Innerdalsveien 1360

Eiendommen ligger meget flott til i nordenden av Innerdalsvatnet i Tynset kommune, på grensa mot Rennebu kommune. Eiendommen har veiforbindelse fra Kvikne over Kviknebrona eller fra Innset gjennom Innerdalen. Her kreves det bomnøkkel for adkomst langs Innerdalsvatnet (eiendommen har tilgang). Eiendommen har en usjenert og fredelig beliggenhet i Flonan langs Innerdalsveien, omkring 860 meter over havet. Eiendommen ligger fint til i et skrånende terreng omkranset av naturlig fjellvegetasjon og fjellbjørk, med utsyn mot vannet og det åpne fjellandskapet. En bekk passerer like på oversiden av tomten, og omgivelsene preges av stillhet og meget god avstand til naboer. Beliggenheten i Kviknefjellene gir et solid utgangspunkt for friluftsliv. Området strekker seg i store fjellmassiver med beliggenhet nord i Knutshø. Meget flott område for jakt, fiske, fjellturer m.m..

Se vedlagt nabolagsprofil. Dersom skole- og barnehagetilbud er av betydning for kjøpet, ber vi om at det rettes en særskilt henvendelse til kommunen/bydelsadministrasjonen for oppdatert informasjon.

Eiendommen ligger i et LNFR område (Landbruks-, natur, og friluftsområde samt reindrift), jfr. plan- og bygningslovens § 11-7,a) areal for nødvendig tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet og b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse. Området kan som hovedregel ikke utvikles med tanke på boligbygging eller annen bebyggelse, fordi det skal tas hensyn til f.eks. allemannsretten, naturvern, landbruk eller friluftsliv. I LNFR område kan det være bygge- og deleforbud, i tillegg er det ikke sannsynlig at man får godkjent bruksendring av eksisterende bygninger eller godkjent oppføring av nye bygninger i strid med hovedregelen. I arealdelen i kommuneplanen kan det fremkomme opplysninger om virkningen av LNFR kategorien. Reguleringen gjelder fremtidige tiltak, dvs. eksisterende hus og fritidsboliger kan brukes i tråd med gitte kommunale tillatelser, men reguleringen kan få konsekvenser ved eventuell gjenreisning av bygning, for eksempel etter brann. Oppføring av nye boliger i LNFR område kan ikke skje uten etter dispensasjon eller som følge av bestemmelsene i reguleringsplanen. Ta kontakt med megler eller kommunen for nærmere info.

Parkering på egen tomt.

Tomteareal er 762 461 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 762 461,2 m². Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Hyttetunet består av naturlig beplantning og plen, og har et delvis skrånende terreng rundt bygningene med enkelte flate partier. På oversiden av tomten passerer det en bekk. Eiendommen har en ideell andel (853/10 000) i jordsameiet gnr. 171 bnr. 40 (Innerdalen setersameie) med tilhørende rettigheter og plikter i Innerdalen Utmarkslag, samt rettigheter til jakt og fiske. Eiendommene har jaktrett gjennom Innerdalen Utmarkslag, med andel i storvilt-, rein- og småviltjakt samt fortrinnsrett for medeiere til storviltjakt. Rettighetene følger eiendommene og forvaltes etter utmarkslagets regler. Vedlagt i salgsoppgave er informasjon om utmarkslaget. I jordskiftesaken fra 2024 foreligger det vedtekter og dommen forteller hvordan rettigheter og plikter mellom eiendommene skal fordeles. Info fra styret: Vedlagt i salgsoppgaven er informasjon fra årsmøte i Utmarkslaget. Om rypejakta opplyses det at den leies ut de første 10 dagene til inntekt for lagets medlemmer, deretter kan grunneiere jakte på hele området på evt restkvote. Begrensningen er da at det ikke fremleies/drives butikk på denne muligheten og også en begrensning til to gevær pr grunneier. I tillegg forventes en fra grunneiers nærmeste familie fysisk å være med på jakta.

Fritidsboligen består av følgende rom: 1. etasje: Entré, kjøkken, stue, tre soverom og stellerom. Underetasje/kjeller: Uinnredet kjellerrom og krypkjeller. Hems. Fritidsboligen har en overbygd terrasse ved inngangspartiet på 6 m². I tillegg er det oppført to anneks på henholdsvis 24 m² og 39 m², samt et uthus på 28 m² på eiendommen. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer.

