Nordliveien 5

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 188 m²
BRA-i: 183 m²
BRA-e: 5 m²
TBA: 31 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en integrert kjellergarasje på 32 m² med automatisk vippeport. Det er også parkering på egen tomt via innkjøring.

Eiendom

Tomteareal er 3 773 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på 3773,1 m². Tomten er opparbeidet med innkjøring, plen og beplantning. Det er en noe skrånende tomt med etablerte flatpartier og skogsterreng mot nord. Eiendommen har gode solforhold.

Byggeår

1981

Innhold

Enebolig over to plan som inneholder: 1. etasje: Stue/spisestue, kjøkken, bad, toalettrom og tre soverom. Kjeller: Oppholdsrom, vaskerom og badstue. Kjelleren har i tillegg to boder, fyrrom og en integrert garasje på 32 m². Eiendommen har en terrasse, en veranda og balkong. Det totale utearealet er på 31 m². I tillegg er det et frittstående uthus på 5 m² og en lekestue på eiendommen. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.    Det foreligger godkjente byggetegninger som ikke stemmer med dagens bruk. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Denne eneboligen fra 1981 strekker seg over to plan og har en praktisk planløsning med alle primære rom samlet i første etasje. Boligen har en eldre standard og et betydelig behov for modernisering og oppgraderinger, noe som gir en god mulighet til å forme hjemmet etter egne ønsker. Eiendommen inkluderer en stor tomt, flere uteplasser og en romslig kjeller med egen inngang og integrert garasje. Entré: Inngangspartiet er delvis inntrukket og leder inn i en gang med garderobeplass. Fra gangen er det direkte tilgang til et separat toalettrom, og den fortsetter videre inn mot boligens øvrige rom. Stue og spisestue: Stuen og spisestuen utgjør et stort, åpent rom med plass til både sofagruppe og en romslig spiseplass. En vedovn fra 2011, plassert på en forblendet pipe, gir varme og atmosfære. Store vindusflater slipper inn lys, og fra stuen er det utgang til en terrasse. Parkettgulvet i stuen har en skade og må utbedres. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en dels overbygget terrasse som vender mot vest. Her er det god plass til utemøbler. Kjøkken: Kjøkkenet er et separat rom med en innredning fra byggeåret. Rommet har godt med skap- og benkeplass, samt plass til et lite spisebord ved vinduet. Kjøkkenet er funksjonelt, men har et moderniseringsbehov. Soverom: Boligens tre soverom ligger i første etasje. Rommene har varierende størrelse og gir fleksible innredningsmuligheter. Ett av soverommene har utgang til en egen, dels overbygget balkong mot sør. Balkong: Balkongen med adkomst fra et soverom er dels overbygget og vender mot sør. Bad: Badet i første etasje har flislagte overflater med gulvvarme og ble oppgradert i 1993. Rommet er innredet med servant i innredning, gulvmontert toalett og et dusjkabinett fra 2014. Badet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom: Et praktisk, separat toalettrom ligger i tilknytning til gangen. Rommet er utstyrt med gulvmontert WC og en vegghengt servant. Kjeller: En innvendig trapp fører ned til kjelleren, som også har egen utvendig adkomst. Etasjen inneholder flere praktiske rom, inkludert vaskerom, badstue, boder og direkte tilgang til garasjen. Bruken av flere av rommene avviker fra det som opprinnelig var godkjent, da de var regulert som boder. Vaskerom og badstue: Kjellerens vaskerom har flislagt gulv med varmekabler, opplegg for vaskemaskin og en praktisk vaskekum. Her er også varmtvannsberederen og sentralstøvsugeren plassert. I rommet er det installert en frittstående infrarød badstue. Vaskerommet er utført som egeninnsats og har et betydelig oppgraderingsbehov, da det ikke har tettesjikt som tilfredsstiller krav til våtrom. Overflater: Gulv: Laminat, vinylbelegg og parkett. Fliser på bad i 1. etasje og vaskerom i kjeller. Belegg på toalettrom. Betong i garasje. Vegger: Malte plater, MDF, malt panel, tapet og malt strie. Fliser på bad i 1. etasje og over benkeplater på kjøkken. Trepanel på vaskerom. Pusset/malt Leca i garasje. Himling: Himlingsplater. Systemhimling i vaskerom. Gipsplater i garasje. Lagring: Boligen har god lagringsplass med to boder i kjelleren. I tillegg er det en integrert garasje på 32 m² med innvendig adkomst. På tomten finnes også et frittstående uthus på 5 m² (oppført ca. 2002) og en lekestue/bod (oppført ca. 2003-04). Et kjøleaggregat i en av bodene er defekt. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 10.05.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1981 med 1. etasje og kjeller. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående og liggende kledning, og kjeller har pusset/malt murverk. Det er ingen opplysninger om isolering. Fasadene er hovedsakelig uten etablert lufting bak kledningsbord, men det er delvis luftespalte mot øst. Grunnmurene er oppført med Lecablokk med utvendig puss/malebehandling, og det er støpte kjellergulv. Det er ukjent hvordan frostsikring og U-blokkskifte er utført. Etasjeskillere mot kjeller er utført med trebjelkelag, og det er ukjent om de er isolert. Det er påstøp ved baderom. I kjelleretasjen er det gulv med tregulv og dels ubehandlet betonggulv. Oppforede tilfarergulv fremstår å være isolert med mineralull, uten plast mot betonggulv. Kjelleretasjen har utlektede vegger med behandlet panel og puss/malebehandlede murvegger, med himlinger av trepanel. Byggegrunnen består av morenemasser med god drensevne. Dreneringssystemet er fra byggeåret, med synlige utvendige fuktsikringer (knasteplater). Tak: Valmet takkonstruksjon med kaldtloft, utført med prefabrikkerte taksperrer. Tekking er med betongtakstein fra byggeår. Undertaket er av trefiberplater (Su-tak), og det er ukjent om det er sekundærtekking. Takrenner og nedløp er i metall fra byggeår, hvor ett nedløp har varmekabel og er ført til en synkekum. Det er montert stigetrinn til pipen, som er fotbeslått og har regnskjerming over tak. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps elementpipe med sotluke i kjellergarasjen. En vedovn fra 2011 er tilknyttet i stuen. Vinduer: Vinduer med isolerglass fra byggeåret. Vannbrettene har metallbeslag, og det er luftespalter i overkarmen. Dører: Ytterdøren er en laminert dør med glassfelt fra byggeåret. Det er to terrassedører med glassfelt, også fra byggeåret. En enkel tredør til kjelleren er fra 2020. Innvendige dører har formpressede og finerte dørblad fra byggeåret. Trapper/adkomst: Inngangspartiet mot nord er dels inntrukket med en platting og trappekonstruksjon fra 2021. Innvendig er det en tretrapp til kjelleren med lakkerte trinn dekket av sklisikring. Balkong/terrasse: En delvis overbygget terrasse mot vest på 31 m², med adkomst fra stue og terreng. Terrassen er fra byggeåret, fundamentert på Leca grunnmurer og understøttet av impregnerte tresøyler. Gulv og rekkverk er fra 2020. I tillegg er det en dels overbygget balkong mot syd med adkomst fra et soverom. Denne har en utkraget trebjelkelagskonstruksjon fra byggeåret, med gulv og rekkverk fra 2019. VVS-installasjoner: Eiendommen er tilknyttet en felles privat vannkilde med borebrønn og et privat sedimenteringsanlegg med spredegrøfter. Vanninntaket er av PE med stoppekran på vaskerom i kjeller. De vannførende rørinstallasjonene er i all hovedsak Cu-rør med plastkappe fra byggeåret. Avløpsrørene er av PP- eller PVC-plast. Varmtvannsberederen på 152 liter er fra byggeåret og plassert på vaskerommet. Ventilasjon: Boligen har sentralavtrekk med styring fra kjøkkenventilator og avtrekk fra bad og toalettrom. Vaskerommet har en mekanisk avtrekksvifte. Øvrige rom har naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmene. Tekniske detaljer: Oppvarming består av en vedovn i stuen fra 2011, elektrisk gulvvarme på bad i 1. etasje og vaskerom i kjeller, samt en panelovn på toalettrommet. Det er installert en sentralstøvsuger. En parafintank er plassert i kjelleren, men fyringen er avsluttet. En frittstående infrarød badstue er installert i vaskerommet. Ukjent produksjonsår på badstua. Kjellergarasje: Kjellergarasje med utvendig og innvendig tilkomst. Gulv med betong, vegger med pusset/malt Leca. Himling med gipsplater. Enkelte veggventiler. Vippeport med automatikk samt enkel tredør til kjeller. Uthus: Frittstående bod, oppført ca. i 2002 som egeninnsats. Bygningen er punktfundamentert på Leca og betongheller og har tregulv. Yttervegger er i bindingsverk med utvendig stående kledning. Døren er en hengslet tredør. Saltaket er tekket med shingel og har ikke renner/nedløp. Lekestue: Lekestue oppført ca. 2003-04. Den er punktfundamentert på betongheller og har tregulv. Ytterveggene er i 1" bordlaft. Døren er en malt tredør med glassfelt. Saltaket er tekket med shingel og har ikke renner og nedløp. Bygningen har ikke innlagt strøm og har en liten terrasse ved et overbygget inngang. Elektrisk anlegg: Inntak med jordkabel. 3-fase 230V anlegg med 35A på hovedsikring. Inntakssikring er plassert på vegg i kjelleren. Sikringsskap med porselenssikringer, to automatsikringer og jordfeilbryter tilknyttet kurs 13 og 14 og digital måler, sikringsskap plassert i vindfang 1.etasje. Merkede kurser og kursfortegnelse. Hovedsakelig åpent ledningsnett. Elektrisk gulvvarme i bad 1.etasje og vaskerom i kjeller. Funksjon og tilstand må vurderes av fagmann. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1981 Elektrisk anlegg hovedsakelig fra byggeåret. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Nei Dokumentasjon er ikke fremlagt. Opplyst om utskiftning av enkelte stikkontakter som egeninnsats. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Ingen opplysninger. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør, særlig grunnet opplysninger om egeninnsats ved det elektriske anlegget. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæringer må fremlegges. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Overflater | Overflater på gulv og vegger har stedvis bruksslitasje som følge av normal aldring og bruk over tid. Det er registrert svake fuktskjolder og mindre svellinger i himlingsplater i gang i 1.etasje. Forholdet opplyses å skyldes tidligere kondens og vurderes ikke å være pågående. Det ble ikke registrert tegn til aktiv fukt eller kondens på loft ved befaring. Det er påvist lokale skader i parkettgulvet i stue i 1.etasje, med kraftig slitasje, misfarging og tegn til langvarig fuktpåvirkning. Det er opplyst at forholdet skyldes potteplanter som har lekket over tid. Overflatebehandlingen er nedbrutt, og det er registrert åpne skjøter samt deformasjoner i bordene. Skadet parkettgulv i stue bør skiftes for å hindre videre forringelse og mulig skade på underliggende konstruksjoner. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for ytterligere fuktskader, soppdannelse og redusert levetid på gulvkonstruksjonen. - Grunnmur og fundamenter | I kjellergarasjens hjørne mot sydvest er det påvist betydelige sprekkdannelser i murkonstruksjonen. Sprekkene er uregelmessige, delvis åpne og synes å gå gjennom puss og underliggende konstruksjon. Det er observert nivåforskjeller/forskyvninger i tilknytning til sprekkene. Skadebildet er typisk for setningsskader og/eller belastning fra jordtrykk mot yttervegg. Registrerte nivåforskjeller underbygger påvirkning fra jordtrykk. Forholdet vurderes å være av eldre dato og fremstår ikke som pågående på befaringstidspunktet. Øvrige grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Det bør gjennomføres en grundig fagkyndig vurdering av registrerte sprekkdannelser og setningsskader i grunnmuren, spesielt i kjellergarasjens hjørne mot sydvest, for å avklare årsak og omfang samt hindre videre forringelse av konstruksjonen. Tiltak bør omfatte nødvendig utbedring av sprekker og riss etter at skadebildet er utredet, med sikte på å redusere risiko for ytterligere setninger, vanninntrengning og svekkelse av bæreevne. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Oljetank | Det foreligger ikke tilfredsstillende dokumentasjon på tømming og rensing av oljetanken. Regler om forbud mot fyring med parafin og fossil fyringsolje fra 01.01.2020 må tas i betraktning. Parafintank må fjernes eller saneres når den nå ikke lengere skal være i bruk. Kommunens retningslinjer for rengjøring og deponering må følges. Dokumentasjon vedr sanering må fremlegges. - Vaskerom, kjeller - Sluk, membran og tettesjikt | Utførelsen er opplyst gjennomført som egeninnsats uten etablering av tilfredsstillende tettesjikt, herunder smøremembran på gulv. Videre er veggflater med trepanel i våtsoner utført uten dokumentert eller tilstrekkelig fuktsikring. Forholdet medfører økt risiko for fuktinntrengning og påfølgende skader i konstruksjonen, som følge av manglende nødvendige fuktsikringstiltak. Dette er helt avhengig av bruken. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år. Vaskerommet er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Konsekvens av manglende membran i våtrom kan føre til at vann trekker direkte inn i konstruksjonen, noe som resulterer i alvorlige fuktskader, råtesopp, muggsopp og omfattende reparasjonskostnader. Rommet fremstår som et fungerende vaskerom fra 2000, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Overflater og konstruksjoner anses å ha overskredet sin forventede levetid. Ingen tegn til fuktproblematikk ved vaskerommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Det anses derfor ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Takflater med omfang av mose-/algevekster. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på undertak. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på taktekkingen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med betongtakstein eller tegl ca 50 år. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for bordtak som undertak ca 30 år. Det anbefales å fjerne mose og algevekster fra takflatene for å forhindre ytterligere nedbrytning av takmaterialet. Vurder jevnlig tilstandskontroll og planlegg utskifting av taktekking og undertak, da mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt. Dersom tiltak ikke iverksettes, øker risikoen for lekkasjer og skader på underliggende konstruksjoner. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. - Nedløp og beslag | Nedløp med noe frostspreng og slitasje. Renner med noe slitasje og preg av elde. Metallbeslag under vinduer og ved fasadeskille mellom stående og liggende kledning fremstår med avflassing og slitasje. Uten snøfangere, tekking med ru overflate. Ingen opplysninger om problematikk med snøras. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for forventet leve og brukstid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Utskiftninger av enkelte nedløpsrør kan vurderes. Snøfangere fremstår som utelatt ved byggetidspunktet grunnet ru overflate ved tekkingen og takvinkel slakere enn 27 grader. Ingen opplysninger om problematikk med snøras. Jevnlig kontroll av renner/nedløp anbefales, ut fra alder påregnelig med utskiftning av renner og nedløp samt beslag i nær fremtid. - Veggkonstruksjon | Tett utførelse hindrer ventilering bak kledningsbord. Overflater med noe omfang av svertesopp. Enkelte kledningsbord med noe endeoppsprekkinger. Det er observert avflassing og blæring i overflatebehandling på kledning, særskilt mot nord. Forholdet vurderes å skyldes mangelfull vedheft, fuktpåvirkning. Utilstrekkelig forarbeid og/eller uegnet malingssystem kan være medvirkende årsaker. Det er også økt risiko for inntrengning av skadedyr, da lusinger ikke kunne påvises bak overliggende kledningsbord. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. Husvask av kledningen samt ny overflatebehandling anbefales. Værslitt kledning bør utbedres og overflatebehandling må fornyes for å hindre videre nedbrytning av treverket. Manglende tiltak kan føre til redusert levetid på kledningen, økt fare for fuktskader, råte og behov for omfattende reparasjoner. Lusinger eller musebånd bør sjekkes ut for hele boligen grunnet fare for inntrengning av skadedyr. Supplering med musebørste hvor lusinger/musebånd mangler anbefales. - Takkonstruksjon/Loft | Begrenset besiktigelse av kaldtloft fra gardintrapp under luke. Uten gangbaner for inspeksjon. Museekskrementer observert ved loftsluke. Enkelte vepsebol. Det fremstår som at himlingen er etablert uten bruk av dampsperre (plastfolie). Manglende dampsperre medfører generelt økt risiko for kondens og fuktrelaterte skader i konstruksjonen. Det er imidlertid ikke registrert synlige tegn til fuktskader, kondens, misfarging eller andre avvik på loft ved befaringstidspunktet. Forholdet vurderes derfor som en risikokonstruksjon uten påviste skader per i dag. Det anbefales å etablere gangbaner for sikker inspeksjon av loftet, samt å fjerne museekskrementer og vepsebol for å redusere risiko for skadedyrangrep og helseskader. Montering av musesperre som nevnt under veggkonstruksjoner anses påkrevet. Videre bør det gjennomføres jevnlig kontroll for å avdekke eventuell ny aktivitet fra skadedyr, da dette kan medføre skade på konstruksjonen og redusert inneklima. Det bør vurderes å ettermontere dampsperre i himlingen for å redusere risikoen for kondens og fuktrelaterte skader i takkonstruksjonen. Manglende dampsperre kan over tid føre til skjulte fukt- og råteskader, selv om det ikke er påvist skader ved befaringstidspunktet. Etablering av dampsperre i eksisterende konstruksjon er imidlertid en omfattende og kostbar utbedring, og anses normalt ikke som nødvendig på kort sikt dersom det ikke foreligger symptomer på fuktproblemer. Tiltaket kan vurderes i forbindelse med fremtidig rehabilitering eller ved eventuelle tegn til fukt. - Vinduer | Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Vinduer med noe justeringsbehov. Tre fastkarm-vinduer i stue vurderes å være punktert. Punktering ved øvrige vinduer kan forekomme grunnet vinduenes alder. Flere vinduer med fuktmerker og slitasje etter kondens. Eldre vinduer med isolerglass må forventes utført med farlige stoffer slik som PCB/klorparafiner/ftalat-holdig materiale. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Tettelister bør byttes ved åpningsbare vinduer, mistet noe tettefunksjon. Vinduer med noe justeringsbehov. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass skiftes hvis dette påvises. Tiltak mot kondensering vinduer anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. Utskiftninger av vinduer eller isolerglass ved vinduer må påregnes grunnet elde. Kostnader for utskiftninger er ikke vurdert, men kan påregnes. PCB benyttet som forseglingslim av isolerglassruter produsert i Norge mellom 1965 og 1975. Importerte vinduer kan inneholde PCB helt frem til 1980. Ved mistanke om innhold av PCB, må vinduer leveres til kommunalt mottak for farlig avfall. - Dører | Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Metallbeslag er ikke montert under kjellerdøren. Dører med svertesopp. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørens alder. Dører fra byggeåret med preg av elde/slitasje. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Tettelister bør skiftes ut for å sikre god tetthet og redusere varmetap. Metallbeslag bør monteres under kjellerdøren for å hindre fuktinntrengning og råteskader. Utfra varmetapsbetraktning bør punkterte glass vurderes utskiftet hvis dette påvises. Utskiftninger av isolerglass eller dører må påregnes grunnet elde. Kostnader for utskiftninger er ikke medtatt, men kan påregnes. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Trevirke og materialer fra byggeåret med slitasje og avflassinger. Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Terrassen kan forventes å være noe utsatt for telehiv grunnet mangelfull frostisolering av fundamenter, men uten synlige tegn på skader. Ubehandlede tregulv og rekkverk, bør beisbehandles. Utbedringer anbefales hvor trevirke stedvis ligger mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. Terrassen fremstår å kunne være noe i bevegelse sommer/vinter grunnet telehiv, justeringer kan påregnes. Jevnlig kontroll av terrasser anbefales. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Balkong/veranda | Ubehandlede tregulv og rekkverk, bør beisbehandles. Det anbefales å beise tregulv og rekkverk for å beskytte treverket mot fukt, råte og forringelse. Manglende behandling vil kunne føre til redusert levetid og økt behov for vedlikehold. - Utvendige trapper | Trevirke ligger stedvis mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader. Platting og trapp med noe omfang av mose/algevekster. Ubehandlede tregulv og rekkverk, bør beisbehandles. Utbedringer anbefales hvor trevirke stedvis ligger mot eller nært terrengnivå og utsatt for fuktskader, anbefalt min 15 cm til terreng. Kostnader vedr evt utbedringer kan påregnes. Overflater med vedlikeholdsbehov. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Pipe og ildsted | Brannbeskyttelsen ved gulvet foran ovnsdøren er marginalt for kort, mindre enn 30 cm. Dette kan medføre økt risiko for brann ved bruk av ildstedet. Noe sprekkdannelser ved ildsteiner i brennkammer. Brannbeskyttelsen foran ovnsdøren bør forlenges slik at den dekker minst 30 cm ut fra ildstedet, for å redusere risikoen for brann ved bruk. Sprekkdannelser i ildfast stein bør utbedres eller steinene skiftes ut, da dette kan føre til redusert sikkerhet og funksjon i ildstedet, samt økt fare for brann eller skade på ovnen. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. Parafinløfter som er montert i vindfang (frakoblet og ikke i bruk) bør fjernes. - Rom Under Terreng | Kjeller har risikokonstruksjoner ved at vegger er utforet og at gulv dels er utført med diffusjonsbegrensende overflater. Utførelsen vurderes som risikokonstruksjoner forbundet med rom under terreng utsatt for fuktskader. Slike skader kan oppstå før fukten kan oppdages på innsiden av vegger og gulvkonstruksjoner. Drenering på utsiden av grunnmuren har begrenset levetid, slik at konsekvenser ved feil på drenasjen blir råte - og muggskader på organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Ukjent vedr evt pussbehandling bak påforede kjellervegger. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Det ble målt fuktkvote på ca 21 vektprosent i trevirke ved hulltaking, samt ca 18 vektprosent i trevirke i tilfarergulv lagt direkte mot betonggulv uten fuktsperre. Måleverdiene indikerer forhøyet fuktnivå. I treverk med fuktkvote over ca 17 vektprosent øker risikoen for råte og muggsoppvekst. Det er installert fastmontert kjøleskap med tilhørende kjøleaggregat i den ene boden. Det er opplyst av eier at kjøleaggregatet er defekt. Tregulv med slitasje og misfarging som følge av tidligere plassering av fryser. Det anbefales å overvåke fuktutviklingen jevnlig og vurdere ytterligere undersøkelser for å avdekke eventuelle skjulte skader. Tiltak for å forbedre drenering og redusere fuktbelastning bør vurderes for å unngå råte- og muggskader i organiske materialer i skjulte konstruksjoner. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for sopp- og råteskader, samt redusert levetid på bygningsdeler. Viktig med jevnlig tilsyn av kjeller for å følge med på utviklingen. Se for øvrig punktet for fuktsikring og drenering. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. - Kjellergarasje | Kjellergarasjen fremsto ved befaringen med generelt liten fuktbelastning konstruksjon og alder tatt i betraktning. Ingen tegn til sviktende drenering eller fuktskader. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen ingen typisk fuktig kjellerlukt. Det vurderes at brannskillet mellom boligdelen og garasjen ikke er ivaretatt, særlig da dør mellom garasje og kjeller ikke er utført med brannklassifisering. Avvik knyttet til setninger og jordtrykk på murkonstruksjoner er nærmere beskrevet under punktet for grunnmurer og fundamenter. Det anbefales å overvåke fuktutviklingen i kjellergarasjen jevnlig, samt vurdere tiltak for å utbedre fuktgjennomtrenging i murvegger og gulv dersom forholdene forverres. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for fuktskader, forringelse av konstruksjonen, samt utvikling av mugg og sopp over tid. Se for øvrig punktet for grunnmurer og fundamenter samt fuktsikring og drenering. Brannskillet mellom bolig og garasje må utbedres, se kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Innvendige dører | Enkelte dører med justeringsbehov. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Utbedring av avvik iht beskrivelse ovenfor. Det anses for øvrig ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Ventilasjon | Begrenset ventilasjon med enkelte veggventiler og spalteventiler vinduer. Det er opplyst at hastighetsreguleringen på kjøkkenventilatoren ikke fungerer tilfredsstillende. Flere veggventiler bør monteres. Hastighetsreguleringen på kjøkkenventilatoren bør kontrolleres og utbedres av fagkyndig. Dersom tilfredsstillende funksjon ikke oppnås, anbefales utskifting av ventilatoren. Det bør samtidig foretas en funksjonskontroll av tilknyttet avtrekksanlegg for å sikre tilstrekkelig luftutskiftning. - Varmtvannstank | Berederen er 45 år gammel. Ingen opplysninger om feil/mangler. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Bereder tilkoblet veggstikk. Berederen bør vurderes for utskiftning grunnet høy alder, da det er økt risiko for lekkasje og følgeskader på omkringliggende konstruksjoner. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. - Fuktsikring og drenering | Drensplater er stedvis trukket ned grunnet setninger ved terrenget. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Begrenset besiktigelse grunnet terrasser, trapper, vegetasjon etc som tildekker grunnmurer. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke tilstand og funksjon på eksisterende drenering og fuktsikring. Utskifting eller utbedring av drenering og fuktsikring bør vurderes, spesielt der det er tegn til fuktproblemer i kjeller. Konsekvensen av manglende eller sviktende drenering og fuktsikring er økt risiko for fuktskader, muggvekst og forringelse av kjellerens konstruksjon og innemiljø. Begrenset besiktigelse gjør at skjulte skader ikke kan utelukkes. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. - Terrengforhold | Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. - Kjøkken - Overflater og innredning | Manglende mykfuge eller list mellom benkeplate og veggflis medfører økt risiko for fuktopptrekk i overgangen. Kjøkkenfronter er ikke korrekt justert og fremstår som skjeve. Kjøkkeninnredning fra byggeåret med noe bruksslitasje. Umoderne løsninger. Kjøkken uten komfyrvakt, ikke krav ved byggetidspunktet. Det bør etableres mykfuge eller list mellom benkeplate og veggflis for å redusere risikoen for fuktopptrekk og påfølgende skader i overgangen. Kjøkkenfronter bør justeres for å sikre korrekt funksjon og unngå ytterligere slitasje. Oppgradering av kjøkkeninnredning kan vurderes på sikt, da dagens løsninger er preget av alder og bruksslitasje. Selv om det ikke var krav om komfyrvakt ved byggetidspunktet, anbefales det å ettermontere komfyrvakt for å øke sikkerheten og redusere risikoen for brann. - Kjøkken - Avtrekk | Det er opplyst at hastighetsreguleringen på kjøkkenventilatoren ikke fungerer tilfredsstillende. En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Hastighetsreguleringen bør utbedres eller ventilatoren bør vurderes skiftet ut, da redusert funksjon kan føre til dårligere luftkvalitet og økt risiko for fuktskader eller luktproblemer på kjøkkenet. På grunn av alder samt tilstand bør det også påregnes at ventilatoren må skiftes. - Bad - Overflater vegger og himling | Det er påvist malingsavflassing i himling ved takarmatur. Forholdet vurderes å ha sammenheng med tidligere innfesting av takarmatur. Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Det anbefales å utbedre overflaten ved skraping av løs maling, sparkling og overflatebehandling. Underlaget bør kontrolleres og eventuelle løse eller svake partier utbedres før ny behandling. Vindu i våtsone tilfredsstiller ikke våtromskrav, våtromskrav ivaretatt med dusjkabinett. - Bad - Overflater Gulv | Flere gulvfliser har manglende vedheft til underlaget (bom), og flere gulvfliser har gjennomgående sprekker. Gulvfliser med noe ujevnheter. Flisfugene viser misfarging og slitasje. Fallforholdene på gulvet tilfredsstiller ikke kravene i teknisk forskrift, som krever minimum 1:50 fall (tilsvarende 16 mm) minst 0,8 meter ut fra sluket. Fliser med bom og sprekker bør skiftes ut, og fuger bør utbedres for å sikre tett og funksjonelt gulv. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Fallforholdene må utbedres slik at de tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift, for å unngå vannansamling, økt risiko for lekkasje og fuktskader i konstruksjonen. Tiltak med høyere dørterskel kan vurderes. Manglende utbedring kan føre til ytterligere skader på gulv og underliggende konstruksjoner, samt økt fare for fukt- og vannskader. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Manglende dokumentasjon for sluk, tettesjikt og utførelse. Slukmansjett eller membran kunne ikke påvises. Vindu i våtsone utsatt for fuktskader, ingen påviste skader ved befaringen. Overskredet forventet levetid for våtrom. I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Normal forventet levetid på plastsluk er ca 50 år Det bør fremskaffes dokumentasjon for tettesjikt og utførelse. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsens kvalitet, noe som gir økt risiko for skjulte feil og fuktskader. Våtrommet har overskredet forventet levetid, og tilstanden bør derfor overvåkes nøye for å oppdage eventuelle skader tidlig. Renovering av baderommet må vurderes. Dusjkabinett anbefales videreført for å redusere risikoen for fuktskader. Jevnlig kontroll av overflater anbefales for å avdekke eventuelle tegn til skade på et tidlig tidspunkt. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Strietapet i hjørnet har bulker og ujevn overflate. Utførelsen vurderes som håndverksmessig mangelfull. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Vaskerom, kjeller - Overflater vegger og himling | Vegger er ikke utført med tetthet eller funksjon som tilfredsstiller krav til våtrom. Overflater tilfredsstiller ikke våtromskrav. Vegger er ikke utsatt for vannbelastning under normalt bruk, men soner rundt vaskekum og vaskemaskin anbefales beskyttet mot vannsøl. - Vaskerom, kjeller - Overflater Gulv | Flere fliser uten vedheft til underlag (bom). Gulvfliser med ujevnheter/nivåforskjeller. Usikret terskel ved dør, uten mykfuge. Det bør vurderes utbedring/utskiftninger av fliser med bom for å hindre at fliser løsner eller skades over tid, noe som kan føre til ytterligere skader på gulvet. Terskel ved dør bør sikres og fuges med egnet mykfuge for å redusere risiko for vanninntrengning til tilstøtende rom og konstruksjoner. - Vaskerom, kjeller - Ventilasjon | Vaskerommet er ikke etablert med direkte mekanisk avtrekk, og ventilasjonen skjer via overstrømning til tilstøtende rom. Det anbefales etablert direkte mekanisk avtrekk fra vaskerommet for å sikre tilstrekkelig og kontrollert luftutskiftning. TG2 - Avvik som ikke krever umiddelbare tiltak: - Vannledninger | Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Det anbefales å montere lekkasjevakt på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader. Funksjon og tilstand på utekran bør kontrolleres av fagkyndig for å sikre at den fungerer som den skal og for å unngå eventuelle lekkasjer eller frostskader. Irring på enkelte kobberrør bør følges opp, da dette kan utvikle seg til lekkasjer over tid. Konsekvensen av manglende tiltak kan være plutselige vannlekkasjer og påfølgende skader på bygningskonstruksjoner. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Avløpsrør | Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Det anbefales å få utført en kontroll av avløpsrørene av fagkyndig for å vurdere tilstand og eventuelt behov for utskiftning, da rørene nærmer seg forventet levetid. Konsekvensen av å ikke følge opp kan være økt risiko for lekkasjer og påfølgende fuktskader i bygningskonstruksjonen. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Anlegget er 45 år gammelt. Ingen opplysninger om lekkasjer, frostproblematikk eller problemer med avløp. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Spredegrøfter eller infiltrasjonsanlegg har en normal levetid på 25-30 år. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Opplyst om fungerende anlegg, men ut fra alder kan skader plutselig oppstå. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagkyndig. Vannprøve anbefales. Infiltrasjonsløsningen ved avløpsanlegget fremstår som eldre enn 25 år. Normal levetid for infiltrasjonsanlegg er 20–30 år, og renseevnen vurderes dermed som usikker. Eier opplyser at det ikke er registrert problemer med anlegget, og at det ikke er gitt pålegg fra kommunen. I henhold til forurensningsloven er eier ansvarlig dersom anlegget medfører forurensning. Det gjøres oppmerksom på at kommuner holder på med fortløpende tilsynsarbeid av private avløpsanlegg. Dette kan medføre framtidige krav om utbedring av eiendommens avløpsanlegg. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Vaskerom, kjeller - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Installasjoner er plassert mot påforede vegger med bakenforliggende konstruksjoner i murverk. Det er videre lagt til grunn at vaskerommets gulv- og veggflater normalt ikke utsettes for fritt vann ved ordinær bruk. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. - Badstue, kjeller - Overflater og konstruksjon | Det er installert en frittstående infrarød badstue i vaskerommet med elektriske varmeelementer. Varmeelementer er blant annet plassert i ryggpanel bak sittebenk og avgir infrarød strålevarme direkte mot brukerne. Badstuen er utstyrt med styringspanel for regulering av temperatur og drift. Badstuen med ukjent produksjonsår. Ingen vurderinger. Helse, miljø og sikkerhet - Helse, miljø og sikkerhet | Trappen tilknyttet den dels overbygde terrassen mot vest mangler rekkverk, og fallhøyden gjør at dette vurderes som et avvik som bør utbedres. Innvendig trapp til kjeller mangler håndløper på vegg. (Krav ved byggeår). Rekkverkshøyder ved terrasse, balkongveranda og platting ved inngangsparti er marginalt for lavt og er målt mellom 87-88 cm, krav byggeår 0,9 m, dagens krav 1,0 m. Boligen er ikke fullstendig kontrollert i forhold til dagslyskrav (min 10 % av gulvarealet) og volumkrav (min 15 m3) for oppholdsrom (stue, kjøkken, soverom og kontor). Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæring er ikke fremlagt. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med høy radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Det vurderes at brannskillet mellom boligdelen og garasjen ikke er ivaretatt, da dør mellom garasje og kjeller ikke er utført med brannhemmende egenskaper. Det bør monteres rekkverk på trappen tilknyttet den dels overbygde terrassen mot vest for å redusere risikoen for fallskader. Håndløper bør monteres på vegg i innvendig trapp til kjeller for å ivareta sikkerhet ved bruk av trappen. Rekkverkshøyder ved terrasse, balkongveranda og platting bør økes til minimumskrav for å redusere risiko for fallulykker. Det bør vurderes nærmere om boligen tilfredsstiller krav til dagslys og volum i oppholdsrom, da manglende oppfyllelse kan påvirke bokomfort og helse. Det bør gjennomføres elsjekk av autorisert installatør, og samsvarserklæring bør fremskaffes for å redusere risiko for elektriske feil og brann. Radonmålinger bør utføres, da eiendommen ligger i område med høy radonaktivitet. Uten målinger er det usikkert om radonnivået er helseskadelig. Brannskillet mellom bolig og garasje må utbedres. Skillevegg mot øvrig kjeller samt etasjeskillet mot 1.etasje må kontrolleres og evt utbedres for gasstetthet og dimensjonerende brannmotstand. Det må monteres brannklassifisert dør med selvlukker og med tilfredsstillende tetthet rundt karmer. Utbedringer og kontroll er nødvendig for å redusere risiko for spredning av brann mellom sonene samt for sikring mot spredning av røykgasser. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Elektrisk oppvarming og vedfyring. Det er elektrisk gulvvarme på bad (1. etasje) og vaskerom (kjeller), samt panelovn på toalettrom i 1. etasje. Vedovn i stuen. Det er avvik ved pipe og ildsted: Avstanden mellom ildstedet og brennbart materiale er for liten. Det er påvist sprekker i ildfast stein inne i ovnen. Brannbeskyttelsen ved gulvet foran ovnsdøren er marginalt for kort, mindre enn 30 cm. Parafinløfteren som er montert i vindfang (frakoblet og ikke i bruk) bør fjernes. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet kommunal vei. Felles ansvar for vei fra Åsbygdsveien og inn, eget veistyre. Typisk årsutgift som inkluderer brøyting, skraping og enkelt vedlikehold er 2 x 1500kr. Ekstra kostnader når tyngre vedlikehold må foretas må påregnes. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann eller avløp. Vannforsyningen er fra en felles privat vannkilde med borebrønn som deles med tre naboer. Eiendommen har et privat sedimenteringsanlegg med spredegrøfter. Felles ansvar (3 brukere) for driftskostnader vannpumpe. Typisk årskostnad 5-600 kr. Må avtales i mellom eiere.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer avløp (slam), renovasjon og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 120,- - Slamtømming: kr 1 110,92 - Feiing: kr 447,99 - Eiendomsskatt: kr 4 050,99 Totalt: kr 9 729,90 Årsprognose for 2026 er kr 10 271,87.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2023: - Overflatebehandling av fasade mot nord. 2021: - Skifte av gulv med terrassebord og rekkverk ved inngangsparti. 2020: - Skifte av gulv med terrassebord og rekkverk på terrasse mot vest. - Skifte av tredør til kjeller. - Installering av frittstående infrarød badstue med ukjent produksjonsår i vaskerom. 2019: - Skifte av gulv med terrassebord og rekkverk på balkong mot syd. 2001: - Oppgradering av rørføring fra sedimenteringskum til spredegrøfter. 2000: - Etablering av vaskerom i kjeller. Ifølge selgers egenerklæring er følgende arbeid utført: 2023: - Skifte av dypbrønnspumpe (utført av Johan Hendriks As). 2019: - Tetting av gjennomføring for bjelker fra lufteterrasse. Installering av varmekabel i synkekum foran garasje. 2005: - Oppgradering av elektrisk anlegg med ny kurs til vaskerom i kjeller. 2002: - Bygging av uthus.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med én boenhet som fritt kan leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for varig opphold og at den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevern.no og www.ngu.no. Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Annen informasjon

Konsesjon: Eiendommen er bebygd, tomten er større enn 2 dekar, men mindre enn 100 dekar totalt og har ikke mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrka jord. Kjøper er klar over at konsesjonsfriheten er betinget av at man ikke foretar bruksendring i strid med plan og at dette bekreftes overfor plan- og bygningsmyndigheten ved utfylling av egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 5 678,91
• Eiendomsskatt: kr 4 050