Stovnerveien 76D

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 126 m²
BRA-i: 126 m²
TBA: 32 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Etasje

3

Parkering

Parkering skjer i carport i felles rekke, hvor elbillader er montert.

Eiendom

Tomteareal er 197 m² på eiet tomt.

Lett skrånende og inngjerdet hage med gressplen. Eiendommen har andel i realsameie på eiendom gnr 102/bnr 358 med ideell andel 1/5. Området er felles for rekkehusene med blant annet vei, carport og uteområder.

Byggeår

1955

Innhold

Boligen består av følgende rom: 1. etasje: Entré, stue og kjøkken. 2. etasje: Gang, tre soverom, bad og tre boder. Kjeller: Entré, gang, stue/kjøkken, bad og bod. I tillegg er det utebod på 2 m², med lav takhøyde.

Standard

1. etasje: Entré: Brosteinsbelagt gangvei og trapper leder til et trivelig inngangsparti. Innenfor døren med kodelås kommer du inn i en praktisk og innbydende entré med varme i gulvet. Her er det plass til skoskap, oppheng og garderobeskap. Stue: Med gjennomgående løsning og store vinduer oppleves stuen som lys og luftig. I stuen er det god plass til både sofagruppe og spisebord. Overflatene er lysmalte, og gulvet er belagt med laminat. Vedovnen sørger for ekstra varme og kos de kjøligere dagene, mens varmepumpen står for hovedoppvarmingen. Fra stuen er det utgang til verandaen og hagen. Veranda og hage: Utvendig trapp leder ned til en stor veranda på hele 23 m². Her kan man sitte skjermet av hekk og rekkverk. Verandaen er vendt mot sydøstlige solforhold. Fra verandaen er det videre trapp ned til hagen. Hagen er inngjerdet, noe som byr på trygg tilværelse for både fire- og tobente. På hagenivå er det bygget en praktisk utebod som kan huse redskap og klipper. I enden av hagen er det etablert en koselig platting. Plattingen har tak som skjermer mot både nedbør og sol. Hagen ellers har gressplen, og det er plassert ut kasser for en trivelig urtehage. Kjøkken (TG2): Meget romslig kjøkkenrom, oppusset i 2011 og oppgradert med ny benkeplate i 2017. Innredningen har hvite profilerte fronter, vitrineskap og laminerte benkeplater. I innredningen er det integrert stekeovn og platetopp, samt opplegg og plass til oppvaskmaskin og frittstående kjøleskap. Kjøkkenet byr på rikelig med oppbevarings- og arbeidsplass. Hvite subway-fliser pryder og beskytter bakveggene og ventilatoren har avtrekk ut. 2. etasje: Gang: Oppe i 2. etasje er en romslig mellomgang. Herfra er det tilgang til lagringsbod og innebygd garderobeskap. Soverom: Boligens tre soverom ligger i 2. etasje. Det største soverommet har plass til dobbeltseng, nattbord og kommode, og har tilgang til innebygd garderobeskap. De to andre soverommene er velegnede som barne-/gjesterom eller kontor. Fra det ene av disse soverommene er det tilgang til innvendig bod. Det medfølger garderobeskap på det tredje soverommet. Soverommene er malt i duse og behagelige farger. Bad: Delikat flislagt bad, oppusset i 2022, med varmekabler i gulvet og downlights i himlingen. Badet er utstyrt med dusjhjørne med innfellbare glassvegger, vegghengt wc og servantinnredning med skuffer. I tillegg er det opplegg og plass til vaskemaskin. Kjeller: Gang: Ingen av rommene i kjelleren oppfyller kravene til varig opphold. Gangen i kjelleren har vinylbelegg på gulvet, og har egen kjellerinngang. Innredet rom: Grunnet himlingshøyde og lysforhold oppfyller ikke rommene i kjelleren kravene for varig opphold. Det er montert moderne vedovn i kjelleren også. Overflatene i det innredede rommet består av malt panel og laminat på gulvet. Kjelleren er innredet som en hybelleilighet med kjøkken og eget bad. Denne har tidligere vært utleid. Kjøkken (TG2): Det er montert kjøkkeninnredning i ene enden av kjellerrommet. Innredningen har hvite slette fronter og laminerte benkeplater. I innredningen er det integrert stekeovn og platetopp. Ventilatoren har kullfilter. Bad (TG2): Pent flislagt bad med varmekabler i gulvet, oppusset i 2008. Badet er utstyrt med dusjnisje med innfellbar glassdør, vegghengt wc og servantinnredning med skuffer og overskap. I tillegg er det opplegg og plass til vaskemaskin bak skyvedører med speilflater. Overflater: Gulv: Laminat, parkett og fliser. Vegger: Sparklet/pussede og malte overflater, malt panel og fliser. Himling: Sparklet/pussede og malte overflater, malte plater og malt panel. For beskrivelse av tilstandsgrader (TG), se punktet Byggemåte i salgsoppgaven.

