. Treverk skal ha fuktinnhold lavere enn 15 vektprosent. I treverk med fuktighet over 17 vektprosent øker faren for råte og muggsoppvekst dramatisk. Hvis fuktinnholdet ligger over 20 vektprosent, er allerede muggsoppen dannet. Fibermetningsgrad for treverk er 28 vektprosent. Det vil si at ved 28 vektprosent er det fritt vann i treverket. Saltutslag på vegger og gulv bør rengjøres for å kunne følge med på eventuell videre utvikling av fuktproblematikk. Innervegger med fuktskader og mugg bør byttes ut for å hindre videre skade og helserisiko. Det anbefales å følge med på fuktutviklingen i kjelleren, da det ikke kan utelukkes at det fortsatt forekommer kapillært fuktinnsig fra utvendig grunn, noe som kan føre til ytterligere skader på konstruksjonen. - Innvendige trapper | Knirk oppleves i konstruksjonen Det bør vurderes tiltak for å redusere eller eliminere knirk i trappen, for eksempel ved etterstramming, liming eller annen utbedring. Konsekvensen av å ikke utbedre knirk kan være redusert komfort og økt slitasje på trappen over tid. - Innvendige dører | Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Låskassen er slitt, og dørvrideren henger noe. - Enkelte dørhåndtak er løse. - Dørene har nådd over halvparten av forventet funksjonstid, noe som medfører økt risiko for behov for vedlikehold i tiden fremover. Ut fra alder og registrerte avvik bør det påregnes vedlikehold og eventuelle oppgraderinger av dører og dørhåndtak for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere slitasje. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til redusert brukervennlighet og økt risiko for at dører eller beslag må skiftes ut på et senere tidspunkt. - Kjølerom - Teknisk anlegg | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på kjøleaggregat. Alder på kjøleaggregatet er ukjent, og funksjonen er ikke testet da det ikke forelå tilstrekkelig informasjon om anleggets tilstand, bruk eller service intervall. Dette medfører usikkerhet rundt aggregatets funksjon og restlevetid. Det anbefales å innhente dokumentasjon på alder og utført vedlikehold, samt å teste aggregatets funksjon for å avklare tilstand og restlevetid. Konsekvensen av manglende informasjon og høy alder er økt risiko for funksjonssvikt og behov for utskifting på kort varsel. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Stoppekranen ble ikke funksjonsprøvd på grunn av dens alder og den økte risikoen for lekkasje ved testing. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Stoppekranen bør kontrolleres av fagperson og eventuelt byttes for å sikre funksjon og redusere risiko for lekkasje. Dersom stoppekranen ikke fungerer som den skal, kan det føre til vannskader ved behov for stenging av vannet. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjoner. Eldre vannrør av kobber og jern kan være utsatt for korrosjon, rust og begroing. Dette kan føre til redusert vanntrykk, misfarget vann, lekkasjer og i verste fall større vannskader dersom rør brister. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Avvik settes med grunnlag i at over halve forventet levetid er nådd for røranlegget. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det anbefales å vurdere utskiftning av avløpsrørene, da mer enn halvparten av forventet levetid er passert. Konsekvensen ved å ikke utbedre kan være økt risiko for lekkasjer, tette rør eller andre skader som kan føre til kostbare reparasjoner og følgeskader på bygningen. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Varmtvannstanken bør på sikt vurderes skiftet grunnet alder, da risikoen for lekkasje eller funksjonssvikt øker betydelig etter 20 år. Konsekvensen av å ikke bytte tanken kan være plutselig vannlekkasje og følgeskader på bygningen. - Fuktsikring og drenering | Løsningen for drenering er ikke ferdigstilt, da isolasjonen ikke er avsluttet over terreng. Ved nedbør er det risiko for at vann kan trenge inn mot grunnmuren bak isolasjonen. Drensløsningen bør ferdigstilles ved å avslutte isolasjonen korrekt over terreng, for å hindre at vann trenger inn bak isolasjonen og mot grunnmuren. Dersom dette ikke utbedres, er det økt risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmuren. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er synlige riss i utvendig kjellermur mot nord. - Det er innvendige misfarginger mellom gulv og vegger som følge av kapillærfukt. Lokal utbedring må utføres. Det bør gjennomføres nærmere undersøkelser for å avdekke årsaken til misfargingen på innsiden av grunnmuren, da dette kan skyldes fuktinntrengning. -Dersom fuktproblemer ikke utbedres, kan det føre til skader på konstruksjonen, redusert inneklima og økt risiko for sopp- og muggdannelse. Svinnsprekker bør overvåkes over tid, og tiltak må vurderes ut fra hvordan dette utvikler seg. Sprekker og riss i pusset grunnmur kan gi lokal fuktinntrengning, særlig ved nedbør og smeltevann. Over tid kan dette føre til frostskader, avskalling av puss og svekkelse av murens bæreevne. Mindre riss gir ofte begrenset skadepotensial, men bør følges opp for å hindre forverring og kostbare reparasjoner. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på utvendige vann- og avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av dette er økt risiko for lekkasjer eller driftsstans, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og uforutsette utgifter. Anlegget bør følges opp jevnlig for å avdekke eventuelle skader på et tidlig tidspunkt. - Garasje - Takkonstruksjon/Loft | Konstruksjonen har stått åpen uten gavlvegger over flere år og det har derfor kunnet komme inn vann og snø på kaldloftet. Dette kan skade isolasjonen og skjulte konstruksjoner. - Det er på undertaket flere områder med værslitte overflater sett fra innsiden av loftet. Dette vurderes å skyldes svekket takpapp og økt luftfuktighet som følge av manglende gavlvegger. Det bør gjennomføres utbedring av undertaket og eventuelt utskifting av skadet isolasjon for å hindre videre fuktskader og redusere risiko for råte og muggdannelse i konstruksjonen. Gavlvegger bør ferdigstilles slik at ytterligere inntrenging av vann og snø forhindres, for å unngå ytterligere skade på isolasjon og skjulte bygningsdeler. - Garasje - Port | Porten har uferdige overflater, og overflatene består av isopor, som er et svært brennbart materiale. - Porten er ikke tilstrekkelig tett i henhold til tiltenkt løsning. - Porten går tregt da den skraper mot betongen. - Hele portens åpningsvinkel ble ikke testet under befaringen, da det var usikkert om dette lot seg gjøre. Portens overflater bør ferdigstilles med brannsikkert materiale for å redusere brannrisiko. - Tetningsarbeider bør utføres for å sikre tilstrekkelig tetthet og hindre varmetap eller fuktinntrengning. - Porten bør justeres slik at den ikke skraper mot betongen, for å unngå ytterligere slitasje og funksjonssvikt. - Hele portens åpningsvinkel bør testes og eventuelle begrensninger utbedres, slik at porten fungerer som tiltenkt og sikker bruk ivaretas. - Garasje - Overflater | Gipsplatene henger ned fra taket rundt den tiltenkte takluken. Innfestingen er ikke ferdigstilt. Gipsplatene må festes forsvarlig til taket rundt den tiltenkte takluken for å unngå fare for nedfall og videre skade på konstruksjonen. Manglende innfesting kan føre til redusert sikkerhet og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Det anbefales å overflatebehandle vegger og tak, da disse nå består av ubehandlet gips, for å beskytte mot slitasje og fuktskader. - Garasje - Avløpsrør | Det er opplyst av selger at avløpsanlegget ikke er tilknyttet tomtens røranlegg. Sluker og avløpsrør er kun etablert for mulighet for senere tilkobling. Det bør vurderes å tilknytte avløpsanlegget til tomtens røranlegg dersom det skal tas i bruk. - Oljeutskiller bør monteres før tilkobling, da dette er et garasjebygg. Konsekvensen av manglende tilkobling er at sluker og avløpsrør ikke kan benyttes, noe som kan føre til feil bruk eller vannskader dersom det forsøkes brukt uten tilkobling. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Terrengforhold | Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomta når den er snøfri. Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomten når den er snøfri, for å avdekke eventuelle avvik i terrengforholdene. Manglende vurdering kan medføre at feil eller mangler ikke oppdages, noe som kan gi økt risiko for fuktbelastning mot bygningen. Det anbefales å opprettholde fall på minimum 1:50, minimum 3 meter ut fra grunnmur, for å sikre god avrenning bort fra bygningen og redusere risiko for fuktbelastning mot grunnmur. Manglende tiltak kan føre til vannansamlinger mot grunnmur, noe som øker risikoen for fuktskader og dårlig innemiljø. Helse, miljø og sikkerhet - Enebolig | Det er avvik i rømningsveier. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Eiendommen ligger i et område med moderat til lav forekomst av radon, ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU). - Brannslukkere er ikke godkjente, da markøren ligger i rød sone. - Brannvarslerne fungerer ikke. - Kjellertrappen mangler håndrekke. - Høyden på rekkverket for verandaene er lavere enn kravet. - Rømningsmuligheten fra kjelleren er begrenset, da det er noe høy høyde opp til kjellervinduet, og rømning via garasjerommet er begrenset på grunn av portens funksjonelle tilstand. Innhent nytt røykvarslerutstyr. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Det bør gjennomføres radonmålinger. Innhent nytt brannslukningsutstyr. Det bør gjennomføres radonmålinger for å avklare om radonnivåene er innenfor anbefalte grenser. Manglende radonmålinger og radonsperre medfører usikkerhet om innemiljøet og økt helserisiko for brukerne. - Brannslukkere må byttes ut med godkjente enheter for å sikre at slukkeutstyret fungerer ved brann. Manglende eller defekt utstyr kan føre til økt fare for skade ved branntilløp. - Brannvarslerne må utbedres eller byttes slik at de fungerer som forutsatt. Uten fungerende røykvarslere øker risikoen for at brann ikke oppdages i tide. - Det bør monteres håndrekke i kjellertrappen for å bedre sikkerheten og redusere risikoen for fallulykker. - Rekkverkshøyden på verandaene anbefales øket til dagens krav for å redusere risikoen for fall. - Rømningsforholdene fra kjelleren bør utbedres, for eksempel ved å montere kjellerdør eller andre tiltak som letter rømning, for å sikre trygg evakuering ved brann eller annen nødssituasjon. Begrensede rømningsmuligheter kan føre til økt fare for personskade. - Garasje | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er mangler/skader på håndslukkerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht gjeldende forskrift om brannforebygging. Slukkeapparat er eldre en 10 år. Service eller nytt apparat bør etableres. - Brannvarsling mangler. - Ikke krav om radonmåling i garasjebygg. Det bør etableres tilkobling til strømnettet av kvalifisert elektriker for å sikre at bygget får lovlig og sikker tilgang til elektrisk anlegg. Manglende tilkobling medfører at bygget ikke kan benyttes til formål som krever strøm, og det kan være risiko for feilbruk eller ulovlige provisoriske løsninger. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming og vedfyring. Det er panelovn på bad. Det er vedovn i stuen og i kjellergang. I garasjen er det opprettet mulighet for vannbåren varme i gulv. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Interessenter og budgivere gjøres spesielt oppmerksom på at eiendommen/boligen ikke vil bli ryddet eller rengjort ytterligere før overtakelse, den selges slik den fremstår på visningen.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 5 422,27 - Avløp: kr 9 618,06 - Renovasjon: kr 5 437,52 - Feiing: kr 584,00 - Eiendomsskatt: kr 2 780,00 Totalt: kr 23 841,85 Årsprognose for 2026 er kr 20 291,15. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 09.12.2025 viste forbruk på 117 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Ildsted på stue modernisert (mur pusset og vedovn satt på plass), utført av Ole Jonsen. 2021: - Vinduer skiftet på veggen mot nord. 2020: - Vinduer byttet. 2019: - Vindskiebord byttet. 2008: - Drenering oppgradert. - Kloakkrør byttet og nye vann-/avløpsinstallasjoner lagt i forbindelse med garasjebygging, utført av Tynset Varme og Sanitær. 2002: - Taktekking av pappshingel. 2000: - Vinduer byttet. - Hovedytterdør og balkongdør byttet. - Kjøkkeninnredning installert. Ukjent årstall: - Arbeid på elektrisk anlegg utført av T2-Byggelektro DA. - Sokkel innredet med soverom, vaskerom og bod.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med usikker aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevern.no og www.ngu.no. Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 21 061,85
• Eiendomsskatt: kr 2 780