Ringnesåsen 7

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 94 m²
BRA-i: 94 m²
TBA: 40 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er biloppstillingsplass på gruset gårdsplass.

Eiendom

Tomteareal er 1 784 m² på eiet tomt.

Eiet tomt. Tomten har skrånende terreng og fremstår med frittvoksende kratt, planter og naturlig vegetasjon. Det er biloppstillingsplass på gruset gårdsplass. Eiendommen har tinglyst veirett over gnr. 50 bnr. 12 og 56. Eiendommens grenser er nøyaktig oppmålt ved oppmålingsforretning i 2023, og grensepunktene er markert med offentlig godkjente grensemerker med en nøyaktighet på 10-13 cm.

Byggeår

1952

Innhold

Eneboligen går over to plan og består av følgende rom: 1. etasje: Vindfang, bad, stue/spisestue og kjøkken. 2. etasje: Gang, toalettrom og to soverom. Fra stuen er det utgang til en terrasse på 40 m². Eiendommen har biloppstillingsplass på gruset gårdsplass.

Standard

Enebolig over to plan, opprinnelig oppført i 1952 som hytte og formelt bruksendret til helårsbolig i 2025 med ferdigattest. Boligen ble gjennomgripende oppgradert i 2011 og 2012: nytt elektrisk anlegg, vannbåren gulvvarme i 1. etasje, nye overflater og innredning, nytt bjelkelag mot krypkjeller, samt nytt bad og toalettrom. Nytt vann og avløp inn til boligen ble lagt i 2024. Resultatet er en rødmalt enebolig med hyttepreg og en romslig vestvendt terrasse, fordelt over to plan med stue, kjøkken og bad i 1. etasje og to soverom samt toalettrom i 2. etasje. Vindfang: Inngangspartiet er overdekket, og man trer inn i et vindfang med panel på vegger og himling. Rommet har plass til å henge fra seg yttertøy og sette fra seg sko. Sikringsskapet med automatsikringer er plassert her. Herfra leder boligen videre inn til 1. etasjes hovedrom. Stue: Stuen er boligens mest åpne rom, med god takhøyde på 238 cm og plass til full sofagruppe og spisebord side om side. En vedovn i hvitpusset utførelse gir vedfyring som supplement til den vannbårne gulvvarmen som dekker hele 1. etasje. Den malte tretrappen med hvite balustre og trerekkverk stiger opp fra stuen og leder til 2. etasje. Mot vest er det balkongdør med utgang til den vestvendte terrassen. Veggene har panel og tapetserte overflater, og taket er kledd med panel. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i tilknytning til stuen og har en L-formet innredning med profilerte fronter, benkeskap, overskap og høyskap. Benkeplaten har laminerte overflater, og i benkeplaten er det en nedfelt 1 1/2 oppvaskkum med ett-greps kran. Under overskapene er det benkeskapsbelysning og stikkontakter. Kjøkkenet er utstyrt med integrert komfyr i høyskap, integrert oppvaskmaskin i benk og nedfelt platetopp. En vegghengt kjøkkenventilator med avtrekk ut sørger for ventilasjon. Takhøyden er 244 cm. Det er registrert fuktskjolder og svelling i bunnplaten i ett benkeskap, og dette bør utbedres. Bad (1. etasje): Badet i 1. etasje ble oppgradert i 2012 og inneholder dusjkabinett, vaskemaskin og tekniske installasjoner, herunder varmtvannsbereder og vanninntak. Gulv og vegger er flislagte, og himlingen er kledd med panel. Badet mangler ventilasjon, noe som må utbedres. Gulvet er tilnærmet flatt, slik at fallforholdene til sluk ikke tilfredsstiller kravene fra byggetidspunktet. Terrasse: Fra stuen er det utgang via balkongdør til en vestvendt terrasse på 40 m². Terrassen er belagt med terrassebord av treverk og har rekkverk av pvc/plast med en høyde på 99 cm. Det er utebelysning og stikkontakt på terrassen. Terrassebordene er værslitte og rekkverket har noe slark, og vedlikehold bør påregnes. Gang (2. etasje): Trappen leder opp til en gang i 2. etasje, hvorfra det er adkomst til begge soverom og toalettrommet. Takhøyden i 2. etasje er 204 cm, og skråtaket preger rommene under mønet. Soverom 1 (2. etasje): Det ene soverommet i 2. etasje har plass til dobbeltseng og har et buet vindu med karakteristisk bueform som slipper inn dagslys. Rommet har et stort skyvedørsgarderobe langs én vegg. Bak skyvedørene åpner det seg et romslig kottareal med skråtak, godt egnet til oppbevaring. Soverom 2 (2. etasje): Det andre soverommet i 2. etasje har to bueformede vinduer som gir utsyn over omgivelsene. Rommet har plass til dobbeltseng og har laminatgulv. Vinduene i begge soverommene har åpninger som ikke tilfredsstiller