Hvitevarer

Det gjøres oppmerksom på at kun integrerte hvitevarer på kjøkken medfølger ved overdragelsen. Leveres uten noen form for garantier, ut over eventuell gjenværende leverandørgaranti. Taklampe i stuen og hovedsoverom samt 3 panelovner medfølger ikke boligen ved kjøp. Kjøleskap medfølger ikke. Garderobeskap på kontor medfølger ikke.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 05.11.2025. Bygning (TG3/2): Rekkehus bygget i 1955. Bygningen er oppført med grunnmur i betong. Fundamenter er ukjent da disse er skjult under terrenget. Yttervegger er i bindingsverk av tre, kledd utvendig med malt/beiset trepanel. Etasjeskillere er i trebjelkelag. I kjelleren er rommene utfôret og kledd med organisk materiale som treverk eller gips, og deler av gulvet er foret opp. Tak (TG2): Saltak i trekonstruksjon fra byggeåret, tekket med takstein av eldre dato. Konstruksjonen har et kaldtloft med gangbart gulv og luftespalter i gesimser. Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i metall av eldre dato, og nedløp er ført ned i drensrør. Pipen er beslått, men det er ikke montert stigetrinn mot pipen. Snøfanger er ikke montert. Pipe/Ildsted: Pipen er beslått. Det er ikke montert stigetrinn for adkomst til pipen. To nye peiser ble montert i løpet av de siste 5 årene. For øvrig er pipe og tilknyttede ildsteder ikke undersøkt i rapporten. Vinduer (TG2): Vinduer med isolerglass, produsert i 1982 og 1985. Dører (TG2): Ytterdør i tre med glassfelt, produsert i 1999. Terrassedør med tolags isolerglass, produsert i 1977. Innvendige dører er en blanding av profilerte og glatte dører, hvorav enkelte er av eldre dato. Trapper/adkomst (TG3/2): Innvendige trapper er i trekonstruksjon med montert rekkverk. Utvendig trapp i forbindelse med inngangspartiet er i betong. Det er også en utvendig trapp i trekonstruksjon fra verandaen ned til hagen. Terrasse (TG3): Veranda på 23 m² med adkomst fra stue. Konstruksjonen består av terrassebord på bjelkelag med rekkverk i tre. I tillegg er det en terrasse på 9 m² med adkomst fra hagen, bygget med terrassebord og bjelkelag i tre. VVS-installasjoner (TG2): Innvendige vannledninger er av plast (rør-i-rør), og anlegget er i hovedsak skjult. Fordelerskap er lokalisert i bad i underetasje og bod i 2. etasje. Hovedstoppekran er lokalisert. Synlige avløpsrør er av plast, og anlegget er i hovedsak skjult. Rør tilknyttet badet i 2. etasje ble skiftet frem til himlingen i kjøkkenet i 1. etasje. Varmtvannsberederen er på 200 liter og ble produsert i 2008. Den er plassert på bad på et betonggulv, og avløp fra sikkerhetsventilen er tilkoblet avløpsrør. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon med elektrisk avtrekk fra bad og kjøkken, og tilluft via friskluftsventiler. Anleggets alder er ukjent. Badet i 2. etasje har en elektrisk avtrekksvifte i himlingen og tilluft via spalte under døren. Badet i kjelleren har en elektrisk avtrekksvifte gjennom ytterveggen, men mangler tilluft. Kjøkkenet i 1. etasje har avtrekk fra en kjøkkenventilator gjennom ytterveggen. Kjøkkenet i kjelleren har en kullfilterventilator. Tekniske detaljer: Boligen har elektrisk oppvarming og peis. Det er installert en luft-til-luft varmepumpe, med siste service utført i 2024. Det er lagt varmekabler i begge bad og i entréen. Boligen er utstyrt med brannslukningsutstyr og røykvarslere. En elbillader er montert i carporten. Utebod: Uteboden har et gulvareal på 2 m², men er ikke målbar som følge av lav takhøyde. Byggeår er ikke oppgitt. Elektrisk anlegg (TG2): Sikringsskap med jordfeilautomater. Andre elektriske varmekilder: Varmekabler er ifølge eier lagt i begge bad og entré i følge eier. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Ukjent. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ja. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja. Eksisterer det samsvarserklæring? - Ja. Det er fremvist samsvarserklæring på følgende opplyste arbeider: Utvendig TKS-skap med måler. Tilførselkabel fra TKS skap til innvendig sikringsskap. Innvendig sikringsskap uendret. Overspenningsvern i TKS-skap med alarmsummer i sikringsskap. OV-vern 3x40A. Omlegg til 3-fas. Zaptec Pro mid - Montering/oppsett/målinger/dok. Renovering av bad i 2. etasje. Ny kurs. 6 spotter. Vifte. Termostat. Varmekabel. Speilarmatur. Dimmer. Stikk. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet - Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Nei. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Nei. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei. Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei. Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei. Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja. Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja. På grunn av deler av anleggets alder, manglende samsvarserklæring på arbeid utført etter 1.1.1999 og da det er observert eldre løse ledninger i loft (Usikkerhet om disse er i bruk), bør en el-takstmann kontaktes for en utvidet el-kontroll av det elektriske anlegget slik at eventuelle avvik og tiltak kan kartlegges. På grunn av alderen bør påkostninger knyttet til fornying påregnes på deler av anlegget. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Veranda: - Det er slark i rekkverk. Rekkverket anbefales å strammes bedre med hensyn til personsikkerhet. Det er visuelt registrert skjevheter i konstruksjonen. Dette kan tyde på tidligere bevegelser i konstruksjonen. Det anbefales grundigere undersøkelser for å kartlegge eventuelle tiltak. Det er registrert sprekker i treverket. Sprekker skyldes normalt værslitasje og uttørking, og kan medføre behov for økt vedlikehold. Det er registrert råtes i deler av konstruksjonen. Råte svekker treverket, og utskifting bør gjennomføres innen nær fremtid. Det er registrert spiker som ikke er tilstrekkelig slått ned. Forholdet medfører økt snublefare i tillegg til at terrassebord kan løsne. Verandaen har flere forhold som påvirker både sikkerhet og konstruksjonens levetid. Slark i rekkverk medfører økt risiko for personskader og bør utbedres snarest. Skjevheter i konstruksjonen kan indikere bevegelser i underliggende bæresystem og bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuelle behov for forsterkning eller utbedring. Registrerte sprekker i treverket skyldes trolig værslitasje og uttørking, og medfører økt behov for vedlikehold for å hindre videre nedbrytning. Råte i deler av konstruksjonen svekker bæreevnen og krever utskifting av skadede komponenter innen nær fremtid. Spiker som ikke er tilstrekkelig slått ned utgjør snublefare og bør festes eller erstattes for å sikre terrassebordene og redusere ulykkesrisiko. Kostnader tilknyttet riving og etablering av ny veranda kan ikke utelukkes. - Utvendig - Utvendige trapper | Trapp i forbindelse med inngangsparti har håndløper på begge sider, men rekkverket på en side har så store åpninger at det utgjør en risiko for ulykker. Trapp mot hage mangler rekkverk. Trapp ved inngangsparti har rekkverk med for store åpninger, noe som medfører risiko for fall og personskader, særlig for barn. Trapp mot hage mangler rekkverk, noe som ytterligere øker risikoen for ulykker. Det bør etableres forsvarlige rekkverk med godkjente åpninger og høyde i henhold til gjeldende krav, samt sikres stabile håndløpere på begge sider der det er nødvendig. - Innvendig - Rom Under Terreng | Det er målt over 20 vektprosent i treverket. Ved fuktinnhold nært eller over 20 vektprosent er det stor sannsynlighet for utvikling av fuktskader, som potensielt kan ha oppstått skjult i konstruksjonen. Det bør derfor gjøres tiltak. Det bør vurderes å fjerne organiske materialer. Rom som er utfôret og kledd med organisk materiale som for eksempel treverk eller gips og lignende, må anses som risikoutsatt for fuktproblematikk. Organiske materialer i konstruksjonen er sårbare for fuktpåkjenninger, som for eksempel kan oppstå gjennom kapillært oppsug fra grunnmuren, kondens fra innendørs luft, og/eller på grunn av dårlig utvendig drenering. Vær oppmerksom på denne risikoen, samt at skader oppstår ofte skjult og fremstår ikke alltid visuelt eller ved hulltaking. Det er målt 36 vektprosent fukt i treverket, noe som indikerer høy risiko for utvikling av råte- og muggskader, og det er sannsynlig at skader allerede kan ha oppstått skjult i konstruksjonen. Organiske materialer bør fjernes, og årsaken til fuktproblemet må identifiseres og utbedres. Forholdene bør ses i sammenheng med drenering og eventuell fuktinntrengning fra grunnen, og konstruksjonen bør bygges opp med fuktsikre og ikke-organiske materialer mot yttervegg TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Det ble registrert fuktmerker i undertaket. Fuktmåling med