Ånmyrveien 2

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 269 m²
BRA-i: 216 m²
BRA-e: 53 m²
TBA: 23 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eneboligen har en frittstående garasje på ett plan med garasjeport og åpner. I tillegg er det parkering på egen tomt i innkjørselen, som er belagt med betongheller.

Eiendom

Tomteareal er 901 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 901 m². Tomten er flat og pent opparbeidet med plen, busker, trær og noe naturlig vegetasjon. Innkjørselen er belagt med betongheller. Eiendommen er inngjerdet. Tomtens grenser er nøyaktig oppmålt og arealet er beregnet. Kjøper må likevel påregne at tomtearealet er å betrakte som et ca. areal, og at avvik kan forekomme. Kjøper kan ikke fremme krav som følge av eventuelle avvik.

Byggeår

1983

Innhold

Bolig oppført i 1983 og tilbygget i 2004. 1. etasje: Entré, gang, bad, 2 soverom, kjøkken, stue og tilbygget stue. 2. etasje: Gang, bad, 3 soverom, matkjeller, 3 bodrom og vaskekjeller. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført garasje på eiendommen.    Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.  Dagens planløsning samsvarer ikke helt med de godkjente tegningene. I kjelleren er et rom som på 2004-tegningene er angitt som kjellerstue/gjesterom delt opp til to soverom. Dette anses som en endring av rominndeling innenfor hoveddel. Byggemelding er ikke sendt til kommunen og nødvendig godkjennelse er ikke gitt.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". For god ordens skyld nevner vi at Bygningssakkyndig opplyser at rom som ligger utenfor boenheten, men som eier har påvist og/eller opplyst at tilhører boenheten, er oppmålt og inkludert i BRA-e. Det er ikke fremvist dokumentasjon på at rommet tilhører boenheten, med mindre dette er angitt særskilt. Rom utenfor boenheten kan omdisponeres av borettslaget/sameiet og dette kan påvirke boligens BRA. Vær oppmerksom på at NS 3940:2023 og eierseksjonsloven har ulik definisjon av fellesareal. Ved arealmåling gjelder NS 3940:2023 som definerer fellesareal slik: "Delen av bygning som brukes av to eller flere bruksenheter eller til bygningens forvaltning, drift eller vedlikehold." Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

En romslig enebolig av Horten-hustypen fra 1983, med et tilbygg fra 2004 som har utvidet boligen med en ekstra stue og kontor i 1. etasje. Hoveddelen av boligen ble oppgradert i 2004, da begge bad ble oppgradert med fliser og varmekabler, ny trappenedgang til kjeller ble bygd, og tilbygget ble oppført. Pelletskaminen i stuen ble montert i 2003, og varmepumper er installert i begge stuer. Nytt takshingel ble lagt på alle yttertak sommeren 2025. Boligen har en tradisjonell planløsning som gir tydelig skille mellom oppholdsrom og soverom, med god tilgang til hage og veranda fra stuen. Entré: Entré har flislagt gulv og en bred skyvedørsgarderobe langs veggen. Herfra åpner det seg en gang som fordeler seg mot stuen, kjøkkenet, badet og soverommene i 1. etasje. Innvendig er boligen utstyrt med furufyllingsdører gjennomgående. Stue: Stuen er boligens største oppholdsrom i 1. etasje og har plass til både sofagruppe og spisebord. Pelletskaminen fra 2003 er plassert mot en muret teglpipe som deler rommet visuelt mellom sittesonen og spisehjørnet. Varmepumpen fra 2016 sørger for effektiv oppvarming. Veggene er dels kledd med trepanel, dels malt, og gulvet er av parkett. Fra stuen er det utgang via balkongdør fra 2019 til verandaen på 21 m². Veranda: Verandaen på 21 m² har utgang direkte fra stuen og gir plass til sittegruppe og spisebord utendørs. Terrassedekket er av tre. Rekkverket er malt i rødt og gir verandaen et tradisjonelt preg. Tilbygget stue/kontor: Tilbygget fra 2004 er et lyst og åpent rom med sperrekonstruksjon og synlige innvendige takflater i trepanel. Et takvindu slipper inn dagslys ovenfra, og store vinduer vender mot hagen. Varmepumpe sikrer god oppvarming. Rommet har egen utgang til hagen. Rommet er ekstra lydisolert da det har blitt brukt som musikkrom tidligere. Innredningen langs veggen gir god oppbevaringsplass. Rommet egner seg godt som kontor, musikk- eller hobbyrom. Kjøkken: Kjøkkenet er et separat rom med innredning med profilerte fronter og benkeplate av laminat med nedfelt vask. Vannfaste plater dekker veggen over benkeplaten. Det er integrert oppvaskmaskin, platetopp og stekeovn. Kjøkkenventilator med avtrekk ut ble installert i 2016. Bad 1. etasje: Badet i 1. etasje ble oppgradert i 2004 med nytt røropplegg, flislagte vegger og flislagt gulv med elektriske varmekabler. Innredningen består av nedfelt servant, speil, høyskap, veggmontert toalett og dusjvegger med glassbyggerstein og glassdør. Smøremembran ble lagt på vegger og gulv i forbindelse med oppgraderingen. Taket har himlingsplater. Det er mekanisk avtrekk på yttervegg. Badet har et oppgraderingsbehov knyttet til sluk og membranløsning. Soverom 1. etasje: I 1. etasje er det to soverom. Det ene har plass til dobbeltseng og har en stor skyvedørsgarderobe i tre langs veggen. Det andre soverommet er noe mindre, men har god plass til seng og nattbord. Soverom kjeller: Kjelleren inneholder tre soverom. To av disse ble etablert i 2021 ved at en tidligere kjellerstue ble delt opp. Denne endringen er ikke meldt inn til kommunen. Det tredje soverommet ble etablert i 1995. Høyden fra gulv til kanten av vindu er pr i dag er over kravet på 1 meter, men at dette kan kompenseres ved å montere f.eks. en fastmontert stige eller annet. Rommene har trepanelkledde vegger, parkett på tilfarergulv og vinduer mot hage. To av rommene har plass til dobbeltseng og køyeseng, det tredje til enkeltseng. Bad kjeller: Kjellerbadet ble etablert i 2004 med nytt røropplegg. Veggene har fliser i våtsoner ved dusj, toalett og servant, og lakkert trepanel utenfor våtsoner. Taket har lakkert panel. Gulvet er flislagt med elektriske varmekabler. Innredningen består av nedfelt servant, speil, overskap, toalett og dusjdører med tett bunnlist. Smøremembran ble benyttet på vegger og gulv. Det er mekanisk avtrekk på vegg med bryter. Badet har et oppgraderingsbehov knyttet til sluk og membranløsning. Vaskekjeller: Vaskekjelleren har malt betonggulv med sluk, malte pussede murvegger og panel i himling. Rommet har naturlig ventilasjon via klaffventil og avtrekksvifte. Her er det vaskekum, opplegg for vaskemaskin, en varmtvannsbereder på 167 liter installert i 2024, og sotluke til elementpipa. Et vedfyrt ildsted er plassert i rommet. Overflater: Gulv: Parkett og laminat i stue og soverom i 1. etasje. Fliser i entré og bad i 1. etasje. I kjelleretasjen er det betong, gulvbelegg, gulvflis og tilfarergulv med parkett i soverom og gang. Fliser på bad i kjeller. Vegger: Trepanel og malte plater i 1. etasje. I kjelleretasjen er vegger av betong/mur, malte plater og panel. Himling: Malte plater og trepanel. Synlige innvendige takflater med sperrekonstruksjon i tilbygget stue/kontor. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 29.05.2026. Bygning: Enebolig av typen Horten-hus, oppført i 1983 med 1. etasje og kjelleretasje. Bygningen har saltak og yttervegger i bindingsverk med stående og liggende bordkledning. Et tilbygg i 1. etasje ble oppført i 2004 med vegger i murkonstruksjon av iso-blokk med pussede murflater. Bygningen har grunnmur i lettklinkerblokker med pusset overflate. Etasjeskiller i 1. etasje er av trebjelkelag. Kjelleretasjen har vegger av betong/mur. Byggegrunnen består av grus. Tak: Taktekkingen er av pappshingel, og det er doble vindskiebord med toppbeslag. Ny takshingel ble lagt på alle yttertak sommeren 2025. Takkonstruksjonen for hovedbygget har W-takstol med tilgang til kryploft, og takkonstruksjonen over tilbygget har sperrekonstruksjon. Takrenner og nedløp er av sorte aluminium og stål. Det er heldekkende pipebeslag med topphatt og takstige. Deler av takrennene ble byttet i 2025. Pipe/Ildsted: Boligen har elementpipe med sotluke i kjeller. Det er en pelletskamin på stue i 1. etasje, montert i 2003, og et vedfyrt ildsted i vaskekjelleren. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags og 3-lags glass. Vinduene er fra byggeårene 1983, 2004, 2009 og 2019. Dører: Bygningen har en malt hovedytterdør fra 2009, en malt balkongdør i tre i tilbygget fra 2004, og en malt balkongdør fra stuen fra 2019. Innvendig har boligen furu fyllingsdører. Trapper/adkomst: Ved hovedinngangen er det en utvendig trapp i tre med malt, stående rekkverk og terrassegulv med overbygg, fra 2004. Det er også en trapp i tre fra stue/kontor. Innvendig er det en lakkert tretrapp ned til kjelleren, installert i 2004. Balkong/terrasse: Det er en veranda på 21 m² med utgang fra stue, oppført i 1996. Den er opphengt på boligen og opplagret på søyler og dragere i front med terrassedekke. Det er også en veranda med overbygg ved inngangspartiet. VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør) fra 2004, samt eldre vannrør av kobber. Avløpsrør er av plast. Hovedstoppekran og vannmåler er plassert i vaskekjelleren. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via klaffventiler og ventiler på vinduer. Bad i 1. etasje har mekanisk avtrekk på yttervegg og et eldre naturlig avtrekk i tak. Bad i kjeller har mekanisk avtrekk på vegg. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Vaskekjelleren har naturlig ventilasjon via klaffventil og avtrekksvifte. Tekniske detaljer: Boligen har en luft-til-luft varmepumpe i stuen fra 2016 og en i tilbygget stue/kontor fra 2009. Varmtvannsberederen på 167 liter er fra 2023 og ble installert i 2024. Garasje: Garasje på ett plan med tilbygget bod, oppført i 1983. Bygget har støpt gulv med gulvflis og betong, vegger i bindingsverk med utvendig stående og liggende kledning, og saltak med pappshingeltekking. Garasjeporten er i tre med åpner. I 1997 ble bygget forlenget med et tilbygg. Taket fikk ny takshingel i 2024. Elektrisk anlegg: Sikringsskap er plassert i kjeller gang med automatsikringer og AMS Strømmåler. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1983 Montert AMS Strømmåler av NØK 05.06.2019, samsvarserklæring på målermontering i dør sikringsskap Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Det opplyst om utført arbeid i egenerklæringen. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæring skal være tilgjengelig i bolig eller på www.boligmappa.no når det er utført arbeider på det elektriske anlegget etter 01.01.1999. Det ble ikke fremlagt noe på befaringsdagen. - Info fra Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg: Oppbevaring av dokumentasjon. Eier av anlegg skal til enhver tid oppbevare erklæring om samsvar og oppdatert dokumentasjon som angitt i § 12. Enhver som i henhold til § 12 er pålagt å utstede samsvarserklæring skal oppbevare kopi av erklæringen i minst fem år regnet fra den dag erklæringen om samsvar er datert. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Ettersom det ikke foreligger noe dokumentasjon på arbeider på det elektriske anlegget i denne boligen, tar takstingeniør spesifisert forbehold for at det kan være feil eller avvik ved anlegget. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Nedløp og beslag | Det er synlig avskalling og misfarging på overflater ved luftehatter og varmeplate under takvindu. Takstigen er festet til bygget med utenpåliggende innfesting i topp. Arbeidet er opplyst utført av blikkenslager, og løsningen vurderes å være utført med tettemasser. Denne løsningen krever jevnlig kontroll og vedlikehold av innfestingen, da tettemassen vil bli sprø etter noen år. Ett nedløpsrør er opplyst å ha blitt påkjørt. Det bør utføres overflatebehandling av misfargede komponenter ved luftehatter og varmeplate under takvindu for å hindre videre forringelse og redusert levetid på overflatene. Takstigens innfesting må kontrolleres og vedlikeholdes jevnlig for å sikre at tettemassen ikke mister sin funksjon, da dette kan føre til lekkasjer og skade på takkonstruksjonen. Skadet takrennedløp bør følges opp for eventuelle lekkasjer. Dersom lekkasje oppstår, må nedløpet byttes for å unngå vannskader på bygget. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det settes avvik på utførelsen i henhold til preaksepterte løsninger for ytterkledning. Lufting og drenering i nedre del av vegg er begrenset på grunn av klosser mellom bordene. Det er ikke etablert anbefalt 15 graders vinkel i endeveden for dryppkant. Utførelsen er ikke i samsvar med anbefalte preaksepterte løsninger for luftet kledning. Avviket er vurdert i henhold til preakseptert løsning, og risikoen for skader som følge av avviket anses som lav. Tynset har et generelt tørt klima, noe som gir mindre belastning på konstruksjonen sammenlignet med andre geografiske områder. Det anbefales å følge med på forholdet over tid og vurdere tiltak dersom det oppstår negative tegn. Kilde: Byggforskserien 542.101, Liggende og stående trekledning. Manglende lufting i nedre kant av kledningen bør holdes under oppsikt, og tiltak bør vurderes ved eventuell utskifting av kledning eller endret bruk av boligen. Konsekvensen av utilstrekkelig lufting er økt risiko for fuktansamling, som kan føre til råtesopp og muggvekst i konstruksjonen. - Veggkonstruksjon tilbygg | Det er påvist sprekker i murte/pussede fasader. Det er enkelte riss og noe avflassing på den utvendige fasaden. Lokal utbedring må utføres. Sprekker/riss og avflassing på fasaden bør utbedres for å hindre videre forvitring og vanninntrenging, som kan føre til skader på murkonstruksjonen og redusert levetid på fasaden. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er påvist fuktskjolder/skader i takkonstruksjonen. Det er observert eldre fuktmerker i undertaket, sett fra innsiden av kaldloftet. Merkene er lokalisert ved pipeføring, luftehatter og over lufterør for kloakk. Det er utført fuktkontroll av treverket i undertaket uten at det ble målt unormale verdier under befaringen. Fuktmerkene rundt pipe vurderes å stamme fra tiden før taket ble tekket om. Fuktmerker rundt luftekanaler vurderes å skyldes kondensvann som oppstår i vinterhalvåret, hvor kondens dannes i luftehatten og drypper ned på pappen tilhørende isolasjonen. I undertaket over lufterør for kloakken er det merker som tyder på svertesopp. Dette vurderes å ha oppstått grunnet kondens fra luften som stiger opp fra røret. Røret er kun ført opp i kaldloftet og ikke ført ut over tak. I raft er det montert raftpapp for lufting ut mot raft. Utvendig er det bemerket at kassebordene er uten spalter, noe som begrenser luftingen. Det er ikke etablert tilkomst til kaldloftet over tilbygget entre. (tilbygget fra 2004) Lokal utbedring bør utføres. Det bør etableres bedre ventilering av takkonstruksjonen, spesielt ved raft og gavler, for å redusere risiko for fuktskader og soppdannelse. Spalter i raftkasser bør opprettes i henhold til preakseptert løsning. Fuktmerker i undertaket ved pipe og luftehatter bør følges opp med nærmere undersøkelser og eventuelle utbedringer for å hindre videre skadeutvikling. Lufterør for kloakk bør føres ut over tak for å unngå kondensproblemer og påfølgende fuktskader. Kloakkrøret kan føres videre til nærmeste luftehatt. Avtreksrøret/kanalen fra badet kan med fordel fjernes, da det er egen avtrekksvifte på yttervegg på badet. Dette vil kunne fjerne årsaken til kondensering. Det anbefales å etablere tilkomst til kaldloftet over tilbygget entre for å muliggjøre inspeksjon og vedlikehold. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, soppvekst og redusert levetid på takkonstruksjonen. - Vinduer | Vinduer fra 1983 har nådd over halvparten av forventet funksjonstid. Dette medfører økt risiko for punktering av glass og økt behov for vedlikehold fremover. Vinduer i tilbygget stue/kontor har kondensmerker. Ifølge selger oppstår dette i vinterhalvåret. Kondens dannes på vindusglasset som følge av svak ventilasjon i rommet. Det anbefales å følge opp vedlikehold av vinduene, spesielt de eldste fra 1983, for å redusere risikoen for punktering av glass, fuktskader og behov for utskifting. For vinduer med kondensmerker bør ventilasjonen i rommet forbedres for å hindre ytterligere fuktskader og forlenge vinduenes levetid. - Dører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Det er skader på pakningen mellom dørblad og karm for hovedytterdøren. Det må foretas lokal utbedring. Det bør utføres lokal utbedring av skader på pakningen mellom dørblad og karm for hovedytterdøren. Dersom dette ikke utbedres, kan det føre til redusert tetthet, økt varmetap og risiko for fuktinntrengning, som på sikt kan gi råteskader og redusert levetid for dørene. - Innvendige overflater | I tilbygget stue/kontor er det observert fuktmerker på nedre del av vegg og gulvlister i ytterhjørnet mot nord-vest. Fuktmerkene vurderes å skyldes kondens som har oppstått på grunn av lagring av gjenstander inntil veggen. Ved temperaturforskjeller mellom overflater og svakt luftskifte kan kondens oppstå, særlig ved lave utetemperaturer. Det er utført fuktmåling under befaringen uten at det ble registrert unormale verdier. Det anbefales å utbedre fuktmerkene og sørge for bedre lufting og avstand mellom møbler/gjenstander og yttervegg for å redusere risikoen for kondensdannelse. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå økt risiko for fuktskader og eventuelt muggdannelse i området. - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. I vaskekjelleren er det synlig noe avflassing av malt grunnmur, noe som indikerer fuktinntrekk fra grunnen. Hulltaking er utført i utforet kjellervegg inne på soverom mot sør-vest. Det er målt 16 % vektprosent i topp av bunnsvill, og det antas at verdien kan være høyere i bunn av bunnsvill som ligger mot betongen. Samlet fuktinnhold i treverket vurderes å ligge over 17 %. Det er bemerket avvik ved hulltaking iht oppbygningen. Veggoppbygging med plastfolie gir økt fare for kondensering i kombinasjon med isolasjonsmengde. Dette er en vanlig byggemetode for byggeåret. Det anbefales å overvåke fuktnivået i kjeller og følge med på utviklingen av kapillær fukt i vaskekjeller og ved hulltaking. Tiltak for å redusere fuktinntrengning, som forbedret utvendig drenering, bør vurderes. Konsekvensen av manglende tiltak kan være utvikling av sopp, råte og skader på konstruksjonen, samt økt risiko for helsemessige plager. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Fordelerstokken til rør-i-rør-anlegget fra bad i 1. etasje har ikke avrenningsmulighet til rom med sluk. Stoppekranen ble ikke funksjonsprøvd på grunn av dens alder og økt risiko for lekkasje ved testing. Avvik iht. alder gjelder for røranlegg som er fra før 2004. Vannrør av kobber over 25 år vurderes å ha passert mer enn halvparten av forventet brukstid. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Fordelerstokken til rør-i-rør-anlegget bør utbedres slik at eventuell lekkasje ledes til rom med sluk, for å redusere risikoen for vannskader. Stoppekranen bør vurderes kontrollert og eventuelt skiftes av fagperson, da manglende funksjonstest gir usikkerhet om tilstanden og øker risikoen for lekkasje. Eldre kobberrør bør følges opp og vurderes for utskiftning, da overskredet forventet brukstid gir økt fare for plutselige lekkasjer og følgeskader. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Det anbefales å følge med på tilstanden til avløpsrørene og vurdere utskiftning ved oppgradering av våtrom. Konsekvensen av at mer enn halvparten av forventet brukstid er passert, er økt risiko for lekkasjer eller skader på rørene, noe som kan føre til vannskader på omkringliggende konstruksjoner. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Iht avvik på vinduer i tilbygget stue/kontor. Rommet har svak ventilering. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det bør etableres flere ventiler eller forbedres ventilasjonsløsning i tilbygget stue/kontor for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, økt risiko for fuktskader og ubehag for brukere. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser av dreneringens tilstand og eventuell utvendig fuktsikring. Det anbefales å få gjennomført kontroll og eventuell spyling av drensrør og avløpsrør av kvalifisert fagpersonell, da alder og manglende dokumentasjon gir økt risiko for fuktinntrengning og skader på grunnmur og kjeller. Konsekvensen av manglende eller utilstrekkelig fuktsikring og drenering er økt fare for fuktproblemer, råteskader og dårlig inneklima i underetasje/kjeller. Ved manglende eller svekket drenering og fuktsikring øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller/underetasje, noe som kan føre til råteskader, soppdannelse og dårlig inneklima. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Konsekvensen av dette er økt risiko for lekkasjer eller driftsstans, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og uforutsette utgifter. Anlegget bør følges opp jevnlig for å avdekke eventuelle skader på et tidlig tidspunkt. - Bad 1. etasje: Overflater vegger og himling | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er bemerket et riss i veggflis inne i dusjsonen ved armaturet. Det anbefales å følge med på riss i veggflis i dusjsonen og vurdere utbedring for å hindre vanninntrenging og påfølgende fuktskader i konstruksjonen. - Bad 1. etasje: Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Fallforholdet er lavere enn kravet ved renoveringstidspunktet. Ved lekkasje fra servant eller toalett vil ikke vannet bli ledet direkte til sluk på grunn av svakt fall og innsvegg av glassbyggerstein. Det er i dusjsonen bemerket noe manglende flisfugemasse mellom gulvflisene. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk for å sikre at alt vann ledes til sluk og ikke samler seg på gulvet eller ledes mot dørterskel. Manglende fall og utilstrekkelig høydeforskjell øker risikoen for vannlekkasje til tilstøtende rom ved en lekkasjesituasjon. Som ekstra sikring bør det monteres vannføler på gulv ved dør som er tilkoblet vannstoppventil. Dette kan bidra til å forhindre skade i tilstøtende rom ved eventuell vannstigning inne i rommet. Manglende fugemasse mellom gulvflisene i dusjsonen bør utbedres for å hindre videre oppløsning av flisfugene. - Bad 1. etasje: Sluk, membran og tettesjikt | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Det er bekreftet av selger at smøremembran ble benyttet på vegger og