dagens krav til rømningsvei, og dette må utbedres dersom rommene skal benyttes som soverom. Toalettrom (2. etasje): Toalettrommet i 2. etasje har et vegghengt servantskap med overliggende servant tilkoblet ett-greps armatur, vegghengt speil over servanten og vegghengt toalett med innebygget sisterne. Rommet mangler mekanisk ventilasjon, og dette må etableres. Overflater: Gulv: Laminat i 1. etasje og 2. etasje. Flislagt på bad i 1. etasje. Vegger: Panel og tapetserte overflater i 1. etasje. Panel i 2. etasje. Flislagt på bad i 1. etasje. Himling: Panel i 1. etasje, 2. etasje og på bad. Lagring: Kjøkkeninnredningen inkluderer benkeskap, overskap og høyskap for oppbevaring. Toalettrommet i 2. etasje har et vegghengt servantskap. Soverom 1 i 2. etasje har et stort skyvedørsgarderobe med tilhørende kottareal bak dørene. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 22.06.2026. Bygning: Enebolig over to plan, opprinnelig oppført i 1952. Veggene har trekonstruksjon av ukjent utførelse med stående bordkledning. Etasjeskillet er av trebjelkelag. Bygningen har grunnmur i betongstein med ukjent fundamentering. Det er krypkjeller under deler av bygningsmassen. Byggegrunn er ukjent. Tak: Bygningens tak er konstruert som et saltak med sperrekonstruksjon. Yttertaket har betongtakstein, med synlig undertak av taktro (trepanel) med overliggende takshingel, sløyfer og lekter. Det er opplyst at det ble lagt ny takstein i 2012. Loftet er gjenbygget og var ikke tilgjengelig for inspeksjon. Beslag, snøfangere og stigetrinn til pipe er av metall. Pipe/Ildsted: Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Vinduer: Bygningen har malte trevinduer med 2-lags glass. Vinduer er fra 2012. Dører: Innvendig har boligen malte 3-speils dører. Enkelte dørblader går noe mot karm ved åpning og lukking. Balkongdøren mangler beslag i underkant. Trapper/adkomst: Boligen har malt tretrapp. Balkong/terrasse: Utgang fra stue til en vestvendt terrasse på omtrent 40 m². Terrassen er belagt med terrassebord av treverk og har et rekkverk laget av pvc/plast. Rekkverkshøyden er målt til 99 centimeter. Terrassen er utstyrt med utebelysning og en stikkontakt. VVS-installasjoner: Synlige innvendige vannledninger er av kobber og plast (rør i rør). Synlige avløpsrør er av plast. Det er rør-i-rør system på kjøkken. Det er plastsluk på bad. Det er en kombibereder på ca. 300 liter for varmtvann og vannbåren varme. Lekkasjestopper er ikke installert. Ventilasjon: Ventilasjonssystemet i boligen er organisert som naturlig ventilasjon med firkantventiler i ytterveggene eller vindusventiler. Det er ingen ventilering på badet. Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tekniske detaljer: Oppvarming skjer med elektrisitet, vannbåren varme (gulvvarme i 1. etasje, etablert i 2011) og vedfyring. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer plassert i entré. Det elektriske anlegget er basert på skjulte og åpne føringsveier fra byggeår. Det har blitt supplert med flere stikkontakter i boenheten etter byggeår. Det anbefales at det innhentes/verifiseres samsvarserklæringer for arbeider utført etter 01.01.1999. Det bør også etableres/oppdateres kursfortegnelse. På bakgrunn av manglende verifisert dokumentasjon og manglende kursfortegnelse anbefales en gjennomgang av anlegget utført av registrert elektrovirksomhet og i tillegg har det ikke vært utført el-kontroll i løpet av de siste 5 årene.. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 2012 Nytt elektrisk i forbindelse med ombygging av boligen i 2011. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Hjemmelshaver opplyser at det kun er brukt autorisert elektro-virkesomhet på utførte arbeider. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Ukjent Samsvarserklæring på arbeider etter 1.1.1999 opplyses av eier å finnes, men denne er ikke verifisert av boliginspektøren. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Det er ukjent når det lokale el-tilsynet sist utførte kontroll av el-anlegget. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Hjemmelshaver opplyser at sikringene ikke løses ut ved normal belastning av anlegget. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Hjemmelshaver opplyser at det ikke har vært brann, branntilløp eller varmegang i boligens elektriske anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Nei 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Nei TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Nedløp og beslag | Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Takrenner/nedløp har store lekkasjer. Lokal utbedring må utføres. Det anbefales å utbedre renne- og nedløpssystemet, herunder skjøter, overganger, innfesting og eventuelle deformasjoner, slik at takvannet ledes kontrollert bort fra bygningen. Store lekkasjer fra takrenner og nedløp kan føre til at vann ledes ukontrollert ned langs fasade og mot grunnmur. Dette gir økt fuktbelastning på bygningsdeler, terreng og dreneringssystem, og kan over tid bidra til skadeutvikling dersom forholdet ikke utbedres. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å oppnå tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjellene rettes opp. Dette vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som denne. Forholdet bør særlig vurderes ved framtidig utskifting av gulv, med tanke på gjeldende toleransekrav for nytt gulv, eller dersom skjevhetene oppleves som sjenerende i daglig bruk. De registrerte høydeavvikene overskrider standardens krav til godkjente måleavvik. Forholdet vurderes samtidig å ha begrenset betydning for dagens bruk, men kan få større praktisk betydning ved legging av nytt gulv eller dersom skjevhetene oppleves som merkbare/sjenerende. - 1. Etasje Bad - Ventilasjon | Rommet har ingen ventilasjon. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon for å sikre tilstrekkelig luftutskifting og et sunt inneklima. Manglende ventilasjon kan føre til dårlig luftkvalitet, økt fuktighet og risiko for mugg- og råteskader. - 2. Etasje Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har ingen ventilering fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Det kan ikke observeres avrenning fra den innebygde sisternen til toalettet. Toalettet kan være utført med vanntett bag/pose som fører eventuelt lekkasjevann direkte til toalettskålen, men det er ikke fremlagt dokumentasjon på hvilken løsning som er benyttet. TG3 vurderes grunnet manglende ventilering fra toalettrom. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Mekanisk avtrekk må etableres på toalettrom. Det anbefales nærmere undersøkelser for å avklare hvordan lekkasjesikringen rundt den innebygde sisternen er utført. Dersom dokumentasjon ikke foreligger, bør løsningen kontrolleres nærmere slik at det kan bekreftes at eventuell lekkasje håndteres på en tilfredsstillende måte. Manglende mulighet til å bekrefte hvordan eventuell lekkasje fra sisternen håndteres medfører usikkerhet knyttet til lekkasjesikringen i konstruksjonen. Dersom løsningen ikke fungerer som forutsatt, kan lekkasjevann bli stående skjult og føre til oppfukting og skadeutvikling i omkringliggende bygningsdeler. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Det observeres svertesopp på vindskier. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Det anbefales å holde undertaket under oppfølging med tanke på alder, tilstand og framtidig vedlikeholds- eller utskiftingsbehov. Ved tegn til lekkasje, fuktpåvirkning eller andre skadeforhold bør nærmere undersøkelser gjennomføres. Vindskier må vaskes, eventuelt males. Alder på undertaket medfører økt risiko for slitasje, svekket funksjon og behov for utbedringer eller utskifting over tid sammenlignet med et nyere undertak. - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Lufting av kledningen er i hovedsak kun etablert under overliggerne. Dette kan være normalt ut fra byggeår, men vurderes som begrenset etter dagens anbefalte løsninger. Ytterkledningen fremstår også stedvis værslitt, og kledningen har enkelte steder for liten avstand mot terrasse og grunn. Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Det anbefales å utføre nødvendig vedlikehold av kledningen, herunder rengjøring, skraping og overflatebehandling ved behov. Der kledningen ligger for tett mot terrasse eller terreng, bør det vurderes utbedringer slik at avstanden bedres og uttørkingsforholdene blir mer tilfredsstillende. Ved fremtidige utskiftinger eller større fasadearbeider bør det også vurderes forbedring av luftingen bak kledningen i tråd med dagens anbefalte løsninger. Begrenset lufting bak kledningen kan gi dårligere uttørkingsforhold og økt fuktbelastning i konstruksjonen. Værslitt kledning gir redusert beskyttelse mot vær- og fuktpåvirkning, og liten avstand mot terrasse og grunn øker risikoen for oppfukting og nedbrytning i nedre del av kledningen over tid. - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Hele takkonstruksjonen er gjenbygget, og det er derfor ingen mulighet for fullgod vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etasje. Lufting av skråtaket kan ikke verifiseres, og gesimsen er også gjenbygget. Det observeres skjevheter i takkonstruksjonen, vurderes å skyldes alder og byggemetode. Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Lufting/ventilering bør forbedres. Det anbefales nærmere undersøkelser dersom det skal gjøres en sikrere vurdering av takkonstruksjonens oppbygning, ventilering og tilstand. Ved framtidige inngrep eller åpninger i konstruksjonen bør lufting av skråtak og utførelsen ved gesims kontrolleres nærmere. Når takkonstruksjonen er lukket og gjenbygget, medfører dette usikkerhet knyttet til oppbygning, ventilering og eventuelle skjulte svakheter eller skader. Manglende mulighet for kontroll av lufting i skråtaket kan innebære økt risiko for at eventuelle ventilasjonsmessige svakheter ikke blir oppdaget. - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist at enkelte vinduer tar i karm når man åpner/lukker. Videre er innsettingsdetaljene utført med tett overgang mellom vannbrett og omramming, uten beslag, forholdet opplyses til informasjon. Vinduer må justeres. Det anbefales å følge opp vinduene med justering og normalt vedlikehold ved behov. Innsettingsdetaljene bør holdes under oppsikt og vies økt oppmerksomhet ved framtidig vedlikehold eller utskifting. Tett utførelse mellom vannbrett og omramming kan gi mindre gunstige forhold for avrenning og uttørking, og kan over tid medføre økt vedlikeholdsbehov og noe større risiko for fuktbelastning i utsatte detaljer. Vanskelig betjening av vinduene gir redusert brukskvalitet. - Dører | Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Det registreres at enkelte dørblader går noe mot karm ved åpning og lukking, og dørene har behov for justering. Videre mangler balkongdøren beslag i underkant. Det anbefales å justere de aktuelle dørene slik at de får tilfredsstillende funksjon ved åpning og lukking. Balkongdøren bør også kompletteres med beslag i underkant for å gi bedre beskyttelse mot fuktpåvirkning. Manglende justering kan føre til redusert brukskvalitet og økt slitasje på hengsler, beslag, karm og terskel over tid. Manglende beslag i underkant av balkongdøren gir økt risiko for fuktbelastning og videre nedbrytning i dørens nedre, værutsatte del. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Det registreres værslitt overflate på terrassebordene. Videre er det noe slark i rekkverket. Det anbefales å utføre vedlikehold av terrassebordene, herunder rengjøring og nødvendig overflatebehandling. Innfestingen av rekkverket bør undersøkes nærmere og utbedres ved behov, slik at rekkverket blir stabilt og tilfredsstillende sikkert. Værslitt overflate gir redusert beskyttelse mot vær- og fuktpåvirkning og kan over tid føre til økt slitasje og nedbrytning av treverket. Slark i rekkverket kan gi redusert stabilitet og sikkerhet ved bruk dersom forholdet utvikler seg videre. - Pipe og ildsted | Ildfast plate mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipe. Det anbefales å montere ildfast plate under luker på pipe. Det bør monteres ildfast plate under sotluke/feieluke på pipe for å redusere risikoen for brann ved eventuell glød eller aske som faller ut under feiing. - Krypkjeller | Det er ikke adkomst til deler av krypkjelleren. Krypkjeller er kun vurdert i tilgjengelige deler. Krypkjeller regnes for å være en risikokonstruksjon som er utsatt for fukt- og råteskader i bunnsvill, trebjelkelaget og andre tilstøtende konstruksjoner, på grunn av fuktighet fra grunnen og kondensering ved temperaturforskjeller. Selv om det ikke er avdekket tegn på skader, betyr ikke dette nødvendigvis at det ikke foreligger skader i eller i forbindelse med krypkjelleren. Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Deler av krypkjelleren har så liten avstand mot bjelkelaget at tilkomsten er vanskelig. Det registreres også vanninntrenging langs fjell under grunnmuren, samt forhøyede fuktverdier i enkelte gulvbjelker. Det ble ikke observert skader i den delen av krypkjelleren som var tilgjengelig for inspeksjon. Anbefalt minstehøyde i kryperom er normalt minst ca. 0,5 meter fra underkant av bjelkelag til grunnen, og denne høyden er stedvis ikke oppfylt. Det er også observert løs stubbloftsplate. Overvåk konstruksjonen jevnlig. Avviket kan medføre behov for tiltak, men bør observeres over tid. Det anbefales å holde forholdet under oppsikt og sikre god ventilering av krypkjelleren. Videre bør fuktforholdene følges opp over tid, og det bør vurderes nærmere undersøkelser dersom det registreres økende fuktverdier, synlige skader eller endrede forhold i krypkjelleren. Løs stubbloftsplate bør festes/utbedres, og det bør vurderes om tilkomsten til krypkjelleren kan forbedres for å muliggjøre bedre kontroll av konstruksjonen. Vanninntrenging og forhøyede fuktverdier gir økt risiko for oppfukting av bjelkelag og tilstøtende konstruksjoner over tid. Selv om det ikke ble observert skader i inspisert del på befaringsdagen, innebærer forholdene en risiko for framtidig fukt-, sopp- og råteutvikling dersom belastningen vedvarer eller øker. Begrenset høyde og vanskelig tilkomst gjør det også mer krevende å kontrollere og oppdage eventuelle skader på et tidlig tidspunkt. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det registreres at enkelte innvendige dører tar noe i karm ved åpning og lukking. Enkelte dører må justeres. Det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det anbefales å justere de aktuelle dørene slik at de får tilfredsstillende funksjon og normal åpne- og lukkebevegelse. Manglende justering kan gi redusert brukskvalitet og over tid føre til økt slitasje på hengsler, beslag, karm og låskasse. - 1. Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er mulighet for at det kan forekomme vannlekkasje på våtrommet hvor vann ikke vil gå til sluk. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Gulvet fremstår tilnærmet flatt, slik at eventuelt lekkasjevann kan renne ukontrollert ved en lekkasje. Eventuelt lekkasjevann fra utstyr utenfor dusjsone vil ikke ha en naturlig vei til sluket. Dette kan føre til at vann samler seg på gulvet og potensielt renner ut av rommet eller trenger inn i konstruksjonen. Det anbefales å ta forholdet med i den samleden vurderingen av rommets utforming og å vurdere tiltak ved framtidig oppgradering, slik at vann i større grad kan ledes kontrollert til sluk eller annen sikker løsning. Tilnærmet flatt gulv gir redusert sikkerhet mot vannspredning ved en eventuell lekkasje, og øker risikoen for at vann kan bli stående eller renne ut i tilstøtende konstruksjoner og rom. - 1. Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Det nevnes et at det er vanskelig å se utførelse av membran/mansjett. Dette betyr ikke at det nødvendigvis er feil med tettesjiktet, men klemring skal være synlig og tettesjiktet utført slik at mansjett/membran er synlig. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Manglende membran/tettesjikt medfører risiko for lekkasjer og fukt i konstruksjonen. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist fuktskjolder/svelling i bunnplate i benkeskap. Dersom avvik ikke utbedres er det fare for videre skadeutvikling. Fuktskadet bunnplate i benkeskap bør utbedres for å hindre videre utvikling av skade. Å ikke utbedre kan føre til ytterligere forringelse av benkeskap. - Vannledninger | Det er irr på rør. Det observeres noe irr på kobberrør på badet. Det ble ikke observert avrenning eller siklemikk fra fordelerskapet inn på bad eller til sluk. Det er ikke tilgang til fordelerskap, fordelerstokker eller koblinger for vannrør, da et stort og tungt vitrineskap med glass er plassert foran skapet. Videre er det ikke etablert tetting mellom varerør og vannrør ved vannkildene. Det anbefales å sørge for tilfredsstillende tilgang til fordelerskapet, slik at fordelerstokker, koblinger og eventuell lekkasjesikring kan inspiseres og kontrolleres. Tetting mellom varerør og vannrør ved vannkildene bør etableres der dette mangler. Årsaken til irr på kobberrørene bør også vurderes nærmere, og berørte deler bør kontrolleres for fuktpåvirkning og begynnende korrosjon. Irr på kobberrør kan være tegn på fuktpåvirkning, kondens eller begynnende korrosjon. Manglende