Ovrilia 26

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 265 m²
BRA-i: 220 m²
BRA-e: 45 m²
TBA: 15 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering på egen grunn og i garasje på 45 m².

Eiendom

Tomteareal er 969 m² på eiet tomt.

Eiendommen har en relativt flat tomt. Tomten er opparbeidet med plen og beplantning.

Byggeår

1981

Innhold

Underetasje med BRA-I: 108 m² som inneholder: vaskerom, boder og innredet rom 1. etasje med BRA-I: 112 m² som inneholder: entré, baderom, toalett, tre soverom, kjøkken og stue Terrasse på 15 m² Garasje på 45 m²

Standard

1. etasje Entré | Fra inngangspartiet kommer du inn i en entré med mulighet for oppheng av yttertøy og plassering av sko. Stue | Lys og luftig stue med store vindusflater og utgang til terrasse. Stuen er et romslig og åpent areal med plass til både sofagruppe og spisebord. En vedovn bidrar med varme og hygge. Fra stuen er det direkte tilgang til kjøkken, det er panelte overflater og belegg på gulv. Kjøkken | Separat kjøkken med direkte adgang til stue og med mulighet for spisebord. Innredningen består av malte, profilerte fronter, laminat benkeplate og flislagt sprutsone. Frittstående hvitevarer som komfyr, oppvaskmaskin og kjøle-/fryseskap. Belegg på gulv og malte overflater. Det er også tilgang til entré i motsatt retning av stue. Soverom | Hovedetasjen inneholder tre soverom som alle framstår av god størrelse. Hovedsoverommet er malt i behagelige fargetoner og har plass til dobbeltseng med tilhørende nattbord. Her er det laminat på gulv, malte panelplater og plass til oppbevaring. Soverom II er møblert med dobbeltseng og kommode. Rommet har fine vindusflater, malte panelplater og laminat på gulv. Det tredje soverommet er benyttet som hjemmekontor og har mange bruksmuligheter. Malte panelplater og laminat på gulv. Baderom | Bad med belegg på gulv og våtromsplater på vegg. Badet består av servant med skap, toalett og dusjkabinett. Speil og belysning i overkant av servant. Rommet har panelovn for oppvarming. Underetasje Innredet rom | Disponibelt rom innredet som TV-stue med panel på veggene og laminat på gulvet. Rommet er ikke godkjent som rom for varig opphold og det er ikke gjennomført bruksendring. Vaskerom | Kjelleren har et praktisk vaskerom med betonggulv. Opplegg for vaskemaskin, utslagsvask og hylleløsninger.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at det kun er de integrerte hvitevarene på kjøkkenet som medfølger i kjøpet. Hvitevarene leveres uten noen form for garantier, utover eventuelle gjenværende leverandørgaranti.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 29.01.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1981. Bygningsmateriale er tre og bygget er i all hovedsak i opprinnelig stand konstruksjonsmessig. Veggkonstruksjonen er tradisjonelt bindingsverk bygd etter byggeårets krav og norm, utvendig kledd med overflatebehandlet panel. Etasjeskillet er et tradisjonelt trebjelkelag bygd etter byggeskikk på oppføringspunktet, uten opplysning om isolering. Gulv mot grunn er støpt dekke av betong på kultet grunn. Rom under terreng har betongdekke og lecavegger. Grunnmuren er av leca, utvendig pusset og malt, og innvendig ubehandlet. Drenering og fuktsikring av grunnmur er fra byggeår med ukjent utførelse. Tak: Saltak i prefabrikkerte vaieropphengte-takstoler med undertak i rupanel. Vindskier og gesims er i treverk. Taktekkingen er snødekt, så alder og materiale er ukjent. Takrenner og beslag er i lakkert metall. Pipe/Ildsted: Elementpipe som er pusset. Det er montert en vedovn i stuen. Vinduer: 2 og 3-lags isolerglass med malte karmer. Dører: Teak ytterdør med sidefelt med glass. Malt balkongdør i trekarm med isolerglass. Innvendige finerte lakkerte tredører fra byggeår. Trapper og adkomst: Plassbygd trapp i tre til terrasse og platting ved inngangspartiet. Innvendig er det en prefabrikert tretrapp som er malt. Balkong/terrasse: Fra stue er det utgang til terrasse på 15 m². Terrassen har trykkimpregnert