Gamle Rotnebergs veg 14

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 131 m²
BRA-i: 88 m²
BRA-e: 43 m²
TBA: 18 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Frittstående garasje på 33 kvm. Det er også en liten garasje i kjelleren på eneboligen som har vært brukt til verksted. I tillegg er det gode parkeringsmuligheter på gårdsplassen. Det gjøres oppmerksom på garasjen ikke fremkommer på eiendomskartet.

Eiendom

Tomteareal er 975 m² på eiet tomt.

Eiertomt på 974,6 m². Tomten er sydvendt og hellende, opparbeidet med gruset innkjøring, biloppstillingsplass, plen og noe beplantning. Terrenget ved grunnmuren er tilnærmet flatt, med dårlig fall inn mot grunnmur. Garasjen fremkommer ikke på eiendomskart. På eiendomskart mottatt fra kommunen viser endomsgrensene middels nøyaktighet, og oppgitt areale kan dermed avvike ved en senere oppmåling.

Byggeår

1966

Innhold

Boligen inneholder følgende rom: 1. etasje: Stue, kjøkken, bad, gang, entré, vindfang og tre soverom. Kjeller: Vaskerom, trapperom og tre boder De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   I tillegg er det oppført en frittstående garasje og et uthus på eiendommen. Arealene er medtatt som BRA-e i arealoppsettet.   Garasje og uthus er oppført uten at dette er søkt om og uten at eventuell nødvendig godkjennelse er gitt av kommunen.  I en del tilfeller er slike tiltak unntatt søknadsplikt, men det er ikke avklart om dette gjelder dette tiltaket.   Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Dette er en enebolig med en praktisk og familievennlig planløsning der alt du trenger i hverdagen er samlet på ett plan. Hovedetasjen har en åpen løsning mellom stue og kjøkken, tre soverom og utgang til en vestvendt terrasse. I tillegg har boligen en kjeller med rikelig av lagringsplass (lav takhøyde), samt en stor garasje og et separat uthus. Entré: Boligen har et overbygd inngangsparti som leder inn i et vindfang og videre inn i en gang. Gangen fungerer som et bindeledd mellom boligens rom og har trapp ned til kjelleretasjen. Stue og kjøkken: Stuen og kjøkkenet er i en åpen løsning, noe som gir en god romfølelse. Stuen har plass til en sofagruppe og en egen spisedel. En vedovn bidrar til oppvarming og hygge, supplert av en luft-til-luft-varmepumpe. Fra stuen er det utgang til en terrasse via en tofløyet dør. Kjøkkeninnredningen har malte laminerte fronter, laminerte benkeplater og oppvaskkum i metall. Det er fliser over benken, ventilator over komfyrplass og opplegg for oppvaskmaskin. Terrasse: Fra stuen er det utgang til en vestvendt terrasse på ca. 18 m². Her er det plass til utemøbler. En tretrapp leder ned til hagen. Tre soverom: Hovedetasjen inneholder tre soverom av god størrelse, praktisk samlet i en egen del av boligen. Bad: Badet er fra byggeåret og har gulv med belegg, våtromsplater på veggene og himlingsplater i taket. Rommet er utstyrt med servant i innredning, gulvmontert toalett og en dusjnisje. Tilstandsrapporten har vurdert badet til tilstandsgrad 3, og en totalrenovering må påregnes. Kjeller: Boligen har en full kjelleretasje som primært består av boder og tekniske rom. Hele arealet har en takhøyde målt mellom 1,84 og 1,93 meter, og er derfor ikke måleverdig som bruksareal (BRA). Kjelleren inneholder et vaskerom med betonggulv, opplegg for vaskemaskin og plassering av varmtvannsbereder. Her er også boligens vanninntak. Videre er det tre boder som gir rikelig med lagringsplass. Overflater: Gulvoverflater: Laminat, vinylbelegg og tregulv. Vegger: Malte plater, ubehandlet panel og malt panel. Himling: Malt panel, malte plater og himlingsplater. Lagring: Eiendommen har svært gode lagringsmuligheter. I tillegg til tre boder i kjelleren, medfølger en frittstående garasje på 33 m² med innlagt strøm og elbil-lader. Det er også et uthus på ca. 10 m² med en tilhørende åpen vedbod på ca. 5 m². For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 12.02.2026. Bygning: Enebolig oppført i 1966. Det er avvik fra byggemeldte tegninger; et påbygd kaldt vindfang ved ytterdør vises ikke på tegninger, og boligen fremstår å ha full kjeller under hele hovedplan, i motsetning til tegningene som viste kjeller under halve hovedplan. Ytterveggene har utvendig stående kledning og liggende kledning i gavlspissene, uten etablert lufting bak kledningen. Isolasjonsforhold er ukjent. Etasjeskillere mot kjeller er av trebjelkelag, ukjent om de er isolert, med påstøp ved baderom. Gulvet på grunn i kjelleren er av betong, uten kjennskap til isolering eller fuktsperre. Kjellerrom har betonggulv, pussede murvegger og himlinger med platekledning eller ubehandlet kledning. Grunnmuren har pusset overflate, men det er ukjent om det er såler under eller om fundamentene er frostsikret. Byggegrunnen består av morenemasser med god drensevne. Tak: Saltakskonstruksjon tekket med taksteinsprofilerte stålplater av ukjent alder. Konstruksjonen har et kaldtloft med sperrer over takstoler, isolert med sagflis og etterisolert med mineralull, men uten dampsperre. Det er ikke undertak eller sekundærtekking; en transparent plast