gulv. Denne er synlig smurt inn i sluk, men det er ikke benyttet noen form for slukmansjett og membranen er ikke klemt med klemring i sluk. Sluket er fra byggeår og har ikke klemring. Utførelsen er ikke i henhold til preakseptert løsning. Våtrommet har vært benyttet med dusj rett på gulv siden 2004, og det er ikke observert tegn til at vann har kommet ut i konstruksjonen ved sluk som følge av avviket. På grunn av løsningens utførelse og alder på sluk og membran vurderes videre bruk som en økt risiko for fuktskader. Feil montering av sluk og klemring øker risikoen for vannlekkasjer. Dette kan føre til fuktskader i underliggende konstruksjoner. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Det bør etableres korrekt overgang mellom membran og sluk, inkludert bruk av slukmansjett og klemring, for å sikre tett utførelse. Videre bruk av dagens løsning medfører økt risiko for fuktskader i konstruksjonen, spesielt med tanke på alder og mangelfull utførelse. Det anbefales å oppgradere sluk- og membranløsningen for å redusere risikoen for vannskader. Frem til anbefalt renovering bør dusj benyttes med forsiktighet. Rengjør sluk jevnlig for god avrenning. - Bad 1. etasje: Sanitærutstyr og innredning | Det er ikke påvist tilfredsstillende løsning for å synliggjøre lekkasje fra innebygget sisterne. Ved implementering av innebygget sisterne var det ikke krav om lekkasjesikring, konstruksjonen bør jevnlig observeres. Det bør etableres en løsning som synliggjør eventuell lekkasje fra innebygget sisterne, for å redusere risikoen for skjulte vannskader i konstruksjonen. Manglende lekkasjevarsling kan føre til omfattende fuktskader før problemet oppdages. - Bad 1. etasje: Ventilasjon | Det er fuktmerker i taket ved avtrekk. Avtrekket i tak anbefales fjernet, da det er mekanisk avtrekk på yttervegg. Dette vil redusere risikoen for kondensskader og ytterligere fuktproblemer i taket. - Kjøkken 1. etasje: Overflater og innredning | Det er observert mindre forhøyninger i benkeplateskjøten. Dette skyldes at skjøten er svakt fuget og har trukket til seg noe fuktighet. Forhøyninger i benkeplateskjøten bør utbedres, da svakt fuget skjøt og fuktinntrengning kan føre til ytterligere skader på benkeplaten og omkringliggende konstruksjon. - Bad kjeller: Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Gulvlisten ved dusjdørene hindrer avrenning til sluk fra øvrige deler av rommet. Gulvet er tilnærmet flatt og har ikke tilstrekkelig fall mot sluk, noe som avviker fra kravene som gjaldt på byggetidspunktet. Det bør etableres tilstrekkelig fall mot sluk og eventuelt fjerne eller tilpasse gulvlisten ved dusjdørene for å sikre god avrenning. Manglende fall og hindringer for avrenning øker risikoen for at vann ikke ledes til sluk, noe som kan føre til vannskader i tilstøtende konstruksjoner og rom. - Bad kjeller: Sluk, membran og tettesjikt | Det er rundt sluk påvist en ikke-fagmessig utførelse av membran/tettesjikt/klemring. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Det er synlig smurt membran inn i sluket, men det er verken benyttet slukmansjett eller klemring. Denne typen sluk skal ha klemring, men denne mangler og er ikke montert. Utførelsen er feil i henhold til preakseptert løsning og monteringsveiledning. Usikker løsning rundt klemring gir økt risiko for at vann kan trenge ned mellom membranen og sluket. Dette kan føre til lekkasje og fuktskader i underliggende konstruksjoner over tid. Det bør monteres klemring og slukmansjett i henhold til gjeldende monteringsveiledning for å sikre tett overgang mellom membran og sluk. Manglende klemring og slukmansjett medfører økt risiko for lekkasjer og fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. - Vaskekjeller: Overflater og konstruksjon | Rommet er vurdert ut fra dagens bruk uten direkte vannbelastning på overflater og med den tids byggemetode med mur/betong på gulv og vegg. Over halvparten av forventet brukstid for slukløsningen er oppbrukt. Presisering: Rommet er ikke vurdert som et våtrom etter dagens gjeldende krav på grunn av byggemetode. Overvåk tilstanden jevnlig, og vurder utskifting av slukløsning samt utbedring av tettesjikt/membran for å redusere risiko for fuktskader og lekkasjer. Dersom rommet skal benyttes som fullverdig våtrom, må det totalrenoveres i henhold til dagens krav for å unngå skader på konstruksjonen og tilstøtende rom. Manglende oppgradering kan medføre økt risiko for vanninntrengning og følgeskader på bygget. Helse, miljø og sikkerhet - Det er avvik i rømningsveier. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Det er påvist avvik knyttet til rømningsveier i kjelleretasjen. Vinduer er utadslående, og rømning via disse kan være utfordrende ved snøansamling utvendig i vinterhalvåret. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Rømningsveier: Anbefalt tiltak, det anbefales å sikre tilfredsstillende rømningsforhold fra kjelleretasjen. Dette kan innebære tiltak for å hindre at snø og is blokkerer rømningsvinduene, eksempelvis ved etablering av snøfang, skjerming eller faste overbygg. Alternativt bør det vurderes om vinduene kan erstattes eller ombygges slik at de får bedre tilgjengelighet og funksjon som rømningsvei. Info radon: - I egen bolig er det ikke påbudt å måle radonverdiene eller gjøre tiltak, men det anbefales. - Leier du ut bolig, er du pliktig til å måle radon og eventuelt gjøre tiltak dersom nivåene er for høye. Skal du måle, bør du gjøre det om vinteren, siden det er da gassen blir opplagret inne i de oppvarmede husene våre. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med elektrisitet, varmepumpe og vedfyring. Det er installert luft-til-luft varmepumpe i stuen fra 2016 og en i tilbygget stue/kontor fra 2009. Videre er det en pelletskamin på stue i 1. etasje og et vedfyrt ildsted i vaskekjeller. Bad i 1. etasje og bad i kjeller har elektriske varmekabler. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven. Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Det ble lagt ny takshingel på alle yttertak og montert nye takrenner. Pipehatt ble levert og montert av Alvdal Blikkenslagerverksted. 2024: - Ny varmtvannsbereder ble montert på vaskerom, utført av Tynset Varme og Sanitær. - Lekkasje i taket på garasjen ble utbedret. 2022: - Installert elbillader i garasje med kabel fra sikringsskap, utført av Østa Elektro. 2021: - Kjellerstuen ble delt opp og det ble etablert to soverom. 2019: - Skiftet balkongdør fra stuen. - Montert AMS strømmåler, utført av NØK. Samsvarserklæring er oppgitt å foreligge i sikringsskapet. 2016: - Installert varmepumpe i stuen. - Montert kjøkkenventilator med avtrekk ut. 2004: - Opprinnelig bad i første etasje ble oppgradert, og det ble etablert et nytt bad i kjelleren med nye membraner og varmekabler. Nytt røropplegg ble montert av Bademiljø Tynset Varme og Sanitær, og tømrerarbeid ble utført av Odd-Willy Westum. - Nytt sikringsskap med automatsikringer ble installert av Eltron, og det ble lagt skjult anlegg i tilbygg og vindfang. Samsvarserklæring mangler. - Etablert tilbygg til eneboligen som i dag benyttes som stue og kontor. - Resterende del av kjelleren ble innredet med to boder, ny trappenedgang og ny trapp. 1997: - Garasjebygget ble forlenget i bakkant og oppført på isolert, støpt plate. 1996: - Veranda ble bygget ut fra stuen.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 18 529
• Eiendomsskatt: kr 4 687
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.