terrassebord og rekkverk i malt treverk. VVS-installasjoner: Innvendige vannrør er i kobber, og det meste av røropplegget er fra byggeår. Avløpsrør er synlig i kjeller og i kjøkkenskap. Varmtvannsberederen er en ctc 120 liters fra 1998. Eiendommen er tilknyttet offentlig vann- og avløpsnett via private stikkledninger. Materialer for stikkledninger er ukjent, men avløpsrør i plast og vannrør i pel var vanlig i byggeperioden. Ventilasjon: Boligens ventilasjonssystem er basert på naturlig avtrekk med termisk oppdrift, enten over tak eller til yttervegg. Tilluft tilføres via veggventiler og/eller spalteventiler i vinduer. Avtrekk skjer via ventiler på bad og kjøkken. Kjøkkenet har mekanisk avtrekk med uttak over tak, mens badet har naturlig ventilasjon med lufteventiler. Tekniske detaljer: Oppvarming skjer med elektrisitet, vedfyring og en luft-til-luft varmepumpe. Det er montert en vedovn i stuen. Badet varmes opp med panelovn. Garasje: Frittstående dobbelgarasje på støpt dekke av betong, med tradisjonelt reisverk av tre og utvendig kledd med panel. Saltak med tekking. Leddport med automatisk åpner og egen inngangsdør på langvegg. Innvendige overflater består av betongdekke og åpent reisverk. Elektrisk anlegg: Sikringsskap med automatsikringer. 35 amp, 15 fordelerkurser. Ny måler montert. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1981 Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Eldre el-anlegg. Det anbefales en kontroll. Fremskaff samsvarserklæring. I følge NS 3600: 2018 tillegg B tabell B.2 oppgir den at elektrisk anlegg skal gis TG 2 hvis det mangler samsvarserklæring for arbeid utført etter 1999. Dette er et avvik og det er risiko for ufaglært arbeid. Standarden anbefaler en utvidet el-kontroll. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekking er snødekt, alder eller materiale er ukjent og derfor ikke nærmere vurdert. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Holdes under oppsikt. Ved å bytte tak før det blir lekkasje vil redusere utbedringskostnadene. - Utvendig - Nedløp og beslag | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Det anbefales kontroll ved nedbør for å avdekke funksjonssvikt. Eventuell funksjonssvikt bør utbedres snarest mulig da det utsetter konstruksjonen for ekstra belastning og forkorter levetiden på trekledning/mur. Takrenner bør i tillegg renses årlig. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Årlig sjekk av beslag, takrenner og vindsperre for tegn på lekkasjer og/eller fukt. Takrenner må jevnlig renses. Konsekvenser av stående vann i takrenner og nedløp er at vann fryser, utvider seg og sprenger taktekking, takrenner eller nedløp. Vann renner ned langs yttervegger, og ødelegger murpuss, maling og treverk. Over tid kan det føre til sprekker i grunnmuren og fuktopptak i kjelleren. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er ingen musesperre i nedre kant av konstruksjon. Musesperre må etableres. Mus bygger reir i isolasjonsmaterialet i veggene, noe som reduserer isolasjonsevnen betydelig. Dette fører til høyere varmetap, økte oppvarmingskostnader og dårligere energieffektivitet i boligen. Mus sprer sykdommer gjennom avføring, urin og parasitter som flått, lopper og midd. I tillegg kan døde mus i veggene forårsake lukt og sekundære skadedyr. Gnaging på treverk, plast, rør og andre materialer svekker veggkonstruksjonen over tid. Dette kan resultere i lekkasjer fra vannrør, fuktskader og behov for kostbar reparasjon. For å unngå dette anbefales det å installere musesperre under bygging eller renovering, kombinert med regelmessig inspeksjon av yttervegger. Panel vedlikeholdes og holdes under oppsikt. Manglende vedlikehold av utvendig panel kan føre til betydelige kostnader og problemer på både kort og lang sikt. For å bevare bygningens utseende samt minimere fremtidige kostnader, er det viktig med regelmessig vedlikehold som inkluderer inspeksjon, rengjøring og behandling. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er ikke tilkomst på kryploftet, og undersøkelsen er begrenset av dette. Manglende tilgang til kaldt loft hindrer vurdering av konstruksjonens tekniske tilstand, herunder mulige symptomer på fukt, lekkasjer, luftlekkasjer eller skadedyr. Dette gjør at det ikke kan utelukkes at skjulte forhold finnes. Det anbefales å etablere forsvarlig adkomst til loftsrommet, slik at visuell inspeksjon kan gjennomføres, og tiltak kan iverksettes dersom det avdekkes skjulte forhold. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Svertesopp på vinduer og innramminger. Dette kommer av manglende/dårlig ventilering. Merker etter kondens. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Oppdag kondens tidlig ved daglig inspeksjon. Vurder tiltak basert på bruksbelastning. Kondens (dugg) på vinduer oppstår når varm, fuktig inneluft avkjøles mot kalde vindusflater, og er ofte et tegn på høy luftfuktighet og manglende ventilasjon i boligen. Dette er vanlig på vinteren, spesielt i eldre hus med tettere vinduer som reduserer naturlig lufting og begrenset ventilasjon. Kondensvann gir grobunn for muggsopp på rammer og karmer, spesielt hvis vannet renner nedover over tid. Langvarig fukt bryter ned treverk i karm og ramme, noe som svekker konstruksjonen. Man må fjerne synlig svertesopp med egnede rengjøringsmidler. Tiltak vil være å forbedre ventilasjon for å redusere kondensproblemer (f.eks. lufting, ventiler, avtrekk). Fuktskadede materialer må skiftes ut. Svertesopp kan frigjøre sporer som bidrar til dårlig luftkvalitet, spesielt i rom med lite ventilasjon. - Utvendig - Dører | Spor etter dyrehold på balkongdør. Oppdag problemer tidlig ved årlig inspeksjon: Sjekk for trekk, fuktmerker eller flassende maling rundt døren. Det er påregnelig å skifte ut dører. Eldre dører slipper inn kulde og trekk gjennom sprekker og høy U-verdi, spesielt terrassedører med store flater. - Innvendig - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er påvist fuktskader på overflater. Noe fuktmerker i himling i kjeller. Under kjøkken. Fuktmerker i himling på kjøkken. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. Skader/slitasje har lav konsekvensgrad. Generelt er innvendige overflater og innredninger forhold som i stor grad er av avhengig av smak, ønsker og behov. Ny eier vurderer selv behovet for innvendige oppgraderinger. Fuktmerkene er fra en tidligere lekkasje, og har vært der i mange år og ikke utviklet seg videre. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt ca 20 mm høydeforskjell på gulv i stue over en lengde på ca 3 m. Ved kjøp av brukt bolig må det påregnes skjevheter på eldre etasjeskille grunnet krymp, belastning og aldersrelaterte nedbøyinger osv. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. Oppretting må påregnes/forventes, men dette er ikke absolutt. Forhold med skjevheter anbefales holdt under oppsikt. Generelt; alle typer gulvbelegg har krav til underlaget og det vil være nødvendig med oppretting før eksempelvis legging av ny parkett. Dersom man legger parkett eller andre belegg uten å hensynta underlaget vil det høyst sannsynlig medføre oppsprekking i skjøter og knirk. Skjeve gulv kan også gi mindre praktiske utfordringer ved møblering og innredning, som at skap og hyller står noe skjevt eller må justeres ved montering. Slike forhold påvirker normalt ikke bruken av boligen i vesentlig grad. - Innvendig - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Eldre piper med risiko for sprekker og utettheter. Tidspunkt for piperehabilitering nærmer seg. Alder på skorstein (over 20–30 år) og normal bruksslitasje bidrar til økt risiko. Konsekvenser inkluderer gradvis forverring over tid, som kan føre til redusert tetthet, mindre fuktinntrengning med potensiell råte i tilstøtende konstruksjoner, og økt brannrisiko ved fyring på grunn av sotavleiringer eller utilstrekkelig avstand til brennbart materiale. Dette tilsier overvåkning og mulige tiltak for å unngå videre utvikling. Anbefalt tiltak: Regelmessig inspeksjon av feier, reparasjon av fuger og beslag, samt kontroll av avstands- og tilgjengelighetskrav. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er gjennom målinger påvist høyt fuktnivå i trevegger i underetg./kjeller, det er derfor ikke foretatt hulltaking. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er ved hulltaking mot yttervegg registrert et noe forhøyet fuktnivå det ble funnet ca 21,3 vektprosent. Treverk skal normalt ha vektprosent under 15. Om denne kommer over 20 vektprosent er det fare for soppangrep. Det er viktig å huske på at utforede vegger under terreng er å anse som risikokonstruksjoner da det kommer til fuktproblematikk. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Kjelleren er for det meste uinnredet og benyttes sekundært (lager/bod), og fukt har med dagens bruk begrenset konsekvens. Likevel bør forholdet følges opp, da det kan indikere sviktende drenering, kapillæroppsug og generelt fuktbelastet konstruksjon. Dersom man vurderer å innrede øvrig del av kjelleren til oppholdsrom, er det viktig at dette gjøres med riktige tiltak som; utvendig isolering, drenering og fuktsikring, tilstrekkelig ventilasjon og oppvarming er viktige tiltak for å sikre en god konstruksjon. Det anbefales fagkyndig vurdering før eventuell bruksendring. Bygningsdelen må ses i sammenheng med fuktsikring/drenering og terrengforhold. Ukjent fuktsikring fra grunn. Ved enkel fuktindikering er det noe forhøyede verdier på gulv. Dette er normalt i denne type bolig og andre boliger fra tilsvarende byggeår da eventuell fuktsperre har mistet funksjonen. Viktig med god ventilering. Forhøyet fuktighet i lukkede konstruksjoner gir økt risiko for mugg- og sopputvikling, spesielt der det er organiske materialer og begrenset uttørking. Det anbefales å vurdere tiltak som fjerning av utforing. Dersom rommet skal benyttes til opphold, må konstruksjonen bygges opp med riktig fuktsikring, god ventilasjon og oppvarming. Forholdet kan også indikere svakheter ved drenering og bør ses i sammenheng med bygningens ytre fuktsikring. Fagkyndig vurdering anbefales før eventuelle tiltak iverksettes. - Innvendig - Innvendige trapper | Kjellertrapp er uten håndløper og rekkverk er lavt og med store åpninger. Dette var vanlig på eldre boliger hvor kjeller ble begrenset brukt. Ny eier må selv vurdere å montere håndløper og utbedre rekkverk. - Innvendig - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Noe skader/hakk i enkelte dører. Enkelte dører må justeres. Dørene er av eldre årgang og påkostninger/utskiftninger kan være påregnelig. Ny eier må selv vurdere å bytte dører. - Våtrom - Bad - Overflater vegger og himling | Det er vindu/dør med ikke fuktbestandige materialer i våtsonen (ved vask, dusj, badekar, osv.), løsningen eller byggematerialet er uegnet. Vinduet i dusjsonen er av tre og plassert i direkte våtsone. Selv om det ikke er synlig skade på vurderingstidspunktet, er trevirke generelt uegnet i slike soner på grunn av høy fuktbelastning. Løsningen fraviker anbefalingene i Byggebransjens våtromsnorm. Dersom det ikke gjøres tiltak, kan dette medføre oppfukting, oppsvelling og forringelse av materialer over tid og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Over tid kan fuktinntrengning føre til skader i trevirket, spesielt ved høy eksponering mot fukt. Dersom vinduet fortsatt skal benyttes i våtsone, anbefales det å vurdere skjermingstiltak, som f.eks. dusjvegg, fast skjermfelt, vannavvisende forheng eller annen fysisk barriere som hindrer direkte vannsprut mot vinduet. Alternativt bør utskifting til fuktbestandig materiale vurderes for å sikre robusthet over tid. - Våtrom - Bad - Overflater Gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. - Våtrom - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på slukløsningen. Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring. Det er ikke gitt opplysninger om endringer på tettesjiktet og dette anses derfor å være fra opprinnelig byggeår. På grunn av slukets plassering/dusjkabinettet har jeg ingen adkomst for å undersøke sluket. Det gjør at det heller ikke er normal enkel adkomst for jevnlig rens av sluket. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Eldre sluk av plast er ofte utsatt for lekkasjer og særlig i overganger. Eventuelle lekkasjer kan medføre fuktskader på tilliggende konstruksjoner. Når både sluk og membran er eldre og uten dokumentert utførelse, er det begrenset mulighet til å vurdere funksjon og gjenværende levetid. Risikoen for svikt er økende med alderen. Eldre sluk uten synlig klemring gir redusert sikkerhet for en tett og varig overgang mellom membran og sluk. Lekkasjer i denne sonen kan oppstå uten tydelige forvarsel og gi fuktskader i underliggende konstruksjoner. For å lukke avviket må det etableres nytt sluk med klemring og nytt membransjikt, utført i henhold til dagens krav. Ved fremtidig oppgradering av våtrommet må det påregnes full utskifting av gulv, sluk og tettesjikt. Inntil utskifting skjer bør sluket inspiseres og rengjøres jevnlig for å redusere risiko for tilstopping og lekkasjer. Konsekvensen av å ikke ha tilgang til et sluk jevnlig er at det ikke blir renset etter behov og at det lett blir oppstuvinger/økt vannstand som konsekvens. Jo eldre badet blir, jo eldre blir også risikoen for lekkasjer mellom klemring og membran, med potensial for påfølgende følgeskader. - Våtrom - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist riss/sprekker i utstyr på våtrommet. Noe krakeleringer i servanten. Flottør på toalett fungerer ikke helt. Riss er vanligvis overfladiske skader i servantens overflate eller glasur. Konsekvensene av riss er hovedsakelig kosmetiske. Flottør bør skiftes for å begrense vannforbruk. Ny eier må selv vurdere å skifte servant. - Våtrom - Bad - Ventilasjon | Rommet har kun naturlig ventilasjon. Noe lite avtrekk registrert. Elektrisk avtrekksvifte bør monteres for å lukke avviket. Dersom avviket ikke utbedres vil det være fare for dårlig luftskifting og resultere i høy luftfuktighet og utvikling av skader. Dårlig ventilasjon på et våtrom kan føre til alvorlige konsekvenser som fuktskader og muggvekst. For å lukke avviket, må det etableres mekanisk avtrekk fra rommet og etableres spalte for tilluft, f.eks mellom dørbladet og terskelen. Konsekvensen av å ikke ha mekanisk avtrekk og spalte ved dørblad er at fuktigheten i rommet vil kunne opprettholdes lenger, noe som over tid kan føre til kondens og økt risiko for fuktskader. - Kjøkken - Overflater og innredning | Noe bruksmerker/svellemerker på innredningen. For å lukke avviket, må overflatene på kjøkkenet skiftes/vedlikeholdes og det må etableres bruksfunksjoner som er normalt på kjøkken idag. Skader/slitasje har lav konsekvensgrad og nødvendigheten av utbedringer vurderes av ny eier. Fravær av både komfyrvakt og lekkasjesikring gir redusert beskyttelse mot henholdsvis tørrkoking og skjulte vannlekkasjer. Dette er tiltak som ble forskriftskrav i TEK10 for å ivareta sikkerhet og hindre skader på bygning. Det anbefales å ettermontere nødvendige løsninger for å redusere risiko og bringe kjøkkenet i tråd med kravene som gjelder for kjøkken, men er likevel ikke et avvik i dette tilfellet. - Spesialrom - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Når vannledninger blir eldre, øker risikoen for lekkasjer og plutselige skader, selv om anlegget fungerer i dag. Eldre rør tåler ofte mindre trykk- og temperaturbelastning, og feil kan oppstå uten forvarsel. Regelmessig oppfølging anbefales. Det er registrert irr på kobber, noe som tilskrives kondens. Forholdet bør likevel holdes under oppsikt/følges opp av fagperson for å vurdere eventuelle behov. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Noe svetting på avløpsrør. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Når avløpsrør blir eldre, øker risikoen for sprekkdannelser, lekkasjer og tilstoppinger, selv om anlegget fungerer i dag. Slitasje innvendig i rørene og beleggoppbygging kan redusere gjennomstrømning over tid. Skader kan oppstå uten forvarsel, og mindre lekkasjer kan være vanskelig å oppdage. Det anbefales regelmessig oppfølging, og vurdering av utskifting ved symptomer som dårlig avrenning, lukt eller fukt. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Kondensmerker på vinduskarmer er tegn på at det er/har vært dårlig ventilasjon. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Utilstrekkelig ventilasjon kan føre til opphopning av fuktighet, noe som igjen kan forårsake mugg- og soppvekst. Dette kan føre til allergiske reaksjoner og luftveissykdommer. Overflødig fuktighet kan forårsake skade på bygningsmaterialer, som kan føre til kostbare reparasjoner. Det vil i vinterhalvåret være synlig kondens i nedkant av vinduer. For lite ventilasjon i en bolig gir flere alvorlige konsekvenser, fra helsemessige utfordringer til skader på bygningsstrukturen. Det er viktig å sikre tilstrekkelig luftstrøm for å opprettholde et sunt og komfortabelt bomiljø. Regelmessige vurderinger av ventilasjonssystemet anbefales for å unngå disse problemene. - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Varmepumpen er fra før 2015 og har nærmer seg normal forventet brukstid. Selv om anlegget fungerer ved befaring. Slitasje og redusert effektivitet må påregnes ved denne alderen. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden varmesentralen fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Luft-til-luft-varmepumper har en forventet levetid på 12 til 15 år - forutsatt at de blir korrekt installert og at du som eier sørger for nødvendig vedlikehold gjennom levetiden. Lavere energiutgifter gjør at investeringen i varmepumpen ofte er nedbetalt i løpet av tre til seks år. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Varmtvannsberederen er tilkoblet med vanlig stikkontakt. Dette er ikke i tråd med gjeldende forskriftskrav for fast tilkobling av elektrisk utstyr med effekt over 1,5 kW. NEK 400 krever fast tilkobling på egen kurs for å ivareta sikkerhet og belastning. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Tilkobling med stikkontakt kan føre til overoppheting eller varmgang, og gir økt risiko for feil og svekket brannsikkerhet. For å lukke avviket må varmtvannsberederen tilkobles fast av autorisert installatør, i henhold til gjeldende standarder. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Det er ikke registrert opplysninger om utskifting eller vesentlig oppgradering av dreneringen. På grunn av byggets alder må det derfor påregnes at dreneringen kan være svekket eller nær slutten av forventet levetid. Eventuelle tiltak bør vurderes i sammenheng med observasjoner av fuktforhold i kjeller og ved grunnmur, samt terrengforhold og overvannshåndtering rundt bygningen. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Eldre drenssystemer kan ha redusert kapasitet og være mer utsatt for tilstopping eller funksjonssvikt, selv om det ikke foreligger akutte symptomer. Det anbefales jevnlig ettersyn. Ved første tegn til unormal fukt bør nærmere undersøkelser gjennomføres. Dersom dreneringen svikter, kan det føre til økt fuktinntrengning i kjelleryttervegg, misfarging, saltutslag og på sikt skade på bygningsmaterialer. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Innsiden av grunnmuren har misfarging. Det ble registrert enkelte småsprekker og riss i muren. Slike sprekker vurderes som aldersrelaterte og typiske for denne type konstruksjon, men kan i kombinasjon med fuktbelastning bidra til lokal forvitring over tid. Påvist saltutslag og fuktvandring på vegger i kjeller. Saltutslaget som er påvist kommer som resultat av en transport av fuktighet i murvegger. Under fuktvandringen skjer en oppløsning av vannløslige salter. Disse saltene transporteres med vannet til utsiden av materialet. Her fordamper vannet bort, mens saltene utkrystaliseres i forskjellige former og farger. Den vanligste varianten er hvite utstående krystaller. Hvis saltutslagene er store, tyder dette på