Gamle Kongevei 4565

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 250 m²
BRA-i: 174 m²
BRA-e: 76 m²
TBA: 19 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Parkering i garasjen og på eiendommen.

Eiendom

Tomteareal er 1 867 m² på eiet tomt.

Flat tomt med plen og beplantning, parkering ved garasje og foran boligen. På bakken utenfor verandaen ved stua og ved kjøkkenvinduene er det lagt steinheller for ca. 40 år siden, som i dag er gjenrodde. Eiet tomt på ca. 1 867 m2. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper. Det jobbes med forberedelser av flomtiltak på Elvål, i regi Rendalen kommune og Innlandet fylkeskommune. Bl.a. skal brua over Tysla heves, noe som medfører at Fylkesvei 30 i umiddelbar tilknytning også må heves noe. Det igjen medfører skråning og noe mer arealbruk av den delen av tomten som grenser inn til fylkesveien.

Byggeår

1953

Innhold

1. etasje: Vindfang, gang, toalettrom, kjøkken, spiskammer, midtstua, stue, bad og soverom. 2. etasje: Gang, 3 soverom og gammelt bad. Kjeller: Gang/lager og 3 lagerrom. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Vi gjør oppmerksom på at antall soverom som er angitt i salgsoppgave er etter Forbrukertilsynets retningslinjer, og kun inkluderer soverom som er godkjent til varig opphold. De rommene som er opplistet ovenfor er angitt av bygningssakkyndig i tilstandsrapport og er etter takstbransjens retningslinjer, der det er den faktiske bruken av rommet på markedsføringstidspunktet som er avgjørende. Bruken av rommet som er opplyst i tilstandsrapport kan likevel være i strid med byggetekniske forskrifter og/eller manglende godkjennelse, bruksendringer til rom for varig opphold m.m.  Det foreligger ikke bygningstegninger fra byggeåret. Det foreligger tegninger i forbindelse med tilbygg av boligen i 1988 og tilbygg av veranda med takoverbygg fra 2001. Etter byggeåret er halvparten av stua omgjort til bad og soverom. Det er usikkert om dette er omsøkt og om nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.    Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Velkommen til en enebolig med en tradisjonell og innholdsrik planløsning, som gir et solid utgangspunkt for å skape et personlig hjem. Boligen, opprinnelig fra 1953, er senere utvidet og tilpasset, og byr på en praktisk romfordeling over to plan i tillegg til en romslig kjeller. 1. etasje Entré: Fra den overbygde verandaen på ca. 14 m² kommer du inn i et vindfang som leder videre til en sentral gang. Gangen fungerer som et knutepunkt i etasjen, med tilgang til toalettrom, kjøkken, bad og trapper til de øvrige etasjene. Toalettrom: Praktisk plassert ved inngangen ligger et toalettrom utstyrt med toalett, servantskap, overskap og speil med lys. Rommet har naturlig avtrekk og oppvarmes av en stråleovn på veggen. Kjøkken: Kjøkkenet fra ca. 1970 har en tidstypisk innredning med glatte fronter, takhøye skap og laminatbenkeplate. Det er en egen spiseplass ved vinduet, som gir utsikt mot naturen og skaper en rolig atmosfære. I kjøkkenvinduene er det rullegardiner. Rommet ellers er utstyrt med opplegg for oppvaskmaskin, komfyr og kjøleskap. Fra kjøkkenet er det direkte tilgang til et praktisk spiskammer/bod for ekstra lagring. Stuer: Boligen har to separate stuer. Den opprinnelige midtstuen fungerer som et bindeledd mellom kjøkkenet og tilbygget. Rommet er utstyrt med radiatorer tilknyttet det vannbårne varmeanlegget. I 1989 ble boligen utvidet med en ny, romslig stue. Denne stuen har en heve-/skyvedør som gir utgang til en sørvendt veranda på ca. 5 m². Denne stuen varmes opp av to termostatstyrte panelovner. Bad: Badet i første etasje ble etablert i 1989 og rehabilitert i 2012. Det er innredet med servantskap med glatte fronter, overskap, speil med lys og en dusjløsning med forheng. Rommet har en elektrisk styrt vifte for avtrekk. Soverom: I denne etasjen er det også et soverom, etablert i 1989. Herfra er det også utsikt mot rolige naturomgivelser. 