er lagt direkte på sperrene. Tekkingen er lagt uten sløyfer. Taket har malte vindskier og isbord med metallbeslag. Renner og nedløp er i metall med utkast til terreng. Pipa er helbeslått over tak. Pipe/Ildsted: Innvendig ett-løps teglpipe fra byggeåret med pusset og malt overflate i 1. etasje og kjeller. Det er sotluke i kjeller. En vedovn er tilknyttet i stuen med glassplate som brannsikring på gulvet. Et oljefyringsanlegg er tilknyttet i kjelleren. Vinduer: Vinduene er av blandet alder, fra 1966 til 2005. Hovedplan har hovedsakelig vinduer med isolerglass. Kjelleren har eldre varevinduer fra byggeåret. Badet og det kalde vindfanget har også eldre vinduer. Dører: Inngangsdøren er en Teak ytterdør med glassfelt. Det er en enkel, malt ytterdør til det kalde vindfanget og en dobbel, malt ytterdør til bod/verksted i kjeller. En 2-fløyet terrassedør fra 2009 fører fra stuen til terrassen. Innvendige dører fra byggeåret har finerte dørblad, med unntak av en glassdør mellom gang og entré og profilerte dører i kjelleren. Trapper/adkomst: Innvendig tretrapp mellom etasjene med åpne, lakkerte trinn og rekkverk. Kjellertrappen har trappevanger mot betonggulv. Utvendig er det en strekkmetalltrapp fra byggeåret foran vindfanget og en tretrapp fra terrassen til terrenget. Balkong/terrasse: Åpen terrasse på 18 m² ved 1. etasje mot vest. Gulvet er av impregnerte terrassebord med beiset rekkverk og levegg. Fundamentering og frostsikring er ukjent. VVS-installasjoner: Eiendommen er tilknyttet kommunalt vann- og avløpsnett. Vanninntaket er et PE-rør fra byggeåret, med stoppekran og vannmåler på vaskerommet i kjelleren. De innvendige vannrørene er Cu-rør fra byggeåret. De synlige avløpsrørene er en blanding av PVC og soil, der bunnledningene og tilknytningen til kommunalt nett er fra 2014. En varmtvannsbereder på 200 liter fra 2008 er plassert på vaskerommet. Ventilasjon: Boligen har hovedsakelig naturlig ventilasjon via veggventiler og spalter i vinduskarmer. Kjøkkenet har mekanisk avtrekksventilator med avkast gjennom yttervegg. Badet og vaskerommet har også naturlig ventilasjon. Tekniske detaljer: Boligen har et sentralvarmeanlegg fra byggeåret med vannbåren varme til radiatorer, drevet av en fyrkjele med oljebrenner i kjelleren. I tillegg er det en luft/luft-varmepumpe av ukjent alder i stuen. Garasje: Enkel garasje, antatt oppført i 2023, bygget på støpt plate med murt sokkel. Ytterveggene er i bindingsverk med utvendig liggende kledning og innvendige malte plater. Isolasjon er ukjent. Garasjen har eldre vinduer og dører, samt en leddport med automatikk. Saltaket har ukjent tekking, men renner og nedløp i metall. Det er innlagt strøm med underfordelingsskap og elbil-lader. Uthus: Enkelt uthus med åpen vedbod, antatt fra 1966, med ukjent fundamentering. Uthuset har tregulv, mens vedskjulet har jordgulv. Ytterveggene er i åpent bindingsverk med liggende kledning. Taket er et pulttak tekket med stålplater, uten renner og beslag. Elektrisk anlegg: Inntak via luftkabel. Sikringsskap med digital måler, overspenningsvern og automatsikringer er plassert i entréen i 1. etasje. Anlegget er et 3-fase 230V system med 63A hovedsikringer og merkede kurser. Ledningsnettet er åpent og av blandet alder, med en stigerkurs til garasjen. Funksjon og tilstand må vurderes av fagkyndig. Foreligger det eltilsynsrapport de siste 5 år, og det er ikke foretatt arbeid på anlegget etter denne, utenom retting av eventuelle avvik i eltilsynsrapport (dvs en el-tilsynsrapport uten avvik)? - Nei Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - 1966 Anlegget fremstår som delvis oppgradert etter byggeår med oppgradering til automatsikringer og underfordelingsskap i garasje. Det foreligger ingen opplysninger om tidspunkt. Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Dokumentasjon er ikke fremlagt. Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ja Eksisterer det samsvarserklæring? Nei Samsvarserklæringer for alle elektriske arbeider etter 1.januar 1999 må fremlegges. Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Nei Ingen opplysninger. Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Ingen opplysninger om sikringer som løser ut. Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Ingen opplysninger om brann/branntilløp eller varmgang/skader ved elektrisk anlegg. Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Finnes det kursfortegnelse, og er den i samsvar med antall sikringer? - Ja Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Det anbefales elsjekk av autorisert installatør. Det anbefales elsjekk hvert 5.år. Samsvarserklæringer må fremlegges. Varmepumpe anbefales på egen strømkurs. Synlig i sikringsskap at vann har kommet inn i sikringsskap, omfang og årsak til dette må utbedres. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. Samsvarserklæringer må fremlegges. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Utvendig - Nedløp og beslag - vindfang | Vurdering av avvik: Det er store deformasjoner i renner og nedløp. Deler av takrenne og nedløp ved pulttak til kaldt vindfang mot øst har rast ned. Konsekvens/tiltak: Nye renner og nedløp må monteres. Takrenner med avvik og skader må remonteres/skiftes ut, overløpere ved rennekroker bør monteres. - Utvendig - Takkonstruksjon/Loft | Vurdering av avvik: Det er registrert istapper fra taket vinterstid. Det er registrert skader i undertak. Det er ikke etablert gangbaner for inspeksjon på loftet, noe som vanskeliggjør tilkomst for kontroll og vedlikehold. Boligen mangler tilfredsstillende sekundærtekking/undertak. Fra kaldloftet er det synlig at det er lagt en diffusjonstett plast direkte på sperrene under lektene som undertak til taktekkingen. Denne plasten er skadet og opprevet flere steder, noe som medfører økt risiko for fuktinntrengning og følgeskader. Sagflisisolering med lav isolasjonsevne. Ujevn sagflistykkelse. Konstruksjonsløsning utsatt for varmluftslekkasjer fra underliggende rom. Konsekvens/tiltak: Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Det må påregnes kostnader for å etablere undertak/sekundærtekking for å redusere risikoen for kondens- og fuktskader i takkonstruksjonen. Manglende undertak og sekundærtekking medfører økt fare for fuktinntrengning og skader på bærende konstruksjoner over tid. Kostnadsestimat basert på at taktekking kan demonteres og remonteres etter at undertak/sekundærtekking er etablert. Ytterligere kostnader må påregnes hvis taktekking ikke kan remonteres eller skal skiftes. - Innvendig - Overflater | Vurdering av avvik: Det er stedvis påvist synlige skader på overflater. Registrert enkelte svelleskader ved laminatgulv, fremstår grunnet stort vannforbruk ved renhold. Laminatgulv i gang, stue, og kjøkken bærer preg av egeninnsats, feil utførelse og manglende ferdigstillelse. Innfelte/skiftede plater i himling på kjøkken med svak fagmessig utførelse. Himling i stue ved pipe med skader etter tidligere vannlekkasje. Konsekvens/tiltak: Overflater må utbedres eller skiftes. Det bør foretas utbedring eller utskifting av skadede gulv- og himlingsflater for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fuktskader og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Feil utførelse og manglende ferdigstillelse bør rettes opp for å sikre tilfredsstillende funksjon og varighet på overflatene. Skader etter tidligere vannlekkasje må undersøkes nærmere for å avdekke eventuelle skjulte fuktskader. Omfang av utbedringer, oppgraderinger og vedlikehold må vurderes av den enkelte interessent. Kostnadsestimat for lokale utbedringer. - Innvendig - Etasjeskille/gulv mot grunn | Vurdering av avvik: Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på over 30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 3 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Høydeavviksmålinger i stue, kjøkken, soverom samt ved gang i 1.etasje med avviksregistreringer over normale toleranser, registrerte avvik opp mot 17 mm i stue og 21 mm på soverom 1.etasje. Gulv i kjeller med betydelig variasjon av høyder, målt opp mot 40 mm ved stikkontroll. Høydeforskjeller fremstår i hovedsak fra byggeåret samt påvirket av noe langtidsnedbøyninger, setninger eller telehiv. Konsekvens/tiltak: For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Det vil imidlertid sjelden være økonomisk rasjonelt som et enkeltstående tiltak i en bolig som dette. Dersom boligen en gang skal renoveres, kan man vurdere slike tiltak. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må høydeforskjeller rettes opp. Ytterligere undersøkelser må foretas for å få kartlagt omfanget for utbedring. Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. Utbedring av gulv i kjeller bør veies opp mot ønsket bruk og utnyttelse av arealet. Kostnadsestimat kun for kontroll av fagkyndig. Ytterligere kostnader kan bli påkrevet etter utredning. - Tekniske installasjoner - Varmesentral | Vurdering av avvik: Det er ikke fremlagt tilfredsstillende dokumentasjon av brannsikring av anlegget. Det foreligger ikke service på anlegget siste to år. Mer enn halvparten av forventet brukstid på varmesentral er oppbrukt. Oljefyr er ikke ombygd til biobrensel. Oljefyringsanlegg med oljetank må evt oppgraderes til fyring med bioolje evt fjernes eller saneres hvis det ikke lengere i skal være i bruk. Regler om forbud mot fyring med parafin og fossil fyringsolje fra 01.01.2020 må tas i betraktning. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på varmekolber. Løsning med drivstofftilførsel med diesel fra plastkanne anses ikke lovlig og må kobles ut. Konsekvens/tiltak: Det bør innhentes dokumentasjon på brannsikring av anlegget om dette finnes. Oljeanlegget må saneres eller bygges om. Oljefyringsanlegget bør oppgraderes til bruk av biobrensel, eller fjernes/saneres dersom det ikke lenger skal benyttes, for å overholde gjeldende regelverk om forbud mot fyring med parafin og fossil fyringsolje. Det bør også fremskaffes dokumentasjon på brannsikring av anlegget, samt utføres service, for å redusere risiko for brann og sikre trygg og effektiv drift. Manglende oppgradering, dokumentasjon og vedlikehold kan medføre økt risiko for brann, driftsstans