rikelig fukttransport. Risikoen for råtesopp i treverket er stor dersom slike vegger blir kledd inn. Bygningskonstruksjoner mot bakken skal utføres slik at forurensninger fra grunnen ikke kan trenge inn i byggverket og gi helseskader. Det skal tas særlig hensyn til at fuktighet ikke trenger inn i byggverket. Det er viktig å følge med på utvikling av sprekker over tid. Riss og avskalling svekker pussens beskyttende funksjon og kan på sikt gi økt fuktbelastning på underlaget dersom overflatene ikke vedlikeholdes. Observasjonene vurderes som aldersrelaterte, men bør også ses i sammenheng med forhold registrert under bygningsdelene fuktsikring og drenering samt rom under terreng. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Når slike rør blir gamle, øker risikoen for lekkasjer, tilstoppinger og skader – selv om anlegget fungerer normalt i dag. Slitasje innvendig i avløpsrør kan redusere gjennomstrømning og selvrens, mens eldre vannledninger tåler mindre trykk- og temperaturbelastning. Skader kan oppstå uten forvarsel, og mindre lekkasjer kan være vanskelige å oppdage. Regelmessig oppfølging anbefales, og utskifting bør vurderes ved symptomer som dårlig avrenning, lukt, trykkfall eller misfarging på vannet. Helse, miljø og sikkerhet: - Helse, miljø og sikkerhet | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det mangler håndløper på vegg i det innvendige trappeløpet. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Håndløper på innvendig trapp må monteres på vegg for å tilfredsstille krav på byggetidspunktet. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Rekkverket på innvendige trapper er såpass lavt at det på grunn av sikkerhetsmessige forhold anbefales økning av høyde. Innhent en kvalifisert elektrofaglig person for å kontrollere det elektriske anlegget. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Balkonger/terrasse er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Det bør foretas nærmere undersøkelser av balkong/terrasser når den er snøfri. Terrassene var snødekt på befaringstidspunktet og kunne derfor ikke vurderes i detalj. Etter snøsmelting kan det avdekkes forhold som slitasje på overflater, behov for vedlikehold, lokale skavanker, som fuktpåvirkning eller svekkelser i overganger og tilslutninger. Ny vurdering under snø- og isfrie forhold bør utføres, da dette vil gi et mer fullstendig bilde av tilstanden. - Tomteforhold - Terrengforhold | Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Terrengforholdene rundt boligen var snødekket på befaringstidspunktet og lot seg derfor ikke vurdere i detalj. Forhold som terrengfall, avrenning, overflatevann, nivåforskjeller og tilpasning mot grunnmur var ikke synlige. Etter snøsmelting kan det avdekkes forhold som utilstrekkelig fall bort fra bygningen, lokale forsenkninger, områder med stående vann eller mangelfull vannavledning. Slike forhold kan over tid gi økt fuktbelastning mot grunnmur og underliggende konstruksjoner. Ny vurdering av terrengforholdene under snø- og isfrie forhold anbefales, da dette vil gi et mer fullstendig og korrekt bilde av terrengets funksjon og eventuelle behov for tiltak. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Oppvarming med elektrisitet, luft-til-luft varmepumpe og vedfyring. Det er vedovn i stuen og panelovn på badet.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. Den privat vei som eiendommen er tilknyttet vedlikeholdes av brukerne.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler. Selger har lest og godkjent innholdet i salgsoppgaven.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr. 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Avløp kr 6 462 Vann: kr 4 928 Renovasjon: kr 5 524 Feiing: kr 526 Eiendommen har vannmåler.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er ikke kjent at det foreligger offentligrettslige regler som er til hinder for at hele eiendommen leies ut.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 17 440
• Eiendomsskatt: kr 3 533