Falletvegen 70

Last ned salgsoppgave for komplett informasjon om eiendommen

Registerbetegnelse

Areal

BRA: 181 m²
BRA-i: 135 m²
BRA-e: 46 m²
TBA: 70 m²

Arealene er oppgitt av bygningssakkyndig på grunnlag av NS3940(2023). Internt bruksareal (BRA-i) er areal innenfor boligens omsluttende vegger. Det er for eksempel stue, soverom, kjøkken, entré, bad, loftsrom, innvendig bod og ganger mellom disse. Dersom boligen består av en bruksenhet med flere selvstendige boenheter, skal de selvstendige boenhetene kategoriseres som BRA-i. Et eksempel på dette kan være en enebolig med adskilt utleieenhet. Eksternt bruksareal (BRA-e) er for eksempel en ekstern bod, kjellerstue med egen inngang, gjesterom, tilleggsbygg eller andre rom som tilhører boenheten, men som ikke er direkte tilknyttet det interne arealet. Tilleggsbygg kan være for eksempel garasje, naust eller utvendig bod. Innglasset balkong (BRA-b) er innglassede balkonger, verandaer og altaner som disponeres av boenheten. Terrasse- og balkongareal (TBA) er arealet av terrasser, altaner, verandaer og åpne balkonger som er tilknyttet boenheten. Leilighetens gulvareal (GUA) er boligens samlede gulvareal og areal med lav takhøyde ALH er areal uten krav til minste himlingshøyde.

Nye regler for arealmåling gjelder fra 1.1.2024. Les mer om reglene.

Parkering

Eiendommen har en tilbygget garasje med garasjeport, murte vanger, gruset gulv, lys og strøm.

Eiendom

Tomteareal er 2 116 m² på eiet tomt.

Eiet tomt med en solrik og fin beliggenhet på Espa. Tomten er noe skrående og har et hageanlegg med plen og variert beplantning. Utearealene er orientert mot vest. Eiendommen er ikke oppmålt, kun skylddelt. Arealet kan avvike fra det oppgitte/anslåtte areal. Kjøper forplikter seg til å gjøre seg kjent med skylddelingsforretning og tomtegrenser. Eventuelt arealavvik aksepteres av kjøper.

Byggeår

1957

Innhold

Eneboligen går over ett plan med kjeller og består av følgende rom: Kjeller: Fire boder. 1. etasje: Stue/kjøkken, to soverom, bad, toalettrom, vaskerom og bod. Eiendommen har terrasser på 70 m², hvorav en del har takoverbygg og peis. Boligen disponerer eksterne arealer på 46 m² som består av garasje, verksted/hobbyrom/lager, bod og lagerrom. Garasjen med diverse rom er medtatt som BRA- e i areal oppsettet. De oppgitte rom er definert av bygningssakkyndig ihht. vedlagte rapport, etter dagens faktiske bruk, uavhengig av hva som er godkjent av plan- og bygningsmyndigheten.   Det foreligger ikke midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest i kommunens arkiv. Boligen er oppført ca 1957, noe som er før bygningsloven trådte i kraft for hele landet i 1965. Det er ikke uvanlig at det i mange kommuner er mangelfulle arkiv for tiden før 1965. Det foreligger i tillegg dokumentasjon på følgende byggesaker i kommunens arkiv: - Tilbygg med bad, vaskerom m.m. (tegninger datert 14.04.1975) - Påbygd terrasse (byggesak fra 1982) - Tilbygg med soverom og ombygging av garasje (tegninger datert 06.04.1984) Det er ikke utstedt ferdigattest for disse tiltakene. Jf. pbl. § 21-10 (5) utstedes det ikke ferdigattest for tiltak søkt om før 01.01.1998. Dagens planløsning avviker på enkelte punkter fra de godkjente byggetegningene ved noe endret innvendig rominndeling. Blant annet utgjør stue og kjøkken i 1. etasje i dag en åpen løsning. Romendringer som utelukkende medfører omdisponering innenfor boligens hoveddel regnes som indre ombygging, og er normalt ikke søknadspliktige forutsatt at bærende konstruksjoner ikke berøres. Det er etablert toalettrom ( tilleggsdel) og garderoberom i forbindelse med ene soverom. (hoveddel), uten at det er meldt bruksendring til kommunen og uten at nødvendig godkjennelse er gitt. Eiendommen har i dag terrasser i 1. etasje på om lag 70 kvm, hvorav én del er utstyrt med takoverbygg. De godkjente byggetegningene fra 1982 viser imidlertid kun en planlagt terrasse på ca. 4x4 meter (16 kvm). Utvidelser av terrasser utover rammene for søknadsfrie tiltak i SAK10 § 4-1 er normalt søknadspliktige tiltak. I matrikkelen er det registrert et frittstående garasjeuthus/anneks (47 kvm) med status som tatt i bruk 20.11.2006. Det foreligger verken byggetillatelse, ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse for denne bygningen i arkivene. For frittliggende bygninger under 50 kvm gjelder det unntak fra søknadsplikt dersom vilkårene i byggesaksforskriften (SAK10 § 4-1) er oppfylt. Se utfyllende informasjon i tilstandsrapport og i salgsoppgaven bl.a. under "Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse". Vi gjør oppmerksom på at vi benytter kunstig intelligens (AI) som støtteverktøy i arbeidet med enkelte tekster og oppsummeringer. Tjenesten bidrar med utkast og struktur, men alt innhold er gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av ansvarlig megler.

