Heimdal 46

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 273 m²
BRA-i: 204 m²
BRA-e: 69 m²
TBA: 47 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en frittstående garasje på ca. 63 m² med tilliggende bod. I tillegg er det parkering på gruslagt innkjørsel på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 970 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 4 253,9 m². Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Tomten er hovedsakelig flat og pent opparbeidet med plen, busker, trær og diverse beplantning. Innkjørselen og gårdsplassen er gruslagt. Deler av garasjen står inne på nabotomten. Det foreligger ingen tinglyst avtale om noen tillatelse for dette, og det er ikke opplyst om noen privat avtale vedrørende dette. Fra kommunen kan det komme reaksjoner overfor eier, ved f eks krav om riving eller krav om omsøking, ileggelse av overtredelsesgebyr mv. Uavhengig av reaksjonsform fra kommunen, blir dette kjøpers ansvar og risiko.

Byggeår

1974

Innhold

Kjeller: Trappegang. 1. etasje: Entré, entré 2, gang, bad, 2 soverom, kjøkken, stue og vaskerom. 2. etasje: Gang, bod, 2 soverom, stue, kjøkken, bad og kjølerom. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført garasje på eiendommen. Det foreligger ikke tegninger eller ferdigattest for garasjen, men garasjen er registrert som tatt i bruk 03.03.2006 i matrikkelutskriften fra kommunen. Deler av garasjen står inne på nabotomten. Det foreligger ingen tinglyst avtale om noen tillatelse for dette, og det er ikke opplyst om noen privat avtale vedrørende dette. Fra kommunen kan det komme reaksjoner overfor eier, ved f eks krav om riving eller krav om omsøking, ileggelse av overtredelsesgebyr mv. Uavhengig av reaksjonsform fra kommunen, blir dette kjøpers ansvar og risiko.   Det foreligger godkjente byggetegninger for boligen fra tilbyggingsåret 1987, men disse avviker fra dagens planløsning: 1. etasje: Opprinnelig separat toalettrom er inntatt i badet. 2. etasje: Opprinnelig bod for klær er inntatt i stuen/spisestuen uten at dette er søkt om og uten at nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen. Selger påtar seg ikke noe ansvar for å bruksendre eller få godkjent endringene nå i ettertid. Fra kommunen kan det komme reaksjoner overfor eier, ved f eks krav om tilbakeføring eller krav om bruksendring, ileggelse av overtredelsesgebyr mv. Uavhengig av reaksjonsform fra kommunen, blir dette kjøpers ansvar og risiko.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". For god ordens skyld nevner vi at Bygningssakkyndig opplyser at rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: "Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold." Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en enebolig fra 1974, som er ombygget og påbygget i 1988. Eiendommen har et betydelig og dokumentert oppgraderings- og vedlikeholdsbehov, og representerer en mulighet for den som ønsker å forme sitt eget hjem fra grunnen av. Boligen har en romslig planløsning fordelt over to plan, i tillegg til frittstående garasje. 1. ETASJE: Entré: Første etasje har to egne innganger. Hovedentréen gir adkomst til en gang som fordeler til etasjens rom, inkludert bad, soverom og stue. Stue: Stuen er et romslig areal med plass til både sofagruppe og spisebord. En vedovn er plassert mot en hvitmalt teglsteinsvegg. Store vindusflater gir godt med lys, og fra stuen er det utgang til en overbygd, syd-vestvendt veranda. Kjøkken: Kjøkkenet er fra rundt 1990 og har en innredning med profilerte fronter, laminatbenkeplate og fliser over benken. Rommet har plass til et lite spisebord ved vinduet og er utstyrt med opplegg for komfyr, oppvaskmaskin og kjøleskap. Kjøkkenet har et moderniseringsbehov. Soverom: Etasjen inneholder to soverom av god størrelse, med plass til seng og garderobeløsninger. Bad: Badet er fra ca. 1992 og har flislagt gulv med gulvvarme. Det er utstyrt med servant, speilskap og et dusjhjørne med innfellbare dører. Badet har et oppgraderingsbehov. Vaskerom: Vaskerommet er fra byggeåret og har opplegg for vaskemaskin og en utslagsvask. Rommet har et omfattende oppgraderingsbehov. Uteplasser: Fra stuen er det utgang til en romslig, syd-vestvendt og overbygd veranda. I tillegg har etasjen adkomst via en nord-østvendt terrasse. Begge uteplassene har vedlikeholdsbehov. 