og at anlegget ikke tilfredsstiller myndighetskrav. Kostnadsestimat for kontroll utført av fagkyndig. - Våtrom - Bad - Generell | Vurdering av avvik: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Konsekvens/tiltak: Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Baderommet bør totalrenoveres, inkludert oppgradering og dokumentasjon av tettesjikt, våtsoner, sluk og øvrige bygningsdeler, for å sikre at rommet tåler normal bruk og lekkasjer i henhold til dagens krav. Manglende oppgradering medfører høy risiko for fuktskader på tilstøtende konstruksjoner, samt at rommet ikke vil oppfylle gjeldende forskriftskrav til våtrom. - Våtrom - Kjeller Vaskerom - Generell | Vurdering av avvik: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. En må forvente generell oppgradering av våtrommets tettesjikt/membran for at våtrommet skal tåle en normal bruk etter dagens krav (tett våtsone). En samlet TG 3 for rommet er satt med bakgrunn i alder og manglende tetthet i våtsonen på rommet. Rommet anses ikke å oppfylle krav til våtrom med tetthet og ivaretagelse av lekkasjevann som tilfredsstiller dagens krav til våtrom. Levetidsbetraktninger som våtrom kommer ikke til anvendelse. Konsekvens/tiltak: Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Manglende oppgradering av våtrommet medfører høy risiko for at konstruksjonene ikke vil tåle vanlig bruk av vann eller lekkasjer. Selv om det er dusjkabinett, er det fortsatt en betydelig risiko for at våtrommets konstruksjoner ikke tåler lekkasjer. Dette kan føre til fuktskader på tilstøtende konstruksjoner. Våtrommets tettesjikt, overflater og ventilasjonsløsning bør oppgraderes for å tilfredsstille dagens krav og sikre at rommet tåler normal bruk. Manglende oppgradering medfører økt risiko for plutselige skader og fuktskader på tilstøtende konstruksjoner, da overflater og konstruksjoner har overskredet forventet levetid. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Utvendig - Taktekking | Vurdering av avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Taktekking er snødekt , alder eller materiale er ukjent og derfor ikke nærmere vurdert. Det er påvist andre avvik: Plastfolie som undertaksløsning anses som uegnet, løsningen er diffusjonstett og gir økt risiko for fukt- og råteskader grunnet kondensering. Det er ikke påvist følgeskader ved befaring. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for tekking med stålplater ca 35 år. Ingen opplysninger om skader eller lekkasjer. Takflatene er snøtildekket. Konsekvens/tiltak: Det bør foretas nærmere undersøkelser av taktekking når taket er snøfritt. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Undertaksløsningen medfører en betydelig risiko for kondens- og fuktrelaterte skader. Punktet må sees i sammenheng med Takkonstruksjon/Loft. Ytterligere kontroll bør utføres ved snøfritt tak. Jevnlig kontroll av tekkingen anbefales. - Utvendig - Nedløp og beslag | Vurdering av avvik: Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Takflater med glatt taktekking uten snøfangere mot gangsoner. Ukjent om det er montert stigetrinn og feieplatting til pipe. Beslag, renner og nedløp anses å ha overskredet alder for middels levetid. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for renner og nedløp ca 30 år. For beslag er middels levetid ca 25 år. Konsekvens/tiltak: Andre tiltak: Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Det bør vurderes å montere snøfangere på takflater med glatt taktekking mot gangsoner for å redusere risikoen for snø- og isras, som kan medføre personskade eller skade på eiendom. Ingen opplysninger om evt pålegg vedr manglende stige elle feieplatting, kontrolleres ved snøfri takflate. - Utvendig - Veggkonstruksjon | Vurdering av avvik: Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Det er påvist spredte råteskader i bordkledningen. Kledningsbord med preg av elde/slitasje. Overflatebehandling med avflassinger og oppsprekkinger. Fra kaldtloft synlig påbegynte råteskader på liggende kledning i gavl. Enkelte kledningsbord med noe endeoppsprekking og gjennomgående sprekker. Ifølge Byggforsk byggdetaljblad bør trekledninger malebehandles i intervaller på fra 6 til 12 år. For dekkbeis i intervaller på fra 4 til 8 år og for beis i intervaller på fra 2 til 6 år. Normal levetid ved jevnlig vedlikehold er ca 50 år. Konsekvens/tiltak: Det bør foretas tiltak for å bedre lufting av kledningen. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Råteskader i bordkledningen kan fortsette å utvikle seg både i tilliggende bordkledning og til bakenforliggende veggkonstruksjon, dersom en ikke foretar tiltak. Lokale utbedringer må påregnes, og grunnet alder bør utskifting av kledning i sin helhet vurderes. Ytterligere kontroll bør utføres når terrenget er snøfritt for å få full oversikt over tilstanden. Manglende lufting og råteskader kan føre til økt risiko for fuktskader og redusert levetid på veggkonstruksjonen. - Utvendig - Vinduer | Vurdering av avvik: Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne/lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på vinduer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for vinduer normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5-10 år. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet vinduenes alder. Vinduer med noe justeringsbehov. En del vinduer med værslitte karmer og sprekker i treverk. Tettelister ved åpningsbare vinduer har mistet noe tettefunksjon. Konsekvens/tiltak: Det bør gjøres tiltak for å lukke avviket. Vinduer må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Utskiftning av eldre vinduer og isolerglass bør vurderes, spesielt der levetiden er overskredet og det er påvist slitasje, sprekker eller vanskeligheter med åpning/lukking. Justeringsbehov på enkelte vinduer bør utbedres for å sikre funksjonalitet og forhindre ytterligere skade. Konsekvensen av manglende tiltak kan være redusert isolasjonsevne, økt varmetap, inntrenging av fukt og videre forringelse av vinduene, noe som kan medføre økte vedlikeholdskostnader og risiko for fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. - Utvendig - Dører | Vurdering av avvik: Det er påvist dører som er vanskelig å åpne eller lukke. Det er påvist utetthet/åpning mellom dørblad og dørkarm. Dvs. at kald trekk kan oppstå. Karmene i dører er værslitte utvendig og det er sprekker i trevirket. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører fra byggeåret. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Normal garantitid for isolerglass mot punktering er 5- 10 år. Ikke påvist punkteringer, men kan forekomme grunnet dørens alder. Dører med preg av elde/slitasje. Konsekvens/tiltak: Dører må justeres. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte dører må skiftes ut. Det bør utføres vedlikehold og eventuelt utskifting av dører med slitasje, sprekker og utettheter for å hindre varmetap, trekk og videre forringelse av treverket. Dører som er vanskelige å åpne eller lukke bør justeres eller byttes for å sikre funksjonalitet og unngå ytterligere skader. Alder og slitasje medfører økt risiko for punktering av isolerglass og redusert levetid, noe som kan føre til behov for utskifting på sikt. - Innvendig - Pipe og ildsted | Vurdering av avvik: Det er påvist sprekker i ildfast stein inne i ovnen. Noe sprekkdannelser ved ildsteiner i brennkammer. Det foreligger ingen dokumentasjon etter feiertilsyn. Konsekvens/tiltak: Skadet stein i ovnen må skiftes ut for å lukke avviket. Ildsteiner i brennkammer må skiftes, eventuelt må hele ildstedet byttes ut for å sikre forsvarlig bruk og redusere risiko for brann eller ytterligere skader. Manglende dokumentasjon etter feiertilsyn medfører usikkerhet om tilstand og sikkerhet, og det anbefales å innhente slik dokumentasjon for å avklare eventuelle skjulte feil eller mangler. - Innvendig - Rom Under Terreng | Vurdering av avvik: Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er registrert typisk "kjellerlukt". Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, løsnet puss og avskallinger. Ved befaringen antydning til kjellerlukt. Gulv i bod er delvis pigget opp ifm. utskifting av avløpsrør. Konsekvens/tiltak: Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser for å kartlegge årsak og omfang av fuktinntrengningen. Tiltak for å redusere fuktbelastningen, som forbedret ventilasjon og eventuell drenering, bør vurderes for å unngå utvikling av råte, sopp og skader på konstruksjonen. Regelmessig tilsyn anbefales for å overvåke tilstanden og forhindre forverring. Åpne deler av gulv i bod bør støpes igjen. - Innvendig - Innvendige trapper | Vurdering av avvik: Det er liten frihøyde i trappeløp. Det er påvist andre avvik: Noe lavt ved ganglinje trapp (krav min 2,0 m). Trappevanger mot betonggulv utsatt for fuktopptrekk. Konsekvens/tiltak: Det bør gjøres lokale tiltak. Det må foretas tiltak for å lukke avviket. Utfordringer ved høyde i ganglinje som bør forsøkes utbedret. Vanger bør sikres mot fuktopptrekk. - Innvendig - Innvendige dører | Vurdering av avvik: Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Enkelte av innvendige dører har en del slitasje. Mer enn halvparten av forventet brukstid oppbrukt på dører. I følge Byggforsk byggdetaljblad er middels levetid for dører normalt ca 40 år. Enkelte dører med justeringsbehov. Dører med preg av elde/slitasje. Konsekvens/tiltak: Enkelte dører må justeres. Utskiftninger av eldre dører kan påregnes grunnet elde. Enkelte dører må justeres. - Innvendig - Andre innvendige forhold | Vurdering av avvik: Det er påvist andre avvik: Fyrrom med krav til brannklassifiserte materialer ved overflater, platekledninger fremstår å være asbestholdige. Dør til fyrrom uten brannklassifisering og uten selvlukkerfunksjon. For øvrig er ikke det branntekniske vurdert. Konsekvens/tiltak: Andre tiltak: Fyrrommet anses ikke tilfredsstille tekniske brannkrav. Ingen opplysninger om pålegg fra feier. Kostnader vedr evt fjerning/sanering av oljefyr kan påregnes. Asbestholdige plater er ikke lenger i produksjon og bør byttes ut uavhengig av den tilstanden de fremstår med. Asbestholdige plater skal miljøsaneres ved riving. - Tekniske installasjoner - Vannledninger | Vurdering av avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Det er irr på rør. Enkelte Cu-installasjoner med noe irring. Kobbervannrør har levetid på fra 25 til 50 år. Lekkasjevakt mangler på rom med vanninstallasjoner. Konsekvens/tiltak: Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Andre tiltak: I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Lekkasjevakt anbefales montert i alle rom med vanninstallasjoner. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. - Tekniske installasjoner - Avløpsrør | Vurdering av avvik: Vurdering er basert på alder. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i at mer enn halvparten av forventet brukstid for skjulte røranlegg er passert. Det er nå ingen symptomer på funksjonssvekkelse, men vær oppmerksom på at dette er en risikokonstruksjon. Normal forventet levetid på støpejernsrør er ca 40 år. Plast avløpsrør har levetid på 50 år. Konsekvens/tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Anlegget bør kontrolleres av fagkyndig. Tilstand ved bunnledninger bør kontrolleres. Ved anlegg som tas i bruk etter lengre tids opphold, kan medføre tiltetting av avløpsrør. Avløpsrør anbefales spylt opp før dette tas i bruk. - Tekniske installasjoner - Andre VVS-installasjoner | Vurdering av avvik: Det er avvik: Ingen opplysninger om evt service. Normalt serviceintervall varmepumper hvert 2.år. Normal levetid luft/luft varmepumper 12-15 år. Konsekvens/tiltak: Tiltak: Dokumentasjon for service må fremlegges. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Tekniske installasjoner - Varmtvannstank | Vurdering av avvik: Det er ikke påvist tilfredsstillende el-tilkobling av varmtvannstank iht. gjeldende forskrift. Bereder tilkoblet veggstikk. Eldre bereder, ingen opplysninger om feil/mangler. Konsekvens/tiltak: Det bør etableres tilfredsstillende el-tilkobling etter gjeldende forskrift. Det anbefales bereder med fast montering og sikkerhetsbryter. Funksjon og tilstand ved berederen bør vurderes av fagkyndig. - Tekniske installasjoner - Vannbåren varme | Vurdering av avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på anlegg for vannbåren varme. Sentralvarmeanlegget er 60 år gammelt. Levetiden på vannbårne varmesystem varierer, generelt har rørsystem og radiator en forventet levetid på 30 - 50 år. Konsekvens/tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må anlegget skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Ved renovering, påse at anlegget dokumenteres av fagperson. Anlegget bør kontrolleres av fagmann. - Tomteforhold - Fuktsikring og drenering | Vurdering av avvik: Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ukjent type/alder/løsning på drenering og tettesjikt på grunnmur. Det er ut ifra observasjoner påvist indikasjoner på at drenering/tettesjikt har begrenset effekt. Kjeller som helhet med normal fuktbelastning konstruksjon og årstid tatt i betraktning. Kjeller med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med fuktskjolder, kalk- og saltutslag, muggvekst, løsnet puss og avskallinger. Fuktproblemene i kjeller som kan settes i sammenheng med sviktende drenering. Ingen tegn til innsig av fritt vann ved befaringen. Begrenset besiktigelse grunnet snøforhold samt terrasser, trapper, vegetasjon etc som tildekker grunnmurer. I følge Byggforsk byggdetaljblad er intervaller for utskifting av drenering fra 20 til 60 år. Konsekvens/tiltak: Det må gjennomføres ytterligere undersøkelser. Tiltak for redrenering rundt boligen kan ikke utelukkes. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må dreneringen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Bruken av underetg/kjeller vil og være avgjørende. Det må foretas nærmere undersøkelser, det kan ikke utelukkes behov for tiltak. Det bør vurderes å etablere ny drenering og utvendig fuktsikring av grunnmuren for å redusere risikoen for ytterligere fuktproblemer i kjelleren. Vann fra alle nedløp bør ledes bort fra bygningskroppen for å hindre økt fuktbelastning. Tilstanden i kjelleren bør følges opp jevnlig for å oppdage eventuelle forverringer. Konsekvensen av manglende tiltak kan være økt risiko for fuktskader, muggvekst og forringelse av bygningsmaterialer, noe som kan medføre kostbare utbedringer på sikt. - Tomteforhold - Grunnmur og fundamenter | Vurdering av avvik: Det er registrert skråriss som er symptom på setninger. Grunnmuren har sprekkdannelser. Grunnmurer med noe omfang av avskallinger, riss og sprekker, dels gjennomgående sprekker. Kjellergulv med noe omfang av oppsprekkinger. Tildekkede eller dels utilgjengelige grunnmurer kunne ikke besiktiges. Konsekvens/tiltak: Lokal utbedring må utføres. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres nærmere. Lokale tiltak med reparasjon av sprekker og riss bør gjennomføres for å hindre videre skadeutvikling og redusere risiko for fuktinntrengning eller svekkelse av konstruksjonen. Begrenset besiktigelse gir økt usikkerhet om tilstanden på skjulte deler av grunnmuren. Grunnmurer som var tildekket eller utilgjengelige ved befaringen bør kontrolleres. - Tomteforhold - Terrengforhold | Vurdering av avvik: Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Tomten er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Tilnærmet flatt ved synlige grunnmurer. Terrenget skal ha fall minst 2 cm pr. meter og minst 3,0 meter ut i fra grunnmur. Grunnet snøforhold var det vanskelig å registrere de faktiske forhold. Konsekvens/tiltak: Det bør foretas nærmere undersøkelser av tomta når den er snøfri. Ytterligere undersøkelser anbefales. Behov for noe terrengjusteringer. Fallet fra grunnmuren skal helst være 1:20 og minst 1:50 i 3 meters bredde fra grunnmuren. Terrenget skal da ligge helst 15 cm eller minst 6 cm lavere 3 meter fra muren enn inne ved grunnmuren. Kontroll bør utføres ved snøfritt terreng. - Tomteforhold - Utvendige vann- og avløpsledninger | Vurdering av avvik: Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Manglende dokumentasjon for vann- og avløpsanlegg. Vannledningene er 60 år gamle. I følge Byggforsk byggdetaljblad ligger generell levetid plastrør på opptil 50 år, plast avløpsrør har levetid på 50 år. Konsekvens/tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Dokumentasjon for vann- og avløpsanlegget må/bør fremskaffes, herunder offentlige betingelser vedr vann/avløp for eiendommen. Funksjon og tilstand vedr vann- og avløpsanlegg må vurderes av fagkyndig. - Tomteforhold - Oljetank | Vurdering av avvik: Det er opplyst om at oljetank er sanert, men tilfredsstillende dokumentasjon mangler. Manglende dokumentasjon vedr sanering oljetank. Konsekvens/tiltak: Innhent dokumentasjon, om mulig. Dokumentasjon på sanering av oljetank må fremlegges. - Kjøkken - Kjøkken - Overflater og innredning | Vurdering av avvik: Det er påvist skader på overflater/kjøkkeninnredning utover normal slitasjegrad. Kjøkken har en del bruksslitasje og skader. Løs dekkside ved underskap til høyre for vask, sokkel er åpen ved hjørneskap, topplist over overskap er avsluttet for tidlig. Mykfuge i overgang benk og vegg er delvis oppsprukket/skadet. Konsekvens/tiltak: Det må påregnes lokal utbedring/utskiftning. Det bør utføres utbedring av skadede og løse deler på kjøkkeninnredningen, samt utskifting eller reparasjon av oppsprukket mykfuge i overgang mellom benk og vegg. Dette for å hindre videre skadeutvikling, redusere risiko for fuktinntrengning og sikre funksjonell og hygienisk kjøkkeninnredning. Lekkasjevakt og komfyrvakt anbefales montert. - Kjøkken - Kjøkken - Avtrekk | Vurdering av avvik: Det er påvist andre avvik: En kjøkkenventilator kan forventes å vare i gjennomsnitt 10 til 15 år, avhengig av kvaliteten og hyppigheten av bruk. Konsekvens/tiltak: Andre tiltak: Det anses ikke nødvendig med umiddelbare tiltak. Evt utbedringer kan vurderes ved planlagte rehabiliteringer. TGIU - Ikke undersøkt/utilgjengelig: - Utvendig - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Vurdering av avvik: Balkonger/terrasse er snødekt og derfor ikke nærmere vurdert. Terrassen var snøtildekket ved befaringen. Konsekvens/tiltak: Det bør foretas nærmere undersøkelser av balkong/terrasser når den er snøfri. Ytterligere kontroll bør utføres ved snøfrie gulv og snøfritt terreng. Se også kommentarer under HMS-forhold vedr avvik. - Våtrom - Kjeller Vaskerom - Tilliggende konstruksjoner våtrom | Installasjoner med beliggenhet mot innervegg som murvegg. Hulltaking er ikke fysisk mulig. Ingen tegn til fuktproblematikk ved våtrommet eller tilstøtende bygningsmasse som kan settes i sammenheng med rommets funksjoner. Murvegger og betonggulv med tradisjonelle tegn til fuktpåvirkning over tid med kalk- og saltutslag som for rom under terreng. Helse, miljø og sikkerhet: - Helse, miljø og sikkerhet | Vurdering av avvik: Åpninger i rekkverk er større enn dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Åpninger mellom trinn i innvendig trapp er større enn dagens forskriftskrav. Det er behov for at en kvalifisert elektrofaglig person kontrollerer det elektriske anlegget. Det er ikke montert rekkverk på utvendige trapper. Det er mangler/skader på røykvarslerutstyr ihht byggteknisk forskrift på søknadstidspunkt og minst 1985. Dersom søknadstidspunktet er før 15.november 1984 må uansett reglene som da ble innført følges. Det er påvist avvik innen helse miljø eller sikkerhet. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i innvendige trapper. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Innvendig i sikringsskap er det tegn på at vann har kommet inn. Årsak må avklares og tiltak må gjennomføres for å forhindre de følgeskader, og det skadepotensial dette medfører. Rekkverk og håndløper på utvendig trapp ved ytterdør mangler på en side, eksisterende rekkverk er for lavt. Åpninger i innvendig trapp til kjeller både i rekkverk og mellom trinn er større enn anbefalt. Åpning i rekkverk bør reduseres og barnesikringslist bør monteres på undersiden av hvert trinn. Det mangler røykvarsler i 1.etasje, og i kjeller, noe som vurderes som et avvik som bør rettes opp. Ved kartsider fra NGU angitt at eiendommen ligger i område med fra moderat til lav radonaktivitet. Ukjent om det er foretatt radonmålinger. Konsekvens/tiltak: Det er ikke krav om utbedring av åpninger i innvendige trapper opp til dagens krav. Åpninger i innvendige trapper er såpass store at det ut ifra sikkerhetsmessige forhold anbefales å lage mindre åpninger. Innhent nytt røykvarslerutstyr. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på utvendige trapper opp til dagens krav. Rekkverk for utvendige trapper må monteres for å lukke avviket. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på innvendige trapper opp til dagens krav. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyde opp til dagens forskriftskrav. Innhent en kvalifisert elektrofaglig person for å kontrollere det elektriske anlegget. Det bør gjennomføres tiltak for å utbedre rekkverk og håndløper på utvendig trapp, samt øke høyden på eksisterende rekkverk, for å redusere risikoen for fallulykker. Åpninger i innvendig trapp og rekkverk bør reduseres, og barnesikringslist bør monteres under hvert trinn, for å hindre at barn kan falle gjennom eller sette seg fast. Røykvarslere bør installeres i både 1. etasje og kjeller for å sikre tidlig varsling ved brann og redusere risikoen for personskade. Det anbefales å utføre radonmåling, da eiendommen ligger i et område med moderat til lav radonaktivitet. Uten måling er det usikkerhet knyttet til innemiljøet og potensiell helserisiko. Årsaken til vanninntrengning i sikringsskapet må avklares og utbedres for å forhindre elektriske feil, korrosjon og økt brannfare. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Boligen varmes opp med sentralvarmeanlegg med vannbåren varme via radiatorer. Det er en luft/luft varmepumpe i stue 1.etasje og en vedovn i stue 1.etasje. Elektrisk oppvarming med panelovn på bad og vifteovn på vaskerom. Et oljefyringsanlegg med fyrkjele og oljebrenner er tilknyttet i kjeller, men er ikke i bruk. Oljetank er fjernet. Det foreligger ikke dokumentasjon på at oljetanken er fjernet. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med. Det er ikke tillatt å bruke fossil olje eller parafin til oppvarming av boliger eller bygg. Kommunen kan/vil gi pålegg om at det oljefyrte oppvarmingssystemet må fjernes. Tanker som tas ut av bruk skal tømmes, graves opp og destrueres etter nærmere regler. Kjøper av eiendommen må innrette seg etter gjeldende relger, også forbudet, og er ansvarlig for kostnad og risiko ved fjerning av eksisterende oljetank. Ta kontakt med kommunen dersom du ønsker ytterligere opplysninger. Se www.oljefri.no for miljøvennlige alternativer til oljefyr. Ved siste tilsyn av brann- og feiervesen, 04.09.24, ble det gitt følgende anmerkning: Slokkeutstyr er ikke kontrollert og vedlikeholdt. Pulverapparatet er eldre enn 10 år, må kontrolleres eller byttes ut.

Strømforbruk

Det antas et årlig forbruk på ca 20.000 - 30.000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen er tilknyttet offentlig vei, vann og avløp. Alle eiendommer som er tilknyttet offentlig vann og avløp har private stikkledninger, som vedlikeholdes for eiers egen regning. For ytterligere opplysninger om de private stikkledningene, ta kontakt med kommunen.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Megler gjør særlig oppmerksom på at selger ikke har bebodd eiendommen. Selger har derfor ikke spesifikk kunnskap om eiendommen, og har i begrenset grad kunnet supplere og/eller kontrollere opplysningene i denne salgsoppgaven. Det kan i denne sammenheng eksistere feil og skader på eiendommen som ikke er spesifikt opplyst. Kjøper oppfordres til å foreta en særlig grundig besiktigelse, helst med bistand av bygningssakkyndig. Selger har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis du oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For landbruks- og kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for våningshus og boligdelen. Kjøper gjøres oppmerksom på at boligen ikke vil bli ytterligere rengjort/hovedrengjort i forbindelse med overtagelsen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr. 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

De kommunale avgiftene inkluderer renovasjon, feiing, vann- og avløpsavgifter. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eget forbruk. Dersom det er installert vannmåler, så vil estimert forbruk variere fra kommune til kommune, i gjennomsnitt ca. 50m³ pr. person i vannforbruk. Avgiften er en kombinasjon av forskuddsbetaling for tjenester, abonnement og enkeltgebyrer som faktureres etter levert tjeneste. Først når året er omme vil kommunen ha informasjon om samlet gebyr for denne eiendommen.

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Fasiliteter

Radon

Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder. Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 12 635
• Eiendomsskatt: kr 3 464
• Informasjon om eiendomsskatt: I kommunen som eiendommen ligger, er det innført eiendomsskatt på boliger og annen fast eiendom. Eiendomsskatten utgjør 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Se kommunens nettsider for mer informasjon.