Standard

Enebolig fra 1957 beliggende på en skjermet tomt på over 2 mål med flere terrasser og flott utsikt mot Mjøsa. Boligen er oppført i tradisjonell trekonstruksjon og er utvidet gjennom flere godkjente tilbygg, noe som har gitt en romslig og praktisk planløsning med blant annet to soverom, stue, kjøkken, bad, toalettrom, vaskerom og garasje med boder. Stuen har både peis og vedovn, mens hovedterrassen er utstyrt med utendørs peis. Boligen har eldre standard og et betydelig moderniseringsbehov, men de store uteområdene, den attraktive beliggenheten og det gode utgangspunktet gir mulighet til å skape et trivelig hjem tilpasset egne ønsker og behov. Vindfang: Den grønne ytterdøren fra 2011 med glassfelt åpner inn til et lite vindfang. Herfra er det direkte adkomst til kjøkkenet på den ene siden og videre inn i gangen på den andre. Trepanel på veggene og tregulv på gulvet setter tonen for resten av boligen. Stue: Stuen er boligens videste rom og strekker seg mot terrassen i vest via en ny heve- og skyvedør fra 2026, i tillegg til en terrassedør med isolerglass. Den murte peisen med vedovn i hjørnet gir rommet tyngde og varme gjennom fyringssesongen. Trepanel på veggene og tregulv på gulvet er gjennomgående. En varmepumpe luft-luft er montert på veggen og supplerer vedfyringen. Fra stuen er det åpen forbindelse til spiserommet, og gjennom glassdøren ser man rett ut på terrassen og hagen. Kjøkken: Kjøkkenet er plassbygd med eldre innredning: nedre og øvre skap, vaskekum og integrert oppvaskmaskin. Kjøkkenventilator av ukjent type er montert over koketoppen. Rommet har plass til spisebord ved vinduet mot fjorden, der utsikten over vannet og åsene på den andre siden er direkte synlig. Kjøkkeninnredningen er slitt og har småskader. Modernisering må påregnes. Spiserom: Fra stuen leder en åpning inn til spiserommet, som er kledd med trepanel på vegger og tak. Rommet har plass til et stort spisebord med mange sitteplasser. En dør fører videre til kjøkkenet, og rommet knytter dermed de to delene av dagliglivet sammen. Soverom 1: Dette soverommet er det største av de to og har teppegulv i blått. Rommet har plass til dobbeltseng med nattbord på begge sider, pluss ekstra møbler. En terrassedør med isolerglass gir utgang til terrassen mot syd/vest. Fra rommet er det også dør inn til badet. Soverom 2: Det andre soverommet er noe mindre og har teppegulv. Rommet har innebygde garderobeskap langs to vegger, noe som gir god oppbevaringsplass. Et høytliggende vindu slipper inn dagslys. Dør til badet er tilgjengelig fra rommet. Bad: Badet er fra 1975-tilbygget og har et oppgraderingsbehov. Innredningen består av servant med underskap og speilskap, dusjhjørne med glassdører, og klosett. Badet har et oppgraderingsbehov. Toalettrom: Eldre toalettrom med håndvask og klosett. Rommet har kun naturlig avtrekk. Vaskerom: Vaskerommet har et oppgraderingsbehov. Gulvet er fjernet, og rommet mangler vanntette overflater og sluk. Terrasser: Boligen har terrasser i trekonstruksjon med et samlet areal på 70 m². En av terrassene har delvis takoverbygg og peis, og gir ly for vær. Adkomst til terrassen mot vest skjer via den nye heve- og skyvedøren fra stuen, i tillegg til en terrassedør. Terrassene er slitte og har vedlikeholdsbehov. Utsikten fra terrassene over fjorden og åsene på den andre siden er eiendommens mest fremtredende kvalitet. Overflater: Gulv: Laminat, tepper og belegg. Vegger: Tapet og trepanel. Himling: Malte plater, trepanel og himlingsplater. Lagring: I kjeller er det fire boder. I 1. etasje er det en bod. Eksternt er det garasje med tilhørende verksted/hobbyrom/lager, bod og lagerrom. Garasjen har murte vanger, gruset gulv, er oppført i bindingsverk med utvendig panel og er kledd innvendig. Lys og strøm i garasjen. Luke til krypkjeller i boden. For beskrivelse av tilstandsgrad (TG) 2 og 3, se punktet Byggemåte i salgsoppgaven. Interessenter oppfordres spesielt til å undersøke disse forholdene som er gitt TG2 og 3 nærmere, da gitte tilstandsgrader her er et konkret uttrykk for alder/slitasje/ødeleggelser/konsekvenser som innebærer kostnader til utbedring. Kjøper må innta disse vurderingene og medfølgende utbedringskostnader i sin kjøpsbeslutning, jf. avhl. § 3-10. Det samme gjelder eventuelt andre opplysninger om kjente risikofaktorer, som for eksempel ufaglært arbeid, begrenset kontroll av det elektriske anlegget og opplysninger fra selgers egenerklæringsskjema.

Hvitevarer

Hvitevarer følger i utgangspunktet ikke med ved salget.

Adkomst

Se digitalt kart i finn-annonsen. Ved å trykke på kartet får du enkelt tilgang til en spesifisert reiserute fra din startdestinasjon til boligen. På visningsdagen vil det bli skiltet med visningsskilter fra EiendomsMegler 1.