piggelektrode på tilhørende treverk viste ingen skadelige verdier under befaringen, og det vurderes derfor til at merkene sannsynligvis stammer fra eldre fuktpåvirkning. Forholdet anbefales likevel fulgt opp med jevnlig tilsyn, da det ikke kan utelukkes at nye lekkasjer kan oppstå over tid. Taktekkingen har nådd en alder der slitasje øker risikoen for lekkasjer. Over tid svekkes materialene på grunn av vær og klima. Dette kan føre til utettheter som slipper inn vann. Det er viktig å følge jevnlig med på tilstanden. På et tidspunkt vil tekkingen måtte skiftes ut i sin helhet, men det er vanskelig å si nøyaktig når. Utskifting må derfor påregnes, men tidspunktet avhengig av vedlikehold og videre utvikling i tilstanden. - Utvendig - Nedløp og beslag | Det er ikke registrert stigetrinn eller eventuell plattform for sikker adkomst til pipen. Det er brann- og redningsetaten som vurderer om adkomsten er tilfredsstillende etter gjeldende krav. Det anbefales å kontakte dem for å avklare om det er behov for tiltak for å sikre lovpålagt adkomst for feiing og tilsyn. Det er ikke montert snøfangere på hele taket, men dette var ikke et krav da boligen ble oppført. Likevel kan snø og is rase ned der snøfangere ikke er montert, noe som kan medføre fare for personer og gjenstander under. Beslag, takrenner og nedløp har oppnådd en alder der slitasje kan øke muligheten for reparasjoner/utskiftning. Over tid kan metallene brytes ned og føre til utettheter. På sikt må utskifting påregnes, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. Det anbefales å følge med på tilstanden jevnlig. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Kledningen har værslitasje inkludert sprekkdannelser. Sprekker i treverket kan med tiden gi økt fuktbelastning som kan føre til skade, og det er derfor viktig å følge med på tilstanden. På sikt må det påregnes vedlikehold eller utskiftning av deler av kledningen for å opprettholde god beskyttelse mot vær og fukt. Det ble ikke registrert synlig musesperre ved stikkprøvekontroll. Uten musesperre kan mus trenge inn i konstruksjonen, noe som over tid kan gi materielle skader. Det anbefales å sikre åpninger og tette adkomstmuligheter for å redusere muligheten. Ved stikkprøvekontroll er det registrert manglende luftespalte i nedkant av kledningen. Lufting bak kledningen er viktig for å sikre ventilasjon og drenering mellom kledning og yttervegg. Manglende luftespalte tyder på at luftingen ikke er tilfredsstillende, noe som kan øke risikoen for fuktskader dersom kondens eller inntrengt vann ikke får luftes eller dreneres ut. Slike forhold gir ofte ingen synlige tegn fra utsiden, og vurderingen er basert på visuell kontroll av tilgjengelige deler. For å avklare om det foreligger fuktproblemer i konstruksjonen og om tiltak er nødvendig, må det gjøres mer inngående undersøkelser - noe som ligger utenfor denne rapportens omfang. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Det er synlige spikre gjennom taktro/bærende undertak. Dette øker muligheten for kondens, som kan føre til fuktproblematikk. Det er registrert fuktmerker i undertaket enkelte steder. Forholdet kan tyde på tidligere fuktgjennomtrenging. Fuktmåling ble utført på fuktmerker enkelte steder, og disse stedene avslørte ingen unormale fuktverdier. Det anbefales å overvåke fuktmerker etter nye symptomer. Dersom nye symptomer oppdages, må tiltak påregnes. - Utvendig - Vinduer | Det ble ved stikkprøver registrert vinduer som tar i karmen ved en enkel funksjonstest. Dette kan føre til økt slitasje og gjøre vinduet hard å åpne eller lukke. Justering anbefales. Vinduene har passert mer enn halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Eldre vinduer har vanligvis høyere varmetap og større behov for vedlikehold sammenlignet med nyere vinduer. Utskifting må påregnes på sikt, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. - Utvendig - Dører | Dører har passert mer enn halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Eldre dører har vanligvis høyere varmetap og større behov for vedlikehold. Utskifting må påregnes på sikt, men det er vanskelig å si nøyaktig når dette vil bli nødvendig. - Innvendig - Innvendige trapper | Rekkverkshøyden er målt til under dagens krav på 0,9 meter. Det er registrert åpninger større enn 0,1 meter. Slike åpninger kan gjøre det mulig for små barn å komme