Bøveien 6

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 170 m²
BRA-i: 141 m²
BRA-e: 29 m²
TBA: 18 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Det er gode parkeringsmuligheter på gårdsplassen. Det er også oppført en eldre garasje med plass til en bil.

Eiendom

Tomteareal er 1 549 m² på eiet tomt.

Eiet tomt på ca. 1 548,9 m². Tomteområdet er opparbeidet med hovedsakelig plen- og hagearealer, med spredt busk- og trevegetasjon. Terrenget fremstår i hovedsak relativt flatt til svakt skrånende. Adkomst og gårdsplass er gruset. Frittstående garasje/uthus er plassert på tomten. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1953

Innhold

Boligen inneholder følgende rom: 1. etasje: Stue, kjøkken, bad, soverom, entré/gang. 2. etasje: Trapperom/gang og to soverom. Kjeller: Diverse boder og teknisk bod. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en garasje på 29 kvm på eiendommen.  Arealet er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Enebolig oppført i 1953 fordelt over tre plan, beliggende i rolige og landlige omgivelser. Boligen har en funksjonell planløsning med oppholdsrom, bad og ett soverom i første etasje, to soverom i andre etasje, samt full kjeller med diverse boder. Eiendommen har gjennomgått enkelte oppgraderinger som etterisolering og ny kledning på tre fasader i 2005, men har for øvrig et generelt moderniseringsbehov. Entré: Adkomsten til boligen skjer via et overbygget inngangsparti mot øst med platting. Entréen fungerer som boligens sentrale bindeledd i første etasje, med direkte adkomst til bad, stue, soverom samt trappeadkomst til både andre etasje og kjeller. Rommet har lyse overflater med malt trepanel og formpressede innerdører. Stue: Stuen har en åpen løsning mot spisestuen og inn mot kjøkkenet. Rommet har laminat på gulv, panelte vegger og god plass til både sofagruppe og spisebord. For oppvarming er det montert en vedovn tilknyttet teglpipe samt en luft-til-luft-varmepumpe. Fra stuen er det utgang via terrassedør til terrasse mot vest. Kjøkken: Kjøkkenet ligger i delvis åpen løsning mot stuen og har innredning fra 2005 med hvite, profilerte fronter, laminerte benkeplater og oppvaskkummer i metall. Veggene over benkeplatene er kledd med MDF-plater, og over komfyrplassen er det montert ventilator med avkast via yttervegg. Kjøkkenet har åpne løsninger for frittstående hvitevarer, og det er ikke etablert opplegg for oppvaskmaskin. Bad: Kombinert bad og vaskerom i første etasje har adkomst fra entréen og ble oppført i 2005. Rommet er utstyrt med servant i innredning, gulvmontert toalett, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. På gulvet er det vinylbelegg med elektrisk gulvvarme, vegger med våtromsplater og mekanisk avtrekksvifte på yttervegg. Badet har et oppgraderingsbehov. Soverom 1. etasje: Soverommet i første etasje har adkomst fra entréen og har fin plass til seng og garderobeløsning. To soverom i 2. etasje: I andre etasje ligger to soverom med adkomst fra trappegangen. Begge rommene har skråhimling, panelte flater og plass til seng og oppbevaringsmøbler. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en åpen terrasse mot vest med murt utepeis og trappeadkomst ned til hagen. Terrassen har et oppgraderingsbehov. Kjeller: Kjelleren har adkomst via innvendig trapp samt utvendig kjellertrapp med luke. Arealet består av diverse boder og en teknisk bod med oppmurt vedovn og varmtvannsbereder på 200 liter. Kjelleren har et oppgraderingsbehov. Overflater: Gulv: Laminat og vinylbelegg. I kjeller er det vinylbelegg og dels ubehandlet betonggulv. Vegger: Malt strietapet, MDF og malt trepanel. I kjeller er det utlektede vegger i to boder med trepanel, for øvrig pussede og delvis malte murvegger. Himling: Malt trepanel og himlingsplater. I kjeller er det trepanel, himlingsplater og ubehandlede sponplater. Lagring: Boligen har lagringsplass i kjeller bestående av diverse boder og teknisk bod. På tomten står en frittstående garasje fra 1953 på 29 m² med boder og vedbod. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema. Selger har opplyst at det er gjort ufaglært arbeid: Bygget nytt bad og byttet rør i kjeller og opp til 1. etasje i 2005. Dette betyr at arbeidet er utført av personer uten fagutdanning og av den grunn kan arbeidet være gjort på en måte som ikke er i tråd med anbefalinger eller krav. Det er dermed en risiko for at arbeidet er gjort feil, at valgt løsning ikke fungerer etter sin hensikt eller fører til skader.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 04.09.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1953 med 1½ etasje og kjeller. Yttervegger i bindingsverk med utvendig liggende kledning. Eier opplyser at fasadene mot syd, øst og nord ble etterisolert og omkledd i 2005. Fasade mot vest har kledningsbord fra byggeåret. Etasjeskillere mot kjeller og 2.etasje med trebjelkelag. Kjeller med innvendig og utvendig adkomst, med støpte kjellergulv og pussede murvegger. Grunnmurer fremstår som utført i sparesteinsbetong. Ukjent byggegrunn. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med metallplater, tekking opplyst fra ca 1980, 2005 ved overbygget inngangsparti. Undertaket fremstår som utført med eternittplater. Saltakskonstruksjon med kaldtloft. Renner og nedløp i metall. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret, teglpipe med luftekanal. Helbeslått pipeløp over tak, montert regnskjerming. Synlige pipevanger og brannmurer i i kjeller, 1. og 2.etasje pusset og malt samt forblendet med selvklebende dekorflis med teglsteinimitasjon i stue. Sotluke i kjeller. Tilknyttet vedovn i stue 1.etasje og vedovn i kjellerbod. Vinduer: Vinduer med isolerglass av blandet alder, påvist fra 1980, 2004 og 2013. Vannbrett dels med metallbeslag. Kjeller med varevinduer fra byggeåret. Det er opplyst at det i 2016 ble skiftet tilsammen 4 vinduer som egeninnsats. Dører: Malt ytterdør med glassfelt, dør påvist fra 2003. Malt terrassedør med glassfelt, dør opplyst fra ca 1996. Enkel tredør til kjeller fra byggeåret. Innerdører ved 1.etasje med formpressede dørblad, dører opplyst fra 2006. Kjeller og 2.etasje med finerdører fremstår fra byggeåret. Trapper/adkomst: Overbygget inngangsparti mot øst, opplyst oppført i 2005. Betongtrapp til utvendig kjellerinngang uten rekkverk eller håndløper. Innvendig tretrapp mellom 1. og 2.etasje. Innvendig tretrapp mellom kjeller og 1.etasje. Balkong/terrasse: Åpen terrasse ved 1.etasje mot vest, terrasse fra byggeåret. Fundamentering utført med støpt ringmur. Gulvkonstruksjonen fremstår med murte betongheller og ubehandlet betonggulv. Delvis rekkverk mot vest, for øvrig uten rekkverk. Murt utepeis. Adkomst fra stue og terreng. Overbygget inngangsparti mot øst er målt ca 5 m² og den åpne terrassen mot vest er målt ca 12 m². VVS-installasjoner: Inntak med jernrør og stoppekran, montert i kjellerbod. Vannførende rørinstallasjoner med Cu-rør og åpne koblinger. Opplyst at Cu-rør til kjøkken og bad ble utskiftet i 2005. Synlig røropplegg for avløp med PP- eller PVC-plast. Bunnledninger fremstår som utført med sementrør fra byggeåret. Bereder fra 2004 plassert på treplatting i kjellerbod, med volum på 200 liter. Ventilasjon: Naturlig ventilasjon med veggventiler og spalter i vinduskarmer. Bad i 1. etasje har mekanisk avtrekk på yttervegg, tilluft via åpen dør. Avtrekksvifte opplyst utskiftet i 2024. Kjøkken har ventilator over komfyrplass utført med avkast via yttervegg. Tekniske detaljer: Montert luft/luft varmepumpe i stue 1.etasje, varmepumpe påvist fra 2015. Utplassert brannslukningsapparat. Montert enkeltstående røykvarslere, varslere er ikke funksjonstestet. Garasje: Enkel garasje med boder, byggeår 1953 basert på opplysninger fra eier. Fundamentert på støpt ringmur. Gulv med støpt betong og tregulv. Yttervegger i bindingsverk med utvendig stående kledning. Labankdører og vinduer mot nord. Manuell vippeport. Saltak tekket med bølgeblikkplater. Taket er hovedsakelig uten renner og nedløp, men dette er montert over garasjeporten. Elektrisk anlegg: Inntak via jordkabel. Inntakssikring plassert på kneloft. Sikringsskap plassert i gang i 2. etasje. Sikringsskap med digital måler og automatsikringer. Jordfeilbryter tilknyttet kurs 8 (bad). Merkede kurser. 3-fase 230V anlegg med 63A hovedsikringer. Opplyst om oppgraderinger av el-anlegget i 2005. Åpent ledningsnett med jordede og ujordede kontakter. Elektrisk gulvvarme på bad. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Vinduer og takvinduer/takluker/overlys | Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte vindusglass. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer som fører til at det kommer fukt inn i konstruksjonen. Det mangler utvendig omramming rundt to vinduer mot syd i 2. etasje. Vindsperre står delvis eksponert, og det er åpne og mangelfullt avsluttede overganger rundt karm og vannbrett. Treverk og innvendige utforinger har betydelige fuktskjolder, værslitasje og avflasset overflatebehandling. Utførelsen medfører risiko for fuktinntrenging i veggkonstruksjon. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. Forventet brukstid og mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Kjellervinduer montert noe nært terreng utsatt for fuktskader. Kjellervinduer er stedvis tildekket med isopor og uten glass. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Innvendig kondensering kan føre til fuktskader på vinduer og tilstøtende konstruksjon, samt indikere dårlig inneklima eller ventilasjon. Det bør gjøres tiltak for å bedre ventilering av rommet. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk og kan medføre utskiftningsbehov av enkelte vinduer. Tiltak mot kondensering vinduer anbefales med bedre ventilering eller lufterutiner. Avvik rundt vinduenes innsettingsdetaljer kan føre til fuktinntrenging i veggkonstruksjonen, med risiko for fuktskader, råte og redusert levetid på konstruksjonen. Det bør etableres korrekt utvendig omramming og tette overganger rundt vinduene for å hindre videre fuktinntrenging i veggkonstruksjonen. Manglende tiltak vil kunne føre til ytterligere fuktskader, råte og redusert levetid på både vinduer og tilstøtende bygningsdeler. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Det anbefales å planlegge utskifting av eldre vinduer for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Utskiftninger av eldre vinduer eller isolerglass ved vinduer må påregnes grunnet elde, slitasje og tilstand. Kjellervinduer bør sikres tilstrekkelig avstand til terreng for å redusere risikoen for fuktskader og råte. Tildekking med isopor og manglende glass gir dårlig isolasjon og økt risiko for fuktinntrengning, skader og varmetap. Det anbefales å montere godkjente vinduer med tilfredsstillende isolasjon og tetthet. Vinduer med oppbrukt eller overskredet forventet brukstid bør vurderes for utskifting for å unngå økt risiko for trekk, varmetap, punktering av isolerglass og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Det må påregnes økte vedlikeholdskostnader og at enkelte vinduer må skiftes ut på sikt. - Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner | Det er påvist større skader og deformasjoner. Terrassekonstruksjonen har omfattende sprekker, brudd og forskyvninger i dekke og murte konstruksjoner. Det er også registrert avskallinger, løse partier og betydelig nedbrytning av overflater og tilstøtende murverk. Skadeomfanget tyder på bevegelser/setninger i konstruksjonen. Det er kun montert rekkverk delvis mot vest. For øvrig mangler det rekkverk på terrassen. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverket på terrassen er målt 0,74 m og er for lavt i forhold til dagens krav. Større skader og deformasjoner kan føre til svekket konstruksjon, redusert bæreevne og risiko for videre skadeutvikling. Konstruksjonen har vesentlig redusert funksjon og videre skadeutvikling må påregnes. Terrassen bør rives og bygges opp på nytt. - Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje) | Det er i hulltaking påvist fukt- og råteskader i innforet vegg. Påforede vegger med trepanel har betydelige råteskader og omfattende forekomst av svertsopp. Det er påvist noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv og kjellermur. