Plassæterveien 111

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 83 m²
BRA-i: 67 m²
BRA-e: 16 m²
TBA: 23 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på egen tomt.

Eiendom

Tomteareal er 1 438 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 438. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1978

Innhold

Fritidsboligen ligger over ett plan og består av følgende rom: Vindfang, to ganger, kjøkken, stue, alkove, to soverom og bad. Fritidsboligen disponerer en utvendig bod på 3 m² og et repos på 1 m² ved inngangspartiet. På eiendommen står det også et frittstående uthus/anneks som inneholder soverom, bod og bod/utedo, med en tilknyttet terrasse på 23 m². I tillegg finnes en frittstående bod på 3 m². De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger tegninger som avviker noe fra dagens bruk. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en fritidsbolig som består av en hovedhytte med et tilbygg fra 2018, samt et frittstående anneks og en bod. Hytta har gjennomgått flere oppgraderinger, inkludert etablering av et nyere bad, utskifting av enkelte vinduer og kledning, og installasjon av en ny vedovn. Eiendommen har en eldre del med sjarme og en nyere del som har tilført mer plass og moderne funksjoner. Vindfang: Du kommer inn i et praktisk vindfang som fungerer som bindeledd til resten av hytta. Her er det plass til å henge fra seg yttertøy og sette fra seg sko. I tilknytning til vindfanget ligger også hyttas tekniske rom med vannsystemet. Stue: Stuen er hyttas samlingspunkt, med behandlet trepanel på vegger og i tak som gir en lun atmosfære. Rommet har plass til både en sofagruppe og et spisebord. For kalde dager har stuen både en åpen peis og en nyere vedovn fra 2018. Fra stuen er det en åpning inn mot en sovealkove. Kjøkken: Kjøkkenet har en tradisjonell innredning med profilerte, hvite fronter og godt med skapplass. Benkeplaten i malt spon og heltre gir rikelig med arbeidsflate, og det er en nedfelt oppvaskkum i stål. Det er satt av plass til komfyr og kjøleskap. Rommet har naturlig ventilasjon via en veggventil. Bad: Badet ble etablert i tilbygget i 2018. Rommet har flislagt gulv med elektriske varmekabler og behandlet panel på vegger og i himling. Innredningen består av en servant med underskap, et dusjkabinett, et forbrenningstoalett og et urinal. Ventilasjon skjer via en spalteventil i vinduet. Gulvet på badet har et oppgraderingsbehov. Soverom og alkove: Hytta har totalt to soverom, i tillegg til en sovealkove i tilknytning til stuen. Rommene er av varierende størrelse og gir fleksible soveplasser for familie og gjester. Det ene soverommet har skråhimling, noe som gir en koselig romfølelse. Et av soverommene tilfredsstiller ikke dagens krav til lysinnslipp for rom til varig opphold. Anneks og uteplasser: Eiendommen inkluderer et frittstående uthus/anneks som inneholder et soverom og en bod med utedo. Dette gir ekstra, adskilt soveplass. Annekset har en terrasse på 23 m² som ble utvidet i 2020, med god plass til utemøbler. Overflater: Gulv: Laminat. På bad er det fliser. Vegger: Behandlet trepanel og malte plater. På bad er det behandlet panel. Himling: Behandlet panel. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 19.06.2026. Bygning: Fritidsbolig med tilbygg oppført i én etasje, delvis over krypkjeller og åpen fundamentering. Byggeåret er 1978, med tilbygg mot vest fra 2018. Veggkonstruksjonen er av bindingsverk kledd med stående panel og liggende bordkledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Bygningen har krypkjeller under trebjelkelag og stubbegulv, med ventiler i grunnmuren. Grunnmur er av sparesteinsbetong og pilarer. Opprinnelig del er oppført over grunnmur av sparesteinsbetong, supplert med trepilarer på betongfundament. Tilbygget er oppført over støpte pilarer. Byggegrunn er av fjell ifølge tidligere takstrapport, men det er morenemateriale i området ifølge NGUs løsmassekart. Tak: Taket har saltaksform med tekking av lakkerte stålplater med taksteinprofil. Opprinnelig del har tekking fra ca. 1995 og tilbygget fra 2018. Undertaket er av undertaksplater (sutak o.l.) på opprinnelig del og forenklet undertak på tilbygget. Takkonstruksjonen har sperrekonstruksjon med innkledde skråhimlinger over mønedragere av tre, med luftespalter ved raft. Renner og nedløp er i lakkert metall, delvis fra 2018. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe. Det er sotluke i sovealkoven nær stua. Av ildsted er det åpen peis og en vedovn i stue. Montert ny ovn i 2018. Vinduer: Bygningen har malte vinduer med 2-lags glass og koblet glass. 2 stuevinduer er datert 2005, disse ble skiftet i 2022. 2 stuevinduer er datert 1986. Tilbygget har vinduer datert 2016 og 2017. Resterende er eldre vinduer med koblet glass. Dører: Det er malt hovedytterdør med 2-lags glass. Dør inn til bod ved inngangspartiet er en malt dør med enkelt glass. Innvendig har boligen lakkerte fyllingsdører i tre. Trapper/adkomst: Det er etablert trapp og repos utenfor hovedytterdøren. Rekkverk i behandlet tre ved reposet. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast. Boligen har ikke innlagt vann. Anlegget forsynes fra vanntank tilknyttet pumpe. Det er avløpsrør av plast, med gråvannsløsning som ledes til grunnen. Boligen har ikke innlagt avløp/kloakk. Liten varmtvannstank på ca. 30 liter hengt på vegg i gang i tilbygg. Ventilasjon: Rom for varig opphold har naturlig ventilering med ventiler i vegger, spalteventiler i vinduer og åpningsvinduer. På badet er det naturlig ventilering via spalteventil i vinduet. Det er ikke tilfredsstillende avtrekk fra kjøkken. Tekniske detaljer: Oppvarming via vedovn, supplert med elektriske varmekilder. Av ildsted er det åpen peis og en vedovn i stue. Badet har elektriske varmekabler. Uthus/anneks: Uthus/anneks oppført i én etasje over pilarer. Byggeår 1978. Veggkonstruksjon er oppført i bindingsverk og er kledd med stående panel. Taket har saltaksform og er tekket med lakkerte stålplater. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Vinduer er med koblet glass. Utvidelse av terrasse i 2020. Bod: Bod oppført i én etasje over pilarer. Ukjent byggeår. Veggkonstruksjon/fasader er av lafteplank. Taket har saltaksform og er tekket med metallplater. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Elektrisk anlegg: Boligen har en delvis skjult el-installasjon. Sikringsskap med automatsikringer er plassert i gang i opprinnelig del. Det mangler merking på hovedkursen i bunn av skapet. Den står oppført i kursfortegnelsen. Samsvarserklæring og eventuell annen dokumentasjon er ikke komplett/fremlagt for hele anlegget. Manglende samsvarserklæring øker sannsynligheten for at det elektriske anlegget er utført av ufaglærte og at anlegget har feil og mangler. Dette øker fare for brann- og støt og kan i verste fall utgjøre fare for liv og helse. Det kan i tillegg medføre utbedringskostnader. Det er derfor behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1978 -Det tas utgangspunkt i byggeåret. Annen informasjon om opprinnelig installasjon er ikke tilgjengelig. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent -Det kan ikke bekreftes at alt arbeid i boligen er utført av en elektroinstallasjonsvirksomhet på grunn av manglende dokumentasjon. Det vil si helt tilbake til opprinnelig installasjonsår. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei -Det er foretatt oppgraderinger/utvidelser etter byggeåret. Eier har selv installert anlegget i tilbygget, da han har fagbrev som tavlemontør og automasjonstekniker. Varmekabel opplyses lagt av elektriker. Nytt fordelingsskap opplyses montert av Kvikne-Rennebu Kraftlag, samt at det ble lagt ny jordkabel inn til bygget. Det er opplyst om selvregulerende varmekabel rundt vannrør under tilbygget. -Det er ikke fremlagt noen samsvarserklæring på arbeidene, samt at det ikke foreligger eller ikke er fremlagt samsvarserklæring/annen dokumentasjon for eldre anlegg. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ja -Opplyst godkjent ved kontroll i 2018. Denne er over 5 år gammel og ikke lenger gyldig. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja -Behov for kontroll av det elektriske anlegget indikerer usikkerhet rundt tilstand og sikkerhet. Eventuelle feil eller mangler kan medføre økt risiko for brann, elektrisk støt og skade på utstyr. Det elektriske anlegget må kontrolleres av kvalifisert elektrofaglig person. Eventuelle avvik bør utbedres for å sikre en trygg og forskriftsmessig installasjon. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Bærende/sentrale deler av takkonstruksjonen er fjernet. Det er sagd ut av en taksperre over døren ved inngangspartiet, for å gjøre rom for å åpne hovedytterdøren. Opprinnelig del har redusert lufting. Det blir registrert spalter ved raft og mellom enkelte taktrobord, men disse er for små i kombinasjon med lite luftrom mellom tekking og undertaket. I tillegg er det ikke etablert fluenetting i nedre kant av taket på denne delen. Ytterkantene på bjelkelaget under kledning på tilbygget er ikke tilfredsstillende beskyttet mot værpåkjenning. Lokal utbedring bør utføres. Lufting/ventilering bør forbedres. Det må foretas ytterligere undersøkelser. Det må foretas tiltak for forsterkning av takkonstruksjon over inngangsdør. Ikke registrert svikt ved befaringen, men det er i så fall på vinterstid det vil bli noen vesentlig belastning her. Konsekvensen er at det kan bli skader i dette området av taket ved belastning. Videre må en i så fall også bytte hovedytterdøren med en type dør som er godkjent for å slå innover i boligen. Lufting av takkonstruksjonen bør forbedres for å forebygge risiko for fuktskader pga. kondensering i konstruksjonen og isdannelse på taket. Endret bruk av boligen kan medføre behov for bedre lufting. Vær oppmerksom på at økt lufting også kan medføre kondensproblemer, siden man tilfører kaldere luft til eventuell varm og fuktig luft innenfra. Vurder derfor først nærmere undersøkelser og eventuelt forebyggende tiltak, slik som etablering/tetting av dampsperre. Dampsperren har til hensikt å hindre varm vanndamp fra innvendige rom i å komme ut til kald side av konstruksjonen. Dersom fluenetting mangler, øker risikoen for at smådyr, fugler og insekter etablerer seg, noe som kan føre til skader og dårligere inneklima. Foreta nærmere undersøkelser. En bør kle ned over bærebjelkene under tilbygget for skydd mot værpåkjenning. Eventuelt må en behandle disse med egnet overflatebehandling. Utilstrekkelig beskyttelse gir økt risiko for svekket funksjon eller skader med tiden. - Pipe og ildsted | Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det er påvist brennbart materiale nærmere enn 300 mm fra sotluke/feieluke. Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det er noen riss i pipemuren, over ovnsrøret på vedovnen. Det er sprekker i ildfast stein i vedovnen. Per i dag er det ikke behov for utskifting, og slike sprekker er ikke farlig. Vurder utskifting om sprekkene blir større. Det må økes avstand til brennbart materiale ved sotluke. Årsaken til kravet er fare for spredning av brann via stråling fra sotluka. I en eventuell pipebrannsituasjon kan temperaturen i skorsteinen bli over 1000 grader. Avstandskravet er minimum 300 mm i alle retninger. Eventuelt kan det legges sotlukestein inn i pipa, som kan senke avstandskravet til 50 mm. I dag er det krav om at plate skal være etablert under sotluker/feieluker. Ubrennbar