tilgang til fordelerskapet medfører usikkerhet knyttet til tilstand, utførelse og eventuell lekkasjesikring i anlegget. Når tetting mellom varerør og vannrør ikke er etablert, øker risikoen for at eventuelt lekkasjevann ikke ledes kontrollert, men i stedet kan gi skjulte fuktskader i skap, vegger eller tilstøtende konstruksjoner. Nærmere undersøkelser anbefales. - Avløpsrør | Det registreres motfall og manglende opphenging/klamring av rør i krypkjelleren. Det anbefales å utbedre rørføringen slik at korrekt fall oppnås, samt å etablere tilfredsstillende opphenging og klamring av rørene. Dette vil gi en mer stabil og funksjonell løsning og redusere risikoen for videre bevegelse i røropplegget. Motfall kan føre til dårligere avrenning, oppstuving, avleiringer og økt risiko for driftsproblemer i anlegget. Manglende opphenging og klamring kan gi bevegelse i rørene, økt belastning på skjøter og innfestinger, og over tid bidra til skadeutvikling eller redusert funksjon. - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Det er registrert mangelfull ventilasjon i ett eller flere rom sett opp mot bruksbelastningen, blant annet i soverom. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. Det anbefales å vurdere tiltak for å bedre luftutskiftingen i de aktuelle rommene, slik at ventilasjonen blir bedre tilpasset dagens bruk. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårligere inneklima, økt opphopning av fukt og redusert bokomfort, særlig i rom med høy personbelastning som soverom. - Vannbåren varme | Fordelerskapet ble ikke besiktiget på befaringsdagen, da dette var blokkert av et vitrineskap. Det anbefales å sørge for tilgang til fordelerskapet slik at anlegget kan inspiseres og kontrolleres ved behov. Manglende tilgang til fordelerskapet medfører begrensede muligheter for kontroll av fordelere, koblinger og eventuell lekkasjesikring, og gir dermed en viss usikkerhet knyttet til anleggets tilstand og utførelse. Nærmere undersøkelser må utføres. - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ikke observert utvendig fuktsikring på boligen. Videre observeres det vanninntrenging i krypkjelleren. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Det må påregnes nærmere undersøkelser og tiltak for å avklare og redusere fuktbelastningen. Det anbefales å undersøke drenering, terrengforhold, eventuell utvendig fuktsikring og forholdene i krypkjelleren nærmere, slik at riktige tiltak kan planlegges og gjennomføres. Manglende eller utilstrekkelig utvendig fuktsikring, kombinert med vanninntrenging i krypkjelleren, gir økt risiko for oppfukting av grunnmur, bunnsvill, bjelkelag og øvrige tilstøtende konstruksjoner. Over tid kan dette føre til fukt-, sopp- og råteskader samt redusert levetid på bygningsdelene. - Terrengforhold | Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Det er registrert områder rundt boligen hvor overflatevann kan ledes inn mot bygningsmassen. Ideelt bør terrenget ha fall på ca. 1:50 i en avstand på omtrent 3 meter ut fra grunnmuren, men dette lar seg ikke fullt ut oppnå alle steder. Det bør foretas terrengjusteringer. Terrengjustering bør utføres der dette er praktisk mulig. Der terrengjustering ikke lar seg gjennomføre, forutsettes det at drenering og utvendig fuktsikring fungerer som tiltenkt. Det anbefales også å følge med på rom og konstruksjoner under terreng for å avdekke eventuell fuktpåvirkning på et tidlig tidspunkt. Når anbefalt terrengfall ikke kan etableres, blir bygningen mer avhengig av at drenering og fuktsikring har tilfredsstillende funksjon. Dette kan over tid gi økt sårbarhet for fuktbelastning mot grunnmur og konstruksjoner under terreng dersom disse løsningene får redusert effekt. - Septiktank | Det er ukjent om det foreligger pålegg om sanering av tanken. Tanken er ikke nærmere undersøkt, da selger opplyser at den skal fjernes før salg. Det anbefales å avklare forholdet med kommunen før overtakelse eller fjerning, slik at eventuelle lokale krav, pålegg eller frister blir kjent. Videre bør det innhentes dokumentasjon på at tanken faktisk blir fjernet eller sanert på forskriftsmessig måte. Manglende avklaring rundt eventuelt saneringspålegg medfører usikkerhet knyttet til ansvar, videre håndtering og om gjeldende krav er oppfylt. Selv om tanken opplyses å skulle fjernes før salg, bør