Børrudvegen 214

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 216 m²
BRA-i: 154 m²
BRA-e: 62 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Romslig gruset gårdsplass med gode parkeringsforhold og biloppstillingsplasser i dobbel garasje.

Eiendom

Tomteareal er 1 280 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1280.3 m². Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Pent opparbeidet hage som omkranser boligen, med innslag av bergskjær, plen og prydbusker. Eiendommen ligger i et forholdsvis flatt terreng med svak helning mot nord. Tomten har gruset innkjørsel og gårdsplass foran garasjen og inngangspartiet til underetasjen. Stedvis er det synlig berg.

Byggeår

1961

Innhold

Boligen består av følgende rom:   Sokkeletasje: Vindfang, hall m/ trapp, vaskerom, bad, bod og kjølerom   1. etasje: Entré/ gang/ trapperom, bad, soverom, kjøkken og vinkelstue   2. etasje: Trapperom/ gang. 2 soverom, kryperom ( bak knevegger)   I tillegg er det oppført dobbel garasje med bod på 44 kvm på eiendommen. Parkeringsarealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   De oppgitte rom ovenfor er definert av bygningssakkyndige iht. vedlagt rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av bygningsmyndighetene. Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold.  De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndige i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.    Det foreligger verken midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest ifølge kommunen. Det foreligger godkjente byggetegninger med enkle snitt- og plantegninger av eneboligen fra 1961, samt av tilbygg fra 1989. Disse ligger vedlagt i salgsoppgaven. Det er ikke fullstendig samsvar mellom de byggegodkjente tegningene mottatt fra kommunen og dagens utnyttelse av eiendommen. Dette gjelder: - Foreligger ingen tegninger for 2.etasje. To innrede rom som idag benyttes til soverom, er ikke godkjent til varig opphold. - Ett soverom i 1. etasje ble ombygd til bad i ca. 2001. Dette uten at det er meldt bruksendring til kommunen og uten at nødvendig godkjennelse er gitt. - Kjeller har ingen rom for varig opphold. Fra kommunen kan det komme reaksjoner overfor eier, ved f eks krav om tilbakeføring eller krav om bruksendring, ileggelse av overtredelsesgebyr mv. Uavhengig av reaksjonsform fra kommunen, blir dette kjøpers ansvar og risiko. Det foreligger bygge godkjente tegninger av garasje datert 14.05.79.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at en kunstig intelligens-tjeneste er benyttet til å lage utkast til enkelte tekster og/eller til oppsummerende innhold av større rapporter. Innholdet er kontroll- og kvalitetssjekket og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Denne eneboligen fra 1961 presenterer en tradisjonell og gjennomtenkt planløsning fordelt over tre etasjer. Boligen har en klassisk rominndeling med adskilte soner, noe som gir en funksjonell og fleksibel bruk av arealene. Med behov for modernisering representerer eiendommen et solid utgangspunkt for den som ønsker å skape et hjem etter egen smak og stil. 1. etasje Entré/gang: Hovedinngangen leder inn til en romslig entré og gang som fungerer som et bindeledd mellom etasjens ulike rom. Herfra er det tilgang til bad, soverom, kjøkken og stue, samt trapp til boligens øvrige etasjer. Stue: Boligens vinkelstue gir god plass til flere sittegrupper. Rommet har en kombinert ved- og parafinovn som gir en lun atmosfære. Et sjarmerende blyglassvindu tilfører karakter, og praktiske skyvedører gir en fleksibel overgang mot både kjøkken og trapperom. Balkong: Fra stuen er det utgang til en vestvendt balkong på 8 m². Peisstue: I tilknytning til hovedetasjen finnes en peisstue på 18 m² med utvendig adkomst. Rommet har trepanel på veggene og en åpen peis, og store vindusflater gir god kontakt med hagen utenfor. Dette er et allsidig rom som kan fungere som hagestue eller et ekstra oppholdsrom. Soverom: Hovedetasjen inneholder et praktisk soverom med plass til garderobeløsning. Kjøkken: Kjøkkenet har en innredning med profilerte fronter i tre, laminatbenkeplate og fliser over benken. Rommet har plass til en spiseplass og er utstyrt med kjøkkenventilator med avtrekk ut. En skyvedør gir en praktisk forbindelse til stuen. Bad: Badet i første etasje ble ombygd fra et tidligere soverom rundt 2001. Rommet har flislagte overflater på gulv og vegger, servant i innredning, toalett og et åpent dusjhjørne. Elektriske varmekabler i gulvet gir god komfort, og ventilasjon skjer via en elektrisk styrt vifte. 2. etasje I denne etasjen finnes to innredede rom som i dag brukes som soverom. Rommene er imidlertid ikke godkjent for varig opphold, da vinduene ikke tilfredsstiller dagens krav til rømningsvei og dagslysflate. Det ene rommet har en innkledd teglpipe. Underetasje Hall med trapp: Fra trappen kommer man ned til en hall i underetasjen. Også her er det en kombinert ved- og parafinovn som gir en ekstra varmekilde. Bad: Badet i underetasjen er fra byggeåret og har mosaikkfliser på gulv og våtromstapet på veggene. Rommet er utstyrt med dusjkabinett, servant i innredning og toalett. Vaskerom: Vaskerommet er et funksjonelt rom med støpt betonggulv med sluk og egen utgangsdør. Her er det opplegg for vaskemaskin, varmtvannsbereder, stoppekran og vannmåler. Kjølerom: I underetasjen er det etablert et egenbygd kjølerom, som gir ekstra lagringsplass for matvarer. Overflater: Gulvoverflater: Overflatene består hovedsakelig av laminat, belegg og betongdekke. Vegger: Veggene er kledd med tapet, malte strier, trepanel og bart murverk i deler av underetasjen. Himling: Himlingene består av malte trefiberplater, folierte himlingsplater og malt betongdekke i underetasjen. Lagringsplass: Boligen har gode lagringsmuligheter med en innvendig bod i underetasjen. I andre etasje er det to kryperom/kaldloft bak kneveggene med et samlet gulvareal på ca. 27 m². I tillegg er det en frittstående garasjebygning på 44 m² som inneholder to garasjerom og en bod i bakkant. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema

Hvitevarer

Hvitevarene medfølger i utgangspunktet ikke i salget. Frittstående hvitevarer og brunevarer medfølger ikke i salget med mindre det tydelig fremgår av salgsoppgaven.

Adkomst

For veibeskrivelse henvises det til vedlagte kart i salgsoppgaven. Det vil bli skiltet med EiendomsMegler 1-skilt ved fellesvisning.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 18.11.2025. Bygning: Enebolig bygget i 1961 med et tilbygg med peisstue og overbygd inngangsparti fra 1989. Bygningen er fundamentert med betonggrunnmur på byggegrunn som antas å bestå av fjell. Veggene består av en bindingsverkskonstruksjon fra byggeåret. Etasjeskillet mellom etasjene er isolert med spon. Deler av konstruksjonen har en krypkjeller under et betongdekke. Underetasjen har vegger av murverk, og noen vegger er innforet med panel. Tak: Taktekkingen består av stål-/aluminiumsplater, skiftet på et ukjent tidspunkt. Takkonstruksjonen er et saltak med sperrekonstruksjon fra byggeåret. Takrenner, nedløp og beslag er av lakkert metall. Pipe/Ildsted: Boligen har en opprinnelig murt pipe fra byggeåret, som ifølge selger skal være renovert med et nytt røykrør, men tidspunktet for dette er ukjent. Tilbygget peisstue har en elementpipe på ytterveggen med en åpen peis. Det er installert to kombinerte ved- og parafinpeisovner, en i stuen og en i hallen. Vinduer: Boligen har malte trevinduer med 2-lags glass fra 1992 i den tilbyggede peisstuen, samt malte trevinduer med 3-lags glass fra 1985 i store deler av 1. og 2. etasje. I stuen er det et blyglassvindu og et vindu med koblet glass fra byggeåret. Underetasjen har et koblet vindu i hallen og doble vinduer i vaskerom og bod, hvor kun det ytterste glasset er til stede. Dører: Bygningen har en hovedytterdør i teak av ukjent alder i 1. etasje, og en terrasseskyvedør i malt tre fra 1992 i den tilbyggede peisstuen. Det er også malte inngangsdører i underetasjen, en malt balkongdør i tre fra 1976 i 1. etasje, og en enkel, finert boddør til peisstuen. Innvendig har boligen finérdører fra byggeåret, samt skyvedører mellom kjøkken og stue, og mellom stue og trapperom. Trapper/adkomst: Innvendig er det en malt tretrapp til 2. etasje og en betongtrapp med belegg i trinnene til underetasjen. Balkong/terrasse: En stuebalkong på 8m² i gavlveggen mot vest har et utkraget betongdekke. Et overbygget inngangsparti og en terrasse på 20m² har betongdekke på grunn. I tilknytning til peisstuen er det en uteplass på 18m² med betongheller på mark. VVS-installasjoner: De innvendige vannledningene er hovedsakelig av kobber fra byggeåret, med unntak av noen rør-i-rør-ledninger til badet i 1. etasje. Den utvendige vannledningen er av plast (PEL). Avløpsrørene er av støpejern i den opprinnelige delen og av plast fra badet i 1. etasje. De utvendige avløpsrørene består av både plast og gamle støpejern/soilrør. Varmtvannstanken er på 194 liter og er fra 2001. Det er et eldre soilsluk i vaskerommet og plastsluk i badene. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon via veggventiler og luftespalter i vinduer. Kjøkkenet er utstyrt med en kjøkkenventilator med avtrekk ut. Vaskerommet og badet i underetasjen har naturlig ventilasjon. Badet i 1. etasje har en elektrisk styrt vifte. Tekniske detaljer: Oppvarmingen består av to luft-til-luft varmepumper; en i underetasjen med ukjent alder og en i 1. etasje fra 2020. I tillegg er det to kombinerte ved- og parafinpeisovner. Badet i 1. etasje har elektriske varmekabler i gulvet. Parafin-/oljefyringen har ikke vært i bruk de siste ca. 10 årene. For brannsikkerhet er det en brannslukker og røykvarslere i 1. og 2. etasje. Det er også et egenbygd kjølerom i underetasjen med et aggregat av ukjent alder. Garasje: Garasje på 44m² bygget i 1979. Bygningen er oppført på et støpt betongdekke med kantforhøyning. Veggene er i tradisjonelt bindingsverk, utvendig kledd med tømmermannspanel. Takkonstruksjonen er et saltak med plassbygde takstoler og tekking med shingel. Garasjen har to manuelle vippeporter, en sidedør og gamle vinduer med enkle glass. Innvendige vegger og himling er kledd med panel. Elektrisk anlegg: Dette er en forenklet kontroll begrenset til de spørsmål og undersøkelser som forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) § 2-18 inneholder. Dette kan ikke sammenlignes med en kontroll utført av offentlig myndighet (Det lokale eltilsyn) eller registrert elektrovirksomhet, og en bygningssakkyndig har verken kompetanse eller lov til å foreta en slik kontroll. Tilstandsgraden er vurdert ut fra den forenklede og begrensede kontrollen som forskriften inneholder. El-anlegget kan ha feil og mangler som en slik forenklet undersøkelse ikke vil avdekke. Vær derfor oppmerksom på denne risikoen, og søk videre veiledning eller få en fullstendig kontroll utført av registrert elektrovirksomhet. El-anlegg fra forskjellige tidsrom. Sirkringskap i 2. etg med nyere automatsikringer, men av ukjent alder. Påvist utette kabelinnføringer i sikringsskap. Alle hull/innføringer skal ha nippelinnføringer eller være tettet med masse beregnet for foremålet. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1961 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Ja Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales alltid en kontroll ved anlegg over 20år hvis dette ikke foreligger. En helhetlig vurdering av det elektriske anlegget anbefales og at det innhentes av en utvidet el-kontroll utført av autorisert foretak. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det er registrert områder med avflassing av beslag. Snøfangere bør monteres for å tilfredsstille kravene som gjaldt ved byggemeldingstidspunktet. Renner, nedløp og beslag bør vurderes for utskifting, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Manglende snøfangere øker risikoen for person- og materielle skader ved snø- og isras fra taket, mens eldre renner og beslag kan føre til lekkasjer og fuktskader på bygningen. Avflassing av lakkert overflate på beslag har i hovedsak estetisk betydning, men vil på sikt kunne redusere korrosjonsbeskyttelsen og forkorte levetiden dersom vedlikehold ikke utføres. - Innvendig - Pipe og ildsted | Det er påvist sprekker og/eller riss i pipe. Pipevanger er ikke synlige. En side av teglpipe er kledd inn med trefiberplate på soverom i 2. etg. Pipe og brannvegg i stue med keramiske fliser. Pipetopp på elementpipe ligger lavere enn anbefalte 80 cm over møne, og det er registrert sprekker og riss i utvendig puss. Det anbefales å la fagkyndig vurdere pipenes tilstand, høyde og trekkforhold. Ved evt. behov bør pipen forlenges med godkjente elementer eller stålrør for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet og funksjon. Sprekker i puss reduserer værbeskyttelsen og kan medføre fuktinntrenging og videre forvitring av overflaten, noe som over tid kan medføre behov for mer omfattende rehabilitering. Når det gjelder ildsteder/piper så er det det lokale brann/feiertilsyn som er godkjenningsmyndighet. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist andre avvik: Innforede vegger i hall har fuktsperre/grunnmursplast montert mot mur på innsiden av lekter og panel. Ved hulltaking ble det ikke registrert forhøyede fuktverdier inne i selve veggkonstruksjonen, men ved fuktmåling i gulvlist mot belegg/betongdekke ble det derimot påvist forhøyede fuktverdier opp mot 27 vektprosent. I områder uten innforede vegger er det tydelig fuktgjennomtrengning i murverket, og det er sannsynlig at tilsvarende forhold kan forekomme bak innforede vegger hvor konstruksjonen ikke er tilgjengelig for inspeksjon. Grunnmursplasten kan ha fungert som fuktsperre, men tilstanden mellom plasten og grunnmuren er ukjent. Det er registrert perforerte gulvlister langs yttervegger, muligens utført som tiltak for bedre utlufting bak veggkonstruksjonen. Forhøyede fuktverdier og fukt i murverk kan over tid føre til soppdannelse, muggvekst og luktproblematikk, samt redusert innemiljø og skade på materialer. Fuktsperre montert mot mur på innsiden kan hindre naturlig uttørking av konstruksjonen, og øke risikoen for innestengt fukt bak vegger som ikke er tilgjengelige. Tilstanden kan ikke vurderes fullt ut uten mer omfattende åpning av veggkonstruksjonene. Det anbefales å la fagkyndig (byggteknisk konsulent eller fuktsakkyndig) gjennomføre utvidet kontroll for å kartlegge omfanget av fukt og tilstand bak fuktsperren. Videre undersøkelser bør inkludere destruktiv kontroll bak innforet vegg for å vurdere murverkets overflate og eventuell fuktskade. Ved påvist skadeomfang bør tiltak som bedret drenering, avfukting eller ombygging av vegger uten plast mot mur vurderes. De perforerte gulvlistene bør opprettholdes som ventilasjonstiltak inntil nærmere tilstand er kartlagt. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det drypper fra rørskjøter. Det er irr på rør. Det er påvist at vannrør som er utsatt for kulde har mangelfull isolering. Vannrør i krypkjeller er uisolerte og kan være utsatt for lave temperaturer og frostfare. Det er observert irr på enkelte kobberrør samt drypp fra en rørkobling oppunder himlingen i kjellerbod. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Utette rørkoblinger må skiftes/utbedres. Vannrør i krypkjeller bør isoleres for å redusere risikoen for frostskader og lekkasjer. Drypp fra rørkobling i kjellerbod må utbedres snarest for å unngå vannskader og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Irr på kobberrør bør undersøkes nærmere, da dette kan indikere begynnende korrosjon og økt fare for lekkasje. Alderen på vannledningene tilsier at det er økt risiko for plutselige skader og lekkasjer, og det bør vurderes utskiftning av eldre rør for å sikre fortsatt drift og unngå kostbare vannskader. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Påvist utette kabelinnføringer i sikringsskap. Alle hull/innføringer skal ha nippelinnføringer eller være tettet med masse beregnet for foremålet. Det anbefales alltid en kontroll ved anlegg over 20år hvis dette ikke foreligger. En helhetlig vurdering av det elektriske anlegget anbefales og at det innhentes av en utvidet el-kontroll utført av autorisert foretak. - Tekniske installasjoner - Utstyr for varsling og slukking av brann | Brannslukkeren er over 10 år gammel. Ingen røykvarsler er påvis i u-etg. Det skal være en røykvarsler i hver etg. Røykvarsler i 2. etg. mangler batteri. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Dreneringen er utilstrekkelig og har idag begrenset effekt. Drenering må skiftes. Dreneringen bør skiftes ut og utvendig fuktsikring av grunnmuren etableres for å hindre vanninntrenging og fuktskader i kjeller/underetasje. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktproblemer, skader på bygningskonstruksjonen og dårlig innemiljø. - Tomteforhold - Terrengforhold | Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. Terrenget bør justeres slik at det etableres tilstrekkelig fall bort fra bygningen, for å hindre at overflatevann ledes inn mot grunnmuren. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det økt risiko for fuktinntrengning og skader på bygningskonstruksjonen. - Underetasje Vaskerom - Sluk, membran og tettesjikt | Det er ikke membran/tettesjikt på våtrommet. Gammelt og rustent støpejernsluk. Det må etableres tilfredsstillende tettesjikt/membran på våtrommet. Det bør etableres nytt sluk og tilfredsstillende membran/tettesjikt på våtrommet for å redusere risikoen for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Gammelt og rustent støpejernsluk med ukjent tettesjikt gir økt fare for vanninntrenging og påfølgende skader på bygget. - Underetasje Bad - Overflater vegger og himling | Tapetskjøter er ikke tette. Badet har tapet/belegg på vegger fra byggeåret, hvor skjøter og kanter ned mot sokkelfliser ikke er tette. I tillegg må alder tas i betraktning, og utskiftning bør påregnes for å opprettholde funksjon og tetthet. Det bør utbedres tette skjøter og kanter på tapet/belegg, eventuelt vurderes full utskiftning av veggflater for å sikre tilstrekkelig tetthet. Manglende tetthet medfører økt risiko for fuktskader i underliggende konstruksjoner, noe som kan føre til kostbare reparasjoner over tid. - Underetasje Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at flisfuger har riss/sprekker. Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist at noen fliser har bom (hulrom under). Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Det er påvist at gulvoverflaten har omfattende skader. Fliser i hjørnet mot krypkjeller har løsnet, og det er påvist bom samt forhøyede indikasjoner på fukt under og bak gulv- og sokkelflis. Overflater må utbedres eller skiftes. Fliser og fuger med skader og bom må utbedres, og det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å avdekke eventuelle bakenforliggende fuktskader. Avvikende fallforhold og utilstrekkelig høydeforskjell til sluk bør utbedres for å sikre tilfredsstillende avrenning og redusere risiko for vannskader i konstruksjonen. Manglende utbedring kan føre til økt risiko for fuktskader, lekkasjer og følgeskader på tilstøtende bygningsdeler. - Underetasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Det er påvist tegn på utettheter på våtrommet. Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Det er usikkert om rørgjennomføringene er riktig utført. Det kan ikke konstateres synlig bruk av membran/tettesjikt på våtrommet. Sluket ble inspisert kun visuelt via bilde, ettersom dusjkabinettet ikke kunne flyttes uten demontering. Full kontroll av sluket har derfor ikke vært mulig. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilgang for rengjøring, vedlikehold og periodisk kontroll. Vegger har kun tettesjikt av våtromstapet/belegg, men det er påvist store sprekker og utettheter innenfor våtsoner. Membran i gulvet er ukjent, og det er ikke påvist noen form for membran, mansjett i sluk eller rundt oppstikk av avløpsrør til servant. Sluket må sjekkes og rengjøres jevnlig. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Uten membran/tettesjikt er det høy risiko for at vann trenger gjennom konstruksjonene og kan medføre fuktskader. Våtrommets tettesjikt/membran står foran utbedring/utskiftning. Overflater må utbedres eller skiftes. Det bør gjennomføres utbedringer av sluk og tettesjikt, inkludert etablering av godkjent membranløsning og mansjetter rundt rørgjennomføringer, for å hindre vannlekkasjer og fuktskader i konstruksjonen. Manglende dokumentasjon og synlig membran medfører usikkerhet om utførelsen, noe som øker risikoen for skjulte skader og reduserer levetiden til våtrommet. Tilgang til sluk for inspeksjon og rengjøring bør forbedres for å sikre vedlikehold og forebygge tette avløp. - Underetasje Kjølerom - Overflater og konstruksjon | Konstruksjonen har indikasjoner på feil konstruksjon og bør undersøkes ytterligere eller det må innhentes dokumentasjon på valgt løsning. Det mangler luftespalte mot tilstøtende konstruksjoner, ikke bygd som rom i rom. Konstruksjonen viser indikasjoner på feil utførelse og avvik fra anbefalte løsninger for kjølerom. Det mangler luftespalte mot tilstøtende konstruksjoner, og rommet er ikke bygget som et selvstendig “rom-i-rom”. Døren er en vanlig innerdør som er ekstraisolert på innsiden, og vurderes ikke egnet som kjøleromsdør. Det er merker og misfarging rundt ventil som kan tyde på kondens eller luftlekkasje. Det foreligger ingen dokumentasjon på valgt konstruksjonsløsning eller materialbruk. Det må lages luftespalter mellom kjølerommet og tilstøtende konstruksjoner. Ytterligere undersøkelser må utføres for å avklare oppbygging og materialbruk, da feil utførelse og manglende luftespalte kan føre til kondens, muggvekst og redusert funksjon. Det bør etableres luftespalte mot tilstøtende konstruksjoner og monteres egnet kjøleromsdør for å redusere risikoen for fuktskader og dårlig inneklima. Kjellerens fuktproblemer med fuktvandring, saltuslag og forvitring i yttervegger påvirker også konstruksjonsløsningen her, og må tas med i vurderingen. Manglende dokumentasjon på valgt konstruksjonsløsning og materialbruk medfører usikkerhet om utførelsen, noe som øker risikoen for skjulte skader og feilfunksjon. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Noe påbegynnende avflassing og falming av lakk på overflater er observert. Det anbefales å få utført en grundigere undersøkelse av taket av fagperson under sikre forhold, for å avdekke eventuelle skjulte skader. Videre bør det planlegges utskiftning av taktekking og undertak, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Dette for å redusere risikoen for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Musesperre bør etableres i nedre kant av konstruksjonen for å hindre inntrengning av skadedyr, noe som kan føre til skader på bygningen og redusert levetid på konstruksjonen. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har stedvis værslitte karmer og overflater. Det er behov for vedlikehold i form av rengjøring, skraping og overflatebehandling for å opprettholde treverkets beskyttelse og hindre fuktskader over tid. Tiltak for å bedre ventilasjonen bør vurderes for å motvirke innvendig kondensering, da dette kan føre til råte og skade på både vinduer og omkringliggende konstruksjoner. - Utvendig - Dører u-etg og balkongdør | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Ytterdørene i underetasjen har svekket tetthet mot karmene. Døren til vaskerom har et utskåret felt i dørbladet som fungerer som ventilasjonsåpning, og var ved befaringen midlertidig tettet med isoporplate. Balkongdøren i 1. etasje, produsert i 1976, viser tegn til værslitasje og sprekker i utvendige flater, samt delvis defekt innvendig håndtak. Dører i u-etg. bør justeres, utbedres eller eventuelt skiftes for å sikre tetthet mellom dørblad og karm, slik at kald trekk, varmetap og redusert komfort unngås. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til varmetap, økte oppvarmingskostnader og redusert komfort. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Det er værslitt/oppsprukket trevirke/trepaneler. Rekkverket på balkongen er lavt. Det er målt en rekkverkshøyde på 72,5 cm. I henhold til dagens krav (TEK17) skal rekkverk ha en høyde på minst 1,0 meter ved fallhøyder over 0,5 meter. Nedre deler av kledningen er fuktutsatt, med oppsprekking og begynnende fuktskader i rekkverket på balkongen. Det er ikke krav om at rekkverkshøyden skal oppgraderes til dagens forskriftskrav. Det anbefales likevel at høyden økes for å redusere risikoen for fallulykker. Skadet og værutsatt treverk i rekkverk og kledning bør utbedres eller skiftes ut for å forhindre videre fuktskader og råtedannelse, som over tid kan svekke konstruksjonens styrke og levetid. - Innvendig - Overflater | Det er påvist skader på overflater. Overflatene har normal slitasje sett i forhold til alder, men det bør påregnes vedlikehold og modernisering i enkelte rom. Overflatene bør vedlikeholdes og moderniseres der det er behov, for å unngå ytterligere forringelse og sikre et tilfredsstillende innemiljø. Manglende vedlikehold kan føre til økt slitasje og redusert levetid på overflatene. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det bør gjennomføres radonmåling for å avklare om radonnivåene er innenfor anbefalte grenser. Manglende radonmåling og fravær av radonsperre medfører usikkerhet om innemiljøet, og det er risiko for forhøyede radonverdier som kan ha helsemessige konsekvenser for beboere. - Innvendig - Krypkjeller | Det er begrenset ventilering/luftgjennomstrømning i krypkjeller. Det er manglende fuktsperre på bakken. Krypkjeller har synlig fuktvandring i murverket mot nord. Ventiler er tettet med isopor. Det bør etableres fuktsperre på bakken og ventilene må åpnes for å sikre tilstrekkelig ventilasjon i krypkjelleren. Konsekvensen av manglende fuktsperre og utilstrekkelig ventilasjon er økt risiko for fuktskader, mugg- og råteutvikling i konstruksjonen, noe som kan medføre redusert levetid og dårligere inneklima. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Håndløper bør monteres på vegg for å ivareta sikkerheten og oppfylle krav til brukervennlighet. Åpningene mellom trinn og i rekkverk bør reduseres for å minske risikoen for fallulykker, spesielt for barn. Manglende tiltak kan medføre økt fare for personskade. - Innvendig - Innvendige dører | Det er avvik: Skyvedøren fra kjøkken tar noe i karmen og har fått merker i dørblad som følge av dette. Flere dører har slitte låsekasser og dørvridere etter lang tids bruk. Enkelte dører bør justeres for å unngå videre slitasje på dørblad og karm. Slitte låsekasser og dørvridere bør utbedres eller byttes for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere skade. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til økt slitasje, redusert brukervennlighet og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. - Innvendig - Asbestholdige materialer | Det er avvik: Det er påvist ventilasjonskanal fra bad i underetasjen utført i materiale som fremstår som eternitt (asbestholdig) Asbestholdig materiale avviker fra dagens helse- og miljøkrav. Asbestholdige materialer representerer en potensiell helsefare dersom de skades, perforeres eller fjernes uten forsiktighet. Det anbefales å få bekreftet materialinnhold ved prøveanalyse. Dersom prøven bekrefter asbest, bør sanering utføres av sertifisert firma. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Det er påvist at avløpsrør av jern har rustskader. Avløpsrør av støpejern viser tydelige rustskader og overflateslitasje. Korrosjon indikerer aldring og begynnende materialnedbrytning. Det foreligger risiko for tæring på innsiden av rørene som ikke er synlig uten nærmere inspeksjon (kamera/trykktest). Røranlegget er eldre og nær forventet teknisk levetidsslutt. Avløpsanlegget må sjekkes av fagperson og det må foretas nødvendige tiltak for å få det til å fungere. Det anbefales å gjennomføre nærmere inspeksjon av avløpsrørene, for eksempel med kamera eller trykktest, for å avdekke eventuelle skjulte skader og vurdere behov for utskifting. Rør med synlig rustskade bør utbedres eller skiftes ut. Det må påregnes full utskifting av avløpsanlegget fra byggeår på sikt, gitt alder og tilstand. Dersom tiltak ikke iverksettes, er det økt risiko for lekkasjer, tilstopping og rørbrudd, noe som kan føre til fuktskader og kostbare reparasjoner. - Tekniske installasjoner - Andre VVS-installasjoner | Det har ikke vært avholdt service på anlegget senere år. På grunn av ukjent alder på varmepumpen i underetasjen, lar det seg ikke vurdere hvor mye av forventet brukstid som gjenstår for denne enheten. Det bør påregnes service av varmepumpene, spesielt siden alder på en av enhetene er ukjent og forventet brukstid for VVS-installasjoner kan nærme seg slutten. Konsekvensen av å ikke gjennomføre tiltak kan være redusert funksjon, økt risiko for driftsstans og behov for akutt utskifting. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Varmtvannsberederen bør tilkobles etter gjeldende forskrift for å redusere risiko for brann og elektriske feil. På grunn av alder bør det vurderes utskifting, da eldre beredere har økt risiko for plutselig svikt og lekkasje. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Innsiden av grunnmuren har misfarging. Det bør utføres nærmere undersøkelser for å avdekke årsaken til misfargingen på innsiden av grunnmuren. Misfarging kan indikere fuktproblemer, som over tid kan føre til skader på konstruksjonen og dårligere inneklima. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det anbefales å få utført en rørinspeksjon og tilstandsvurdering av utvendige vann- og avløpsledninger av fagperson, da mer enn halvparten av forventet brukstid er passert. Konsekvensen ved å ikke undersøke eller utbedre eldre rør er økt risiko for lekkasjer, tilstoppinger eller plutselige skader, noe som kan medføre kostbare reparasjoner og følgeskader på bygningen. - Underetasje Vaskerom - Overflater vegger og himling | Det er påvist synlige fuktskader på overflater. Det er uegnede materialer i våtsoner. Saltutslag/forvitring og avskalling av puss på vegger grunnet fuktvandring. Dersom tiltaket ikke utføres er det fare for videre skadeutvikling. Våtrommet/våtsonen står foran full utbedring. Skadet puss og områder med saltutslag bør utbedres, og årsaken til fuktvandringen må identifiseres og utbedres for å hindre videre skadeutvikling. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for ytterligere forvitring, avskalling og mulige følgeskader på konstruksjonen. - Underetasje Vaskerom - Overflater Gulv | Det er uegnede materialer i våtsoner. Overflaten har fuktskjolder. Overflaten har fuktskjolder, avskalling av maling og forhøyede indikasjoner på fuktvandring i betongdekket. Fuktskjolder er ofte et tegn på underliggende fuktproblemer, som kan føre til vekst av mugg og sopp. Dette kan skje både på synlige overflater og skjult inne i konstruksjonen. Våtrommet/våtsonen står foran full utbedring. Uegnede materialer i våtsoner bør skiftes ut for å sikre tilstrekkelig fuktsikring og forhindre ytterligere skadeutvikling. Eventuelle skader må utbedres for å hindre videre fuktinntrengning og redusere risikoen for følgeskader på konstruksjonen. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktskader, forringelse av konstruksjonen og mulig utvikling av sopp eller råte. - Underetasje Vaskerom - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Tilluft bør etableres for å hindre undertrykk og sikre tilfredsstillende ventilasjon på våtrommet. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrom f.eks. luftespalte ved dør e.l. Det bør monteres elektrisk vifte og etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere en luftespalte eller ventil ved døren. Manglende tilluft kan føre til dårlig ventilasjon, økt risiko for fuktskader og soppdannelse, samt redusert komfort i rommet. - Underetasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist andre avvik: Det er påvist krakelering i emaljen på servanten. Krakelering i emaljen vurderes som visuelle avvik, og utbedring er ikke nødvendig med mindre man ønsker å forbedre det estetiske inntrykket. Dersom avvikene utvikler seg, kan det medføre økt risiko for lekkasjer, fuktskader og redusert levetid på innredningen. - Underetasje Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Våtrommet mangler tilluftsventilering, f.eks. spalte/ventil ved dør. Det er påvist uisolerte ventilasjonskanaler i kalde rom. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Det bør etableres tilfredsstillende tilluft til våtrommet, for eksempel ved å montere luftespalte eller ventil ved dør. Uisolerte ventilasjonskanaler i kalde rom bør isoleres for å unngå kondens. Konsekvensen av manglende tiltak er redusert luftkvalitet, økt risiko for fuktskader og dårligere inneklima. - Underetasje Kjølerom - Teknisk anlegg | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på kjøleaggregat. Kjølerommet var ikke i bruk på befaringstidspunktet. Aggregatets alder og tilstand er ukjent, og det ble ikke testet, da det må være i drift over tid for å kunne vurdere funksjon og kjøleeffekt. Det anbefales å teste aggregatet over tid for å vurdere funksjon og kjøleeffekt, da dette ikke lot seg gjøre under befaringen. Konsekvensen av manglende testing og høy alder er økt risiko for funksjonssvikt og begrenset gjenværende brukstid på kjøleaggregatet. - 1. Etasje Bad - Overflater vegger og himling | Det er montert vinduer eller dører i våtsonen. Vindu og dør er plassert innenfor våtsoner. Vinduet er spesielt utsatt for direkte vannsprut og høy fuktbelastning fra dusjområdet, og vurderes å ha en ugunstig plassering med tanke på fuktsikkerhet og levetid. Det bør vurderes tiltak for å beskytte både vindu og dør mot vannsprut, for eksempel ved bruk av tettelister, skjerming eller andre fuktbeskyttende løsninger. Konsekvensen av manglende beskyttelse er økt risiko for fuktskader på vindu, dør og omkringliggende konstruksjoner, noe som kan redusere levetiden og medføre behov for kostbare utbedringer. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig for å oppdage eventuelle tegn til skade tidlig. - 1. Etasje Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Krav til fall (høydeforskjell) er ikke oppfylt, men det er fall til sluk. Vær oppmerksom ved bruk. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må gulvet bygges om, for å få riktig fall til sluk. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak. Ved en eventuell renovering, påse at våtrommet bygges med riktig fall til sluk. Det bør vurderes tiltak for å utbedre fallforholdene slik at krav til høydeforskjell mellom sluk og dørterskel oppfylles. Konsekvensen av manglende høydeforskjell er økt risiko for at vann kan renne ut av våtrommet ved lekkasje eller oversvømmelse, noe som kan føre til fuktskader i tilstøtende rom og bygningsdeler. Dersom det ikke foretas utbedring, bør rommet benyttes med forsiktighet og det bør følges med på eventuelle tegn til fuktskader. - 1. Etasje Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Membran kan ikke konstateres (ikke synlig og det foreligger heller ikke dokumentasjon). Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Vurdering basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for membran/tettesjikt er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Sluket har klemring og en liten synlig flens av mansjetten. Utførelsen rundt klemring og mansjett er delvis skjult av smuss og tetningsrester, noe som gjør visuell vurdering vanskelig. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført membran og tettesjikt. Overvåk tilstanden jevnlig, og vær oppmerksom på at manglende dokumentasjon og høy alder på sluk og membran medfører økt risiko for skjulte skader og lekkasjer, noe som kan føre til fuktskader i omkringliggende konstruksjoner. Ved renovering bør det legges nytt tettesjikt og sluk, og arbeidet bør dokumenteres. - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist fuktskjolder/svelling i skapinnredning. Det er påvist fuktskader og fuktmerkeri skapplaten under servanten. Dette gjelder en løs plate som enkelt kan skiftes ut, uten at selve innredningen omfattes. Dette anses som en enkel utbedring. Årsaken til skaden er ukjent, men tidligere lekkasje fra vannlås eller servantkran kan ikke utelukkes. Det er ikke behov for utbedringstiltak. For å fjerne avviket bør platen skiftes, men tiltaket vurderes i hovedsak som estetisk. Årsaken til tidligere fuktskade bør undersøkes nærmere for å unngå gjentakelse, da skaden sannsynligvis skriver seg fra lekkasje ved vannlås eller servantkran. Det ble ikke registrert lekkasje ved befaringstidspunktet. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan dette medføre redusert levetid på innredningen og visuelle skader på overflater over tid. - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist andre avvik: Det er påvist fuktskjolder i overflater. Det er påvist eldre fuktskjolder og svelling i bunnplaten i benkeskapet. Det ble ikke målt forhøyede fuktverdier på befaringsdatoen. Utbedring av avviket krever lokal utskifting av bunnplaten i benkeskapet. Tiltaket vurderes ikke som nødvendig på nåværende tidspunkt, men kan utføres av estetiske hensyn eller ved fremtidig vedlikehold. Årsaken til fuktskaden bør undersøkes nærmere for å unngå gjentakelse, da det med stor sannsynlighet stammer fra tidligere lekkasje fra vannlås eller rørkoblinger. Ingen lekkasje ble påvist ved befaringstidspunktet. Konsekvensen av å ikke utbedre kan være redusert levetid på innredningen og visuelle skader. - 1. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Det er påvist andre avvik: Ventilatoren har noe redusert effekt, testet med papirark. Det er også delvis ødelagte brytere på panelbordet. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Ventilatoren bør utbedres eller byttes for å sikre tilstrekkelig avtrekkseffekt, og ødelagte brytere på panelbordet bør repareres eller skiftes ut. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det føre til dårlig ventilasjon, redusert luftkvalitet og luktproblemer på kjøkkenet. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Hele takkonstruksjonen er gjenbygget. Det er ingen mulighet til vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etg. Større deler av takkonstruksjonen er gjenbygget. Dette skråhimlinger, alt over hanebjelke/flat himling og på baksiden av knevegg mot nord-vest. Konstruksjonen er ikke tilgjengelig for inspeksjon, og det er derfor ikke mulig å foreta en vurdering utover alder og observasjoner fra underliggende etasje. Det bør tilrettelegges for inspeksjon av de utilgjengelige delene av takkonstruksjonen, slik at tilstanden kan vurderes nærmere. Konsekvensen av manglende tilgang er at eventuelle skader eller svakheter ikke kan avdekkes, noe som medfører økt risiko for skjulte feil og fremtidige utbedringskostnader. - Tomteforhold - Oljetank | Det er ingen kjente nedgravde oljetanker på eiendommen. - Underetasje Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. TGIU er gitt på grunn av manglende mulighet for hulltaking. Det er registrert indikasjoner på forhøyede fuktverdier i murverket ved overflatemåling. Konsekvensen er at det ikke er mulig å fastslå tilstanden inne i veggkonstruksjonen, og det foreligger risiko for skjulte fuktskader. - Underetasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Det er pga bygningsmessige hindringer ikke fysisk mulig å foreta hulltaking i vegg bak våtsone. TGIU er gitt på grunn av manglende mulighet for hulltaking. Det er registrert indikasjoner på forhøyede fuktverdier i murverket ved overflatemåling. Konsekvensen er at det ikke er mulig å fastslå tilstanden inne i veggkonstruksjonen, og det foreligger risiko for skjulte fuktskader. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming med elektrisitet, varmepumper og vedfyring. Det er installert to luft-til-luft varmepumper, én i underetasjen og én i 1. etasje fra 2020. Boligen har en åpen peis, samt to kombinerte ved- og parafinpeisovner. I tillegg er det elektriske varmekabler i gulvet på badet i 1. etasje. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det foreligger ingen kjente pålegg eller krav etter tilsyn fra brann- og feiervesen datert 12.04.2018. Siste feiing er utført 05.07.2022. Dette er likevel ingen garanti for at det ikke vil kunne komme pålegg eller krav ved nye kontroller.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen. Eiendommen er tilknyttet Kroksjøen vannverk via private stikkledninger.
Vannmåler: Vannavgift leveres fra Kroksjøen Vannverk og beregnes etter enhetsmodell. Hver boenhet betaler en fast avgift tilsvarende to enheter, samt én enhet per husstandsmedlem registrert på adressen, uavhengig av alder. For 2. halvår 2024 og 1. halvår 2025 gjelder følgende satser: Årsavgift per enhet: kr 710,50 + mva Forbruk per m³ (gjelder kun storforbrukere med vannmåler): kr 19,50 + mva Målerleie per år (kun for storforbrukere): kr 169,- + mva Ved tilknytning til vannverket betaler hver grunneiendom 4 andeler à kr 275,-, samt et anleggsbidrag per boenhet på kr 11.140,-. Les mer på hjemmesiden til selskapet https://www.kvsa.no/