Byggemåte

Informasjon er hentet fra vedlagte tilstandsrapport, datert 17.06.2026. Bygning: Enebolig fra 1957 med en tradisjonell norsk byggemåte i trekonstruksjoner med støpt og murt kjellerkonstruksjon. Veggene har bindingsverkskonstruksjon med liggende bordkledning, samt en vegg i mur. Etasjeskiller er av trebjelkelag, med et område på 5 m² med støpt dekke synlig i kjeller. Gulvet i kjeller er av betong, med unntak av ett rom som har gruset jordgulv. Kjelleren har vegger av betong/mur. Det er en krypkjeller mot sør og en mot øst, begge under trebjelkelag. Under gulvet i krypkjelleren mot øst er det montert en pumpe for å fjerne grunnvann. Grunnmuren består av murt betongblokk/Leca, og deler av kjelleren er støpt på synlig fjell. Tak: Saltak med tretakkonstruksjon. Taktekkingen er av stål- eller aluminiumsplater, og det er ikke undertak. Takrennner, nedløp og beslag er i lakkert stål. Takkonstruksjonen er kun besiktiget fra loftsluke, og det er ingen inspeksjonsmuligheter på tilbyggene eller garasjen. Pipe/Ildsted: Boligen har mursteinspipe, hvor øverste del er elementpipe, synlig på loft. Det er murt peis og vedovn i stue. Vinduer: Vinduer med isolerglass, observert med produksjonsår 1982 og 1984. Det er også varevinduer og vinduer med 1+1 glassramme fra byggeåret. Dører: Malt ytterdør med glassfelt fra 2011. Ny heve- og skyvedør til terrassen mot vest. Terrassedør med isolerglass. To plassbygde tredører til kjeller. Boligen har dører med forskjellig alder og type. Trapper/adkomst: Det er tre trapper ved inngang og til terrasse. Innvendig har boligen en tretrapp, og to trinn ned til tilbygget mot øst. Balkong/terrasse: Terrasser i trekonstruksjoner, hvorav en med delvis takoverbygg og peis. Terrassearealet er oppgitt til ca. 70 m². VVS-installasjoner: Innvendige vannledninger er av kobber. Avløpsrør er av plast, og det er gamle avløpsrør i kjellergulvet. Trykktank fra 2007. Plast vannrør i inntak. Det er et vannfilter. Varmtvannstanken er på ca. 120 liter og er fra 1974. Ventilasjon: Boligen har naturlig ventilasjon. Kjøkkenet har en kjøkkenventilator av ukjent type. Tekniske detaljer: Boligen varmes i hovedsak med varmepumpe luft-luft og suppleres med vedfyring og elektrisk varme. Det er panelovner i diverse rom. Tilbygget garasje: Murte vanger. Gruset gulv i garasjen, ellers tregulvkonstruksjon. Oppført i bindingsverk med utvendig panel. Kledd innvendig unntatt garasjen. Tretakkonstruksjoner. Garasjeport. Lys og strøm. Luke til krypkjeller i boden. Elektrisk anlegg: Deler med gammelt el opplegg. Når ble det elektriske anlegget installert eller sist gang totalt rehabilitert (årstall)? Med totalt rehabilitert menes fullstendig utskiftet anlegg fra inntakssikring og videre. - Fra byggeårene Er alle elektriske arbeider/anlegg i boligen utført av en registrert elektroinstallasjonsvirksomhet? - Ukjent Er det elektriske anlegget utført eller er det foretatt tilleggsarbeider på det elektriske anlegget etter 1.1.1999? - Ukjent Foreligger det kontrollrapport fra offentlig myndighet – Det Lokale Eltilsyn (DLE) eller eventuelt andre tilsvarende kontrollinstanser med avvik som ikke er utbedret eller kontrollen er over 5 år? - Ukjent Forekommer det ofte at sikringene løses ut? - Ukjent Har det vært brann, branntilløp eller varmgang (for eksempel termiske skader på deksler, kontaktpunkter eller lignende) i boligens elektriske anlegg? - Ukjent Er det tegn til at det har vært termiske skader (tegn på varmgang) på kabler, brytere, downlights, stikkontakter og elektrisk utstyr? Sjekk samtidig tilstanden på elektrisk tilkobling av varmtvannsbereder, jamfør eget punkt under varmtvannstank - Nei Er der synlig defekter på kabler eller er disse ikke tilstrekkelig festet? - Nei Er det tegn på at kabelinnføringer og hull i inntak og sikringsskap ikke er tette, så langt dette er mulig å sjekke uten å fjerne kapslinger? - Nei Foreta en helhetsvurdering av det elektriske anlegget, dets alder, allmenne tilstand og fare for liv og helse. Bør det elektriske anlegget ha en utvidet el-kontroll? - Ja Eldre anlegg bør ha utvidet el-kontroll. Deler med eldre anlegg, må påregne pålegg om oppgraderinger/ nyetableringer. TG3 - Store eller alvorlige avvik: - Veggkonstruksjon | Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. Kledningen har flere steder større skader og er slitt. Det er åpent inn i veggen ved skadet og løst bord, med tegn til ufagmessig utførelse, da det mangler vindtetting og er åpent inn til isolasjonen. Det er områder med alder- og forvitringsskader som følge av manglende vedlikehold. Det er provisoriske avslutninger i overgangen mellom vegg og tak, hvor det enkelte steder er tettet med silikon. Avskalling av maling et tegn på fukt/ kondens. Villvin (klatreplante) bør ikke være plantet inn på bygget. Det bør utføres nødvendige reparasjoner og utskiftninger av skadet og slitt kledning for å hindre videre forringelse og fuktinntrenging i konstruksjonen. Åpninger og manglende vindtetting må utbedres for å redusere risiko for varmetap, fuktskader og skadedyr. Provisoriske løsninger, som tetting med silikon, bør erstattes med fagmessige avslutninger for å sikre varig beskyttelse mot vanninntrenging. Det må påregnes skader i skjulte konstruksjoner inni veggene, og disse bør undersøkes nærmere for å avdekke eventuelle følgeskader. Områder med begrenset tilgjengelighet på grunn av vegetasjon bør ryddes slik at tilstand kan vurderes og nødvendig vedlikehold kan utføres. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktskader, råte, varmetap og skadedyr. Kostnadsestimatet gjelder lokale reparasjoner og ikke full renovering av veggene. - Balkonger, terrasser og rom under balkonger | Terrassene er slitte, og det er enkelte steder registrert råteskader. Noen deler er slitt og skjeve. Det bør gjennomføres utbedring av råteskader og utskifting av skadde eller slitte terrassebord for å hindre videre forringelse og redusert levetid på konstruksjonen. Skjeve partier bør rettes opp for å sikre stabilitet og trygg bruk av terrassene. Dersom tiltak ikke utføres, øker risikoen for ytterligere skader, redusert bæreevne og potensielle sikkerhetsproblemer. - Etasjeskille/gulv mot grunn | Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er påvist fuktskader i etasjeskiller. Det er registrert symptom på sopp/råte. Det er registrert fuktskader i deler av etasjeskillet i begge krypkjellerne. Planhetsavvik på 15 mm i stue og 17 mm i kjøkken er målt. Det bør gjennomføres ytterligere undersøkelser og prosjektering for å kartlegge omfanget av fuktskader og planhetsavvik i etasjeskillet. Utbedring av fukt- og råteskadene bør utføres for å hindre ytterligere forringelse av konstruksjonen og redusere risikoen for flere fuktrelaterte skader og ujevnheter i gulvet. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for videre skadeutvikling, redusert bæreevne og komfort, samt potensielt høyere kostnader ved fremtidige reparasjoner. - Rom Under Terreng | Det er fukt i kjeller. Fuktmerker i betonggulv. Målt fukt i kjellervegg som er kledd. Kjellerlukt er lukten av sopp som oppstår i fuktige mur- og betongvegger. Det er ikke fuktsperre i gruset jordgulv. Det bør etableres et tørrere klima i kjelleren, og fuktskadet treverk må fjernes for å redusere risikoen for videre fuktskader og utvikling av sopp og mugg. Bedre ventilering og bruk av avfukter er tiltak som kan begrense fuktproblematikken. Manglende fuktsperre i gruset jordgulv øker risikoen for fuktinntrengning og skader på konstruksjonen. Konsekvens: Ytterligere fuktinnsig, fuktskader og dårlig inneklima dersom tiltak ikke utføres. Det anbefales ytterligere undersøkelser. Kostnadsestimatet er kun for enklere innvendige tiltak, som bedre ventilering og etablering av avfukter. - Krypkjeller | Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Det er påvist skader på konstruksjoner i krypkjeller som er forårsaket av råte eller sopp. Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Ved fuktmåling i etasjeskillet ble det målt verdier som er skadelige for treverk. Det er påvist fuktskader i etasjeskillet. Det er kjellerlukt, som ofte skyldes soppdannelse i fuktige mur- eller betongvegger. Klimaet i krypkjelleren er fuktig. Det ble observert edderkopp-egg i taket i kjelleren, noe som kan indikere et fuktig miljø. Det er råteskader i understøttinger. Gjennomføre ytterligere undersøkelser og foreta utbedring av skade. Skadet treverk må skiftes. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon og gjennomlufting i krypkjelleren, samt utbedres skader forårsaket av råte og sopp. Fukt- og råteskadet treverk må skiftes ut, og det bør etableres tiltak for å redusere fuktigheten og sikre et tørrere klima i kjelleren. Området bør overvåkes jevnlig for å avdekke eventuelle nye fukt- eller råteskader. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for videre råte- og soppskader, svekkelse av bærende konstruksjoner, samt dårlig inneklima og luktproblemer. - Krypkjeller - 2 | Det er ikke tilfredsstillende ventilering av krypkjeller. Det er påvist skader på konstruksjoner i krypkjeller som er forårsaket av råte eller sopp. Det er stedvis påvist fuktnivå som tilsier at konstruksjonen kan ha fuktskader. Ved fuktmåling i etasjeskillet ble det målt verdier som er skadelige for treverk. Det er påvist fuktskader i etasjeskillet. Det er kjellerlukt, som ofte skyldes soppdannelse i fuktige mur- eller betongvegger. Klimaet i krypkjelleren er fuktig. Det ble observert edderkopp-egg i taket i kjelleren, noe som kan indikere et fuktig miljø. Det er råteskader i understøttinger. Det bør etableres tilfredsstillende ventilasjon og gjennomlufting i krypkjelleren, samt utbedres skader forårsaket av råte og sopp. Fukt- og råteskadet treverk må skiftes ut, og det bør etableres tiltak for å redusere fuktigheten og sikre et tørrere klima i kjelleren. Området bør overvåkes jevnlig for å avdekke eventuelle nye fukt- eller råteskader. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for videre råte- og soppskader, svekkelse av bærende konstruksjoner, samt dårlig inneklima og luktproblemer. - Fuktsikring og drenering | Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Drenering og fuktsikring av kjellervegger er defekt, påvist med fukt i kjeller. Det er påvist fukt i kjeller som følge av defekt eller manglende drenering og fuktsikring av kjellervegger. Dette medfører økt risiko for ytterligere fuktskader på konstruksjonen, samt dårligere inneklima. Ny drenering og utvendig fuktsikring av grunnmuren bør vurderes for å redusere risikoen for fuktinntrengning og skader. Det må påregnes at det er utfordrende å få denne typen kjellere helt tørre, selv etter utbedring. Kjelleren bør kun benyttes som lager for gjenstander som tåler fuktige forhold. Andre tiltak som bruk av luftavfukter, økt temperatur og bedre ventilasjon bør vurderes for å bedre inneklimaet. Pumpen i krypkjeller må kontrolleres jevnlig for å sikre at den fungerer som tiltenkt. Kjellergulvet vil ikke kunne bli helt tørt da det ikke er etablert fuktsikring under gulvet. - Terrengforhold | Terrenget faller inn mot bygningen og det er maksimale forhold for vann inn mot muren. Det er fukt i terrenget. Det bør etableres drensgrøft for å lede overvann bort fra bygget, og forholdene må undersøkes nærmere. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fuktinntrengning i konstruksjonen, noe som kan føre til skader på bygningsmassen. Det er viktig at eksisterende tiltak med vannpumpe i krypkjeller, fungerer som forutsatt. Sjekkes nærmere av fagfolk. - Utvendige vann- og avløpsledninger | Det foreligger ingen dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger. Kommunen har informert om at denne boligen vil ha behov for nytt avløpsanlegg innen kort tid. Informasjonsbrev fra kommunen vedlegges denne rapporten og salgsprospektet, slik at ny kjøper er kjent med forholdet før kjøp. Avløpsrørene og vannledningene er av eldre dato og har begrenset gjenværende brukstid. Det anbefales å oppgradere avløpsanlegget i henhold til kommunens krav, da dagens løsning har begrenset gjenværende brukstid og kan medføre risiko for funksjonssvikt og forurensning. Det bør også vurderes utskifting av utvendige avløpsledninger, da disse er gamle og har passert forventet brukstid, noe som øker risikoen for lekkasjer, driftsstans og følgeskader. Manglende dokumentasjon på vannkvaliteten innebærer usikkerhet om drikkevannets helsemessige kvalitet. Det anbefales å gjennomføre vannprøve for å avklare dette. - Bad | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. 30 år gammelt bad bør oppgraderes, eldre membran kan ha/har sannsynligvis forvitringer og er da ikke lenger vanntett. Produsenter av membraner opplyser om brukstid på rundt 20 år. Våtrommet må totalrenoveres. Alle forhold med tettesjikt, våtsone, sluk m.m. må dokumenteres. Badet bør totalrenoveres, inkludert utskifting av membran og oppgradering til dagens forskriftskrav. Konsekvensen av å ikke utbedre er økt risiko for lekkasjer og fuktskader i konstruksjonen, da membranens levetid er overskredet og vanntettheten ikke kan garanteres. Det bør også fremskaffes dokumentasjon på utført arbeid etter oppgradering, for å redusere usikkerhet om kvalitet og fremtidig risiko. - Vaskerom | Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det må etableres sluk og vanntette overflater i rommet for å sikre at vaskerommet tåler normal bruk og for å hindre vannskader i omkringliggende konstruksjoner. Manglende sluk og vanntetting medfører høy risiko for vannlekkasjer og følgeskader. TG2 - Avvik som kan kreve tiltak: - Taktekking | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på undertak. Overgangen mot en vindski er provisorisk tettet med takpapp. Bulker i takplatene. Platen festet med spiker med pakninger, enkelte tetter dårlig. Slitte takplater. Tidspunkt for utskiftning av undertak nærmer seg. Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Overgangen mot vindski bør utbedres med egnet materiale for å sikre tilstrekkelig tetting og hindre vanninntrenging. Bulker i takplatene og dårlig tetting rundt enkelte spikerfester bør utbedres for å redusere risikoen for lekkasjer og følgeskader på underliggende konstruksjoner. Tiltak bør iverksettes for å forlenge takets levetid og unngå fremtidige skader. Begrenset normal restlevetid. Det må påregnes snarlige oppgraderinger. - Nedløp og beslag | Det mangler snøfangere på hele eller deler av taket, men det var ikke krav om dette på byggemeldingstidspunktet. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på renner/nedløp/beslag. Slitte og eldre beslag og renner. Skader i takrenner med nedbøying. Deler uten forkantbeslag mellom takplater og takrenner. Pipe mangler toppbeslag. Lufterør er plassert helt inntil pipa, noe som kan medføre utettheter mellom pipe og lufterør. Det er mangler på beslag i overgang mellom tak og vegg. Det er ikke krav om utbedring av snøfangere opp til dagens krav. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må beslag/renner/nedløp skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Nytt pipebeslag og beslag rundt lufterør bør etableres for å hindre vanninntrengning og sikre tett overgang mellom pipe og lufterør. Ventilasjonsrør som er avsluttet oppunder takutstikk bør føres over tak og beslås for å unngå fukt- og råteskader i takkonstruksjonen. Nye beslag i overgang mellom vegg og tak bør etableres for å forhindre vannlekkasjer og påfølgende skader på bygningskonstruksjonen. På grunn av slitasje og alder på beslag og renner må det påregnes oppgraderinger, da begrenset restlevetid øker risikoen for lekkasjer og følgeskader. - Takkonstruksjon/Loft | Aldersrelaterte avvik er observert på takkonstruksjonen/loftet. Det er ikke dobbel taktekking med undertak, spesielt utsatt for fukt ved kondens på takplatene. Det er registrert gamle fuktmerker i himlingen i ett rom i garasjen. Det var tørt ved fuktmåling på befaringstidspunktet. Det anbefales å gjennomføre nærmere undersøkelser av takkonstruksjonen, spesielt på tilbyggene hvor det ikke er inspeksjonsmuligheter, for å avdekke eventuelle skjulte skader eller svakheter. Omfanget av fuktskaden i garasjen må sjekkes ytterligere Aldersrelaterte avvik kan medføre økt risiko for svekkelser i konstruksjonen og fremtidige vedlikeholdsbehov. Konsekvensen av å ikke utbedre forholdene kan være økt risiko for konstruksjonsskader, redusert levetid og kostbare reparasjoner på sikt. - Vinduer | Eldre vinduer med bruksslitasje, de vil ha slitasje på pakninger- tettelister, skinner og låsemekanisme. slitte vinduer del med kondens merker. Det må påregnes normal aldersrelatert slitasje på både karmer, rammer, beslag, tetningslister og isolerglass. På grunn av vinduenes alder må redusert levetid og økt behov for vedlikehold, reparasjon eller utskifting påregnes. Det bør gjennomføres nødvendig vedlikehold og eventuelle utskiftninger for å unngå ytterligere skader og redusert funksjon, samt for å forhindre varmetap og dårligere inneklima. - Dører - 2 | Slitte dører. Dørene bør vurderes for reparasjon eller utskifting for å sikre funksjon og tetthet. Konsekvensen av å ikke utbedre slitasjen kan være redusert isolasjonsevne, trekk og økt risiko for vanninntrenging. - Utvendige