Eiendommen utgjør et tradisjonelt hyttetun bestående av en tømmerhytte oppført omkring 1984, to frittliggende annekser og et uthus. Hovedhytta er innredet over ett plan med hems, og kjennetegnes av gjennomgående furugulv og vegger i laftet tømmer. Rommene i underetasjen og krypkjelleren på hovedhytta har et omfattende oppgraderingsbehov som følge av fukt- og råteskader. Entré: Adkomst til hytta skjer via en overbygd terrasse ved inngangspartiet. Entréen har furupanel og tømmervegger, og leder videre inn til gangen og de øvrige rommene i hytta. Stue: Stuen har åpen himling mot takkonstruksjonen med kraftige takåser og synlig laftet tømmer. Rommet er utstyrt med elementpipe tilknyttet peis med innsats samt en vedovn, og har god plass til både sofagruppe og spisebord. Fra stuen fører en tretrapp opp til hemsen. Kjøkken: Kjøkkenet er innredet med heltre kjøkkeninnredning med profilerte fronter og laminat benkeplate. Rommet har oppvaskkum av stål tilknyttet gråvannsavløp og komfyr, samt naturlig ventilasjon via klaffventil og åpningsvindu. I gulvet er det en gulvlem med adkomst ned til kjellerrommet. Hems: Hemsen har skråhimling og synlig tømmer, og gir supplerende oppholds- og lagringsplass under taket. Tre soverom: Hytta har tre soverom med overflater av furu og laftet tømmer. Rommene er tilrettelagt for sengeløsninger og oppbevaring i garderobeskap. Stellerom: Stellerommet er innredet som et enkelt rom for vask og personlig hygiene, og er ikke definert som våtrom etter dagens bruk. Rommet har betonggulv med sluk og varmekabler, samt vegger av panel og tømmer. Tilleggsbygninger: På eiendommen står to frittliggende annekser og et uthus, alle oppført i tømmerkasse på natursteinsmur med torvtak. Begge anneksene har pipeføring med ildsted og vinduer med koblet glass, mens uthuset benyttes til bod, lager og vedskåle. Overflater: Gulv: Furu Vegger: Trepanel og laftet tømmer Himling: Trepanel Lagring: Garderobeskap på soverom og lagringsplass på hems over kjøkkendelen. Ekstern oppbevaring i frittliggende uthus på 28 m² oppført i tømmerkasse på natursteinsmur, benyttet som bod, lager og vedskåle. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Alt av hvitevarer medfølger. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier.