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er konstatert skade som følge av sopp- eller muggsoppvekst. Det er registrert omfattende hvitlig overflatevekster i kjellerhimlingene, vurdert som sopp-/muggvekst som følge av forhøyet fuktbelastning. Kjelleren har et fuktnivå betydelig over normalnivå. Påforede vegger med trepanel har omfattende råteskader. Himlingene har et betydelig omfang av mugg- og soppvekst. Kjellergulv og kjellermur har fuktskjolder, saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Fukt- og råteskader i innforet vegg kan føre til skjult nedbrytning, svekket konstruksjon og dårlig inneklima. Det må gjennomføres omfattende utbedringer for å fjerne råteskader og svertsopp i de påforede veggene. Alt skadet materiale må fjernes, og årsaken til fuktinntrengningen fremstår å være mangelfull drenering. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for videre råte- og soppskader, dårlig inneklima og mulig skade på byggets bærekonstruksjoner. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det bør iverksettes tiltak for å utbedre fuktgjennomtrengingen i kjellergulv og kjellermur, for eksempel ved forbedring av drenering og fuktsikring. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for mugg- og råteskader i konstruksjonen, samt forringelse av inneklima og bygningsmaterialer. Konstatert skade som følge av sopp- eller muggsoppvekst innebærer nedbrytning av materialer og kan gi dårlig inneklima og helseplager. Skaden kan utvikle seg videre dersom fuktkilden ikke utbedres. Himlingsplater med sopp- og muggvekst må rives/fjernes. Det bør også iverksettes tiltak for å identifisere og utbedre årsaken til den forhøyede fuktbelastningen, for å hindre videre sopp- og muggvekst. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er økt risiko for helseskader, forverring av bygningskonstruksjonen og redusert bokomfort. Det må iverksettes tiltak for å utbedre fuktproblematikken i kjelleren, herunder fjerning av råteskadet materiale og rengjøring eller utskifting av himlinger med mugg- og soppvekst. Videre bør det vurderes å forbedre drenering og fuktsikring rundt grunnmuren for å redusere tilsig av fukt. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for videre råte- og soppdannelse, forverring av bygningsskader, samt helsemessige utfordringer for brukere av kjelleren. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. - 1. Etasje Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er registrert aktiv lekkasje/drypp fra undersiden av WC-sisternen ved festebolten. Det er rustdannelser rundt innfestingen, noe som tyder på at forholdet har pågått over tid. Det anbefales å stanse lekkasjen og utbedre feilen umiddelbart. Defekt utstyr eller komponenter må repareres eller skiftes ut, og det bør kontrolleres om det har oppstått følgeskader som må utbedres. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. - Innvendige vannledninger | Det er påvist lekkasje fra vanninntaket/jernrøret i kjelleren. Jernrøret har også rustdannelser. Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Deler av røropplegget er fra byggeåret (73 år). Det er påvist dårlig avrenning og lavt trykk ved funksjonstest av vannførende installasjoner. Eier opplyser at det er problemer med vanntrykket. Avviket er også kommentert under utvendige vann- og avløpsledninger. Stoppekran ikke merket. Cu-installasjoner med irring. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Mer enn halvparten av levetiden er oppbrukt ved mesteparten av vannrørene. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Lekkasje fra vanninntaket/jernrøret og rustdannelser bør utbedres av rørlegger for å hindre videre vannskader og korrosjon, som kan føre til større lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjonen. Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Det anbefales å planlegge utskifting eller oppgradering av rørsystemet for å sikre videre driftssikkerhet. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Svært lav avrenning/vannmengde kan indikere alvorlig feil eller tilstopping i vannforsyningen, med redusert funksjon og risiko for driftsproblemer. Det bør gjennomføres en grundig vurdering og utbedring av vannførende installasjoner av fagperson for å løse problemet med dårlig avrenning og lavt vanntrykk. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdet er redusert brukervennlighet, samt økt risiko for ytterligere skader eller lekkasjer på grunn av aldrende rør og komponenter. Stoppekran bør merkes for å sikre rask avstengning ved lekkasje eller skade. Irring på Cu-installasjoner bør undersøkes og utbedres av fagperson for å unngå lekkasjer og videre korrosjon. Lekkasjevakt bør monteres på rom med vanninstallasjoner for å redusere risikoen for vannskader. Siden mer enn halvparten av levetiden til vannrørene er oppbrukt, bør røropplegget vurderes av rørlegger for å avdekke behov for utskiftning og forhindre plutselige lekkasjer eller driftsstans. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Det er påvist forhøyet fuktnivå i kjellervegg, yttervegg eller kjellergulv. Det er påvist fuktinntrengning, fuktskader i innforede veggkonstruksjoner i kjelleren og avflassing eller utfelling (salt -/kalkutslag). Kjeller med høy fuktbelastning. Kjeller med tydelige tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Manglende eller sannsynlig manglende utvendig fuktsikring av grunnmur øker risikoen for fuktinntrengning i kjeller eller underetasje. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Det anbefales å vurdere behov for etablering eller oppgradering av utvendig fuktsikring og eventuell drenering rundt grunnmuren. Tiltak bør planlegges og utføres i henhold til dagens anbefalinger for å sikre en varig løsning. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Forhøyet fuktnivå kan føre til utvikling av fuktskader, mugg og råte, samt bidra til dårlig inneklima over tid. Det anbefales å iverksette tiltak for å redusere fuktbelastningen, samt følge opp med nærmere undersøkelser ved behov. Omfattende fuktinntrengning og fuktskader kan føre til betydelig nedbrytning av konstruksjonen, med risiko for mugg, råte, redusert bæreevne og dårlig inneklima. Det bør etableres tilfredsstillende dreneringssystem og utvendig fuktsikring ved grunnmurer for å hindre videre fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. Takvann bør ledes bort fra bygningen for å redusere belastningen på grunnmurene. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for ytterligere fuktskader, forringelse av konstruksjonen, samt potensielt dårligere inneklima og redusert levetid på bygget. Ny drenering kan vurderes ut fra arealbehov og eget krav til nytteverdi av kjelleren. Vann fra alle nedløp anbefales ført vekk fra bygningskroppen. Tilstanden ved kjelleren bør følges opp. Se for øvrig kommentarer ved rom under terreng. - Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering | Ved funksjonstest av installasjonene er det påvist trykkfall og/eller svakt vanntrykk i boligen. Det er påvist drypplekkasje fra vanninntaket/jernrøret i kjelleren. Jernrøret har også rustdannelser. Vannledninger av galvaniserte stålrør er 73 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Avløpsledninger er 73 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Anlegget er 73 år gammelt. Ved funksjonstest er det påvist lavt vanntrykk i boligen. Det foreligger manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget. Normal forventet levetid for galvaniserte rør, støpejernsrør og sementrør er ca. 40 år. Svekket effekt på vannledning kan føre til redusert vanntrykk og ustabil vannforsyning, med risiko for driftsproblemer. Det anbefales å undersøke årsak til trykkfall og utbedre vannledningen, for eksempel ved rensing, reparasjon eller utskifting. Påviste lekkasjer og skader gir risiko for vannlekkasje, trykktap, følgeskader på omgivelser og mulig svikt i vannforsyningen. Lekkasje fra vanninntaket/jernrøret i kjelleren bør utbedres snarest for å unngå vannskader og ytterligere korrosjon. Jernrøret bør vurderes for utskifting, da rustdannelser kan føre til svekket rørkvalitet og økt risiko for lekkasjer eller brudd. Eldre vannledninger har økt risiko for svikt, med fare for lekkasjer og vannskader. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. Eldre betongledninger har økt risiko for slitasje, sprekkdannelser, lekkasjer og innlekking, noe som kan gi redusert funksjon og kapasitet. Det anbefales å gjennomføre tilstandskontroll/ytterligere undersøkelser og utarbeide en plan for eventuell rehabilitering eller utskifting av de mest utsatte strekningene. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det bør innhentes dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget, inkludert offentlige betingelser for eiendommen. Funksjon og tilstand på anlegget bør vurderes av fagkyndig, da lavt vanntrykk og høy alder på rørene gir økt risiko for lekkasjer, brudd og fremtidige driftsproblemer. Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om utførelsen og tilstanden, noe som kan føre til skjulte feil og uforutsette kostnader. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Takplater har slitasje og stedvise bulker. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. Tekkingens alder er ca. 46 år og har betydelig oversteget mer enn halvparten av forventet levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Vindskier har synlige råteskader lokalt mot endene, skjevheter, avflassinger samt at overliggende metallbeslag delvis mangler og har har deformasjoner og slitasje. Levetiden for undertaket/eternittplatene er overskredet. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad er forventet levetid for tekking eller bruk av eternittplater ca. 35 år. Undertaket består av eternittplater fra byggeåret, som normalt inneholder asbest. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Basert på levetidsbetraktninger er det påregnelig med utskiftning av tekkematerialet i nær fremtid. Det bør foretas utskifting av vindskier og metallbeslag for å hindre videre råteskader og sikre tilstrekkelig beskyttelse mot vær og vind. Eternitt inneholder asbest, og håndtering må utføres av godkjent firma for å unngå helsefare og sikre korrekt deponering. Eternittplatene er ikke lenger i produksjon. Ved fremtidig omtekking bør eternittplatene demonteres og ny undertaksløsning etableres. Eternittplatene inneholder asbest og skal miljøsaneres i henhold til gjeldende regelverk. - Nedløp, beslag og skorsteiner over tak | Renner og nedløp fra byggeåret har ujevnheter, deformasjoner og bulker. I tillegg er det registrert bulker, frostspreng og slitasje på nedløpene. Forkantbeslag mangler ved takflaten mot vest. Beslag, renner og nedløp fra byggeåret og 1980 har betydelig overskredet forventet levetid. Beslag, renner og nedløp fra 2005 har overskredet alder for middels levetid. Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det bør vurderes utskifting av renner, nedløp og beslag som har overskredet forventet levetid, samt utbedring av deformasjoner, bulker og frostspreng for å sikre tilfredsstillende bortledning av vann. Manglende forkantbeslag bør monteres for å hindre vanninntrenging i takkonstruksjonen. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for lekkasjer, fuktskader og forringelse av byggets konstruksjoner. Manglende snøfangere kan føre til ras av snø og is fra taket, med fare for skade på personer, eiendom og installasjoner. Det bør monteres snøfangere på taket for å ivareta sikkerheten og redusere risikoen for snøras, som kan medføre fare for personskader og skade på eiendom. - Takkonstruksjon/Loft | Kaldtloftet er hovedsakelig etablert uten lufting, ventilering via generelle utettheter i konstruksjoner. Noe ventilering ved takkonstruksjonen mot vest, åpning mellom undertak (eternitt) og opplekting. Tilkomst til øvrige deler av kaldtloftet er ikke etablert, og det har derfor kun vært mulig å foreta en begrenset visuell besiktigelse fra veggluken til kneloftet mot vest. Det er dermed usikkerhet knyttet til tilstand og oppbygning for øvrige deler av takkonstruksjonen/loftet. Undertaket består av eternitt og det er registrert synlig skade. Isolasjonen i himlingen består av sagflis med lav isolasjonsevne og ujevn tykkelse. Det er ikke etablert dampsperre, noe som øker risikoen for fuktproblematikk og varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Konstruksjonsløsningen er derfor utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Lagret skumgummi og øvrig avfall/innbo bør fjernes. Museekskrementer observert ved loftsluke. Enkelte vepsebol. Dårlig ventilering kan føre til opphopning av fukt, med risiko for kondens, mugg- og råteskader i konstruksjonen. Ytterligere ventilering bør vurderes av fagmann grunnet konflikt med varmluftslekkasjer og fare for kondensproblematikk. Det bør etableres bedre tilkomst til hele kaldloftet for å muliggjøre fullstendig inspeksjon og vurdering av takkonstruksjonen. Skadet eternitt i undertaket bør utbedres for å hindre vanninntrenging og ytterligere forringelse av konstruksjonen. Grunnet manglende dampsperre må forholdene ved kaldtloftet følges opp jevnlig da manglende dampsperre kan føre til kondensproblemer og fuktskader i konstruksjonen, utbedringer med etablering av dampsperre anses kostnadskrevende og kan evt avventes. Konsekvensen av dagens forhold er økt risiko for skjulte skader, varmetap, fuktskader og redusert energieffektivitet. Lagret skumgummi, avfall og øvrig innbo bør fjernes fra loftet. Det bør samtidig undersøkes for mulig museaktivitet og eventuelle adkomstveier bør tettes for å redusere risiko for skader og hygieniske ulemper. Behov for tiltak forbundet med veps og skadedyr. - Yttervegger/Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Kledningsbord, spesielt mot vest, har preg av elde, oppsprekkinger, avflassing og forhøyet slitasjegrad. Råteskader er ikke påvist ved fasade mot vest, men det kan ikke utelukkes. Øvrige kledningsbord har noe oppsprekking og slitasje som følge av manglende vedlikehold. Overflatene har et betydelig omfang av svertesopp. Utvendige vegghjørner er utført uten hjørnekasser. Avkast fra kjøkkenventilator er delvis tildekket av utvendig kledning, slik at det kun er en begrenset spalte for utlufting. Utførelsen gir redusert fri åpning og kan medføre utilstrekkelig avkast av luft og fukt. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Manglende lufting kan føre til opphopning av fukt, med risiko for råte- og fuktskader i kledning og underliggende konstruksjon. Tett utførelse uten påviste følgeskader, forholdet bør sjekkes jevnlig. På generelt grunnlag bør de eldste ytterveggskonstruksjonene vurderes utvendig etterisolert i forbindelse med fremtidig utskifting av kledningen, sett opp mot dagens isolasjonskrav. Kledningsbordene har omfattende vedlikeholdsbehov, og utskifting av kledningen på de eldste fasadedelene i sin helhet bør vurderes. Fasaden mot vest bør kontrolleres nærmere for skjulte råteskader. Overflater med svertesopp bør rengjøres og behandles for å forhindre videre vekst og skade på kledningen. Det anbefales å etablere hjørnekasser på utvendige vegghjørner for å beskytte mot fuktinntrenging. Kledningsbord fra 2005 vurderes å ha betydelig vedlikeholdsbehov. Avkast fra kjøkkenventilator bør åpnes opp slik at det sikres tilstrekkelig utlufting, for å unngå opphopning av fukt og redusert luftkvalitet. - Ytterdører | Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket, spesielt ved terrassedøren og kjellerdøren. Det er påvist tegn på innvendig kondensering av enkelte glass. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Tettelister har mistet noe tettefunksjon. Dørvridere med slark. Terrassedør og kjellerdør med preg av elde/slitasje. Kondensering på enkelte glass har medført fuktskader i treverk som kan medføre utskiftningsbehov av enkelte dører. Det bør iverksettes tiltak for å redusere eller forhindre innvendig kondensering på glassene, for eksempel ved å forbedre ventilasjonen eller vurdere utskifting av vinduer/dører med skader. Kondensering kan føre til fuktskader i treverket, noe som øker risikoen for råte og behov for utskifting av berørte bygningsdeler. Det bør påregnes utskiftning eller oppgradering av dører og tettelister for å sikre tilfredsstillende funksjon og energieffektivitet. Slark i dørvridere bør utbedres for å opprettholde sikkerhet og brukervennlighet. Elde og slitasje på terrassedør og kjellerdør kan medføre økt varmetap, redusert tetthet og risiko for ytterligere skader på sikt. - Utvendige trapper | Trapp og platting med slitasje og svertesopp. Undersiden av overbygget har omfattende fuktskjolder og forekomst av svertesopp/misfarging i treverket. Forholdet tyder på gjentatt fuktbelastning. Årsaken bør undersøkes nærmere, inkludert vurdering av tekking og øvrige overganger/beslagsløsninger over konstruksjonen. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Trapp og platting bør rengjøres og overflater behandles med egnet middel for å fjerne svertesopp og redusere videre slitasje. Dersom tiltak ikke gjennomføres, øker risikoen for forringelse av materialene, redusert levetid og behov for mer omfattende reparasjoner på sikt. Vedlikehold av overflater må påregnes. Årsaken til fuktskjolder bør undersøkes nærmere, inkludert vurdering av tekking og beslag, for å avdekke eventuelle lekkasjepunkter. Tiltak for å utbedre fuktproblemet bør iverksettes for å hindre videre skadeutvikling, råte og redusert levetid på konstruksjonen. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. Rekkverk må monteres på utvendig trapp og platting der høyden overstiger 50 cm over terreng, for å oppfylle gjeldende forskriftskrav og redusere risikoen for fallskader. - Utvendig kjellertrapp | Betongtrappen har betydelige avskallinger og deformasjoner. Det er ikke montert rekkverk eller håndløper i trappeløpet til den utvendige kjellertrappen. Betongtrappen bør utbedres for å hindre videre forvitring og redusere risikoen for personskade. Manglende utbedring kan føre til ytterligere skader på konstruksjonen og økt fare for fallulykker. Mangelfull sikring kan føre til fallulykker eller at personer mister støtte, med fare for alvorlig skade. Rekkverk må monteres for å lukke avviket. - Innvendig - Overflater - gulv | Det er påvist knirk i større deler av gulvet. Overflater ved gulv med noe bruksslitasje. Knirk kan indikere bevegelse eller slitasje i konstruksjonen, med risiko for videre forverring og redusert komfort. - Etasjeskiller og bærende konstruksjoner | Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Registrerte avvik med 20 mm innenfor 2 m målelengde i soverom i 2. etasje, lokalt ved pipe. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. - Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen | Utførelsen ved himlinger og gulvoverflater, hvor treverk tildekker murkrager ved teglpiper, er ikke i henhold til brannforskriften. (NB: Dette gjelder ikke luftekanalen.) Vedovnen i kjellerbod har rustdannelser og slitasje. Det er usikkerhet rundt tetthet ved røykinnføring til pipe, og dette bør undersøkes nærmere. Selvklebende dekorflis/teglimitasjon i stue har avrivninger. Sotluke med rustdannelser. Overflater pipevanger/brannmurer med riss, sprekker og noe avskallinger. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet og øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Brannsikring mot gulv foran vedovn i kjellerbod mangler. Tildekking av murkrager med treverk ved teglpiper må fjernes og utførelsen bringes i samsvar med brannforskriften, for å redusere risikoen for brannspredning. Vedovnen i kjellerbod bør vurderes for reparasjon eller utskifting grunnet rust og slitasje. Tetthet ved røykinnføring til pipe må undersøkes av fagperson for å unngå lekkasje av røykgass, som kan medføre brann- og helserisiko. Avrivninger på selvklebende dekorflis/teglimitasjon i stue bør utbedres for å ivareta estetikk og hindre videre skade. Sotluke med rustdannelser bør rengjøres og eventuelt behandles eller byttes for å sikre funksjon og redusere risiko for lekkasje av sot og røykgass. Riss, sprekker og avskallinger på overflater av pipevanger og brannmurer bør utbedres for å hindre ytterligere forringelse og redusere risiko for at brannmotstanden svekkes. Det anbefales å montere ildfast plate foran og under ildstedet i henhold til gjeldende krav. Det må monteres ildfast plate under og foran ildstedene for å oppfylle forskriftskrav og redusere risikoen for brann. Manglende brannsikring kan føre til antennelse av brennbart materiale, noe som utgjør en alvorlig fare for liv, helse og bygningens sikkerhet. Funksjon og tilstand piper og ildsteder må vurderes av fagkyndig. Ingen fremlagte opplysninger om påbud etter feiertilsyn. - Kjellertrapp | Trappevanger mot betonggulv utsatt for fuktopptrekk. Slitasje på trinn og overflater. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Vanger bør sikres mot fuktopptrekk. Utbedringer bør vurderes. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Manglende håndløper kan redusere muligheten for støtte ved ferdsel i trappen. Forholdet kan medføre økt risiko for fallulykker og personskade, særlig for barn, eldre og personer med nedsatt balanse. Det anbefales å montere håndløper langs trappeløpet for å bedre sikkerhet og tilgjengelighet. Trapp uten rekkverk/håndløper, ingen spesielle krav ved intern trapp kun for drift av bygget. Av sikkerhetsmessige hensyn bør rekkverk monteres. - Innvendige dører | Enkelte dører med justeringsbehov. Mer enn halvparten av forventet brukstid er oppbrukt på de formpressede dørene fra 2006, og forventet brukstid for finerdørene er betydelig overskredet. Enkelte dører må justeres. Utskiftninger av eldre dører kan påregnes grunnet elde. - 1. Etasje Bad - Dokumentasjon for våtrom | Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Fremlagt dokumentasjon for vanntette sjikt tilfredsstiller ikke kravene i gjeldene forskrift og standard (NS3600 A.2.1.9.1 alternativ1 1, 2, 3 og 4). Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Dokumentasjon som ikke tilfredsstiller kravene i gjeldene forskrift og standard gjør at man ikke kan vite om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Dette gir en økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. - 1. Etasje Bad - Overflater gulv | Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. Høydeforskjell sluk/terskel ble målt til 10 mm og tilfredsstiller ikke krav i teknisk forskrift (minimum 25 mm over sluk ved gulv foran terskel). Beleggsoppbrettet mot terskelen har løsnet som følge av svikt i limfestet, og det er registrert en stor glippe i overgangen. Slukløsningen under dusjkabinettet er ikke besiktiget, og fallforholdene under kabinettet er ikke vurdert. Det var ikke mulig å gjennomføre inspeksjon eller måling på grunn av fastmontert dusjkabinett som hindret adkomst. Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av badet. For å etablere fall til sluk iht til dagens forskrift må gulvet rehabiliteres. Beleggsoppbrettet mot terskelen bør festes på nytt og glippen i overgangen utbedres for å sikre tilstrekkelig fuktsikring. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen, som kan føre til skader på gulv og omkringliggende bygningsdeler. Det anbefales å demontere dusjkabinettet for å kontrollere slukløsningen og måle fallforholdene under kabinettet. Manglende inspeksjon medfører usikkerhet om det er tilstrekkelig avrenning til sluk, noe som kan øke risikoen for vannansamling og fuktskader i konstruksjonen. - 1. Etasje Bad - Vanntett sjikt, membran og sluk | Slukløsningen under dusjkabinettet er ikke besiktiget, og fallforholdene under kabinettet er ikke avmålt. Det var ikke mulig å gjennomføre inspeksjon eller høydemålinger på grunn av fastmontert dusjkabinett som hindret adkomst. Baderomspanel er eldre enn 20 år og har derfor en usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på vegg er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Våtromsvinyl med synlige sveiseskjøter på gulv er eldre enn 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Det er ikke tilstrekkelig høyde fra topp av slukrist til topp vanntett sjikt mot rørgjennomføring eller ved døråpning (i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet). Badet har overskredet forventet levetid for våtrom (21 år). I følge Byggforsk byggdetaljblad kan man på overflater ikke forvente lengre levetid enn ca 20 år. Dette er helt avhengig av bruken. Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Tilgang til sluk må bedres både for inspeksjon og rengjøring. Det anbefales å fjerne eller flytte dusjkabinettet slik at slukløsningen og fallforholdene kan inspiseres og eventuelt måles. Konsekvensen av manglende inspeksjon er økt risiko for skjulte feil eller mangler, som kan føre til lekkasjer eller fuktskader i konstruksjonen. Konsekvensen er at membranen/tettesjilt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Konsekvensen er at membranen /tettesjikt kan ha redusert funksjon og tetthet som følge av alder, noe som øker risikoen for fuktinntrengning og skjulte skader i konstruksjonen, samt behov for oppgradering eller rehabilitering av våtrommet. Det anbefales årlig visuell kontroll. Det anbefales å gjøre ytterligere undersøkelser av tettesjikt, - f.eks innhente FDV-dokumentasjon og/eller opplysninger fra tidligere eiere, kontakte tidligere håndverkere, osv. Til tross for avviket i fall/høydeforskjell til sluk, vil gulvet fortsatt kunne lede vann mot sluket, men med redusert effektivitet. Dette kan potensielt øke risikoen for vannansamling i enkelte områder av våtrommet. Avvik i høydeforskjell eller fall på våtrommet kan føre til at vann ikke ledes korrekt mot sluk. Dette øker risikoen for vannansamlinger, fuktinntrengning og påfølgende skader på konstruksjon og overflater. Våtrommet synes å ha fungert i ca. 21 år uten registrerte tegn til skader. Tilstanden bør likevel følges opp med jevnlig kontroll av overflater. Videreført bruk av dusjkabinettet anbefales for å redusere vannbelastningen på våtrommets overflater. - 1. Etasje Bad - Ventilasjon | Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Over tid kan manglende tilluftsventilering resultere i mugg- og soppdannelse, spesielt på steder som ikke får god nok luftgjennomstrømning. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. - 1. Etasje Kjøkken - Avtrekk | Ventilatorens forventede levetid anses overskredet. En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Synlig spirorør uten innkassing over veggskap. Utvendig kledning tildekker deler av avkastet fra kjøkkenventilatoren og begrenser utluftingen. Forholdet er også kommentert under punktet veggkonstruksjoner. Ventilatoren bør påregnes utskiftet, da forventet levetid er overskredet. Konsekvensen av å ikke bytte ut ventilatoren er redusert funksjon, økt risiko for driftsstans og dårligere luftkvalitet på kjøkkenet. Ventilatoren bør vurderes skiftet ut, da forventet levetid er overskredet, for å unngå redusert funksjon og risiko for driftsstans. Det anbefales å etablere innkassing av spirorøret for et mer estetisk og funksjonelt resultat. Utvendig kledning som tildekker avkastet bør utbedres slik at utluftingen fra kjøkkenventilatoren ikke begrenses, for å sikre tilstrekkelig ventilasjon og redusere risiko for fuktskader og dårlig inneklima. - Innvendige avløpsrør | Det er ikke påvist tilfredsstillende stakemulighet på avløpsanlegg. Forventet levetid er betydelig overskredet ved skjulte rørføringer som bunnledninger fra byggeåret (73 år). Normal forventet levetid på sementrør er ca 40 år. Manglende stakemulighet kan gjøre det vanskelig å rense og vedlikeholde avløpsanlegget, med økt risiko for tilstopping og driftsproblemer. Det må gjøres nærmere undersøkelser. Det må undersøkes om det er stakemulighet for avløpsanlegget, evt stakemulighet fra sluk. Utskiftninger kan påregnes grunnet elde. Levetid på eldste deler av røropplegget anses overskredet, utskiftninger bør vurderes og må påregnes. Bunnledninger av sementrør fra byggeåret har betydelig overskredet forventet levetid, noe som øker risikoen for lekkasjer og tilstoppinger. Det anbefales at tilstand og funksjon på bunnledningene vurderes av fagkyndig for å avdekke eventuelle skader og forhindre plutselige driftsproblemer. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er påvist mangelfull ventilasjon på ett eller flere rom i boligen. Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Det bør etableres veggventiler/vindusventiler i alle oppholdsrom som ikke har det. - Varmtvannsbereder/tank | Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet veggstikk. Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. Bereder plassert i rom uten funksjonelt sluk fra byggeåret, da dette er tettet igjen med mineralull og byggeskum. Varmtvannstanken er 24 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. Beredere anbefales utskiftet etter 20 år. Mangelfull el-tilkobling kan innebære økt risiko for elektrisk feil, brannfare og redusert sikkerhet. Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Manglende avrenning kan føre til at lekkasjevann sprer seg ukontrollert, med økt risiko for omfattende vannskader. Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Lekkasjevakt i tilknytning til bereder, eller flytting av bereder til rom med sluk, anbefales. Konsekvensen av manglende avrenning eller lekkasjesikring er at eventuelle lekkasjer fra berederen kan føre til vannskader på omkringliggende konstruksjoner og materialer. Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Det anbefales å vurdere utskifting av berederen for å redusere risikoen for lekkasjer og driftsproblemer, da eldre beredere har økt sannsynlighet for plutselig svikt. Funksjon og tilstand bør vurderes av fagkyndig for å sikre trygg og forskriftsmessig drift. - Andre VVS-installasjoner | VVS-installasjonene har nådd en alder som medfører usikkerhet rundt videre funksjon. Eier opplyser at varmepumpen er delvis defekt og ikke fungerer tilfredsstillende. Det er opplyst at service er utført av fagkyndig i 2025, men resultatet var ikke optimalt. Normal levetid for luft/luft-varmepumper er 12–15 år. Eldre VVS-installasjoner har økt risiko for svikt, lekkasjer og redusert funksjon, med fare for vannskader og driftsproblemer. Det anbefales å planlegge for kontroll, oppgradering eller utskifting av installasjonene for å sikre videre driftssikkerhet. Varmepumpen bør vurderes og eventuelt utbedres eller skiftes ut av fagkyndig, da dagens tilstand gir usikker funksjon og redusert komfort. Manglende service og høy alder medfører økt risiko for driftsstans og behov for utskifting på kort sikt. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Sprekker i grunnmuren kan føre til fuktinntrenging og i noen tilfeller indikere bevegelser eller svekket konstruksjon. Det anbefales å vurdere omfang og årsak til sprekkene, og utbedre disse samt iverksette nødvendige tiltak for å hindre videre utvikling. Lokale tiltak med reparasjoner av sprekker/riss. Jevnlig kontroll av grunnmurer anbefales. Tildekkede eller utilgjengelige grunnmurer bør gjøres tilgjengelige for nærmere kontroll for å avdekke eventuelle skjulte skader eller svakheter. Kjellergulv med oppsprekkinger bør vurderes nærmere og eventuelt utbedres for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktinntrengning eller skader på konstruksjonen. Konsekvensen av manglende kontroll er økt risiko for skjulte skader, redusert levetid og potensielle følgeskader på bygningen. - Terrengforhold | Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Behov for noe terrengjusteringer. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - 1. Etasje Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Installasjoner med beliggenhet mot kjøkken med hjørneinnredning med karusell. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Kapasitansmålinger ved gulv og vegger uten indikasjoner av forhøyede fuktverdier. - Tomteforhold - Oljetank | Eier med kjennskap til eiendommen opplyser at det ikke finnes kjente nedgravde oljetanker på eiendommen. Evt oljetank må fjernes eller saneres når den ikke lenger er i bruk. Kommunens retningslinjer for rengjøring og deponering må følges. Dokumentasjon vedr sanering må fremlegges. Helse, miljø og sikkerhet Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket. Det var ikke krav på søknadstidspunktet, men på grunn av sikkerhet vurderes punktet opp mot forskriftskrav på befaringstidspunktet. Takvinkel og type taktekking tilsier at det foreligger krav til snøfangere. Det er kun montert rekkverk delvis mot vest. For øvrig mangler det rekkverk på terrassen. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Rekkverket på terrassen er målt 0,74 m og er for lavt i forhold til dagens krav. Det er ikke montert rekkverk på utvendig trapp. Det er ikke montert rekkverk eller håndløper i trappeløpet til den utvendige kjellertrappen. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet og øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Brannsikring mot gulv foran vedovn i kjellerbod mangler. Rekkverkshøyden er målt til 0,79 m, noe som er under dagens forskriftskrav på 0,9 m for rekkverk i innvendige trapper. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det mangler håndløper på vegg i trappeløpet. Dvs at den listen, stangen eller det håndtaket som er montert langs trappeløpet som man holder i når man går opp eller ned mangler. Det er ingen som kjenner til eller kan svare på om sikringer ofte løses ut. Det er ingen som kjenner til eller kan svare på om det har vært brann, branntilløp eller varmgang i el-anlegget. Det mangler samsvarserklæring for hele eller deler av anlegget. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. For konsekvenser/tiltak se vedlagte tilstandsrapport. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp ved hjelp av elektrisitet og vedfyring. Det er installert luft-til-luft varmepumpe og vedovn på stue. Vedovn i kjellerbod (denne har rustdannelser og slitasje). Gulvvarme på bad. Elektriske panelovner på enkelte rom. Ildfast plate mangler på gulvet under/foran ildstedet og øker risikoen for at glør eller varme kan antenne brennbart gulv. Dette medfører brannfare og kan utgjøre fare for liv og helse. Brannsikring mot gulv foran vedovn i kjellerbod mangler. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Varmekilder er ikke funksjonstestet.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode. Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026.Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen. D Adkomst til offentlig vei går over eiendommen gnr.19, bnr. 76. Det gjøres spesielt oppmerksom på at det ikke er tinglyst eller på annen måte dokumentert veirett til eiendommen. Selger og megler har ikke undersøkt om det lar seg etablere en skriftlig avtale om veirett over disse eiendommene. Det gis dermed ingen garanti for at slik avtale lar seg etablere og ny eier overtar eiendommen med det ansvar og den risiko dette innebærer. Brukere av veien må likevel regne med å måtte betale sin forholdsmessige del av vedlike og andre kostnader for drift av veien.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2016: - Skiftet fire vinduer 2015: - Montering av varmepumpe 2013: - Montering av vinduer med isolerglass 2005: - Oppgradert bad i 1. etasje - Nytt kjøkken i 1. etasje med delvis åpen løsning mot stue - Etterisolert yttervegger mot syd, øst og nord, samt skiftet kledning - Oppført tilbygg med overbygget inngangsparti - Oppgradert det elektriske anlegget med nytt sikringsskap med automatsikringer og digital måler, utført av Berg og Sandbo - Skiftet vann- og avløpsrør til kjøkken og bad

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 14 750
• Eiendomsskatt: kr 2 052
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.