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

I henhold til hvitvaskingsloven har meglerforetaket plikt til å gjennomføre kundetiltak. Kundetiltak vil i praksis gjøres ved å bekrefte kunders og reelle rettighetshaveres identitet, samt å innhente informasjon knyttet til handelens formål og tilsiktede art. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer fra norske banker.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven.    Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler.   Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.    Fra 01.07.25 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.   Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.    Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.    Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID.   Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Det gjøres spesielt oppmerksom på at dette er salg av eiendom ved fullmakt. Megler gjør derfor oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen i nyere tid eller at de ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i salgsoppgaven. Boligen vil ikke bli ytterligere rengjort i forbindelse med overtakelsen. Så lenge selger/fullmektiges kunnskap om eiendommen er begrenset, oppfordres kjøper til å foreta nødvendige undersøkelser.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Oppgitte beløp er opplyst av kommunen, og baserer seg på fjorårets fakturerte beløp. Dette inkluderer renovasjon, avløpsavgifter og feiing. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk.

Moderniseringer og påkostninger

Boligen er oppført i 1961.  Følgende modernisering er gjennomført i senere tid : 1985 - Vinduer i store deler av 1. og 2. etasje skiftet. Årstall basert på produksjonsdatoi vinduer. 1989 -Tilbygg med peisstue og overbygd inngangsparti. Skifte av utvendig taktekke, takrenner, nedløp og beslag ved ukjent tidspunkt. 2001 - Soverom i 1. etg ble ombygd til bad i ca 2001 i følge selger/fullmektig.  

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til meglers klientkonto før overtakelse, fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer

Adgang til utleie

Det er ingen utleieforhold knyttet til eiendommen per i dag. Eiendommen kan fritt leies ut etter eiers eget ønske. Kjøper oppfordres til selv å undersøke hvorvidt eventuell utleie av eiendommen utløser skatteplikt.

Radon

Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygningen er ikke oppført med radonsperre. Kjøper overtar eiendommen slik og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven. Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud. Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere. På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud. Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker. Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte. En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel. Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm. Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel). Ikke-forbruker (næringsdrivende) – definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp. Ikke-forbruker – avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning. Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8. En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen. I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

I henhold til personopplysningsloven gjør vi oppmerksom på at interessenter som henvender seg til megler vil bli registrert for videre oppfølging. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen, raskt. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 24 459
• Eiendomsskatt: kr 3 883
• Informasjon om eiendomsskatt: Skattetaksten danner grunnlaget for beregningen av den kommunale eiendomsskatten.