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 27.08.2026 og landbrukstakst datert 02.09.2025. Hovedhytta: Hovedbygningen er opplyst oppført omkring 1984 i tømmerkasse over grunnmur av lettklinkerblokker med pusset overflate og skiferstein. Ytterveggene har tømmerkonstruksjon av laftet tømmer med tømmer som fasadekledning. Etasjeskiller er utført som trebjelkelag over krypkjeller. Det er krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv, med etablerte ventiler i grunnmuren. Kjellerrom under kjøkken med tilkomst via gulvlem, hvor gulvet består av fjell og sand og veggene er av lettklinkermur. Byggegrunnen består av noe synlig fjell. Tak: Taket er et saltak med sperrekonstruksjon og undertak av rupanel, tekket med torvtekking og undertak av takpapp. Det er kombinert kaldt loft og skråhimling, og taket er isolert med fuktsperre og synlige mindre luftespalter i raft. Torvholdsstokk og vindskier er utført i treverk. Det er innfelt pipebeslag mot pusset pipeløp, samt luftehatt i beslag. Pipe/Ildsted: Det er elementpipe, vedovn, peis med innsats og sotluke/feieluke inne i boligen. Vinduer: Det er malte vinduer med koblet glass, samt vinduer i entré med enkle 1-lags glass. Dører: Det er malt hovedytterdør. Innvendige dører er av heltre furu fyllingsdører. Trapper/adkomst: Tretrapp med åpne trinn opp til ikke målbart areal på hems. Rekkverk med liggende bord, samt liggende bord ned langs trappen, med målt rekkverkshøyde på 43 cm. Det er trapp ned til terreng i støpt betong. Balkong/terrasse: Bygget har overbygget terrasse med rekkverk bestående av tette, stående kledningsbord. Det er trapp ned til terreng i støpt betong. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobberrør med loddede, klemte eller andre typer skjøter. Hovedstoppekran er plassert i kjeller. Innvendige avløpsrør er av ABS plastrør. Stellerommet er oppført med betonggulv med sluk. Ventilasjon: Fritidsboligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler. Det er ikke eget avtrekk over kokesonen, utover nærliggende åpningsvindu og klaffventil. Tekniske detaljer: Stellerommet har varmekabler i gulvet. Anneks, Innerdalsveien 1358: Anneks er oppført i tømmerkasse på grunnmur av naturstein. Taket er utført som saltak tekket med torv. Det er pipeføring i bygget, og det vurderes å være etablert ildsted. Bygget har vinduer med koblet glass. Bygget ble ikke inspisert innvendig grunnet manglende tilgang, da dørlåsen ikke fungerte på befaringstidspunktet. Det er derfor kun utført en enkel visuell kontroll av bygget utvendig. Bygget er ikke tilstandsvurdert iht. forskrift til avhendingslova og NS 3600. Anneks, Innerdalsveien 1362: Anneks er oppført i tømmerkasse på grunnmur av naturstein. Taket er utført som saltak tekket med torv. Det er pipeføring i bygget, og det vurderes å være etablert ildsted. Bygget har vinduer med koblet glass. Bygget ble ikke inspisert innvendig grunnet manglende tilgang, da dørlåsen ikke fungerte på befaringstidspunktet. Det er derfor kun utført en enkel visuell kontroll av bygget utvendig. Bygget er ikke tilstandsvurdert iht. forskrift til avhendingslova og NS 3600. Uthus: Uthus er oppført i tømmerkasse på grunnmur av naturstein. Taket er utført som saltak tekket med torv. Bygget har vinduer med enkle glass. Bygget er ikke tilstandsvurdert iht. forskrift til avhendingslova og NS 3600. Elektrisk anlegg: Sikringsskap plassert i garderobeskap på soverom med skrusikringer og strømmåler. Det er gjort endringer i det elektriske anlegget etter byggeår hvor automatisk strømmåler er montert 15.05.2015 av Kraftlaget nett, merket på døren i sikringsskapet. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Rom under terreng | Det er påvist synlig fuktighet på mur og gulv i kjellerrommet. Det er tegn til at vann eller fuktighet trenger inn via terrenget. Det er også synlige fukt- og muggsoppskader på trappen og selve gulvlemmen. Det bør iverksettes tiltak for å hindre vann- og fuktinntrenging i kjellerrommet, for eksempel ved forbedring av drenering og tetting av konstruksjonen mot terreng. Fukt- og muggsoppskader på trapp og gulvlem bør utbedres, og skadet materiale bør eventuelt skiftes ut. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for videre fuktskader, sopp- og råteutvikling, samt forringelse av inneklima og bygningsdeler. - Krypkjeller | Det er påvist skader på konstruksjoner i krypkjeller som er forårsaket av råte eller sopp. Det er observert vekst av hvit kjellersopp på stubbeloftet inne i kjellerrom og kryprom. Stubbeloftet under gang, soverom og bad har rast ned på grunn av råteskader i treverket. Isolasjonen tilhørende bjelkelaget har falt ned som følge av dette. Skadene har oppstått som følge av høy luftfuktighet i arealet. Det er tegn på de innvendige kjellermurene som indikerer at det tidvis har vært høy vannstand opp på veggene, ca. 20–30 cm. Dette vurderes å skyldes flomvann eller nedbør. Over bygget passerer en større bekk, og grunnforholdene består av fjell. Vannet kan lett bevege seg under terrenget ved høy vannstand i grunnen. Det mangler også fuktsperre på terrenget inne i kryprommet i henhold til anbefalinger. Det er utført midlertidige tiltak for å støtte opp bjelkelaget. Skadet treverk og isolasjon må fjernes og erstattes med nye materialer for hele byggets stubbeloftsareal. Det bør etableres fuktsperre på terrenget i krypkjelleren for å redusere fuktbelastningen og forhindre nye råte- og soppskader. Videre bør årsaken til høy fuktighet og vanninntrengning kartlegges og utbedres, for eksempel ved å forbedre drenering og sikre at overflatevann ledes bort fra bygget. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for ytterligere råte- og soppskader, svekket bæreevne i konstruksjonen, samt dårlig inneklima og potensiell helserisiko. Midlertidige tiltak for understøttelse av bjelkelaget bør erstattes med varige og fagmessige løsninger for å sikre tilstrekkelig bæreevne og stabilitet. Dersom dette ikke utbedres, er det økt risiko for setningsskader, deformasjoner og i verste fall sammenbrudd av bjelkelaget. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Vanntett sjikt/asfalttekking og platon på taket er eldre enn 18 år. Det er observert noe sig i torvlaget oppe ved mønet. Det er også mye mose samt vekster av busker og trær i torvtekket. Det anbefales å overvåke tilstanden jevnlig og planlegge utskifting av vanntett sjikt/asfalttekking og platon, da disse har overskredet forventet levetid. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert beskyttelse mot fukt, med økt risiko for vanninntrenging og skader på underliggende konstruksjoner. Vurder nærmere inspeksjon av taket fra nært hold for å avdekke eventuelle skjulte skader. Det bør gjennomføres fjerning av mose, busker og trær fra torvtekket for å forhindre ytterligere skade og forlenge takets levetid. Sig i torvlaget ved mønet bør utbedres for å unngå økt belastning og risiko for lekkasjer eller skader på undertaket. Begrenset inspeksjon fra bakkenivå og drone medfører risiko for at skjulte skader ikke er avdekket; nærmere undersøkelse anbefales dersom det oppstår tegn til lekkasje eller ytterligere deformasjon. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Det er riss i murpussen på pipeløpet. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er ikke montert takrenner og nedløp på bygget. Det er ikke montert pipehatt på pipeinndekning. Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Riss i murpussen på pipeløpet bør utbedres for å hindre vanninntrenging og forverring av skaden, noe som kan føre til ytterligere forringelse av pussen og underliggende konstruksjon. Det bør etableres tilfredsstillende takrenner og nedløp for å sikre bortledning av vann fra taket og vekk fra grunnmuren. Manglende bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur og omkringliggende konstruksjoner, noe som øker risikoen for fuktskader og skader på bygningsmassen. Pipehatt bør monteres på pipeinndekningen for å hindre vanninntrenging i pipen. Manglende pipehatt kan føre til fuktskader og forringelse av pipens tilstand, samt økt risiko for vannlekkasjer i tilstøtende konstruksjoner. Stigetrinn for feier må monteres. - Takkonstruksjon/Loft | Det er observert fuktmerker i taket inne i entreen ut mot raftet. Det er utført fuktkontroll under befaring, og målinger viser 12 % vektprosent i takpanelen, noe som er innenfor tørre verdier. Fuktmerkene vurderes å kunne skyldes kondens som oppstår ved store temperaturforskjeller mellom inne og ute. Det er tegn til at det kan være luftlekkasje mellom vegg og takflate. Deler av takkonstruksjonen lot seg ikke vurdere innvendig, da det er lukkede rom over flat, nedfelt himling. Det anbefales å utbedre eventuelle luftlekkasjer mellom vegg og takflate for å redusere risikoen for kondensdannelse og nye fuktmerker. Videre bør det følges med på utviklingen, og tiltak vurderes dersom fuktmerkene øker eller det oppstår nye tegn til fukt. Konsekvensen av manglende utbedring kan være økt risiko for fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilkomst for inspeksjon av de utilgjengelige delene av takkonstruksjonen, slik at tilstanden kan vurderes nærmere. Konsekvensen av manglende tilgang er økt usikkerhet om eventuelle skjulte skader eller feil, noe som kan medføre risiko for uoppdagede fukt- eller konstruksjonsskader. - Yttervegger | Det er noe værslitasje på overflaten av utvendig tømmer på gavlveggen mot stue. Det foreligger usikkerhet om det er benyttet grunnmurspapp