trapper | Trappene er slitte. Trappene bør vedlikeholdes eller utbedres for å forhindre ytterligere slitasje og redusere risikoen for skader ved bruk. Manglende tiltak kan føre til økt fare for fall og redusert levetid på trappene. - Tilbygget garasje | Tilbygget viser tegn til slitasje og har enkelte skader. Rommene er ikke ventilter. Fuktmerer i taket. Det bør gjennomføres nødvendige utbedringer av skader og slitasje for å forhindre ytterligere forringelse av konstruksjonen. Det anbefales å etablere tilfredsstillende ventilasjon i rommene for å redusere risikoen for fuktskader og dårlig inneklima. Fuktmerker i taket bør undersøkes nærmere for å avdekke årsak og omfang, og nødvendige tiltak må iverksettes for å hindre videre fuktinntrengning. Dersom tiltak ikke iverksettes, kan det oppstå økt risiko for fukt, råte og redusert levetid på bygget. - Overflater | Det er steder med slitte overflater. Flere overflater er eldre og har preg av slitasje. Det er synlige skjevheter i innvendige tak. Deler av overflatene er eldre og utidsmessige, med tydelig slitasjepreg. Overflater bør vedlikeholdes, utbedres eller skiftes ut for å lukke avviket. Slitte og eldre overflater kan redusere rommets estetiske og beskyttende funksjon, og skjevheter i tak kan indikere underliggende konstruksjonsmessige utfordringer som bør undersøkes nærmere for å unngå videre forringelse eller skader. - Pipe og ildsted | Rust skader i sotluke. Eldre mursteinspiper vil ofte ha forvitringskader. Det bør påregnes rehabilitering av pipe, inkludert utskifting av røykrør, sotluke og overganger, på grunn av alder og rustskader. Konsekvensen av manglende utbedring er økt risiko for lekkasjer, forvitring og potensiell brannfare. - Innvendige trapper | Trappen til kjelleren er slitt. Trappen bør utbedres eller overflatebehandles for å redusere slitasje og sikre trygg bruk. Konsekvensen av manglende tiltak er økt risiko for fall og personskade. - Innvendige dører | Det er påvist avvik som tilsier at det bør foretas tiltak på enkelte dører. Det er registrert skader på dører i kjeller. Det anbefales utbedring av disse for å sikre tilfredsstillende funksjon og estetikk. Det bør utbedres skader på dører i kjeller for å sikre tilfredsstillende funksjon. Dersom skadene ikke utbedres, kan dette føre til redusert brukervennlighet, økt slitasje og forringet inntrykk av boligen. - Andre innvendige forhold | Det er observert musemøkk i huset, noe som indikerer aktivitet av mus innendørs. Utføre tiltak mot mus i huset. Skadeomfang må sjekkes nærmere. Om tiltak ikke iverksettes vil omfanget og skader utvikle seg videre. Sjekkes ytterligere. - Vannledninger | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Rørene er frostutsatt i kjeller, del er isolert. Tidspunkt for utskiftning av vannledninger nærmer seg. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Rørene bør etterisoleres for å redusere risikoen for frostskader. Dersom tiltak ikke gjennomføres, kan det oppstå lekkasjer og følgeskader på bygningskonstruksjoner. - Avløpsrør | Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Rørene i kjelleren er frostutsatt, og kun deler av rørene er isolert. Rørene ligger i grus og er ikke beskyttet mot ytre påkjenninger. Rørene bør isoleres og beskyttes mot frost for å unngå frostskader og lekkasjer. Det anbefales også å beskytte rørene mot ytre påkjenninger, da rør som ligger i grus uten tilstrekkelig beskyttelse har økt risiko for skader og lekkasjer. Konsekvensen av manglende tiltak kan være vannskader, driftsstans og kostbare reparasjoner. - Ventilasjon | Kjeller og krypkjellere har begrenset ventilasjon, noe som kan medføre økt risiko for fuktproblemer. Det bør etableres bedre ventilasjon i kjeller og krypkjeller for å sikre tilstrekkelig luftutskifting. Mangelfull ventilasjon kan føre til økt fuktighet, dårlig inneklima og risiko for mugg- og råteskader. - Andre VVS-installasjoner - 2 | Det er observert noe irr og gromsete vann i filteret. Det anbefales å rense eller bytte vannfilteret, samt undersøke årsaken til irrdannelse og gromsete vann. Konsekvensen av å ikke utbedre dette kan være redusert vannkvalitet og mulig skade på VVS-installasjoner. - Varmesentral | Få varmekilder i kjeller. Det bør etableres tilstrekkelige varmekilder i kjeller for å sikre tilfredsstillende oppvarming og forhindre frostskader på vanninstallasjoner. Manglende oppvarming kan medføre risiko for frosne rør og påfølgende vannskader. - Varmtvannstank | Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Varmtvannsberederen bør vurderes for utskifting, da den har overskredet forventet levetid. Konsekvensen ved eldre varmtvannsberedere er økt risiko for plutselige lekkasjer og bortfall av varmtvann, noe som kan føre til vannskader og redusert komfort i boligen. - Grunnmur og fundamenter | Grunnmuren har sprekkdannelser. Sprekker er observert i murveggen i krypkjelleren. Det er registrert forvitring som følge av fuktighet. Aldersrelatert forvitring må forventes, da komponentene er mellom ca. 40 og 70 år gamle. Sprekkene og forvitringen i murveggen bør utbedres for å hindre videre skadeutvikling og svekkelse av konstruksjonen. Aldersrelatert forvitring kan føre til redusert levetid og økte vedlikeholdskostnader dersom tiltak ikke iverksettes. - Stue/kjøkken - Overflater og innredning | Kjøkkeninnredningen er slitt og har småskader. Kjøkkeninnredningen bør vurderes for utbedring eller utskiftning for å opprettholde funksjonalitet og estetikk. Konsekvensen av å ikke utbedre slitasje og småskader kan være redusert levetid og økt risiko for ytterligere skader. - Stue/kjøkken - Avtrekk | Gammel og slitt ventilator. Ventilatoren bør vurderes for utskifting, da gammel og slitt ventilator kan ha redusert funksjon og effektivitet. Konsekvensen av å ikke utbedre dette er økt risiko for dårlig avtrekk, som kan føre til dårlig inneluft og fuktskader. - Toalettrom - Overflater og konstruksjon | Toalettrom har kun naturlig avtrekk fra rommet, NS 3600 krever mekanisk avtrekk for å kunne gi TG 0/1. Fuktmerker i vegg, tørt ved fuktmåling. Mekanisk avtrekk bør etableres på toalettrom. Manglende mekanisk avtrekk kan føre til dårlig luftkvalitet. Helse, miljø og sikkerhet - Forhold som åpenbart kan medføre fare for helse, miljø og sikkerhet | Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Det er ikke montert rekkverk på innvendig trapp. Rekkverkshøyder er under dagens forskriftskrav til rekkverk i utvendige trapper. Det er ikke krav om utbedring av rekkverkshøyder på utvendige trapper opp til dagens krav. Rekkverk på innvendig trapp må monteres for å lukke avviket. Det bør gjennomføres radonmålinger. Radon: Det anbefales å gjennomføre radonmåling i boligen for å avdekke eventuelle forhøyede radonnivåer. Høye radonnivåer kan medføre økt risiko for lungekreft ved langvarig eksponering, spesielt i kombinasjon med tobakksrøyk. Kilde kreftforeningen. Rekkverk: Manglende trygge og sikre rekkverk og håndløpere kan medføre fall og skader. Rekkverk og håndløpere på utvendige og innvendige trapper, terrasser/ balkonger og støttemurer blir tilstands vurdert og kontrollert opp mot dagens byggetekniske forskrift, TEK 17. Opplistingen over er ikke uttømmende og du oppfordres til å lese og sette deg grundig inn i alt salgsmateriell. For ordens skyld nevner vi at TGIU står for tilstandsgrad ikke undersøkt, f.eks. fordi en del av bygget ikke har vært tilgjengelig for inspeksjon. Disse delene kan dermed ha feil eller mangler som ikke er avdekket. Tilstandsrapporten beskriver byggverkets tekniske tilstand. Det er ikke foretatt kontroll av de elektriske installasjonene (el-takst) selv om bygningssakkyndig kan ha knyttet noen kommentarer til elanlegget ut i fra helt enkle vurderingskriterier. Siden elanlegget ikke er kontrollert er det sannsynlig at det siden kan avdekkes avvik fra dagens forskriftskrav og oppstå funksjonssvikt. Videre må kjøper være forberedt på det må foretas oppgraderinger på grunn av slitasje, fraværende vedlikehold, arbeider som er utført av ufaglærte, utidsmessighet eller tekniske løsninger som ikke holder dagens standard. I Norge er det en av oppgavene til Det lokale el-tilsynet (DLE) å foreta tilsyn av elektriske anlegg i boliger og fritidsboliger. Alle boliger skal ha periodisk kontroll hvert 20 år og hytter/fritidsboliger kontrolleres hvert 30 år. El-anlegget er en bygningsdel som er gjenstand for konstant utvikling, det må derfor påregnes at dagens anlegg ikke nødvendigvis er dimensjonert for oppgradering av kjøkken med nye elektriske apparater, rehabilitering av bad m/varmekabler eller installeringer elbillader.