plate på gulv under sotluke må etableres for å lukke avviket. Denne skal strekke 300 mm i horisontal avstand ut foran sotluka (målt fra luke). Formålet med platen er glør fra aske ved tømming av sot. Følg med på eventuell utvikling av riss/sprekker i pipe. For å lukke avviket må sprekker/riss utbedres, da disse kan tyde på svakheter i muren. - Bad - Overflater Gulv | Målinger viser at det ikke er fall til sluk (motfall). Det er flatt gulv uten fall mot sluk, samt påvist motfall på ca. 10 mm mot ytterveggen. Høydeforskjell fra toppen av sluket til toppen av membranen ved dørterskelen er 30-35mm. Det er synlig membran brettet opp under døren. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Vannsikkerheten i rommet vurderes ivaretatt, men eventuelt lekkasjevann vil kunne renne bort fra sluket. For å lukke avviket må det foretas utbedringer av fallforhold. Se an muligheten for lokale utbedringstiltak. Det må også sørges for stabile grunnforhold for å hindre bevegelser i bygget. Noe usikkerhet rundt kostnadsestimatet på grunn av at det er uvisst hvilke tiltak som er nødvendig. Foreta nærmere undersøkelser. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Taktekking og undertak på opprinnelig del har nådd en alder med usikker restlevetid. Tettheten i tiden som kommer er usikker. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det er påvist andre avvik: På baksiden er det ikke etablert nedløpsrør ned til terreng. Takvann ledes fra utkast direkte ut fra takrenne. Terrenget er også delvis flatt rundt boligen. Det ble registrert buling/deformasjon i nedløpsrør, som et symptom på frostspreng. Det bør lages system for bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det anbefales å etablere nedløpsrør hvor dette mangler. Manglende nedløpsrør kan føre til økt fuktbelastning på takfot og yttervegger, siden takvannet ledes ukontrollert fra taket. Det anbefales å lage et system for bortledning av vann, eller eventuelt lede nedløpsvann godt bort fra bygget på annet vis ved f.eks. terrengjustering. Vann som ikke ledes tilstrekkelig bort fra bygningen kan føre til økt fuktbelastning på grunnmur og øker risikoen for følgeskader. Det anbefales at nedgravde rør ledes tilfredsstillende til drensgrøft, avløpskum eller lignende for tilfredsstillende avrenning fra nedløpsrør. Ved større nedbørsmengder kan en risikere at en får tilbakeslag i rørene. Nedløp/renner er ikke funksjonstestet av undertegnede. Nærmere undersøkelser anbefales, og ved utettheter bør utskiftinger foretas. Deler med deformasjon må utover dette skiftes for å lukke avvik. Frostspreng i nedløpsrør må sies å være normalt i Fjellregionen/Østerdalen, og er erfaringsmessig registrert forholdsvis ofte. - Veggkonstruksjon | Nedre kledningsbord på opprinnelig del har stedvis noe råte og enkelte biter som har forvitret av. Det er registrert behov for vedlikehold av kledning på flere fasader. Det er utett overgang i kledning mellom opprinnelig del og tilbygg. Her er det rifter og utettheter i vindsperren. Det er ikke etablert dekkbord over overgangen mellom tilbygg og opprinnelig del på begge sider av bygget. Ut fra synlig utførelse i nedre kant av kledning mot vindsperre/veggkonstruksjon registreres det redusert/manglende lufting på opprinnelig del. Tilbygget har etablert musebånd for kombinert musesperre og lufting oppunder kledning. Råteskadet trekledning må skiftes ut. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Som følge av beskaffenhet har deler av kledning behov for vedlikehold. Omfanget av nødvendig vedlikehold er ikke vurdert, men er relativt godt synlig. En må tette utettheter i vindsperren, samt etablere dekkbord over langsgående skjøter/overganger mellom tilbygg og opprinnelig del. Uten tiltak på vindsperren kan kald uteluft trenge inn i isolasjonssjiktet, noe som reduserer varmeisoleringens effekt og kan føre til økt varmetap og høyere energiforbruk til oppvarming. Andre konsekvenser er kondensering og påfølgende fuktskader. Konsekvensen ved utette overganger i kledning er økt risiko for fuktskader på bakenforliggende konstruksjon. På generelt grunnlag anbefales det utbedring av luftingen på opprinnelig del. Dårlig lufting av kledning kan medføre fuktskader i veggen på grunn av sen uttørking av fukt i veggen, som kan oppstå på grunn av inndriv av nedbør og kondensering. Vær oppmerksom på dette. - Vinduer | Eldre vinduer har manglende og/eller harde tettelister. Isolerglass på 2 stuevinduer er mer enn 35 år gamle, og det er økt risiko for punktering i tiden som kommer. Vinduer på vestvendt vegg på tilbygg er værutsatte og mangler overbeslag. Harde/manglende tettelister på eldre vinduer anbefales utbedret/etablert. Konsekvensen ved harde/manglende tettelister er kaldtrekk fra vinduene. Det bemerkes at flere vinduer er av en alder hvor det kan være hensiktsmessig med utskiftinger, sett fra et energiøkonomisk perspektiv. Jevnlig kontroll av isolerglass anbefales med tanke på økt risiko for punktering. Utskiftinger vurderes fortløpende om punktering skulle oppstå. Enten selve glasset, eller hele vinduet. Det må påregnes å etablere tilfredsstillende løsning med vannbrett/beslag over vinduene på vestvendt vegg på tilbygget. Dagens løsning gir en risiko for at nedbør kan trekke inn på baksiden av omramming og inn i konstruksjonen. Nærmere undersøkelser anbefales av konstruksjonen bak ved tiltaket. - Dører | Døren har noe slitasje i overflatene. Innvendig er det noe malingssøl. Døren er innadslående, men utvendig karm er ikke beregnet til dette. Nedre kant av døren mangler beslag eller annen god tetting. Døren tar i karm. En kan vurdere vedlikehold, men det er ikke vurdert å være et strakstiltak. Det anbefales å benytte en type ytterdør som er beregnet på å slå innover i rommet. Dette vil si en dør som tåler værpåkjenning og har tilstrekkelig mulighet for å etablere beslag i underkant. Om det driver nedbør inn på døren er det økt risiko for fuktskader. Justering av døren anbefales. - Utvendige trapper | Overflater har til dels slitasje og bruksmerker. Trekledningen i underkant av trappen har en del værslitasje. Det er påvist noe råteskader i nedre deler av kledningen mot terrenget. Den innerste stolpen under trappen har økt risiko for skadeutvikling, da den til dels er utsatt for fuktopptak i bunn, og har påfølgende fuktmerker. Det er ikke registrert skader per dags dato. Noe vedlikehold/utskiftinger og fuktsikringstiltak må påregnes. Uten vedlikehold kan skader utvikle seg raskt, og det kan bli nødvendig med mer omfattende og kostbare reparasjoner. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Det er målt ca. 17-18 mm total høydeforskjell i stue. I det ene soverommet er det målt ca. 22 mm total høydeforskjell. Begrenset tilgjengelighet i dette rommet pga. sengen. I overgangen mellom tilbygg og opprinnelig del er det påvist 18-19 mm lokalt avvik. Denne er også ganske merkbar. Deler av konstruksjonen på tilbygget har noe synlig nedbøying utvendig. Bevegelser i grunnen kan være årsaken til dette. Det er noe knirk enkelte plasser, men ikke av omfattende grad. Ikke unormalt i eldre bygninger. Bærebjelker under bjelkelag på tilbygget mangler tilstrekkelig avstiving. Videre er det ikke tilstrekkelig eller at det mangler forankring mellom pilarer og bærebjelker under tilbygget. Samme tendens registreres ved trepilarer ned på fundamenter på opprinnelig del. Anlegget på veggen hvor bærebjelkene ligger oppå, er av boltede klosser inn på grunnmuren og vurderes ikke som en tilfredsstillende permanent løsning. Mellom pilarer/grunnmur og bærebjelker er det ikke etablert kapillærbrytende sjikt. Stubbloftsplatene oppunder bjelkelaget på tilbygget er ikke tilstrekkelig tett i skjøter, overganger og gjennomføringer, samt at det ikke er vindsperrebelegg på utsiden av disse. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. Oppretting av gulv vurderes ikke som et umiddelbart tiltak, men kan være hensiktsmessig om forholdet skulle utvikle seg. Observer forholdet, og foreta eventuelt tiltak om det pågår større bevegelser i konstruksjonen. Det kan være behov for tiltak i grunnen rundt fundamenter/grunnmur for å hindre bevegelser i bygget. Tiltak mot knirk vurderes etter eget behov. Det må foretas tilstrekkelig avstiving og forankring av bærebjelker/pilarer. Manglende avstiving og forankring kan føre til vridninger og at de flytter seg fra toppen av fundamentene. Konsekvensen av dette er at det kan bli skader på bygningsdelene. Det må etableres mer permanente løsninger hvor bærebjelkene ligger inn på grunnmuren. En kan etablere en langsgående bjelke som boltes i muren. Mindre klosser som dette kan lett sprekke opp. Konsekvensen av dette er at bygningen kan ta skader. En må også etablere kapillærbrytende sjikt mellom pilarer/grunnmur og treverket ved disse. Fukt fra betongen kan trekke inn i trevirke, og det kan oppstå skader over tid. Det må etableres vindsperresjikt oppunder stubbloftsplater. Manglende vindsperre, samt utette overganger, skjøter og gjennomføringer vil føre til trekk på isolasjonen som begrenser funksjonen, og at uønsket fukt trenger inn i konstruksjonen. Over tid kan dette føre til fuktskader. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til krypkjelleren og den er ikke undersøkt innvendig. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er for dårlig terrengfall vekk fra konstruksjonen. Krypkjeller har en uavklart situasjon, konstruksjon med skadepotensiale. Det er delvis flatt terreng mot krypkjeller. Terrengfall i tilknytning til konstruksjonen må utbedres. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Vær oppmerksom på risikoen ved en krypkjeller som ikke har adkomst. Det bør etableres adkomst, samt at konstruksjonen bør undersøkes nærmere, helst med hjelp av en fagkyndig. Det anbefales terrengjusteringer for å lede overflatevann tilfredsstillende bort fra grunnmur. Terrenget bør ha fallforhold på 1:50 minimum 3 meter ut fra bygningen for optimal avrenning iht. anbefaling i SINTEF Byggforsk. Dårlig/manglende fall ut fra grunnmuren kan medføre økt fuktbelastning på drenering/grunnmur, og øker risikoen for følgeskader. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Alle utenom 1 dør tar i karm. Dører bør justeres. - Vannledninger | Vannrør har utilstrekkelig isolering under tilbygget. Det må foretas utbedring av isolasjonen. Det tyder på at dette kan utføres lokalt. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. I kjøkkenet leder vinduet og veggventilen ut til lukket rom (bod). Ventil ut til friskluft anbefales etablert i kjøkkenet. Selv om det ikke er påvist skader eller andre avvik som følge av dagens løsning, er det er viktig å ha mulighet for å kunne ventilere uten å være avhengig av at vinduer åpnes, slik at man får en normal luftutskifting i rommene. For dårlig ventilering øker risikoen for f.eks. forekomst av mugg på overflater og dårligere inneklima. Det er ikke påvist skader som følge av dagens løsning ved befaringen. - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. - Fuktsikring og drenering | Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Eventuell fuktsikring er ikke synlig over bakkenivå, og det kan ikke konstateres at det foreligger. Med bakgrunn i alder utelukkes det ikke at dette ikke er etablert. Det er heller ikke kjent om dreneringsrør under bakken er etablert. Ut fra alder vil dette eventuelt ha usikker restlevetid om det finnes. Nærmere undersøkelser anbefales. Det utelukkes ikke behov for redrenering eller etablering av drenering. Drenering er særlig viktig der hvor det er fjellgrunn, siden grunnen vil ha dårligere egenskaper for å drenere unna overflatevann. Manglende grunnmursplast eller grunnmursplast avsluttet under terreng, samt eventuell mangel på drenering øker risikoen for at vann kan trekke inn i grunnmuren. Dette kan føre til følgeskader på bygningen. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er antydning til sprekk i grunnmur en plass på baksiden av opprinnelig del. Det ble begrenset kontroll av denne på grunn av opplagrede materialer. Enkelte plasser er det avskallinger, samt løsnet puss på muren på opprinnelig del. Med bakgrunn i innvendige skjevheter på gulv og synlige skjevheter utvendig på bjelker under tilbygget, er det ikke utelukket at det forekommer bevegelser i grunnen. Det registreres å være økt risiko for skade på en av pilarene på tilbygget. Konstruksjonen er plassert over et stålstag som står langt ut i kanten på denne pilaren. Stolpene under boden ligger delvis ikke godt ned på fundamenter i ytterkant. Enkelte av stolpene ligger delvis i kontakt med fundamentene uten kapillærbrytende sjikt. Sistnevnte gir økt risiko for opptrekk av fukt. Stolper av tre har forholdsvis kort levetid og høyere risiko for skadeutvikling, sammenlignet med murte/støpte pilarer. Foreta nærmere undersøkelser for å påvise fullt omfang. Observasjoner av sprekker og grunnforhold anbefales over tid, for å bekrefte eller avkrefte en negativ utvikling. Påfør puss i sprekker for å påvise eventuelle bevegelser, samt for å hindre frostspreng. Tiltak kan vurderes deretter. Sprekker kan også være symptom på redusert styrke i grunnmuren. En må sørge for at pilarer er godt forankret, samt at det foretas tiltak ved pilar hvor staget er plassert ute i kanten. Det er hensiktsmessig å skifte ut trepilarer med murte/støpte pilarer. Avvik ved forankring/skjevbelastning/mangler på kapillærbrytende sjikt på pilarer/fundamenter kan føre til skader i selve pilarene, og eventuelt i bygningen for øvrig. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Delvis flatt. Det bør foretas terrengjusteringer. Det anbefales terrengjusteringer for å lede overflatevann tilfredsstillende bort fra grunnmur. Terrenget bør ha fallforhold på 1:50 minimum 3 meter ut fra bygningen for optimal avrenning iht. anbefaling i SINTEF Byggforsk. Dårlig/manglende fall ut fra grunnmuren kan medføre økt fuktbelastning på drenering/grunnmur, og øker risikoen for følgeskader. - Kjøkken - Avtrekk | Det er manglende forsert mekanisk avtrekk fra kokesone i kjøkkenet. Vinduet og ventilen i kjøkkenet går ikke direkte ut til friskluft, samt at det ikke er etablert forsert avtrekk fra kokesonen. Mekanisk avtrekk bør etableres. Uten forsert avtrekk fra kokesonen kan matos og forurensninger fra matlaging spre seg i boligen, noe som blant annet forringer inneklimaet. Det må etableres ventilering direkte ut til friskluft. NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å sette TG 1. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er uegnede materialer i våtsoner. Vegger ved dusj har panel, og dette er ikke et egnet materiale for bruk i våtsoner. NS 3600 stiller krav til at overflater i våtsoner skal tåle belastning av vann, i form av et egnet vanntett sjikt, selv om det er dusjkabinett i rommet. Uegnede materialer må fuktbeskyttes/utskiftes. Det må fremdeles brukes dusjkabinett i rommet med dagens overflater. For å lukke avviket må det foretas oppgraderinger/etablering av tettesjikt i våtsoner, samt foretas tiltak ved vinduet for å sikre mot eventuelt bruksvann om det etableres løsning med dusjing direkte på vegg. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Urinalet er tilkoblet avløp, og er ikke festet i gulvet. Urinalet må limes. Manglende innfesting til gulv kan føre til at urinalet velter og kobler seg fra avløpet. Unngå bruk av mekaniske festemidler, da dette vil punktere tettesjiktet. - Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Elektrisk avtrekksvifte og tilluft til rommet (f.eks. luftespalte ved dør e.l.) bør etableres for å lukke avviket. Naturlig avtrekk vil ikke fungere optimalt når det er liten temperaturforskjell inne og ute og når det er vindstilt. Dersom avviket ikke utbedres vil det være økt risiko for dårlig luftutskifting og påfølgende økt risiko for skadeutvikling (muggvekst o.l.). - Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er foretatt og det er påvist avvik i konstruksjonen. Det er påvist bruk av tett plastfolie i veggen. I innervegger bør man ikke benytte tett plast, da materialer kan bli innestengt mellom to damptette sjikt og kan gi fuktproblemer. Det er ikke registrert skadesymptomer, men det gjøres oppmerksom på forholdet. Folien bak panelen skal være av dampåpne materialer, som papp eller perforert plast. Helse, miljø og sikkerhet - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Trappeløpet ved inngangspartiet mangler rekkverk. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Det er krav om rekkverk der hvor det er mer enn 50 cm ned til bakkenivå. Av hensyn til personsikkerhet anbefales det å etablere rekkverk i samsvar med gjeldende sikkerhetsnivå. Manglende rekkverk gir redusert personsikkerhet og øker risikoen for fall. - Snøfangere | Taktekkingen er glatt, og det er ikke montert snøfangere. Snøfanger anbefales montert for å lukke avviket. Ved glatt taktekking bør snøfangere være etablert på hele taket for bedre sikkerhet mot snøras der hvor personer kan oppholde seg. Det bemerkes at tak over inngangsdører bør vises særlig hensyn med tanke på eventuell fare for ras. Det er ikke kjent om takkonstruksjonen er dimensjonert for ekstra snølast, slik at dette er undersøkelser som i så fall må gjennomføres på forhånd av eventuell montering. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Fritidseiendom

Oppvarming

Elektrisitet og vedfyring. Oppvarming via vedovn i stue, supplert med elektriske varmekilder. Det er åpen peis og en vedovn (montert ny i 2018) i stuen, samt elektriske varmekabler i baderomsgulv. I uthus/anneks er det oppvarming med panelovn i soverom. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat vei. Det er ikke innlagt vann, boligen forsynes fra vanntank med pumpe. Avløp er en gråvannsløsning som ledes til grunnen. Det er ikke innlagt avløp/kloakk. Eiendommen har en tinglyst rett til bilvei frem til hytta over hovedeiendommen Skogstad gnr. 165, bnr. 7. Det må påregnes å betale kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 1 656,24 - Eiendomsskatt: kr 1 573,- Totalt: kr 3 229,24 Årsprognose for 2026 er kr 3 351,50.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2022: - Byttet vinduer og kledning på østvegg på opprinnelig del, samt skiftet vinduer og liggende panel på sørvestsiden 2020: - Utvidelse av terrasse på uthus/anneks 2018: - Oppført tilbygg mot vest - Bad etablert - Oppgradert vann- og avløpsrør i boligen - Oppgradering og utvidelse av elektrisk anlegg med ny jordkabel og nytt fordelingsskap montert av Kvikne-Rennebu Kraftlag - Overflatebehandlet tekking på opprinnelig del - Byttet noen nedløpsrør på opprinnelig del - Montert ny vedovn i stue 2016: - Installert vannsystempakke 230V med trykktank Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2024: - Montert takstige

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Fritidsbolig med en enhet som fritt kan leies ut i sin helhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område med middels til lav aktsomhet for radon.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 1 656,24
• Eiendomsskatt: kr 1 573