mellom murkrone og bunnstokker, da dette ikke lot seg verifisere ved befaring. Det bør utføres overflatebehandling av utvendig tømmer på gavlveggen mot stue for å beskytte treverket mot videre værslitasje. Manglende vedlikehold kan føre til redusert levetid på tømmeret og økt risiko for fuktskader og råte over tid. Det bør undersøkes nærmere om det er benyttet grunnmurspapp mellom murkrone og bunnstokker, for å redusere risikoen for fuktinntrengning og påfølgende råteskader i bunnstokkene. Manglende grunnmurspapp kan medføre økt fare for fuktskader og redusert levetid på konstruksjonen. Tetting av sprekkdannelser/glipper i tømmeret må eventuelt kunne påregnes som en del av det normale vedlikeholdet. - Vinduer | Det er påvist en sprukket glassrute i stuen. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduene er slitte, og det er sprekker i trevirket. Det er også fuktskader på vindusrammene inne på soverommet, forårsaket av kondensvann. Den sprukne glassruten bør skiftes ut for å hindre varmetap, redusert isolasjonsevne og risiko for ytterligere skader på vinduet. Skadet glass kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko. Kondensering på enkelte vindusglass kan føre til fuktskader i treverket, noe som over tid kan medføre behov for utskifting av vinduer. Det anbefales å bedre ventilasjonen i rommene for å redusere risikoen for ytterligere skader. Karmene og vindusrammene bør utbedres eller skiftes ut for å hindre videre forringelse og redusere risiko for råte og varmetap. Fuktskader på soveromsvinduene bør utbedres, og det bør vurderes tiltak for å bedre ventilasjonen for å unngå fremtidig kondens og ytterligere skader. - Innvendige trapper | Repoet for trappen er konstruert med utkraget bæring via tømmerveggen. Selve repoet er noe skeivt og henger, men fremstår som stabilt uten videre svikt ved befaring. Åpninger i rekkverk langs trappeløpet er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs. at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er ikke behov for umiddelbare tiltak, men forholdet bør følges opp over tid. Dersom skjevheten eller hengingen forverres, bør det iverksettes tiltak for å utbedre konstruksjonen for å unngå ytterligere deformasjon eller svekkelse av repoet, noe som kan medføre økt risiko for skade eller redusert sikkerhet. Det anbefales å redusere åpningene i rekkverket slik at de tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav, for å unngå risiko for fallulykker, spesielt for barn. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille gjeldende forskriftskrav og ivareta personsikkerheten. Lav rekkverkshøyde medfører økt risiko for fall og personskader, spesielt for barn. Håndløper bør monteres på vegg i trappeløpet for å ivareta personsikkerheten og redusere risikoen for fallskader. Manglende håndløper kan føre til økt fare for fall ved bruk av trappen. - Innvendige dører | Det er påvist monteringsavvik og skjevheter på enkelte dører. Det bør utføres justering eller utbedring av dører med monteringsavvik og skjevheter for å sikre funksjonell bruk og forhindre ytterligere slitasje. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være at dørene blir vanskelige å åpne og lukke, samt økt risiko for skade på dørblad og karm over tid. - Skadedyr og fuktkrevende insekter | Det er observert museavføring på trappetrinnene i kjellerrommet, noe som indikerer at mus har vært til stede i dette området. Det bør iverksettes tiltak for å hindre videre inntrenging av mus, samt fjerne eksisterende avføring og eventuelle reir. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for lukt, helseskader og ytterligere skader på bygningskonstruksjonen. - Kjøkken - Overflater og innredning | Innredningen fremstår uten større tegn til slitasje. Med tanke på alder er det noe treghet på skuffer. Det bør vurderes justering av skuffer for å bedre funksjonen. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være økt slitasje og redusert brukervennlighet over tid. - Kjøkken - Avtrekk | Det mangler avtrekk over kokesonen. Det bør etableres egnet avtrekk over kokesonen for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og fjerning av matos. Manglende avtrekk kan føre til dårlig inneklima, økt fuktbelastning og risiko for lukt- og fettavleiringer i boligen. - Innvendige vannledninger | Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det anbefales å vurdere utskifting av de innvendige vannledningene, da alder på rørene medfører økt risiko for lekkasjer og vannskader. Usikker fremtidig funksjon kan føre til uforutsette driftsavbrudd og kostnader. - Innvendige avløpsrør | ABS plastrør er eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke undersøkt om eiendommen har utslippstillatelse for gråvann. Dette bør undersøkes nærmere. Det anbefales å få gjennomført en kontroll av avløpsrørene av fagperson for å vurdere tilstand og eventuelt behov for utskifting. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være lekkasjer og påfølgende fuktskader, da eldre ABS plastrør har usikker fremtidig funksjon og økt risiko for plutselige skader. Det bør innhentes dokumentasjon på om eiendommen har utslippstillatelse for gråvann. Manglende utslippstillatelse kan medføre at anlegget ikke er godkjent, noe som kan føre til pålegg om utbedring eller stans i bruk fra myndighetene. - Fuktsikring og drenering | Med grunnlag i avvik ved kjeller og krypkjeller er det vurdert at utvendige forhold har negativ innvirkning på bygget, da fukt trenger inn. Det bør etableres drenering rundt bygget for å hindre videre fuktinntrenging i kjeller og krypkjeller. Konsekvensen av manglende drenering er økt risiko for fuktskader på konstruksjonen, som kan føre til råte, muggsopp og redusert levetid på bygget. - Grunnmur og fundamenter | Det er registrert sprekker i grunnmuren enkelte steder, spesielt ut mot hjørnene. Det er også enkelte skiferfliser som fremstår som noe løse. Sprekker i grunnmuren og løse skiferfliser bør utbedres for å hindre videre forvitring, vanninntrenging og potensiell skade på konstruksjonen. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan dette føre til økt risiko for fuktskader, redusert bæreevne og ytterligere forringelse av grunnmuren. Helse, miljø og sikkerhet - Det mangler tilfredsstillende adkomst til pipe for feier. Dette kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Stigetrinn for feier må monteres. - Det er ikke montert rekkverk langs trappeløpet i henhold til gjeldende krav. Rekkverk bør monteres langs trappeløpet for å oppfylle gjeldende krav og redusere risikoen for fall. - Rekkverket på terrassen er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Lavt rekkverk gir økt risiko for fallskader, og det anbefales å vurdere å heve rekkverket for å bedre sikkerheten. - Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. I egen bolig/fritidsbolig er det ikke påbudt å måle radonverdiene eller gjøre tiltak, men det anbefales. Skal du måle, bør du gjøre det om vinteren, siden det er da gassen blir opplagret inne i de oppvarmede husene våre. - Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe og øker risikoen for at glør eller sot kan antenne brennbart gulvmateriale. Dette kan medføre brannfare og fare for liv og helse. Det bør monteres ildfast plate på gulvet under sotluke/feieluke for å redusere risikoen for antennelse av brennbart materiale og dermed forebygge brannfare og fare for liv og helse. - Åpninger i rekkverk langs trappeløpet er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det anbefales å redusere åpningene i rekkverket slik at de tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav, for å unngå risiko for fallulykker, spesielt for barn. - Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav for rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyden bør økes for å tilfredsstille gjeldende forskriftskrav og ivareta personsikkerheten. Lav rekkverkshøyde medfører økt risiko for fall og personskader, spesielt for barn. - Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs. at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Håndløper bør monteres på vegg i trappeløpet for å ivareta personsikkerheten og redusere risikoen for fallskader. Manglende håndløper kan føre til økt fare for fall ved bruk av trappen. - Mer enn halvparten av forventet brukstid på innvendig installasjon er nådd. Det er ikke behov for utbedringstiltak på det elektriske anlegget i og med at det fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales jevnlig kontroll og vedlikehold av det elektriske anlegget av autorisert elektriker, da anlegget har oppnådd høy alder og det er økt risiko for plutselige feil eller skader som kan medføre brannfare eller driftsstans. - Eiendommen ligger i et flomutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE, grunnet passerende bekk. Det er tegn i krypkjeller på at vann samler seg opp ved større vannmengder. Det anbefales å gjennomføre tiltak for å lede overflatevann bort fra bygningen, samt vurdere ytterligere sikring mot flom, for eksempel ved terrengjustering eller etablering av drenering. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for vanninntrenging i krypkjeller og fuktskader på konstruksjonen ved store nedbørsmengder eller flom. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Elektrisitet og vedfyring. Vedovn og peis med innsats. Varmekabler i gulv på stellerom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Det er ukjent om eiendommen er tilknyttet Norgespris.