2. ETASJE: Gang og stue: Andre etasje har felles inngang med 1. etasje og adkomst via trapp i felles gang. I 2. etasje kommer man til en gang som leder videre inn til en stue med skråtak. Etasjen har også en vedovn. Kjøkken: Kjøkkenet fra ca. 1992 har en innredning med profilerte fronter og en spiseplass i en krok. I innredningen er det avsatt plass for frittstående kjøleskap og komfyr. Varmtvannsberederen på kjøkkenet er fra 2024. Kjøkkenet har et oppgraderingsbehov. Fra kjøkkenet er det utgang til en syd-vestvendt altan. Soverom: Etasjen har to soverom, begge preget av skråtak som gir en lun karakter. Rommene har plass til seng og oppbevaring. Bad: Badet er fra ca. 1992 og har flislagt gulv med gulvvarme. Det er innredet med servantskap, speil og et frittstående badekar. Badet har et oppgraderingsbehov. Kjølerom og bod: I tilknytning til kjøkkenet er det et praktisk kjølerom fra 1992. Selger opplyser at kjølerommet ikke har vært i bruk på flere år, og at anleggets funksjon og tilstand er ukjent. Etasjen har også en innvendig bod for ekstra lagring. Altan: Fra kjøkkenet er det utgang til en syd-vestvendt altan. Altanen har vedlikeholdsbehov. Overflater: Gulv: Gulvbelegg og laminatgulv. Vegger: Veggplater, trepanel samt tapetserte og malte flater. Himling: Trepanel og plater i 2. etasje, himlingsplater i 1. etasje. Lagring: Frittstående garasje på 63 m² med tilliggende bod. I tillegg er det en innvendig bod og et kjølerom i andre etasje, samt en bod i første etasje. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 29.04.2026. Bygning: Enebolig fra 1974 oppført over to plan, med krypkjeller og kaldtloft. Boligen ble påbygget og delvis oppgradert i 1992, med igangsettingstillatelse gitt i 1988. Andre etasje ble ferdigstilt ca. 1992. Bygningens yttervegger er oppført med trebindingsverk kledd med liggende bordkledning. Grunnmuren er av lettklinkerblokker. Etasjeskiller er vurdert til å være av trekonstruksjoner. Det er delvis støpt gulv mot grunn i kjeller, og i krypkjelleren er det delvis støpt gulv, synlig jordgulv og stedvis plast/lecasekker. Det er krypkjeller under hele bygningsmassen, en konstruksjon kjent for fuktproblematikk. Dreneringen er vurdert til å være fra 1974 og 1992. Tak: Boligen har yttertaktekking av betongtakstein fra 1992, med undertak av taktro (trepanel), underlagspapp, sløyfer og lekter. Takkonstruksjonen er et kaldt loft tilgjengelig via loftsluke, med synlig taktro og mineralull. Takrenner, nedløp, beslag, stigetrinn og pipebeslag er av metall. Pipe/Ildsted: Boligen har vedfyrte ildsteder og en elementpipe fra byggeår. Vinduer: Boligen har vinduer med to-lags isolerglass fra 1986, 1989 og 2019. Dører: Boligen har slette entrèdører fra byggeår og balkongdører fra 2019 og 1972. Innvendige dører er slette og profilerte. Trapper/adkomst: Innvendig trapp i treverk. Trapp til kjeller av treverk. Utvendige trapper av treverk. Balkong/terrasse: Boligen har en syd-vest vendt altan på ca. 4 m² med utgang fra kjøkken i 2. etasje, og en syd-vest vendt veranda på ca. 21 m² med utgang fra stue i 1. etasje. Begge er av trekonstruksjoner med trebord og rekkverk. Verandaen har i tillegg utebelysning og markise. Adkomst til boligen via en nord-øst vendt terrasse på ca. 22 m², som er en trekonstruksjon med trebord og rekkverk. VVS-installasjoner: Synlige vannrør av kobber er fra 1974 og 1992. Hovedstoppekran og stakeluker er plassert i krypkjeller. Avløpsrør er hovedsakelig fra 1974 og 1992, men enkelte rør i krypkjeller er skiftet de siste 5 årene. Boligen har en Oso varmtvannsbereder på 110 liter fra 2024 på kjøkken i 2. etasje, og en bereder på ca. 200 liter fra byggeår på vaskerom i 1. etasje. Utvendige vann- og avløpsledninger er fra byggeår. Boligen er tilknyttet kommunalt vann. Avløp går via private rør til en septiktank av ukjent alder og materiale, uten dokumentasjon på avrenning/filtrering. Det foreligger pålegg om etablering av minirenseanlegg innen 01.09.2027. Ventilasjon: Boligen har mekanisk og naturlig avtrekk, med tilluft via stedvise vindusspalter. Dette er en vanlig løsning for eldre boliger, men gir normalt ikke samme luftutskifting som dagens krav. Bad og vaskerom har avtrekksventil i himling med naturlig avtrekk. Kjøkken har vegghengt ventilator. Tekniske detaljer: Boligen har vedfyrte ildsteder, en luft-til-luft varmepumpe med ukjent produksjonsår, og gulvvarme på badene i 1. og 2. etasje. Brannsikkerheten ivaretas av et pulverapparat fra 2026 og røykvarslere. Garasje: Frittstående garasje i trekonstruksjoner på ca. 63 m² med tilliggende bod. Bygningen har ukjent byggeår. Elektrisk anlegg: Sikringskap med automatsikringer er plassert i blindkott i 2. etasje og i entré i 1. etasje. Anlegget er en kombinasjon av synlig og skjult, og er et 230V anlegg. Det ble observert manglende sikkerhetsdeksel på en koblingsboks på kjøkkenet i 2. etasje, samt en ledning på veggen i 2. etasje som kun var isolert med tape. Manglende dokumentasjon for hele anlegget gir usikkerhet om tilstanden, og de registrerte avvikene kan redusere brannsikkerheten. Det anbefales kontroll av en autorisert elektriker. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Byggeår og 1992. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det foreligger ikke fullstendige samsvarserklæringer for det elektriske anlegget. Dette medfører at anleggets utførelse og tilstand ikke kan dokumenteres fullt ut. Risikoen knyttet til feil, mangler eller uautorisert endringer i anlegget kan derfor ikke vurderes med sikkerhet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Taktekking | Det registreres stedvis brukket og skadet takstein på yttertaket. Betongtakstein og undertak har en alder som overstiger mer enn halvparten av forventet brukstid, og nærmer seg dermed slutten av sin tekniske levetid. Taket fremstår spesielt på skyggesiden(nord-øst) som betydelig mosegrodd, noe som kan medføre redusert avrenning og økt risiko for frostsprengning samt ytterligere skade på takstein over tid. I områdene rundt arker er det observert takstein som har løsnet og delvis sklidd ned. Dette øker faren for nedbørinntrenging, lekkasjer og påfølgende fuktskader i underliggende konstruksjoner. Tiltak anbefales for å hindre videre forringelse og opprettholde forsvarlig funksjon av taktekkingen. Det bør gjennomføres utbedring eller utskifting av skadet og brukket takstein for å hindre vanninntrenging og påfølgende fuktskader i underliggende konstruksjoner. Mose på taket bør fjernes for å sikre god avrenning og redusere risikoen for frostsprengning og ytterligere skade på takstein. Takstein som har løsnet eller sklidd ned, spesielt rundt arker, må festes eller legges på plass for å forhindre lekkasjer. Skjulte skader kan ikke utelukkes, og videre undersøkelser av yttertak og undertak anbefales. På grunn av takets alder bør tilstanden overvåkes jevnlig, og det må påregnes at full utskifting av taktekking og undertak kan bli nødvendig innen overskuelig fremtid for å opprettholde forsvarlig funksjon og unngå omfattende skader. Kostnadsestimatet gjelder kun utbedring av synlige skader og avvik. Det tas forbehold om skjulte skader som kan medføre tilleggskostnader. - Pipebeslag | Det ble på befaringstidspunktet registrert hull i pipebeslaget og feil utførelse av overgang takstein/beslag på fremsiden av pipen. Ved inspeksjon av kaldtloft ble det også observert fuktskader i undertaket i tilknytning til pipen. Skadene vurderes å skyldes synlig skade på beslaget kombinert med aldersrelatert slitasje på taktekking og tilhørende detaljer. Forholdet innebærer risiko for videre vanninntrenging og bør utbedres. Pipebeslaget bør skiftes, og overgang mellom taktekking og beslag må utføres fagmessig for å sikre korrekt tetting rundt pipen. Undertak og omkringliggende treverk bør kontrolleres nærmere etter åpning av konstruksjonen, og skadde materialer må skiftes ut. Det må påregnes tilleggskostnader dersom ytterligere fukt- eller råteskader avdekkes. Utbedring bør gjennomføres for å hindre videre vanninntrenging og redusere risikoen for omfattende skader på takkonstruksjonen. - Veggkonstruksjon | Det ble ved inspeksjon og stikktaking i ytterkledningen registrert stedvise råteskader samt tydelig vedlikeholdsetterslep. Tilfredsstillende lufting bak kledningen lot seg ikke verifisere på befaringstidspunktet, noe som kan ha bidratt til skadeutvikling. På tilbygget ved kjellernedgangen ble det avdekket omfattende råteskader på veggkonstruksjonen spesielt synlig fra innsiden, her er også synlig muggsopp på overflater. Større utbedringsarbeider må påregnes. Årsaken vurderes å være en kombinasjon av etterslep av vedlikehold samt fuktproblematikk fra krypkjeller. Det bør foretas utbedring av råteskadet kledning og nødvendig overflatebehandling for å hindre videre skadeutvikling. Lufting bak kledningen bør undersøkes nærmere og eventuelt forbedres for å redusere risiko for fremtidige råteskader. Omfattende råteskader på tilbygget ved kjellernedgangen må utbedres snarlig for å unngå ytterligere forringelse av konstruksjonen og økte utbedringskostnader. Kostnadsestimat gjelder utbedring av råteskadet kledning og utbedring av tilbyggets konstruksjoner. Se eget punkt om kostnadsestimat for krypkjeller. Eventuell etablering av bedre lufting av kledning må vurderes ytterligere og er ikke en del av kostnadsestimatet. Ytterligere skjulte skader kan ikke utelukkes. - Altan | Altanen har skjult tettesjikt fra 1992 og vurderes å ha begrenset restlevetid. Det er registrert fuktmerker i himlingen under altanen, men årsaken lar seg ikke fastslå på befaringstidspunktet. Rekkverket har manglende bord og store åpninger, og rekkverkhøyden er lavere enn dagens forskriftskrav, deler av rekkverket er i tillegg løst og må festes forsvarlig. Forholdene innebærer både funksjons- og sikkerhetsmessige avvik. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke årsaken til fuktmerkene i himlingen under verandaen, og nødvendige utbedringer må utføres for å hindre videre fuktskader og redusere risikoen for råte og konstruksjonsskader. Tettesjikt fra 1992 nærmer seg forventet levetid og bør vurderes skiftet for å sikre tilstrekkelig fuktsikring. Rekkverket må utbedres ved å montere manglende bord, redusere åpninger og sikre at det er forsvarlig festet, for å ivareta personsikkerheten og forhindre fallulykker. Lav rekkverkshøyde i forhold til dagens krav utgjør en sikkerhetsrisiko, og det anbefales å vurdere heving av rekkverket til gjeldende standard. - Terrasse mot nord-øst | Verandaen har betydelige skjevheter, og det ble målt ca. 6 cm høydeforskjell med laser. Underliggende konstruksjoner lot seg kun begrenset inspisere på grunn av manglende tilkomst. Det som kan observeres indikerer ufagmessig fundamentering og/eller innfesting av terrassekonstruksjonen, noe som medfører risiko for videre setninger, deformasjoner og redusert bæreevne. Rekkverkhøyden er lavere enn dagens forskriftskrav. Det ble i tillegg registrert råteskader på rekkverket. Forholdene innebærer både sikkerhetsmessige og konstruksjonsmessige avvik. Det bør gjennomføres grundig utbedring av fundamentering og innfesting for å sikre verandaens stabilitet og bæreevne, samt hindre videre setninger og deformasjoner. Råteskader må utbedres for å redusere risiko for personskade og ytterligere konstruksjonsskader. Rekkverkhøyden bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav. Lav rekkverkhøyde medfører økt risiko for fallulykker, spesielt for barn og personer med nedsatt bevegelighet. - Krypkjeller | Det er registrert omfattende fuktskader i krypkjelleren. Himling av trebord viser tydelige råteskader, og skjulte skader på bjelkelag og øvrige konstruksjoner kan ikke utelukkes. Det ble observert store mengder fritt vann samt installert synkepumpe, noe som indikerer vanninntrengning over lengre tid. Det er også registrert råteskader og muggsopp i kjellernedgangen. Disse forholdene vurderes å kunne ha sammenheng med fuktproblemene i krypkjelleren. Se eget punkt under avsnitt om yttervegger. Det må gjennomføres grundige undersøkelser for å kartlegge omfanget av fukt- og eventuelle skjulte råteskader i bjelkelag og øvrige trekonstruksjoner. Typiske tiltak for utbedring av krypkjelleren vil kunne omfatte drenerings- og avvanningstiltak, etablering av fuktsperre/plast på grunn, forbedret ventilasjon, fjerning av organisk materiale, samt nødvendig utskifting eller forsterking av skadet treverk. Tiltak for å hindre videre vanninntrengning og redusere fuktbelastning bør iverksettes snarest for å unngå ytterligere skadeutvikling, svekket bæreevne og risiko for sopp- og muggvekst som kan påvirke både konstruksjonens levetid og innemiljøet. Det tas forbehold om at skjulte skader som ikke var tilgjengelige ved befaring kan foreligge, og at nødvendige tiltak kan medføre betydelig høyere kostnader enn det som kan forventes basert på dagens visuelle observasjoner. - Skadedyr (mus) | Det er registrert betydelige mengder muselort på kaldtloft, i blindkott og under kjøkkenbenker. Det ble også observert musefeller, som indikerer aktiv eller nylig museaktivitet. Omfanget vurderes som et vesentlig avvik, og forholdet gis TG3. Det bør iverksettes tiltak for å tette alle mulige inngangspunkter for mus, samt fjerne eksisterende muselort og rengjøre berørte områder. Det anbefales å kontakte skadedyrfirma for kartlegging og bekjempelse av musebestanden. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for helseskader, luktproblemer og skjulte skader på elektrisk anlegg, rør, isolasjon og bygningskonstruksjoner. Kostnadsestimatet gjelder kun videre undersøkelser utført av skadedyrfirma samt tetting av identifiserte inngangspunkter, fjerning av muselort og rengjøring av tilgjengelige områder. På grunn av svært begrenset tilkomst til kaldtloft og mulig skjult aktivitet tas det forbehold om at tiltak utover dette kan medføre betydelig høyere kostnader dersom det avdekkes behov for åpning av konstruksjoner eller ytterligere rens/utbedring. - Fuktsikring og drenering | Dreneringen er fra 1974 og 1992. Det ble registrert stående vann i krypkjelleren, samt tydelige fuktskader og påvirkning på konstruksjoner. Dreneringen anses å ha vesentlig svekket funksjon, og vanninntrenging vurderes som pågående. Det anbefales å skifte ut eksisterende drenering og iverksette tiltak for å lede vann bort fra bygningen. Dette bør gjøres for å hindre videre vanninntrenging og fuktskader på konstruksjonene, da dagens drenering har vesentlig svekket funksjon og det allerede er registrert stående vann og fuktskader i krypkjelleren. Manglende utbedring kan føre til ytterligere skadeutvikling, redusert levetid på konstruksjonene og potensielt dårligere inneklima. - Terrengforhold | Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. Det bør foretas terrengjusteringer. Terrenget bør justeres slik at det får tilstrekkelig fall vekk fra bygningen, for å hindre at overflatevann ledes inn mot muren. Dersom tiltak ikke