seg gjennom eller sette seg fast. I trapp mot kjeller er åpninger så store at tiltak må påregnes. Det er mye slark i rekkverket mot 2. etasje, noe som utgjør en risiko for skader. Rekkverkene har mangler i høyde, styrke og åpninger, noe som innebærer økt fare for fall og personskader - spesielt for barn. Rekkverkshøyden tilfredsstiller ikke dagens krav på minimum 0,9 meter, og åpninger over 0,1 meter utgjør en sikkerhetsrisiko. Det bør gjennomføres tiltak for å forsterke eller skifte ut rekkverk slik at både høyde, åpninger og stabilitet oppfyller gjeldende sikkerhetskrav. - Innvendig - Innvendige dører | Det er registrert at enkelte dører tar i karmen. Dette gjør dørene tyngre å åpne og lukke, og gir økt slitasje. Justering anbefales. - Enkelte dører er av eldre dato og slitasje må påregnes. Det er registrert slark i enkelte vridere, sår og merker som kan kreve tiltak. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Det er ikke observert drensrør fra fordelerskapet til rom med sluk i underetasje. Uten drenering blir en eventuell lekkasje i skapet ikke synlig eller avledet, og vann kan skade omkringliggende konstruksjoner. Kursene for rør-i-rør i underetasje er ikke merket. Rørene skal være enkle å skifte ut, og bør derfor merkes. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Rørene har passert halvparten av forventet levetid. Eldre rør har økt risiko for lekkasjer, men det er vanskelig å si nøyaktig når utskifting blir nødvendig. (Gjelder ikke rør tilknyttet bad i 2. etasje da eier opplyser at disse er skiftet frem til himling/kasse i kjøkken i 1. etasje). - Tekniske installasjoner - Ventilasjon | Det er ikke tilfredsstillende ventiler på yttervegger i oppholdsrom. Begrenset tilluft kan gjøre det nødvendig å åpne vinduer for ventilering. Det er ingen luftespalte under døren mot badet i underetasjen. Manglende tilluft kan begrense avtrekket og føre til fuktopphopning i rommet. En spalte eller lignende bør etableres. Boligens samlede luftutveksling er ikke tilfredsstillende. Begrenset ventilasjon kan gi høyere fuktighet og lavere luftkvalitet. - Tekniske installasjoner - Elektrisk anlegg | På grunn av deler av anleggets alder, manglende samsvarserklæring på arbeid utført etter 1.1.1999 og da det er observert eldre løse ledninger i loft (Usikkerhet om disse er i bruk), bør en el-takstmann kontaktes for en utvidet el-kontroll av det elektriske anlegget slik at eventuelle avvik og tiltak kan kartlegges. På grunn av alderen bør påkostninger knyttet til fornying påregnes på deler av anlegget. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Eventuell drenering skjult i bakken har oppnådd mer enn halvparten av forventet levetid. Over tid kan dreneringssystemer få redusert funksjon, som øker risikoen for fuktpåkjenninger i grunnmuren. Det må på sikt påregnes fornying, men nøyaktig når er vanskelig å si noe om. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Det er visuelt oppdaget skjevheter i gulvoverflatene i boligen, noe som kan sees i sammenheng med setningsskader. Dette gjør at gulvet kan oppleves som skjevt, og det kan måtte påregnes avretting for enkelte gulvtyper. Det er synlige riss i grunnmuren. Riss skyldes ofte bevegelse eller uttørking og bør overvåkes for utvikling. Grunnmuren har avskallinger i overflaten. Lokale skader må påregnes utbedret for å hindre videre nedbryting. Forholdet må ses i sammenheng med drenering da dette kan være symptomer på fuktgjennomtrenging i konstruksjon. - Tomteforhold - Terrengforhold | Terrenget har ikke tilfredsstillende fall fra grunnmuren (mindre enn ca. 1:50 over 3 m). Dette øker sannsynligheten for at vann kan samle seg mot muren og gi høyere fuktbelastning på grunnmur og rom under terreng. Terrengjusteringer anbefales. - 1. Etasje Kjøkken - Overflater og innredning | Innredningen har svellinger. Svelling tyder på tidligere fuktpåkjenning. For øvrig bærer innredning preg av alder og slitasje. - Kjeller Stue/kjøkken - Avtrekk | Rommet har kun kullfilterventilator, uten forsert avtrekk som leder luften ut. Uten forsert avtrekk reduseres ventileringen av fuktig luft og matos, noe som kan redusere luftkvaliteten. - Kjeller Bad - Overflater vegger og himling | Riss er observert i flisefuger. Dette kan skyldes flere årsaker, for eksempel bevegelser i underlaget, normal slitasje, temperaturendringer eller fuktrelaterte skader. Det er registrert bom i fliser (hulrom mellom flis og fliselim). Dette kan skyldes flere årsaker, for eksempel manglende vedheft til underlaget, bevegelser i underlaget, temperaturendringer eller fuktbelastninger. Hulrom bak flisene gir økt mulighet for sprekker og løse fliser. Det er skruehull i veggen som ikke er tettet. Åpne hull kan trekke inn vann og skade veggen. Hullene bør tettes forsvarlig. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Kjeller Bad - Overflater gulv | Riss er observert i flisefuger. Dette kan skyldes flere årsaker, for eksempel bevegelser i underlaget, dårlig håndverk, normal slitasje, temperaturendringer eller fuktskader. Årsaken er ikke fastslått, og regelmessig oppfølging anbefales for å overvåke utviklingen. Det er registrert bom i fliser (hulrom mellom flis og fliselim). Dette kan skyldes flere årsaker, for eksempel manglende vedheft til underlaget, bevegelser i underlaget, temperaturendringer eller fuktbelastninger. Hulrom bak flisene gir økt mulighet for sprekker og løse fliser. Det er registrert svertesopp på fuger. Soppen bør fjernes ved grundig vask eller utskifting av fugemasse avhengig av hvor dypt den sitter. Høydeforskjell mellom topp slukrist og overkant gulv ved døren er lavere enn 25 mm. Dette gjør at nærliggende konstruksjoner er mer utsatt for vannskade, hvis en lekkasje skulle oppstått. Fallet mot sluket er ikke tilfredsstillende. Når gulvet utsettes for vann, kan dreneringen begrenses, noe som fører til vannansamlinger. Dette reduserer sklisikkerheten og øker fuktbelastningen på konstruksjoner - både direkte og via fuktig luft. Konstruksjonen har passert halvparten av forventet levetid og har bruksslitasje. Alder og bruksslitasje kan øke behov for vedlikehold og tiltak. - Kjeller Bad - Sluk, membran og tettesjikt | Sluket er vanskelig å komme til for rengjøring på grunn av plastrist som ikke lar seg åpne. Hvis sluket tetter seg kan drenering av vann begrenses, noe som potensielt kan føre til skader. Det bør påregnes å fjerne plastrist og eventuelt skifte ut denne med noe som gir bedre tilgjengelighet og mulighet for rengjøring. Membranen kan ikke konstateres visuelt, og det foreligger ikke dokumentasjon som etter vurderingskriterier i NS3600 gir TG 2. Det bør påregnes nærmere undersøkelser. Membranen har passert halvparten av forventet levetid. Når membranen eldes, svekkes den gradvis og kan utvikle mindre utettheter som slipper fukt ned i konstruksjonen. Hvor raskt dette skjer avhenger av kvalitet, utførelse og bruk, og regelmessig tilsyn er viktig. En full oppgradering med nytt tettesjikt må påregnes på sikt, selv om det er vanskelig å si nøyaktig når. - Kjeller Bad - Sanitærutstyr og innredning | Det er ingen drensspalte under klosettet. Rommet er bygget før krav om drensspalte ved innebygde sisterner. Uten visuell lekkasjesikring blir eventuelle vannlekkasjer i veggen ikke umiddelbart synlige. Armaturer har passert halvparten av forventet levetid. Eldre utstyr får gradvis mer slitasje og kan over tid få feil som krever utskifting eller reparasjoner. - Kjeller Bad - Ventilasjon | Det er ingen luftespalte under døren eller annen tilluftåpning. Manglende tilluft kan begrense avtrekket og føre til fuktopphopning i rommet. En spalte eller lignende bør etableres. - Kjeller Bad - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Ved hulltaking registreres det svart papp i vegg. Svart papp på innvendig vegg på bad utgjør ikke en stor risiko, men dersom denne også er plassert på yttervegg øker faren for skjulte kondens og fuktskader pga tettesjikt fra papp og membran. Disse skadene er vanskelige å oppdage uten å rive vegg, noe som ikke gjøres i denne analysen. Det er målt fuktverdier til 7,6 vektprosent i treverk ved hulltaking mot badet (måling i boring nær våtsone). Verdiene tyder på fukttilskudd utover normalen, som kan indikere en utetthet (lekkasje eller manglende tetting), det er viktig og merke seg at fukttilskudd også kan være kapillært oppsug fra gulv mot grunn. Hvis verdiene stiger nær eller over 16 vektprosent økes muligheten for fuktskade. Grundigere undersøkelser anbefales for å finne årsaken og vurdere tiltak. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til el-anlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden el-anlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Rekkehus