2. etasje Gang og soverom: En trapp leder opp til en gang i andre etasje som gir tilgang til tre soverom av god størrelse. Skråtak gir etasjen karakter. Opprinnelig besto andre etasje av to soverom med hver sin vaskeservant. Deler av det ene soverommet ble ombygd til bad som ikke har vært brukt til dusjing siden nytt bad ble etablert i første etasje. Rør-rester på ett av soverommene står igjen etter vaskeservantetn som ble frakoblet i forbindelse med at vanntilførselen til det gamle baderommet ble avstengt flere år senere. Kjeller: Boligen har en uinnredet kjeller som består av en gang og tre boder. To av bodene brukes i dag som vaskerom og teknisk rom med varmtvannsbereder og el-kasett. Kjelleren er godt egnet for grovlagring og tekniske installasjoner, og har i tillegg egen utgang til terrenget. Overflater: Gulvoverflater: Belegg og betong. Vegger: Malt/umalt panel og malte plater. Himling: Malt panel, Takess, stubbeloft og Eternittplater. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 05.12.2025. Bygning: Eldre enebolig med kjeller og 1 og 1/2 etasje fra 1953. Boligen ble utvidet med tilbygg i 1989 som inneholder stue. Den opprinnelige stuen ble samtidig delt i to, og det ble etablert soverom og bad i den ene delen. I gavl mot sør er hovedinngangen, og her ble det bygget større overbygd veranda i 2001. Kjøkkeninnredning fra 1970. Badet i 1. etasje ble rehabilitert i 2012. Oljetank ble rengjort og klargjort for bio-olje i 2019. To vinduer i nordveggen ble byttet i 2021. Ny sirkulasjonspumpe for vannbåren varme og ny bereder ble installert i 2025. Vegger i bindingsverk er isolert med flis og har liggende kledning på opprinnelig del. Tilbygget har vegger i bindingsverk med mineralull og stående kledning. Etasjeskiller er av trebjelkelag. Kjelleren har støpt betonggulv og bygget er ikke utført med radonsperre. Det er en uinnredet kjeller med betonggulv og murvegger, og egen utgang via en overbygd, støpt trapp. Opprinnelig del har grunnmur i betong med innvendig puss fra byggeår, pusset med Tresonitt eller tilsvarende. Tilbygget er fundamentert på betongpunkter/søyler. Det er ingen drenering eller utvendig fuktsikring av grunnmur med grunnmursplast eller tilsvarende, med unntak av rør fra taknedløp. Fundamenter er uten drenerende og kapillærbrytende underlag. Byggegrunn består av løsmasser. Tak: Taket er tekket med aluminiumsplater fra 1980 på hoveddelen og 1989 på tilbygget. Undertaket er uhøvlet kledning fra byggeår, og tettesjiktet oppå taktroa er ukjent. Takkonstruksjonen er et sperretak på knevegger. Skrå og flat himling er isolert med sagflis, med 150 mm sagflis på flat del. Det er raftekott på sidene i den opprinnelige delen, og ingen adkomst til kaldloft over tilbygget. Renner og nedløp er i sort stål, med takfotbeslag og vindskiebeslag fra 1980 og 1989. Det er svarte stålbeslag på vannbrett under vinduer, samt en mønehengt takstige. Taknedløp er ført til røroppstikk fra grunnen og ut på terrenget ved verandaen. Skorsteinen er blendet og beslått over tak. Pipe/Ildsted: Teglpipe med sotluke og takke i kjeller. Pipa er ikke i bruk, og det er forbud mot vedfyring. Etter krav fra brannvesenet er pipa blendet og den må rehabiliteres for å kunne tas i bruk igjen. Vinduer: Boligen har enkle topphengslede vinduer i kjeller fra byggeår, H-vinduer fra 1970, og 2-lags vinduer fra 1989/90. Nye vinduer ble satt inn i nordveggen i 2. etasje i 1970, i sørveggen i 2. etasje og vestveggen i 1. etasje i 1978, og i sør- og østveggen i 1. etasje i 1989. To nye 2-lags vinduer (produsert 2020) ble montert i nordveggen i 1. etasje i 2021. Dører: Ytterdør med 2-lags vindu fra 1990. Terrassedøren er en skyvedør med vindu i full høyde fra 1989. Fra kjelleren er det en malt tredør med innerdør i finér til