dette bekreftes og dokumenteres for å unngå uklarheter i ettertid. Helse, miljø og sikkerhet - Rømningsveier | Det er avvik i rømningsveier. Åpningene på vinduene i soverommene i 2. etasje er for små til å tilfredsstille dagens krav til rømningsvindu. Målt fri åpning er ca. 64 x 64 cm. Bredde og høyde tilfredsstiller isolert sett minstekravene, men samlet bredde + høyde er ca. 1,28 m og tilfredsstiller ikke kravet om minimum 1,50 m. Det må gjøres tiltak dersom rommene skal opprettholdes som soverom, slik at rømningsforholdene blir tilfredsstillende. Minste tillatte bredde er 0,5 m, minste høyde er 0,6 m, og summen av bredde og høyde må være minst 1,5 m. For små vindusåpninger gir redusert rømningssikkerhet ved brann, da vinduene ikke gir en godkjent rømningsvei i henhold til dagens krav. - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmålinger. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisitet, vannbåren varme og vedfyring. Det er installert vannbåren gulvvarme i første etasje, som ble etablert i forbindelse med ombygging i 2011. Boligen har også en kombibereder på cirka 300 liter som forsyner både varmtvann og den vannbårne varmen. Det foreligger avvik og anmerkninger fra det kommunale brannvesenet. Ved siste tilsyn i 2018 ble det registrert manglende takstige på taket, og det så ut til å være montert en lufteluke på røykløpet som må fjernes og tettes forskriftsmessig. Det ble også registrert at skorsteinens røykløp har forskjellig tverrsnitt fra bunn til topp, noe som hindrer tilfredsstillende feiing. Ildfaste plater mangler på gulvet under sotluke/feieluke på pipen og foran ildstedet. Videre er avstanden fra sotluken til brennbart materiale for liten (minimumskravet er 300 mm). Eier hadde fritak for feiing frem til 2022, og det ble i 2018 enighet om at eier søker om fritak i første omgang, men at forholdene må utbedres dersom fyringsanlegget tas i bruk. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Privat vei som vedlikeholdes av brukerne. Adkomst til offentlig vei er over eiendommen(e) gnr.50, bnr. 12. Veirett til eiendommen er tinglyst den 11.10.1944. Det må påregnes å betale kostnader til veivedlikehold og snøbrøyting.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 8 600. Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company. Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert. Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/ Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/ Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 4 873 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for borettslagseiendom. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer vann, avløp, renovasjon, feiing og slamtømming. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Vann: kr 3 195,26 - Avløp: kr 4 518,90 - Renovasjon: kr 5 154,60 - Feiing: kr 555,96 - Slamtømming: kr 1 829,- Totalt: kr 15 253,72 Årsprognose for 2026 er kr 14 599,92. Eiendommen har vannmåler. Siste avlesning 17.11.2025 viste forbruk på 55 m³. Ifølge SSB er estimert gjennomsnittlig husholdningsforbruk pr. person 65 m³.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2025: - Bruksendring av hytte til bolig 2024: - Nytt vann og avløp inn til boligen 2019: - Innleggelse av kommunalt vann- og kloakkanlegg utført av Rørleggermester Trond Lyse og Skedsmo kommune 2012: - Oppgradering av bad med flislagte overflater, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin utført av Bio VVS AS - Etablering av ny kjøkkeninnredning med profilerte fronter og integrerte hvitevarer utført av Bio VVS AS - Montering av nytt elektrisk anlegg og sikringsskap - Nye overflater innvendig og nytt bjelkelag mot krypkjeller i første etasje - Utskifting av taktekking med ny takstein, samt etablering av nye sløyfer og lekter oppå eksisterende takshingel 2011: - Etablering av vannbåren gulvvarme i første etasje utført av Bio VVS AS

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

I egenerklæringsskjemaet har selger opplyst at det ble utført radonmåling ca. 2015, og at det ikke ble funnet avvik. Tilstandsrapporten opplyser derimot at det ikke er foretatt radonmålinger. Eiendommen ligger i et område med moderat til lav radonaktsomhet. Bygget er ikke utført med radonsperre.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 15 253,72