Eiendomstype

Enebolig

Oppvarming

Varmepumpe, vedfyring og elektrisitet. Boligen varmes i hovedsak med en luft-til-luft-varmepumpe, og suppleres med et eldre elektrisk anlegg med fastmonterte panelovner i diverse rom. Det er murt peis og vedovn i stue tilknyttet mursteinspipe, hvor øverste del er elementpipe synlig på loft. Det er registrert rustskader i sotluke på pipe. Dersom beboelsesrom ikke har vegg- eller fastmonterte varmekilder ved visning følger dette heller ikke med.

Strømforbruk

Boligen er tilknyttet strømavtalen Norgespris, en fastprisavtale vedtatt av Stortinget som trer i kraft fra 1. oktober 2025. Avtalen følger målepunktet (strømmåleren) i boligen, og overtas automatisk av ny eier eller leietaker ved eierskifte. Bindingstid: Gjelder ut 2026 dersom avtalen er inngått mellom 1. oktober 2025 og 31. desember 2026. Ved avtaleinngåelse fra 2027 og videre gjelder bindingstiden ut kalenderåret fra bestillingstidspunktet. Ny eier må være innforstått med at boligen har en aktiv Norgespris-avtale, og at denne videreføres i henhold til gjeldende vilkår. Det antas et årlig forbruk på ca. 20 000 - 30 000 kWh. Den årlige kostnaden vil variere etter eget forbruksmønster og blant annet fyringsmetode.

Vei, vann og avløp

Eiendommen har adkomst via offentlig vei. Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vannforsyning, men har privat grunnboret brønn. Avløp er ikke tilknyttet offentlig nett, men har et privat avløpsanlegg med slamavskiller og infiltrasjonsgrøfter fra 1975. Tanken tømmes hele året, ifølge opplysninger fra kommunen/eier. Det foreligger utslippstillatelse fra 1975. Kommunen har informert om at avløpsanlegget er så gammelt at det må påregnes å byttes ut om kort tid. Eier har ansvar for utbedring av anlegget. Vannkvalitet og eventuell vannpumpe er ikke kontrollert og det kan være begrenset kapasitet.

Meglers plikt til å stanse gjennomføring av en handel

Eiendomsmeglere er underlagt lov om hvitvasking og er forpliktet til å rapportere til Økokrim om mistenkelige transaksjoner. Meglerforetaket har blant annet plikt til å gjennomføre kundetiltak. Dersom kundetiltak ikke kan gjennomføres, skal meglerforetaket ikke etablere kundeforholdet eller gjennomføre transaksjonen med kjøper. Ved meglerforetakets avvikling av kundeforholdet, vil avtalen mellom partene være bindende, men meglerforetaket kan ikke bidra i gjennomføringen av handelen. Det kan ikke gjøres ansvar gjeldende mot meglerforetaket som følge av at meglerforetaket overholder sine plikter etter hvitvaskingsloven. Det oppfordres til at alle inn-og utbetalinger skjer via norske banker. Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket vil be om å få opplyst disponenter til konti som benyttes i oppgjøret.