gjennomføres, er det økt risiko for fuktskader på grunnmur og inntrenging av vann i konstruksjonen, noe som kan føre til omfattende skader og dårligere innemiljø. - Septiktank | Inspeksjonen er begrenset til synlige forhold og selgers opplysninger. Det foreligger pålegg om etablering av minirenseanlegg innen 01.09.2027. Dokumentasjon for eksisterende septiktank er mangelfull, og alder, materiale og utførelse er ukjent. Det ble kun observert et synlig betonglokk, og anleggets øvrige oppbygning og funksjon lot seg derfor ikke kontrollere. Dette medfører betydelig usikkerhet knyttet til drift, miljøpåvirkning og fremtidige utskiftingskostnader. Det bør fremskaffes dokumentasjon på eksisterende septiktank for å redusere usikkerhet knyttet til anleggets tilstand, oppbygning og funksjon. Manglende dokumentasjon og ukjent utførelse medfører økt risiko for feil, driftsproblemer, miljøpåvirkning og uforutsette kostnader ved fremtidig utskifting. Det må påregnes etablering av minirenseanlegg innen fristen gitt av kommunen. Kostnadsestimat for etablering av minirenseanlegg er normalt i størrelsesorden ca. 150 000–250 000 kr. - Kjøkken 2. etasje - Overflater og innredning | Det ble ved funksjonstest av kjøkkenkran observert lekkasje fra kranen. Kjøkkenkranen bør byttes for å hindre videre lekkasje og unngå vannskader på innredning og omkringliggende konstruksjoner. Konsekvensen av å ikke utbedre lekkasjen er økt risiko for fuktskader og følgeskader på kjøkkeninnredning og bygningsdeler. - Bad 2. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet er opplyst å være fra 1992, og membran/tettesjikt har en alder på ca. 36 år, noe som er over forventet levetid. Det ble registrert manglende fall mot sluk; måling viser ca. 11 mm fall fra dør til sluk, som er mindre enn anbefalt. Det er ingen synlige klemmedetaljer i sluket, og det ble observert rust på både skruer og slukring, noe som indikerer risiko for svekket slukfunksjon. Det ble registrert løse fliser og områder med bomlyd, som øker risikoen for fuktskader. Himlingen av trepanel ved badekar ligger innenfor våtsone og er utsatt for direkte vannsprut, noe som er uegnet og medfører forhøyet risiko for skader. Det er også installert eldre kobberrør og avløpsrør som nærmer seg forventet levetid. Våtrommet har kun naturlig avtrekk, noe som gir begrenset ventilasjon og kan bidra til økt fuktbelastning. Samlet vurderes våtrommet å ha flere funksjonsmessige avvik og et betydelig behov for oppgradering. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet bør totalrenoveres for å oppfylle dagens krav til tettesjikt, fall mot sluk og materialvalg i våtsone. Alle forhold med membran, sluk, rør og overflater må dokumenteres og utbedres. Konsekvensen av å ikke utbedre avvikene er økt risiko for fuktskader, lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjonen, samt redusert levetid og funksjon på våtrommet. - Bad 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Våtrommet er ca. 36 år gammelt. Det er registrert avvikende fallforhold med ca. 5 mm høydeforskjell fra dørterskel til slukrist, lokalfall 10 mm innenfor 80 cm fra sluk, samt ca. 10 mm motfall mot dør. Det synlige tettesjiktet i sluket er sprøtt og brekker. Kobberrør har tilsvarende alder og er utenfor forventet brukstid. Det er registrert bom i gulvfliser. Kun naturlig ventilasjon. Våtrommet bør totalrenoveres for å oppfylle dagens krav til funksjon og sikkerhet. Avvikende fallforhold og motfall mot dør øker risikoen for vannlekkasjer og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Sprøtt og skadet tettesjikt i sluk gir fare for lekkasje og redusert levetid på våtrommet. Bom i gulvfliser kan føre til ytterligere skade og vanninntrengning. Kobberrør utenfor forventet brukstid har økt risiko for lekkasje. Kun naturlig ventilasjon gir dårlig fukttransport og kan føre til mugg- og råteskader. Tiltak bør iverksettes for å unngå omfattende følgeskader og redusert brukstid på våtrommet. - Vaskerom 1. etasje | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Installasjonene er fra byggeåret 1974 og har betydelig alder. Rommet mangler sluk, og det er registrert utettheter i rørgjennomføringer. Under funksjonstest av armatur ved utslagsvask røk kranen til varmtvannsberederen, noe som førte til oversvømmelse på gulvet og drypplekkasje til kjeller. Forholdene vurderes som alvorlige og krever umiddelbare tiltak. Det er kun naturlig ventilasjon i rommet. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Det anbefales umiddelbart å etablere sluk og sikre tette rørgjennomføringer for å hindre vannlekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Det bør i tillegg undersøkes om lekkasjevann har trengt ned i etasjeskiller, og om tiltak for uttørking må utføres. Videre bør ventilasjonen forbedres for å redusere risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Konsekvensen av manglende utbedring er økt fare for vannskader, fuktskader og skade på underliggende konstruksjoner, samt redusert levetid på bygget. - Vaskerom 1. etasje - Tilliggende konstruksjoner | Det ble foretatt hulltaking og fuktmåling i lukket veggkonstruksjon mellom stue og vaskerom. Det ble ikke registrert forhøyede fuktverdier ved målingen. Resultatet vurderes likevel som ikke relevant for tilstandsvurderingen, ettersom det under befaringen oppsto en akutt lekkasje fra varmtvannsberederen. Lekkasjevann rant ned i krypkjelleren, og dette bekrefter at våtrommet ikke er tett og at konstruksjonene er utsatt for fuktpåvirkning uavhengig av punktmålingen i vegg. Varmtvannsberederen ble reparert av rørlegger på befaringstidspunktet. Det er likevel behov for å avklare eventuelle følgeskader i etasjeskiller og konstruksjoner, da lekkasjevannet som oppsto kan ha trengt inn i gulvoppbygningen og videre ned i krypkjelleren. I tillegg må forholdet omkring utett våtrom undersøkes nærmere. Det bør gjennomføres fullstendig utbedring av lekkasjen og nødvendige tiltak for å sikre at våtrommet er tett. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det risiko for videre fuktbelastning, skjulte følgeskader i konstruksjonene og økt skadeomfang i krypkjelleren. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp og beslag | Det registreres slitasje og begrenset restlevetid på renner og beslag. Det er ikke kontrollert avrenning av vann fra taknedløp og dette bør settes i sammenheng med tilstanden i krypkjeller( se punkt om krypkjeller). Tiltak må påregnes. Det mangler takrenner på arker og ved kvartvalmer på hovedtaket. Dette kan føre til sprut av vann på veggflater med nedsatt levetid på kledning og konstruksjoner. Det bør vurderes utskifting eller utbedring av takrenner og beslag for å forhindre lekkasjer og fuktskader, da slitasje og begrenset restlevetid øker risikoen for vanninntrenging i bygningskonstruksjonen. Avrenning fra taknedløp bør utbedres, spesielt med tanke på mulig påvirkning av krypkjeller, for å unngå fuktproblemer og skader på konstruksjoner, grunnmur og kjeller. Det bør monteres takrenner på arker og ved kvartvalmer på hovedtaket for å hindre vannsprut på veggflater, som kan redusere levetiden på kledning og konstruksjoner. - Takkonstruksjon/Loft | Kaldtloftet lot seg kun svært begrenset inspisere på grunn av vanskelig tilkomst. Det ble observert fuktskader i undertaket, og disse vurderes å ha sammenheng med utett pipebeslag (se kostnadsestimat og vurdering under punkt om pipebeslag). Skjulte skader, mangler eller feil utførelse kan ikke utelukkes. Det anbefales å etablere bedre tilkomst for fullstendig inspeksjon. Det bør etableres bedre tilkomst til kaldloftet for å muliggjøre en fullstendig inspeksjon. Videre undersøkelser bør gjennomføres for å avdekke eventuelle skjulte skader eller feil utførelse, da begrenset tilkomst gir økt risiko for uoppdagede fukt - og konstruksjonsskader. - Vinduer | Gjelder vinduer fra 1986 og 1989: Det ble på befaringen avdekket slitasje på vinduer. Dårlige pakninger, merker etter kondens på vinduskarm. Noen vinduer var også trege å betjene. Det bør gjennomføres vedlikehold og eventuelt utskifting av vinduer med slitasje, dårlige pakninger og kondensmerker for å sikre god funksjon og forhindre ytterligere fuktskader og varmetap.Trege vinduer bør justeres for å sikre tilfredsstillende bruk og for å unngå ytterligere slitasje. Det må forventes at vinduer som er 40–43 år gamle snart må skiftes ut, men tiltak som overflatebehandling, bytte av pakningslister og justering av vinduer kan utsette behovet for utskifting noe. - Dører | Eldre ytterdører fra byggeår og balkongdør fra 1972(vaskerom), bærer preg av slitasje og alder. Tettelister er gamle og tettefunksjonen er nedsatt med økt varmetap som konsekvens. En entrèdør manglet dørvrider på befaringstidspunktet. Eldre ytterdører og balkongdør bør vurderes for utskifting eller utbedring, inkludert utskifting av tettelister og montering av manglende dørvrider, for å sikre god tetthet og redusere varmetap. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for varmetap, trekk og eventuelle følgeskader på bygningsdeler. - Veranda mot syd-vest | Rekkverkhøyden er lavere enn dagens forskriftskrav. Rekkverkhøyden bør økes for å tilfredsstille dagens forskriftskrav. Lav rekkverkhøyde medfører økt risiko for fallulykker, spesielt for barn og personer med nedsatt bevegelighet. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom stue i 2. etasje. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det bør vurderes utbedring av høydeforskjellene dersom dette medfører bruksmessige ulemper eller ved fremtidig oppussing. Konsekvensen av slike avvik kan være redusert komfort, utfordringer ved legging av nytt gulv og mulig økt slitasje på gulvoverflater. Obs! Synlige fuktskader under etasjeskiller i krypkjeller er vurdert under avsnitt om krypkjeller. Se videre informasjon og kostnadsestimat under nevnte avsnitt. - Radon | Manglende radonmåling og dokumentasjon gjør at radonforekomsten i boligen er uavklart. I eldre boliger ble det normalt ikke etablert radonsperre i byggegrunn, og det foreligger derfor økt sannsynlighet for at radon kan trenge inn dersom grunnen inneholder radonavgivende masser. Det bør gjennomføres radonmåling for å avklare radonnivået i boligen. Manglende måling og dokumentasjon medfører usikkerhet om radonforekomst, og det er økt risiko for helseskadelige nivåer av radon dersom grunnen inneholder radonavgivende masser. - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det anbefales å redusere åpningene mellom trinn og i rekkverk slik at de tilfredsstiller dagens forskriftskrav, for å redusere risikoen for fall- og klemskader, spesielt for barn. - Innvendig trapp til kjeller | Trappen er bratt og mangler rekkverk, noe som utgjør et avvik både med hensyn til sikkerhet og brukbarhet. Forholdet øker risikoen for fall og bør utbedres. Trappen bør utbedres ved å montere rekkverk og vurdere tiltak for å redusere brattheten, for å redusere risikoen for fallulykker og bedre brukssikkerheten. Manglende rekkverk og bratt trapp utgjør en betydelig fare, spesielt for barn og eldre. - Vannledninger | Vannrør av kobber er vurdert til å ha en alder som tilsier at de bør holdes under en viss oppsikt. Eksakt tilstand er vanskelig å fastslå siden slitasje, korrosjon og tæring oppstår for det meste på innsiden av røret og varierer ut fra vannkvaliteten. Usikker restlevetid. Det anbefales å følge med på tilstanden til vannrørene og vurdere utskiftning, da alder og usikker restlevetid medfører økt risiko for lekkasjer og følgeskader på bygningen. Korrosjon og tæring kan oppstå uten at det er synlig, noe som gjør at skader kan oppstå plutselig. - Avløpsrør | Avløpsrør er hovedsakelig fra 1972 og 1992. Enkelte avløpsrør i krypkjeller er opplyst skiftet de siste 5 årene. Eldste deler av anlegget har høy alder, men det ble ikke registrert synlige lekkasjer. Det bør innhentes dokumentasjon på utskiftede avløpsrør for å redusere usikkerhet rundt utførelsen. Eldre avløpsrør har økt risiko for lekkasjer og tilstopping, noe som kan føre til fuktskader og behov for omfattende reparasjoner. Videre oppfølging og jevnlig kontroll anbefales for å avdekke eventuelle skjulte skader. - Varmtvannstank | Under funksjonstest røk kranen på varmtvannsberederen, noe som forårsaket lekkasje på befaringstidspunktet. Berederen er opplyst å være fra 1974 og har dermed betydelig overskredet forventet levetid. Funksjonssvikt ved testing indikerer svekket tilstand, selv om kranen ble skiftet av rørlegger etter hendelsen. Varmtvannsberederen bør vurderes skiftet ut grunnet alder og påvist funksjonssvikt, for å unngå risiko for ytterligere lekkasjer og vannskader. Videre bruk av berederen medfører økt fare for plutselig svikt og følgeskader på bygningskonstruksjoner og inventar. - Grunnmur og fundamenter | Det ble registrert stedvise sprekker og riss i grunnmuren. Skadene fremstår som lokale og uten tegn til alvorlig konstruktiv svikt, men avviket vurderes som et tegn på bevegelse og aldersrelatert svekkelse. Sprekkene og rissene i grunnmuren bør utbedres for å hindre vanninntrenging og videre forringelse av konstruksjonen. Dersom forholdet utvikler seg, kan det føre til økte skader og redusert bæreevne over tid. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Kombinasjonen av alder og materiale på de utvendige vann- og avløpsledningene medfører økt risiko for behov for utskifting. Det er imidlertid usikkert når dette vil kunne bli aktuelt. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak da anlegget fungerer i dag. Det bør likevel påregnes at plutselige skader kan oppstå på grunn av alder og materialvalg, noe som kan medføre uforutsette kostnader ved reparasjon eller utskifting. Regelmessig tilsyn anbefales for å redusere risikoen for lekkasjer eller driftsstans. - Kjølerom 2. etasje - Overflater og konstruksjon | Det ble observert områder i himling med svertesopp. Eksakt årsak er ukjent. Fuktmåling med pigg i panel ga normale verdier. Det anbefales å undersøke årsaken til svertesopp i himlingen nærmere, samt fjerne soppangrep og utbedre eventuelle forhold som gir grobunn for videre vekst. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det oppstå videre soppvekst og forringelse av materialene, samt risiko for dårlig inneklima. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Andre VVS-installasjoner | Varmepumpen fungerte ved befaring, men ble ikke videre undersøkt da dette krever spesialkompetanse. Dette til informasjon. - Kjølerom 2. etasje - Teknisk anlegg | Det anbefales funksjonstest og vurdering av aggregat og tekniske installasjoner før eventuell bruk. Ukjent anleggstilstand kan medføre behov for service eller utskifting. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming, varmepumpe og vedfyring. Boligen har en luft-til-luft varmepumpe og vedfyrte ildsteder. Det er gulvvarme på bad i 1. og 2. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller. I følge brann- og feiervesen er ikke fyringsanlegget i 2. etasje registrert hos dem, og dermed er det ikke registrert feiing eller tilsyn for dette. I 1. etasje er siste tilsyn registrert i 2017 og siste feiing registrert i 2024. Varslet tilsyn og feiing i 2025 ble ikke utført. I følge Tilstandsrapporten fra Rambøll Norge AS er det registrert hull i pipebeslaget og feil utførelse av ovegang takstein/beslag på fremsiden av pipen. Ved inspeksjon av kaldtloft ble det også observert fuktskader i undertaket i tilknytning til pipen. Skadene vurderes å skyldes synlig skade på beslaget kombinert med aldersrelatert slitasje på taktekking og tilhørende detaljer. Forholdet innebærer risiko for videre vanninntrenging og bør utbedres. Pipebeslaget bør skiftes, og overgang mellom taktekking og beslag må utføres fagmessig for å sikre korrekt tetting rundt pipen. Undertak og omkringliggende treverk bør kontrolleres nærmere etter åpning av konstruksjonen, og skadde materialer må skiftes ut.

Strømforbruk

Boligen er ikke tilknyttet strømavtalen Norgespris. Det antas et årlig forbruk på ca. 20,000 - 30,000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlike og andre kostnader for drift av veien. Eiendommen er tilknyttet offentlig vannforsyning. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Privat avløp i form av septiktank. Det foreligger pålegg fra kommunen om etablering av minirenseanlegg innen 01.09.2027. For ytterligere opplysninger, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven. Selger har ikke bebodd eiendommen, og er derfor ikke er kjent med feil eller mangler utover det som fremkommer av salgsmaterialet . Siden selgers kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres interessenter og budgivere til å foreta en særlig grundig undersøkelse av eiendommen. Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vannavgifter og slamtømming. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2024: - Installert ny Oso varmtvannsbereder på 110 liter på kjøkken i 2. etasje - Utbedringer etter vannskade utført av Reco Bygg og Skadeteknikk. Ferdigmeldingsskjema datert 20.08.2024 foreligger. 2021: - Skiftet enkelte avløpsrør i krypkjeller innenfor de siste fem årene. 2019: - Skiftet enkelte vinduer - Skiftet balkongdører Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2026: - Utbedring av vannlekkasje på vaskerom, utført av Bademiljø Årnes

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet. Det er anledning til utleie av 2. etasje forutsatt at bruken av arealene er i tråd med offentlig godkjenning, dvs. rommene er godkjent for beboelse/varig opphold samt at det er en intern forbindelse mellom hoveddelen og det arealet som leies ut, jf. plan- og bygningsloven. Arealet i 2. etasje er ikke er godkjent som en egen enhet. Hvis kjøper ønsker en etablering av en selvstendig boenhet, gjøres det oppmerksom på at dette vil være et søknadspliktig tiltak som vil utløse tekniske og formelle krav, bl.a vil det være krav til at enheten skal ha alle hovedfunksjonene for bolig, ha egen inngang, samt at det ikke er en intern forbindelse mellom boenhetene. Boligen selges slik den fremstår.

Radon

Boligen ligger i et område med middels til lav radonforekomst. Manglende radonmåling og dokumentasjon gjør at radonforekomsten i boligen er uavklart, og det er økt sannsynlighet for at radon kan trenge inn da radonsperre normalt ikke ble etablert i eldre boliger. Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no. Alle boliger/leiligheter som leies ut og som ligger i 3. etasje eller lavere, er pålagt radonmåling, se www.dsa.no for nærmere informasjon samt for å se aktsomhetskart som viser radonnivåer i ulike områder i Norge. Radonmåling må gjennomføres over en periode på minst 2 måneder i tidsrommet 15.10. - 15.04. Eier har ikke utført måling av denne boligen. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret/risikoen av for høyt radonnivå (tiltaksgrense er p.t 100 Bq/m3), samt for eventuelle utbedringstiltak som må igangsettes og betales. Dersom boligen skal leies ut, gjøres det oppmerksom på at for høye verdier (grenseverdien er på 200 Bq/m3) kan være gyldig oppsigelsesgrunn for leietaker.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 18 492
• Eiendomsskatt: kr 3 043
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 1,88 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.