Eiendommen er ikke tilknyttet vann eller avløp. Vann hentes i bekk eller medbringes. Privat vei. Eiendommene har en vegandel på 4 103 av 100 000, og i tillegg en andel gjennom sameiet på 10 388 av 100 000. Kostnader til vedlikehold og utbedring som ikke dekkes av bom-/andre inntekter, skal fordeles på medeierne etter disse andelene. Ved større tiltak, som omlegging eller standardheving, kan kostnadene i stedet fordeles etter hvilken nytte den enkelte medeier har av tiltaket dersom ordinær fordeling blir urimelig.

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtagelse skjer etter nærmere avtale mellom partene, men normalt ikke før første konsesjonsbehandling. Hvis kjøper ikke får konsesjon med bakgrunn i de forhold han har konsesjonsrisiko for, skal overtagelse og oppgjør likevel gjennomføres senest 4 uker etter at opprinnelig avslagsvedtak er truffet, eller på det tidspunkt partene er blitt enige om.

Eiendommen overdras slik den er ved visning. Alt av innbo og løsøre som er på eiendommen følger med. Det blir ikke ytterligere tømt, ryddet eller rengjort.

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for bolig som har tilstandsrapport.

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg. Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen. Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Kommunale avgifter inkluderer renovasjon og feiing.

Ingen moderniseringer er dokumentert siden byggeår.

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Odelsrett: Eiendommen oppfyller ikke kravene til odel da eiendommen har under 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord og det produktive skogarealet er under 500 dekar, jfr. odelslova §2.
Konsesjon: Konsesjonslovens §§ 9, § 9a og 15a lyder slik (etter lovendringen som trådte i kraft 01.07.25): § 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenlignet med personlig eierskap. Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. § 9 a. (priskontroll ved erverv av landbrukseiendom) Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål, skal det, i tillegg til momentene som er nevnt i § 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. For bebygd eiendom gjelder første punktum bare dersom eiendommen har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller dersom den består av mer enn 500 dekar produktiv skog. § 15 a.(konsesjonsrisiko)Er en søknad om konsesjon avslått, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Det samme gjelder når erververen er et selvstendig rettssubjekt som nevnt i § 9 tredje ledd første punktum, og avslaget helt eller delvis er begrunnet i eierformen. Departementet kan gi forskrift om at prisvurderingen etter første ledd skal unnlates ved erverv av bebygd eiendom med et brukbart bolighus, dersom den avtalte prisen ikke overstiger en fastsatt beløpsgrense. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Kjøperen bærer alle kostnader knyttet til konsesjonssøknaden. Overtakelse og oppgjør kan ikke finne sted før konsesjon er innvilget. Eiendommen er konsesjonspliktig og følgende gjelder ved dette salg: Selger påtar seg, i henhold til konsesjonslovens bestemmelser all konsesjonsrisiko ved salg av denne eiendom. Hvis konsesjon ikke blir gitt, kan hver av partene kan i så fall fri seg fra avtalen ved skriftlig melding til megler. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen. Tynset kommune som er konsesjonsmyndigheten har i forkant av salget uttalt at eiendommen bør selges som tillegg til landbrukseiendom med naturlig tilhørighet til området. Kontakt Tynset kommune ved landbruk direkte om du som interessent er usikker. Det er lagt til grunn at ervervet av eiendommen ikke er underlagt priskontroll, jf. konsesjonsloven § 9a. Dette fordi eiendommen er bebygd, og består av mindre enn 35 dekar fulldyrket/overflatedyrket mark, og mindre enn 500 dekar produktiv skog jf. Nibio gardskart. Selger har risikoen for riktigheten av dette forholdet, og dersom landbruksmyndigheten i konsesjonsbehandlingen legger til grunn at ervervet likevel er undergitt priskontroll etter konsesjonslovens § 9a, og dette leder til konsesjonsnekt, vil både kjøper og selger ha muligheten for å fri seg fra avtalen ved skriftlig melding til megler. Partene kan ikke fremme krav mot hverandre som følge av slik oppsigelse av avtalen.