Budgivning

Forbrukerinformasjon om budgivning er vedlagt salgsoppgaven. Megler kan ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12:00 første virkedag etter siste annonserte visning, dersom selger er forbruker. Det kan hende at fristene for å akseptere bud blir kortere etter hvert som det kommer inn nye bud. Det er budgiver som setter fristen for når et bud må være akseptert og denne fristen er absolutt. Det betyr at selger må akseptere budet og kjøper må ha mottatt aksepten innen fristens utløp. Dersom du legger inn bud tett opp mot akseptfristen, er det en reell fare for at eiendommen blir solgt før budet når frem til megler. Husk å ringe til megler etter du har sendt et bud eller budforhøyelse, for å forsikre deg om at budet er mottatt av megler. Megler tar ikke ansvar for forsinkelser på el- eller telenettet, eller andre tekniske feil.   Alle bud og budforhøyelser med eventuelle forbehold, opplysning om finansiering og ønsket overtakelse, skal sendes skriftlig til megler.   Megler kan ikke formidle bud med forbehold om at budet eller forbehold i budet (hemmelige bud og/eller hemmelige forbehold) skal holdes skjult for andre budgivere og interessenter. Megler skal sende skriftlig varsel om bud og budforhøyelser, som kan formidles, til budgiver, selger og interessenter. Når et bud aksepteres, skal megler sende skriftlig beskjed om det til både budgiver og selger.   Megler skal kontrollere budgivers finansiering før handel inngås. Dersom slik kontroll ikke lar seg gjennomføre, skal selger motta skriftlig informasjon om dette, og mulige konsekvenser. Dersom megler ikke får kontrollert budgivers finansiering, kan det derfor medføre at en annen budgiver - også en med lavere bud - anbefales overfor selger.   For å legge inn bud kan du enkelt legge inn bud via EiendomsMegler 1s «gi bud»-knapp i nettannonsen, eller benytte budskjema, elektronisk budgivning, skannet budskjema sendt på e-post eller annen godkjent skriftlig metode.   Skal du legge inn bud må du legitimere deg med kopi av legitimasjon og signatur. Kravet til legitimasjon og signatur er oppfylt dersom budgiver benytter e-signatur, for eksempel BankID. Ta en prat med megler om hvordan du legger inn bud.

Overtakelse

Etter nærmere avtale med selger. Vær vennlig å angi ønsket overtagelsesdato i vedlagte budskjema.

Boligselgerforsikring

Selgeren har kjøpt boligselgerforsikring hos Fremtind. Forsikringen dekker selgerens økonomiske ansvar hvis kjøper oppdager feil eller mangler som omfattes av avhendingsloven. Forsikringen gjelder fra kjøpers overtagelse av eiendommen og varer i fem år. I tillegg dekker forsikringen perioden mellom budaksept og overtagelse begrenset til 12 måneder. Forsikringsdekningen er begrenset til salgssum, maksimalt 14 millioner kroner. For kombinasjonseiendommer gjelder forsikringen kun for boligdelen.

Boligkjøperforsikring

Kjøper har anledning til å tegne boligkjøperforsikring. Boligkjøperforsikring er en rettshjelpsforsikring som dekker utgifter forbundet med juridisk bistand, fagkyndig uttalelse og saksomkostninger. Forsikringen er valgfri og koster kr 17 900.    Forsikringen er meglet frem av Söderberg & Partners og er plassert hos Gar-Bo Försäkring AB. Skadebehandlingsselskapet er Crawford & Company    Kjøper logger selv inn i portalen til Söderberg & Partners og bekrefter at de ønsker å inngå et forsikringsmeglingsoppdrag og dermed få mulighet til å tegne boligkjøperforsikring. For at anmodningen om kjøp av forsikring skal imøtekommes og portalen kunne benyttes, utleverer meglerforetaket informasjon om kjøperne til Söderberg & Partners, så snart bud er akseptert.   Söderberg & Partners sletter opplysningene som innhentes når tidspunktet for kontraktsmøtet har passert og det er klart at kjøper ikke velger å tegne Boligkjøperforsikring. For de kjøperne som tegner forsikring, vil opplysningene lagres av Söderberg & Partners for ulike formål med ulike lagringstid i tråd med beskrivelsen i personvernerklæringen: https://www.soderbergpartners.no/personopplysninger-og-informasjonskapsler/    Les mer om forsikringen i vedlagte materiell eller på https://eiendom.soderbergpartners.no/    Det gjøres oppmerksom på at meglerforetaket mottar kr 7 709 i honorar for hver forsikringsavtale som formidles for enebolig/fritid/tomt. Boligkjøperforsikring kan kun tegnes av privatpersoner som kjøper bolig til eget formål, og gjelder ikke for foretak eller næringsbygg.    Ved kjøp av landbrukseiendom, herunder småbruk, er det kun forhold vedrørende våningshuset som omfattes av forsikringen.    Ved kjøp av kombinasjonseiendom dekker forsikringsselskapet bare for skader ved den delen av boligen som er regulert til boligformål.

Avgiftsbeskrivelse

Dette inkluderer renovasjon, feiing og slamtømming. Kommunale gebyrer er en kombinasjon av forskudd, abonnement og enkeltgebyrer fakturert etter levert tjeneste. Den totale årlige kostnaden vil variere etter eiers eget forbruk. Fakturert beløp i 2025: - Renovasjon: kr 4 791,24 - Feiing: kr 482,- - Slamtømming: kr 3 745,20 - Eiendomsskatt: kr 4 088,- Totalt: kr 13 106,44 Eiendomsskatt for 2026 er kr 4 054,-. Eiendommen har privat septikanlegg. Ifølge kommunen er anlegget av eldre dato og det må påregnes utskiftning. Ny eier vil være ansvarlig for utbedring.

Moderniseringer og påkostninger

Følgende moderniseringer er foretatt de senere år: 2026: - Ny skyvedør til veranda ut fra stuen, utført av Morten Rognstad 2025: - Utbedring på baderom etter vannlekkasje, i regi av forsikringsselskapet If 2010: - Utbedring av taklekkasje på hovedhuset

Betalingsbetingelser

Kjøpesum og alle omkostninger skal være innbetalt fra kjøpers konto i norsk finansinstitusjon til meglerforetakets klientkonto før overtakelse. Det forutsettes at skjøte tinglyses på ny eier. Dersom kjøper ikke ønsker tinglysing av skjøtet med overføring av hjemmel til seg, må det tas forbehold om dette i bud. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter av hele kjøpesummen frem til betaling skjer, selv om deler av kjøpesummen er gjort opp til rett tid.