Oppvarming

Boligen har elektrisk oppvarming. Det er installert en luft/luft-varmepumpe, samt varmekabler i begge bad og i entré. I tillegg er det montert to peiser. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet.  Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene tar man kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Lov om hvitvasking innehar også strenge regler om kontroll av legitimasjon fra alle parter i handelen, herunder, selger, kjøper og fullmektiger for disse.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil. Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler. Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger. Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver – også en med lavere bud – anbefales overfor selger. For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode. Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud. Fra 01.07.2025 kan ikke megler formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud/hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Andre relevante opplysninger

Noe tekst og sammenstilling av informasjon i dette oppdraget er laget ved hjelp av AI, og kvalitetssikret av ansvarlig megler.

Boligselgerforsikring

Selger har kjøpt boligselgerforsikring fra Fremtind forsikring. Forsikringen dekker helt eller delvis selgers økonomiske ansvar dersom boligkjøper oppdager feil eller mangler ved overtakelse av boligen. Forsikringen gjelder i 5 år fra overtagelse, men også i perioden mellom budaksept og overtakelse i inntil 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.   Forsikringen dekker blant annet ikke salg til leietaker eller personer som bor eller har bodd på eiendommen de siste 12 måneder, og verditap som følge av insekter/skadedyr. Se nettsidene til Sparebank 1 for mer informasjon om hva forsikringen dekker og hvilke begrensninger som gjelder: https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/forsikring/boligselgerforsikring.html   Kjøper har plikt til å gjøre seg kjent med selgers egenerklæring. Egenerklæringen er lagt ved salgsoppgaven.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr. 17 900.-.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709,- i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, vann- og avløpsavgifter og feiing. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Kommunen kjenner ikke samlet gebyr for en eiendom for et år før året er omme. Fordeling: Vann- og avløpsgebyr kr 9 710,68 Feie- og tilsynsgebyr kr 243,00 Renovasjonsgebyr kr 4 655,67

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt til megler klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker hjemmelsoverføring av eiendommen til seg må det tas forbehold om dette i bud.

Fasiliteter

Adgang til utleie

Det er ikke kjent at det foreligger offentligrettslige regler som er til hinder for at hele eiendommen leies ut.

Radon

Det er ikke utført radonmåling og det er heller ikke krav til dette. Kjøper overtar eiendommen slik, og er selv ansvarlig for å utføre eventuelle tiltak. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.     Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.§ 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.    På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er".  Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.    Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.    Forbrukerkjøp - definisjon: Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at feil uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2 % eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon: Hvis kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.    Ikke-forbruker - avtalevilkår: Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.    Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.    En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Vi gjør interessenter og kjøpere oppmerksom på at vi vil behandle, iht. personopplysningsloven, dine personopplysninger i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 14 609
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 2.35 promille av eiendomsskattegrunnlaget minus bunnfradraget. Bunnfradraget for 2025 er på inntil 4.7 millioner kroner. Se kommunens nettsider for mer informasjon.