en utvendig trapp. Innvendig er det malte fyllingsdører og finérdører. Alle terskler i 1. etasje er fjernet. Trapper/adkomst: Utvendig er det en 5-trinns strekkmetaltrapp til hovedinngangen, en tretrapp til verandaen, og en overbygd, støpt trapp til kjelleren. Innvendig er det en tretrapp med belegg og sving til 2. etasje, og en tretrapp med repos til kjelleren. Balkong/terrasse: Veranda på 14 m² i tilknytning til hovedinngang fra 2001, fundamentert på betongsøyler og forankret i vegg. Veranda på 5 m² med utgang fra stue fra 1989, fundamentert på mursøyler og forankret i vegg. VVS-installasjoner: Vanninntak i plast (PE) i kjeller fra 1995, med ny stoppekran montert i 2023. Røropplegg er i kobber og galvaniserte jernrør av varierende alder. Avløpsrør er av støpejern med overgang til plast bunnledning, og noe er byttet til plast. Varmtvann produseres av en 115 liter OSO bereder fra 2025. Badet har et plastsluk, og det ble installert et nytt sluk i metall i 2012. Ventilasjon: Boligen har mekanisk avtrekk fra bad og kjøkken, og for øvrig naturlig ventilasjon med veggventiler og spalteventiler i vinduer. Badet har en elektrisk styrt vifte fra 2012. Kjøkkenet har en kjøkkenventilator med avtrekk ut fra 1970. Toalettrommet har kun naturlig avtrekk. Tekniske detaljer: Oppvarming med vannbåren varme til radiatorer fra byggeår, fordelt fra en Vaillant El-kassett på 9 kW montert i 2025. Tidligere oljefyr er fjernet. En 3000 liters oljetank i glassfiber ble tømt, sanert og klargjort for bio-olje i 2019. Brannsikkerhet ivaretas av 3 røykvarslere fra 2024 (en i hver etasje) og et nytt 6 kg pulverapparat. Garasje: Garasje bygget i 1960, fundamentert på støpt plate. Hoveddelen er i mur med sperretak tekket med aluminiumsplater og flat himling isolert med flis. Det er støpt dekke over garasjen. Et tilbygg i bindingsverk med stående låvepanel og uisolert pulttak tekket med bølgeblikk ble oppført i 1970. Tilbygget har slåport i begge ender. Garasjen har en stor leddport i stål med vinduer og motorstyring, installert i 1996. Det er en smøregrav i gulvet. Elektrisk anlegg: Inntakssikring i raftekott. 50 Ampere hovedsikring, automatisk måler, kombinerte sikringsautomater, og åpen installasjon. Nytt sikringsskap i 2010, og nytt overspenningsvern i 2025. Skap med kombinerte sikringsautomater. Automatisk måler. Kursfortegnelse i skapet. Med bakgrunn i el-anleggets alder med unntak av selve skapet, vil det måtte forventes en oppgradering av dette ved en modernisering av boligen. 1. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei 2. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1953 Det er ikke utført en fullstendig utskifting av anlegget siden opprinnelig installasjon, men sikringsskap med ny innmat ble byttet i 2010. 3. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja Opplyst av eier. 4. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? Eksisterer det samsvarserklæring? - Ja Ja Samsvarserklæringer for utførte arbeider etter 2010 ligger i sikringsskapet. Om det er foretatt endringer på anlegget i tidsrommet 1999-2010 er ukjent. 5. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ja Det foreligger rapport fra 2010. Opplyst av eier. 6. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ja Eier opplyser at sikringer kan løse ut ved ankomst til boligen etter lengre tids fravær. Dette skjer ved at bereder, oppvarming, og andre energikrevende apparater benyttes samtidig. Ved "normal" bruk av boligen er ikke dette noe problem. Slike forhold løses gjerne ved at en setter seg inn i fordelingen på sikringene, og at forbruket fordeles på flere kurser. 7. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei Opplyst av eieren. 8. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei 9. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei 10. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei 11. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja 12. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det må avklares hva som er årsaken til at sikringer løser ut, og det bør fremskaffes samsvarserklæring for utskifting av sikringsskapet i 2010. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, noe som var krav på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Takstige er ikke kontrollert. Alder på renner, nedløp, og beslag tilsier at mye av forventet levetid er brukt. Takstige kontrolleres ved snøfritt tak. Tak som har tilstrekkelig fall og overflate for at snø kan rase, må sikres med snøfangere på hele taket for å unngå skade på personer, dyr og eiendom. Alder og tilstand på renner, nedløp og beslag tilsier at utskifting vil være naturlig i forbindelse med rehabilitering av taktekkingen. - Utvendig - Utvendige trapper | Det er ikke montert rekkverk. Trapp ved hovedinngangen bør sikres med rekkverk. Det er krav om forskriftsmessig rekkverk på trapper, verandaer, balkonger o.l. når avstanden ned til terrenget er mer enn 0,5 m. Kjellertrapp mangler gelender på sidene. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Rekkverk på strekkmetalltrapp og håndløper på veggen i trapper vil øke sikkerheten ved ferdsel i trappene. - Innvendig - Innvendige trapper | Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i trapper. Det er ikke montert rekkverk. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Det mangler håndløper nederst i trapp til 2.etg. Det mangler rekkverk og håndløper på vegg til kjellertrapp. Dette var ikke gjeldende krav på byggetidspunktet, men kom som krav i forskriften fra 1969. Håndløper bør monteres, men det var ikke krav på byggetidspunktet. Åpninger er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Det var ikke spesifikke krav til trapper før forskriften som ble utgitt i 1969. Montere gelender mot veggen og rekkverk vil øke sikkerheten i trappene. - Kjøkken - Avtrekk | Det er registrert avvik med avtrekk. Ventilator er defekt. Ventilatoren må skiftes. - Gammelt bad - Generell | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Veggplater gliper og har sluppet underlaget der det har vært dusjet på veggen. Rommet er langt og smalt og er lite egnet for bruk som bad. Rommet kan ikke brukes som våtrom uten full rehabilitering, noe som er lite sannsynlig. Mest aktuelt kan rommet bygges om til et toalett, bod eller annet. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. For undertak mer enn 30 år er mer enn halvparten av forventet levetid brukt. Dette er en teoretisk gitt alder, og faktisk tilstand/levetid må vurderes individuelt i hvert enkelt tilfelle. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Ved besiktigelse av undertaket fra kaldloftet ble det ikke avdekket feil eller skader som tilsier at vedlikehold eller arbeid må iverksettes. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Det er noe slitt kledning med svertesopp og behov for vask/overflatebehandling. Vedlikehold av utvendige fasader må påregnes. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er begrenset/dårlig ventilering av takkonstruksjonen. Det er registrert symptom på aktivitet fra skadedyr. Noe avskalling av maling i gesims og takutstikk. Dette er i hjørnet mot sørvest. Årsaken er at det tilføres fuktig luft fra kloakkluftingen som er avsluttet i raftekottet. Dette medfører rått klima som kondenserer og fører til vekst av svertesopp langs rafta. Dette har også ført til at malingen på utvendig hjørne løsner og flasser av. Det registreres noe muslort på kaldloftet. Lufting/ventilering bør forbedres. Kan montere ventiler i gavler på kaldloftet. Kloakklufting må føres ut over tak eller ut på vegg. Det kan gjøres kartlegging hvor mus tar seg opp på loftet, og gjøre tiltak for å hindre dette. Eventuelt ta kontakt med firma som jobber med skadedyrbekjempelse. Etterisolering av himlingen mot kaldt loft anbefales som et godt fyringsøkonomisk tiltak. Da må ventilasjonen forbedres samtidig. - Utvendig - Vinduer | Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Kjellervinduer er svært sliten utvendig. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Kjellervinduer er ikke funksjonell. Eldste vinduer må påregnes utskifting, og dette vil være et godt fyringsøkonomisk tiltak. - Utvendig - Dører | Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Døren er av eldre årgang, og varmeisolerende evne kan ikke sammenlignes med dagens ytterdører. Pakninger/tettelister i døråpningene mister mye av sin elastisitet og effekt etter lang tids bruk, noe som reduserer dørenes varmeisolering. Lister anbefales byttet. Utskifting av eldre dører vil gi mindre varmetap. - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Rekkverket er for lavt i forhold til dagens krav til rekkverkshøyder. Rekkverkshøyde på 83 cm på veranda ved hovedinngang. Rekkverkshøyde på 90 cm på veranda ved stue. Begge verandaer ligger mer en 0,5 m over terrenget. Rekkverket tilfredsstiller ikke dagens krav. Dagens krav er at høyde på rekkverk ved balkonger, tribuner, passasjer og lignende skal være minimum 1,0 m når avstanden til underliggende terreng er mer enn 0,5 m. Åpninger i rekkverk skal inntil en høyde på 0,75 m være maksimum 0,10 m. Horisontal avstand mellom bygningsdel og utenpåliggende rekkverk skal være maksimum 0,05 m. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Rekkverk må lages høyere for å tilfredsstille dagens krav, men vurderes å ikke utgjøre noen stor risiko. - Innvendig - Overflater | Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. Det er en del skader etter bruk av rullestol. Noe utidsmessige overflater. Overflater må utbedres eller skiftes. Overflater må påregnes oppgradering. - Innvendig - Radon | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. I følge radonkart fra NGU(Norges geologiske undersøkelse) ligger eiendommen i et område som ikke er kartlagt(markert grått). Som en ser i vedlagte bilde så er tilstøtende områder kartlagt usikker forekomst(merket grått), og lav til moderat konsentrasjon(merket gult). Det bør gjennomføres radonmålinger. Erfaringsmessig er det lite Radon i området, noe kart fra NGU bekrefter. Da ingen tiltak eller målinger er gjennomført, anbefales likevel Radonmåling på generelt grunnlag. - Innvendig - Pipe og ildsted | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på pipe. Har fått fritak for feieavgift fra 2025. Det er mangelfull forblending av røykinnføring. Det er noe begynnende oppsmuldring av pipa over taket. Pipe må rehabiliteres dersom den skal tas i bruk igjen. Det er montert helt beslag på pipa over tak. Røykinnføring i kjeller må enten blendes forsvarlig, eller at det monteres ildsted der dersom fyringsanlegget skal tas i bruk igjen. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er tydelige tegn til fuktvandring i fundamentene. Dette betyr at grunnmur og kjellergolv står i kontakt med jordmasser, og suger til seg fukt fra disse. Kjelleren er bygget på en måte som gjør den uegnet for innredning med organiske overflater, og da spesielt med tette overflater. Mange gamle kjellere egner seg ikke som boligrom. Fram til rundt 1970 ble de fleste kjellere bygd uten nevneverdig fuktsikring eller isolasjon, og var kun egnet som grovlager. Selv med utvendige fuktsikringstiltak kan gamle fundamenter fortsatt stå i kontakt med fuktig byggegrunn. Fundamenter uten drenerende og kapillærbrytende underlag er vanskelige å utbedre. - Innvendig - Innvendige dører | Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Det er endel bruksslitasje grunnet rullestol. Det vil være naturlig med utskifting av innvendige dører i forbindelse med eventuell modernisering av boligens overflater. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. For rør over 25 år anses halvparten av forventet levetid å være oppbrukt. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Soilrør har en teknisk levetid på 25-100 år, og en anbefalt brukstid på 40-50 år. Kjøkkenavløp er mest utsatt for korrosjon(grafittitsering), og derfor normalt lengre levetid på avløpsrør fra bad enn kjøkken. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Eldre avløpsrør har blant annet større sannsynlighet for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare vannskader i boliger. Gamle soilrør må påregnes byttet. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Ventilator avtrekk på kjøkkenet er defekt. Ventilasjonsløsningen må utbedres. Ventilator må kjøpes ny. Denne vil naturlig bli byttet ved utskifting av innredningen. - Tekniske installasjoner - Vannbåren varme | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på anlegg for vannbåren varme. Tilstandsgrad er satt med bakgrunn i alder på røropplegg. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | Eier opplyser at sikringer kan løse ut ved ankomst til boligen etter lengre tids fravær. Dette skjer ved at bereder, oppvarming, og andre energikrevende apparater benyttes samtidig. Ved "normal" bruk av boligen er ikke dette noe problem. Slike forhold løses gjerne ved at en setter seg inn i fordelingen på sikringene, og at forbruket fordeles på flere kurser. Det må avklares hva som er årsaken til at sikringer løser ut, og det bør fremskaffes samsvarserklæring for utskifting av sikringsskapet i 2010. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er ingen indikasjoner på at det finnes drenering ved boligen, og det er ingen fuktsikring av grunnmur med grunnmursplast eller tilsvarende. Deler av kjelleren ligger inne under boligen der den vender mot tilbygget, og det er ingen mulighet for å fuktsikre denne fullstendig utvendig, da det ikke er mulig å komme til i dette området. Drenering og fuktsikring av fundamenter må etableres dersom kjelleren skal kunne utstyres med organiske overflater. Mange gamle kjellere egner seg ikke som boligrom. Fram til rundt 1970 ble de fleste kjellere bygd uten nevneverdig fuktsikring eller isolasjon, og var kun egnet som grovlager. Selv med utvendige fuktsikringstiltak kan gamle fundamenter fortsatt stå i kontakt med fuktig byggegrunn. Fundamenter uten drenerende og kapillærbrytende underlag er vanskelige å utbedre. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Innsiden av grunnmuren har misfarging. Det er en gammel mur med misfarging av lang tids påvirkning av fukt fra grunnen. Dette er normalt for denne type konstruksjoner. Murer kan overflatebehandles med slemming eller tilsvarende produkter som ikke påvirkes av fukt i særlig grad. Utvendig fuktsikring med grunnmursplast vil bedre forholdene på sikt. Kjellerdelen som vender mot tilbygget lar seg ikke fuktsikre. - Tomteforhold - Terrengforhold | Eiendommen ligger i flomutsatt område. Den ligger tett på Tysla innenfor aktsomhetsområde for flom. Det er ikke behov for utbedringstiltak. Se vedlagte risikorapport. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. For rør over 25 år anses halvparten av forventet levetid å være oppbrukt. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Det anbefales at mekanisk ventilasjon etableres i rommet, og at det er samsvar mellom tilluft og avtrekk. - Kjøkken - Overflater og innredning | Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Kjøkkenet har mye bruksslitasje på overflater grunnet bruk av rullestol. Kjøkkenet må påregnes oppgradering - modernisering. - Bad - Overflater Gulv | Det er påvist at høydeforskjell fra topp slukrist til gulv/synlig topp membran ved dørterskel er mindre enn 25 mm. Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på byggetidspunktet. Terskel er fjernet så det er ingen oppkant mot tilstøtende rom. Fallet på golvet avviker noe fra anbefalinger i forskriften som var gjeldende på tidspunktet for rehabiliteringen. Det er uheldig punktering av belegg i dusjen hvor det er sveiset eller limt belegg over. Dette gir fare for lekkasje. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. Rommet må påregnes rehabilitering. - Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på membranløsningen. I våtrom med vinylbelegg eldre enn 20 år, anses halvparten av forventet levetid å være brukt. Det er viktig å merke seg at levetiden til en membran varierer basert på kvalitet, installasjon og bruk. Eldre membraner kan bli sprø og sprekke opp, noe som fører til at de mister sin vanntettende funksjon. Dette kan resultere i vannlekkasjer gjennom vegger og gulv og fuktskader. Reparerte skader som observeres i dusjen er også med å øke risikoen for at lekkasjer kan oppstå. - Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er påvist fuktskjolder/svelling i skapinnredning. Det er noe svell nederst i servantskapet som vender mot dusjen. Innredningen fungerer uten at større tiltak iverksettes, skader er kun av estetisk betydning. - Gammelt bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Hulltaking er ikke foretatt da det allerede er påvist andre avvik i våtsonen. Veggplater har sluppet underlaget og gliper. Rommet er uegnet som våtrom uten full rehabilitering. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Det er Valliant El-kassett med vannbåren fordeling til radiatorer, denne er montert i 2025. Elektriske panelover og stråleovn ellers. Per i dag er det forbud mot å fyre med ved. Skal skorstein brukes, må det rives det som er dårlig over tak, mures opp igjen og rehabiliteres.

Strømforbruk

Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via privat veg. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlikehold og andre kostnader for drift av veien. Tilkoblet vann fra Lysinga Vannverk. Eiendommen har avløp via septiktank, med overløp til grøft e.l. Ny kum i 1994 og infiltrasjon fra 1983. Tømming hvert 2.år.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst, bildetekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av megler/fagansvarlig/ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr. 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, slamtømming og vannavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Vannavgift: Pris basert på boareal og vannmåler. Slamtømming: Grunnlag basert på m3. Gebyr for feiing vil tilkomme når skorstein er rehabilitert og ildstedet tas i bruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

1989: Bygd på ny stue, og bygd om deler av stue til soverom og bad. 1994: Nytt avløp fra toalettet og ny septiktank 2001: Utvidelse av overbygd platting ved inngangen. 2010: Eltron AS, nytt sikringsskap med jordfeilautomater på alle kursene, ny vifte på badet, ny ovn på toalettet, diverse oppgradering av jording og anlegget i kjelleren, utskifting av gammel kabel og brytere. 2012: Rehabilitert badet i 1.etg. 2019: Rengjort oljetank, og klargjort for bio-olje. 2020: Eidsiva Bredbånd: Lagt inn fiberkabel, klart til bruk i tilbygd stue, abonnement må kjøpes. 2021: Byttet 2 vinduer i nordveggen. 2021: Byttet gamle radiatorventiler. 2023: Ny hovedstoppekran for vann installert. 2024: 3 nye røykvarslere og nytt 6 kg pulverapparat. 2025: Ny sirkulasjonspumpe for vannbåren varme og ny bereder. 2025: Nytt overspenningsvern installert i sikringsskap. 2025: Pipe blendet (satt på blending). Utført av Røe Bygg AS.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette, for mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no.Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med vær oppmerksom/usikker aktsomhet for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 20 218
• Informasjon om eiendomsskatt: Kommunen har ikke innført kommunal eiendomsskatt.