Adgang til utleie

Bolig med en boenhet kan fritt leies ut i sin helhet. Deler av boligen kan også leies ut, forutsatt at det er en del av boligens godkjente hoveddel med rom godkjent for beboelse/varig opphold og så fremt den utleide delen ikke er adskilt som en selvstendig boenhet.

Radon

Det er ikke foretatt radonmålinger og bygget er heller ikke utført med radonsperre. For mer informasjon vedrørende radon se www.dsa.no. Kjøper overtar fra overtakelsesdagen ansvaret for eventuelle utbedringstiltak som senere må igangsettes og betales. Eiendommen ligger i et område som er klassifisert med 'Høy aktsomhet' for radon. Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent. På kart/plan som megler har mottatt fra kommunen er området der eiendommen ligger markert med fare, dvs. fare for radon. Radon er et radioaktivt grunnstoff og finnes i byggegrunnen, særlig i grunn med alunskifer og visse typer granitt. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan trenge inn i en bygning. Opphold i rom med høye radonkonsentrasjoner over lengre tid gir økt risiko for alvorlig sykdom. Du finner mer informasjon på hjemmesidene til Statens strålevern og Norges geologiske undersøkelse, www.stralevernet.no og www.ngu.no.

Sentrale lover

Eiendommen selges etter reglene i avhendingsloven.   Salgsoppgaven er basert på de opplysningene selger har gitt til bygningssakkyndig og megler, samt opplysninger innhentet fra kommunen, Statens kartverk og andre tilgjengelige kilder.   Eiendommen skal overleveres kjøper i tråd med det som er avtalt. Det er viktig at kjøper setter seg grundig inn i alle salgsdokumentene, herunder salgsoppgave, tilstandsrapport og selgers egenerklæring. Kjøper anses kjent med forhold som er tydelig beskrevet i salgsdokumentene. Forhold som er beskrevet i salgsdokumentene kan ikke påberopes som mangler. Dette gjelder uavhengig av om kjøper har lest dokumentene. Alle interessenter oppfordres til å undersøke eiendommen nøye, gjerne sammen med fagkyndig før bud inngis. Kjøper som velger å kjøpe usett kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde blitt kjent med ved undersøkelsen. Dersom det er behov for avklaringer, anbefaler vi at kjøper rådfører seg med eiendomsmegler eller en bygningssakyndig før det legges inn bud.   Dersom kjøper ikke er forbruker selges eiendommen «som den er», og selgers ansvar er da begrenset jf.avhendingsloven § 3-9 1. ledd 2. pkt. Informasjon om kjøpers undersøkelsesplikt, herunder oppfordringen om å undersøke eiendommen nøye, gjelder også for kjøpere som ikke anses som forbrukere.   På grunn av ulike avtalevilkår kan selger vurdere bud fra en som ikke er forbruker, ulikt fra en forbrukers bud. Dersom kjøper ikke er forbruker, er selger sitt mulige mangelsansvar begrenset fordi eiendommen selges "som den er". Selger kan ikke ta «som den er» forbehold ovenfor en forbrukerkjøper. Selv et lavere bud fra en som ikke er forbruker kan foretrekkes fordi begrensningen i mulig mangelsansvar kan ha egenverdi for selger. Selger står fritt til å forkaste eller akseptere ethvert bud, og er for eksempel ikke forpliktet til å akseptere høyeste bud.   Budgivere får informasjon dersom andre bud er inngitt av en som ikke er forbruker.   Forbrukerkjøp - definisjon Med forbrukerkjøp menes kjøp av eiendom når kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.   Forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen, eller det foreligger brudd på bestemmelsene i avhendingsloven §§ 3-2 til 3-8. Hvis eiendommen ikke er i samsvar med det kjøperen må kunne forvente ut ifra alder, type og synlig tilstand, kan det være grunnlag for mangelskrav. Det samme gjelder hvis det er holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger om eiendommen. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut ifra at det virket inn på avtalen at opplysningen ikke ble gitt eller at uriktige opplysninger ikke blir rettet i tide på en tydelig måte.   En bolig som har blitt brukt i en viss tid, har vanligvis blitt utsatt for slitasje og skader kan ha oppstått. Slik bruksslitasje må kjøper regne med, og det kan avdekkes enkelte forhold etter overtakelse som nødvendiggjør utbedringer. Normal slitasje og skader som nødvendiggjør utbedring, er innenfor hva kjøper må forvente og vil ikke utgjøre en mangel.   Boligen kan ha en mangel etter avhendingsloven § 3-3 dersom det er avvik mellom opplyst og faktisk innvendig areal, forutsatt at avviket er på 2% eller mer og minimum 1 kvm.   Ved beregning av et eventuelt prisavslag eller erstatning må kjøper selv dekke tap/kostnader opptil et beløp på kr 10 000 (egenandel).   Ikke-forbruker (næringsdrivende) - definisjon Dersom kjøper er en juridisk person, eller en fysisk person som hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, vil kjøpet ikke anses som et forbrukerkjøp.   Ikke-forbruker - avtalevilkår Eiendommen har en mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene som følger av avtalen. Eiendommen selges «som den er», og selgers ansvar utover det konkret avtalte er da begrenset etter avhendingsloven § 3-9, første ledd andre setning.   Avhendingsloven § 3-3 andre ledd fravikes, og hvorvidt boligens arealsvikt utgjør en mangel vurderes etter avhendingsloven § 3-8.   En forutsetning for salget er at skjøtet for eiendommen tinglyses på kjøper. Interessenter og kjøper må godta at selger og megler bruker elektronisk kommunikasjon i salgsprosessen.   I tråd med eiendomsmeglingsforskriften vil informasjon om oppdragsgiver, salgsobjektet, interessenter og kjøper bli lagret av meglerforetaket i min. 10 år. Se em1.no for mer informasjon om vår behandling av personopplysninger.

Personopplysningsloven

Iht. personopplysningsloven vil vi behandle interessenter og kjøpers personopplysninger, i den utstrekning dette er nødvendig for å oppfylle våre lovpålagte forpliktelser, herunder for å kunne foreta kundekontroll etter hvitvaskingsloven samt for å utføre oppgaver som vi er pålagt etter eiendomsmeglingsloven. For å bidra til effektive og sikre transaksjoner, er det nødvendig at eiendomsmeglingsforetakene og finansieringsforetakene raskt kan utveksle opplysninger, herunder personopplysninger, av betydning for transaksjonen. For dette formålet er det utviklet en løsning som gjør at kjøpers og selgers finansieringsforbindelse vil kunne hente ut kjøpekontrakten og strukturerte data fra denne (navn, kjøpesum, overtakelsesdato o.l.) gjennom Altinn. Ved bruk av elektronisk tinglysing vil personopplysninger utveksles med Ambita og Kartverket.

Kommunalinfo

• Kommunale avgifter: kr 9 018,44
• Eiendomsskatt: kr 4 054